68/14 14/ VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "68/14 14/02577-1 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015-2018. Spillemidler 2015"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 16:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART 68/14 14/ VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR /14 14/ Renovasjonsgebyr /14 14/ Digitaliseringsstrategi /14 14/ Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler /14 14/ Budsjett og økonomiplan REFERATSAKER 15/14 13/ Protokoll fra møtet i Rådet for Funksjonshemmede /14 13/ Protokoll fra møte i Eldrerådet /14 13/ Protokoll fra møte i Eldrerådet

2 Saker til behandling 68/14 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 231 Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret /14 2

3 Gebyrregulativet; vann og avløp 2015 Vedtatt av kommunestyret og med ikrafttredelse fra Rammer for gebyrberegningen Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 årsperiode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegningen baseres på Lov om kommunale vass- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges 25 % mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Gebyret kreves inn ved godkjenning av byggesak, eller når eksisterende bygg blir tilkoplet. Vann Avløp Engangsgebyr for tilknytning opp til 200 BRA ,- kr/abonnent kr/abonnent Overskytende areal 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 Tillegg for hver boenhet mer enn 2 40% av engangsgebyret 40 % av engangsgebyret Overskytende areal næringsbygg 21,50 kr/m2 36,40 kr/m2 For eiendom med bygg eldre enn 10 år der eier får pålegg om tilknytning til kommunalt nett, reduseres satsen med 10 %. For eiendom der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg, reduseres satsen med 35%. Anleggene må være utført etter tekniske planer godkjent av kommunen og anleggene skal overtas til eie, drift og vedlikehold av kommunen. I tillegg kan det være avtalt anleggsbidrag i utbyggingsavtaler. Dette fremkommer i så fall som egen sak. 2. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Abonnementsgebyret dekker i hovedsak kommunens kapitalkostnader (avskrivninger og renter) til vann-og avløpsanlegg, og forbruket dekker resterende kapitalkostnader og driftskostnader. 2.1 Abonnementsgebyret Abonnementsgebyret Vann Avløp Næring 1100,- kr/abonnent 1550,- kr/abonnent Bolig 1100,- kr/abonnent 1550,- kr/abonnent Som boenhet regnes bolig med et eller flere rom og separat inngang, eget bad/wc og kjøkkendel.

4 Bygg med flere boenheter betaler 90% av abonnementsgebyret pr. boenhet dersom boenhetene har samme betalings adressat. 2.2 Forbruksgebyret Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på enhetspriser nedenfor. Enhetspris Enhetspris for vann Enhetspris for avløp: 14,0 kr/m3 18,80 kr/m3 Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3] Stipulert forbruk/overgangsregler. Inntil alle abonnenter har installert vannmåler eller det er gitt fritak for installering, jfr. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vennesla kommune, jfr 6, baseres forbruksgebyret på stipulert forbruksgebyr og pris pr. m3. Stipulert forbruk [m3] beregnes slik: Bruksareal BRA [m2] x [m3/m2] der Bruksarealet BRA [m2] etter NS3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,0 m3/m2 For eldre bebyggelse der bruksareal ikke foreligger, brukes leieareal etter Rundskriv Bygg nr. 342 og spesifikt forbruk 1,35 m3/m2. Arealet registrert i kommunens abonnementsregister legges til grunn for beregningen av forbruksgebyret. Forbruksgebyr Vann : Enhetspris [kr/m3] x Stipulert forbruk [m3] Avløp : Enhetspris [kr/m39 x Stipulert forbruk [m3] For fritidsbebyggelse og boliger som brukes deler av året og som betaler etter stipulert forbruk, fastsettes forbruksgebyret til årlig forventet brukstid.

5 3. Midlertidig bruk av vann og avløp Eiere av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 4. Avlesningsgebyr Avlesningsgebyr dersom kommunen må foreta avlesning av vannmåler: 1000,- kr/måler. 5. Slamgebyr. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming 2. hvert år: kr. 1836,- pr. år. Tømming av slamavskiller inntil 4 m3, tømming hvert år eller flere ganger pr. år: Kr. 2131,- pr. gang. Tømming av tette tanker inntil 6 m3: kr ,- Tømming av tette tanker utover 6 m3: kr. 285,- pr. m3 Bomtur, tømming som ikke kan foretas p.g.a. forhold som ikke skyldes renovatøren kr. 340,- pr. stk. Tillegg for tømming i ordinær arbeidstid utenfor tømmerute: Kr. 1155,- pr. time. Tillegg for krisetømming (tømming etter 3 timers varsel): Kr. 3517,- pr. stk. 6. Gebyr for stenging av offentlig vannledning Gebyr for oppmøte av driftsoperatør for stenging og åpning av kommunal vannledning, i forbindelse med arbeid på private stikk. Varsling og annonsering inngår ikke gebyret. Arbeid utenfor ordinært arbeidstid etter 1. time påløper time pris kr. 440,- pluss overtidstillegg 50 % eller 100 % Standard gebyr for stenging kr. 1200,- 7. Gebyr for behandling av tekniske planer Det er krav til at utbyggere som ønsker at kommunen skal overta vei, vann og avløp til kommunal drift og vedlikehold får godkjent tekniske planer. Rådmannen foreslår at saksbehandlingsgebyret settes kr. 5660,- Dette er på nivå med en mindre vesentlig reguleringsendring. 8. Saksbehandlingsgebyr for utslippstillatelser Saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad om mindre avløpsanlegg kr. 1740,-

6 69/14 Renovasjonsgebyr 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret /14 3

7 Sak nr.: ASH 26/2014 Behandles av : Styret i Avfall Sør Husholdning AS Saksbeh. : Frode Rosland og Sigurd Tvedt Dato : Adm. utvalget : Avgjøres av : Styret den Sak ASH 26/2014: Foreløpig budsjettopplegg og forslag til avfallsgebyrer til kommunene 2015 Budsjettarbeidet i kommunene gjør at Avfall Sør Husholdning (ASH) må fremme forslag til avfallsgebyrer allerede i september, mens selskapets budsjett først vedtas i desember. Grunnlaget for gebyrberegningen er derfor noe mer usikkert enn ønskelig, men denne usikkerheten er håndterbar bl. a. som følge av at selskapet har et betydelig positivt selvkostfond. Bakgrunnen for gebyrforslaget Endringer i avfallsmengder og antall abonnenter henger nøye sammen med utvikling i overordnet økonomi, forbruksmønster og folketall. Etter lavere vekst i avfallsmengden i 2014 ventes noe sterkere vekst i Antall innbyggere og abonnenter/boenheter ventes fortsatt å øke omtrent som i 2014, men det er noe økende usikkerhet knyttet til dette. Ikke minst vil foreslåtte endringen i gebyrsystemet medføre en usikkerhet på inntektssiden i den første tiden som følge av overgang til boenhet som beregningsgrunnlag. I budsjettet for 2014 var det ventet en vekst i avfallsmengde fra husholdningene på 6 % mens utviklingen så langt tyder på at veksten blir rundt 2 %. Dette er en hovedgrunn til at vi forventer et nullresultat i selvkostregnskapet for ASH mot et budjettert underskudd på ca 5 mill. kr. Det legges til grunn for gebyrforslaget at selvkostfondet pr blir på 10,5 mill. kr. Når det gjelder utviklingen i økonomiske forhold ellers legger vi til grunn fortsatt lavt rentenivå og lønns- og kostnadsvekst på 2 3 %. ASH har i sin virksomhet særlig på Støleheia betydelige inntekter fra andre enn eierkommunene. Fra 2014 regnes dette som skattepliktig virksomhet resultatet fra den konkurranseutsatte virksomheten skal heretter føres mot egenkapitalen og ikke mot selvkostfondet. Dette er lagt til grunn både for regnskapsprognosen for 2014 for gebyrforslaget for I avfallsplanen ( ) er det lagt opp til en gebyrutvikling for et normalabonnement på + 3,5 % pr år. I budsjettet for 2014 ble det likevel vedtatt en økning på 5 % som følge av forventet sterk vekst i avfallsmengdene og at Returkraft økte restavfallsprisen med 400 kr/tonn (30 %). Kommunene ber i eierskapsmeldingen for Avfall Sør om at selskapet i forbindelse med budsjettutarbeidet for 2015 synliggjør mulige tiltak og beskriver konsekvenser for at en skal holde seg innenfor kostnadsrammen som er vedtatt som økonomisk delmål i avfallsplanen. I samsvar med avfallsplanen legges det fra 2015 opp til en endring av gebyrsystemet. Det foreslås at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere og det utarbeides retningslinjer for hvordan dette skal beregnes og innkreves. Dette innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere 1

8 reduseres. Borettslag, sameier mv. der flere boenheter deler beholdere betaler i dag en svært liten del av felleskostnadene til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon osv. og denne forskjellen vil over tid bli borte. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr tømming økes noe og fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis det en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør sammen med lavere vekst i avfallsmengde at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden uten å iverksette særskilte tiltak. Fra 2014 til 2015 økes gjennomsnittlig avfallsgebyr pr boenhet med 2 % mens økningen i 2014 var 5 %. Vi har i gebyrforslaget ikke fullt ut hensyntatt konsekvenser av pågående endring av selvkostregelverket. Dersom foreliggende forslag fra Miljødirektoratet gjøres gjeldende fra 2015 vil dette på sikt føre til at Returkraft setter ned prisen for husholdningsavfall mens eierne må dekke underskudd ved å tilføre ny egenkapital. Men Returkraft reduserer ikke prisen i 2015 og på kort sikt må prisreduksjon også ses i forhold til at Returkraft pr har et negativt selvkostfond (det vil si at bl. a. ASH til nå har betalt for lite) på rundt 90 mill. kr. Vi har foreløpig lagt til grunn at prisen for husholdningsavfall som leveres til Returkraft ikke endres før etter Nærmere om endringen av gebyrsystem Avfall Sør Husholdning (ASH) har det siste året arbeidet med en revisjon av gebyrsystemet for husholdninger. Saken har vært oppe til behandling i styret 3 ganger og saken har vært diskutert med eierkommunene gjennom i Administrativt utvalg (AU). Det har vært stor enighet om at det har vært et behov for å endre deler av gebyrsystemet for renovasjon. Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere gir utilsiktede fordelingsvirkninger og er hemmende for videre utvikling f.eks. av nedgravde fellesløsninger, dette er vist i figuren under. Grunnen til dette er at en vesentlig del av gebyret (fastgebyret) beregnes ut fra antall og størrelse av avfallsbeholdere og ikke pr. boenhet som er vanlig i de fleste andre kommuner. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler) betaler som følge av dette en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter mv. Vi foreslår på denne bakgrunn en endring av dagens gebyrsystem. I hovedsak gjelder denne endringen fastgebyret. Det variable gebyret pr. tømming endres ikke Eksempler på renovasjonsgebyr i 2014, eks. mva Tømme gebyr Fastgebyr Figur 1. Eksempler på renovasjonsgebyr pr. boenhet i Antall boenheter i parentes. 2

9 Nytt system for av fastgebyr til dekning av felleskostnader Administrasjonen foreslår å endre dagens system med å beregne fastgebyr på grunnlag av antall og type avfallsbeholder hos den enkelte abonnent til et system hvor fastgebyret beregnes på grunnlag av antall boenheter hos den enkelte abonnent. Forutsetningen for å få til en slik endring er å definere boenhet som grunnlag for beregning av fastgebyret. Boenhet som grunnlag for fastgebyr De aller fleste andre renovasjonsselskap og kommuner benytter boenhet som grunnlag for beregning av hele eller deler av hele renovasjonsgebyret. Dette er også i samsvar med forurensingsloven. I vårt system med Smart Sortert har det ikke vært behov for dette før nå. Bolig eller boenhet er derfor ikke hos oss definert i gjeldene renovasjonsforskrift eller tilhørende retningslinjer. På grunnlag av andre renovasjonsselskaper og kommuner foreslår vi at en bolig og boenhet blir definert som følger: «Med bolig menes enhver selvstendig boenhet i permanent oppsatt byggverk, herunder fritidseiendom, hytte, campingvogn, og annet. Med selvstendig boenhet menes bruksenhet som gir mulighet for hvile og matstell innenfor boenhet. Med permanent menes boenhet som gir mulighet for bruk, eller som har vært i bruk, i mer enn tre måneder. Likt med bolig menes hybel, enkelt beboelsesrom, eller annet besittelsesforhold til privat bruk som gir adgang til kjøkken eller annen innretning for matstell» Antall og type boenheter hentes ut fra Matrikkelen, (Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser). Boenheter finnes i ulike typer boliger. Både selvstendige boliger, boenheter i borettslag og godkjente hybelleiligheter i eneboliger er registrert som boenheter i Matrikkelen. Det vil også være noen boenheter som er vanskelig å hente ut fra Matrikkelen. Dette kan være boenheter i næringsbygg, fritidseiendommer og annet. Videre er det også enkelte abonnenter som ikke har oppgitt antall boenheter eller der boenheten ikke er godkjent/registrert. Dette er i så fall problematisk i forhold til andre kommunale tjenester og forhold. Avfall Sør vil samarbeide med kommunene for å få mest mulig oppdaterte registrering slik at alle boenheter skal være med å bidra til å dekke utgiftene til renovasjonsordningen. Det er i størrelsesorden registrerte boenheter i de 4 eierkommunene, herunder 844 borettslag og sameier med til sammen boenheter. Vi venter at dette tallet vil stige både som følge av at folketallet og antall boenheter øker og fordi det i dag er flere abonnenter som ikke har registrert alle sine boenheter. Om lag 15 % av alle normalabonnenter har en eller flere godkjente hybler eller hybelleiligheter som vil bli omfattet av krav om betaling av fastgebyr. Avfall Sør har frem til nå ikke brukt data om boenheter. Det er derfor satt i gang arbeid med å registrere antall boenheter i alle eierkommunene. Det er en kontinuerlig prosess og vil fortsette videre også de neste årene. Imidlertid vil det i løpet av høsten bli utarbeidet et oppdatert tall for boenheter i de 4 eierkommunene som legges til grunn i endelig budsjett i desember. I denne saken om gebyrer for 2015 er det lagt grunn at antall boenheter er Disse fordeler seg som følger: boenheter er normalhusholdninger uten ekstra hybel boenheter i borettslag som foreslås å betale 70 % av fastavgiften boenheter i vanlige boliger som foreslås å betale 50 % av fastgebyret. 3

