Visjon Ledende vannkraftprodusent, kjent for kompetanse og kostnadseffektivitet

Transkript

1 Ajour per

2 Innhold 1. Selskapets visjon, mål og strategi. side 3 2. Dette er E-CO Vannkraft as side 4 3. Oppgradering av Aurland 1 side 5 4. Administrerende direktørs beretning side 7 5. Eierposisjoner side 8 6. Tilbakeblikk på kraftmarkedet 2003 side Årsberetning side Resultatregnskap side Balanse side Kontantstrømanalyse side Regnskapsprinsipper 2003 side Noter side Revisjonsberetning side Detaljerte kraftverksdat side Adresser side 43 2

3 1. Selskapets visjon, mål og strategi. Strategi for perioden Visjon Ledende vannkraftprodusent, kjent for kompetanse og kostnadseffektivitet E-CO Vannkraft skal ha en slank vedlikeholdsorganisasjon i samspill med en fokusert engrosfunksjon med kjernekompetanse i Integrering av teknisk vannkraft- og engrosmarkedskompetanse Risikostyring Kvalitetsmåling av kraftverksdrift og engrosfunksjon Med denne kjernekompetansen skal følgende hovedmål realiseres: 2000 millioner kroner i verdiskaping i løpet av tretti måneder. Delmål Selskapet skal hvert år ha en brutto driftsmargin som er blant de tre beste i en sammenligning med norske kraftproduksjonsselskaper Registrere at oppnådd gjennomsnittlig salgspris for perioden 2003 til og med 2005 er høyere enn 110 % av periodens gjennomsnittlige spotpris (timeveid) Nytteverdijustert driftsklar ytelse skal være bedre enn 96 % og gj.sn. årstilgjengelighet bedre enn 90 % Andelen av innkjøpte tjenester skal være over 30 % og kraftverksdriften skal samtidig ha en produktivitet som ligger 10 % under gjennomsnittet i bransjen Sykefraværet skal være lavere enn 5 % Prosjektledelse skal gjennomføres 100 % med eget personell. Operativ ledelse av jobber (bas) skal gjennomføres med eget mannskap i minimum 80 % av prosjektene Minst 85 % av alt arbeid skal være planlagt (for øvrig hendelsesbasert) 3

4 2. Dette er E-CO Vannkraft as Produksjon E-CO Vannkraft 2003 GWh andel E-CO Vannkraft Aurland % Aurland 2 HF % 141 Aurland 2 LF % 141 Aurland % 223 Aurland % 73 Aurland % 26 Leinafoss % 21 Sum Aurland Hol % 580 Hol % 86 Hol % 190 Usta % 397 Nes % 635 Hemsil % 228 Hemsil % 452 Gjuva % 31 Brekkefoss % 7 Sum Hallingdal N. Vinstra % 621 Solbergfoss % 563 Uvdal % 31 Sagefoss % 5 Småkraftverk * % 8 Sum andre kraftverk Oppland Energi AS % 862 Buskerud Kraftproduksjon AS % 672 Sum E-CO Vannkraft Kraftforvaltning 560 Sum * Lagt inn i selskapet Norsk Grønnkraft AS fra 1. januar

5 3. Oppgradering av Aurland 1 Kraftstasjonen har i dag tre aggregat med seksstrålers peltonturbiner. Fallhøyden er 840 m. Det pågår nå arbeid med å planlegge oppgradering av hvert av aggregatene fra 225 MW, 250 MVA til 280 MW, 300 MVA. Det første aggregatet bygges om i De to neste i 2005 og Rytter Turbin fra Aurland 1. Rytter Rytter Rytter Aggregatene ble satt i drift i 1973, 1975 og Skovelrot I 2003 ble det inngått kontrakt med General Electric Hydro om leveranse av nye turbiner. Fem turbinleverandører ble forespurt. Tre av disse ga tilbud. Vi ble tilbudt løpehjul fremstilt på tre ulike måter. Helstøpt løpehjul ble valgt. Alternativene var kombinasjoner av smidde- eller støpte hjulemner med oppsveising av skovler. Beregninger av spenninger i skovelrota for de helstøpte hjulene, var av en slik 5

6 størrelse at vi vurderte risikoen for utmatting som akseptabel i forhold til å velge de mer kostbare oppsveisede løpehjulene med større mekanisk styrke i skovelrota. Hver turbin øker vannføringen ved fullast fra 30 m 3 /s til 37,5 m 3 /s. Avløpsvannet går til Vassbygdvannet, som igjen har utløp til Aurlandselva eller via tilløpstunnel for Vangen kraftstasjon til Aurlandsfjorden. Det ble søkt NVE om godkjenning for økt vannføring. I vassdraget var grunneiere, kommune m.fl. opptatt av konsekvensene ved økt vannføring med tanke på eventuell forringelse av oppvekstvilkår for laks og sjøørrett. Den økte vannføringen ble etter en oppklarende runde godkjent av NVE mot at den kun ble benyttet i høylastperioder, og ikke om sommeren da fisken er mest følsom for temperatursvinger. En vesentlig grunn for at E-CO Vannkraft valgte oppgraderingen med tilleggseffekt fremfor utskifting av turbiner med lik ytelse, var Statnetts forespørsel i 2002 om muligheter for ny effekttilgang. Statnett ønsket kjøp av effektreserver på noe lengre sikt, og det ble fremforhandlet avtale om salg av effektreserve for 5-år perioder for hvert ombygde aggregat. Avtalen sikrer E-CO Vannkraft en garantert minstepris for den nye effekttilgangen for de første 5 år etter aggregatenes ombygging, omsatt i det etablerte eller fremtidige effektopsjonsmarkedet. Dette ga E-CO Vannkraft tilstrekkelig tilleggsincentiv til å gå videre med nettopp dette alternativet. Virkningsgraden til de nye turbinene forventes økt. Størst bidrag kommer naturligvis på løpehjulene, men ombygging av vanninjektorer og ryttere gir et forventet bidrag. Den økte vannføringen betinger at vanninjektorene må omarbeides. Diameter på stråler og slaglengde på servoer er endret. Skovelbredden på de nye hjulene blir større. På generatorene kreves også tiltak. Skinneføringer, strømtransformatorer og magnetisering må fornyes. Stator- og rotorvikling er vannkjølte, som er en vanlig løsning på de større aggregatene. For å avlede den økte egenvarmen på grunn av oppgraderingen vil kjølesystemet bli forsterket. Det vil også bli installert temperaturovervåkning av kjølevannet for å kunne detektere svikt i kjølesystemet. 6

7 4. Administrerende direktørs beretning Ved utgangen av år 2003 ser vi det er gode muligheter til å nå hovedmålet om 2000 millioner kroner i verdiskaping i løpet av 30 måneder (fra januar 2003). Akkumulert verdiskaping de første 12 måneder utgjør 798 millioner kroner og er i takt frem mot hovedmålet. E-CO Vannkrafts planer og prognoser tilsier at hovedmålet er innenfor rekkevidde. Et delmål for E-CO Vannkraft er at vi hvert år skal ha en brutto driftsmargin* som er blant de tre beste i en sammenligning med norske kraftproduksjonsselskaper. For årene 2000 til og med 2002 kan vi i nedenstående figur se E-CO Vannkrafts utvikling markert med blå linje. Både i år 2001 og 2002 var vi plassert som fjerde beste selskap. I 2003 oppnådde E-CO Vannkraft en brutto driftsmargin på 76 %. Hvilken plassering E-CO Vannkraft oppnår for året 2003 må avventes inntil øvrige selskapers regnskaper er offisielle. Brutto driftsmargin: (Driftsresultat + avskrivninger)/driiftsinntekter Brutto driftsmargin for E-CO Vannkraft sammenlignet med ti norske kraftprodusenter % I 2003 har E-CO Vannkraft etablert en metode for løpende å følge utviklingen i kompetansebasert verdiskaping. Størstedelen av verdiskapingen må henføres til investert kapital og til bruken av naturressursen som vannfallene representerer. I henhold til metodikken kan vi anslå at kompetansebasert verdiskaping i år 2003 utgjør en verdi ca. 120 millioner kroner ( ca 15 % av årets totale verdiskaping ). De viktigste driverne for å oppnå en høy kompetansebasert verdiskaping i år 2003 er : høy tilgjengelighet på kraftproduksjonsaggregater god planlegging og styring av fysisk produksjon i forhold til markedsprisene Året 2003 har vært preget av høye kraftpriser i markedet og for vår del en betydelig svikt i tilsiget. Produksjonen i år 2003 utgjør omtrent 75 % av gjennomsnittsnivået i perioden 2000 til og med Til tross for denne betydelige volumsvikten har verdiskapingen blitt opprettholdt på et høyt nivå, som tilsvarer den gjennomsnittlige verdiskaping i samme tidsperiode. Odd Øygarden Administrerende direktør 7

8 5. Eierposisjoner 8

9 Kraftpriser 600 Månedspriser elspot Oslo kr/mwh Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Produksjon i 2003 Planlagt produksjon Produksjon Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 9

10 Nytteverdijustert driftsklar ytelse Planlagt nytteverdijustert driftsklar ytelse Nytteverdijustert driftsklar ytelse 100% 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Verdiskapning Verdiskapning Mkr måneder Mkr jan-03 apr-03 jul-03 okt-03 jan-04 apr-04 jul-04 okt-04 jan-05 apr-05 0 Regnskap Akk.regnsk-prognose Akk.budsjett 10

11 Sum betalt skatter* Sum betalt skatter* Kommunenavn Aurland 64,9 63,4 Hol 39,8 38,7 Ål 18,2 17,9 Nord-Fron 16,3 14,7 Gol 10,2 10,1 Andre 37,0 35,8 Totalt 186,5 180,7 *Gjelder eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Balansert målstyring for 2003 Mill. kroner % Verdiskapning i mill. kroner Måltall Resultat Måltall Resultat 5 5 Verdiskapning Årstilgjengelighet 2 Nytteverdijustert driftsklar ytelse 3 Gjennomsnittlig salgspris i % av årets spotpris 4 Produktivitetsutvikling (kostnader i % lavere enn bransjegjennomsnittet 5 Sykefravær 11

12 6. Tilbakeblikk på kraftmarkedet 2003 Markedets utvikling og utsikter KRAFTSITUASJONEN I NORDEN Elbørsområdet omfatter Norge, Sverige, Finland og Danmark. Det er stor utvekslingskapasitet mellom landene. Elbørsområdet har også betydelig utvekslingskapasitet med Tyskland, Russland og Polen. Kraftåret 2003 var preget av arven fra Den meget tørre perioden august desember i 2002 medførte at totaltilsiget av vann i det norsk-svenske kraftområdet i denne perioden var ekstremt lavt. Ved inngangen av året 2003 var magasinfyllingen i det norsk-svenske kraftområdet betydelig under normalt nivå, og 27,6 TWh lavere enn ved inngangen av For Norge, hvor mer enn 99 % av kraftproduksjonen er vannkraft, startet året 2003 som 2002 sluttet. Det var sterk fokusering på muligheten for kraftknapphet og eventuell rasjonering mot slutten av vinteren. Høyeste ukegjennomsnittet for spotprisen referert Oslo i 2002 var uke 50 på 65,7 øre/kwh. I år 2003 startet uke 1 med 70,5 øre/kwh og uke 2 økte til 76,6 øre/kwh. Uke 3 ble en meget nedbørsrik uke. Ukegjennomsnittet for Osloprisen sank til 48,2 øre/kwh. Etter uke 3 forløp vinteren med tilnærmet 12

13 normale nedbørs- og tilsigsforhold både i Norge og Sverige. Spotprisen sank videre utover vinteren. Gjennomsnittlig spotpris referert Oslo for perioden januar-april ble på 36,9 øre/kwh. Til sammenligning var prisen for samme periode i 2002 på 15,7 øre/kwh. Selv om Norge unngikk rasjonering, var magasinfyllingen i det norsk-svenske kraftområdet betydelig under normalt nivå ved utgangen av vinteren. Videre var det mindre snø enn normalt. Ved smelteperiodens slutt sommeren 2003 var magasinfyllingen fortsatt betydelig under normalt nivå. Videre var kraftsituasjonen i Europa for øvrig meget anstrengt. Sør- og mellom Europa hadde en ekstrem varm sommer. Dette medførte et meget høyt sommerforbruk av kraft som følge av stort behov for kjøling. Videre var sommeren ekstremt tørr i denne delen av Europa. Dette medførte betydelige lavere vannkraftproduksjon enn normalt. Kjernekraftproduksjonen og annen termisk kraftproduksjon ble også redusert. Årsaken var redusert kjøling i produksjonsprosessen som følge av både unormalt varmt vann og lav vannstand i elvene. Spotprisen referert Oslo for sommerperioden mai-september ble på 24,00 øre/kwh. Til sammenligning var prisen for samme periode i 2002 på 13,0 øre/kwh. Vinterperioden 2003/2004 startet med en kald og tørr oktober som ga et tilsig på 5,8 TWh under normalen i det norsk-svenske kraftområdet. På ny så man muligheten for en meget anstrengt kraftvinter. November fortsatte tørr, men varmere enn normalt. Desember ble både nedbørsrik og mild. Ved utgangen av året var magasinfyllingen i det norsk-svenske kraftområdet fortsatt betydelig under normalt nivå. Dog var ikke kraftsituasjonen så anstrengt som ved inngangen av året. Magasinfyllingen var 8,2 TWh høyere ved utgangen enn ved inngangen av året. Spotprisen referert Oslo for året 2003 ble på 29,4 øre/kwh, hvilket var 9,6 øre høyere enn for Årsprisen for 2003 er den høyeste årsprisen til nå. Tidligere hadde året 1996 den høyeste årsprisen med 25,7 øre/kwh. I 2003 oppnådde E-CO Vannkraft as en gjennomsnittlig salgspris på 83,3 % av spotprisen referert Oslo på sine salg. Prisnivået for fremtidige kontraktsleveranser har hatt store svingninger i løpet av I terminmarkedet på Nord Pool var prisene for årene 2004 og 2005 høyere ved utgangen enn ved inngangen av I ukene 1-52 hadde Norge en vannkraftproduksjon på 105,6 TWh. Dette er en nedgang på 23,6 TWh fra året før og 12,6 TWh mindre enn normalproduksjonen. Sverige hadde en vannkraftproduksjon på 52,6 TWh. Dette er en nedgang på 13,5 TWh fra året før, og 12,4 TWh mindre enn normalproduksjonen. Svensk kjernekraftproduksjon var på 65,2 TWh, hvilket var en nedgang på 0,2 TWh. Møllposeverkene i Sverige ble gjort driftsklare, og den termiske kraftproduksjonen var i 2003 på 13,3 TWh mot 10,6 TWh i Norge hadde en netto import på 7,7 TWh mot en netto eksport på 9,7 TWh i Sverige hadde en netto import på 13 TWh, mot en netto import på 5,2 TWh i For ukene 1-52 var forbruket i Norge på 114,2 TWh, hvilket er en nedgang på 5,8 TWh fra Vi må tilbake til året 1996 for å finne et år (uke 1-52) med lavere forbruk, som da var på 112,6 TWh. Det høyeste årsforbruket til nå var i 2001 på 124,6 TWh. I Sverige var forbruket på 144,8 TWh, hvilket er en nedgang på 3,6 TWh. Den midlere årstemperaturen i Norge ble på 1,3 grader over normalen, hvilket var 0,2 grader varmere enn i Nedgangen i forbruket ble betydelig større enn hva som er forårsaket av temperaturdifferansen. I Norge var nedgangen i temperaturkorrigert forbruk til alminnelig forsyning på 2,8 TWh fra 2002 til Forbruket i elektrokjeler var 2 TWh lavere. I Sverige var nedgangen i temperaturkorrigert forbruk på 4,5 TWh. Den høye prisen har vært en medvirkende årsak til den betydelige nedgangen i forbruket. I Norge var det stor mediafokusering på kraftkrisen og de høye kraftprisene. Utover vinteren gjennomførte NVE en sparekampanje. I 2003 hadde Norge og Sverige til sammen en vannkraftproduksjon på 25 TWh under landenes normale vannkraftproduksjon. For Norge og Sverige sett under ett var det en import på netto 20,7 TWh. For de nærmeste årene forventes det liten tilgang på ny produksjonskapasitet i Norge og Sverige. Prisen på kull, olje og gass vil være av betydning for et fremtidig prisnivå. I 2003 har prisnivået på olje og gass vært relativt høyt. Prisen på kull levert Europa steg kraftig utover året. 13

14 Magasinsituasjon for E-CO Vannkraft Midlere % Nyttbart tilsig E-CO Vannkraft Normal 500 GWh/uke

15 7. Årsberetning Virksomhetens art Selskapet E-CO Vannkraft as er eid av E-CO Energi as (80 %) og Statkraft Holding AS (20 %). Selskapet eier kraftproduksjonsanlegg og produksjonsandeler i Sør-Norge med middelproduksjon før fratrekk for pumpevolum på ca 7,2 TWh. I tillegg har selskapet eierandeler på vel 61 % i Oppland Energi AS og 30 % i Buskerud Kraftproduksjon AS. Statkrafts aksjer er lagt ut for salg. Selskapets hovedaktivitet består i drift og vedlikehold av kraftverkene samt best mulig utnyttelse av de disponible vannmagasinene for å oppnå høyest mulig verdi på kraftproduksjonen. Selskapet er organisert med tre sektorer: Kraftverkseier, El-engros og Kraftverksoperatør. Utgangspunktet for organiseringen av virksomheten er en verdikjedeanalyse beskrevet ved at: Kraftverkseier er ansvarlig for kapitalbruk og produksjonsanlegg. vurderer reinvesteringer og investeringer i El-engros er ansvarlig for anvendelse av produksjonsressursene og selger elproduksjonen i engrosmarkedet. Kraftverksoperatør er ansvarlig for operativ styring, kontroll og vedlikehold av kraftverkene og tilhørende reguleringsanlegg. Sektorene El-engros og Kraftverkseier er lokalisert i Oslo. Sektor Kraftverksoperatør er lokalisert med avdelinger i Aurland, Hol, Gol og ved Solbergfoss i Askim. Redegjørelse for årsregnskapet Konsoliderte driftsinntekter og driftskostnader for 2003 var henholdsvis Mkr og 670 Mkr. Konsolidert produksjon i egne og felleseide anlegg utgjorde GWh og tilsvarer vel GWh under normalproduksjon. Spotprisen gjennom året lå i hovedsak over foregående år og kompenserte noe av inntektsbortfallet på grunn av produksjonsreduksjonen i forhold til normal produksjon. Produksjonsreduksjonen skyldes lavere tilsig og nedbør enn normalt. Resultat etter skatt ble på 356 Mkr Styret har lagt klare rammer for selskapets risikostyring, slik at fremtidig produksjon prissikres i de tidsperioder hvor man antar at markedets betalingsvillighet for fremtidig produksjon er best. Valg av sikringsstrategi resulterer imidlertid i en ikke ubetydelig skatterisiko. Dersom volumet er prissikret til priser betydelig under den faktiske spotpris, vil den resultatmessige effekten etter skatt kunne bli negativ. Dette har sammenheng med at grunnrenteinntekten beregnes på bakgrunn av spotpris på det aktuelle produksjonstidspunkt og ikke den faktiske prisen som selskapet har solgt kraften for. E-CO Vannkraft gjennomfører en sikringsstrategi hvor skatteeffekten løpende overvåkes i forhold til utviklingen i spotmarkedet. I tillegg har selskapet en forholdsvis liten tradingaktivitet fordelt på eget selskap og gjennom datterselskapet OBT-Kraft AS. Tradingaktiviteten er skilt ut i en egen clearet portefølje med separate fullmakter, kontroll og rapportering. Totalt volum som ble omsatt i 2003 utgjorde ca. 4 % av middelproduksjon. E-CO Vannkraft as oppnådde en gjennomsnittlig salgspris på 24,4 øre/kwh tilsvarende 83,3 % av gjennomsnittlig spotpris i år Dette er en konsekvens av prissikringsstrategien i et marked med hurtig prisstigning slik som markedet var i Kostnadsutviklingen gjennom året har vært bedre enn målsettingen. Effekten av løpende fokus på effektiv drift og vedlikehold av selskapets kraftanlegg viser en god utvikling. Det er foretatt avsetning i regnskapet på ca. 10 Mkr som har sammenheng med førtidspensjoner i forbindelse med bemanningsmessige tiltak. 15

16 Totale investeringer i 2003 utgjorde vel 137 Mkr, hvorav E-CO Vannkraft as har vel 93 Mkr og Oppland Energi AS har resterende. Selskapets investeringer fordeler seg hovedsakelig på økt eierandel i Oppland Energi AS samt øvrige investeringer i kraft- og reguleringsanlegg, samt sambandsutstyr og transportutstyr. Likviditetsbeholdningen per var ca. 237 Mkr. Selskapets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Selskapets kortsiktige gjeld utgjorde per vel 13 % av samlet gjeld, og ligger stort sett på samme nivå som per Totalkapitalen ved utgangen av året var Mkr, sammenlignet med Mkr året før. Egenkapitalen per var vel 72%, sammenlignet med ca 67% per Selskapets finansielle stilling per er god. E-CO Vannkraft tar sikte på fra og med 2004 å videreføre sitt engasjement og eierskap innenfor småkraftverk gjennom et nystiftet selskap Norsk Grønnkraft AS. Avtalene som er undertegnet innebærer at E-CO Vannkraft, Akershus Energi AS og Østfold Energi Produksjon blir eiere av 1/3 hver i det nystiftede selskapet. Skattetvisten som selskapet har mot ligningsmyndighetene resulterte i at Oslo tingrett i november 2002 ga selskapet medhold i at NVEs fastsettelse av gjenanskaffelsesverdier (GAV) er feil og at det ikke var grunnlag for å ilegge korreksjonsskatt på bakgrunn av utbetalt utbytte for Derimot fikk selskapet ikke medhold fra tingretten i selskapets påstand om at fallrettigheter skal anses som skattemessige verdi. Begge parter har påanket tingrettens dom, og ankeforhandlinger i lagmannsretten er berammet til slutten av mars Selskapet har mottatt endringsvarsel for årene vedr. vei GAV, noe som også får konsekvenser for Varselet er relatert til at veier som er GAV-beregnet og avskrevet og lignet i tråd med dette, normalt verken kan GAV-beregnes eller avskrives. Ligningsmyndighetenes standpunkt er blant annet begrunnet med en prinsippavgjørelse fra Riksskattenemnda 10. oktober Selskapet mener at den tidligere ligning er korrekt. I og med at konsekvensene er betydelige, og en endelig avklaring vil ta tid, har selskapet beregnet og kostnadsført de skattemessige konsekvensene for årene med 50 Mkr. Det endelige utfall er usikkert og eventuell effekt for skattefordel knyttet til grunnrente er derfor ikke hensyntatt. Styret registrerer at det i løpet av det siste året er gjennomført salgstransaksjoner på nivåer over de verdier som reflekteres i selskapets balanse, jfr. Kraftmarkedet 2003 utarbeidet av Pareto som viser at transaksjonsprisene ligger stort sett på samme nivå som 2002 eller noe høyere. Med dagens terminpriser for de neste årene tilsier det at selskapets balanseverdier på produksjonsanlegg minst er i samsvar med markedsverdier. E-CO Vannkraft som en av flere parter sammen med Statkraft SF, Statnett og en nederlansk motpart NEA har undertegnet en avtale som regulerer terminering av alle tidligere avtaler knyttet til en utbygging av NorNed-kabelen samt kraftutvekslingsavtalen mellom NEA og Statkraft SF. Partene i NorNed- Rammeavtalen har gjennom rammeavtalen påtatt seg en andel av Statkrafts rettigheter og plikter etter kraftutvekslingsavtalen med NEA. Som del av oppgjøret ved terminering av NorNed-avtalene betaler den nederlandske motparten NEA en kompensasjon til Statkraft. E-CO Vannkraft har inntektsført sin del av kompensasjonen i Personal og arbeid for likestilling Ved utgangen av året var det i selskapet 151 fast ansatte, hvorav 9 inngår i gruppen med førtidspensjonsordning. I tillegg hadde selskapet avtale med 4 lærlinger og 1 midlertidig (trainee). Andel kvinner i selskapet utgjorde ved årsskiftet 12,5 %. Ved nyrekruttering gis samme muligheter for både kvinner og menn til å søke stillingen. Tilbud gis til søker med best kvalifikasjoner. Dersom søkere av begge kjønn stiller med samme kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert bli foretrukket da selskapet ønsker en jevnere sammensetting i forhold til kjønn. Sykefraværet var 4,6 % i Gjennom året ble det registrert 3 skader med til sammen 11 fraværsdager hvilket gir en skadefrekvens (H-verdi) på 12,9 og et skadefravær (F-verdi) på 47,3. 16

17 Skadefrekvensen angir antall skadetilfeller per million arbeidstimer og skadefraværstallet viser antall sykedager på grunn av skader per million arbeidstimer. Det var ingen alvorlige personskader i E-CO Vannkraft i løpet av Kompetanse Som en del av årets medarbeidersamtaler har ledere foretatt en gjennomgang av aktuelle kompetanseområder. Kompetansekartleggingen er oppdatert i samarbeid med den enkelte medarbeider, slik at eventuelle avvik kommer til syne og tiltak kan iverksettes. Det er forøvrig videreført en stor satsning i selskapet på å etterutdanne medarbeidere til energioperatører. I alt 26 personer er under utdanning. Lederkompetanse kartlegges i forhold til avdelingenes mål og handlingsplaner med tett oppfølging (coaching) av den enkelte leder. Som årlige kompetansehevende tiltak gjennomføres ledersamling og lederkurs med aktuelle tema samt bransjekonferanser hvor bransjenettverk er et viktig element. Arbeidsmiljøundersøkelse I begynnelsen av året ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført etter samme modell som tidligere år for å se utviklingen, særlig innen områdene miljø, samarbeid og trivsel. Resultatene fra rapporten viste at til tross for de endringene selskapet har vært igjennom på grunn av endrede rammebetingelser har dette ikke gått i særlig grad utover effektiviteten eller på bekostning av sikkerheten og trivselen til de ansatte. Rapporten konkluderer med små endringer i forhold til tidligere undersøkelser. Ytre miljø Vannkraftproduksjon er et miljøvennlig alternativ, og medfører som hovedregel ikke skadelige utslipp til vann eller luft. Eksempelvis ville selskapets kraftproduksjon i 2003 medført utslipp i størrelsesorden 8 10 millioner tonn CO 2 hvis tilsvarende mengde kraft hadde blitt produsert av kullkraftverk. Regulering av vassdrag kan for øvrig ha en positiv effekt ved at den reduserer risikoen for flomskader, og innebærer i praksis en meget begrenset risiko for flom ved dambrudd. Konsesjonsbetingelsenes manøvreringsreglement gir klare regler for hvordan reguleringsmagasinene kan disponeres og hva som skal slippes som minstevannføring. I de fleste magasinene står selskapet fritt til å disponere vannet innenfor høyeste og laveste regulerte vannstand. Dammer Fra 1. januar 2001 ble det innført ny vannressurslov med forskrifter. Loven tar sikte på at de sikkerhetsmessige krav i større grad er knyttet til funksjonskrav enn tidligere, samt at eiers ansvar er tydeligere enn tidligere. Klassifiseringen er endret slik at dammene i klasse 1 har små bruddkonsekvenser, mens klasse 3 har store. Vurdering av bruddkonsekvenser blir basert på dambruddsbølgeberegninger. Beregningene for Hallingdal er ferdige mens beregninger for Aurland er lagt frem for Aurland kommune. Det ventes ikke at det blir store endringer for de 20 dammene med størst bruddkonsekvenser. All kontroll og tilsyn gjennomføres i henhold til myndighetens krav. Alle dammer gjennomgår et forhåndsdefinert tilsynsprogram: Hovedtilsyn blir gjennomført av eksternt personell og består av en detaljert visuell kontroll av dammen og gjennomgang av dokumentasjonen og tilsynsrutiner. Revurdering blir i henhold til myndighetenes krav utført av eksternt personell med godkjenning, hvor hele konstruksjonen blir kontrollert på nytt og sett opp mot dagens forskrifter. Det er krav til dokumentasjon og skriftlig rapport til NVE. Det er gjennomført 4 hovedtilsyn og 2 revurderinger ved våre dammer i

18 Planarbeidet for ny Stolsvannsdam følger oppsatt plan med sikte på ferdigstillelse i år 2007 forutsatt at alle godkjenninger fra myndighetene er gitt. Hjemfall Olje- og energidepartementet besluttet i 2003 å nedsette et utvalg som skal utrede forslag til endringer i industrikonsesjonslovens bestemmelser om hjemfall. Dagens lovverk sonderer mellom private og offentlige, noe som EØS rettslig kan være problematisk. I følge planen skal utvalget, som blir ledet av advokat Tore Vestbakke, fremlegge en NOU høsten Departementet foreslo opprinnelig at både privateide og offentlig eide kraftprodusenter skulle underlegges bestemmelsene om tidsbegrensede konsesjoner og hjemfall uten kompensasjon etter 75 år. Utvalget vurderer i sitt pågående arbeid denne modellen og alternative modellforslag. Styret oppfordrer utvalget til å vektlegge prinsippet om verdinøytralitet i dette arbeidet. Dersom nye bestemmelser medfører økonomiske tap for offentlig eide kraftprodusenter må verditapet erstattes. Styret påpeker videre at en ny hjemfallslovgivning må legge til rette for at fornuftige konsolideringer i næringen finner sted, samt stimulere til investeringer og utvikling av fastlands-norges mest kapitalintensive industri. Kraftsituasjonen for E-CO Vannkraft as Endring fra 2002 GWh % Produksjon ,8 Pumping ,0 Utnyttet energitilsig ,0 Magasinbeholdning ,0 ved årets slutt Tallene omfatter E-CO Vannkraft as heleide og deleide produksjonsanlegg/produksjonsandeler. Produksjonstallene er referert generator og ekslusiv eierandeler i Oppland Energi AS og Buskerud Kraftproduksjon AS (se detaljerte kraftverksdata kap. 14 side 40). Vintertilsiget til E-CO Vannkraft s anlegg var lavere enn landet for øvrig. For vinterprioden januar april var tilsiget på 59 % av normalen. For sommerperioden mai september var tilsiget normalt. I etterfølgende vinterperiode oktober desember ble tilsiget på nytt lavt. Tilsiget var da 66 % av normalen. Totalt for året ble tilsiget på 91 % av normalen. I likhet med landet totalt var magasinfyllingen til E-CO Vannkraft høyere ved utgangen enn ved inngangen av året, men dog betydelig under normalt nivå. Snømagasinet i Aurland og Hallingdal var noe over normalt nivå. Fremtidig utvikling Til tross for den store kraftutvekslingskapasiteten det norsk-svenske kraftområdet har med andre land, vil variasjoner i vanntilsiget gi store variasjoner i kraftprisen. Hva en svikt i vanntilsiget kan medføre, har vi fått erfare i siste halvdel av 2002 og Spotprisen referert Oslo for året 2003 ble på 29,4 øre/kwh. Dette er den høyeste årsprisen til nå. Tidligere hadde året 1996 den høyeste årsprisen med 25,7 øre/kwh. Markedets forventning til systemprisen for 2004 representert ved Nord Pools terminmarked ved utgangen av 2003 var på 24,3 øre/kwh. Tilsvarende forventning til systemprisen for 2005 var på var på 22,0 øre/kwh. Fra og med 1. januar 2004 har gjeldsrentebegrensningsreglen for offentlig eide kraftverk opphørt. For E- CO Vannkrafts del vil dette muliggjøre en betydelig økning av gjelden i forhold til situasjonen som var frem til årsskiftet. Styret takker administrasjonen og de ansatte for god innsats gjennom året. 18

19 Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsresultat og disposisjoner Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i E-CO Vannkraft as: Annen egenkapital: Fond for vurderingsforskjeller: Totalt disponert: 250 millioner kroner 106 millioner kroner 356 millioner kroner Selskapets frie egenkapital per var Mkr. Oslo, 17. februar 2004 Styret i E-CO Vannkraft as Hans Erik Horn Per Arne Torbjørnsdal Berit Wenaas Styreleder Ragnar Søegaard Siri Beate Hatlen Knut Svensgård Roy Kanth Odd Øygarden Adm.direktør 19

20 8. Resultatregnskap RESULTATREGNSKAP 1. januar desember (Beløp i millioner kroner) Note Strøminntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Energikjøp, overføring Lønn og andre personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Andel resultat i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Ordinært resultat før skatter Skatter Årsresultat Overføringer og disponering av resultat: Tillagt annen egenkapital Avsetning til fond for vurderingsforskjeller Utbytte 0 0 Sum disponert