SIRDAL KOMMUNE OMRÅDEREGULERING FOR TONSTAD OG KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL SØR PLANPROGRAM

Transkript

1 SIRDAL KOMMUNE OMRÅDEREGULERING FOR TONSTAD OG KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL SØR PLANPROGRAM

2 M U L T I C O N S U L T P l a n p r o g r a m Oppdrag: Kommunedelplan Sirdal Sør og områderegulering Tonstad Oppdrag nr Emne: Planprogram Oppdragsgiver: Sirdal kommune Dato: Juni 2012 Oppdrag / Rapportnr. 1 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Bjarne Otterdal Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Rune Moen Nordbø Ansvarlig enhet: Areal og landskap Godkjent av: Bjørn Andresen Emneord: Planprogram HØRINGSUTKAST ETTER POLITISK BEHANDLING Utkast til Planprogram vart behandla i TLM-utvalget 19. juni og Formannskapet 21. juni A Planprogram juni 2012 Planprogram 32 BO RMN BJA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen Kristiansand Tel.: Fax:

3 INNHOLD 1. INNLEIING/BAKGRUNN GENERELT KOMMUNALT VEDTAK KVA INNEBÆR KOMMUNEDELPLAN (AREALDELEN) KVA INNEBÆR OMRÅDEREGULERING OPPBYGGING AV PLANPROGRAMMET MÅL FOR UTVIKLING AV TONSTAD OG SIRDAL SØR OVERORDNA MÅL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 8 BARN OG UNGE:... 8 KULTUR OG FRILUFTSLIV: KOMMUNEN SIN KULTUR OG UTVIKLINGSPLAN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT ORGANISERING AV PLANARBEIDET MEDVIRKNING FRAMDRIFTSPLAN OVERORDNA RAMMER OG FØRINGER KOMMUNEPLANENS AREALDEL KULTUR OG UTVIKLINGSPLAN (STRATEGISK NÆRINGSPLAN) VERNEPLAN FOR SETESDAL VESTHEI /HEIPLANEN LOVER OG FORSKRIFTER SENTRALE RUNDSKRIV OG VEILEDERE OSV TEMAVEILEDER: LANDBRUK OG PLANLEGGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (2012) GJELDENDE REGULERINGSPLANER OG OPPSTARTA PLANARBEID AKTUELLE UTREDNINGSBEHOV /BO Side 3 av 32

4 6.1 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING ALTERNATIV SOM SKAL VURDERAST METODIKK AKTUELLE UTREDNINGSTEMA LANDSKAP NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV LANDBRUK/NATURRESSURSAR KULTURMINNER NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD TRAFIKK OG STØY OVERORDNA INFRASTRUKTUR NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING KOMMUNAL ØKONOMI ROS (RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE) AKTUELLE UTREDNINGSTEMA FOR OMRÅDEREGULERING TONSTAD GENERELT NYE BYGGJEOMRÅDE OG INFRASTRUKTURTILTAK INNANFOR PLANEN DEI MEST AKTUELLE UTREDNINGSTEMA FOR DET ENKELTE UTBYGGJINGSOMRÅDE VIL VÆRE: AKTUELLE TIL UTREDNINGSTEMA FOR KOMMUNEDELPLAN SIRDAL SØR GENERELT PLANAVGRENSING KOMMUNEDELPLAN SIRDAL SØR NYE BYGGJEOMRÅDE OG INFRASTRUKTURTILTAK INNANFOR PLANEN UTREDNINGSTEMA: VIDARE PLANARBEID REFERANSER /BO Side 4 av 32

5 1. INNLEIING/BAKGRUNN 1.1 Generelt Sirdal kommune ligg heilt vest i Vest-Agder med gode kommunikasjonar til Flekkefjord, Stavanger, Sandnes og Eigersund. Kommunen har ca innbyggjarar. Sirdal kommune er ein kraftkommune med store anlegg for fornybar energi (vasskraft). Det ligg føre planer og intensjonar om vidareutvikling innanfor området og regionen gjennom utbyggjing av vindkraft og pumpekraftverk. I tillegg kjem utbyggjing og endring av linjenett med koplingsstasjonar og strømrettaranlegg m.m. Det er fleire aktørar som arbeider med desse planane. Planane er for ein stor del knytta til Sirdal Sør og tettstaden Tonstad. Kommunen ønskjer å være proaktiv i høve til den utviklinga som gjennomføring av planane kan innebære, og desse kraftprosjekta vil ha eit stort fokus i arbeidet med planane. Kommunen ser føre seg ei positiv utvikling innanfor så vel næringsliv som bustadsutvikling og kulturliv, og vil gjennom desse arealplanane leggje til rette for dette. Kommunen har stor innpendling av arbeidskraft (nest størst etter Kristiansand i Vest-Agder), og positive tiltak vil kunne gje auka folketal i kommunen. 1.2 Kommunalt vedtak Kommunestyret i Sirdal har i sak 11/53 (fra 2011) bestemt at kommunedelplanen for søndre del av Sirdal kommune skal reviderast. Kommunen vil også gjennomføre ein mogelegheitsstudie for Tonstad med oppfølgjande områderegulering. Kommunen meiner dette planarbeidet vil gjere kommunen betre rusta til å møte framtida gjennom planar som legg til rette for eit variert nærings og kulturliv, og attraktive bustadsområde. 1.3 Kva innebær kommunedelplan (arealdelen) PBL 11-5 har denne ordlyden: Kommunen skal ha en arealdel for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt o.s.v /BO Side 5 av 32

