Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr Tittel PS 14/6 Orientering: IKT Oppvekst frem mot 2020 PS 14/7 Høring - ny nasjonal rammeplan for kulturskolen PS 14/8 Driftstilskudd private fritidsklubber 2014 PS 14/9 Drift - Galleri NordNorge PS 14/ NYE HARSTAD SKOLE PS 14/11 Tilskudd til Løvåsen SFO PS 14/12 "Ved unge krefter" - Harstad kommunes strategi for oppvekst Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Orienteringer: 1) Prosjekt Lekeland v/pål Sørvold 2) Grøtavær leirskole v/rektor Noralf Leitring Harstad, 28. mai 2014 Per Pedersen Leder Side1

2 Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2840 Saksbehandler: Monica Larssen Arkivkode: A20/631/637/A10/A13 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /6 ORIENTERING: IKT OPPVEKST FREM MOT 2020 Vedlegg: ingen Ingress: I Harstad kommunes Virksomhetsplan er det vurdert at dataløsningen for skolene må byttes ut, og det er derfor etablert et prosjekt som planlegger et nytt helhetlig system for IKT i barnehage og skole. Med system menes ledelse, organisering, pedagogisk praksis og kompetanse, digitale verktøy og ressurser, infrastruktur samt drift og støtte tjenester. I planleggingsprosjektet er det avdekket momenter som må ivaretas for at oppvekstsektoren skal nå mål i læreplanen og rammeplanen. Dette uavhengig av om Harstad kommune velger å videreføre etablert løsning eller gå over til ny systemløsning. Endelig plan for ny løsning ferdigstilles i august/september 2014, og vil bli søkt finansiert inn i forbindelse med Virksomhetsplanen Rådmannens tilrådning: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering. 2. Utvalget ber rådmannen vurdere ambisjonsnivå på tiltak som skisseres i saksfremlegget og alternative mer kostnadseffektive løsninger. Saksopplysninger Bakgrunn I over 20 år har ulike statsmeldinger og strategiplaner i Norge tatt opp IKT på ulike vis og med ulik tyngde. I Program for digital kompetanse (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004) ble IKT for første gang behandlet som et helhetlig satsningsområde for opplæringssektoren. Med bakgrunn i de nasjonale satsningene vedtok Harstad kommunestyre i sak 04/6566 og senere sak 05/191 etablering av prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad. Løsningen som ble planlagt i , ble etablert i I 2006 var den tekniske løsningen i tråd med daværende nasjonale satsninger og føringer. Løsningen er fremdeles den som er i drift. I grunnskolen i Harstad kommune er det den enkelte enhet som prioriterer behov for og fører kostnader ved båndbredde, innkjøp og utbytting av utstyr, og kompetanseheving. Dette har medført til ulike prioriteringer og store digitale skiller mellom skolene i egen kommune. I regjeringens St. Meld. 23 ( ) Digitale agenda for Norge understrekes det hvordan samfunnet skal forebygge digitale skiller. Grunnskolen har et særlig ansvar for, og må være i stand til, å forberede elevene til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT. For å få til dette, må lærere ha kompetanse i pedagogisk bruk av IKT, beherske bruken av digitale læremidler og kunne integrere teknologibruken i undervisningen på en god måte. Side3

4 Andre forutsetninger for å lykkes med pedagogisk bruk av IKT er: stor nok båndbredde, god nok tilgang til nettverk og utstyr samt en god støttetjeneste. I Monitor skole 2013 (Senter for IKT i utdanningen, 2013) beskrives en nasjonal problemstilling hvor flere skoler ikke innfrir kompetansemålene i læreplanen. Noen skoler har mange elever som skårer høyt på digitale kompetanse, mens andre skoler har mange elever som skårer lavt. Monitor skole 2013 fastslår at dette har direkte sammenheng med skolenes strategier, planer og prioriteringer. Monitor skole peker videre på at det kreves konkrete tiltak fra beslutningstakere. Skoleeiers satsning på og arbeid med IKT og digital kompetanse har innvirkning på hvordan elevene faktisk presterer. Kunnskapsdepartementet har fastsatt et Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (2012). Rammeverket brukes av en læreplangruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. De skal utvikle og revidere læreplaner for fag i Kunnskapsløftet (LK06). Her er digitale ferdigheter fremdeles definert som en av fem grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdigheten er et avgjørende redskap for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Det er også varslet at digitale ferdigheter vil bli en del av de nasjonale prøvene. I Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011) for barnehagene står det at digitale verktøy skal være en viktig kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. IKT, medier og teknologi omtales flere steder i rammeplanen. Ny rammeplan for barnehagene er under revidering og skal være ferdig i I tredje utkast til ny rammeplan er det et tydelig økt krav om aktiv pedagogisk bruk av digitale verktøy. I Harstad kommune har det aldri vært en felles satsning på IKT for barnehagene. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Senter for IKT i utdanning gjort sin første kartlegging av barnehagenes digitale tilstand: Barnehagemonitor Funnene viser at nasjonalt er barnehagene i gang med å innføre digitale verktøy. Eksempelvis har 12 % av barnehagene i undersøkelsen investert i digitale tavler og 29 % av de ansatte har tilgang til pedagogisk bruk av nettbrett. I Harstad kommune har et par av barnehagene tilgang til et par stasjonære datamaskiner som kan brukes sammen med barna. Trender I november 2013 lanserte Senter for IKT i utdanningen sammen med New Media Consortium (NMC) rapporten Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole ». Rapporten sier noe om hvordan skolene i Norge vil endre seg de neste fem årene. Allerede i 2014 er de viktigste trendene: Bring Your Own Device (BYOD): elever og lærere skal kunne ta med egne nettbrett, smarttelefoner og andre digitale verktøy. Med disse skal de kunne koble seg til nett og bruke pedagogisk ressurser og verktøy. Skytjenester: elever skal kunne samarbeide mer fleksibelt gjennom digitale skyer. Alle oppgaver, ressurser og dokumenter lagres på nettet og er tilgjengelig fra ulike digitale enheter og uavhengig av sted. Omvendt undervisning: en pedagogisk metode hvor tavleundervisning gis gjennom små videosnutter som eleven ser i forkant av undervisning. I klasserommet jobber eleven med oppgaver som tradisjonelt har vært gitt i lekse. Lærer får frigjort mer tid til veiledning av elever. Svake elever kan se samme video gjentatte ganger for å lære seg nytt stoff. Sosiale medier: ulike sosiale medier vil bli aktivt brukt i skolen for å samarbeide, lære og dele. Side4