10 Generelt om nytt renovasjonsgebyr for 2015 Innføring av et nytt renovasjonssystem for fastgebyret vil gi noe økt gebyr særlig for borettslag og sameier. Dette vil også gjelde for eneboliger, rekkehus mv. med hybler eller hybelleiligheter. Avfall Sør Husholdning har på denne bakgrunn fremmet 2 alternative forslag til hvordan en slik ny ordning kan innføres. I alternativ 1 innføres den nye ordningen trinnvis over 4 år med oppstart 1. januar 2015 og i alternativ 2 innføres den nye ordningen fullt ut fra 1. januar Det legges til grunn at årsgebyret for et normalabonnement ikke skal økes i Det variable tømmegebyret for et normalabonnement øker med 2,9 % mens fastgebyret reduseres med 3,3 %. Det legges opp til at årsgebyret for normalabonnenten fra 2016 kan økes med inn til 3,5 %. For borettslag, sameier mv. der flere boenheter har felles avfallsbeholdere vil det bli en økning i Totalt sett øker gebyrinntektene med 2,0 % som følge av overgangen til å beregne fastgebyr pr. boenhet i stedet for dagens system der dette beregnes ut fra antall og størrelse på avfallsbeholderne Alternativ 1. Det nye gebyrsystemet innføres med en overgangsordning på 4 år. Innføring det nye gebyrsystemet vil særlig for borettslag/sameier og normalabonnenter gi en prosentvis betydelig økning dersom ordningen innføres i ett trinn. Det er derfor foreslått at ordningen kan innføres gradvis over 4 år. I forslaget ligger det inne en reduksjonsordning for fastgebyr for boenheter i borettslag og sameier, 30 % rabatt i 2015, 20 % i 2016, 10 % i 2017 og fullbetaling i I tillegg er det foreslått reduksjon for hybel eller hybelleilighet i boliger med fullt betalende abonnent på 50 % i For å illustrere konsekvensene av forslaget er laget et gjennomsnitt for 6 ulike borettslag og sameier. Tabell 1 viser årsgebyr for årene fra 2014 til 2018 for en gjennomsnitts boenhet i et borettslag eller sameie. Generell prisstigning er ikke tatt med i beregningen. Det er lagt til grunn at uendret antall tømminger. Tabell 1. Gradvis innføring av nytt gebyrsystem (2014 til 2018), eks. mva. Årsgebyr 2014 Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr 2018, 0 % reduksjon «Gjennomsnittboenhet» i borettslag/sameie % - vis økning pr. år 0 23,9 7,2 6,7 6,4 En gradvis innføring av nytt system for fastsettelse av fastgebyr over 4 år, vil gi størst økning av gebyret det første året for borettslag og sameier som i dag betaler lite fastgebyr. Økningen blir betydelig mindre de siste 3 årene. For borettslag hvor beboerne har egne avfallsbeholdere vil det nye gebyrsystemet få liten betydning for gebyrnivået. Abonnenter med egne avfallsbeholdere og abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger skal fortsatt betale fullt fastgebyr. Når abonnenter med egne beholdere, eller abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger, har hybler eller hybelleiligheter, skal det betales fastavgift for hver boenhet men det gis 50 % rabatt for hver hybel eller hybelleilighet. Tabell 2. Årsgebyr for renovasjon for 2015 for boenheter med egne beholdere og abonnenter knyttet til nedgravde løsninger, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 uten hybel Årsgebyr 2015 med hybel Normalabonnent Tillegg pr. hybel 861* *) Det er anslått at en normalabonnent med hybel tømmer 50 % mer enn en abonnent uten hybel. 4

11 Under forutsetning av at antall tømminger er riktig (50 %), vil en normalabonnent med hybel betale om lag det samme i årsgebyr som i dag. I tabell 3 vises gjennomsnittsberegningen for gebyrene pr. boenhet fra 2013 til Antall Årsgebyr 2013 Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 boenheter Normalabonnent Borettslag og liknende * Gjennomsnitt Endring i % 5,1 % 2,1 % *) 30 % rabatt Alternativ 2. Det nye gebyrsystemet innføres fullt ut fra 1. januar 2015 Tabell 4 vises årsgebyr for årene fra 2015 for en gjennomsnitts boenhet i et borettslag eller sameie Det er lagt til grunn at det ikke blir noen endringer i antall tømminger. Det er heller ikke lagt inn noen prisstigning for normalabonnenten. Tabell 4. Eksempler på årsgebyr for renovasjon for 2015, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 Årsgebyr 2014 Normalabonnent Gjennomsnitts boenhet i borettslag/sameie Økningen blir i gjennomsnitt 796 kr fra 2014 til 2015 for en boenhet i borettslag eller sameie. Det vil som i alternativ 1, være stor variasjon mellom de ulike borettslagene og sameiene. Som i alternativ 1 foreslås det for normalabonnentene og abonnenter knyttet til nedgravde avfallsløsninger som har hybler eller hybelleiligheter en rabatt pr. hybel eller hybelleilighet 50 % i 2015, se tabell 2. Anbefalt løsning Administrasjonen anbefaler at gebyrsystemet endres fra 2015 med sikte på at alle innbyggere skal bidra til dekning av utgiftene til felleskostnader til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, nedlagte deponier, administrasjon mv. på en mer rettferdig måte. Dette gjøres ved å beregne fastgebyret pr boenhet og ikke pr avfallsbeholder som i dag. Konsekvensen av dette er at borettslag, sameier mv. får økt renovasjonsgebyr mens gebyret for et normalabonnement (eneboliger, rekkehus mv. med egne avfallsbeholdere) ikke øker. Det er utarbeidet alternative forslag til hvordan dette kan gjennomføres, og for at ikke endringene skal bli for store anbefaler vi en rabattordning med gradvis opptrapping over 4 år. Alternativt kan det nye gebyrsystemet innføres fullt ut allerede fra For boenheter som har egne beholdere og betaler fullt gebyr, men der en del av boligen leies ut som hybel, foreslås det en rabatt i fastgebyret for hybelen på 50 %. 5

12 Forslag til vedtak 1. Styret vedtar forslaget til nytt gebyrsystem der fastgebyr fra 2015 fastsettes pr boenhet. 2. Fastgebyret for boenheter i borettslag, sameier mv. med fellesabonnement og felles avfallsbeholdere trappes opp gradvis og det gis 30 % reduksjon i Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der abonnenten betaler fullt fastgebyr gis 50 % rabatt Vedlegg: Prisliste for renovasjon 2015 Kristiansand xx Sigurd Tvedt Daglig leder Frode Rosland Renovasjonssjef Kristiansand

13 PRISLISTE FOR RENOVASJON 2015 Alle kommunene VEDLEGG 1 Tjeneste Eksl. MVA % vis Inkl. MVA endring Fastgebyr Fastgebyr borettslag og sameier (uten reduksjon) 1 403, ,75 Fastgebyr for normalabonnent uten hybel 1 403, ,75 Fastgebyr for normalabonnent med hybel, 50 % reduksjon i ,50 876,88 Fastgebyr abonnent med nedgravd avfallsløsning uten hybel 1 403, ,75 Fastgebyr abonnent med nedgravd avfallsløsning med hybel, 50 % reduksjon i ,50 876,88 Fastgebyr borettslag og sameier, 30% reduksjon i , , liter papp & papir 330,90 340,56 2,9 413,63 425, liter papp & papir 389,60 397,39 2,0 487,00 496, liter papp & papir 1 071, ,42 2, , , liter papp & papir 1 524, ,48 2, , ,10 Variabelt gebyr 120 liter bioavfall, pr tømming 26,30 27,09 3,0 32,88 33, liter bioavfall, pr tømming 54,10 55,18 2,0 67,63 68, liter restavfall, pr tømming 31,60 32,49 2,8 39,50 40, liter restavfall, pr tømming 54,60 55,69 2,0 68,25 69, liter restavfall, pr tømming 146,50 149,49 2,0 183,13 186, liter restavfall, pr tømming 185,90 189,67 2,0 232,38 237,09 Matavfallsposer 100 stk. 32,50 32,69 2,0 40,06 40,86 Matavfallsposer 200 stk. 63,00 64,26 2,0 78,75 80,33 Tilleggsgebyr for ekstra tømming av dunker Ekstra tømming på tømmedag, oppmøtepris 347,60 352,81 1,5 434,50 441,02 Ekstra tømming på annen tømmedag, oppmøtepris 670,50 680,56 1,5 838,13 850,70 Hjemmekompostbeholder, en husstand 54,05 54,05 0,0 67,56 67,56 Bytting av dunker Bestilt bytting - endring av abonnement 400,50 400,50 0,0 500,63 500,63 Bytting som følge av ødelagt dunk (gratis) Bytting etter timer, ved større byttejobber, timepris 844,00 861,00 2, , ,25 Gebyrsatser for andre renovasjonstjenester Hytterenovasjon (påske - 1. nov) 1 261, ,73 2, , ,41 7

14 70/14 Digitaliseringsstrategi Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 060 Saksbehandler Hans Petter Furuborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Administrasjonsutvalget /14 4 Kommunestyret /14 4

15 DIGITALISERINGSSTRATEGI Fornye, forenkle, forbedre

16 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune INNHOLD 2 INNLEDNING BAKGRUNN KOMMIT-PROGRAMMET PROGRAMMETS VISJON STATUS MÅL HOVEDMÅL EFFEKTMÅL TEKNOLOGISKE MÅLSETNINGER ORGANISERING SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN OPPVEKST OG UTDANNING TEKNISKE LØSNINGER SOM FREMMER LÆRING GJENNOM VARIERT LEK OG AKTIVITETER TEKNISKE LØSNINGER OG UTSTYR SOM FREMMER LÆRING DIGITAL FORVALTNNG DIGITAL DIALOG ANSATTE ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING PLAN, BYGG OG GEODATA TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER INTERKOMMUNALT SAMARBEID KOMMUNIKASJONSLØSNINGER (Telefoni/samhandling) STRATEGISK LEDELSE OG IKT IKT KOMPETANSE ARKITEKTUR OG STANDARDISERING GJENBRUK AV DATA OG BEDRE UTNYTTELSE IT-TJENESTEN IT-TEKNISKE TILPASNINGER BREDBÅND FRI PROGRAMVARE GRØNN IT DIGITALE POLITIKERE SKY-TJENESTER PERSONVERN, TAUSHETSPLIKT OG INFORMASJONSSIKKERHET INTERNKONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING

17 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune INNLEDNING Digitalisering skal skape gevinster, og denne digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke gjennom investeringer i digitale løsninger alene, men gjennom endringer i arbeidsprosesser. De fleste arbeidsprosesser som utføres i en kommune er ledd i et tjenestetilbud til enten innbyggere, organisasjoner og næringsliv, eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien er et felles dokument for de handlingsplanene som utarbeides innenfor skole, helse og omsorg, digital forvaltning og IT. Digitaliseringsstrategien gir derfor et utdrag av de tiltakene som skal iverksettes innenfor sektorene. Den skal også være et middel for å øke samarbeidet i kommuneforvaltningen. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger. For å vise hvor vi ønsker at digitaliseringsstrategien skal bringe oss kan vi benytte følgende bilde: Som innbygger/virksomhet i Vennesla kommune i 2016 har man et digitalt førstevalg Jeg skal bruke systemer som er enkle, selvforklarende og kan gi meg den informasjonen jeg trenger når jeg trenger det. Som ansatt i Vennesla kommune i 2016 IT løsninger som gjør de ansatte i stand til å jobbe mer effektivt med en bedre kvalitet på sluttproduktet. De data som skapes skal flyte fritt mellom systemene og kunne gjenbrukes i andre systemer. IT løsningene skal hjelpe med å få tak i riktige opplysninger i alle oppgaver som skal utføres. Vennesla kommune i 2016 IT-løsninger skal bidra til effektiv kommunal drift, og føre til besparelser for kommunen totalt sett. 2.1 BAKGRUNN Vennesla kommune utarbeidet sin første 4 årlige IT-strategi i Dette var en 4 årlig strategi knyttet opp mot kommunens økonomiplan. Strategien ble revidert etter 2 år og har fungert som et godt styringsdokument for kommunen. 2.2 KOMMIT-PROGRAMMET KS-etablerte dette i mai 2012 som et program for IKT-samordning i kommunesektoren. Programmet skal gå ut PROGRAMMETS VISJON En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Det foreligger seks strategiske føringer for digitalisering av kommunal sektor Skape digitale tjenester sammen med innbyggere, næringsliv og ansatte (samskaping): Digitale tjenester skapes sammen med brukere, ansatte i kommuner og andre interessenter i fellesskap. Jobbe for økt samhandling i kommunesektoren: Fellesløsninger for funksjonalitet og standarder for arkitektur deles på tvers av kommunene. Forbedre samhandling mellom stat og kommune: Felles kommunal IKT-arkitektur muliggjør at lokale fagsystemer og nasjonale og kommunale fellesløsninger snakker sammen. 2

18 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Bruke felles kommunal IKT-arkitektur: Bruk av verktøykasse for felles kommunal IKT-arkitektur som inneholder beskrivelse av brukerreiser, felles kommunal tjenesteplattform, grunndata fra kommunale og nasjonale registre, nasjonale og kommunale fellesløsninger, fagsystemer, infrastruktur, standarder og grensesnitt. Realisere gevinster: Kostnader og effekter måles i alle prosjekter. Øke digital kompetanse: Økt kompetanse om digitalisering, behovsstyrt tilnærming, fellesløsninger og arkitektur sørger for at kommunene settes i stand til å nå visjonen. Skissen på nedenfor viser hvordan KS ser for seg at interne og eksterne løsninger kan integreres. Ved bruk av den felles kommunale integrasjonsplattformen skal man enkelt kunne realisere nye løsninger. Støttesystemer og fagsystemer skal også kunne kommunisere via den samme plattformen og alle disse tjenesten behøver da ikke nødvendigvis kjøres innomhus. Man kan da med andre ord kjøre noe selv og noe som rene tjeneste leveranser. 3

19 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune STATUS STYRKER Vennesla kommune har i dag 1340 brukere i sine administrative systemer o 660 brukere i sikker sone o 160 brukere i åpen sone o 520 brukere i skolen Ca. 400 mobiltelefoner/nettbrett hvorav ca. 350 er koplet opp mot kommunal epost og kalender Brukere fordelt på ca. 35 lokasjoner Ca elever som bruker skoleløsningene Ca. 50 forskjellige datasystemer er i bruk 3,6 årsverk knyttet til IT, samt en lærling Liten og fleksibel IT-tjeneste Kompetente ansatte Nærhet til ansatte / IT Kommunestørrelse som gir mulighet for oversikt og kjennskap til det som skjer Kostnadseffektiv drift UTFORDRINGER Kompetanse hos brukerne Strategisk IT kompetanse hos ledere Behov for en grenseoppgang mellom IKT og andre tjenesteområder Bedre samhandling mellom systemer Bedre prosedyrer knyttet til anskaffelse av nye systemer Sørge for at man jobber og tenker tverrfaglig i alle anskaffelsesprosesser Bedre struktur på support til brukere Tydeliggjøre krav til systemansvarlige / IT ansvarlige på skolene TEKNOLOGISKE TRENDER De trendene som kommer til å påvirke Vennesla kommune i en eller annen form de nærmeste årene er: Sourcing Sourcing har en veldig glidende overgang til Skytjenester, men her velger vi å definere der som «Å sette bort drift av ITløsninger til en bestemt ekstern leverandør» Vennesla kommune drifter i hovedsak sine IT løsninger selv og i eget hus. Dette er en løsning som har fungert godt og er kostnadseffektiv for kommunen. Flere av kommunene i Knutepunkt Sørlandet er i ferd med og outsource sine IT tjenester til Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Iveland og Birkenes. Vennesla kommune har i likhet med Søgne kommune foreløpig valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Slik situasjonen er pr. i dag vil en ikke anbefale at en endrer på dette. I de nærmeste årene må vi imidlertid ha en løpende vurdering av hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere kommunens IT-arbeid. Dette må bl.a. vurderes i lys av eventuelle oppgave- og strukturendringer som måtte komme. 4

20 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Skytjenester Skytjenester er kort fortalt et nettverk av eksterne servere på internett for å lagre, håndtere og behandle data i motsetning til å ha det på egne servere i eget bygg. Vennesla kommune har i dag kun et fåtall tjenester i skyen, men bruken av denne type løsninger vil sannsynligvis øke i perioden. Bakgrunnen for dette er bl.a. leverandører som bare tilbyr skyløsninger, samt begrensede ressurser i intern IT-tjeneste. Det vil ikke være mulig å håndtere all veksten lokalt. Skytjenester kan også være tilgjengelighet til interne data. Man lager da en intern sky for og tilgjengelig gjøre interne data via internett for ansatte. I forhold til mobilitet vil dette være noe det må ses på i strategiperioden. Servere De tradisjonelle rack serverne blir mindre og mindre aktuelle og disse brukes mer til spesielle oppgaver. Omfang av viritualisering øker og det er kun unntaksvis at man kjører dedikerte fysiske servere til noe som helst lenger. Det har i mange år vært kjørt på Blade servere og vi bruker virtualisering i stor grad. Dette har gitt gevinster i forhold til mindre strømforbruk og betydelig færre fysiske servere. Nettverk «Internet of things» er et begrep som ofte brukes. Kort kan det beskrives slik at stadig flere enheter skal kommunisere på virksomhetens nett og over Internett. Dette gjelder selvsagt PC-er, nettbrett og smarttelefoner, men også alarmsystemer, overvåking og sensorer som f.eks. i Smarthus. Alt dette skal kommunisere over nett til en eller annen sentral og stiller helt andre krav til nettverk enn tradisjonell bruk har gjort med det resultat at nettverkene må designes og skaleres annerledes enn hva som har vært vanlig. For hvert apparat som tilkobles en virksomhets nettverk øker også sjansen for at virksomheten blir angrepet og slått ut på grunn av feil, sikkerhet blir derfor bare enda viktigere fremover. Applikasjoner Stadig flere systemer og løsninger som tradisjonelt har måttet installeres på lokal infrastruktur leveres nå som en tjeneste fra applikasjonsleverandør (SaaS). Trenden er at dette vil bli mer og mer vanlig fremover. I offentlig sektor vil KommIT lage flere fellesløsninger som vil forenkle integrasjon mellom det som fortsatt vil være lokalt og det som vil bli levert som eksterne tjenester. SvarUt er et eksempel på en løsning som allerede er etablert og flere vil komme. Brukerutstyr Den tradisjonelle PC-en vil fortsatt eksistere, men bærbare maskiner vil nok for mange erstattes med nettbrett. I en kontorsituasjon vil bruker sette nettbrett i dokking hvor man har ekstern skjerm, mus og tastatur. For de som ikke har behov for å ta sin enhet ut av hus vil bruk av tynnklienter sannsynligvis øke. Disse vil selvsagt ha full multimedia støtte og for øvrig fungere som PC, men med langt lavere strømforbruk og lengre levetid. Bring Your Own Device (BYOD) Den nye generasjon brukere har helt andre forventninger og krav til brukerutstyr enn vi har sett frem til nå. De vil kunne velge selv hva de skal jobbe på. Dette vil stille krav til at IT kan levere applikasjoner sømløst uavhengig av utstyr. Mobilitet En voksende trend er mobilitet. Mobilitet handler om terminalen (mobil, nettbrett eller nye devicer som kommer) du alltid har med deg og informasjon som alltid er tilgjengelig levert over Internett. IT-løsninger må derfor være tilpasset mobilitet og løsningene må være plattform uavhengige. Hvilke enheter som blir brukt vil brukeren i større grad bestemme selv (BYOD). 5

21 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune MÅL Kommunens mål og satsningsområder for IT bygger på statlige føringer, KS sin digitaliseringsstrategi og IT-strategi for Knutepunkt Sørlandet HOVEDMÅL Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det EFFEKTMÅL Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser TEKNOLOGISKE MÅLSETNINGER Gjennomføring av denne digitaliseringsstrategien krever at teknologien som ligger i bunnen er robust nok til å understøtte de løsninger som skal kjøre. De teknologiske forutsetningene blir ikke oppfylt av seg selv, men krever en langsiktig tankegang og god kjennskap til de prosessene som finnes. Ved gjennomføring av denne digitaliseringsstrategien ligger det også implisitt at teknikken bak løsningene må være tilpasset de løsningene som velges. Integrasjoner mellom løsninger stiller også krav til at løsningene er i korrekt og oppdatert versjon. Frekvensene på oppdatering av systemer vil som en konsekvens av integrering mellom systemer dermed øke. For å kunne opprettholde en stabil drift av de tekniske løsningene inngås det ved anskaffelse av en 5 årlig supportavtale med leverandør på den enkelte enhet. Vi anser 5 års levetid på teknisk utstyr som fornuftig med hensyn til stabilitet og oppetid. 6

22 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune ORGANISERING Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prosjektgruppe Hans Petter Furuborg Kristin Flåt Viksnes Audhild Linde Røed Dagne Ropstad Liv Karin Leland Randi Sofie Hagen Helse og velferd Dagne Ropstad Hans Petter Furuborg Ingrid Marie Ruenes Anita Aasan Anita Nakkestad Solveig Norvold Oppvekst og utdanning Audhild Linde Røed Hans Petter Furuborg Liv Kari Bjerland Kari Oanh Gjerald Hildegunn Lundevold Kristin V. Håland Digital dialog Liv Karin Leland Hans Petter Furuborg Kristin Flåt Viksnes Daniel Angelstad Geir Knutsen Randi Sofie Hagen 7

23 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER 4.1 ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN Vennesla kommune skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne. Befolkningsprognoser viser en stor økning i antallet eldre i årene fremover, samtidig som vi får forholdsvis færre yngre. Det vil si at mange vil trenge tjenester, og det vil være færre til å utføre disse tjenestene. I tillegg vil det komme nye brukergrupper, og vi må påregne økning og kontinuerlig endring av omsorgstjenesten. IT er et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. DAGENS SITUASJON Den tekniske plattformen/infrastrukturen er på plass. Utstyr situasjonen(pc-er, skrivere, kabling m.m.) er p.t. rimelig i forbindelse med at nye IT - funksjoner/tjenester tas i bruk. El-meldingsutveksling (Helsenett) er tilknyttet og i bruk mellom kommunen og Vennesla legesenter, Sørlandet sykehus, NAV, samt fysioterapeuter i Vennesla og Iveland, både private og kommunale. Visma Samhandling Arkiv: Hel-elektronisk arkivsystem for brukeropplysninger er innført og i bruk både innenfor helse og omsorg og barnevernet. Innføringen har gjort at vi har et godkjent arkiv i sikker sone som brukes til å ivareta behovet for arkivering av sensitiv informasjon på flere sektorer. Mobil omsorg ble tatt i bruk i hjemmetjenesten i juni Ansatte lærer seg lett å bruke verktøyet og opplever det som gøy, lærerikt og tidsbesparende. Rapportskrivingen foregår nå hos brukeren, noe som gir bedre kvalitet, mindre stress og mer fornøyde ansatte. Gjennom bruk av løsningen håndteres den økte brukermassen uten å leie inn flere vikarer. Sykepleierhåndboken som brukes til oppslagsverk er godt benyttet, og integrert i fagsystemet. Veilederen.no er tatt i bruk innenfor hele sektoren og er et nyttig verktøy for både ledere og ansatte. Det skal lages en egen plan med strategi for videre utvikling av velferdsteknologi i Helse og omsorgssektoren. Denne skal omfatte utvikling av: trygghetspakker og ellers teknologiske løsninger som skal dekke utfordringer hos brukerne i forhold til kognitiv svikt, fall og ensomhet. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistå når f.eks. hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjonsteknologier/telefon, alarmmottak, kommunalt versus interkommunalt mottak og utlån/visningsarenaer Smarthusteknologi brukes ved behov, men det er viktig å følge utviklingen her. Det foregår utprøvinger av velferdsteknologi og det er enkelt utstyr til visning på Venneslastua. Vi er med i nettverk for velferdsteknologi i regi av Knutepunkt Sørlandet. 8

24 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Vi har et fast samarbeid om Profil (dokumentasjon- og saksbehandlersystem for Pleie og Omsorg) med de kommunene i Aust- og Vest Agder som bruker systemet. Ellers deltar vi i et prosjekt Grandma on web EU regi. Universitetet i Agder, Knps, Lillesand og Vennesla kommune er med i prosjektet fra Norge. Ved innføring av ny teknolog må det tas høyde for tid til innføring, bruk og oppfølging. Kompetanseutvikling er nødvendig for full utnyttelse av systemene. MÅL Velferdsteknologi skal brukes av alle som har behov Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft Omsorgstjenestens ansatte skal ha kompetanse til å bruke IT- verktøy effektivt TILTAK 2015 Ny plan for Velferdsteknologi i Helse og omsorgssektoren vil være klar innen Det vil være viktig å følge opp og gjennomføre de tiltak som står i den Utrede en utvidet bruk av fagprogrammet Profil Samhandling internt og eksternt for å se mulighet for at forskjellig fagsystemer kommuniserer. F.eks. fagsystem som brukes av fysioterapeuter, legesenter, hjemmetjeneste (pro med og profil arkiv) samt program som samhandler mellom SSHF, kommuner etc. Utvide bruk av Mobil omsorg til også å gjelde andre enheter eks. psykisk helse og habilitering Utrede og evt. å gjennomføre en utvidet bruk av systemet Mobil omsorg Eget verktøy for individuell plan TILTAK 2016 Utrede og lage kvalitetssystem Samhandling med brukerne. Følge utviklingen av Helsenett TILTAK 2017 Gjennomføre tiltak etter plan for Velferdsteknologi TILTAK 2018 Gjennomføre tiltak etter plan for Velferdsteknologi 9

25 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune OPPVEKST OG UTDANNING Barnehagene har nådd mange av sine mål fra sin forrige plan. Utstyr som Smart Board og I-pad er kjøpt inn, og kunnskap om og ferdigheter i bruken av utstyret har økt. Likevel må det arbeides med utprøving og kompetansespredning. Målene fra grunnskolens forrige plan er i varierende grad nådd. Infrastrukturen begynner å bli bra. I tråd med strategien har utstyr blitt oppgradert, elev-pc-parken jobbes kontinuerlig med, og det er ikke langt igjen før vi i Vennesla kan si at alle ordinære undervisningsrom er digitale. Det er viktig at barnehager og skoler følger opp med langsiktige budsjett for investeringer i digitale verktøy, i tråd med målene i denne strategien. Hvis ikke blir det vanskelig å følge rammeplan for barnehager og å nå kompetansemålene i LK06 der IKT er grunnleggende ferdighet i alle fag. Denne digitaliseringsstrategien henger nøye sammen med de lokale læreplanene for IKT i skole og plan for bruk av IKT i barnehagene, som skal utarbeides i løpet av 2014/2015. Videre er det gjort erfaringer med bruk av tykke/tynne klienter som har ført til at en nå er tilbake på standardiserte elev-pc L I med kompetansespredning for å få fullt utbytte av denne, både for elever og lærere. I denne digitaliseringsstrategien videreføres hovedsatsingsområdene fra den forrige strategien, både for barnehage og skoleområdet. Utviklingen innen IKT går veldig fort, og det er viktig å være bevisst på hvilke verktøy som til enhver tid gir best muligheter for kommunikasjon og læring. Vi er i undervisningssektoren inne i et paradigmeskifte der den tradisjonelle kunnskapsformidlingen dreies over mot kunnskapsinnhenting og refleksjon. Dette stiller store krav til omstillinger av både holdninger og metoder, og til strategisk planlegging av investeringer. Denne strategien skal i hovedsak bidra til det siste, og den er for barnehage og skole bygd opp innen tre hovedområder: - digitale verktøy fremmer informasjon og kommunikasjon - digitale verktøy fremmer læring gjennom variert lek og aktiviteter - tekniske løsninger fremmer læring gjennom variert lek og aktiviteter Innen hvert område er det satt opp delmål og tiltak for barnehage- og skoleeier, ledelse, ansatte, barn/elever og foreldre. Videre omtales økonomi og innkjøp med vedlegg som viser antatte kostnader for investeringer, og til slutt en del om kompetanseheving. Alle barn, unge og voksne i barnehager og skoler i Vennesla kommune er digitalt kompetente. Definisjon av begrepet digitalt kompetent: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte TEKNISKE LØSNINGER SOM FREMMER LÆRING GJENNOM VARIERT LEK OG AKTIVITETER Delmål: ansatte og barn har god tilgang til utstyr og løsninger som er tilknyttet eventuelle standardiserte fag- og fellessystemer. Disse sikrer enkel tilgang og lavt brukergrensesnitt for alle brukere, og sikker håndtering av personopplysninger. TILTAK FOR BARNEHAGENS LEDELSE ha langsiktig plan og budsjett for innkjøp og bruk av IKT-utstyr til ansatte og barn. Dette rapporteres jevnlig til barnehageeier, i tråd med denne digitaliseringsstrategien 10

26 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune sørger sammen med IKT-avdeling i kommunen for stabile løsninger for bruk av digitale verktøy (nettilgang, ev. trådløst nett etc.) ha rutiner for sikker håndtering av personinformasjon i ulike systemer TILTAK FOR BARNEHAGENS ANSATTE barnehagelærere har egen bærbar PC øvrige ansatte har tilgang til PC ha tilgang til nettbrett og Smart Board for trening av egne ferdigheter TILTAK FOR BARNA ha på hver avdeling tilgang på 4 nettbrett og 1 pc ha tilstrekkelig tilgang til Smart Board TEKNISKE LØSNINGER OG UTSTYR SOM FREMMER LÆRING Delmål: Ansatte og elever skal ha god tilgang på utstyr som er tilknyttet standardiserte fag- og fellessystemer. Disse sikrer enkel tilgang og lavt brukergrensesnitt for alle brukere, og sikker håndtering av personopplysninger. TILTAK FOR SKOLENS LEDELSE ha langsiktig plan og budsjett for innkjøp og bruk av IKT-utstyr til ansatte og elever, som rapporteres jevnlig til skoleeier, i tråd med digitaliseringsstrategien ha tilstrekkelig utbygd trådløst nett, dvs. tilgang til trådløst nett i alle undervisningsrom ha rutiner for sikker håndtering av personinformasjon i ulike systemer, gjennom bruk av FEIDE. TILTAK FOR SKOLENS ANSATTE hver lærer har tilgang til egen PC, enten bærbar eller stasjonær andre ansatte har tilgang til PC for å kunne gjøre sin jobb følger rutiner og prosedyrer for bruk av fag- og fellessystemer kjenner godt til og følger rutiner for sikker håndtering av personopplysninger TILTAK FOR SKOLENS ELEVER på alle trinn videreføres dekningsgrad for PC fra forrige strategi: o på barnetrinn (1.-7. trinn): minimum 5 PCer per ordinært undervisningsrom o på ungdomstrinn: 2 elever per PC i tillegg til datarom 11

27 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune DIGITAL FORVALTNNG HJEMMESIDE Hjemmesiden er grensesnittet ut mot innbyggere og næringsliv. Vi lanserte sammen med kommunene i Knutepunkt Sørlandet ny hjemmeside i juni Portalen (hjemmesiden) må gjøres mobiltilpasset, noe som vil gi brukerne nettsidene raskt og enkelt. Som følge av at våre innbyggere er mobile forventer de det samme av kommunen. En naturlig følge av dette er å tilby søknadsskjema på mobile flater slik at publikum kan søke tjenester hvor som helst og når som helst. INNSYN Media og innbyggere har blitt mer opptatt av innsyn og dialog. Fædrelandsvennen har i en artikkelserie kalt «Sørlandsporten» satt søkelys på hvorvidt postlistene til kommuner og offentlige etater er digitale og søkbare. Bakgrunnen for dette har vært det offentliges lite brukervennlige måte å presentere postlisten på. Fire kommuner i Agder har søkbare postlister med arkiv og Fædrelandsvennen skriver følgende: «Disse kommunene har digitalt søkbare postlister og digitalt tilgjengelig arkiv og burde være forbilde for de øvrige kommunene i Agder». Forespørsel om innsyn i offentlig journal har økt betydelig de to siste årene. 20 % stilling brukes til kontroll av offentlig journal samt behandling av innsynsforespørsler. Det finnes løsninger med søkbar postliste med/uten arkiv og postliste uten søkemotor. Vår postliste er uten søkemotor, og gir dermed ikke mulighet for fullpublisering av dokumenter. Søkbar offentlig journal innføres fra Som en forutsetning for effektive selvbetjeningsløsninger må informasjon gjøres tilgjengelig for innbyggere og andre interessenter. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema og politiske saker vil gi innbyggerne en bedre service og samtidig kunne bidra til å øke innbyggernes politiske engasjement. Når det gjelder dokumenter fra politiske møter så blir disse i dag publisert på hjemmesiden i PDF-format og er ikke søkbare. Forrige IT-strategi hadde som mål og tiltak å innføre «Kommunal for internett» (søke-/publiseringsverktøy for politiske møter). Systemet vil gjøre det mye lettere for innbyggere/næringsliv/samarbeidspartnere å søke etter saker som har vært oppe til politisk behandling. Kommunen ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle mer fullautomatiske prosesser. «Kommunal for internett» videreføres fra forrige strategi. SOSIALE MEDIER Vi har siden juni 2010 hatt en offisiell Facebook side. I tillegg til hovedsiden har Moonlight, Frisklivsentralen og Kulturhuset egne Facebook sider. Det ble ved oppstart i 2010 laget «Retningslinjer for Vennesla kommunes tilstedeværelse i sosiale medier». Disse må revideres og de bør lages i tråd med KS sitt «Veikart for sosiale medier i kommunesektoren». Det må skilles mellom retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier og hvordan kommunen skal opptre på sine offisielle kontoer. Facebooksiden brukes daglig til å kunngjøre planer, krisekommunikasjon, nyheter innenfor kultur, kinoprogram. INNBYGGERVARSLING VIA SMS Det er ønskelig å ta i bruk en varslingstjeneste via SMS som kan benyttes til å varsle om kritiske hendelser som gasslekkasjer, ras eller flodbølger, eller mindre kritiske hendelser som endringer i vannforsyning, stenging av veg/vann o.l. Enhet for teknisk forvaltning har i dag en løsning til utprøving for varsling av f.eks. stenging av veg. Valg av leverandør må samkjøres slik at man får et felles system for planlagte og uforutsette hendelser. MÅL: Mer brukervennlig nettside tilpasset mobile enheter Tilby brukervennlige og sikre digitale tjenester til innbyggere, næringsliv og ansatte Sikre varsling i forhold til krise/beredskap/påminnelse/innbyggerinfo 12

28 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune TILTAK: Tilpasse nåværende hjemmeside til mobile arbeidsflater Alle skjema skal være elektroniske innen og være tilpasset mobile enheter Pålogging med ID-porten skal være standard Ta i bruk SvarUt/Svar Inn i 2015 Tegne avtale med DIFI om bruk av «Kontakt- og reservasjonsregister» 2014/15 Offentlig journal gjøres søkbar - første halvår 2017 Dokumenter fra politiske møter gjøres søkbare videreføres fra forrige strategi Anskaffe system for varsling i krisesituasjoner o.l. Revidere «Retningslinjer for Vennesla kommunes tilstedeværelse i sosiale medier» Gjennomføre kampanje for å få flere over på e Faktura og/eller Avtalegiro 2014 eller DIGITAL DIALOG ANSATTE Dagens situasjon: I strategisk IT-plan er følgende overordnede mål satt opp: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. Videre er noen av effektmålene i IT-planen: Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Utvikle mer fullautomatiske prosesser EDAG (ELEKTRONISK DIALOG MED ARBEIDSGIVERE) EDAG-prosjektet trer i kraft fra 1.januar 2015 og det kan kort forklares med at a-meldingen er en digital samordnet innrapportering om inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger som sendes via ALTinn til NAV, SSB og Skatteetaten. Altså alle opplysninger rundt et arbeidsforhold innberettes via a-meldingen med det formålet å forenkle arbeidsgivers innrapportering. A-meldingen erstatter: Lønns- og trekkoppgave Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk Oppgave til lønnsstatistikk (SSB) Melding til AA-registeret Deler av inntekts- og skatteopplysningsskjema HRM (LØNNS OG PERSONALSYSTEM) Dagens lønns- og personalsystem er hovedsystem for utbetaling av lønn, datafangst av personalopplysninger, kompetanseoversikt, rapportering til offentlige myndigheter mv. Mange av prosessene ut og inn av systemet er ikke integrert med HRM i dag. Dette gjør at man har risiko for at data forringes eller blir feil. For å kunne bidra til både effektivitet og god kvalitet på datafangst, må det vurderes å innføre flere elektroniske prosesser på de viktigste dataene. Dette er i første rekke personalmeldinger, reiseregninger, timelister. Det er også mindre prosesser og moduler som kan implanteres for at HRM skal bli et fullverdig mastersystem for kommunen. 13

29 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune MÅL Få på plass mastersystem for ansattdata og at alle data er samlet i et system HRM til system for korrekt lønns- og personaldata TILTAK Delprosjekt med oppstart 2015 gjennomgang og kartlegging av alle sektorielle prosesser knyttet til: o Visma HRM som lønns- og personalsystem o Skjemaflyt (prosesser) eller arbeidsrutiner som kan effektiviseres, se helheten i hvilke systemer og integrasjoner som i dag finnes ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING Dagens situasjon: I forrige IT-strategi var "felles arkiv" et av tiltakene for å få et fremtidsrettet og sentralisert elektronisk arkiv. Skal arkivet kunne ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering, med riktig og god kompetanse er et sentralt arkiv en forutsetning. Arkivfunksjonen er i dag spredt rundt på flere enheter. Gamle papirarkiv eksisterer fremdeles, men er ikke lagret i tilfredsstillende lokaler. Kompetansen til ansattes bruk av fagsystem, kjennskap til lovverk og forskrifter, samt hva som er arkivverdig kan bli bedre. For å ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, må det settes inn tiltak. Digitalisering av byggesaksarkivet vil øke tilgjengeligheten for ansatte, gjøre saksbehandlingen enklere og mer fullstendig. Tilgjengelighet for innbyggerne kan på sikt tvinge seg frem med tanke på at digital kommunikasjon blir hovedregelen. Post som sendes til kommunens postboks/adresse blir i dag spredt rundt på enhetene. De fleste enheter får også mye post til egen adresse. For å sikre dokumentfangst og sikker arkivhåndtering innenfor alle fagområder, må et sentralt postmottak/dokumentsenter etableres. Digital kommunikasjon mellom ulike fagsystem, er en forutsetning for at arkivet blir fullelektronisk og at arkivverdig dokumentasjon blir ivaretatt. Oppbevaring av kommunikasjon som går via sosiale medier og SMS er en utfordring. Kommunikasjonen er samtidsinformasjon, men vil være viktig å bevare for ettertid. For å kunne gjennomføre tiltak for og nå mål som settes i strategien, vil styrking av bemanningen på arkivet være en forutsetning. Det vil gjøre oss i stand til å automatisere flere arbeidsprosesser og utnytte systemet bedre. Skal arkivet kunne ivareta en forsvarlig dokumenthåndtering, med riktig, god faglig og teknisk kompetanse, vil disse målene være en forutsetning for å lykkes: MÅL Sentralt postmottak/dokumentsenter Fullautomatiserte prosesser i dokumentbehandlingen Redusere fysisk post TILTAK Kontinuerlig oppgradering av P360 i takt med utviklingen for å ta i bruk nye digitale løsninger Opplæring og bevisstgjøring av ansatte Kartlegging av arkivverdig informasjon Digitalisere plan- og byggesaksarkiv med tekstgjenkjennelse og med mulighet for kobling mot dagens sak/arkiv system sendes ut på anbud Flere integrasjon mellom fagsystem Lagring av kommunikasjon via sosiale medier og SMS Ordning og avlevering av gamle papirarkiv 14

30 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Tydelige krav og rutiner for saksbehandler/arkivar og opprydding i roller/rettigheter i P360 Få på plass kobling mellom sak/arkiv og Folkeregister/enhetsregister PLAN, BYGG OG GEODATA Dagens situasjon: Byggsøk er en nasjonal løsning for behandling av byggesaker elektronisk, og var med i forrige strategi. DiBK jobber med utvikling av ByggNett som skal overta for Byggsøk, og er ment å være et "Altinn for byggsektoren". Dette er et eksempel på et godt tiltak som et ledd i digital kommunikasjon. Det finnes også andre ulike applikasjoner for mobile enheter som vil kunne bidra til å gjøre arbeidsoppgaver også utenfor kontoret noe som vil være tidsbesparende og effektivt. Kommunene skal være en effektiv distributør av geodata med god kvalitet. Samfunnet og den enkelte skal vite hvilke tjenester som forventes, til hvilken pris og med hvilken kvalitet. Ajourhold og kvalitetsheving av geodata blir også stadig viktigere i forbindelse med utvidet bruk av selvbetjente løsninger. Her inngår også digitalisering av gamle reguleringsplaner. Kommunens kartløsning på internettportal per i dag er under avvikling, og etablering av ny løsning er allerede i gang. Det etableres også en kartløsning for mobile enheter som heter Kommunekart, og kan lastes ned som applikasjon til mobil og nettbrett, eller som webapplikasjon på Både kartløsning på internettportal og mobil enhet vil inneholde relevant geodata som eiendoms- og plankart. MÅL: Digital kommunikasjon skal være førstevalg ved kontakt med kommunen Byggsøk/ByggNett skal være førstevalg ved byggesaker og skal inngå i rutinene for disse prosessene Kommunens kartløsning skal være brukervennlig og inneholde oppdatert informasjon Dispensasjoner som er gitt i bygge- og plansaker skal framkomme på kartløsning Registrering av arbeidsordre for driftsenhetene skjer via en felles portal TILTAK: Bruk av Byggsøk skal ferdigstilles og igangsettes Oppmålingsmodul og mulighet for digital signatur ved kartforretning vurderes implementert Digitalisering av reguleringsplaner Se på mulighet for sammenkobling mellom Sak/Arkiv systemet opp mot matrikkel for henting av adresser Ferdigstille ny kartløsning på internettportal og kartløsning for mobile enheter, og publisere denne løsningen til innbyggere og næringsliv Etablere gode rutiner for publisering av dispensasjoner på kommunens kartløsning Etablere gode rutiner for ajourhold av geodata opp mot andre offentlige organer slik som Statens kartverk og Statens Vegvesen Etablere gode rutiner for og opplæring i bruk av applikasjoner for mobile enheter slik som for byggetilsyn Gjennomgang av informasjon på nettsiden gjøres minimum 2 ganger per år 15

31 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER En rekke områder i kommuner og fylkeskommuner går på tvers av kommunens tjenesteorienterte, lovpålagte oppgaver. De tverrgående satsningsområdene har som formål å understøtte de lovpålagte oppgavene, yte bedre tjenester til innbyggere og næringsliv samt sørge for at parters rettigheter blir ivaretatt. 5.1 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Vennesla kommune har i en årrekke vært en del av Knutepunkt Sørlandet samarbeidet som samarbeider om ulike oppgaver innenfor bl.a. IKT området. Eksempler på samarbeid er anskaffelser av maskiner, utstyr og programvare. Det samarbeides også om utbygging av bredbånd, mobildekning osv. Interkommunalt samarbeid på IKT-området ble vurdert, og det ble gjennomført et grundig forprosjekt på dette. I februar 2011 ble det besluttet og ikke gå videre med felles drift, men i stedet se på samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med IT som verktøy. I 2014 etablerte Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Iveland og Birkenes, med til sammen ca innbyggere. Realiseringen av KR-IKT er resultat av en prosess som har pågått siden 2007, der en besluttet å utarbeide en felles IKTstrategi for Knutepunkt Sørlandet. IT Som nevnt tidligere i planen har vi foreløpig valgt å stå utenfor dette samarbeidet. Dette er noe som må vurderes løpende bl.a. i forhold til eventuelle oppgave- og strukturendringer som måtte komme. 5.2 KOMMUNIKASJONSLØSNINGER (TELEFONI/SAMHANDLING) Telefoniløsningen ble i 2014 oppgraderte, og vi gikk samtidig over fra tradisjonell linjebasert telefoni til IP-telefoni. Dette muliggjør en sentralisert telefoniløsning for hele kommunen, med desentraliserte sentralbord. Dette vil gjøre telefoniløsningen mer fleksibel (man kan flytte sentralbord til annet sted ved f.eks. sykdom). Man vil også få betydelig større utbytte av fraværsmarkering i Outlook. En sentralisering av telefonsentralene vil også gjøre at vi utnytter løsninger på en bedre måte gjennom å ta i bruk allerede eksisterende løsninger i stedet for å kjøpe nye. Det gir også en gevinst i forhold til færre serviceavtaler (i den grad det finnes serviceavtaler på eksterne sentraler), lavere strømforbruk og behov for færre linjer inn til hver sentral. Lync eller tilsvarende løsninger bør vurderes for hele organisasjonen. All erfaring viser at løsninger som Lync endrer brukernes måte å kommunisere/samhandle på. Dialog blir mer direkte og svar og avklaringer kommer raskere. Man kan dele dokumenter og skjermbilder uten og fysisk være på samme sted og samtaler kan foregå via Chat eller tale. Det er enkelt å lage konferanse med både interne og eksterne deltagere og med web-kamera kan man ha videomøter også. MÅL Minske antall småsentraler på eksterne bygg Etablere mer effektive kommunikasjonsformer Bedre utnyttelse av eksisterende løsninger TILTAK Avvikle telefonsentraler på eksterne bygg og integrere telefonene i sentral løsning på Herredshuset i når sentralene allikevel skal byttes ut eller utvides Etablere ny kommunikasjonsløsning (Med Lync funksjonalitet) over tid Utvide linjekapasiteten på Herredshuset i takt med nedlegging av sentraler på eksterne bygg 16

32 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune STRATEGISK LEDELSE OG IKT IKT har blitt sentralt i alle arbeidsprosesser som utføres. Det stiller krav til strategisk IKT kompetanse på ledernivå i kommunen. For å kunne oppnå gevinster av IKT-satsingen er det avgjørende at ledere på alle nivåer har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologi kan gi for effektivisering og bedre tjenester. Behovet for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter opp om strategiske virksomhetsmål satt i kommuneplanen. Gjennomføring av endringsprosesser må være forankret i ledelsen. Gevinster av IKT-investeringer kan som regel ikke tas fullt ut før det er gjennomført organisatoriske endringer og kompetanseheving. Gevinstene kan også lett bli usynliggjort fordi frigjorte ressurser, som i stor grad vil være personalressurser, umiddelbart blir overført til nye, andre oppgaver eller til kvalitetsheving av eksisterende tjenester. Økt kunnskap om effektene av IKT-investeringer er nødvendig for å sikre gode prosesser ved gjennomføring av IKTprosjekter. Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere å foreta de riktige strategiske valgene. MÅL Ha ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologi og bruker dette til tjenesteutvikling og effektivisering Ha en strategisk IKT plan som er knyttet til kommunens overordnede planer inkludert økonomi TILTAK Gjennomføre opplæring i «Strategisk IKT ledelse» for lederteam og enhetsledere Større IKT-prosjekter skal ha prosjektledelse og prosjekteier skal være enhetene Prosjektplanene skal som et minimum inneholde mål, budsjett, gjennomføringsplan og gevinstrealisering 5.4 IKT KOMPETANSE For å kunne utvikle en moderne digital forvaltning er man avhengig av å ha digitalt kompetente brukere. Dette er en av utfordringene kommunen har i dag. I takt med de digitale løftene kommunen gjør må de ansatte også gjøres digitalt kompetente. Ved nyansettelser må det settes minstekrav til IT-kompetanse, og i særlig grad hos ledere. Innenfor skole er bruk av digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. For at elever skal lykkes i bruk av digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. Oppfølgende ledelse, god planlegging, inkludering av ansatte og avsatt tid til kompetanseutvikling er en forutsetning for å lykkes med IT satsingen. Alle ansatte har et ansvar for å vedlikeholde egen IKT kompetanse. Ledere og systemansvarlige er i fellesskap ansvarlige for å henholdsvis legge til rette for og gjennomføre opplæring i bruk av IT løsninger. Alle ansatte har behov for å vedlikeholde kompetansen. Det er en rivende teknologisk utvikling og den gjør at kravet til kompetanse hos brukerne og innbyggerne er økende. For å kunne gi innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsningene kreves det ansatte som mestrer og forstår de aktuelle IKT løsningene. MÅL Brukere som mestrer den digitale hverdagen Kunne utnytte fagsystemene og løsningene vi har i dag bedre Alle ansatte skal ha tilbud om opplæring innenfor IKT området 17

33 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune TILTAK Anskaffelse av programvare for digital opplæring av ansatte og finne ansvarlig person for systemet Tydeliggjøre ansvarsområder for systemansvarlige i både skole og administrasjon Få inn «Nødvendig IKT kompetanse forventes» i alle stillingsutlysninger 5.5 ARKITEKTUR OG STANDARDISERING Vennesla kommune skal ha en IT-arkitektur som er skalerbar og fleksibel, basert på åpne standarder som gjør utveksling av data mellom systemer enkelt. Dette er avgjørende for samarbeid på tvers av sektorer og for å gi innbyggere og næringsliv en bedre digital tjeneste. Det er utviklet nasjonale fellesløsninger (felleskomponenter) som legger til rette for gode sammenhengende digitale tjenester på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig sektor. Eksempel på slike er folkeregisteret, enhetsregisteret, Altinn, matrikkelen, ID-porten og SvarUt. Våre løsninger bør integreres mot disse felleskomponentene etter behov. Det må stilles krav til at leverandørene leverer løsninger basert på kjente felles komponenter og standarder. Difi sin referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor skal benyttes ved alle anskaffelser. Referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor skal legge grunnlaget for en velfungerende IT-samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom offentlige virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, forutsetter IKT-løsninger som kan «snakke sammen». Bruk av åpne IT-standarder angitt i referansekatalogen som definerer grensesnittene mellom systemene sikrer dette. For å få en optimal og rimelig drift av IKT er vi avhengig av å standardisere i størst mulig grad. Dette gjelder både PCer, servere, nettverksutstyr, programvare osv. Ved innkjøp av nye større systemer bør disse være like med de løsninger som er valgt av øvrige kommuner i Knutepunkt Sørlandet dersom det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Gjennom innkjøpssamarbeid i Knutepunkt Sørlandet har vi i dag felles innkjøpsavtaler. Dette forenkler standardisering. MÅL Etablere en IT arkitektur basert på kjente felleskomponenter og standarder Tydelige kravspesifikasjoner basert på nasjonale standarder og felleskomponenter Standardisert maskinpark Mest mulig effektiv drift TILTAK Sørge for at det i alle anbud knyttet til innkjøp av IKT-løsninger stilles krav til at felles kommunale standarder benyttes 5.6 GJENBRUK AV DATA OG BEDRE UTNYTTELSE I de kommunale og andre offentlige digitale systemer finnes det til sammen store mengder data om enkeltpersoner, organisasjoner, næringsliv, eiendommer osv. Likevel er det slik at innbyggerne og næringslivet i kontakt med kommunen må oppgi data som kommunen allerede besitter. En av hovedårsakene til dette er systemer som ikke «snakker sammen». Det kan skyldes at man ikke har utnyttet systemenes muligheter, at mulighetene ikke finnes i systemene i dag, at infrastrukturen systemene går på ikke er bygd for å kunne utveksle data eller det kan skyldes tolkning av lover og regler. Manglende gjenbruk av data kan av brukerne oppleves som frustrerende og at organisasjonen er treg. I tillegg er det også en økt risiko for feil når samme data må lastes inn på nytt i forskjellige systemer. 18

34 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Et optimalt gjenbruk av allerede eksisterende data i kommunale systemer og om mulig mot statlige systemer bør tilstrebes. Data om ansatte finnes f.eks. i mange forskjellige systemer og kvaliteten på dataene er av svært variabel kvalitet. Alle registre må oppdateres enkeltvis og ingen snakker sammen. Dette er utfordrende i forhold til sikkerhet og kvalitet på dataene. Det umuliggjør utveksling og gjenbruk av data mellom systemer. Et ID håndteringssystem er helt nødvendig for å få kontroll med rettigheter til data, oppdaterte registre i HRM, tilganger til datasystemer, telefonkatalog osv. Det å utnytte eksisterende systemer og bruke disse som verktøy til effektivisering, vil gi kvalitetsheving og tilfredse ansatte. Grunninvesteringen er den samme enten det er 10 eller 100 brukere. MÅL Bedre utnyttelse av eksisterende systemer og gjenbruk av data Øke datakvaliteten Få bort dobbeltarbeid TILTAK Innføre system for ID håndtering Utnytte eksisterende systemer bedre 5.7 IT-TJENESTEN De tiltakene som ligger i denne digitaliseringsstrategien vil på flere områder berøre teknisk IT drift. Det vil kunne ha konsekvenser for bemanning, økonomi og systemenes arkitektur. Sommeren 2014 gjennomførte Atea AS en evaluering av kommunens IT-løsninger og tjenester. Hensikt med denne evalueringen var å belyse detaljer angående dagens IKT løsninger og struktur, samt gi anbefalinger for hvordan skape en mer kostnadseffektiv og kontrollerbar forvaltning. Flere av anbefalingene i rapporten er tatt med i denne strategien. MÅL Bedre struktur på support Verktøy som kan gjøre oss i bedre stand til å håndtere klientmaskiner og mobile enheter Bedre utnyttelse av skrivere få ned antall enheter mer standardisering økt sikkerhet rundt utskrift TILTAK Det skal utarbeides en handlingsplan for teknisk IKT som støtter opp om tiltakene vedtatt i digitaliseringsstrategien Anskaffelse av administrasjonssystem for klientmaskiner og mobile enheter Anskaffelse av supportsystem 5.8 IT-TEKNISKE TILPASNINGER Som et ledd i en mer og mer kompleks IT løsning, og høyere krav til oppetid og sikkerhet i løsningene vil det være nødvendig å gjøre tilpasninger av teknisk art i bakenforliggende systemer. Vi har i dag utfordringer knyttet til strømstanser gjennom for liten batterikapasitet. Sentrale servere blir ikke stoppet på en forsvarlig måte ved bortfall av strøm. En oppgradering av strømforsyning og batteribackup kan også gjøre at enkelte utvalgte maskiner og systemer kan kjøre en periode under strømstans. En oppgradering av nettverket er også påkrevet. Dette for å tilfredsstille krav til hastighet og strømforsyning via nettverket for dagens løsninger. Det er her tenkt et løp hvor vi gjenbruker utstyret fra datarommet andre steder i organisasjonen. Det vil gi oss mulighet til å skifte ut det eldste utstyret lengst ute i nettverket og samtidig øke kapasiteten i på sentrale steder i nettverket for en lavest mulig pris. 19

35 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Mobilitet og tverrfaglig samarbeid krever fleksible IKT løsninger. I dag har vi en lagringsløsning som ikke støtter mobilitet. Det bør derfor opprettes et prosjekt for å se på løsninger som er mer i tråd med dagens behov. MÅL Sikre opptid på sentrale systemer Beskyttelse mot korrupte data Sikre at sentralbord og deler av servicetorg kan fungere under strømbrudd på inntil 1 time Få mer fleksible lagringsløsninger TILTAK E UPS er og eget strømnett Øke kapasitet på nettverket Igangsette prosjekt for å se på nye lagringsløsninger for ansatte Etablere backupløsning med lengre historikk 5.9 BREDBÅND Vi leier i dag bredbånd til ca. 35 lokasjoner rundt i kommunen. I hovedsak er det fiber basert bredbånd. Det er også lagt noe egen infrastruktur for bredbånd. Dette gjelder i sentrumsnære områder. De trekkerørene som er lagt de senere årene er ikke i nødvendig grad tegnet/målt inn på våre kartsystemer. Det vil være avgjørende at dette blir gjort før vi kan legge fiber i rørene. Ved manglende inntegning av kabler med dybder/ kummer osv. vil det ikke være mulig å sikre høy nok oppetid Når kommunen selv legger egen fiber tar man også risikoen ved brudd på fiberkabelen. MÅL Senke kostnadene knyttet til IT-infrastruktur TILTAK Legge ned trekkerør i alle grøfter som graves i kommunen Alle trekkerør tegnes inn på digitale kart med angitt dybde, kummer og føringsveier 5.10 FRI PROGRAMVARE I noen år har vi benyttet oss av OpenOffice i skole. Open Office er en gratis Office pakke basert på åpen kildekode. Løsningen har fungert bra teknisk, men det har vært litt utfordringer i forhold til kompatibilitet med andre systemer. Grunnet et komplekst regelverk rundt lisenser har vi også i perioder vært feil lisensiert på Microsoft lisenser. Derfor valgte vi i 2013 å inngå en leieavtale på de mest vanlige Microsoft lisensene både for skole og administrasjon. På skolelisensene ligger også Microsoft Office inne i pakken, og behovet for OpenOffice falt dermed bort. Kommunen benytter allikevel fri programvare på enkelte servere og i noen driftssystemer GRØNN IT IT har historisk sett vært lite miljøvennlig. De senere årene har fokuset på mer miljøvennlige løsninger vært stort. Virtualisering av serverparken har gjort mye i forhold til strømforbruk og varme. I løpet av de siste 4 årene er antall fysiske servere redusert fra ca. 40 til omkring 10. I P 20

36 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Et område hvor det kan gjøres miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessige forbedringer er utskrift. I dag har kommunen 11 skrivere bare i 1 etasje på Herredshuset. Som et eksempel bør dette ned til 3 stk. I takt med utskiftning og behov skal eksisterende skrivere erstattes med multifunksjonsmaskiner. Dobbeltsidig utskrift i sort/hvit skal være standardvalget. Vi ønsker å ha et fortsatt fokus på miljøvennlige IT-løsninger i tråd med den pågående Miljøsertifiseringen av Vennesla kommune. MÅL Senke strømforbruk Færre enheter (fysiske bokser) Gjennomføre mer support fra arbeidsplassen Minske unødvendig utskrift Lavere papirforbruk på skrivere TILTAK Økt virtualisering Anskaffelse av administrasjonssystem for klient maskiner Standardisere og sentralisere innkjøp av skrivere og multifunksjonsmaskiner 5.12 DIGITALE POLITIKERE I forbindelse med kommunevalget i 2011 innførte Vennesla kommune «digitale politikere» gjennom innføring av P360 emeetings på ipad. Alle politikere samt en del vararepresentanter, kommuneadministrasjon og støttefunksjoner ble utstyrt med hver sin ipad. Løsningen har fungert svært bra og ønskes videreført i neste 4 års periode. MÅL Tilby UO dokumenter på nettbrett TILTAK Anskaffelse av nye nettbrett til alle politikere i kommunestyret og utvalg Etablere løsning for sikre dokumenter på nettbrettet 5.13 SKY-TJENESTER Såkalte «Sky-tjenester» er i sterk vekst, og flere og flere av våre leverandører tilbyr sine løsninger som en tjeneste i «skyen». Et eksempel på en skytjeneste er Facebook. Større bruk av Sky-tjenester er en måte å møte behovet for økt bemanning på. Driftsmessig har det åpenbare fordeler ved at det normalt ikke krever vedlikehold på klientmaskinen. En kritisk faktor er stabil internettforbindelse i tjenester som kjøres i skyen. Ved et eventuelt bortfall av nettforbindelse vil systemet bli utilgjengelig. Vi har i dag 8 timers responstid på kommunikasjon ut av huset og dermed en feilrettingstid tilsvarende en hel arbeidsdag i tillegg til tiden det tar å feilrette. MÅL Å kunne fokusere på kjerneoppgaver i stedet for drift av støttesystemer Frigjøre tid til utvikling og proaktiv feilretting Begrense kritiske faktorer i forhold til nedetid TILTAK Ut i fra driftshensyn søke skyløsninger der det er praktisk mulig, og ikke er utfordrende i forhold til sikkerhet og integrasjoner mot andre systemer 21

37 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune Gjennomgang av responstidsavtaler på kritiske nettforbindelser og kritisk utstyr 5.14 PERSONVERN, TAUSHETSPLIKT OG INFORMASJONSSIKKERHET Ny teknologi og økt kompleksitet i eksisterende løsninger gir økte krav til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et mye mer komplekst trusselbilde og en større sikkerhetsrisiko enn for få år siden. Håndtering av sikkerhet må være en løpende prosess. Kommunen har lagt vekt på at sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen. Alle ansatte må forstå og følge de rutiner som danner grunnlag for god sikkerhet. Alle ansatte plikter å underskrive taushetserklæring, samt sette seg inn i gjeldende IT-reglement, samt underskrive dette. Kommunen benytter ekstern leverandør til å drifte våre ytre (mot internett) sikkerhetsbarrierer slik at man sikrer høy kompetanse på dette. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, mens sensitive personopplysninger er opplysninger om «rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger». Internkontroll skal bidra til å sikre forsvarlig behandling av personopplysninger. Det er viktig å etablere og vedlikeholde planlagte og systematiske tiltak for å sikre at lovens krav til behandling av personopplysninger oppfylles. Informasjonssikkerhet er å sikre at personopplysninger og andre informasjonsverdier ikke kommer på avveie. Informasjonssikkerhet er ivaretakelse av konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet og kvalitet bl.a. ved elektronisk behandling av personopplysninger som f.eks. ved bruk av alle typer digitalt utstyr som bærbare PC-er, mobiltelefoner, minnepinner osv. God informasjonssikkerhet og god internkontroll vil bidra til å sikre at kommunen behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. MÅL Sikkerhetsløsningene skal være i tråd med Datatilsynets gjeldende krav Alle ansatte skal ha et bevisst forhold til datasikkerhet generelt Øke teknisk datasikkerhet Kunne tilby fleksible og sikre lagringsløsninger for ansatte i «skyen» Komplettere internkontroll (håndbok) for informasjonssikkerhet og få denne forankret i ledelsen TILTAK Det skal gjennomføres risikovurderinger av nye løsninger Bevisstgjøring av ansatte i forhold til datasikkerhet Utarbeide prosedyrer knyttet til teknisk IKT Sikring av trådløst og kablet nett mot uautorisert tilgang Tilby kommunal «skyløsning» for lagring av data Internkontroll for informasjonssikkerhet blir en del av kommunens helhetlige styringssystem Etablere en sikkerhetsorganisasjon med definert sikkerhetsansvarlig 22

38 Digitaliseringsstrategi - Vennesla kommune INTERNKONTROLL OG AVVIKSHÅNDTERING Internkontroll er «alle systematiske tiltak som virksomheten iverksetter for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift» (NOU 1987 nr.32) Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Internkontrollforskriften og e Forvaltningsforskriften setter krav til virksomheter i form av aktiviteter for karlegging, risikovurdering og handlingsplaner. e Forvaltningsforskriftens 13 (gjelder fra ) sier bl.a. Forvaltningsorganet skal ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Kommunen har ikke tilfredsstillende helhetlig styringssystem (kvalitet- og HMS-system) idag. Dette har blitt påpekt av Arbeidstilsynet ved tilsyn. Våren 2014 påbegynte organisasjonsseksjonen et arbeid med å se på forskjellige systemer, som skal implementeres i flere enheter. MÅL Alle enheter og seksjoner skal ha et helhetlig styringssystem (kvalitet- og HMS-system) TILTAK Anskaffe kvalitet- og HMS-system (Internkontroll) for bruk i alle enheter og seksjoner 23

39 Fokus område Investeringer ink MVA Elektronisk samhandling i Helse og Omsorg Velferdsteknologi Prosjekt innføring Utvide Mobil Omsorg Kvalitetssystem Oppvekst og utdanning SKOLE FEIDE-løsning PC/nettbrett Trådløse accesspunkt Smartboard Barnehage PC/nettbrett Trådløse accesspunkt Smartboard Digital dialog - innbyggere/samarbeids Digital post ut - frist Ekspedering PDF Signering Digital dialog - ansatte/politikere Visma HRM, moduler (resultat av delprosjekt) Reiseregning Personalmelding Timeregistrering Arkiv og dokumenthåndtering Forprosjekt Digitalisere byggesaksarkiv (papir)

40 Plan, bygg og geodata Applikasjoner for mobile enheter Digitalisering av reguleringsplaner Kvalitet- og HMS-system IT-tekniske tiltak 5.2 Samhandlingsløsning - Lync Mastersystem for ansattdata Driftssystemer IT IT-tekniske tiltak Sikring av trådløst og kablet nettverk Terminalservere sikker-sone Trekkerør for fiber Digitale politikere Teknisk tilrettelegging / Stabilitet Kompetanseheving Totalt

41 Fokus område Drift eks. MVA Elektronisk samhandling i Helse og Omsorg Drift Mobil omsorg Veilederen.no Individuell plan Oppvekst og utdanning FEIDE Kommunelisens Smartboard programvare Digital dialog - innbyggere/samarbeids Oppgradere hjemmeside Elektroniske søknadsskjema El skjema tilpasset mobile enheter Søkbar offentlig journal Søkbare møtebøker (OpenGov Meeting) Innbyggervarsling krise/beredskap Digital post ut - frist Ekspedering Digital dialog - ansatte/politikere Delprosjekt Visma HRM (prosesskartlegging) Reiseregning Personalmelding Timeregistrering Arkiv og dokumenthåndtering Kontinuerlig oppgradering P Modul for oppslag mot enhet- og folkereg Plan, bygg og geodata Byggsøk

42 Applikasjoner for mobile enheter Web3 - kartløsning IT-tekniske tiltak IKT-kompetanse - elæring Supportsystem ID Håndteringssystem ebudsjett ehandel Altinn integrasjon / edag Microsoft-lisensavtale(økning) HMS/kvalitetsystem

43 71/14 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret /14 5

44 Handlingsplan for ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt Vennesla svømmehall hovedbasseng 25x15,5 m Vennesla kommune #### 6 Vennesla svømmehall rehab. opplæringsbasseng Vennesla kommune Vennesla svømmehall rullestolrampe Vennesla kommune Vennesla svømmehall stupanlegg, 1og m Vennesla kommune Vennesla svømmehall sosialt rom Vennesla kommune Vennesla svømmehall klubb/møterom Vennesla kommune Vennesla svømmehall treningsrom Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune I rådmannens budsjettforslag ligger det en bevilgning på 130,5 mill kr. til ny svømmehall. Vi har planer om å fremme syv søknader om spillemidler i 2015, søknadsummen vil beløpe seg på 24,5 mill. Anbudsåpning for svømmehallen fant sted , derfor har det ikke vært mulig å komme med finanseringsplanene av de enkelte prosjektene innen skrivefristen, vil bli ettersendt når tallene er på plass. Søknadene som er oppført i handlingsprogrammet viser forventet tilskudd. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene. Revisjon av O-kart Kvartsteinshaia Moseidmoen, nytt stadion Kvernhusdalen 200 m sytebane

45 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Søknader til fylkeskommunen om spillemidler Forslag til handlingsplan basert på en bevilgning på kr ,-. Det er videre foreslått egen bevilgning til diverse anlegg. Noen av anleggene er ferdig bygd, det er ventetid (4-5år) for spillemidler til ordinære- og nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Vennesla skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Vennesla omsorgssenter Mosjonsløype Vennesla kommune Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune

46 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Eikebakken balløkke Aktivitetsløkke/kunstgress Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune Smååsane aktivitetsanlegg balløkke/kunstgress Vennesla kommune

47 Ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Askedalen/Moseid rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Øvrebøhallen * Flerbrukshall Vennesla kommune #### Øvrebøhallen Styrketreningsrom Vennesla kommune Øvrebøhallen Innendørs skytebane vennesla kommune Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune Svømmehallen* diverse søknader Vennesla kommune *100 mill. * 80 *20 12 Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune * Øvrebøhallen, søknad på restbeløp kr. 1,4 mill 8 * Svømmehall:. Planene/kostnadskalkylene for de enkelte spillemiddelsøknader er ikke ferdig utarbeidet. Vennesla kommune forventer ca. 18 mill. i spillemidler. Alle tegninger med søknad om idrettsfunsjonell forhåndsgodkjennes ligger i departementet. Forhåndsgodkjenning gir signaler til VK hva vi kan forvente av tilskudd. Fristen for innlevering av spillemiddelsøknader med forhåndsgodkjente planer for kommunen er 15. januar Det er ikke mulig å fremme søknadene innen denne fristen, men det vil være mulig å starte opp byggingen når planene er godkjent. Søknadene fremmes i så fall innen 15. januar Alle beløp er i mill. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene.

48 72/14 Budsjett og økonomiplan Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 1 Arbeidsmiljøutvalget /14 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Levekårsutvalget /14 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret /14 6

49 Vennesla kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

50 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 2

51 INNHOLD 1 Rådmannens innledning Forslag til vedtak Årsbudsjett Skattesatser / marginavsetning Eiendomsskatt Kommunale avgifter og betalingssatser Låneopptak Satser for sosialhjelp Tilskudd til private barnehager Tilskudd Generelt Økonomiplan Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Økonomiske hovedlinjer Nasjonalt Kommunesektoren Vennesla kommune Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Likestilling Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Lege Kompetanse Forebygging tidlig innsats Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjon og ansatte Sykefravær Arbeidskraft Likestilling Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 3

52 8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Disposisjonsfond Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Administrasjon og politisk styring Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomisk driftsramme Innledning Kommunens driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Statlige rammeoverføringer Frie inntekter Avgifter og betalingssatser Eiendomsskatt Rente- og avdragskompensasjon Integreringstilskudd - flyktninger Statstilskudd ressurskrevende tjenester Konsesjonskraftinntekter Konsesjonsavgift Utbytte Rente-, avdragsinntekter og avkastning Kommunens driftsutgifter Lønns- og prisvekst Pensjonskostnad og -premie Tilskudd til private barnehager Rente- og avdragsutgifter Innsparings- og effektiviseringstiltak Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat Investeringsbudsjett Investeringer i budsjett og økonomiplan Finansiering av investeringene Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan Budsjettrammer seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 4

53 12.14 Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for habilitering Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vedlegg Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7A Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7B Budsjett 2015 for kontrollutvalg og revisjon Kirkelig fellesråd Søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 5

54 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp noen reserver. Vennesla er en kommune i vekst. Innbyggertallet øker mer enn landsgjennomsnittet og snittet av kommunene på Agder. Dette er selvsagt svært positivt. Men veksten gir oss økonomiske utfordringer i forhold til tjenestetilbudet. Det samme gjør utviklingen med stadig flere eldre og andre personer med store hjelpebehov. Økte pensjonsutgifter er også en stor utfordring for hele kommunesektoren. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at store vedtatte investeringsprosjekter er lagt inn. En har forsøkt å ta høyde for utfordringer knyttet til demografiske endringer og en hardt presset budsjettsituasjon på noen av tjenesteområdene. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 10,2 mill. kr. i 2015 og øker gradvis til ca. 13,8 mill. kr. fra og med Rådmannen foreslår også en oppskriving av eiendomsskattetakstene med 5 % pr. år i 2017 og Dette gir en økt inntekt på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. i Til tross for disse tiltakene legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er betydelig svakere enn statens mål på 3 % av driftsinntektene. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 435 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 142 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Vennesla, Svein Skisland Rådmann Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 6

55 2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 7

56 Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr ,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr ,-. Kassekredittgrensen settes til kr , Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 8

57 2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 9

58 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 10

59 Budsjettskjema 1B - drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Politisk styring og kontrollorg Rådmannskontoret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Habilitering Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 11

60 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk Bud Bud Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 12

61 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 13

62 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Bud Bud Bud Bud Bud Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidl.års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 14

63 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Div. IT-investeringer Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr Vennesla ungdomsskole, uteareal Hægeland kirkegård Nytt toppdekke, kunstgressbanen Gågate, lekeareal Innløsning / grunnerverv Strandsti Venneslafjorden Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning Rassikring Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet Oppgradering veglysanlegg Ny bru Åsvegen Veg, Horrisland Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning Lokaler til Byggforvaltning Ombygging av Herredshuset Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen Barnehage / skole Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 15

64 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) Enøk-tiltak Diverse prosjekt Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 16

65 3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 17

66 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Foto: Ingvald Ingebretsen Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 18

67 4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2015 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune begrensede muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, selv om utviklingen fortsatt er preget av ettervirkningene av finanskrisen. I euroområdet ligger verdiskapningen langt under nivået i 2008, og arbeidsledigheten er høy i mange land. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er lav både sett i historisk perspektiv og ikke minst i forhold til andre land. Det ligger også an til vekst de nærmeste årene, men underliggende utviklingstrekk peker i klar retning av at vi ikke kan forvente like stor vekst framover som det vi har sett de siste tiårene. Etterspørselen fra oljevirksomheten forventes å gå ned. Norsk økonomi er svært følsom for utviklingen i oljeprisen. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå vil stille store krav til vår omstillingsevne. 4.2 Kommunesektoren Ved inngangen til 2015 er kommuneøkonomien klart strammere enn det Stortinget la opp til når statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. En skattesvikt som per. september anslås til 2,6 mrd. kroner for 2014 som helhet, og sterkere vekst i behov og kostnader enn forutsatt på en rekke områder, fører til en presset økonomi i svært mange kommuner. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 4,4 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,4 %. Vesten i de frie inntektene er omtrent som anslått i vårens kommuneproposisjon og dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. I tillegg skal veksten dekke en forsterket satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noe av veksten er også begrunnet i behovet for å styrke kommunenes tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet i Stortinget. Det endelige budsjettet vil ikke være vedtatt før nærmere jul. Mye vil imidlertid være avklart når finanskomiteen legger fram sin innstilling om budsjettrammene 20. november. Regjeringen har satt i gang flere store plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen Samtidig vil regjeringen se på oppgavene til det regionale nivået. Våren 2015 legges det Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 19

68 fram en stortingsmelding med forslag til hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- og sykehusplan legges fram våren Samtidig med dette har Sørlandet sykehus igangsatt et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot Endringene som her skisseres vil ha svært store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med Dette sammen med stabilt gode rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag (forutsatt vedtak i samsvar med innstillingen i 2. tertialrapport) ca. 60 mill. kr. Samtidig har vi fram til nå klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefaler staten at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette i underkant av 30 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi langt fra å nå dette målet. For perioden samlet er imidlertid resultatet noe bedre enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det har vært en stor utfordring å kunne sy sammen en økonomiplan med et akseptabelt resultat for de nærmeste fire årene. Generell skattesvikt og store driftsmessige utfordringer på enkelte tjenesteområder gjør at vi i 2014 ikke kan regne med like godt regnskapsresultat som vi har hatt de siste årene. Mange av de samme utfordringene «følger» oss inn i neste år og årene framover. Det har vært nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene betydelig på grunn av økende antall eldre, flere sterkt ressurskrevende brukere og generelt sterkt press på tjenestene. Videre må det tas høyde for store økonomiske utfordringer innen barnevernstjenestene, økende etterspørsel etter barnehageplasser, økte pensjonsutgifter samt økte utgifter som følge av tidligere vedtatte og planlagte investeringer. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 10,4 mill. kr. i Fra 2016 øker denne til ca. 12,8 mill. kr. og til henholdsvis 13,5 mill. kr. og 13,8 mill. kr i 2017 og Samtidig foreslås en oppskrivning av eiendomsskattetakstene med 5 % i 2017 og ytterligere 5 % i Dette gir en merinntekt for kommunen på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. kr. i I tillegg til dette har en foretatt en svært kritisk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 20

69 gjennomgang av investeringsprosjektene der en del mindre prosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan nå foreslås tatt ut av planen. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat betydelig lavere enn det som er anbefalt. I budsjett for 2015 er netto driftsresultat ca. 10,6 mill. kr. I 2016 er det ca. 5,3 mill. kr. i 2017 ca. 0,6 mill. kr. i 2017 ca. 7,0 mill. kr. Samlet for de fire årene har vi et positivt netto driftsresultat på ca. 23,6 mill. kr. Av dette legges til opp til en samlet avsetning til generelt disposisjonsfond på ca. 14,8 mill. kr. Det legges videre opp til at 9 mill. kr. brukes som egenkapital ved investeringer for dermed å redusere lånebehovet. Hovedårsaken er at opplegget som foreslås for de neste fire årene er en del bedre enn gjeldende økonomiplan er at den sterke veksten i de aller eldste aldersgruppene kommer senere enn tidligere forventet. Den store opptrappingen av bevilgningene til helse- og omsorgstjenestene kan derfor skyves noen år fram i tid. Denne kommer imidlertid for fullt i årene etter Det er derfor særdeles viktig at kommunen har en økonomi som er bærekraftig til å møte denne utfordringen. I tillegg kommer store utfordringer knyttet til oppgaveforskyving mellom sykehus og kommune og stadig økende pensjonsutgifter for kommunene. Rådmannen må også understreke at det etter min mening er lite rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak bør komme i form av omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som er foreslått. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 21

70 5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for Det er samtidig startet opp et arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet er tenkt sluttført med vedtak i kommunestyret sommeren For øvrig vises det til vedtatt planstrategi som går tom i henhold til Plan- og bygningsloven skal det vedtas ny planstrategi for kommende 4 årsperiode etter valg av nytt kommunestyre. Dette arbeidet vil således legge føringer for planarbeidet senere i økonomiplanperioden Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode selv om folkeveksten hadde en mindre økning i Pr. 1. juli 2014 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr Født Død Netto Inn ut Netto Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder fram til Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst kombinert med antatt boligbygging i Vennesla. I prognosene er det også tatt høyde for stedsspesifikk flytting og dødshyppighet for Vennesla. Prognosen er utarbeidet i samarbeid med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 22

71 I forhold til tidligere prognoser viser nye tall at antallet personer i de eldste eldre ikke vil ha så markant økning i perioden som man tidligere har lagt til grunn Aldersgrupper år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Sum pr. 1.jan Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til Tallene viser en mindre nedgang siste to år, samtidig som det fortsatt ligger betydelig høyere enn for nivået sist tiår. Årstall Antall boenheter tatt i bruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 23

72 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i perioden Delta aktivt i arbeidet med Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler er uavklart 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i perioden Utvidelse av gågata/torv i sentrum, første del er oppgradert areal for lek. 2 Oppstart områdereguleringsplan for Vennesla sentrum 3 Sluttføre behandlingen av reguleringsplan for Skarpengland sentrum Konsekvenser/kommentarer Foreslås bevilget kr. 2 mill. til etablering av ny lekeplass i Kr lagt inn i 2015 og i Forventes vedtatt Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i perioden Avtaler om kjøp av næringsarealer på Støleheia ble inngått i Det foreslås å opprettholde ekstrabevilgningen til Næringsforeningen som tilfalt kommunen som gårdeier i Totalt øker tilskuddet fra kr Det forutsettes videreføring av dette tilskuddet også fra øvrige gårdeiere slik som i Konsekvenser/kommentarer Arealet er sikret, og er blant annet spilt inn som et alternativ for lokalisering av et evt fremtidig fengsel på Agder. Økning på kr lagt inn i budsjettet fra Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 24

73 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i perioden Gjennom bymiljøpakke for Kristiansandsregionen arbeides det med å legge til rette for økt sykling og bruk av kollektivbruk. 2. Miljøfyrtårnsertifisering, Dette arbeidet har startet opp i Planen er å videreføre dette i 2105, da i første omgang for Herredshuset. 3 Det er lagt inn ressurser til økt stillingsressurs (60 %) til energistyring fra og med Dette forutsetter tilsvarende innsparing slik at dette ikke skal medføre økte kostnader. Dette er også en forutsetning for å kunne drifte enøkinvesteringer som lagt opp til i økonomiplan Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler/prioriterte tiltak uavklart. Arbeidet dekkes innenfor eksiterende rammer. Kr avsatt til økning av stilling. Forutsatt inndekket gjennom innsparing. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr årlig til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. 2 Gjennomføring av beredskapsøvelse Gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 25

74 5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt til uteområde Vennesla Ungdomsskole fordelt på 2016 og Strandsti langs Venneslafjorden Planleggingen startet opp i Foreslås oppstart av gjennomføring i 2015 Foreslås en bevilgning på til 1,5 mill. i 2015, i tillegg til bevilgning på kr. 1,5 mill. i Tiltaket kan utløse spillemidler. 3 Universell adkomst til Øvrebø kirke Det foreslås avsatt kr for etablering av rampe som letter adkomst til Øvrebø kirke. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 26

75 5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i perioden Revisjon av reguleringsplan, Moseidmoen 2. Revisjon reguleringsplan Vennesla sentrum Konsekvenser/kommentarer I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Ny svømmehall Byggeprosjektet skal være ferdig Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. 3 Økt satsning på Setesdalsbanen som kulturminne og turistmål. Vest-Agder Museet har søkt om økning av tilskuddet. Tilskuddet til Setesdalsbanen foreslås økt med kr Dette samme med økning av tilskudd fra Fylkeskommunen og innsats fra venneforeningen/andre eksterne bidrar til å sikre 1,5 mill. i økning fra Jernbaneverket. Jernbaneverket forutsetter lokal andel på 50 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 27

76 6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren Barnehage Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene i Vennesla. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Brukerundersøkelse fra våren 2014: Brukerundersøkelse barnehage Landet 2014 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Generelt 5,2 5,0 5,2 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 28

77 Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i kostragruppe 8, Vest-Agder og landet. Avskrivningskostnader er inkludert i korrigerte brutto driftsutgifter. Barnehage Produktivitet Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra.gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i komm.bhg Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med bhg.plass 76,7 72,0 81,2 73,4 79,8 Andel barn 3-5 år med bhg.plass 95,5 97,5 97,4 96,9 96,5 Andel barn 1-5 år med bhg.plass 87,9 87,0 91,1 87,7 90,0 Andel barn 0-5 år med bhg.plass 72,9 73,8 77,9 74,3 76,3 Andel barn i komm.bhg i fht alle barn i bhg Andel barn i bhg med oppholdstid 33 t/u eller mer 35,6 35,0 41,6 45,7 51,9 77,8 82,9 94,7 90,5 95,8 Utdypende tjenestedata Andel ansatte med førskolelærerutd. 36,5 34,5 33,9 36,4 33,7 Andel ansatte med annen ped. utd. 3,4 3,2 3,2 2,1 3,9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. bhg. 7,1 6,5 6,5 6,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Vennesla kommune har lavere brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 8 og fylket. Dekningsgrad for barn under 3 år er lavere enn i fylket og landet, mens aldersgruppen over 3 år er noe over. Hvis aldersgruppene 1-5 år sees under ett, er dekningsgraden lavere enn både fylket og landsgjennomsnitt. Vennesla kommune har fortsatt relativt mange barn med deltidsplasser, slik at andel barn med oppholdstid 33 t/u eller mer er lavere enn i fylket og landet. Voksentettheten for barn over 3 år er 7,1 barn per ansatt, mens gjennomsnitt i fylket og kommunegruppe 8 er 6,5. Kostratall viser at Vennesla kommune har hatt størst økning blant kommunene i Knutepunktet i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i perioden med hele 18 % økning. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 29

78 6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostragr Vest- Agder 2013 Landet u/oslo ,7 16,0-17,3 16,8 11,8 11,7-12,8 12,2 14,5 12,1 8,8 8,0 8,4 90,3 98,0 92,8 91,2 95,0 12,0 12,0 13,5 14,2 13,3 13,0 13,3 13,1 14,0 12,9 14,0 13,6 14,8 15,0 14,3 99,5 98,0 98,0 98,5 98,0 Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Antall elever per datamaskin 2,1 2,1-2,3 2,8 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning, selv om vi nå er på riktig vei. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 30

79 Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,5 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 7. trinn Vest- Agder Landet Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,7 4,0 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) Kilde: Skoleporten 7,3 5,2 5,4 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 31

80 10. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,5 2,6 2,8 2,7 Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 10. trinn Vest-Agder Landet Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) 5,7 4,9 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 1,9 2,0 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 32

81 Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,4 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Lesing 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2013 viser at Vennesla kommune lå likt med nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og noe under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. I regning ligger Vennesla under nasjonalt nivå på alle trinn. Eksamensresultater: Vest- Vennesla Vennesla Landet Grunnskoleeksamen Agder Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål 2,8 3,3 3,3 3,4 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune er på landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og over landsgjennomsnittet i norsk muntlig, ellers ligger resultatene under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest Agder 2013 Landet 2013 Gjennomsnittlige 38,4 37,7 39,9 40,4 grunnskolepoeng Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 33

82 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng Skolefritidsordning (SFO) Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Skolefritidsordning Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbudet 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,36 4,43 4,28 Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08 %, i Vest-Agder 32,99 % og nasjonalt 31 % Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2013 i prosent. Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 34

83 Utdanningsnivå Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå, kort (t.o.m. 14,4 15,0 21,6 22,4 4 år) Universitet og høgskolenivå, lang (mer enn 4 år samt 2,1 2,2 5,7 8,0 forskerutdanning) Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen over 16 år i prosentandel. Vi ser at tallet for videregående skole har gått ned med 0,5 %-poeng mens andelen for universitets- og høgskolenivå (kort) har økt med 0,6 %-poeng. Dette er ikke statistisk signifikante forskjeller, men likevel en utvikling i positiv retning Likestilling Endring rang % endr. score Kristiansand ,1 % Lillesand ,1 % Søgne ,8 % Birkenes ,2 % Vennesla ,2 % Iveland ,1 % Songdalen ,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser rangering av kommuner i Norge basert på ulike likestillingskoordinatorer. Vennesla er fortsatt i nedre halvdel, men har gått frem 9 fra 2011 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 35

84 6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB I perioden har Vennesla størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere (-17%). På landsbasis gikk andelen ned med -2%. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger fremdeles høyt, og er betydelig over landssnitt. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla har størst andel barn med barnevernstiltak med 6,6 %. Vennesla har også størst økning i andel barn fra 2012 til 2013 med 14%. Både andel barn og økning i andel barn ligger betydelig over landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 36

85 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser tas annet hvert år. Sist undersøkelse ble tatt i februar Vennesla kommune bruker kartleggingsverktøyet Bedre kommune. Dette benyttes av de fleste kommuner i landet, så derfor kan vi sammenligne oss med landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,6 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,9 Helhetsvurdering - 5,4 5,3 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,6 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 4,9 Informasjon 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Brukere som har svart på undersøkelsen er de som av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 37

86 Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,4 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 38

87 Habiliteringstjenesten Dette gjelder for utviklingshemmede over 18 år. Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,4 19 % Trivsel 4,9 4,8 15 % Trygghet 5,3 5,3 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,3 46 % Respektfull behandling 5,0 5,1 18 % Informasjon 5,0 4,9 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,9 0 % Snitt totalt 4,7 4,8 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i Tallene for landet gjelder kun for 21 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor er et utvalg av nøkkeltall som viser ressursbruk og prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostragruppe 8, Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet % % % % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten og sykehjem. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 39

88 Vennesla kommune ligger nokså likt i forhold til nettodriftsutgifter per innbygger sammenlignet med både kostragruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet. Ser vi på korrigert brutto driftsutgifter per tjenestemottaker ligger vi vesentlig lavere enn andre på hjemmetjenester, men likt på brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester sammenlignet med knutepunktkommunene. Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand ,6 % 86 % Birkenes ,6 % 84 % Iveland ,2 % 74 % Kristiansand ,7 % 90 % Vennesla ,8 % 76 % Songdalen ,8 % 101 % Søgne ,3 % 91 % Landsgj. snitt ,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Også sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet ligger vi lavt i driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Dette kan være et tegn på at det drives effektivt, men også at hjemmetjenesten er sårbar dersom behovene til tjenestemottakerne øker. Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Netto dr.utg. pr. innbygger i kr. hele omsorgstj Endring 2012/2013 % av lands- gj. snitt 2013 Lillesand ,3 % 94 % Birkenes ,0 % 88 % Iveland ,8 % 92 % Kristiansand ,7 % 82 % Vennesla ,4 % 91 % Songdalen ,6 % 71 % Søgne ,8 % 82 % Landsgj.snitt ,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 40

89 I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men vi er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen de siste årene. Hjemmehjelpsmottakere, totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall brukere totalt Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året Endring fra 2012/ % ,6 % ,4 % ,1 % % % ,8 % ,1 % % ,4 % Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi bruken av øyeblikkelig hjelp døgntilbud pr målt fra oppstart Dette tilbudet kommer i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, totalt fra oppstart, pr Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 481,0 Antall KØH -pasienter 146,0 Gjennomsnittlig alder 74,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 2,95 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 78,0 Dekningsgrad (ift. statlige beregninger) 39,5 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 41

90 Dette mener vi er et bra resultat for i underkant av to års drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 39,5 % av statens estimat er mer enn vi selv hadde forventet før oppstart, og høyere enn tall på landsbasis som per nå ligger på 30 %. Likevel er det bekymringsfullt at de nasjonale forventede måltallene ikke innfris i samme grad som forventet. Per i dag er tilbudet i sin helhet finansiert med øremerkede midler fra Sørlandet Sykehus HF og Helsedirektoratet. Fra 2016 går dette beløpet inn det generelle rammetilskuddet. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi har hatt en betydelig økning av tjenestemottakere i aldersgruppen 85 år + fra 2013 til 2014 (28 brukere). De nye befolkningsprognosene, basert på Ubergs framskriving for Vennesla mot 2030, viser en forventet nedgang i aldersgruppene 80+ fram til Det er da forventet at veksten i denne gruppen vil avta de nærmeste 5 årene. Aldersgruppen «yngre eldre» vil øke betydelig i perioden Hvorvidt dette vil slå ut i økning i tjenestemottakere er for tidlig å si, da det avhenger av helsetilstanden til denne gruppen. Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 42

91 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr innbygger i I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 43

92 6.1.8 Lege Tabellen viser legeårsverk pr innbygger i knutepunktkommunene fra Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Indikatoren viser legedekning målt i antall årsverk per innbygger. Vennesla har hatt en markant økning i Dette skyldes at kommunen har opprettet en ny fastlegehjemmel i 2013, samt at reglene for beregning av legeårsverk har endret seg fra 2012 til Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i perioden Prosjektet «Likeverd og muligheter» Konsekvenser/kommentarer Dekkes innenfor eksisterende rammer. 4 pilotbarnehager har hatt samarbeid med Likestillingssenteret på Hamar. Det er utarbeidet en statusrapport, og de ansatte vil drive internspredning i barnehagesektoren. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 44

Saksframlegg. Kommunale gebyrer 2015 - Vann, avløp, renovasjon, slamtømming, havn/lager og parkering m.m.

Saksframlegg. Kommunale gebyrer 2015 - Vann, avløp, renovasjon, slamtømming, havn/lager og parkering m.m. Søgne kommune Arkiv: 231 Saksmappe: 2014/3122-31879/2014 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Kommunale gebyrer 2015 - Vann, avløp, renovasjon, slamtømming, havn/lager og parkering

Detaljer

Saksframlegg. Kommunale gebyrer 2015 - Vann, avløp, renovasjon, slamtømming, havn/lager og parkering m.m.

Saksframlegg. Kommunale gebyrer 2015 - Vann, avløp, renovasjon, slamtømming, havn/lager og parkering m.m. Søgne kommune Arkiv: 231 Saksmappe: 2014/3122-31879/2014 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Kommunale gebyrer 2015 - Vann, avløp, renovasjon, slamtømming, havn/lager og parkering

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI

DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 DIGITALISERINGSSTRATEGI Fornye, forenkle, forbedre 1 INNHOLD 2 INNLEDNING... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 KOMMIT-PROGRAMMET... 2 2.2.1 PROGRAMMETS VISJON... 2 2.3 STATUS... 4 2.4... 6 2.4.1 HOVED...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Agdenes Kommune Gebyrregulativ for vann og avløp for 2015

Agdenes Kommune Gebyrregulativ for vann og avløp for 2015 Agdenes Kommune Gebyrregulativ for og avløp for 2015 Vedtatt i kommunestyret 15.12.2010 i sak 58/10 med ikrafttredelse fra 01.01.2011. Siste endringer 17.12.2014 i sak 63/14 med virkning fra 01.01.2015

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Gebyrregulativ for vann og avløp

Gebyrregulativ for vann og avløp Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2011 64618/2011 2010/4293 231 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/139 Formannskapet 23.11.2011 11/168 Bystyret 08.12.2011 Gebyrregulativ

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 02.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 24.06.2009 Tid: kl. 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap Behandlet og vedtatt i styremøte av 30.08.2006 Vedtatt i representantskapet av 30.08.2006 I. GENERELLE BESTEMMELSER GIVAS

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 27.11.2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den xx.xx. 2013 i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og Forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE Gjelder fra xx.xx.2015 Vedtatt av Trysil kommunestyre den XXXX i medhold 3 i lov av 16.03.2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg, og Forurensingsforskriften

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

EKSEMPLER PÅ UTREGNING AV ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP. Ny Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Alstahaug kommune ble vedtatt

EKSEMPLER PÅ UTREGNING AV ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP. Ny Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Alstahaug kommune ble vedtatt EKSEMPLER PÅ UTREGNING AV ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP Ny Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Alstahaug kommune ble vedtatt 19.12.2001. Dette innebærer at årsgebyret for vann og avløp, nå er delt i et

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE - 1 - FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE vedtatt av Trøgstad kommunestyre den 17.03.2009 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Kap. 2 Vann- og avløpsgebyrer 4 Gebyrtyper 5 Engangsgebyr for tilknytning 6 Årsgebyr 7 Abonnementsgebyr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). RØROS KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RØROS KOMMUNE Vedtatt av Røros kommunestyre den 7. Mai 2003 i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

ØYER KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER

ØYER KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER ØYER KOMMUNE FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ØYER KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 25.11.2004 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER Vedtatt av Spydeberg kommunestyre dd.mm.åååå og Enebakk kommunestyre dd.mm.åååå i medhold av lov om kommunale

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE Vedtatt av bystyre den 17.desember 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Vår saksbehandler Roger Bratland Kirsti Hoff Dato 20.11.12 Unntatt offentlighet.: Referanse Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato Formannskap 29.11. Kommunestyre

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I OVERHALLA KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I OVERHALLA KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I OVERHALLA KOMMUNE Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune 1 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/xx, den xx.xx.2011 med hjemmel i Lov om kommunale vass-

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TVEDESTRAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TVEDESTRAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TVEDESTRAND KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 11.12. 2001 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE /"./7(2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE vedtatt av Marnardal kommunestyre den 24.03 2003 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann-

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE Gjelder fra 01.01.2009. Vedtatt av Trysil kommunestyre den 16.12.2009 i medhold 3 i lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter,

Detaljer

Digitalisering i kommunal sektor

Digitalisering i kommunal sektor Digitalisering i kommunal sektor Teknologiforum for Norge Digitalt Line Richardsen Fagleder Digitalisering, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Tre elementer i digitaliseringsarbeidet

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER Vedtatt av Spydeberg kommunestyre 17.6.2014 og Enebakk kommunestyre 31.3.2014 i medhold av lov om kommunale vass-

Detaljer

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune den 21.12.09 i sak 145/09 i medhold av lov om kommunale

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE Komunal drift FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 09.12.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOME KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOME KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOME KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 13.12 2001 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 01.03,2012 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forurensningsforskriften (forskrift om begrensning

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Vedtatt i k-sak 086/07 Endret definisjoner på boenhet/hybelleilighet i k-sak 033/09 Endret engangsgebyr for tilknytning i k-sak 002/11 SØR-FRON KOMMUNE

Detaljer

Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune

Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune INNHOLD I. GENERELLE BESTEMMELSER... 2 1 FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 3 DEFINISJONER... 2 II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER...

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KRISTIANSUND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KRISTIANSUND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR KRISTIANSUND KOMMUNE gitt i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31 mai 1974 og Miljøverndepartementets forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann og avløpstjenester kommunen leverer.

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann og avløpstjenester kommunen leverer. Kristiansund kommune Forskrift om vann og avløpsgebyrer Hjemmel: Vedtatt av Kristiansund bystyre den 27.5.2014 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass og avløpsanlegg 3, og forskrift 1.

Detaljer

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland

Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Etnedal kommune, Oppland Kapitteloversikt: I. Generelle bestemmelser II. Vann- og avløpsgebyrer III. Særskilte bestemmelser for Nordre Lenningen kommunale rensedistrikt

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. I. Generelle bestemmelser

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. I. Generelle bestemmelser Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. Fastsatt av Tynset kommunestyre 26. oktober 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift 10.

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune 02.12.13 2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HARSTAD KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2013 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 20.12. 2001, med endringer vedtatt i kommunestyret den 21.06.07 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VÅLER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VÅLER KOMMUNE Våler kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VÅLER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 30.03.2009 i medhold av LOV 1974-05-31 nr 17: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, FOR 1974-09-06 nr

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HOF KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HOF KOMMUNE 2 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HOF KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 12.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

Vestre Slidre kommune

Vestre Slidre kommune Vestre Slidre kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER i Vestre Slidre kommune vedtatt av kommunestyre den 03.05. 2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/2322 Saksbehandler: Knut Terje Ellefsen Forslag til ny kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt forslag til ny gebyrberegning Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD

FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD Vedtatt av kommunestyret den. i sak i medhold av lov om kommunale kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 2 og forskrift av 1. juni 2004

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TJELDSUND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TJELDSUND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TJELDSUND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 05.06.02, sist endret den 05.10.06, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale

Detaljer

RISSA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP FOR 2015. Rådmannens forslag med ikrafttredelse fra 01.01.2015.

RISSA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP FOR 2015. Rådmannens forslag med ikrafttredelse fra 01.01.2015. 1 RISSA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP FOR 2015 Rådmannens forslag med ikrafttredelse fra 01.01.2015. 2 Gebyrregulativ for - og i Rissa kommune Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Klageutvalget. Dato: 25.08.2015 kl. 14:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00014 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Klageutvalget. Dato: 25.08.2015 kl. 14:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00014 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Klageutvalget Dato: 25.08.2015 kl. 14:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00014 Arkivkode: 033. SAKSKART Side 9/15 15/00461-4 Saker til behandling Gnr/bnr 6/11100 - Rundåslia

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

FORSKRIFT AV 13.10.05 OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SAUHERAD KOMMUNE

FORSKRIFT AV 13.10.05 OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SAUHERAD KOMMUNE FORSKRIFT AV 13.10.05 OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SAUHERAD KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 13.10.05 _ sak 61/05 i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyr Vågsøy kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyr Vågsøy kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyr Vågsøy kommune Vedtatt av kommunestyret 10.04.2014 i K-sak 019/14 i medhold av lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift om begrensning

Detaljer

FORSKRIFT FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Teknisk avdeling v/kommunalteknisk kontor Ikrafttredelse fra 01.01.2012

FORSKRIFT FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Teknisk avdeling v/kommunalteknisk kontor Ikrafttredelse fra 01.01.2012 FORSKRIFT FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Teknisk avdeling v/kommunalteknisk kontor Ikrafttredelse fra 01.01.2012 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle bestemmelser Side

Detaljer

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester Digitale tjenester i Sørum kommune Eksempler på digitale tjenester Innbyggere i Sørum kommune Våre innbyggere Eier eiendommer i Sørum kommune Søker på kommunale tjenester Mottar vedtak og dokumenter fra

Detaljer

Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Vedtatt av kommunestyre den XX.XX.XXXX i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE 19.06.14

FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE 19.06.14 FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE 19.06.14 FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER FAUSKE KOMMUNE Vedtatt av Fauske kommunestyre 19.06.14 med hjemmel i Lov

Detaljer

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE HOV, 12.03.2012 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/1807 040 TDR/TDR/BRE FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2015 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003

LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003 LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003 vedtatt i kommunestyret den 12.12. 02 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOTODDEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOTODDEN KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NOTODDEN KOMMUNE Vedtatt av Notodden kommunestyre 16122004 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31 mai 1974 3 og forskrift om begrensning av

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Sørum Kommune FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER Vedtatt av kommunestyre den XX.XX.XXXX i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

MELHUS KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN-, AVLØPS- OG SEPTIKGEBYRER

MELHUS KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN-, AVLØPS- OG SEPTIKGEBYRER MELHUS KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN-, AVLØPS- OG SEPTIKGEBYRER Vedtatt av kommunestyret den 11.11.2014 i medhold i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012, Lov om vern mot forurensninger og

Detaljer

Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen?

Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen? Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen? NOKIOS Trondheim 31. oktober 2013 Michael Pande-Rolfsen Rådgiver, KommIT KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 11.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer