Det er nå del 3, Skolehelsetjenesten 5-20 år, og del 4, Helsestasjon for ungdom (HFU), som sendes på høring. Del 1 og 2 var på høring våren 2016.

Transkript

1 Byrådssak 380/16 Høringsuttalelse - Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Skolehelsetjenesten 5 20 år og helsestasjon for ungdom (HFU). TROH ESARK Hva saken gjelder: Helsedirektoratet har sendt på høring forslag til nasjonale faglige retningslinjer for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Retningslinjene er en del av den nasjonale faglige retningslinjen for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som består av fire deler: 1. Fellesdel som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene 2. Helsestasjon 0 5 år 3. Skolehelsetjenesten 5 20 år 4. Helsestasjon for ungdom (HFU) Det er nå del 3, Skolehelsetjenesten 5-20 år, og del 4, Helsestasjon for ungdom (HFU), som sendes på høring. Del 1 og 2 var på høring våren Nasjonale faglige retningslinjer er normerende og retningsgivende, og gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Helsedirektoratet ønsker både tilbakemeldinger på de enkelte anbefalinger og generelle kommentarer. Høringsfrist er satt til 18. november 2016 Byrådet er i hovedsak positiv til de faglige anbefalinger som gis gjennom retningslinjen. Retningslinjen er lettlest og informativ og gir gode anbefalinger for praksis. Byrådet vil peke på at det er behov for mer forskningsbaserte retningslinjer og mer forskning, og at retningslinjene kunne vært tydeligere på at tjenesten kan bli mer kompetent gjennom et tettere og mer forpliktende samarbeid med andre aktører enn det som foreslås. For øvrig har byrådet innspill til de enkelte anbefalinger som det redegjøres for i saksutredningen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Forretningsutvalget har den 13.september 2016 fattet følgende vedtak: Komite for helse og sosial innstiller til bystyret som avgir høringsuttalelse til «Forslag til nasjonale faglige retningslinjer for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom». Høringen sendes i tillegg Ungdommens bystyre til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget. 1

2 Dato: 20. oktober 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: Høring - Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Høringsutkast Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom 2

3 Saksutredning: Helsedirektoratet har sendt på høring forslag til nasjonale faglige retningslinjer for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Retningslinjene er en del av den nasjonale faglige retningslinjen for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Generelle betraktninger: Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet og har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nær sagt alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning. Bergen kommune merker seg at mangelen på forskning på disse områdene gjør at retningslinjen i alt for liten grad bygger på forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget for nesten alle anbefalingene er dels lovgivning, dels faglig konsensus. Selv om det foreligger mye god erfaring for hvordan tjenesten bør innrettes, etterlyser Bergen kommune forskning som gir et sikrere kunnskapsgrunnlag for en så omfattende tjeneste i kommunen. De nye faglige retningslinjene har tallrike henvisninger som gir mye oppdatert og nyttig bakgrunnsstoff om helse, utvikling og kunnskapsbasert hjelp til skolebarn og ungdom. Dermed kan retningslinjene fungere som en grundig kunnskapskilde for ansatte i deltjenestene. Men retningslinjene handler om forhold som også andre har viktige og ofte samtidige bidrag i forhold til. Derfor kan retningslinjene være god informasjon også for de mange andre kommunale samarbeidsparter, spesialisthelsetjeneste