5 Andre trender i oppvekstsektoren er: 1:1 dekning på ungdomsskolen: Stadig flere skoler og kommuner innfører 1:1 dekning på maskinparken på ungdomstrinnene. Noen skoler har det også på barnetrinnene. Større variasjon i digitale verktøy: Det er i mindre grad kun en type digitale verktøy som er tilgjengelig. Ulike verktøy har ulike muligheter/begrensninger. ipad og applikasjoner: brukes i økende grad pedagogisk. De er fleksible og har et stort bruksområde. Spesielt i barnehagene er tilgangen på nettbrett spådd en kraftig økning de neste årene. Utfordringer med nåværende situasjon i Harstad Båndbredde For at de digitale verktøyene skal fungere, må de ha en båndbredde som er «brei» nok. Tilgang på verktøy Det må være tilgang på nok utstyr, og rett type utstyr for at pedagogene skal kunne oppnå mål i Rammeplanen Kompetanse For å hente ut en pedagogisk merverdi må de ansatte tilføres kompetanse. Kompetansehevingen må være systematisk og etableres som en del av ordinær drift Utfordring BARNEHAGENE 6 av barnehagelokasjonene mangler tilgang til et trådløst aksesspunkt som de ansatte kan bruke sammen med barna 11 av barnehagelokasjonene har en båndbredde på 1 eller 2 Mb/s. Her er halve linjen reservert til IP-telefoni. Linjene oppleves «trege» når kun ledelsen bruker de. De pedagogiske lederne er pålagt å planlegge og til å dokumentere pedagogisk arbeid. Ikke alle har tilgang til en egen datamaskin. Kun et par lokasjoner har egne datamaskiner som brukes sammen med barna, ellers brukes de ansattes private mobiler til å søke informasjon Ingen av enhetene har nettbrett, men alle utrykket et stort behov Ingen av barnehagene har digitale tavler De pedagogiske lederne er ivrige etter å komme i gang, men mangler tilgang på utstyr og arena for kompetanseheving. Løsning Det må etableres aksesspunkt i de barnehagene som mangler dette. Ny løsning må være fleksibel og tillate BYOD. Ansvar for bestilling av båndbredde styres fra rådhuset. Anbefalt linje til barnehagene er mellom 5 og 10 Mb/s. Alle pedagogiske ledere disponerer egen bærbar maskin. Innkjøp og utbytting av maskiner styres fra rådhuset. Det tilrådes ikke å satse på datamaskiner hverken stasjonære eller bærbare til pedagogisk bruk med barna i barnehagene Det anskaffes nettbrett til samtlige barnehager over en 5 års periode. Maskintetthet: 5 barn over 3 år pr nettbrett. Orning for utskiftning må etableres og styres fra rådhuset. Det anskaffes en digital tavle pr. lokasjon. Totalt 22 stk. Samtidig som utstyr tilføres må det være støtte som tilfører kompetanse. Det må etableres en delingsarena hvor eksempler på god pedagogisk bruk kan deles og reflekteres rundt. Dette må styres fra rådhuset med felles prioriteringer, forventninger og målsettinger. IKT-plan utvides med å Side5

6 Fagsystem Det skolefaglige systemet SATS må byttes ut. Båndbredde En tilstrekkelig båndbredde er kritisk for at utstyr, tilgang på ressurser og pedagogisk praksis skal fungere. Utfordring SKOLENE Leverandør har stoppet utviklingen av programmet og har varslet at det blir fjernet fra portefølje. Systemet er kildesystem til en rekke interne og nasjonale system. 4 enheter mangler fiber (Hagebyen, Kanebogen, Stangnes 8-13 (og ALA) og Lundenes). Hagebyen skole har 272 ungdomsskoleelever som deler en 5 Mb/s radiolink med de ansatte. Deler av linjen er reservert IPtelefoni. inkludere barnehage. Løsning Nytt skolefaglig system må på plass. Dette bør samkjøres med det barnehagefaglige systemet (ikke samme system), slik at data kan overføres og ikke må registreres på ny. Det etableres fiber til disse fire enhetene. Ansvar for bestilling av båndbredde styres fra rådhuset. De største skolene anbefales en båndbredde på 100 Mb/s. De minste 20 Mb/s. Aksesspunkt Pedagogiske behov og fremtidstrender krever et datanettverk som er fleksibelt i forhold til type utstyr og hvor eleven sitter og jobber. Støttetjenester Støttefunksjonen er kritisk. Både i forhold til etablering av nytt nettverk og dataløsning og i forhold til pedagogisk støtte. Tilgang på utstyr og programvare Det må være tilgang på nok utstyr, og rett type utstyr for at pedagogene skal kunne oppnå mål i Kunnskapsløftet og for at digitale kompetanse skal Manglende båndbredde gjør det vanskelig å gjennomføre digital eksamen, nasjonale prøver og pedagogisk bruk av IKT. Nye metoder og teknologier som omvendt undervisning og skytjenester er umulig å ta i bruk. Kun 2 enheter har trådløs dekning i alle klasserom. Det etablerte nettet har begrensede muligheter for å koble seg til. Skolene har f.eks. ikke mulighet til å ta i bruk nettbrett. I dag er det en person i Harstad kommune som drifter datanettet til skolene. Ekstern drifts kompetanse og støtte kjøpes. Dette gjør systemet sårbart. Lærere og elever sitter på to ulike datasystemer. Det er utfordrende å drive undervisning i et system som lærerne ikke er kjent med. Skolene opplever at for lav tilgang på utstyr gjør at det ikke er mulig å integrere digitale verktøy som en naturlig del av 96 nye aksesspunkt må etableres for at enhetene skal få en dekningsgrad som ivaretar de pedagogiske behovene. Det nye nettet må være fleksibelt og ivareta kravene for BYOD. IT-tjenesten omorganiseres med tydeligere skiller mellom brukerstøtte, drift og utvikling. Støtte mot oppvekstsektoren økes med 1 stilling. Det må være en pedagog som er drivkraft for pedagogisk brukerstøtte. Lærere og elever må bruke samme løsning. Ressurser og program bør i størst mulig grad være nettbaserte og i skytjenester. På ungdomstrinnene innføres det 1:1 dekning med egen bærbar Windows-maskin (Det samme som lærerne har). Side6

7 kunne innarbeides som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Kompetanse Jo mer teknologi en innfører i klasserommet, jo viktigere blir lærerens rolle. Lærer må ha kompetanse om klasseromsledelse i teknologirike omgivelser, brukerkompetanse og kompetanse om pedagogiske metoder og ressurser ved bruk av digitale verktøy. Ledelse/styring For at skoleeier skal sikre at elevene i kommunen skal gis et likt tilbud og like muligheter må det nye systemet som skal gjelde oppvekstsektoren ledes fra rådhuset. undervisningen. Mye av utstyret til elevene er gammelt og moden for utskiftning. Harstad kommune har et mål om maskintetthet på 1:3. Faktisk dekning er lavere. Det meste av kompetansen hos lærerne er tilfeldig, og det er store forskjeller internt på og mellom enhetene. Skolene mangler en felles arena for refleksjon og deling av undervisningsopplegg Det er store digitale skiller mellom og internt på enhetene både når det gjelder type utstyr, alder på maskinpark, kompetanse og pedagogisk bruk av IKT. Manglende tilgang på utstyr og gammelt utstyr pekes på en av de største faktorene som hindrer pedagogisk bruk av digitale verktøy. Disse skal oppbevares på skolen i ladde- og tankeskap. Dersom maskinen er hel/fungerer når eleven slutter i 10., tankes de om og blir elevens private eiendel (hindrer hærverk). Forventet levetid for bærbar maskin er 3 år. Innkjøp styres fra rådhuset. På barnetrinnene innføres det en maskintetthet på 1:3 som etableres over en 5 års periode. Deretter byttes 20 % av maskinparken ut årlig. Utbytting styres sentralt. Maskinparken kan bestå av bærbare datamaskiner, hybridmaskiner og nettbrett. Eventuell ny teknologi kan integreres ved etablering av ny løsning. Det etableres en systematisk satsning på kompetanseheving både i forhold til digitale brukerferdigheter og pedagogisk bruk i fag. IKT-planen bygges ut, og egen ressursbank må etableres. Skoleeier tilrettelegger for hjelp og støtte for pedagogisk samarbeid mellom lærerne. Hjelp-til-selvhjelp videoer legges inn i IKT-plan. IKT-forum skole, med Rådmannen som leder, gis mandat til å lede alle elementer i det nye systemet. Enhetene i oppvekstsektoren skal ikke lenger ha ansvar for båndbredde, innkjøp og utbytting av digitale verktøy, programmer og ressurser. Det opprettes strategier og planverk som er felles for hele oppvekstsektoren. Under IKTforum organiseres tre arbeidsgrupper som skal jobbe frem anbefalinger på nye teknologier, ressurser og kompetansetiltak. Kvalitetsutvalg skole og barnehage skal være Side7

8 ressursgruppe. Harstad kommune ønsker å gjøre barnehagene og skolene i kommunen i stand til å nå alle kompetansemålene i ramme- og læreplan. Dagens forskjeller mellom enhetene ønskes utjevnet. For å oppnå dette må vi ha: - Et felles kommunalt og helhetlig rammeverk for IKT i oppvekstsektoren - Pedagoger med god kompetanse i pedagogisk bruk av IKT - Tilstrekkelig tilfang på teknologi som understøtter pedagogisk praksis - Tilstrekkelig tilgang på nettverk og båndbredde ut i fra pedagogiske behov - God og sikker drift og IKT støttetjenester. Estimerte kostnader Det sees på ulike muligheter for en delvis finansiering av kostnadene innenfor dagens driftsrammer ute på enhetene. Det er imidlertid allerede klart at det vil være et behov for tilføring av friske midler dersom tiltakene skal kunne realiseres. Investering Etablering av fiber til de skolene som mangler det er kritisk uavhengig om ny løsning etableres eller ikke. Harstad kommune venter på tall fra Hålogaland Kraft, men de forventes å være et par hundre tusen pr. lokasjon. Drift De resterende tiltakene for barnehagene og skolene er driftsoppgaver. Dersom noe kan gjøres via investering, må det nedskrives i løpet av 5 år. Prosjektet planlegger å bruke 6 år på f.eks. etablering av digital tavle i alle barnehager og alle undervisningsrom i skolen. De tre første årene er det foreløpige kostnadsestimatet en årlig driftskostnad på ca. kr ,- pr år. Kostnadene vil gå ned ettersom grunnleggende utstyr (infrastruktur og aksesspunkt, digitale tavler, ladde- og tankeskap) er etablert. Med en etableringsfase frem mot 2020 er estimerte årlige driftskostnader ca. kr ,- pr år. I dag har enhetene selv kostnaden til kjøp av båndbredde og utstyr. Dette er midler som kan trekkes inn for å delfinansiere drift. Dette må vurderes videre økonomisk. Kartleggingen viser at både båndbredde og tilgang på utstyr er alt for lav. Vurdering For at barnehagene og skolene i Harstad kommune skal innfri mål i Rammeplanen og Kunnskapsløftet, samt imøtekomme nye krav må det gjøres noe med dagens IKT system i oppvekstsektoren. Det må planlegges helhetlig og hvor en ser på sammenhengene mellom de ulike elementene. Uten tilstrekkelig infrastruktur og båndbredde kan en ikke øke mengden med digitale verktøy, eller imøtekomme nye undervisningsmetoder. Oppvekstsektoren må ha tilgang på nok utstyr, en fleksibel sammensetning av utstyr og utstyr som fungerer for å imøtekomme pedagogiske behov. Uten nok tilgang på utstyr er det ikke praktisk mulig å integrere digitale verktøy i alle fag. Støttetjenester og drift må være god nok til at oppvekstsektoren får hjelp når de trenger det, og at utstyret driftes på en sikker måte. Til slutt må det være en felles ledelse og plan for et systematisk arbeid som gjelder for alle barnehagene og skolene i kommunen dersom vi skal utligne forskjellene. Side8

9 Rådmannen viser til at de skisserte økte driftsutgiftene på 5,5 mill. kr. utgjør anslagsvis en årlig stillingsreduksjon på inntil 11 stillinger for skolene. Andel mulig egenfinansiering vil kunne redusere dette. Dette må vurderes videre. Ambisjonene må også vurderes. Andre alternative mere kostnadseffektive løsninger må beskrives og konsekvensvurderes. Dette gjelder også konsekvenser ved videreføring av dagens løsning. Rådmannen viser for øvrig til egen sak om Harstad skole som beskriver de økonomiske utfordringene til Harstad kommune. Dette tilsier at nye investeringer og driftstiltak må finansieres ved omstilling og primært reduksjon i stillinger. Det vil derfor være at viktig at prosjektet vurderer videre hvilke ikt tiltak som bør prioriteres og som direkte eller indirekte kan bidra til å omstille skolesektoren for å frigjøre midler. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Side9

10 Saksdokument Saksmappenr: 2014/3022 Saksbehandler: Halvard Bakklund Arkivkode: 113.A3 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /7 HØRING - NY NASJONAL RAMMEPLAN FOR KULTURSKOLEN Vedlegg: Høringsbrevet Rammeplan for kulturskolen, høringsutkast, 27. mars 2014 Forslag til høringssvar fra Harstad kommune Ingress: I regi av Norsk kulturskoleråd er en ny rammeplan for kulturskolen under utarbeidelse, og 1. april 2014 ble de to første kapitlene i den nye rammeplanen sendt ut på høring. I denne saken finnes som vedlegg høringsbrevet, forslaget til rammeplanen og forslaget til høringssvar fra Harstad kommune. Rådmannens tilrådning: Rådmannen tilråder at Utvalget for oppvekst og kultur vedtar forslaget som Harstad kommunes svar på høringen til ny rammeplan for kulturskolen. Saksopplysninger Ordfører Marianne Bremnes, som representant for skoleeier, og enhetsleder ved Harstad kulturskole, Halvard Bakklund, deltok på høringskonferansen i Tromsø vedr. ny rammeplan for kulturskolen. Forslaget til rammeplan er tatt opp til vurdering i både i lærerkollegiet og ved administrasjonen på Harstad kulturskole, før forslaget til høringssvar ble utarbeidet. Vurdering De parter som har vært involvert til nå er positive til ny rammeplan i den form den nå er lagt frem. Etter deres syn vil dette styrke kulturskolen som skoleslag, og i større grad sikre høy kvalitet på undervisningen, tilpasset den enkelte elev. I tiden fremover må vår kulturskole gradvis tilpasse seg den nye rammeplanen, og de tre undervisningsprogrammene, slik at skolen er godt forberedt til januar 2017, når den nye rammeplanen er tenkt å skulle tre i kraft ved alle landets kulturskoler. Hugo Thode Hansen Rådmann Halvard Bakklund Enhetsleder/rektor Side10

11 Norsk kulturskoleråd N-7491 Trondheim tel fax kulturskoleradet.no Dato Dokumentnavn Saksbehandler Høring: Ny rammeplan for kulturskolen Morten Christiansen Aktuelle høringsinstanser Høring: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Norsk kulturskoleråd sender med dette del 1 (kapittel 1 og 2) av den nye rammeplanen, Mangfold og fordypning ut på høring. Arbeidet med ny rammeplan har bakgrunn i vedtak på Norsk l r ol ra d landsmøte i 2012, Sak 6.1.: Ny rammeplan Norsk kulturskoleråd utarbeider en ny rammeplan for kulturskolen enten på egen hånd eller i samarbeid med sentrale myndigheter. or l r ol ra d sentralstyre har oppnevnt et eget rammeplanutvalg for arbeidet. Utvalget har hatt har hatt følgende mandat: or l r ol ra d styre ber utvalget utarbeide et nytt forslag til rammeplan for kulturskolen. lan n al ygg pa g ld nd ra plan fra or l r ol ra d Strategi 2020 og forholde seg til Kunnskapsløftet fra 2006, Kulturløftene fra 2005 og 2009, Kulturutredningen 2014 og Stortingsmelding 20 ( ) å rett v i. Planen skal være et hensiktsmessig verktøy for å løse kulturskolenes sammensatte oppdrag i forhold til opplæringstilbud, elevers læring og fordypning, skoleslaget som kulturinstitusjon og lokalt ressurssenter, og samtidig gi grunnlag for å sikre bred rekruttering og mangfold i kulturskolenes virksomhet. Planen skal legge til rette for profesjonalisering og helhetstenking og for styrket evne til samarbeid internt og eksternt. Planen skal vektlegge betydningen av høy faglig og pedagogisk kvalitet i alle tilbud og være et sentralt grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner. Kulturskolens rammeplan skal baseres på et undervisningstilbud med vekt på utfoldelse, opplæring og fordyping. Planen skal omhandle kulturskolenes samfunnsoppdrag, prinsipper og retningslinjer, samt fagplaner. Utvalget bes også om å foreslå tiltak for implementering og oppfølging av rammeplanen. Styret ber om at det l gg opp il n a p n og in l d r nd pro fra o or l r ol ra d landsmøte 2014, slik at samfunnsoppdraget, og prinsipper og retningslinjer kan presenteres for landsmøtet høsten Fagplaner for de enkelte kulturskolefag utarbeides etter dette landsmøtet. Side11

12 Rammeplanutvalget har bestått av følgende personer: Eirik Birkeland, leder Kristin Geiring Eivind Nåvik Robert Øfsti Morten Christiansen Wenche Waagen Inger Anne Westby Knut Øverland, sekretær Høringsutkastet omhandler del 1 av rammeplanen, den generelle delen, og deles inn i to kapitler: 1) Kulturskolens samfunnsoppdrag 2) Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet I kapittel 1 fremholdes kulturskolenes formelle oppdrag, formål, og bl.a. kulturskolens plass i den kulturelle grunnmuren. Kapittel 2 viser bl.a. de ulike ansvarsområder knyttet til kulturskolene. Herunder fokuseres skoleeierskap, kvalitet, kompetanse og lærerrolle. Arbeidet med rammeplanen vil fortsette etter Norsk kulturskoleråds landsmøte Da skal fagplaner for kulturskolen utarbeides. I tillegg skal det utarbeides en implementeringsstrategi. Den nye rammeplanen har som ambisjon å styrke kvaliteten i opplæringen i kulturskolene. Målet med planen er å etablere felles standarder for undervisningstilbudet, med mulighet for lokale tilpasninger innenfor tre ulike program. For å kunne oppnå dette må det utvikles tydelige kriterier knyttet til kvalitet. I samtaler og diskusjoner i rammeplanutvalget har en kommet fram til at det mest egnede kriteriet vil være å angi minstestandarder for undervisningsressurs per elev per år innenfor det enkelte program og fagdisiplin. I utgangspunktet baserer ikke rammeplanens ambisjoner om høyere kvalitet i undervisningstilbudet seg på økte budsjetter, men på klare målsettinger om gradert ressurstildeling mellom programmene og implementering av lokale lærerplaner basert på felles standarder. Denne høringen sendes til alle kommuner i Norge, som kulturskoleeiere. En ber om at høringen forankres politisk og samtidig når fram til primærbrukeren av rammeplanen: kulturskolelæreren. Det er utarbeidet en høringsmal som gjerne kan brukes. Høringssvaret bes sendt på e-post til Norsk kulturskoleråds fylkesavdeling/region i den respektive region (se vedlagte e-postliste). Fylkesavdelingene/regionene ved de regionale rådgiverne, får i oppgave å sammenfatte høringene og sende dette til kulturskolerådet sentralt. I tillegg til overnevnte sendes høring til aktuelle interessenter som universiteter og høgskoler, MFO, KS og fylkeskommunene. Høringsfristen er satt til 20. juni Da må fylkesavdelingenes og regionen a nfa ning r v r or l r ol ra d administrasjon i hende. Det samme må høringssvar fra øvrige interessenter. Med vennlig hilsen Morten Christiansen direktør, Norsk kulturskoleråd Side12

13 Vedlegg: Kommuner i Finnmark: Ann-Synnøve Bendixen E-post: Kommuner i Troms: Sindre Sandvik E-post: Kommuner i Nordland: Trond Ståle Mathisen E-post: Kommuner i Nord-Trøndelag: Ann Evy Duun E-post: Kommuner i Sør-Trøndelag: Gunnhild Breirem E-post: Kommuner i Møre og Romsdal: Edvin Eriksen E-post: Kommuner i Sogn og Fjordane: Edvin Eriksen E-post: Kommuner i Hedmark: Elin Kvernmoen E-post: Kommuner i Oppland: Elin Kvernmoen E-post: Kommuner i Hordaland: Kristin Geiring E-post: Kommuner i Rogaland: Anders Aabø E-post: Kommuner i Vest-Agder: Knut Fasting E-post: Kommuner i Aust-Agder: Knut Fasting E-post: Kommuner i Region øst (Akershus, Østfold, Oslo): Rut Jorunn Rønning E-post: Kommuner i BTV (Buskerud, Telemark, Vestfold): Knut Øverland E-post: ylkesavdelinger og regioner Side13