6 Som grunnlag for kommunedelplan skal det utarbeidast konsekvensutredning. 1.4 Kva innebær områderegulering PBL 12-2 har denne ordlyden Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken o.s.v. Områderegulering er på mange måtar den same plantypen som etter tidligere PBL var betegna Flateregulering. Det viktige er å få fastlagt den overordna strukturen i planområdet med byggjeområder, grønnstruktur, infrastruktur m.m. Som grunnlag for områderegulering blir det normalt også stilt krav om at det må utarbeidast konsekvensutredning. Dette gjeld i alle tilfelle der det ikkje er konsekvensutreda på kommuneplannivå, eller der det vert lagt inn byggjeområde eller område for infrastruktur som ikkje tidlegare er utreda. For byggjeområda blir det normalt stilt krav om detaljregulering. Men områderegulering kan også detaljerast, der kommunen ser det som teneleg /BO Side 6 av 32

7 2. OPPBYGGING AV PLANPROGRAMMET Kommunen har valgt å utarbeide planprogram samla for kommunedelplanen og områdereguleringa. Men planarbeidet blir delt i to med separat plandokument/konsekvensutredning for dei to planane. Planprogrammet er generelt (både for kommunedelplan og områderegulering) i punkta 1-6. Deretter er utredningsbehov spesifisert for områderegulering i pkt.7 og for kommunedelplanen i pkt. 8. Det er ulike behov for utredning for dei to planane. Dette har samanheng med at det for områdeplanen er fleire forslag til nye tiltak, medan det for kommunedelplanen er relativt få forslag til nye tiltak. Dessutan vil Mogelegheitsstudien ha stor betydning som grunnlag for områderegulering Tonstad, og vidare utredningsbehov må sjåast i lys av dette arbeidet. Utredningane i konsekvensutredninga skal være beslutningsrelevante i høve til dei tiltaka som vert lagt inn i planane. I så måte er det stor skilnad mellom kommunedelplanen og områdereguleringa for Tonstad tettstad. Kommunedelplanen for Sirdal Sør: For kommunedelplanen er utgangspunktet gjeldande kommuneplan, kommunedelplan for Josdal og reguleringsplanar innanfor desse planane. Gjeldande reguleringsplaner skal i utgangspunktet fortsatt gjelde. Nye utbyggingstiltak/byggjeområde er konkretisert, så langt kommunen har oversikt i dag. For desse områda er utredningsbehovet omtala spesielt. For øvrig vil kommunedelplanen vise areala som LNFR-område, der det ikkje er føresett noko utredningsbehov. Områderegulering for Tonstad: For områdereguleringsplanen er utgangspunktet kommunedelplan for Tonstad og gjeldande reguleringsplanar. Grensene for områdereguleringsplanen vil være utvida i høve til gjeldande reguleringsplan. Gjeldande reguleringsplanar innanfor områdereguleringsplanen er lista opp. I hovedsak skal desse innarbeidast i områdereguleringsplanen, og vert då oppheva. Utredningsbehovet for områdereguleringsplanen vil være knytta til nye utbyggjingsområder og nye infrastrukturtiltak. I tillegg vil den overordna strukturen med grønnstruktur, gang/sykkelvegar m.m. bli vurdert og utreda. Som del av planprosessen vil det her bli utarbeidd ein mogelegheitsstudie for Tonstad. Denne studien vil være eit viktig grunnlag også i konsekvensutredninga. Fleire av dei utredningstemaene som er lagt inn i planprogrammet, vil bli del av mogelegheitsstudien /BO Side 7 av 32

8 Som del av arbeidet med mogelegheitsstudien er det gjennomført ein idedugnad, for å få fram behovet for endringar og nye tiltak. I tillegg til mogelegheitsstudien, vil det bli gjennomført ei Barnetråkkregistrering, der skular og barnehagar vert involvert. 3. MÅL FOR UTVIKLING AV TONSTAD OG SIRDAL SØR 3.1 Overordna mål Kommuneplanens samfunnsdel I innleiinga til samfunnsdelen er det peikt på at: Kommunens utfordringer framover vil være å opprettholde og videreutvikle et godt lokalsamfunn som med sin nærhet til flere byer og ubebygde heiområder gjør det attraktivt for innbyggerne å bo i Sirdal. Dette er så konkretisert i målsettingar for 4 områder: Barn og Unge: Gjennom gode oppvekstmiljø legges grunnlaget for trygge barn og unge som mestrer utfordringer og ønsker å være med å videreutvikle Sirdal. Kultur og friluftsliv: Kultur og friluftsliv i Sirdal skal ha stor variasjon, tufta på både tradisjonelle og moderne aktivitet. Næring og reiseliv: Næring med vekt på reiseliv og kraft skal i samspill med lokal-og naturgitte forhold, videreutvikles og gi økt sysselsetting. Arealforvaltning: /BO Side 8 av 32

9 Bevare og bruke naturen på en bærekraftig måte, og kombinere dette med en bevisst og tydelig styrt utvikling Kommunen sin Kultur og utviklingsplan Kommunen utarbeida sin Kultur og utviklingsplan i Planen er i praksis også ein Strategisk næringsplan. Det vart utreda 4 tema: Stedsutvikling Kompetanse Det visuelle Sirdal Kultur som vekstfaktor I planen er det fokusert på at fornybar energi er ein vekstsektor, og at Sirdal skal være ein føregangskommune på energi og klimaspørsmål Vidare er kulturbaserte næringar ein vekstsektor, og kommunen ønskjer å utvikle nye reiselivsog opplevelsesprodukt. Som oppfølging av denne planen, har kommunen bestemt å setje i gang tre prosjekt: Fornybar energi Stadsutvikling Tonstad Sirdalsvatnet Prosjektet Fornybar energi er starta, medan dei to andre prosjekta går parallellt med arbeidet med kommunedelplanen. I tråd med dette er det overordna målet for kommunedelplan Sirdal Sør og områderegulering Tonstad å få på plass det formelle plangrunnlaget som legg til rette for den framtidige utviklinga Kommunal planstrategi Kommunen arbeider no med kommunal planstartegi. Denne vil venteleg være ferdig høsten 2012, og vil bli samkjørt med planarbeidet for kommunedelplanen og områdereguleringsplanen /BO Side 9 av 32

10 4. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT 4.1 Organisering av planarbeidet Kommuneplanutvalet (formannskapet) er styringsgruppe for planarbeidet, mens politisk vil utvalg for teknikk, landbruk og miljø (TLM) ha ansvar for fagleg oppfølging og vegvalg undervegs i planprosessen. Planarbeidet skal gjennomførast som eit prosjekt med eigen prosjektleiar, og vil ut over dette i stor grad skje gjennom innkjøp av konsulenttenestar. I samsvar med reglane om konkurranseutsetting, har kommunen innhenta tilbod frå fleire aktørar med erfaring frå tilsvarande planarbeid. Valget falt til slutt på Multiconsult i Kristiansand. 4.2 Medvirkning I samband med utarbeidinga av moglegheitsstudie, som vil væra eit viktig grunnlag for områdereguleringsplanen, har det vært gjennomført idédugnad og intervjurundar med ulike målgrupper. I eit arrangement i november 2011 fekk mellom anna alle husstandande i Sirdal tilbod om å delta med sine idear og innspel. I tillegg har det vært gjennomført eigne arrangement for næringsliv og grunneigarar. Alle større grunneigedommar innanfor planområdet for Sirdal Sør, om lag 250 grunneigedommar, har allereie blitt varsla om planarbeidet. I tillegg har det blitt arrangert informasjonsmøte med aktuelle grandekontaktar. Alle administrative einingar i kommunen har blitt informert om planarbeidet. Dei har og blitt oppfordra til å koma med innspel innanfor sine ansvarsområde. Regionale myndigheter vert kontakta etter behov. Det er aktuelt å holde eit møte med desse etter at planprogrammet har vore på høyring. I tillegg til dette vil dei vanlege prosedyrane for varsling bli følgd: Planprogram og oppstartvarsel vil bli sendt grunneigarane på Tonstad og aktuelle fagmyndighetar, og i tillegg vert det annonsert i Sirdølen.no og Avisen Agder. Kommunen sin heimeside vil bli brukt til informasjon om planarbeidet. Det er aktuelt å presentere planane på åpne møter Høyring og offentleg ettersyn av planane vil bli sendt/kunngjort på vanleg måte (brev til aktuelle og annonse i avisene /BO Side 10 av 32

11 4.3 Framdriftsplan Tidsrom Februar-august 2012 September 2012 Del faser Innleiande arbeid Planprogram i TLM 19. juni og Formannskapet 21. juni. Oppstartvarsel kommunedelplan og områdeplan og utsending av høyringsutkast planprogram Høyring Behandle og godkjenne planprogram September- desember 2012 Utarbeide områdeplan Tonstad Januar-februar 2013 Mars 2013 September 2012-mars 2013 Mars-mai 2013 Mai-juni 2013 Høyring områdeplan Tonstad Behandling og godkjenning områdeplan Utarbeide kommunedelplan Sirdal Sør Høyring kommunedelplan Behandling og godkjenning kommunedelplan 5. OVERORDNA RAMMER OG FØRINGER 5.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanen for Sirdal med arealdelen vart sist revidert og godkjent i Kommuneplanen legg føringar for arealbruken i kommunen fram til Som del av planarbeidet vart det også utarbeidd kommunedelplaner for Tonstad og Josdal. Samfunnsdelen med målsettingar og føringar er omtala i pkt Kultur og utviklingsplan (Strategisk næringsplan). Denne vart utarbeidd i 2008/2009 som ei oppfølging av kommuneplanen. Planarbeidet vart gjennomført med brei deltaking frå Sirdal si befolkning, næringsaktørar i kommunen og ulike aktørar utanfor kommunen /BO Side 11 av 32

12 5.3 Verneplan for Setesdal Vesthei /Heiplanen I området Josdal vil kommunedelplanen gå inn i området for Heiplanen. Det ligg føre forpliktelsar/føringar frå arbeidet med Verneplanen som seier at aktuelle områder frå Heiplanen skal leggjast inn i kommunnedelplanen som hensynssone. 5.4 Lover og forskrifter Plan og bygningslov av 2008 tek for seg kommunal planlegging: Kapittel 10 ( 10-1) Kommunal planstrategi Kapittel 11 ( 11-1 til 11-18) kommuneplan Kapittel 12 ( 12-1 til reguleringsplan omhandlar planprogram for kommuneplan, og 12-9 planprogram for reguleringsplan. Forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven beskriver innhold og saksgang for konsekvensutredningar. Utredningene skal så langt det er behov også vurderast og utarbeidast etter anna relevant lovverk for å oppfylle forskriften sine krav til utredningane. 5.5 Sentrale rundskriv og veiledere osv. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, for nr 817 Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Statlige myndigheter bør også bruke retningslinjene i sin øvrige forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. Rundskriv T5/99B om tilgjengelighet for alle har blant annet som mål å sikre at funksjonshemmedes interesser blir synliggjort også i de plan- og byggesaker som ikke tar utgangspunkt i funksjonshemmedes behov. Hovedformålet er således at funksjonshemmedes interesser skal integreres i all kommunal planlegging. Om reguleringsplan nevnes blant annet at skal vurderes: Tilstrekkelig bredde på gangareal, gangareal uten trinn, tilfredsstillende stigningsforhold, jevnt og sklisikkert dekke, rampe i stedet for trapp, sammenhengende ledelinjer, visuell informasjon og 5-10% parkeringsplasser anlegges og merkes for bevegelseshemmede. Områderegulering viser normalt ikke mange detaljer, og disse hensynene ivaretas i hovedsak i planen ved krav til detaljregulering av byggeområdene. Stortingsmelding 26: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, har blant annet som mål for naturens mangfold og friluftsliv at 1) friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen, 2) områder av verdi for friluftslivet skal sikres at /BO Side 12 av 32

13 miljøvennlig ferdsel og opphold fremmes. Regjeringen prioriterer videre å sikre det juridiske grunnlaget for friluftslivets aktiviter, herunder allemannsretten. Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging presiserer ansvaret for at all plan- og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn og unges behov for gode oppvekstvilkår og nærmiljø. Temaveileder: Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven (2012) Temaveiledaren går inn på landbruk og planlegging av områder, helt fra regional planlegging til områdeplan, detaljplan og dispensasjoner. Håndbøker fra Statens Vegvesen (017, 018 og andre ved behov) For FV 41, som går gjennom planområdet vil en bruke håndbøkene fra Statens vegvesen /BO Side 13 av 32

14 5.6 Gjeldende reguleringsplaner og oppstarta planarbeid Fylgjande godkjende reguleringsplanar er innanfor planområdet: Som del av planarbeidet vert alle planane gjennomgått. Det er aktuelt at dei fleste vert innarbeidd i dei nye planane (i hovedsak i områdereguleringsplanen) og planane blir dermed oppheva. Det vert også gjort ei vurdering av planar under arbeid innanfor aktuelt planområde, og det vert avgjort om nokon av desse også skal innarbeidast. Der t.d. utbyggjing er i gong eller ferdig, vert det dessutan gjort ein sjekk av at det er samsvar mellom plan og reell situasjon. 6. AKTUELLE UTREDNINGSBEHOV 6.1 Krav om konsekvensutredning Konsekvensutredninga skal beskrive konsekvensane av tiltaket på natur, miljø og samfunn og samanlikne med dagens situasjon (0-alternativet) som grunnlag for planvedtak. Føremålet med planprogrammet er å avklare beslutningsrelevante utredningstema som skal inngå i konsekvensutredninga. Temaene vil ha ulik tyngde, og det vil bli lagt mest vekt på dei temaene som har størst betydning for utforming av planen. 6.2 Alternativ som skal vurderast For kvar av planane (kommunedelplan og områderegulering) vil eit planforslag bli utreda og samanlikna med 0-alternativet /BO Side 14 av 32

15 0-alternativet er i denne samanhengen dagens situasjon/gjeldande kommuneplan reguleringsplan for Tonstad og andre godkjende reguleringsplanar. Endringane i høve til dette er knytta til ny byggjeområde og nye infrastrukturtiltak. Det er virkningane av nye byggjeområde og infrastrukturtiltak som skal utredast. 6.3 Metodikk Det vil bli nytta ein metodikk der planområdets verdi for dei ulike utredningstemaene vert fastsette først. Deretter ser vi på temaets omfang og konsekvens. Metodikken liknar den som er beskrevet i Håndbok 140 (Statens Vegvesen), men vil generelt og i hovedsak bli gjort på ein enklare måte, avhengig av beslutningsrelevans. Utredningane og planarbeidet vert gjort i ein integrert prosess der planforslaget vert tilpassa så langt mogeleg for å auke dei positive konsekvensane og minske dei negative konsekvensane. Ved fortsatt negative konsekvensar, skal det vurderast oppfølgande undersøkelsar og avbøtande tiltak i planen, for eksempel ved rekkefølgjekrav i planbestemmelsane. 6.4 Aktuelle utredningstema Som nemnt er utgangspunktet gjeldande kommuneplan og reguleringsplanen for Tonstad. Det er nye tiltak i høve til dette 0-alternativet som skal utredast i konsekvensutredninga. Dei mest aktuelle utredningstemaene er: Landskap Nærmiljø og friluftsliv Landbruk/naturressursar Fornminne og nyare tids kulturminne Naturmiljø/biologisk mangfold I tillegg er det normalt krav til å utrede fylgjande: Trafikk og støy Overordna infrastruktur Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi ROS Landskap Det vil bli gjort enkle vurderingar av dei landskapsmessige forholda ved nye utbyggjingar mellom anna med utgangspunkt i dei estetiske og landskapsmessige trekka ved dagens situasjon /BO Side 15 av 32

16 6.4.2 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv vert utreda for å sikre eit godt oppvekstmiljø for innbyggjarane, og særleg for barn og unge. Grønnstruktur er ein del av dette, og det vert gjort vurderingar rundt universell utforming. For friluftsliv skal utredningen vurdere bruken av områda til rekreasjonsområde. Nåværende bruk og verdier registreres. Her inngår viktig grønnstruktur og aktivitetar (organisert/uorganisert) slike som nærrekreasjon, leik og bruken som friluftslivs- og turområde for barn og vaksne. Mogelegheitsstudien vert brukt som eit viktig grunnlag Avhengig av omfang/innhold av nye bustader, vil behovet for attraktiv grønnstruktur auke, og kan gje behov for ny grønnstruktur i form av nærmiljøanlegg, kvartalsleikeplass o.l. I tillegg vil det være behov for nærleikeplassar. Dette vert vanligvis teke inn som krav for det enkelte byggjeområde for oppfølgjande detaljplan Landbruk/naturressursar Naturressursane i planområdet vil først og fremst være knytta til landbruk, men evt. grusforekomster og liknande vert kort beskrive Kulturminner Kulturminner er todelt: Fornminner og nyare tids kulturminner. For fornminner nyttast tilgjengelige kart og databaser (Askeladden). Dette gjev ein grov oversikt over dei fornminnene som er registrert i dag. I tillegg krever fylkesarkeolog normalt ei befaring når planutkast ligg føre. Nyare tids kulturminner vert vurdert. Basert på tilgjengelige historiske kilder (bygdebok, kommunale kilder, databaser m.m.) og eigen befaring, vert aktuelle verdiar (bygninger, gammalt kulturlandskap og liknande) vurdert Naturmiljø og biologisk mangfold Eksisterande kilder/databasar (naturbasen m.m.) vert gjennomgått. Naturverdiane i området vert vurdert spesielt med fokus på rødlistearter (plantar, dyr og fisk) /BO Side 16 av 32

17 I tillegg vil det i varierande grad være behov for å utrede fylgjande: Trafikk og støy For trafikk vil det på bakgrunn av tal frå vegdatabanken bli stipulert ÅDT med og utan utbygging for ca. 20 års perspektiv. Krysskapasitet og trafikksikkerhet vert kort vurdert. Basert på aktuelle trafikktal, vert det vurdert om det er behov for støyvurderingar. Det er kun vegar som overstig fremskreve ÅDT på 1500 som vert støyvurdert. Gjeldande/aktuell fartsgrense vert lagt til grunn for støyberegningane. Der det blir lagt ut nye byggjeområde (detaljert områderegulering), vert hovedvegsystemet linjeberekna som grunnlag for planen. Hovedvegsystemet viser adkomst til det enkelte byggjeområde, og for dei områda som vert detaljert, vises og internvegane i området Overordna infrastruktur Hovedsystema for vatn og avløp for det enkelte byggjeområde vert beskreve. Kapasitet på kommunen sine hovedanlegg beskrives kort der evt. behov for oppgraderingar kjem fram. Normalt vil hovedanlegg for vatn og avløp legges i vegane Næringsliv og sysselsetting Det vil bli gjort greie for kva nye tiltak vil bety for næringsliv og sysselsetting. Påvirkning på arbeidsplassar i anleggsfasen og permanent situasjon vil bli omtala kort Kommunal økonomi Det vil kort bli gjort greie for korleis nye tiltak vil påvirke kommunal økonomi, m.a. der det vert behov for ny infrastruktur. Bruk av utbyggjingsavtale vil bli omtala ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse) Risiko og Sårbarhetsanalyse er påkrevd ved alle typer planar. Sjekklisten for ROS analyse til Fylkesmannen i Vest-Agder vert lagt til grunn, og aktuelle punkt frå denne vert utreda nærmare ved behov. Særleg aktuelt er tema som ras og flom. NVE arbeider med flomsonekart for Sirdal, som ventes ferdig i /BO Side 17 av 32

18 7. AKTUELLE UTREDNINGSTEMA FOR OMRÅDEREGULERING TONSTAD 7.1 Generelt Områdereguleringsplanen vil i stor grad vise byggjeområder områder for infrastruktur og områder for grønnstruktur og LNFR-områder /BO Side 18 av 32

19 Som del av planprosessen vil det her bli utarbeidd ein mogelegheitsstudie. Denne studien vil være eit viktig grunnlag også i konsekvensutredninga. Fleire av dei utredningstemaene som er lagt inn i planprogrammet, vil bli del av mogelegheitsstudien. Mogelegheitsstudien vil ha fokus på sentrumsutvikling og tiltak som styrkjer eit levande sentrum med rom for næringsliv, bustader og sosiale møteplasser. Arbeidet med mogelegheitsstudien vil starte med ei kartlegging av planområdet med fylgjande temaliste: Grønnstruktur Natur og kulturlandskap Kulturmiljø og kulturhistorie Arealbruk og funksjonar eksisterande og planlagde Byggjestruktur og volum Eigedomsstruktur Sosial infrastruktur Trafikksystem I mogelegheitsstudien vil desse temaene bli oppsummert, kartfesta og illustrert. I tillegg vert det gjennomført ei Barnetråkkregistrering som grunnlag både for samanhengande grønnstruktur og gang/sykkel-vegar og stiar. Basert på det som kjem fram i mogelegheitsstudien og dei avgjerdene som kommunen tek knytta til nye byggjeområde og infrastruktur, vil nokre tema bli ytterlegare utreda i konsekvensutredninga. Fylkeskommunens sjekkliste for ROS-analyse vil også bli nytta /BO Side 19 av 32

20 7.2 Nye byggjeområde og infrastrukturtiltak innanfor planen Kartet viser aktuelle nye utbyggjingsområde og infrastrukturtiltak. For fylgjande byggjeområde er det aktuelt å detaljere områdeplanen slik at det etter godkjent plan kan gå rett på byggjesak: Bekkjedalen boligområde (område 1 på kartet) Knausane boligområde (område 2 på kartet) Høgåsen boligområde (område 3 på kartet) Storemyr næringsområde (område 4 på kartet) /BO Side 20 av 32

21 Fintlandsmonan nord næringsområde (område 5 på kartet) Lisemyr nærings/bolig-område (område 6 på kartet) Fines næringsbygg utvidelse (område 7 på kartet) Høgåsen næringsområde (område 8 på kartet) Ertsmyr (område 13 på kartet) Feed skiarena (leilighetsbygg) Gang-og sykkelvegar: Delstrekningar Selands runden (strekning 9 og 10 på kartet) Fra sentralverkstedet til Aldershjemmet (strekning 11 på kartet) Finsnes næringsbygg til tursti mot Feed skiarena (strekning 12 på kartet) /BO Side 21 av 32

22 7.3 Dei mest aktuelle utredningstema for det enkelte utbyggjingsområde vil være: Tonstad sentrum: Som nemnt vert det her utarbeidd ein Mogelegheitsstudie og Barnetråkkregistrering som grunnlag for områdereguleringsplanen. Her vil tema som nye utbyggjingsmuligheter, grønnstruktur, trafikk, gang/sykkelveger og landbruk stå sentralt i diskusjonen om vidare utvikling av Tonstad som kommunesenter. Stikkord for arbeidet er fortetting og ny infrastruktur. Alle dei 10 utredningstemaene i pkt er aktuelle her, men omfang av utredninger for dei enkelte tema vil bli vurdert ut frå beslutningsrelevans. Bekkjedalen: Området er vist som framtidig boligområde i kommunedelplanen for Tonstad, og er dermed omdisponert frå landbruk. Boligområdet ligg like vest for Tonstad sentrum, og grensar til eksisterande boligområde i aust og næringsområde/massetak i sør. Deler av massetaket/næringsområde vil bli vurdert om skal inngå i boligområdet. Det er i hovedsak eit skogsområde, som delvis er snauhogd, og har begrensa verdi som landbruk. Det har gode kvalitetar som boligområde (sørvendt og med utsikt over Sirdalsvatnet). Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk inkludert gang/sykkelveg Tilhøva for barn og unge, grønnstruktur Landskap, m.a. istandsetting av massetaket Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse Knausane : Området er vist som boligområde i kommunedelplanen for Tonstad, og er dermed omdisponert frå landbruk. Boligområdet ligg nord-aust for Tonstad sentrum, og er eit vest-vendt skogsområde. Det er i dag delvis hogstmoden furuskog i mesteparten av området. Det grensar til eksisterande boligområde og Tonstadli turistanlegg i sør. I øvre del av området krysser i dag høgspentlinje. Denne skal fjernast. Det har gode kvalitetar som boligområde (solrikt og med utsikt over Tonstad og Sirdalsvatnet). Det er ingen bygg i området /BO Side 22 av 32

23 Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk inkludert gang/sykkelveg Tilhøva for barn og unge, grønnstruktur Landskap Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS, der forholdet til høgspentlinja med tidspunkt for fjerning vert vurdert. Høgåsen: Området er vist som boligområde i kommunedelplanen for Tonstad, og er dermed omdisponert frå landbruk. Høgåsen ligg sør for Tonstad sentrum, og grensar til boligområde i nord. Det har gode kvalitetar som boligområde, er vestvendt og solrikt, og med utsikt over Sirdalsvatnet. Det er ingen bygg i området. Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk inkludert gang/sykkelveg Tilhøva for barn og unge, grønnstruktur Landskap Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse Storemyr: Området er delvis vist som område for massetak i kommunedelplanen. Området ligg nord for Tonstad sentrum med adkomst fra Fv 468. Området er ellers eit skogsområde utan bygningar. Området ligg i eit dalsøkk, og er lite eksponert. Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk Landskap Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse /BO Side 23 av 32

24 Fintlandsmonan nord: Mesteparten av området er vist som framtidig industriområde i kommunedelplanen, og er dermed omdisponert frå landbruk, men vil bli noko større med utvidelse aust for fylkesvegen. Området ligg langs med Fv. 468 nord for Tonstad sentrum. Området er eit skogsområde utan bygningar. Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk Landskap Forholdet til Sira elv Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse Lisemyr: Området er i kommunedelplanen vist som noverande og framtidig industriområde, med buffersone mot boligområde i vest, og er dermed omdisponert frå landbruk. Det er også massetak i området. I nordre del av området er det næringsbygg i dag. Området ligg langs Fv. 468 like nord for Tonstad sentrum. Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk inkludert gang/sykkelveg Landskap med istandsetting av massetak og buffer mot boligområdet Tilhøva for barn og unge, grønnstruktur Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse Fines: Området er i kommunedelplanen vist som eksisterande industriområde, men forelslås utvida noko inn på LNFR-område. Det er i dag eit stort næringsbygg på området, og langs med Sira går det høgspentlinje. Mest aktuelle utredningstema vil være: Vurdere landbruksverdiane Vegadkomst/trafikk Landskap inkludert forholdet til Sira /BO Side 24 av 32

25 Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Høgåsen næringsområde: Området er vist som industriområde i kommunedelplanen og er dermed omdisponert frå landbruk. For ein mindre del av området er det godkjent reguleringsplan. Området ligg sør-aust for Tonstad sentrum, og grensar til eksisterande og framtidig boligområde i vest og nord, og til transfomatorstasjon i sør. Mest aktuelle utredningstema vil være: Vegadkomst/trafikk Landskap Naturmiljø og kulturminner. Sjekke databaser som Naturbasen og Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse inkluder forholdet til trafo og høgspentlinje Feed Skiarena Det er aktuelt å vise eit område for leilighetsbygg innanfor området som i kommunedelplanen er vist som Idrettsanlegg på Feed. Dette medfører ikkje behov for utredningar, men plasseringa vil bli vurdert i forhold til anlegget for øvrig med tanke på landskap/estetikk og trafikk/adkomst. Ertsmyra: Området er i kommuneplanen LNFR-område. Området ligg sør for Josdal og vil grense til område for ny trafostasjon i sør. Området er i dag eit skog/myrområde. Noe av hensikten med dette området er å kunne nytte overskotsmasser frå kraftutbygginga til å planere næringsområdet. Dei mest aktuelle utredningstemaene vil være: Landbruk/driftsforhold Adkomst/parkering Landskap m.a i høve til planeringshøgder Naturmiljø og kulturminner. Utsjekk av databaser som Naturbasen, Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse inkludert ras /BO Side 25 av 32

26 Gang- og sykkelvegar: Delstrekningar Selandsrunden: Dette omfattar ei mindre strekning langs med Fv. 977 og ei lengre strekning langs med Fv. 468 nord for Tonstad. Det er i hovedsak snakk om g/s-veg langs og inntil eksisterande veg. Dei mest aktuelle utredningstemaene vil være: Landbruk/driftsforhold Forholdet til eksisterande bygningar, nærføring og adkomstforhold Naturmiljø og kulturminner. Utsjekk av databaser som Naturbasen, Askeladden ROS-analyse inkludert flom Fra Sentralverkstedet til Aldershjemmet: Dette er vurdering av g/s-veg inntil og langs eksisterande Rv. 43 i Tonstad sentrum. Dei mest aktuelle utredningstemaene vil være: Forholdet til eksisterande bygningar, nærføring og adkomstforhold Naturmiljø og kulturminner. Utsjekk av databaser som Naturbasen, Askeladden ROS-analyse Finsnes næringsbygg til tursti mot Feed skiarena: Dette er vurdering av g/s-veg inntil og langs eksisterande Rv. 43 vest for Tonstad sentrum. Dei mest aktuelle utredningstemaene vil være: Landbruk/driftsforhold Forholdet til eksisterande bygningar, nærføring og adkomstforhold Utsjekk av databaser som Naturbasen, Askeladden ROS-analyse /BO Side 26 av 32

27 8. AKTUELLE TIL UTREDNINGSTEMA FOR KOMMUNEDELPLAN SIRDAL SØR 8.1 Generelt I kommunedelplanen for Sirdal Sør vil store delar av planområdet bli vist som LNFR-område, der det ikkje er føresett behov for utredningar. Men det vil være eit utredningsbehov knytta til nye byggjeområde og infrastrukturtilak som vert lagt inn i planen. Det pågår for tida eit planarbeid knytta til nye vindkraftverk og pumpekraftverk med overføringslinjer m.m. Desse tiltaka vert imidlertid konsekvensutreda av tiltakshavar som del av konsesjonssøknaden, og tiltaka vil evt. (dersom planarbeidet er sluttført før kommunedelplanen skal behandlast) bli lagt inn i kommunedelplanen (i hovudsak som hensynssoner) basert på konsesjonsløyve /BO Side 27 av 32

28 8.2 Planavgrensing kommunedelplan Sirdal Sør /BO Side 28 av 32

29 8.3 Nye byggjeområde og infrastrukturtiltak innanfor planen Kartet viser aktuelle nye byggjeområde og infrastrukturtiltak. Områdereguleringsplanen for Tonstad ligg inne i området for kommunedelplanen, og vil bli vist med avgrensing utan formålsfargar. Kommunen har i dag oversikt over nokre få nye tiltak i området for kommunedelplanen. Men i arbeidet med planen, vil det også bli vurdert andre tiltak basert på innspill og kommunen sine eigne vurderingar. I hovedsak vil dette være utviding av eksisterande utbyggjingsområde, og dersom det under høyringa av planprogrammet kjem nye forslag, vil dei bli vurdert og evt. konsekvensutreda på same måten /BO Side 29 av 32

30 Kartet viser aktuelle utbyggjingsområde: Josdal, utvidelse av hytteområde Bjunes næringsområde 8.4 Utredningstema: På same måten som for områdereguleringsplanen (sjå pkt. 7) vil dei same 10 utredningstemaene bli vurdert. Tema som har beslutningsrelevans for aktuelt utbyggjingsområde vil bli utreda. Dei mest aktuelle utredningane for det enkelte område vil være: Josdal: I kommunedelplanen for Josdal er det vist utviding av nokre hytteområde. Omfanget av utviding er ikkje konkretisert, og vil bli vurdert, og det kan være aktuelt med andre/større utvidingar. Området er difor vist med omtrentleg avgrensing. For desse utvidingane er dei mest aktuelle utredningstemaene: Landbruk/driftsforhold Adkomst/parkering Landskap/grønnstruktur, inkludert turvegar/skiløyper Naturmiljø og kulturminner. Utsjekk av databaser som Naturbasen, Askeladden Overodna infrastruktur ROS-analyse inkludert flom/ras /BO Side 30 av 32

31 Bjunes: Området er LNFR-område i kommuneplanen. Området ligg 5 km nord for Tonstad vest for Fv Området er i dag eit skogsområde utan bygningar. Eit stykke sør for området ligg gardsbebyggelsen på Bjunes. Området er lite eksponert. Dei mest aktuelle utredningstemaene vil være: Landbruk/driftsforhold Adkomst Landskap Naturmiljø og kulturminner. Utsjekk av databaser som Naturbasen, Askeladden Overordna infrastruktur ROS-analyse inkludert flom/ras 9. VIDARE PLANARBEID Planprogrammet er grunnlaget for konsekvensutredninga. Konsekvensutredninga vil leggje føringar for utforming av både kommunedelplanen og områdeplanen (plankart og planbestemmelser) og avklare behovet for avbøtande tiltak og oppfølgande undersøkelsar på detaljplanstadiet. 10. REFERANSER Lokalt: Kommuneplan Kultur og utviklingsplan Sentralt: Håndbøker fra Statens Vegvesen (017, 018 og andre ved behov) Forskrifter og veiledere: Temaveileder: Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven (2012) Miljøverndepartementet 2009: Forskrift om konsekvensutredninger Miljøverndepartementet 2011: Siste versjon av nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister Databaser for utsjekking: Direktoratet for naturforvaltning 2008a: Naturbase: /BO Side 31 av 32

32 Direktoratet for naturforvaltning 2008b: Artsdatabankens kartdatabase. Riksantikvaren, 2008: Askeladden. NVE: Flomsonekart /BO Side 32 av 32