og for kommuneledelse. Tidvis er retningslinjene detaljert og dessuten svært repeterende, men sånn må det nok være når retningslinjene skal fungere elektronisk. Helsesøstre på skolene savner en fast kontakt/ individuell oppfølging på 3. trinn i grunnskolen. Alle elevene skal da inn til måling av vekt og lengde. Det ville være en styrke i oppfølging av elevene om en helsesamtale hadde blitt lagt inn på samme tidspunkt. Dette for å kunne avdekke/ sikre oppfølging av elever der helsebildet har endret seg siden skolestart. I tillegg er en oppfølging i 3. trinn viktig for å avdekke elever som ikke trives på skolen, elever som har økende fravær og elever som blir utsatt for mobbing. I 3. klasse er elevene i en alder da de selv begynner å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Ved å kalle inn alle elever til helsesamtale unngår en stigmatisering av elever med særlige behov for oppfølging. En helsesamtale i 3. trinn vil medvirke til kommunen sin oversikt over barnebefolkningens levekår og helse og hvor det bør settes inn tiltak. I tillegg er den viktig for å se utvikling over tid. Slik høringsutkast av retningslinjene er i dag, er det ingen individuell kontakt bortsett fra vaksinering som skjer i gruppe, mellom skolehelsetjenesten og elevene mellom 1. og 8. trinn. Individuell helsesamtale på 3. trinn vil være særlig viktig for avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt. Generelt sett savnes videre en omtale av skolehelsetjenesten i videregående skole og en plan/metode for skolehelsetjenesten i videregående skole. Det kan synes å være en nedprioritering av skolehelsetilbudet til elever i videregående skole fra det som er gjeldende i dagens veileder. HFU tjenesten er nøye omtalt, mens skolehelsetjenesten i videregående skole nærmest er utelatt. I forbindelse med styrkningen av skolehelsetjenesten i videregående skole de siste årene, med en mer tverrfaglig og tilstedeværelse på skolen har kommunen sett en forskyvning av hvem ungdom tar kontakt med når de har behov for oppfølging. Fra i stor grad å oppsøke HFU opplever kommunen at ungdom i større grad bruker skolehelsetjenesten i skoletiden da skolehelsetjenesten gir et godt tilbud der elevene er. 3

4 Vi har ellers to overordnede innvendinger: A: Barn og unges utfordringer skal og kan ikke løses av en tjeneste, men av det tverrfaglige fellesskapet. Retningslinjene beskrives gjennomgående med et helhetlig perspektiv på helse og utvikling og bakenforliggende faktorer. I retningslinjen for skolehelsetjenestens arbeid beskrives likevel plager og risiko som noe som skal oppdages og vurderes plage for plage, risiko for risiko av skolehelsetjenesten, for så i neste omgang overføres til og eventuelt samarbeides om med en spesifikk «tilhørende/riktig» tjeneste uten at nettopp dette helhetlige perspektivet blir med. Vi tenker at dette henger sammen med det som ble beskrevet i fellesdelen (sammen med de nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjon 0-5 år som allerede er vedtatt): I fellesdelen ble behovet for samarbeidsavtaler og rutiner mellom helsestasjon og diverse samarbeidsparter beskrevet enkeltvis (såkalt unilaterale samarbeidsavtaler). Samarbeidsavtalene skulle gjelde opp mot en og en profesjon og/eller tjeneste (fastlege, smittevernansvarlig lege, koordinerende enhet, spesialisthelsetjeneste, kommunal psykolog og psykisk helsetjeneste, barnevernet, NAV etc). Helsestasjonens ansatte får dermed ikke tilstrekkelig føringer på å arbeide med ulike plager i en helhetlig sammenheng, slik det anbefales både i Primærhelsemeldingen og det tverrdepartementale 0-24 samarbeidet som regjeringen har satt i gang, og heller ikke i regjeringens satsing på en 10-årig folkehelseplan. Vi tror at veien å gå er heller å ha samarbeidsavtaler mellom flere aktører rundt felles mål- og aldersgrupper (såkalte multilaterale samarbeidsavtaler). Dette samtidige, flerfaglige og tverrsektorielle samarbeidsperspektivet må tydeliggjøres i de nye nasjonale retningslinjene. Det er viktig å oppdage tegn på (fysiske og psykiske) funksjonshemminger, somatisk skeivutvikling og sykdom, vold og omsorgssvikt tidlig. Samtidig kan risiko og mange av de hjelpebehovene som helsestasjonen skal ha ansvar for å oppdage tidlig gjennom sitt universelle tilbud, være forhold som er diffuse og vanskelig å observere klart, dokumentere og vite hva som er viktig tiltak/tjeneste. Kanskje går det over av seg selv, kanskje trenger barn og familie litt hjelp på veien, kanskje trengs det etter hvert mer spesialisert hjelp, oppfølging og henvisning. Det er viktig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har tilgang til utvidet kompetanse for å gjøre enda bredere vurderinger av hva som observeres hos et barn og en familie/kontekst for å kunne konkludere om og eventuelt hvilke tiltak som er nødvendig og riktig. Lett tilgang til tverrfaglige avklaringsteam og tverrfaglig utvidet hjelp og oppfølging i og i forlengelsen av helsestasjon og skolehelsetjeneste er en måte å svare ut dette behovet. Det har fått for lite plass i retningslinjene, fordi fokuset er for snevert på tjenestens basiskompetanse og for lite på de tverrfaglige fellesgrepene som er mulig og ønskelig. Direktoratet skriver selv om retningslinjen at «teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tjenestetilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper må vurderes inn i tjenesten». Også andre profesjoner enn helseprofesjoner må inn i et arbeid som skal sikre at kommunen har en helhetlig innsats med ulike formål for barn og unge med alle typer behov gjennom oppveksten, fra folkehelsearbeid, helsefremming og forebygging til behandling, rehabilitering, habilitering og koordinering. Retningslinjen sier ingenting om hvordan skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom må inngå i en tverrfaglig og allsidig tjenestestruktur når behovene for samarbeid er tilsvarende sammensatte og samtidige som behovene og årsaksforklaringene er det. B: Det er svært positivt at det tydeliggjøres forventinger til skolehelsetjeneste og HFU å spille en større rolle i generelt elev- og foreldrerettet helsefremmende og forebyggende arbeid på skolen (opplysningsvirksomhet, veiledning individuelt og i grupper og bistand og undervisning i 4

5 gruppe/klasse/foreldremøter). Denne forventningen til helsestasjonens bidrag burde ha vært gjort enda tydeligere. Skolehelsetjenestenes bidrag beskrives dessuten gjennomgående som noe som skal være med utgangspunkt i den enkelte skoles initiativ (i den utstrekning skolen ønsker det). Dette blir for defensivt. Ungdom ønsker mer fokus på psykisk helse i undervisningen. Dette, sammen med mer relevant og bredere informasjonsarbeid og kunnskap om hvilke tjenester som finnes, kan bidra til at flere oppsøker hjelp når de trenger det. Bergen kommunes vurdering av de enkelte anbefalinger: Kapittel: Helseundersøkelse og helsesamtale Anbefaling: Alle barn bør tilbys helsesamtale og somatisk undersøkelse på 1. trinn (skolestartundersøkelsen) Det er positivt at det legges føringer for at skolestartundersøkelsen bør gjennomføres i skolehelsetjenesten sine lokaler og at den bør gjøres samtidig hos helsesøster og lege. Ved å møte skolehelsetjenesten på skolen gjøres barn og foreldre kjent med skolehelsetjenesten sitt tilbud og hvor denne befinner seg. Man kan da snakke om trivsel på skolen også ikke bare forventninger til skolestarten. Det at konsultasjonen settes opp samtidig (etter hverandre) hos helsesøster og lege vil være med på å styrke samarbeidet rundt eleven og sikre samarbeidet rundt eleven. Ved å peke på legen sin rolle i å ha oversikt over elevene sin helse og utfordringer i helse i elevgruppen sikres legens rolle i systemarbeidet på skolen. Under «Skolestartundersøkelsen består av og gjennomføres for å;» savnes punkt om å følge opp elevens trivsel på skolen og å forebygge mistrivsel og mobbing. I tillegg et punkt i forhold til elevens oppmøte/ fravær på skolen og å gjøre eleven/ foresatte kjent med skolehelsetjenesten og dens tilbud. Det er positivt at tannstatus og munnhule trekkes frem som viktig, både i forhold til tegn på omsorgssvikt og tegn på overgrep. Dette da noen barn utsatt for overgrep kan motsette seg undersøkelse av munnhule. Informasjon om fastlegeordningen og oppdatering av opplysninger om fastlege samt informasjon om fastlegens rolle kontra skolelegens rolle bør også være tema. Likeledes er det positivt at det er presisert at elevene skal være lett avkledd under den somatiske undersøkelsen. Det er ikke lenger obligatorisk å henvise alle barn med nyoppdaget bilyd til kardiolog. Det angis i hvilke tilfeller dette gjelder. Bergen kommune tror det kan være vanskelig for en skolelege å vurdere bilydens karakter godt nok til å vite om barnet skal henvises eller ikke. Det burde vært angitt at dersom man er i tvil, så henviser man barnet til fastlegen for å vurdere om barnet bør henvises kardiolog. Tobakk, alkohol og rusmidler bør også være et tema på skolestartundersøkelsen, røykevaner kan spørres om i barnets påhør, mens alkohol og rusvaner sin påvirkning på barnet og generelle anbefalinger kan informeres om. Det bør fremheves at skolehelsetjenesten ikke kan formidle opplysninger om enkeltelever uten samtykke fra foresatte, men at det bør bes om samtykke til å videreformidle viktige opplysninger som har betydning for elevens skolehverdag. Ellers bør også skolestartundersøkelsen trekkes frem som viktig i forhold til samarbeid rundt elevpopulasjonens helse og trivsel. Helsesøster bør også her delta på foreldremøter, og årsplan for skolehelsetjenesten bør presenteres for samarbeidspartnere ved skolen. Det bør være et samarbeid mellom kontaktlærer og helsesøster i vurdering av hvilke elever som bør settes opp først til skolestartundersøkelse. I tillegg bør opplysninger fra journal og om eleven er plassert i oppfølgingsgruppe være tellende for når eleven kalles inn. Det bør angis at skolestartundersøkelsene bør gjøres så tidlig som mulig i skoleåret for å sikre oppfølging av 5

6 elever med særskilte behov. Skolehelsetjenesten sin rolle i oppfølging av mobbesaker og i forhold til elever med høyt fravær må settes fokus på. Ved vurdering/ fastsettelse av oppfølgingsgruppe for eleven bør vurdering av elever i oppfølgingsgruppe 3 og 4 sin rett til Individuell Plan presiseres og at vurderingen dokumenteres i journal. Anbefaling: Alle ungdommer bør tilbys en helsesamtale på 8. trinn Det er bra med individuell helsesamtale for alle 8. klassinger. Dette er et viktig tiltak for å gjøre eleven kjent med skolehelsetjenesten og et viktig tiltak for å kunne gi et tilbud til elever med utvidet behov for hjelp som selv ikke ville tatt kontakt, Når det trekkes frem at helsesamtalen bør inngå som et ledd i samarbeid med skolen, bør det fremheves at skolehelsetjenesten ikke kan formidle opplysninger om enkeltelever uten samtykke fra foresatte, men at det bør bes om samtykke til å videreformidle viktige opplysninger som har betydning for elevens skolehverdag. Det er positivt at helseundersøkelsen trekkes frem som viktig i forhold til samarbeid rundt elevpopulasjonens helse og trivsel. Skolehelsetjenesten sin rolle i oppfølging av mobbesaker og for elever med høyt fravær må det settes fokus på. Det er viktig at kartlegging av elevens fravær siste måneder (timefravær og dagsfravær) inngår som tema i helsesamtalen. Dette er et viktig forebyggende arbeid i forhold til å hindre frafall i videregående skole. Her er elevens fravær i gym særlig viktig å ha fokus på da fravær i gym ofte blir etterfulgt av andre fag. Til tabell over faktorer/tema i helsesamtalen bemerkes at mestring, trivsel og relasjoner er en svært vag kategori. Her kunne vært listet opp mer spesifikke tema som temperament og følelser, samspill og sosial kompetanse, motivasjon for egen helseoppfølging, samt spesifisert mer kontekstuelle tema som familiesituasjon/forhold, skolesituasjon/forhold, sosiale forhold/vennemiljø. Det nest siste punktet er informasjon om fastlegeordningen, her burde informasjon om andre som kan hjelpe burde vært inkludert. Mange ungdommer, ikke minst gutter, forteller oss at de ikke oppsøker hjelp fordi de ikke tror det nytter eller at det å oppsøke hjelp kan gjøre situasjonen enda vanskeligere. Det har blitt funnet at mange blant de med høyest fravær i videregående skole typisk ikke hadde kontakt med noen hjelpe-/helsetjenester. Helseundersøkelsens formål er å kunne gi en anledning for å ta opp helsesituasjonen /screene alle for utfordringer, samtidig som at også barn og unge med kjent sårbarhet, utfordringer og hjelpebehov skal ha en slik samtale. For dem burde samtalen også inneholde noe om evaluering av den hjelp og støtte de og familien mottar. Helseundersøkelsen må dermed legges opp bredere opp og ha andre rammer. Dette burde ha vært nevnt og anbefalt i retningslinjene. Det er fint med en anbefaling om at helsesøster deltar på foreldremøter, og at årsplan for skolehelsetjenesten presenteres for samarbeidspartnere ved skolen. Det bør være et samarbeid mellom kontaktlærer og helsesøster i vurdering av hvilke elever som bør settes opp først til helseundersøkelse. I tillegg bør opplysninger fra journal og om eleven er plassert i oppfølgingsgruppe være tellende for når eleven kalles inn. Det bør angis at skolestartundersøkelsene bør gjøres så tidlig som mulig i skoleåret for å sikre oppfølging av elever med særskilte behov. Ved vurdering/ fastsettelse av oppfølgingsgruppe for eleven bør vurdering av elever i oppfølgingsgruppe 3 og 4 sin rett til Individuell Plan presiseres og at vurderingen dokumenteres i journal. Anbefaling: Tema som skolehelsetjenesten bør ta opp med alle barn, foresatte og ungdommer på Skolestartundersøkelsen og helsesamtale på 8. trinn Vi viser til innspill om Individuell Plan, mobbing og fravær over, samt at fastlegeordningen og røyking, rus og alkohol også bør være tema på skolestartundersøkelsen. Det står at det skal henvises til fastlegen ved søvnproblemer. Her burde det vært nevnt andre tiltak for søvn (tverrfaglig samarbeid, gruppetilbud, psykolog etc). Under omtalen av kosthold og fysisk aktivitet står det ingenting om hvordan og når det skal gjøres mer, tverrfaglig samarbeid, særlig med tanke på fysioterapeuters kompetanse. Mange barn 6

7 gruer seg til å gå til tannlege, og eldre ungdom har utviklet ulike grader av engstelse for tannlege og tannlegeskrekk. Hvordan dette kan forebygges, samarbeid med tannleger og tidlig hjelp burde vært beskrevet, f.eks. samarbeid med psykolog Om røyking står det å henvise til fastlege ved behov. Igjen: ingen andre tjenester eller kompetanser nevnt, selv om det å slutte å røyke handler om motivasjon for atferdsendring, som er blant psykologers spisskompetanser. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør bidra til å oppdage psykiske plager Bergen kommune støtter et eget kapittel om psykiske plager og fokuset på avdekking. Anbefaling: Ved alle henvendelser fra barn/ ungdom bør skolehelsetjenesten være oppmerksom på bakenforliggende årsaker Bergen kommune støtter dette. Kapittel: Vold, overgrep og omsorgssvikt Anbefaling: Alle barn bør være lett avkledd under den somatiske undersøkelsen i skolestartundersøkelsen Bergen kommune er enige i presiseringen av at eleven skal være avkledd under den somatiske delen av helseundersøkelsen. Anbefaling: Vold, overgrep og omsorgssvikt bør være et tema på Skolestartundersøkelsen Bergen kommune støtter at dette er tatt inn som tema. Det er mye nyttig og god informasjon i tekstdelen her. Det er særlig nyttig med punkter om hva barn/ ungdom som har vært utsatt for vold/omsorgssvikt ønsker, og samtaleguide og forslag til spørsmål. Anbefaling: Helsesamtale på 8. trinn: Alle ungdommer bør spørres om de har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt Det er fint at dette er tatt inn som tema. Det er mye nyttig og god informasjon i tekstdelen her. Det er særlig nyttig med punkter om hva barn/ ungdom som har vært utsatt for vold/omsorgssvikt ønsker, og samtaleguide og forslag til spørsmål. Kapittel: Samhandling med skole Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør ta initiativ til et systemrettet samarbeid med skolen Det er viktig med en presisering av dette området innenfor skolehelsetjenesten sitt arbeidsområde og presisering av skolelegens rolle. Oppfordringen om at skolehelsetjenesten bør ta initiativ til møter med skolens ledelse og pedagogiske personale samt til å delta på skolens planleggingsdager, vil forhåpentligvis være med på å styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og skolen. Det er fint at det presiseres at skolehelsetjenesten skal bidra til rutine for legemiddelhåndtering, men at skolehelsetjenesten ikke har ansvar for håndtering av legemidler i skolen, Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør ha en oversikt over elevens helsetilstand og de faktorer som påvirker helsen til barn/ ungdom Dette feltet er særs viktig i systemarbeidet på skolen og i forhold til å vurdere hvilke områder det bør settes inn tiltak på. Slike oversikter vil gjøre det mer interessant å være skolelege. Slik kan den enkelte skolehelsetjeneste tenke ut forbedringsområder for sin skole og sine elever, det blir mer konkret og målrettet. Det er viktig med tverrfaglig samarbeid på dette området mellom skolehelsetjenesten, skoleledelse, pedagogisk personale og PPT. 7

8 Anbefaling: Skolehelsetjenesten skal bidra i undervisning i grupper/ klasser i den grad skolen ønsker det Bergen kommune støtter forslagene til hvordan skolehelsetjenesten kan bidra inn i undervisningen på skolen. Det savnes imidlertid en ressursberegning på dette og en vurdering av hva som bør prioriteres. En opplisting av alle fag skolehelsetjenesten kan bidra inn i kan skape forventninger fra skolen sin side og fra helsesøster/lege sin side om hva som skal bidras med. Det savnes føringer for hva skolen bør gjøre i forhold til dette. Slik det er i dag kan noen skoler unnlate å inkludere skolehelsetjenesten i dette. «I den grad skolen ønsker det» blir for passivt. Anbefaling: Skolehelsetjenesten skal bidra med helseopplysning på foreldremøter i den grad skolen ønske det Det er flott at dette presiseres. Deltagelse på foreldremøter er en viktig del av helseopplysning, helsefremmende og forebyggende arbeid i foresattgruppen samt viktig for å gjøre skolehelsetjenesten kjent for foresatte. Dette er særlig viktig på ungdomsskolen og på videregående trinn da elevene her ofte ikke blir fulgt av foresatte. Det savnes føringer for hva skolen bør gjøre i forhold til dette. Slik det er i dag kan noen skoler unnlate å inkludere skolehelsetjenesten i dette. «I den grad skolen ønsker det» blir for passivt. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør tilby seg å bidra i skolens undervisning om seksualitet og samliv Dette er viktig i forhold til forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og i forebygging av uønsket graviditet og seksualisert vold. Men undervisningen bør også legge til rette for mestring og livsglede, og å forstå betydningen av samtykke til seksuelle aktiviteter. Undervisningen må ivareta etikkens viktige perspektiv og etisk refleksjon rundt seksualitet og samliv. Dette er spesielt viktig for å forebygge mobbing og krenking på grunn av kjønn, voldtekter og for å sikre at eventuell seksuell kontakt skjer med gjensidig samtykke. Elevene må få et godt grunnlag for å utvikle egen seksualitet under trygge rammer, i samsvar med egne forutsetninger og i respekt for egne og andres grenser. Med den kunnskap som vi har om langtidseffekter av provosert abort, bør forebygging av uønsket svangerskap få en tydeligere plass. Det handler om god seksualhelse, men også om hvordan vi som samfunn skal gjøre et løft sammen for å få ned aborttallene. Det viktigste tiltaket for reduksjon i aborttallene må være å hjelpe ungdom og unge voksne til å unngå uønsket svangerskap gjennom god seksualundervisning og prevensjonsveiledning. Anbefaling: Alle ungdomsskoleelever bør få tilbud om å besøke HFU Dette kan være et viktig tiltak i forhold til elever som faller fra i videregående skole, da disse ikke vil bli fulgt av en skolehelsetjeneste. Imidlertid ser Bergen kommune at dette kan være svært ressurskrevende på steder med mange ungdomskoler. Vi er derfor usikre på om gevinsten av dette tiltaket forsvarer ressursbruken. Informasjon om HFU og åpningstider kan være tilgjengelig i skolehelsetjenesten sine lokaler samt ligge på skolehelsetjenesten sine nettsider. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø og god psykisk helse og forebygger mistrivsel, mobbing og psykiske plager blant barn og ungdom Bergen kommune støtter dette, og ved uforutsette hendelser bør skolehelsetjenesten ha en plikt til å delta i kriseteam ved skolene. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler Dette er et viktig område, som også bør gjelde barneskole (grunnskolens mellomtrinn). 8

9 Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør bidra til gode rammer rundt skolemåltidet og mattilbudet i skolen Bergen kommune er enige i anbefalingen. Hvordan sikre at skolene følger opp skolehelsetjenesten sine anbefalinger og nasjonale anbefalinger i forhold til kosthold og ernæring samt rutiner for skolemåltidet? I dag er det flere skoler som bruker «spisetiden» til å vise film, lese bøker mm samtidig som barna skal spise. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør bidra til at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolen, på vei til og fra skolen og i nærmiljøet Bergen kommune støtter dette. Anbefaling: Skolehelsetjenesten kan tilby gruppesamtaler for å støtte barn/ ungdom som opplever samlivsbrudd mellom foresatte Veilederen tar inn skolehelsetjenestens ansvar for å ha et tilbud til elever som opplever samlivsbrudd. Men det burde her være en mer generell anbefaling om at skolehelsetjenesten kan gi et gruppetilbud til barn i utsatte livssituasjoner uten at det nødvendigvis angis spesifikt hvilken gruppe barn dette gjelder, slik at det også kan tilbys gruppesamtaler for barn av psykisk syke/rusavhengige og barn av kronisk syke foreldre mm. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør i samarbeid med skolen bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær Det er veldig bra at skolehelsetjenesten i samarbeid med skolen skal følge opp elever med bekymringsfullt fravær. I den videregående skolen bør rollen til helsesøstre spisses opp mot det å bidra til å redusere frafall. Det er bra med klar definisjon av hva dette bekymringsfulle fraværet er. Det savnes en avklaring i forhold til fastlegenes rolle her og samarbeidet med fastlegene i forhold til å følge opp fraværet. Manglende deltagelse i gym bør også være med på liste over bekymringsfullt fravær. Det samme gjelde elever som av ulike grunner er til stede men ikke deltar i annen undervisning. Bra med anbefaling om hjemmebesøk av skolehelsetjenesten. Kapittel: Oppfølging ved behov (målrettede samtaler og hjemmebesøk) Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølgende samtaler til barn og ungdom med psykiske plager Tekstdelene inneholder nyttige tips/tiltak i forhold til oppfølging av elever med psykiske plager. Det er viktig å iverksette samarbeide med fastlege, psykolog og psykisk helsetilbud i kommunen og BUP/DPS, og henvise til andre tjenester til rett tid dersom oppfølgende samtaler og/eller tiltak via skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelige Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør vurdere hjemmebesøk til barn og ungdom med særlige behov Det er bra med en egen anbefaling om hjemmebesøk av skolehelsetjenesten Kapittel: Andre overgripende tiltak Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør ha en tilgjengelig lege «Bør» foreslås endret til «skal». Det bør også presiseres hvem som regnes som medisinskfaglig ansvarlig for tjenesten. Det er avgjørende å forstå at skolelegen ikke gjør det samme som fastlegen, og også har annen kompetanse eller kompetanse utenom det som er nødvendig for å være fastleger. Det er ikke noe i veien for at skolelegene er fastleger også, men det er viktig at de inntar en annen rolle når de er skoleleger. Skolelegens særskilte rolle i samarbeid mellom skolehelsetjeneste og fastlege trekkes frem. Skolelegen bør på sine områder ha samfunnsmedisinsk kompetanse. Skoleleger bør tilbys kompetanseheving i form av kurs i forebyggende samfunnsmedisin og miljørettet helsevern, samt muligens også smittevern. For «utenbys» elever i videregående skole kan skolelegen ha en rolle i 9

10 oppfølging av elevene, dersom de ikke har en tilgjengelig fastlege. For disse elevene bør det også åpnes for at skolelegen har et koordinerende ansvar i forhold til elever som følges opp av spesialisthelsetjenesten, som alternativ til at de skifter fastlege til lege på skolestedet. For «utenbys» elever med fastlege på hjemstedet vil det være svært uhensiktsmessig å måtte henvende seg til fastlege for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør bruke et kjønnsnøytralt språk i all formidling som gjelder samliv og seksualitet Godt kapittel med gode tips. Anbefaling: Skolehelsetjenesten bør vurdere å ta i bruk tiltak for å nå gutter i større grad Ved å sikre innkalling av alle elever til 8. klasse undersøkelse sikres også gutter et tilbud fra skolehelsetjenesten. Et viktig tiltak for å nå flere gutter i videregående skole vil være en innføring av en kartleggingssamtale i 1.vgs. Ellers er det viktig med oversikt over andelen gutter som oppsøker tjenesten og å sikre at gutter føler seg velkommen i tjenesten. Helsestasjon for ungdom (HFU) Det er flott med presisering av HFU sin særlige rolle i oppfølging av ungdom som ikke har et tilgjengelig skolehelsetilbud. Dette kan være ungdom som har falt ut av videregående skole og lærlinger. HFU bør angis som disse ungdommenes «skolehelsetilbud». Mange av de samme betraktningene som er nevnt under skolehelsetjenesten gjelder også her. Samarbeidet med fastlegen til disse ungdommene bør presiseres og på lik linje med «utenbys elever» med fastlege på hjemstedet bør lege i HFU sin rolle som stedfortreder for fastlege befestes. Det savnes en avklaring av legens rolle i HFU og behovet for tilgjengelig legetjeneste også i HFU. Likeledes bør det medisinskfaglige ansvaret presiseres. Generelt gjelder også her at perspektivet i retningslinjene er individbasert og smalt på seksualitet og seksualhelse og litt mer, mens ungdomsbehovene er så mye mer sammensatte og krever så mye mer samarbeid og tverrfaglig kompetanse. Disse retningslinjene kunne vært brukt til å vise dette fram enda tydeligere. 10