14 MANGFOLD OG FORDYPNING utkast til Rammeplan for kulturskolen 1 Side14

15 FORORD Norske kulturskoler et unikt skoleslag De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. De har siden starten som musikkskoler på 1960-tallet hatt en sterk vekst og har elevplasser (GSI 2013) fordelt på alle landets kommuner. Kulturskolene gir et mangfoldig opplæringstilbud og har gjennomgående høyt kvalifiserte lærere. Tallrike offentlige utredninger og meldinger vitner om stort engasjement for skoleslaget. Siden 1997 har kulturskolene vært hjemlet i Opplæringsloven. Den norske kulturskolemodellen har vakt stor interesse også utenfor landets grenser, - i det europeiske kulturskolesamarbeidet og i våre nordiske naboland. Et klart uttrykk for dette er Nordisk råds kulturog utdanningsutvalg uttalelse fra 2009: «Udvalget ser meget gerne, at Kulturskoleordningen i Norge på sigt spredes og bliver til nationale satsninger i hele Norden». Utfordringer Kulturutredningen 2014 peker på utfordringen som ligger i å løse kulturskolenes sammensatte samfunnsoppdrag innenfor de gitte økonomiske ressurser. En sentral ambisjon i oppbyggingen av kulturskolene har vært kulturskoleplass til alle. For å kunne gi flest mulig elever et tilbud, har undervisningsressursene blitt strukket langt. Dette har i det lange løp satt kvaliteten i det generelle undervisningstilbudet under press og gitt begrensede muligheter til å kunne følge opp enkeltelever. Fjerningen av makspris for elevbetaling i 2004 har også gjort det vanskeligere enn før å rekruttere barn som ikke har ressurssterke foreldre i ryggen. Samtidig er det klart at kulturskolene i dag trenger å utvikle et større mangfold i tilbudet for å sikre bredere rekruttering fra barn og unge med fremmedkulturell bakgrunn. Rammeplanen Kulturskolens tilbud skal kjennetegnes av høy kvalitet både faglig og pedagogisk, og det krever kvalitative standarder i tillegg til de kvantitative. Det er en forventning om at kulturskolene i framtida kan tilby større fleksibilitet i organisering av tilbudene og tydeligere beskrivelser av mål, innhold og arbeidsmåter i fagene. Denne planen møter disse utfordringene. Den legger til grunn at det må etableres tydelige krav til faglige og pedagogiske normer i undervisningstilbudene og at det må utarbeides lokale læreplaner som bygger på rammeplanen. Det vil også være nødvendig å etablere et helhetlig system for å sikre kvaliteten i undervisningstilbudet ved den enkelte kulturskole over tid. Det er viktig å videreføre arbeidet for at flest mulig barn og unge som ønsker det skal få et fordypningstilbud innenfor kulturskolen. For å sikre tilstrekkelige ressurser til et godt faglig og pedagogisk tilbud med tett oppfølging av enkeltelever, vil det være nødvendig å dele undervisningstilbudet inn i programmer med ulik innretning og profil. Mange elever ønsker også å utdanne seg videre innen kunstfag, og disse må sikres mulighet for et kontinuerlig opplæringsløp. Langsiktighet i planlegging og utvikling av kulturskolen må være et bærende prinsipp. Å kunne etablere et attraktivt grunnprogram med tilbud til alle som ønsker det og samtidig kunne sikre ressurser til å styrke kvaliteten i kjerneprogram og fordypingsprogram, er en krevende oppgave. 2 Side15

16 Rammeplanen, Mangfold og fordypning, ønsker å løfte fram betydningen av høy kvalitet i kulturskolens undervisningstilbud, uansett program. Rammeplanutvalget er oppnevnt av Norsk kulturskoleråds styre etter vedtak på Norsk kulturskoleråds landsmøte på Hamar i oktober Utvalget legger med dette fram forslag til de to første kapittel i den nye rammeplanen for kulturskolen. Trondheim - Oslo, 10. mars 2014 Eirik Birkeland, leder Morten Christiansen Kristin Geiring Eivind Nåvik Inger Anne Westby Wenche Waagen Robert Øfsti Knut Øverland, sekretær 3 Side16

17 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 KAPITTEL 1 KULTURSKOLENS SAMFUNNSOPPDRAG Kulturskolens formelle oppdrag Kulturskolens formål Kulturskolens mål Kulturskolens plass i den lokale kulturelle grunnmuren Kulturskolens fag Kulturskolens organisering av opplæringen Kulturskolens undervisningsprogram KAPITTEL PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR KULTURSKOLEVIRKSOMHET Prinsipper for opplæringen Kommunens ansvar som skoleeier Rammeplan og lokale læreplaner Skoleleders ansvar Samarbeid om elevenes læring Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen Retningslinjer for opplæringen Kulturskolens verdigrunnlag Kunnskap og læring i kulturskolen Vurdering for læring i kulturskolen Kvalitet i kulturskolen Lærerrollen og profesjonen Forskning og utviklingsarbeid Side17

18 Innledning Denne rammeplanen bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra 2003, På vei til mangfold. Den legger bl.a. til grunn Kunnskapsløftet fra 2006, Kulturløftene fra 2005 og 2009, Kulturskolen - utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre (2010), Kulturutredningen 2014 og Stortingsmelding 20 ( ) - På rett vei. Rammeplanen bygger på barn og unges rett til kunst og kultur slik det er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Barn og unge møter i dag store forventninger om individuell utfoldelse og til å skulle lykkes. Dette gjør at tilgjengelighet til kulturelle fellesskap er viktig for å utvikle trygghet, livskompetanse og forståelse av hva det vil si å være menneske, både som individ og som samfunnsmedlem. Gjennom fellesskapsopplevelser og i møter med kunst, kan vi utvikle vår evne til å ta andre perspektiv enn våre egne, styrke evnen til å tenke kritisk og selvstendig, oppdage menneskelige fellesnevnere på tvers av tid og rom og styrke vårt mot til aktiv deltagelse på ulike samfunnsarenaer. Planen beskriver i kapittel 1 kulturskolens rolle i opplæringen og som lokalt ressurssenter. I kapittel 2 legger den føringer for rammer, prinsipper og pedagogiske retningslinjer. Kapittel 3 beskriver det faglige og pedagogiske innholdet for det enkelte undervisningsfag. Kulturskolen er forankret i Opplæringsloven 13-6 og skal gi et tilbud av høy faglig og pedagogisk kvalitet, som er en fordypning utover det obligatoriske skoleverket. Kulturskolen gir også tilbud i kunst- og kulturfag som ikke finnes i grunnopplæringen. Kulturskoletilbudet retter seg i hovedsak mot barn og unge i alderen 0-19-år. Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet gjennom forpliktende samarbeid med skole- og kultursektor. Gjennom et tredelt programtilbud skal kulturskolen ivareta læring, opplevelse og formidling på alle nivå og legge grunnlag for bred rekruttering og planmessig opplæring. Programmene skal også være relevante for elever som ønsker å kvalifisere seg for videregående og høyere utdanning innen kunstfag. Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter også at det etableres nasjonale og lokale system for å utvikle og sikre kvaliteten i undervisningstilbudene. 5 Side18

19 KAPITTEL 1 KULTURSKOLENS SAMFUNNSOPPDRAG 1.1. Kulturskolens formelle oppdrag Barnekonvensjonen Norge ratifiserte FNs Barnekonvensjon den Barns rettigheter til kunst og kultur er nedfelt i barnekonvensjons 31: 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter. I 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettighetslovene 2-4. Opplæringsloven I 1997 ble kulturskolen lovfestet med paragraf 13-6 i opplæringsloven: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles Kulturskolens formål Kulturskolen skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse. Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon. Alle elever i kulturskolen skal få undervisning som er tilpasset deres interesse og forutsetninger. Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter, et omdreiningspunkt for skole- og kulturlivet i den enkelte kommune. Nasjonalt er den en del av en landsomfattende kulturell infrastruktur som bidrar til å løfte fram kunst og kultur som bærende elementer i samfunnsutviklingen Kulturskolens mål Kulturskolen skal: Ø gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag Ø gi alle elever mulighet til å dyktiggjøre seg i kunstneriske uttrykksformer Ø gi alle elever mulighet til å finne og formidle sine egne kunst- og kulturuttrykk Ø styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse Ø styrke evnen til kritisk refleksjon og selvstendige valg Ø gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag 6 Side19

20 Målene gjelder all kulturskolevirksomhet. Egne fagplaner skal angi hva eleven forventes å oppnå i de enkelte fag og program. De ulike fagene skal ivareta målene for kulturskolen på fagenes premisser. Varierte arbeidsformer, fleksibel organisering av tilbudene og ulike vurderingsformer skal inngå i den enkelte fagplan Kulturskolens plass i den lokale kulturelle grunnmuren I Kulturutredningen 2014 (s. 257) skisseres fire ulike forventninger til kulturskolen. Den skal ivareta et dannelsesmål, den skal være tilgjengelig for alle som ønsker det, den skal bidra til at barn med særlig evner og interesser får utvikle sitt potensial, og den skal fungere som et ressurssenter i det lokale skole- og kulturlivet. Kulturskolen skal i henhold til opplæringsloven, organiseres i tilknytning til skoleverket og kulturlivet. Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende og bredt samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling. Det norske samfunnet består av mange ulike befolkningsgrupper. Geografisk mobilitet og økende grad av internasjonalisering bidrar til at samfunnet er langt mer komplekst enn tidligere. Kulturskolen bør gjenspeile mangfoldet gjennom et bredt sammensatt tilbud i opplæringen, både når det gjelder undervisning, formidling og skapende virksomhet. I Stortingsmelding nr.10 ( ) om inkludering og mangfold beskrives verdien av deltaking i kulturaktivitet (s.7): Deltaking i kulturaktivitetar er ein måte å høyre til samfunnet på. I det moderne samfunnet er personleg og sosial identitet sterkt knytt til deltaking i kulturaktivitetar. Som følgje av at kulturtilbod og kulturaktivitet har vorte ein meir sentral del av samfunnet og at fleire deltek, kan konsekvensane av utanforskap opplevast sterkare enn tidlegare. Grunnskolens rolle Grunnskolen har ansvaret for den obligatoriske opplæringen og i skolens generelle læreplan finner vi følgende om møtet med kunst og kulturuttrykk: Elevene må utvikle gleden ved det vakre i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter (Kunnskapsløftet K06 generell del s 13) I møtet med skapende kunst kan en rykkes ut av vaneforestillinger, utfordres i anskuelser og få opplevelser som sporer til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatninger og til brudd med gamle former (K06 Generell del s13) Opplæringen må derfor fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper og anlegg gir bedre mestring og blir verdsatt. God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv. (K06 Generell del s18) De estetiske fagene i grunnskolen er allmenndannende, ivaretar sjangerbredde og mangfold og gir et grunnlag for å utvikle estetiske og faglige ferdigheter, kreativitet, kritisk sans og kulturell og sosial kompetanse. Dette er basisferdigheter for livsmestring og danning. 7 Side20

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning Arkivsak-dok. 14/00784-5 Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Kommunestyret Møtedato Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

MANGFOLD OG FORDYPNING. utkast til. Rammeplan for kulturskolen

MANGFOLD OG FORDYPNING. utkast til. Rammeplan for kulturskolen 27.03. 2014 MANGFOLD OG FORDYPNING utkast til Rammeplan for kulturskolen 1 FORORD Norske kulturskoler et unikt skoleslag De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Bodø kommune til ny rammeplan for kulturskoler

Høringsuttalelse fra Bodø kommune til ny rammeplan for kulturskoler Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2014 32508/2014 2014/3132 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/17 Komitè for levekår 05.06.2014 14/89 Bystyret 19.06.2014 Høringsuttalelse fra

Detaljer

Eidsvoll kommune Kulturhuset

Eidsvoll kommune Kulturhuset Eidsvoll kommune Kulturhuset Arkivsak: 2014/1147-3 Arkiv: A30 Saksbehandler: Astrid Holum Dato: 21.05.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 03.06.2014 Formannskapet

Detaljer

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen VELKOMMEN! Mangfold og fordypning Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning Hva er en god kulturskole for dere? La det surre litt Mangfold og fordypning Hvorfor rammeplan? Tydeliggjøre kulturskolen

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

FORORD. Norsk kulturskole - et unikt skoleslag

FORORD. Norsk kulturskole - et unikt skoleslag 1 FORORD Norsk kulturskole - et unikt skoleslag De kommunale kulturskolene har en viktig rolle i det norske opplæringssystemet og i det lokale kulturlivet. Siden oppstarten på 1960-tallet har kulturskolene

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland

Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Styret for Norsk kulturskoleråd Oppland Dato: 6. juni 2014 Uttalelse: Lillehammer kommune: Fagutvalg for samf.utvikling

Detaljer

KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN!

KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN! KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN! KULTURSKOLE FOR ALLE - ORGANISERING AV UNDERVISNING BERGEN 6. NOVEMBER 2015 HVEM ER ALLE? Økonomi Etnisitet Forutsetninger og behov KULTURSKOLE FOR ALLE ER

Detaljer

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Rådet for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Norsk senter for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Ole Bull Akademiet (oba@olebull.no),

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplanen - generell del Generell del er todelt, med 14 underkapitler: Kapittel 1 - rolle, mål og noe innhold/ organisering Kapittel 2 - rammer

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Saka var til uttale i utval for Levekår i møte 28.05.14. Utvalet gjorde fylgjande vedtak:

Saka var til uttale i utval for Levekår i møte 28.05.14. Utvalet gjorde fylgjande vedtak: Ordføraren Norsk kulturskuleråd avd. Rogaland Dato: 13.06.2014 Arkiv: K2 - A30, K3 - &13 Vår ref (saksnr.): 14/807-4 Journalpostid.: 14/17354 Dykkar ref.: Høyringsuttale frå Time kommune - rammeplan for

Detaljer

I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt:

I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt: Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK), Høgskolen i Bergen. Saksforberedt av professor Stig A. Eriksson, fungerende leder. Dato: 20. 06.

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018. Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014. Forslag

Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018. Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014. Forslag Fagplan for Rakkestad kulturskole 2015-2018 Saksnr. 14/1934 Journalnr. 13457/14 Arkiv A30 Dato: 17.10.2014 Forslag 1 Innhold 1) Bakgrunn og historikk Side 3 2) Behovsanalyse / Situasjonsbeskrivelse Side

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler

Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler Vi viser til brev fra Norsk kulturskoleråd datert 27. Mars 2014 og informasjon på Kulturskolens lederkonferanse på Norges Musikkhøgskole i Oslo 24-25. april 2014

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kulturskolen som ressurs

Kulturskolen som ressurs Kulturskolen som ressurs Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre Hotell Bristol, 1. november Erling J. Myrseth, styreleder region Øst Norsk kulturskoleråd Medlemsorganisasjon

Detaljer

I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt:

I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt: Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Åfjord Kommune Dato: 28/5 2014 I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt: 1. Innføring av de tre programmene er det

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen Leder Eirik Birkeland Sissel Andsnes, Magne Espeland, Ann Evy Duun, Ole Hamre, Berit

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

MANGFOLD OG FORDYPNING. Rammeplanprosessen. Hvor er vi hvor går vi?

MANGFOLD OG FORDYPNING. Rammeplanprosessen. Hvor er vi hvor går vi? Lederkonferansen 2015 MANGFOLD OG FORDYPNING Rammeplanprosessen Hvor er vi hvor går vi? Kierkegaard: Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ROGALAND FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VIRKSOMHETSPLAN 2015 OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR ØYER KULTURSKOLE. K1 Sak 6/14, møte 24.09.14

UTVIKLINGSPLAN FOR ØYER KULTURSKOLE. K1 Sak 6/14, møte 24.09.14 UTVIKLINGSPLAN FOR ØYER KULTURSKOLE 2015 2025 K1 Sak 6/14, møte 24.09.14 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning s. 2 1.1 Kort historikk s. 3 1.2 Visjon s. 3 1.3 Mål og strategier s. 4 Kapittel 2

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen.

Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen. Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen. Rammeplanen for kulturskolen ble i vår sendt på høring og det er kommet inn en rekke høringsuttalelser. I brevet

Detaljer

Kvalitetsnormer for kulturskolene

Kvalitetsnormer for kulturskolene Kvalitetsnormer for kulturskolene Innledning På MFOs representantskap i juni 7. juni 2012 meldte MFO Oslo, Akershus, Østfold en sak der de ba forbundsstyret å lage en strategi for hvordan man kan øke kvaliteten

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 21.juni 2013 INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 Samarbeidsforum for

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN PLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2009-2012

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN PLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2009-2012 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN PLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2009-2012 "Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer." 1 Innledning... 3

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE Møtested: Flerbrukshuset Møtedato: 19.03.2015 Tid: 1230 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 6/11 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE Sak 6/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 6/11 Sakstittel: Arkivsaknr: 11/1267 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer