Utflytting fra Norge - realisasjonsbeskatning, reelt etablert, sikkerhetsstillelse og likvidasjonsbeskatning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utflytting fra Norge - realisasjonsbeskatning, reelt etablert, sikkerhetsstillelse og likvidasjonsbeskatning"

Transkript

1 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 22 /13. Avgitt Utflytting fra Norge - realisasjonsbeskatning, reelt etablert, sikkerhetsstillelse og likvidasjonsbeskatning (skatteloven 9-14 første og niende ledd, tredje og fjerde ledd og ) Et norsk selskapet skal flytte fra Norge til land Y, som er en EØS-stat. Selskapet eier en andel i et fysisk driftsmiddel i land T utenfor EØS. Spørsmålet var om skattemessig utflytting vil medføre realisasjonsbeskatning for selskapet, om innbetaling av skatten kan utsettes mot sikkerhetsstillelse og om selskapet vil bli gjenstand for likvidasjonsbeskatning. Skattedirektoratet kom til at skattemessig utflytting vil medføre umiddelbar realisasjonsbeskatning av selskapets eiendel med hjemmel i skatteloven tredje ledd, jf første ledd og Ved uttak av eiendelen kan selskapet kreve utsettelse med innbetaling av utlignet og forfalt skatt etter skatteloven 9-14 niende ledd. Forutsatt at selskapet plikter å likvidere selskapsrettslig etter utflytting, anses likvidasjon ikke som realisasjon, jf. skatteloven fjerde ledd. Innsenders fremstilling av faktum og jus S AS (nedenfor Selskapet) er skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskapet er et heleid datterselskap av Z, som er hjemmehørende i land Y (EØS-stat). Selskapet ble kjøpt av F- konsernet i 2011, og konsernspissen er F. Selskapet ble stiftet i Selskapets virksomhet og eiendeler Selskapet driver virksomhet X. Selskapet eier en andel i et fysisk driftsmiddel som befinner seg i land T utenfor EØS. Selskapets inntekt stammer kun fra eierandelen i driftsmidlet. Eier av de øvrige andelene i dette driftsmidlet foretar ansettelser, kontraherer tjenester og er operatør for virksomheten i land T. Selskapet har ikke immaterielle verdier eller andre rettigheter/eiendeler. Selskapet har inngått en avtale med den andre eieren til driftsmidlet, vedrørende driften av dette. Selskapet har ikke forpliktelser utover det som følger av disse avtalene. Selskapet har som følge av andelen i driftsmidlet et fast driftssted i land T, og er således skattepliktig i land T. I henhold til skattereglene i T, er gjeldende skattesats for Selskapets virksomhet i T fra og med 2012 til 2017, 10 %. Etter 2017 vil den være 25 %. Disse satsene er en del av et insentivsystem, i henhold til gjeldende rett i land T. Inntektene fra filialen i T er tatt til beskatning i Norge på vanlig måte. Flytte skattemessig bosted Selskapet planlegger å flytte den reelle ledelsen fra Norge til EØS-staten Y, slik at Selskapet anses skattemessig hjemmehørende i land Y i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Y. F-konsernet har annen virksomhet i land Y, og anser at flytting dit er til beste for Selskapet. Basert på kommersielle betraktninger vil det være en fordel om man kan samle effektiv ledelse i land Y. I tillegg vil den samlede beskatningen være gunstigere når filialen i land T eies av selskap i land Y enn fra norsk selskap, fordi selskapet i land Y kan velge å unnta inntektene fra filialen fra beskatning i Y så lenge insentivordningen gjelder i land T. Denne forskjellen er midlertidig, dvs. så lenge insentivordningen gjelder i land T.

2 Selskapet planlegger å gjennomføre utflyttingen i Selskapet ønsker samtidig å opprettholde den selskapsrettslige registreringen av Selskapet i Norge, altså slik at det ikke oppløses selskapsrettslig. Årsaken til dette er at selskapsrettslig likvidasjon av Selskapet i Norge vil ha negative skattemessige og rettslige konsekvenser i land T. Hvis det skjer en endring med hensyn til hvilken enhet som er eier av eiendelen i land T, vil det utløse beskatning i T. Skatt i T utløses dersom eiendomsretten til eiendelen overføres fra det organisasjonsnummer som er eier i dag til et annet. Dessuten vil overføring av eiendomsretten medføre risiko for at rettigheter knyttet til eiendelen kan gå tapt. Dette følger av avtaler som er inngått, hvor endring i eierskap utløser rettigheter for andre ("change of control"- klausuler). Det er disse negative konsekvensene i land T som er begrunnelsen for at man ønsker å opprettholde det eksisterende norske Selskapet. Gjennomføring av flytting, opphør av skattemessig bosted i Norge Den planlagte omorganiseringen tenkes gjennomført ved at selskapsrettslige beslutninger treffes om at Selskapets reelle ledelse flyttes til land Y. Kontraktsforhold i Norge sies opp, og alle leverandører og andre forbindelser varsles om at Selskapets ledelse deretter foregår fra land Y, og om den nye kontaktinformasjonen der. Selskapet gjennomfører samtidig eventuelle krav til registrering i land Y, etablering av ledelsesfunksjoner, kontakt med skattemyndigheter og eventuelle andre krav for å anses skattemessig hjemmehørende i land Y etter internretten der. Etter dette vil fremtidige styremøter og generalforsamlinger holdes i land Y. Tre av fire styremedlemmer vil være statsborgere i land Y og skattemessig hjemmehørende der. Det siste styremedlemmet vil være bosatt i land K. Selskapets virkelige ledelse vil bli utført i land Y. Selskapets representant i land T vil ha rapporteringsplikt til styret i land Y, og avgjørelser vil bli truffet i samråd med styret i land Y. Selskapet vil ikke ha ansatte i Norge, ingen aktivitet vil foregå her eller ledes herfra. Innsender skriver videre at Selskapet fortsatt vil overholde aksjelovens formelle krav til organisering mv. av selskaper, herunder krav til styresammensetning, regnskap og revisjon mv. Når Selskapet ikke lenger er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil det fortsatt ha en kontoradresse i Norge for å kunne besvare henvendelser som gjelder Selskapet. Henvendelser vil bli håndtert på vegne av Selskapet av en person eller et firma som engasjeres til dette, og som formidler eventuelle henvendelser til ledelsen i land Y. Utflytting av eiendel Omorganiseringen innebærer utflytting av eiendel, og utløser spørsmål om utflyttingsskatt i Norge. Som nevnt er Selskapets eneste eiendel en andel i et fysisk driftsmiddel i Land T. Når Selskapets skattemessige bosted flyttes til land Y, vil eiendelen bli tatt ut av norsk beskatningsområde, se nærmere nedenfor. Det er beregnet at skatt på gevinst på eiendelen vil utgjøre om lag NOK Det er således snakk om betydelige verdier og potensiell skattebelastning. Rettslig utgangspunkt I henhold til skatteloven skal gevinst og tap på eiendeler og forpliktelser som et aksjeselskap eier på det tidspunkt skatteplikten til Norge opphører, skattlegges som om eiendelen og forpliktelsen var realisert dagen før skatteplikt opphører. Det er i annet ledd gjort unntak fra dette, dersom Selskapet flytter til et annet normalskatteland innenfor EØS.

3 Som nevnt vil skattereglene i land Y medføre at Selskapet får nyte godt av de lavere satsene i land T. Innsender antar at land Y anses som normalskatteland i forhold til bestemmelsene i skatteloven Tilsvarende vil det ikke foreligge skatteplikt for aksjonærene, jf. skatteloven Det vil likevel skje et oppgjør av skatteposisjoner som er knyttet til eiendeler og forpliktelser som før utflyttingen hadde tilknytning til norsk beskatningsområde og som mister denne tilknytningen ved utflytting, etter bestemmelsene i skatteloven 9-14 om beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde. Skatteloven forutsetter at et selskaps skatteplikt til Norge kan opphøre, men at selskapet fremdeles kan bestå som norsk selskap. På vegne av Selskapet anføres at det ikke har plikt til å likvidere selskapsrettslig ved den beskrevne transaksjon. Det anføres at Selskapet ikke vil bli gjenstand for likvidasjonsbeskatning uten at likvidasjon faktisk blir gjennomført. Videre anføres at dersom likvidasjon skulle bli gjennomført etter utflyttingen, i henhold til norske selskapsrettslige regler, vil Selskapet likevel ikke bli gjenstand for realisasjonsbeskatning. Eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde vil imidlertid bli skattlagt etter bestemmelsene om beskatning av uttak fra norsk beskatningsområde. Innsender anfører at Selskapet ved den aktuelle utflyttingen vil ha rett til utsettelse med beskatningen, dersom det stilles betryggende sikkerhet. Likvidasjonsbeskatning Ved utflytting til land Y oppstår det spørsmål om det foreligger en selskapsrettslig plikt til å oppløse Selskapet. Det er norsk selskapsrett som skal legges til grunn ved vurderingen av spørsmålet om et selskap må likvideres i utflyttingssituasjoner. Dette følger også av EUdomstolens avgjørelser, hvor det blant annet i National Grid-avgjørelsen er uttalt at en medlemsstat kan definere både tilknytningen som kreves av et selskap for at det skal anses stiftet etter nasjonal rett, og hva som kreves for å opprettholde denne tilknytningen. Selskapet vil ha et forretningskontor i Norge etter utflytting, som tilfredsstiller minimumskravene etter aksjeloven. Innsender anfører at det ikke foreligger noen selskapsrettslig plikt til å likvidere Selskapet. Innsender antar at dette uansett ikke er avgjørende for de skattemessige konsekvensene av utflyttingen etter de regler som nå gjelder. I hvilken grad norsk selskapslovgivning setter grenser for hvor mange av Selskapets funksjoner som kan flyttes ut av landet, er diskutert i rettspraksis og teori. Dette er også omtalt i Oslo tingretts dom vedrørende Arcade Drilling, hvor retten la til grunn at et selskap kan flytte sitt hovedkontor ut av landet så lenge det opprettholder et forretningskontor i Norge. Avgjørelsen er ikke rettskraftig. Videre skriver innsender at det tidligere har vært omdiskutert i hvilken utstrekning et opphør av alminnelig skatteplikt etter skatteloven 2-2 eller skatteavtale, skulle føre til plikt til skattemessig likvidasjon. Det har vært antatt at spørsmålet beror på en helhetsvurdering hvor ett av momentene har vært om selskapet er underlagt norsk aksjelovgivning. Med virkning fra inntektsåret 2007 ble det innført bestemmelser i skatteloven om skatteplikt ved utflytting av SE-selskap fra Norge. Fra og med inntektsåret 2008 ble bestemmelsen i skatteloven endret til å gjelde for alle selskaper. Dette medførte at et selskap hvor den alminnelige skatteplikten til Norge opphørte, ble ansett for å ha realisert sine eiendeler og forpliktelser dagen før slikt opphør fant sted. Et slikt opphør fikk også betydning for

4 selskapets aksjonærer, som ble ansett å ha realisert sine aksjer i selskapet på det tidspunkt selskapets skatteplikt til Norge opphørte. Spørsmålet om rekkevidden av etableringsfriheten i forbindelse med selskapsetableringer i andre medlemsstater har vært til vurdering for EU-domstolen ved flere anledninger. Skatteloven ble med virkning fra og med 2011 endret, slik at flytting til et normalskatteland innen EØS er unntatt skatteplikt. Det vises her til Prop 78 L ( ) (punkt på side 37) hvor følgende uttales: "Det kan likevel være hensiktsmessig å etablere unntak fra beskatning ved utflytting av selskaper, som tilsvarer unntakene som er foreslått ved fusjon og fisjon av norsk overdragende selskap med overtakende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat, jf. kapittel 8. Det vil si at det ikke skal foretas beskatning for eiendeler og forpliktelser som ikke samtidlig med utflyttingen mister tilknytning til norsk beskatningsområde. Departementet foreslår at skatteplikten ved flytting av selskap, jf. skatteloven 10-71, avvikles ved flytting til normalskatteland innenfor EØS, og ved flytting til lavskatteland innenfor EØS der selskapet blir reelt etablert med reell økonomisk aktivitet i den andre EØSstaten. Som ved de grenseoverskridende fusjonene som er omtalt under kapittel 8, vil det likevel skje et oppgjør av skatteposisjoner som er knyttet til eiendeler og forpliktelser som før utflyttingen har tilknytning til norsk beskatningsområde, og som mister denne tilknytningen ved utflyttingen, etter bestemmelsene i skatteloven 9-14 om beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde. Etter skatteloven 9-14 kan det imidlertid være grunnlag for utsettelse med innbetaling av skatt og bortfall av skatteplikt dersom faktisk realisasjon ikke foretas innen fem år, jf. bestemmelsens niende til trettende ledd." Som følge av endringene i skatteloven annet ledd følgende, følger det nå forutsetningsvis at et norsk selskap kan bestå etter at dets skattemessige hjemsted er flyttet fra Norge til et annet EØS-land. Videre følger det av bestemmelsens fjerde ledd at dersom selskapet etter utflytting skulle bli likvidert etter norske selskapsrettslige regler, så skal slik likvidasjon ikke anses som realisasjon. Selve opphøret av skatteplikt til Norge er etter dette ikke å anse som utløsende for plikt til likvidasjon. Videre ble samtidig skatteplikt på eiernivå ved utflytting av selskaper til normalskatteland innenfor EØS avviklet. Dette medfører at alle skatteposisjoner knyttet til aksjene videreføres med kontinuitet. Det er presisert i skatteloven at likvidasjon etter norsk selskapsrett, som gjennomføres etter at selskapet er flyttet ut, ikke skal innebære realisasjon av eierandelene, og at alle skatteposisjoner knyttet til aksjene skal videreføres med kontinuitet. Skatteloven har imidlertid en bestemmelse i tredje ledd som presiserer at utflyttingsbestemmelsene i skatteloven 9-14 kommer til anvendelse på eventuelle eiendeler og forpliktelser som flyttes ut av Norge, selv om ikke selskapet underlegges generell realisasjonsbeskatning ved opphør av skatteplikt til Norge. Dette vil bli behandlet nærmere nedenfor. For Selskapet er det avgjørende å bringe klarhet i de skattemessige konsekvenser av å flytte skattemessig bosted fra Norge til land Y. Under henvisning til ovenstående antas det at utflyttingen ikke utløser plikt til å likvidere Selskapet selskapsrettslig, og at utflyttingen heller ikke anses som likvidasjon for skatteformål, og ikke utløser likvidasjonsbeskatning av Selskapet. Etter dette antar innsender at Selskapet etter norske regler anses som bestående

5 inntil det faktisk blir oppløst, slik at flytting av skattemessig bosted er begrenset til utflyttingsskatt på eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde, jf. skatteloven Dersom Selskapet på et senere tidspunkt, det vil si etter at flytting har skjedd, blir besluttet likvidert etter norske selskapsrettslige regler, utløses ikke realisasjonsbeskatning, jf. skatteloven fjerde ledd. Endringene i skatteloven er kommet etter de inntektsårene som endringssaken i Arcade Drilling gjelder. Innsender skriver at man ved endringene i loven har valgt å innføre det prinsipp at likvidasjonsbeskatning ikke skal gjennomføres før likvidasjon faktisk skjer. Det skal ikke gjennomføres selskapsrettslig likvidasjon av Selskapet ved utflytting. Spørsmålet er om Selskapet vil bli gjenstand for likvidasjonsbeskatning, som følge av flytting av skattemessig bosted fra Norge til land Y. Utflytteskatt etter skatteloven 9-14 Det fremgår av skatteloven 9-14 at gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i bestemmelsen som tas ut av norsk beskatningsområde, vil være skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunkt. Av bestemmelsens annet ledd fremgår at eiendel og forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde omfatter blant annet eiendeler som tilhører eller forpliktelser som påhviler skattepliktig etter 2-2 når skatteplikten opphører etter denne bestemmelse eller etter skatteavtale. Skatteavtalen mellom Norge og land T for unngåelse av dobbeltbeskatning bygger på kreditmetoden. Eiendeler og rettigheter i tilknytning til det faste driftssted i land T anses derfor å være omfattet av norsk beskatningsområde. Når Selskapets skatteplikt til Norge opphører etter intern rett eller skatteavtalen, vil eiendelene og forpliktelsene i forbindelse med det faste driftssted i land T anses tatt ut av norsk beskatningsområde. Andelen i eiendelen i land T vil være et fysisk driftsmiddel som er omfattet av bestemmelsen i skatteloven På denne bakgrunn vil det være skatteplikt for gevinst på driftsmiddel som tas ut av norsk beskatningsområde. Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdi på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Ut i fra de verdivurderinger som foreløpig er foretatt, antar innsender at dette vil medføre en skattepliktig gevinst på ca kr NOK Betryggende sikkerhetsstillelse Det følger av skatteloven 9-14 niende ledd at skattyter ved uttak av driftsmidler kan kreve utsettelse med innbetaling av utlignet og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i annen EØS-stat. Det vil være tilfellet i foreliggende sak. Det fremgår videre av bestemmelsen at det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen og påløpte renter. Av forskrift til skatteloven (fsfin) fremgår at sikkerhetsstillelsen skal svare til skatteforpliktelsen, og kan skje i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller annen betryggende sikkerhet. Kan Selskapet ved uttak av eiendelen kreve utsettelse med utlignet og forfalt skatt, herunder hvilke krav stilles til sikkerhet og varighet, etter skatteloven 9-14 niende ledd? Om reell etablering i land Y

6 Det forutsettes at Selskapet er skattemessig hjemmehørende i land Y. Dette innebærer at den daglige ledelse utøves derfra. Selskapet vil ikke ha egne ansatte, men vil inngå en serviceavtale med selskap M. Sistnevnte er hjemmehørende i land Y, og har l50 fulltids ansatte. Dette inkluderer personell som vil utføre kommersielle, tekniske, og juridiske oppgaver, samt regnskapsfunksjon for Selskapet. Behovet vil være det samme som i dag, og tilsvarer om lag ett årsverk. I tillegg vil Selskapet ha tre styremedlemmer, som bor i land Y, og som er ansatt i selskap M. Hovedaktiviteten er oppfølging av virksomheten i land T. Selskapet har ikke ansatte i T. Funksjonene der utføres av lokalt ansatte i konsernselskaper, som er engasjert til å ivareta Selskapets interesser. Det er estimert at om lag ett årsverk er engasjert til å ivareta Selskapet lokalt i land T. Det er daglig kontakt og korrespondanse med filialen i land T. Denne kontakten vil utføres i land Y. Beslutninger som er påkrevet i forhold til driften vil bli tatt av styret i land Y. Selskapet vil være reelt etablert i land Y. All ledelse og alle øvrige oppgaver som er påkrevet for å ivareta Selskapets virksomhet vil bli utøvet der. Selskapet vil ikke ha noen ansatte i Norge. Ingen aktivitet relatert til Selskapets økonomiske aktivitet og virksomhet vil foregå her eller ledes herfra. Selskapet vil overholde aksjelovens formelle krav til organisering av selskaper, regnskap og revisjon mv, men oppgavene knyttet til dette vil så langt mulig utføres i land Y. Det vil opprettholdes en adresse i Norge. Det vil inngås en avtale med en person eller et firma, hvis oppgave er å ta imot henvendelser, og formidle disse til ledelsen i land Y. Dette skal være en passiv rolle, uten regelmessige oppgaver og uten noen beslutningskompetanse. Selskapet må registrere seg i selskapsregisteret i land Y. Dette følger av at det har et forretningssted i land Y. Selskapet vil i henhold til selskapslovgivning i land Y fremdeles være et norsk selskap. Spørsmålet er om skattemessig utflytting av Selskapet fra Norge til land Y vil medføre realisasjonsbeskatning for Selskapet med hjemmel i skatteloven 10-71, jf Innsendes kommentarer til spørsmål fremsatt av Skattedirektoratet (spørsmål fremgår av kulepunktene): Det er daglig kontakt og korrespondanse med filialen i land T. Denne kontakten vil utføres i land Y. Hvem vil denne kontakten utføres av i land Y, og helt konkret hva vil denne kontakten/forvaltningen gå ut på? Selskapet vil som nevnt tidligere inngå en service-avtale med M som har ca 150 ansatte som utfører kommersielle, tekniske og juridiske oppgaver for de konsernselskaper det er inngått avtaler med, herunder blant annet Selskapet. Som eksempel kan det nevnes at 6 av de ansatte er høyt kvalifiserte juridiske rådgivere/advokater og at driften i filialen i land T benytter seg av dette teamet for alle juridiske spørsmål som oppstår, og for å få direksjoner, da det ikke er ansatte i Selskapet i land T. Som ytterligere eksempler på den daglige kontakt og korrespondanse med filialen i land T, kan nevnes:

7 1. Filialen i land T skal ukentlig sende en rapport til land Y om unntak/avvik i alle operasjonelle, kommersielle, juridiske, finansielle og administrative spørsmål. Management i land Y skal basert på dette gi råd, som de finner nødvendig, til staben i land T og gi tilstrekkelig informasjon og veiledning. 2. Driften i land T er en viktig kilde til cash flow for konsernet. Konsernets finansielle controller, som har base i land Y, ser ukentlig sammen med direktøren for drift i land T, over konsernets kontantstrøm, både faktiske og budsjetterte. Beslutninger som er påkrevet i forhold til driften vil bli tatt av styret i land Y. Kan du konkretisere hva slags beslutninger styret vil ta? Er det beslutninger som styret etter loven skal ta eller er det også andre beslutninger, ev hvilke? Tar det norske selskapet i dag slike andre beslutninger, ev hvilke? Styret i land Y vil naturligvis treffe de beslutninger som er pålagt etter loven, som å godkjenne årsregnskaper og beslutte eventuelle utbytteutdelinger mv. Styret vil også minst en gang årlig gjennomgå Selskapets forretningsstrategi, og beslutte strategien. I tillegg vil styret gjennomgå HMS status, rapporter og eventuelle tiltak for driften. Enhver ny forretningsavtale vil bli gjennomgått og godkjent av styret, som deretter gir et styremedlem eller annen ledende person fullmakt til å signere avtalen på vegne av Selskapet i samsvar med styrets beslutning. Det kan nevnes at en slik ny avtale er under forhandlinger nå. Så lenge Selskapet er hjemmehørende i Norge, tar styret i Norge de beslutninger som er nødvendige etter loven og som tilligger styret. Det er ikke tenkt omdefinert hvilke beslutninger som skal anses som styrebeslutninger og hvilke som kan tas av ansatte i h t service-avtale. Man har i noen måneder arbeidet med planer og ønske om å flytte den reelle ledelsen til land Y hvor ressursene er, hvor en av fordelene man ser er tettere kontakt mellom de som er innleid til å utføre administrativt arbeide og den reelle ledelsen. Det vil inngås en avtale med en person eller et firma, hvis oppgave er å ta imot henvendelser, og formidle disse til ledelsen i land Y. Helt konkret hva slags henvendelser vil dette gjelde? Hva menes med "ledelsen" i land Y? Vil noen i styret svare på disse henvendelsene og har de kvalifikasjoner og kompetanse til å besvare slike henvendelser? Vil andre i land Y bli koblet inn for å håndtere disse henvendelsene? Selskapet vil som nevnt tidligere fortsatt ha en offisiell selskapsadresse i Norge, for å kunne besvare henvendelser som gjelder Selskapet og for å være i samsvar med/oppfylle de krav aksjeloven stiller til norske selskaper. Ethvert norsk selskap skal etter aksjeloven ha en forretningsadresse i Norge, som oppgis i selskapets vedtekter. Enhver henvendelse vil bli videreformidlet til Selskapets ledelse, som da vil ha sete i land Y. Dette er slik man planlegger at henvendelser til Selskapets forretningskontor i Norge vil bli håndtert. Pt. er det ikke mulig å konkretisere hva slags henvendelser som vil kunne komme i fremtiden, men vi antar det kan være tale om brev fra myndighetene, for eksempel skatteeller ligningsmyndighetene, eller andre som retter en henvendelse til Selskapet etter å ha funnet dets offisielle adresse på for eksempel Foretaksregisterets nettsider. Adressen er tross alt Selskapets formelle forretningsadresse i Norge.

8 Med "ledelsen" i land Y refereres til den effektive ledelse av Selskapet, altså den faktiske ledelse som er etablert på styrenivå. Det er planlagt at Selskapet vil inngå en management avtale med selskap M, hvor M leverer nødvendige management-tjenester til Selskapet. Avtalen vil bli inngått slik at Selskapet overholder de plikter det vil ha for å anses som skattemessig hjemmehørende i land Y. Dersom det er behov, avhengig av hva henvendelsen der dreier seg om, vil Selskapet kunne kontakte eksterne rådgivere, herunder eksterne juridiske rådgivere for å besvare henvendelser. Dersom det er forespørsler knyttet til juridiske eller regulatoriske spørsmål i Norge, vil Selskapet typisk kunne kontakte profesjonelle firmaer i Norge for å besvare henvendelsen. Selskapet vil ikke ha egne ansatte, men vil inngå en serviceavtale med M som er hjemmehørende i land Y, og som vil utføre kommersielle, tekniske, og juridiske oppgaver. Helt konkret hva slags "kommersielle, tekniske, og juridiske oppgaver"? Enhver av de ca 150 ansatte i M kan utføre potensielle tjenester for Selskapet. Service-avtalen har som utgangspunkt at slike tjenester leveres per dags eller halvdags basis og faktureres basert på honorarer som fastsettes årlig. Som eksempler på tjenester som utføres etter avtalen, vennligst se besvarelsen over til kulepunkt 1 hvor det angis noen eksempler. Hvordan er konsernforholdene mellom Selskapet og M som det inngås serviceavtale med? M er et selskap hjemmehørende i land Y, og F-konsernets ansatte er ansatt i M. Morselskapet til Selskapet er søsterselskap til M. Vil Selskapet disponere over lokaler, inventar og utstyr i land Y? Selskapet vil ha en offisiell forretningsadresse i land Y. Dette vil være samme forretningsadresse som M per dags dato har. Selskapet vil på nåværende tidspunkt ikke ha behov for å leie eller eie ytterligere egne lokaler i land Y. Tilsvarende for inventar og utstyr. Skattedirektoratets vurderinger Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om skattemessig utflytting av Selskapet fra Norge til land Y, vil medføre beskatning med hjemmel i skatteloven første t.o.m. tredje ledd, jf Det er også reist spørsmål om innbetaling av skatten eventuelt kan utsettes mot sikkerhetsstillelse etter skatteloven 9-14 niende ledd. Videre er det reist spørsmål om Selskapet vil bli likvidasjonsbeskattet hvis det ikke gjennomføres en selskapsrettslig likvidasjon ved utflyttingen. Forutsetninger og avgrensninger Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Videre gjør vi oppmerksom på at denne uttalelsen bare har bindende virkning for den skattyter den er angitt å gjelde for. Skattedirektoratet kan i en bindende forhåndsuttalelse ikke ta stilling til spørsmål av selskapsrettslig art, jf. forskriften 1. Vi kan heller ikke ta stilling til skatteavtaler eller hvor

9 et selskap er skattemessig hjemmehørende, jf. forskriften 5 fjerde ledd. Vi forutsetter at Selskapet ikke allerede er å anse som skattemessig hjemmehørende i land Y. Videre legger vi til grunn som opplyst at Selskapet blir skattemessig hjemmehørende i land Y, samt at Selskapet ikke likvideres selskapsrettslig i Norge ved utflyttingen. Det forutsettes at premissene som er tatt inn overfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes. Vi gjør for ordens skyld også oppmerksom på at direktoratet ikke kan ta stilling til bevismessige spørsmål, slik at det faktum som innsender har beskrevet, og som er tatt inn over, samt forutsetninger som er tatt, må kunne sannsynliggjøres under ligningsbehandlingen. Realisasjonsbeskatning ved utflytting Skattedirektoratet skal ta stilling til om skattemessig utflytting av Selskapet fra Norge til land Y, vil medføre beskatning med hjemmel i skatteloven første t.o.m. tredje ledd, jf Formålet med reglene om skattlegging ved uttak fra norsk beskatningsområde er bl.a. å hindre omgåelse av norsk gevinstbeskatning ved at eiendeler tas ut av beskatningsområdet til et beskatningsområde med lavere gevinstbeskatning forut for et planlagt salg. Reglene vil også mer generelt bidra til å sikre at gevinster som er opparbeidet i Norge skattlegges her. Skatteloven første til tredje ledd lyder: (1) Gevinst og tap på eiendel som selskap mv. som nevnt i 2-2 første ledd eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter 2-2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig eller fradragsberettiget som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Tilsvarende skal gevinst og tap på forpliktelse som selskapet har, være skattepliktig eller fradragsberettiget som om gevinsten eller tapet var realisert siste dag før skatteplikten til riket opphører som nevnt. Ved gevinstog tapsberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. (2) Skatteplikt etter første ledd gjelder bare i tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf , innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i bokstav b. (3) Ved skattefri utflytting etter annet ledd gjelder 9-14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen. Selskapet eier en andel av et fysisk driftsmiddel i land T utenfor EØS. Spørsmålet blir om latent gevinst på driftsmiddelet kommer til beskatning når Selskapet flytter til land Y. Etter annet ledd utløses slik beskatning ved flytting til lavskatteland innenfor EØS bare dersom Selskapet ikke anses som reelt etablert og driver økonomisk aktivitet der. Skattedirektoratet skal derfor først ta stilling til om skatteloven annet ledd kommer til anvendelse, herunder om Selskapet etter utflyttingen vil være reelt etablert og drive økonomisk aktivitet i land Y. Hvis dette kravet er oppfylt, er det ikke nødvendig å foreta noen lavskattelandvurdering. Reelt etablert/ økonomisk aktivitet

10 Utgangspunktet for vurderingen etter skatteloven annet ledd er om skattyter er reelt etablert og driver økonomisk aktivitet i land Y (også kalt realitetskravet). Etter skatteloven annet ledd skal det vurderes på tilsvarende vilkår som fastsatt i bokstav b, om et selskap etter utflytting oppfyller realitetskravet. Skatteloven bokstav b har følgende ordlyd: «b) deltakeren dokumenterer at selskapet eller innretningen reelt er etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk aktivitet der, og Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsvarende når deltakeren legger fram erklæring fra skattemyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at dokumentasjonen er riktig.» Skatteloven bokstav b, tar sikte på å etablere den samme terskel for anvendelsen av NOKUS-reglene som EU-domstolen har fastslått, gjennom vilkåret om at selskapet må være reelt etablert i en EØS-stat, og drive reell økonomisk virksomhet der («is actually established in the host Member State and carries on genuine economic activities there»). Da realitetskravet er det samme etter skatteloven annet ledd, NOKUS-reglene, jf bokstav b, og fritaksmetoden, jf femte ledd, kan forarbeidene til alle disse reglene være relevante rettskilder. Skatteloven bokstav b og 2-38 femte ledd ble endret som følge av EU-domstolens dom i sak C-196/04 Cadburry Schweppes. Saken gjaldt de britiske CFC-reglene, og domstolen kom til at de britiske CFC-reglene ikke var forenlige med den frie etableringsretten (jf. artikkel 43 i EU-traktaten og tilsvarende artikkel 31 i EØSavtalen). I dommen legges det imidlertid til grunn at CFC-beskatning kan være berettiget ved rent kunstige arrangementer som har til formål å unngå den nasjonale skatt («wholly artificial arrangements intended to escape the national tax normally payable»). Forarbeidene til endringene i norsk skattelov er bl.a. Ot.prp. nr. 1 ( ) kap. 14. I proposisjonens pkt diskuteres betydningen av EU-domstolens avgjørelse for NOKUS-reglenes virkeområde. Her sier Finansdepartementet bl.a. følgende: EF-domstolen gir ikke direkte anvisning på hvordan CFC-regler skal være utformet for å være i samsvar med EU/EØS-retten. Typiske postkasseselskaper, hvor den formelle etableringen ikke følges opp med en tilsvarende reell etablering, er framhevet som en type selskaper som helt klart ikke skal nyte godt av etableringsfriheten, men dommen gir ikke ytterligere eksemplifiseringer. For at etableringen og virksomheten skal anses reell, må det kreves at selskapet gjennom sin ordinære virksomhet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. Det må foretas en konkret vurdering, hvor relevante momenter er om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten, om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og om de nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger. Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved påviselige inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet. Finansdepartementet har i brev av 29. september 2009, inntatt i Utv s pkt. 3, foretatt presiseringer av kravet til reelt etablert og reell økonomisk aktivitet. Det fremgår her

11 at formålet med å avgrense anvendelsesområdet til reelt etablerte selskaper og reell økonomisk aktivitet, er «å utelukke tilfeller hvor det etableres kunstige arrangementer med unngåelse av skatt for øye. Det må således foretas en vurdering av de subjektive motiver for arrangementet. For å påvise de subjektive motiver, må det imidlertid ses hen til de objektive karakteristika. Det avgjørende må være at det ved en helhetsvurdering kan påvises tilstrekkelige objektive omstendigheter (synbare for en tredjemann) til å understøtte at det ikke er skattemotivet, men andre forretningsmessige grunner som er årsaken til at selskapet er blitt etablert i den aktuelle staten». Det heter videre at relevansen og vekten av de momentene som er nevnt, vil kunne variere ut fra hvilken selskaps- og virksomhetstype som vurderes. I Meld. St. 11 ( ) har departementet gjort en evaluering av skattereformen og herunder sett på kravet til reelt etablert. Under punkt sies bl.a.: "Disse tilpasningsmulighetene bidro til at realitetskravet kom inn i fritaksmetoden fra 2008, etter at EU-domstolen gjennom den tidligere nevnte Cadbury/Schweppes-avgjørelsen hadde åpnet for innføring av et slikt krav. Kravet reduserer noen av tilpasningsmulighetene som ligger i å la selskaper i lavskatteland eie eller eies av norsk selskap via selskap i EØS. Cadbury/Schweppes gjaldt i utgangspunktet britiske regler tilsvarende våre regler om beskatning av norskkontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS). Dommen har imidlertid en mer generell rekkevidde ved at det i premissene blir fastslått at nasjonale skatteregler som i utgangspunktet strider mot de fire friheter, på nærmere vilkår kan opprettholdes dersom de blir ansett rettferdiggjort av formålet om å motvirke skatteomgåelse. De aktuelle reglene må i så fall være egnet til å motvirke skatteomgåelse, og de må ikke gå ut over hva som er nødvendig for å ivareta dette formålet. Sammenfatningsvis må restriktive skatteregler etter EU-domstolens syn godtas dersom de retter seg mot selskapsetableringer som er rene fiktive arrangementer («wholly artificial arrangements») opprettet i den hensikt å omgå skattereglene. Et selskap vil ifølge EUdomstolen ikke i samme grad være beskyttet av de fire friheter dersom det ikke har tatt konsekvensen av etableringen i vedkommende EØS-stat og kan vise at det er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der («actually established in the host Member State and carries on genuine economic activities there»). Fritaksmetodens realitetskrav kodifiserer i stor grad de generelle prinsippene fastslått i Cadbury/Schweppes. Det blir således viktig å fastslå i hvilken grad og etter hvilke kriterier selskapsetableringer i EØS kan regnes som fiktive arrangementer, etter EØS-retten og etter internretten. Utover at EU-domstolen i Cadbury/Schweppes fastslo at rene postkasseselskaper ikke kan anses reelle, er premissene i dommen farget av det konkrete tilfellet som ble vurdert. Saken gjaldt et selskap som drev finansiell tjenestevirksomhet i Irland, og det uttales i premissene at det er relevant hvorvidt selskapet har ansatte, lokaler og utstyr til disposisjon i etableringslandet. Disse omstendighetene er likeledes nevnt i de norske forarbeidene som eksempler på karakteristika som kan påvise at realitetskravet er oppfylt. I tilfeller der det aktuelle selskapet driver ordinær forretningsvirksomhet i EØS-staten, vil de nevnte forholdene kunne tilsi at etableringen/aktiviteten der er reell. Disse kjennetegnene vil imidlertid ikke være like treffende for alle typer virksomhet. Det ble i perioden etter Cadbury/Schweppes truffet enkelte ligningsavgjørelser som mer eller mindre automatisk la til grunn at et selskap i et annet EØS-land måtte ha ansatte, lokaler og utstyr for at det skulle kunne anses reelt etablert der og kvalifisere under fritaksmetoden. Praksisen ble klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som igjen tok saken opp med Norge. På

12 bakgrunn av ESAs henvendelse avga Finansdepartementet 29. september 2009 en uttalelse som blant annet presiserte at det alltid må foretas en helhetsvurdering av om realitetskravet er oppfylt i det konkrete tilfellet. Det avgjørende må ifølge uttalelsen være at det «påvises tilstrekkelige objektive omstendigheter (synbare for en tredjemann) til å understøtte at det ikke er skattemotivet, men andre forretningsmessige grunner som er årsaken til at selskapet er blitt etablert i den aktuelle staten». Det uttales videre at relevansen og vekten av momentene som er angitt i forarbeidene, blant annet tilstedeværelse av lokaler, ansatte og utstyr [vil] «kunne variere ut fra hvilken selskapsog virksomhetstype som vurderes». Som et eksempel blir det nevnt at norske aksjefond ikke tillates å ha ansatte. I stedet må driften av fondet ivaretas av ansatte i et forvaltningsselskap. Man kan da heller ikke kreve at tilsvarende utenlandske aksjefond må ha ansatte for å oppfylle realitetskravet. På bakgrunn av Norges svarbrev til ESA av 6. november 2009, ble saken avsluttet av ESA. Kravene til tilstedeværelse i etableringsstaten må altså tilpasses hvilken type selskap som vurderes. Et relevant kriterium er om selskapet er organisert og drevet i EØS-staten på en måte som er vanlig for den aktuelle typen selskaper. Det er imidlertid fremdeles uklart etter fellesskapsretten hva som skal til for å oppfylle realitetskravet for selskaper som normalt ikke fordrer noen form for fysisk tilstedeværelse i etableringsstaten. Dette kan for eksempel gjelde ulike typer holdingselskaper eller virksomhet som utelukkende er nettbasert. Her vil det være vanskelig å avgjøre hva som skal til for å fastslå at selskapet har tatt konsekvensen av EØSetableringen, slik at den ikke utgjør et rent fiktivt arrangement for å omgå skattereglene. Problemstillingen er viktig fordi det nettopp er for selskaper uten krav til fysisk tilstedeværelse mv. at omgåelsesfaren kan være størst. Det vil da koste skattyter lite å lokalisere etableringen i et annet land. Skulle man for eksempel åpne for at alle holdingselskaper skulle godtas som reelt etablerte i EØS fordi de normalt drives uten ansatte, lokaler eller andre fysisk påviselige karakteristika, ville realitetskravet som nå er etablert i fritaksmetoden (og i fellesskapsretten), miste sin effekt. Med en slik fortolkning ville inntekt med opprinnelse/destinasjon i lavskatteland utenfor EØS kunne strømme skattefritt gjennom holdingselskap i EØS-land som er lavskatteland (eller som ikke opererer med samme begrensninger i sine fritaksregler som Norge). Norge ville på sin side ikke ha rett til å beskatte inntekten fordi den kommer fra/utdeles til et EØS-land. Denne problemstillingen er heller ikke ukjent for EU-/EØS-organene. I en kommisjonsmeddelelse av 10. desember 2007 inviterte Kommisjonen medlemsstatene til et samarbeid om å definere innholdet i EUs anti-misbruksregler, herunder hva som skal kreves for at holdingselskaper og andre selskapstyper uten behov for fysisk tilstedeværelse, skal anses å oppfylle realitetskravet. Det er kommet lite håndfast ut av de få tilbakemeldingene som har blitt gitt. De har i stor grad inneholdt nye formuleringsmåter for begrepet «reell etablering/aktivitet», uten at det har bidratt i vesentlig grad til å gjøre selve innholdet av vilkåret klarere. Etter departementets oppfatning vil det subjektive motivet nødvendigvis måtte tre sterkere fram i slike tilfeller av manglende objektivt konstaterbare fakta. I tilfeller hvor det synes klart at skatteomgåelse er motivet bak en etablering, bør dette etter departementets oppfatning tale imot å anerkjenne et holdingselskap (eller annet selskap som normalt ikke krever noen fysisk tilstedeværelse i etableringsstaten) som reelt etablert i EØS. Dette gjelder selv om selskapet i utgangspunktet er organisert på samme måte som tilsvarende norske holdingselskaper. Hvis det på den annen side synes klart at selskapet ikke vil kunne oppnå noen skattebesparelse sammenlignet med hva situasjonen ville vært om etableringen hadde ligget i Norge, vil det ikke kunne sies å foreligge noe fiktivt arrangement for å omgå skattereglene.

13 Dette er også uttalt i Finansdepartementets brev av 5. juli 2010, inntatt i Utvalget 2010 s Saken omhandlet et tenkt tilfelle hvor det utenlandske selskapets inntekter utelukkende kommer fra aksjer som ville falt inn under den norske fritaksmetoden, og hvor det følgelig ikke var noe å oppnå skattemessig ved å ha et holdingselskap utenfor Norge. Departementet vil følge opp eventuelle framtidige avklaringer i fellesskapsretten på dette området." Utgangspunktet er at etableringsretten gir et selskap i en EØS-stat mulighet til å foreta en etablering i en annen medlemsstat for å utøve sin virksomhet der. At slik etablering medfører skattemessige fordeler er i seg selv ikke nok til å begrense etableringsretten, jf. Cadbury Schweppes premiss nedenfor. Det følger videre av rettskildene at det er av avgjørende betydning om etableringen i den annen stat innebærer en utøvelse av økonomisk aktivitet gjennom stabil og vedvarende (Cadbury Schweppes premiss 53) tilstedeværelse i etableringsstaten, dvs. at Selskapet i nærværende sak faktisk befinner seg i land Y og faktisk utøver "ervervsmessig virksomhed i denne." For vurderingen av om det foreligger et kunstig arrangement sier retten i Cadbury Schweppes bl.a. følgende i premiss 64-68: "64 For at konstatere, at der foreligger et sådant arrangement, kræves det således ud over et subjektivt forhold, der består i hensigten om at opnå en skattemæssig fordel, at det fremgår af de objektive omstændigheder, at det mål, der forfølges ved etableringsfriheden, således som det er beskrevet i denne doms præmis 54 og 55, ikke er nået, til trods for, at fællesskabsrettens betingelser formelt er opfyldt (jf. i denne retning dom af , sag C-110/99, Emsland-Stärke, Sml. I, s , præmis 52 og 53, og af , sag C-255/02, Halifax m.fl., endnu ikke trykt i Samling af Afgørelser, præmis 74 og 75). 65 Det er således en betingelse for, at CFC-lovgivningen er forenelig med fællesskabsretten, at den beskatning, der er foreskrevet i denne lovgivning, skal være udelukket, når oprettelsen af CFC-selskabet svarer til en økonomisk realitet, uanset at der foreligger skattemæssige bevæggrunde. 66 Denne oprettelse skal svare til en reel etablering, der faktisk har til formål at udøve økonomisk virksomhed i værtsmedlemsstaten, således som det fremgår af den retspraksis, der er nævnt i denne doms præmis [52, 53, 54] 67 Som Det Forenede Kongerige og Kommissionen har anført under retsmødet, skal dette konstateres på grundlag af objektive omstændigheder, som kan efterprøves af tredjemand, angående bl.a. graden af CFC-selskabets fysiske eksistens med hensyn til lokaler, personale og udstyr. 68 Hvis efterprøvelsen af sådanne omstændigheder fører til den konklusion, at CFC-selskabet svarer til en fiktiv etablering, hvorfra der ikke faktisk udøves nogen økonomisk virksomhed på værtsmedlemsstatens område, må oprettelsen af CFC-selskabet anses for at udgøre et rent kunstigt arrangement. Dette kunne bl.a. være tilfældet for et datterselskab, som er et "postkasse"- eller "skærm"-selskab (jf. dom af , sag C-341/04, Eurofood IFSC, endnu ikke trykt i Samling af Afgørelser, præmis 34 og 35). Om Selskapet vil være reelt etablert og drive økonomisk aktivitet i land Y? Vi skal ta stilling til om Selskapet vil være reelt etablert og drive økonomisk aktivitet i EØSstaten Y.

14 Vi legger til grunn som opplyst at den samlede beskatningen er gunstigere når filialen i land T eies av selskap i land Y enn fra norsk selskap, fordi Selskapet i land Y kan velge å unnta inntektene fra filialen fra beskatning i Y så lenge insentivordningen gjelder i land T. Vi finner det imidlertid ikke nødvendig å foreta noen lavskattelandvurdering, dersom vi anser Selskapet for å være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i land Y. Innsender har anført at det er forretningsmessig gunstig å flytte Selskapet til land Y, hvor konsernet har annen virksomhet, bl.a. slik at ledelsen i selskapene samles. Videre har innsender anført at det er en fordel med tettere kontakt mellom Selskapets ledelse på styrenivå og de som skal innleies til å utføre det administrative arbeid, dvs. selskap M i land Y. Skattedirektoratet skal ta stilling til om disse subjektive motiver understøttes av objektive omstendigheter, slik at etableringen i land Y vil ha tilstrekkelig egenverdi ut over det å spare skatt. Skattedirektoratet er av den oppfatning at det ved vurderingen av "reell etablering/økonomisk aktivitet" må skilles mellom minimum styrefunksjon som finner sted på styrenivå og aktivitet knyttet til løpende virksomhet. Direktoratet finner støtte for dette i forarbeidene, jf. Ot.prp nr. 1 ( ) pkt (side 58) referert ovenfor, hvor det fremgår at det må foretas en konkret vurdering, hvor relevante momenter er om Selskapet disponerer over lokaler, inventar mv., om Selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver virksomheten der osv. Innsender har gitt opplysninger om den aktivitet som styremedlemmene utøver i kraft av å være slike. Ethvert selskap som skal etableres i land Y må ha et styre, også et "postkasseselskap" må ha et styre som har styremøter og bl.a. godkjenner årsregnskap o.l. Spørsmålet er imidlertid hvilken aktivitet som er knyttet til Selskapets kjernevirksomhet ut over minimum styrefunksjon, samt hvor og av hvem den utføres. Kravene til tilstedeværelse i land Y må tilpasses den typen selskap vi har å gjøre med. For så vidt gjelder Selskapets styre legger vi til grunn som opplyst at fremtidige styremøter og generalforsamlinger skal holdes i land Y. Tre av fire styremedlemmer vil være statsborgere i land Y og skattemessig hjemmehørende der, det fjerde vil være bosatt i land K. Innsender opplyser at alle beslutninger som er påkrevet i forhold til driften, vil bli tatt av styret i land Y. Innsender har konkretisert at styret vil treffe de beslutninger som er pålagt etter loven, som å godkjenne årsregnskaper og beslutte eventuelle utbytteutdelinger mv. Styret vil også minst en gang årlig gjennomgå Selskapets forretningsstrategi og beslutte strategien. I tillegg vil styret gjennomgå HMS status, rapporter og eventuelle tiltak for drift og fasiliteter. Innsender har presisert at enhver ny forretningsavtale vil bli gjennomgått og godkjent av styret som deretter gir et styremedlem eller annen ledende person fullmakt til å signere avtalen på vegne av Selskapet i samsvar med styrets beslutning. Eksempelvis nevner innsender at en ny avtale er under forhandlinger nå. Videre legger Skattedirektoratet til grunn som opplyst at all ledelse og alle øvrige oppgaver som er påkrevet for å ivareta Selskapets daglige virksomhet vil bli utøvet i land Y. Det er

15 opplyst at Selskapet selv verken vil ha egne ansatte, lokaler, inventar eller utstyr i land Y. Selskapet vil imidlertid inngå en serviceavtale med et annet selskap i konsernet (M) i land Y. Det er opplyst at denne serviceavtalen omfatter kommersielle, tekniske og juridiske oppgaver. For å konkretisere dette har innsender bl.a. nevnt at filialen i land T skal benytte seg av ansatte i selskap M for alle juridiske spørsmål som oppstår. Filialen i land T skal ukentlig sende en rapport om unntak og avvik i alle operasjonelle, kommersielle juridiske, finansielle og administrative spørsmål. Det er også opplyst at M på Selskapets vegne skal gi de nødvendige råd, informasjon og veiledning til staben i T basert på rapportene. Driften i T vil, ifølge innsender, være en viktig kilde til cash flow for konsernet, og konsernets finansielle controller, som har base i land Y, vil sammen med direktøren for drift i land T, ukentlig se på faktisk og budsjettert kontantstrøm for konsernet. Innsenders opplysninger understøtter at Selskapet gjennom sin virksomhet vil utøve ervervsmessig virksomhet i land Y på en stabil og vedvarende måte, og at Selskapet vil delta i det økonomiske liv i land Y. Opplysningene understøtter også at Selskapet vil være organisert på en måte som ikke er uvanlig for denne typen selskaper. Skattedirektoratet er etter dette kommet til at etableringen i land Y ikke er et rent fiktivt arrangement («wholly artificial arrangements») opprettet i den hensikt å omgå skattereglene. Selskapet vil oppfylle realitetskravet i skatteloven annet ledd, slik at utflytting av Selskapet vil være skattefri. Skatteloven 9-14 Vi legger til grunn som opplyst at Selskapet etter utflyttingen ikke beholder eiendeler mv. i Norge som knyttes til virksomhet her. Etter skatteloven tredje ledd gjelder da skatteloven 9-14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen, når utflytting vil være skattefri etter skatteloven annet ledd. Hovedregelen i skatteloven er at gevinst og tap ikke skal skattelegges eller komme til fradrag før eiendelen eller gjelden er realisert. Dette følger av skatteloven 5-1, jf og 6-2. Skatteloven 9-14 utgjør et unntak fra dette utgangspunktet. Ifølge 9-14 første ledd jf , skal latent gevinst på eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde skattlegges som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert dagen før uttaket. Skatteloven 9-14 lyder: "(1) Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Skatteplikt etter dette ledd omfatter ikke gevinst ved overføringer som innebærer realisasjon eller uttak til egen bruk eller gaveoverføring som medfører skatteplikt etter 5-2. Skatteplikt etter dette ledd omfatter heller ikke gevinst knyttet til forpliktelser som blir realisert ved oppfyllelse, ettergivelse, overføring mv. (2) Med eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde menes blant annet: a. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter 2-1 eller 2-2, når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser eller etter skatteavtale med fremmed stat, b. eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler skattepliktig etter 2-3, når skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet.

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 5/12. Avgitt 29.02.2012 Om et nederlandsk datterselskap var reelt etablert (Skatteloven 2-38 (3) a Det norske morselskapet hadde et datterselskap i

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

vil medføre konsernopphør etter skattelovforskriften («fsfin») med hensyn til tidligere skattefri konsernintern overføring.

vil medføre konsernopphør etter skattelovforskriften («fsfin») med hensyn til tidligere skattefri konsernintern overføring. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 6 /14. Avgitt 11.3.2014 Spørsmål om konsernbrudd etter konsernintern overføring (Fsfin 11-21-10) Spørsmålet var om salg av aksjene i Datterdatter (EU-land

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde Finansdepartementet 25.03.2009 Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde 1. INNLEDNING Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd)

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 23/13. Avgitt 1.11.2013. Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, 10-40 første ledd, 10-41 annet og tredje ledd, 10-44

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Er Holding Ltd "reelt etablert" (hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS) Skatteloven 10-64 bokstav b

Er Holding Ltd reelt etablert (hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS) Skatteloven 10-64 bokstav b 1 Bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet BFU 2/14. Avgitt 29.1.2014 Er Holding Ltd "reelt etablert" (hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS) Skatteloven 10-64 bokstav b Kjøper AS hadde

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Om et holdingselskap anses for å være reelt etablert i Irland

Om et holdingselskap anses for å være reelt etablert i Irland Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2/17. Avgitt 29.03.2017 Om et holdingselskap anses for å være reelt etablert i Irland (Skatteloven 2-38 femte ledd) Saken gjaldt spørsmål om et holdingselskap

Detaljer

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv.

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. Finansdepartementet 21.12.2012 Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. 1 1 Innledning I 2008 ble det, med

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

Rettledning til RF-1109 Uttak fra norsk område for skattlegging 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet

Rettledning til RF-1109 Uttak fra norsk område for skattlegging 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet Rettledning til RF-1109 Uttak fra norsk område for skattlegging 2018 Fastsatt av Skattedirektoratet A Innledning I skatteloven 9-14 er det regler om beskatning ved uttak av visse eiendeler og forpliktelser

Detaljer

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat - Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

d) omsetningsgjenstander, og e) immaterielle eiendeler.

d) omsetningsgjenstander, og e) immaterielle eiendeler. Skatteetaten Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2011 (RF-1109) INNLEDNING I skatteloven 9-14 er det regler om beskatning ved uttak av visse eiendeler og forpliktelser

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Skatteetaten. Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2014 (RF-1109)

Skatteetaten. Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2014 (RF-1109) Skatteetaten Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2014 (RF-1109) INNLEDNING I skatteloven 9-14 er det regler om beskatning ved uttak av visse eiendeler og forpliktelser

Detaljer

Saksnr. 13/ Høringsnotat

Saksnr. 13/ Høringsnotat Saksnr. 13/394 05.04.2013 Høringsnotat om tilordning av gjeldsrenter ved beregning av maksimalt kreditfradrag etter skatteloven 16-21 - forslag om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN)

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30 /11. Avgitt 16.12.2011 Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser (skatteloven 11-7 og 11-8) Tre personlige

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Aksjesalg og etterfølgende fisjon ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring) Et selskap (S AS) driver to virksomheter,

Detaljer

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske

Detaljer

gevinst/tap skal fylles ut og leveres for uttak som har funnet sted i løpet av inntektsåret 2013.

gevinst/tap skal fylles ut og leveres for uttak som har funnet sted i løpet av inntektsåret 2013. Skatteetaten Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2013 (RF-1109) INNLEDNING I skatteloven 9-14 er det regler om beskatning ved uttak av visse eiendeler og forpliktelser

Detaljer

Handelshøyskolen BI. Finansdepartementet. Oslo, 14. juni Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd

Handelshøyskolen BI. Finansdepartementet. Oslo, 14. juni Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd 1 Handelshøyskolen BI Finansdepartementet Oslo, 14. juni 2017 Høring forslag om endring av skatteloven 2-2 første ledd Det vises til høringsbrev av 16. mars 2017 (ref. nr. 15/2550 SL AEI/KR) hvor det foreslås

Detaljer

Skatteetaten. Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2015 (RF-1109)

Skatteetaten. Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2015 (RF-1109) Skatteetaten Rettledning til oppgave over uttak fra norsk område for skattlegging 2015 (RF-1109) INNLEDNING I skatteloven 9-14 er det regler om beskatning ved uttak av visse eiendeler og forpliktelser

Detaljer

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32 Vår dato Din dato Saksbehandler 19.05.2017 05.04.2017 Anna Lie 800 80 000 Din referanse Telefon Skatteetaten.no 46055-501-5460393 22077350 Org.nr Vår referanse Postadresse 2017/418932 Postboks 9200 Grønland

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat Side 1 Høringsnotat Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Skattelovforskriften)

Detaljer

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum og jus Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 28 /11. Avgitt 8.12.2011 Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på fusjon med etterfølgende nedbetaling av gjeld (skatteloven

Detaljer

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform Side 1 av 8 Rettskilder Uttalelser Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 28.01.2015 Avgitt: 25.11.2014 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU

Detaljer

Skatteloven Skatteplikt for gevinst på eiendeler ved utflytting av selskap

Skatteloven Skatteplikt for gevinst på eiendeler ved utflytting av selskap Skatteloven 10-71 Skatteplikt for gevinst på eiendeler ved utflytting av selskap Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 712 Leveringsfrist: 26.04. 2011 Til sammen 17628 ord 26.04.2011

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - -

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - - NORGES REDERIFORBUND GØ GØ00892 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars 2008 10. MAR 2008 ()., ' 9 r ' - - Deres ref. M1) 4431 SL LCT/RLa Cc3\R Vår ref. FORSLAG

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17//13. Avgitt 19.08.2013. Omstrukturering AS og borettslag (Skatteloven 14-90, ulovfestet gjennomskjæring, skattefri fusjon etter ulovfestet rett

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012. Fisjon av deler av et NUF til et AS. (skatteloven 11-4)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012. Fisjon av deler av et NUF til et AS. (skatteloven 11-4) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012 Fisjon av deler av et NUF til et AS (skatteloven 11-4) Et utenlandsk registrert selskap (Ltd) (Selskapet/NUF), skattemessig

Detaljer

Kan holdingselskap være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet jf. skatteloven 10-64 b?

Kan holdingselskap være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet jf. skatteloven 10-64 b? JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Kan holdingselskap være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet jf. skatteloven 10-64 b? Kandidatnummer:186672 Veileder: Snorre

Detaljer

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS Side 1 av 5 Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos I henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Substanskravet. Substanskravet i de norske NOKUS-reglene og fritaksmetoden, sett opp mot den EU-rettslige omgåelsesnormen. Kandidatnummer: 659

Substanskravet. Substanskravet i de norske NOKUS-reglene og fritaksmetoden, sett opp mot den EU-rettslige omgåelsesnormen. Kandidatnummer: 659 Substanskravet Substanskravet i de norske NOKUS-reglene og fritaksmetoden, sett opp mot den EU-rettslige omgåelsesnormen. Kandidatnummer: 659 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 15 200 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP)

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) 1. nov 2013 Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse til Sentralskattekontoret for Storbedrifter datert 21. oktober 2013 1 avklart

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

FUSJONSPLAN FOR VEDERLAGSFRI FUSJON MELLOM. Boligbyggelaget TOBB (overtakende selskap) TOBB Eiendomsforvaltning AS (overdragende selskap)

FUSJONSPLAN FOR VEDERLAGSFRI FUSJON MELLOM. Boligbyggelaget TOBB (overtakende selskap) TOBB Eiendomsforvaltning AS (overdragende selskap) FUSJONSPLAN FOR VEDERLAGSFRI FUSJON MELLOM Boligbyggelaget TOBB (overtakende selskap) OG TOBB Eiendomsforvaltning AS (overdragende selskap) Denne fusjonsplanen er inngått mellom: som overdragende selskap

Detaljer

Fritaksmetodens anvendelse ved investeringer i selskaper hjemmehørende i utlandet

Fritaksmetodens anvendelse ved investeringer i selskaper hjemmehørende i utlandet Fritaksmetodens anvendelse ved investeringer i selskaper hjemmehørende i utlandet Kandidatnummer: 539 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17103 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon...

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

RETTSMØTERAPPORT i sak E-15/11

RETTSMØTERAPPORT i sak E-15/11 E-15/11-24 RETTSMØTERAPPORT i sak E-15/11 ANMODNING til EFTA-domstolen i henhold til artikkel 34 i Avtalen mellom EFTAstatene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Oslo tingrett i en

Detaljer

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 22.09.2017 Vår ref.: 17-1333 Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finans Norge har tidligere uttrykt tilfredshet med at Regjeringen

Detaljer

Hjemmehørendebegrepet for selskap mv.

Hjemmehørendebegrepet for selskap mv. Hjemmehørendebegrepet for selskap mv. v/joachim M. Bjerke IFA Norge, 26. april 2017 Agenda 1. Innledning og dagens regler 2. Forslaget til nye regler 3. Foreslåtte overgangsregler 4. Noen spredte refleksjoner

Detaljer

Aksjegevinster og utbytte mv. for selskaper mv.

Aksjegevinster og utbytte mv. for selskaper mv. Forside / Aksjegevinster og utbytte mv. for selskaper mv. Aksjegevinster og utbytte mv. for selskaper mv. Oppdatert: 23.05.2017 Skattefritak for aksjeinntekter for aksjeselskap Skattefritak for aksjeinntekter

Detaljer

Skattemessig gjennomskjæring

Skattemessig gjennomskjæring Skattemessig gjennomskjæring Aktualitet - mål Skattemessig gjennomskjæring stadig aktuelt, særlig i lys av to nyere dommer fra Høyesterett Conoco Pillips III (fisjon «i spranget» og Armada Eiendom AS (avskjæring

Detaljer

Innst. 322 L. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innst. 322 L. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Innst. 322 L (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 78 L (2010 2011) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatteloven (skattefri omorganisering mv.) Innhold Side 1. Innledning...

Detaljer

Spørsmål om ubyttebeskatning og ulovfestet gjennomskjæring

Spørsmål om ubyttebeskatning og ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 16/12. Avgitt 22. juni 2012 Spørsmål om ubyttebeskatning og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 10-11 og ulovfestet gjennomskjæring) Saken gjelder

Detaljer

SKATT VED UTTAK AV IMMATERIELLE EIENDELER ETTER SKATTELOVEN 9-14:

SKATT VED UTTAK AV IMMATERIELLE EIENDELER ETTER SKATTELOVEN 9-14: Mastergradsoppgave JUS399 SKATT VED UTTAK AV IMMATERIELLE EIENDELER ETTER SKATTELOVEN 9-14: med en EØS-basert analyse Kandidatnr: 173784 Veileder: Bjarte Straume Antall ord: 14 441 01.06.2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L ( ) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter

Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L ( ) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L (2018-2019) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer: 3-8

Detaljer

Omdannelse og oppløsning/avvikling av selskaper

Omdannelse og oppløsning/avvikling av selskaper Omdannelse og oppløsning/avvikling av selskaper Aktualitet - mål Omdannelse av selskaper (f.eks fra ANS til AS) - praktisk Oppløsning/avvikling av selskaper praktisk MÅL: bli bedre i stand til å gjennomføre

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Finansdepartementet. Saksnr. 07/ Høringsnotat - Endringer i reglene om skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde

Finansdepartementet. Saksnr. 07/ Høringsnotat - Endringer i reglene om skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde Finansdepartementet Saksnr. 07/5448 19.06.2014 Høringsnotat - Endringer i reglene om skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde Finansdepartementet 19.06.2014 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2

Detaljer

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet.

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet. Skatteetaten Rettledning til RF-1141 Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjer og andeler etter opphør av skattemessig bosted i Norge INNLEDNING Etter skatteloven

Detaljer

Endringene i fritaksmetoden og NOKUS-reglene forholdet til EØS-avtalen. Kandidatnummer: 587 Leveringsfrist:

Endringene i fritaksmetoden og NOKUS-reglene forholdet til EØS-avtalen. Kandidatnummer: 587 Leveringsfrist: Endringene i fritaksmetoden og NOKUS-reglene forholdet til EØS-avtalen Kandidatnummer: 587 Leveringsfrist: 25.04.2008 Til sammen 16.072 ord 20.02.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 1.1 Oppgavens tema

Detaljer

Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør

Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/14. Avgitt 18.02.2014 Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør (skatteloven 11-21, jf. fsfin 11-21-1 og 11-21-10) Et samvirkeforetak

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 3. oktober 2012 * (Etableringsfrihet EØS-avtalen artiklene 31 og 34 Beskatning Gjennomskjæringsprinsipper Forholdsmessighet)

EFTA-DOMSTOLENS DOM 3. oktober 2012 * (Etableringsfrihet EØS-avtalen artiklene 31 og 34 Beskatning Gjennomskjæringsprinsipper Forholdsmessighet) EFTA-DOMSTOLENS DOM 3. oktober 2012 * (Etableringsfrihet EØS-avtalen artiklene 31 og 34 Beskatning Gjennomskjæringsprinsipper Forholdsmessighet) I sak E-15/11 ANMODNING til EFTA-domstolen i henhold til

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H08 Skatterett valgemne Harald Hauge (hh@harboe.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen 1.1 De alminnelige reglene om skattlegging av økonomisk

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Høring utkast til regler om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet mv.

Høring utkast til regler om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet mv. .gnsdepartementet Arkivnr. 0 2. C)(4G1-3c, Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 1. juni 2010 Høring utkast til regler om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24 /11. Avgitt 29.9.2011. (skatteloven 9-2 første ledd bokstav d)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24 /11. Avgitt 29.9.2011. (skatteloven 9-2 første ledd bokstav d) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24 /11. Avgitt 29.9.2011 Skifte av kreditor,- spørsmål om realisasjon (skatteloven 9-2 første ledd bokstav d) To norske selskap hadde lån i USD i et

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 3. oktober 2012 * (Etableringsfrihet EØS-avtalen artiklene 31 og 34 Beskatning Gjennomskjæringsprinsipper Forholdsmessighet)

EFTA-DOMSTOLENS DOM 3. oktober 2012 * (Etableringsfrihet EØS-avtalen artiklene 31 og 34 Beskatning Gjennomskjæringsprinsipper Forholdsmessighet) EFTA-DOMSTOLENS DOM 3. oktober 2012 * (Etableringsfrihet EØS-avtalen artiklene 31 og 34 Beskatning Gjennomskjæringsprinsipper Forholdsmessighet) I sak E-15/11 ANMODNING til EFTA-domstolen i henhold til

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Besl. O. nr. 29. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 29. Jf. Innst. O. nr. 1 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( )

Besl. O. nr. 29. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 29. Jf. Innst. O. nr. 1 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) Besl. O. nr. 29 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 29 Jf. Innst. O. nr. 1 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 1 (2008 2009) År 2008 den 2. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Lovvedtak 27. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L ( ), jf. Prop. 1 LS ( )

Lovvedtak 27. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L ( ), jf. Prop. 1 LS ( ) Lovvedtak 27 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2014 2015), jf. Prop. 1 LS (2014 2015) I Stortingets møte 15. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går konsentrert og med nokså få timer. Ordinære forelesninger har

Detaljer

Kravet til reelt etablert og reell økonomisk virksomhet som vilkår for unngåelse av NOKUSbeskatning og anvendelse av fritaksmodellen.

Kravet til reelt etablert og reell økonomisk virksomhet som vilkår for unngåelse av NOKUSbeskatning og anvendelse av fritaksmodellen. Kravet til reelt etablert og reell økonomisk virksomhet som vilkår for unngåelse av NOKUSbeskatning og anvendelse av fritaksmodellen. Kandidatnummer: 714 Leveringsfrist: 25.04.2008 Til sammen 17773 ord

Detaljer

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010 Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010 Kildeskattbestemmelser i skatteloven av 26. mars 1999 nr.14 2-3 fjerde ledd: (4) Person som ikke har skatteplikt

Detaljer

Aksjeselskaper og aksjeselskapsrett over landegrensene

Aksjeselskaper og aksjeselskapsrett over landegrensene Aksjeselskaper og aksjeselskapsrett over landegrensene Illustrasjoner til samtale mellom Beate Sjåfjell og Asle Aarbakke Oslo, 6 mars 2017 EØS ikke bare direktivene, men også hoveddelen relevant - Eks:

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Skattefri omdanning fra NUF til AS

Skattefri omdanning fra NUF til AS Skattefri omdanning fra NUF til AS Kursinnhold Rettskilder Utgangspunktet om skatteutløsende realisasjon Hva menes med omdanning og hvorfor velge å omdanne fra NUF til AS? Særlig om NUF-er Krav til det

Detaljer

Skattemessig bosted for selskaper etter norsk rett og skatteavtaler

Skattemessig bosted for selskaper etter norsk rett og skatteavtaler Skattemessig bosted for selskaper etter norsk rett og skatteavtaler Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 725 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 17 617 ord 23.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11 Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går relativt sent i semesteret, konsentrert og med nokså få timer. Ordinære

Detaljer

Fusjon og fisjon - skatt, selskapsrett mv.

Fusjon og fisjon - skatt, selskapsrett mv. Forside / Fusjon og fisjon - skatt, selskapsrett mv. Fusjon og fisjon - skatt, selskapsrett mv. Oppdatert: 08.06.2017 Gjeldende regler om beskatning ved fusjoner og fisjoner for aksjeselskap. REGELVERK

Detaljer

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS

Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske DLS Skatteetaten Skatt Øst Sentralskattekontoret for Storbedrifter Postboks 1073 Valaskjold, 1705 Sarpsborg Vår dato 30.03.2012 Vår referanse 2012/172773 Informasjon om regelverk ved investering i utenlandske

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Saksnr. 11/5424 12.04.2013 Høringsnotat - Forskrift til nye lovregler om beskatning av aksjer mv. som forvaltes av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak 1 INNLEDNING Ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Fritaksmetodens anvendelse ved grenseoverskridende investeringer i lavskatteland innenfor EØS.

Fritaksmetodens anvendelse ved grenseoverskridende investeringer i lavskatteland innenfor EØS. Fritaksmetodens anvendelse ved grenseoverskridende investeringer i lavskatteland innenfor EØS. Herunder om de vilkår som må være oppfylt for at inntekter som kommer fra selskaper hjemmehørende i lavskatteland

Detaljer

Finansdepartementet 18. januar 2010 Høringsnotat - om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet

Finansdepartementet 18. januar 2010 Høringsnotat - om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet Finansdepartementet 18. januar 2010 Høringsnotat - om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet lovregulering av visse former for grenseoverskridende omorganisering og omdanning

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SKATTEMESSIG BEHANDLING AV OMORGANISERING OG OMDANNING AV VIRKSOMHET

HØRINGSUTTALELSE - SKATTEMESSIG BEHANDLING AV OMORGANISERING OG OMDANNING AV VIRKSOMHET Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Postboks 748 Sentrum N-0106 Oslo Telefon: 02316 (+47 95260000) Telefaks: (+47) 23 16 03 00 Org.

Detaljer