HANDLINGSPLAN Avdeling for Samfunnsvitenskap

Transkript

1 HANDLINGSPLAN 2012 Avdeling for Samfunnsvitenskap 1

2 1 Innledning Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) ble etablert 1. august Den består pr i dag av åtte seksjoner hvorav syv skal videreføres, dvs. seksjon for internasjonale studier med historie (ISH), seksjon for filosofi (FIL), seksjon for kulturprosjektledelse (KPL), seksjons for film og fjernsynsvitenskap (FFV), seksjon for idrettsvitenskap (IV), seksjon for rettsvitenskap (RV) og seksjon for psykologi (PSY), og en er under avvikling, dvs. seksjon for sosiologi (SOS) som er vedtatt avviklet i Seksjonene kommer fra tre forskjellige avdelinger med ulike kulturer og ulik grad av gjennomsiktighet. Alle medarbeiderne og seksjonslederne har imidlertid samarbeidet med avdelingens ledelse og administrasjon for å bidra til økt gjennomsiktighet og utvikling av felles rutiner og praksiser. Selv om det gjenstår en del arbeid, er vi kommet et godt stykke på vei innenfor dette området. ASV har betydelige økonomiske utfordringer i inneværende budsjettår, men beregninger viser at driften vil være i balanse i I løpet av 2016 er målet å dekke inn det akkumulerte underskuddet fra 2011 og Dette vil samtidig bidra til å utvide avdelingens og seksjonenes handlingsrom når det gjelder videreutvikling av fagmiljøene i forhold til både utdanning, forskning og relasjonsbygging. De økonomiske utfordringene innebærer at avdelingen i 2012 og fremover vil fokusere på å utvikle tiltak for å bedre både avdelingens og seksjonenes økonomiske rammebetingelser, noe som er en forutsetning for å utvikle bærekraftige og robuste miljøer som kan drive langsiktig strategisk utvikling av både studer og forskning. Det er ingen tvil om at ASV tilbyr gode studieprogrammer med både vekst og utviklingspotensial, noe som blant annet fremgår av ulike evalueringer. Studiepoengproduksjon er også hovedgrunnlaget for avdelingens økonomi. ASVs virksomhet er således avhengig av at vi klarer å opprettholde og videreutvikle både studieprogrammer og emner. ASV vil i 2012 legge til rette for utvikling av tiltak som kan forbedre både studiekvalitet, læringsmiljø og gjennomstrømning. På enkelte seksjoner vil også en økning i opptaket av antall studenter bli vurdert, men dette er ikke lagt inn i våre prognoser. Vi må erkjenne at arbeidet med å utvikle og tilby studier med høy kvalitet har gått på bekostning av forskningsaktiviteten. På tross av dette har forskningsproduksjonen målt i publiseringspoeng økt med ca 25 % fra 2010 til 2011 og med ca 70 % fra 2005 til ASV vil gjennom ulike tiltak legge til rette for økt forskningsaktivitet som kan bidra til en ytterligere økning av forskningsproduksjon. ASV har også startet arbeidet med utvikling av tiltak for å øke andelen eksternt finansierte FoU prosjekter. I tillegg til å styrke de faglige miljøene, er målet at dette skal bidra til en raskere forbedring av de økonomiske rammebetingelsene enn prognosene nevnt ovenfor tilsier... 2

3 2 Universitetsbygging Etableringen av ASV er i seg selv et ledd i universitetsbyggingen. Et av de viktigste formålene med etableringen av avdelingen var å legge grunnlaget for utviklingen av sterke og bærekraftige fagmiljøer. Etter bare et halvt års virksomhet, er avdelingen kommet et stykke på vei, men arbeidet med regnskapet for 2011, budsjettet for 2012 og prognosene for viser at dette kan ta noe lengere tid enn det som antagelig ble antatt da avdelingen ble opprettet. PhD Seksjon for film og fjernsynsvitenskap (FFV) har ledet arbeidet med utviklingen av doktorgradsområdet Visuelle Medier over flere år. I 2012 skal det arbeides videre med utviklingen av dette området med sikte på å etablere en fellesgrad med NTNU. Seksjon for idrettsvitenskap (IV) arbeider sammen med HiG og HiHM for å utvikle et PhD studium innen helse og omsorg. Dette arbeidet vil videreføres i Mastertilbud ASV tilbyr i dag en mastergrad, dvs. master i film og fjernsynsvitenskap. I 2012 skal avdelingen i samarbeid med FFV arbeide med videreutvikling av denne graden med et spesielt fokus på rekruttering og gjennomstrømming. ASV v/seksjon for psykologi (PSY) har også fått NOKUT godkjent et masterstudium i miljøpsykologi. I 2012 vil ASV i samarbeid med PSY arbeide med å forsøke å finansiere dette studiet med sikte på oppstart høsten I løpet av 2012 vil også ASV v/seksjon for idrettsvitenskap (IV) arbeide videre med planene om utvikling av et masterstudium i idrettsvitenskap. Idrettsvitenskap samarbeider også med NIH om å etablere overgang for studentene fra sitt BA studium ved HiL til masterstudiet ved NIH, og rettsvitenskap samarbeider med UiB og UiO for en liknende ordning. Dette for å sikre studentene et videre løp i påvente av utvikling og godkjenning av masterstudier ved disse to seksjonene I tillegg er det viktig å fremheve at seksjon for filosofi (FIL) bidrar til utvikling av emner og med undervisning innenfor vitenskapsteori på master og PhD programmer på både ASV og andre avdelinger ved HiL. I 2012 vil avdelingen i samarbeid med FIL arbeide for å videreutvikle dette tilbudet slik at progresjonen fra BA via master til PhD sikres. ASV har 8 doktorgradsstipendiater hvorav 5 er tilknyttet FFV, 1 er tilknyttet IV, 1 er tilknyttet PSY og en kulturprosjektledelse (KPL) kulturprosjektledelse, psykologi og idrett har 1 doktorgradsstipendiat hver. I 2012 har det blitt utlyst 1 ny stipendiatstilling tilknyttet FFV, satsingsområdet visuelle medier, og det vil bli lyst ut en ny stipendiatstilling tilknyttet IV. Utvikle et felles doktorgradsprogram med NTNU o Ansvarlig: prosjektgruppen for satsingsområdet visuelle medier, seksjonsleder og dekan Avklare mulighetene for å utvikle et doktorgradsprogram innen helse og omsorg i samarbeid med HiG og HiHe 3

4 o Ansvarlig: arbeids og referansegruppe nedsatt av seksjon for idrettsvitenskap og dekan Arbeide for å bedre rekruttering til og gjennomstrømning på FFVs masterstudium o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan Arbeide for finansiering av masterstudium i miljøpsykologi o Ansvarlig: dekan i samarbeid med seksjon for psykologi Arbeide med søknad om masterstudium innen idrettsvitenskap o Ansvarlig: seksjonsleder, dekan Utrede mulighetene for etablering av et masterstudium innen rettsvitenskap ved HiL o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan Ressursmessige konsekvenser: det er søkt utenfor rammen om midler til oppstart av masterstudium i miljøpsykologi og idrettsvitenskap dersom det blir godkjent av NOKUT. Avdelingen vil imidlertid også undersøke andre finansieringsmuligheter. Det vil imidlertid ikke være behov for økte ressurser utover de planlagte budsjettrammene for 2012 som er forelagt høgskolestyret. 3 Utdanning Studiene på avdelingen har som mål å opprettholde studiepoengproduksjonen i årene fremover og ligge på rundt På noen seksjoner, spesielt FFV, PSY og IV vil vi vurdere en økning av antall studenter for å styrke seksjonenes økonomiske bærekraft. Avdelingen vil fortsatt ha fokus på å øke gjennomstrømningen på de ulike studieprogrammene gjennom videreutvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Gjennomføre et avdelingsseminar med fokus på læringsmiljø og studiekvalitet o Ansvarlig: dekan Gjennomføre 2 4 fagtreff med foredrag for studenter o Ansvarlig: ledergruppen og dekan Tilsette en prodekan med hovedansvar for studier o Ansvarlig: dekan Tilrettelegge for forskningsbasert undervisning o Ansvarlig: prodekan og seksjonsledere Spørsmål som berører studiekvalitet, læringsmiljø og gjennomstrømming følges også opp løpende av seksjonslederne, studieutvalg og seksjonenes fagmøter. 3.1 Internasjonale studier med historie (ISH) Seksjonen tok opp studenter etter ny studieplan høsten Seksjonen vil fortsette arbeidet med å kvalitetssikre BA studiet Internasjonale studier med historie som en studiemessig helhet. Seksjonen vil arbeide for at seksjonen har tilfredsstillende bemanning og kontinuitet både for å realisere forskning som kan formidles og støtte opp om sentrale studieemner og for å sikre studiekvaliteten. Seksjonen vil fortsette arbeidet for å imøtekomme ledelsens forventninger om studentgjennomstrømning. Viktige tiltak i dette arbeidet vil være: Evaluere studieemnene og følge opp evalueringene i diskusjon om videreutvikling av studiekvaliteten og læringsmiljøet med tillitsvalgte studenter i studieutvalget o Ansvarlig: seksjonsleder og emneansvarlige 4

5 Sikre bedre ivaretakelse av nye studenter og etablere velfungerende kollokviegrupper i første semester ved å bruke etablerte studenter som medhjelpere o Ansvarlig: Seksjonsleder og fagansatte Gjennomføre Veien videre seminarer for å synliggjøre studiets innhold, undervisningsformer og fortrinn og ikke minst videre løp (mastergrader og yrkesmuligheter) o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Arrangere jevnlige faglunsjer for fagstaben og studentene der studentene har en aktiv rolle i å identifisere temaer o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Arrangere studietur i tredje semester o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Holde et fagseminar medio september der studieplanen og studieemnene diskuteres overordnet, særlig med tanke på å identifisere uheldige tematiske overlapp mellom studieemnene og avklare forholdet mellom undervisnings og evalueringsarbeid o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Klarlegge muligheten for å gjøre bruk av en programsensor i løpet av 2013 o Ansvarlig: seksjonsleder 3.2. Filosofi (FIL) Studiepoengproduksjonen for filosofi øker i takt med studenttallene, og studiemiljøet forventer ytterligere økning for studieåret Seksjonen har imidlertid noen utfordringer knyttet til forutsigbarhet i forhold til studenttall. For å redusere denne usikkerheten og samtidig bidra til styrket økonomisk og faglig bærekraft vil seksjonen arbeide for å legge grunnlag for utvikling av et årsstudium i filosofi. Utrede muligheten for og økonomiske konsekvenser av etablering av et 15. stp emne innen etikk i samarbeid med Universitetet i Karlstad o Ansvarlig: emneansvarlig, seksjonsleder og dekan Videreutvikle ex.fil og ex.fac I og undersøke om ansvaret for ex.fac II kan overføres til de enkelte seksjoner samt utrede de økonomiske konsekvensene av dette o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan Utvikle ex fil for NKS o Ansvarlig: seksjonsleder Arbeide for at ex.fil og ex.fac I blir integrert i alle studier ved HiL o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan 3.3 Seksjon for idrettsvitenskap (IV) Søkningen til studiet er fortsatt tilfredsstillende, og det forventes god søkning også for studieåret 2012/2013. Det er ikke forventet endring i studiepoengproduksjonen i Idrettstudiet disponerer per i dag ingen faste idrettsanlegg for undervisning. Nærhet til anlegg er en viktig forutsetning for forutsigbarhet og gode planprosesser knyttet til timeplanlegging. Dagens ordning med leie av kommunens anlegg fungerer ikke tilfredsstillende og prosessen med å bygge en idrettshall på HiL støttes av seksjon for idrettsvitenskap. Testlab en har gjennomgått en stor utvidelse i 2011 og ble ferdigstilt i februar Dette medvirker til bedre undervisning, mulighet for økt ekstern testing og bedre betingelser for forskningsaktivitet. På sikt vil den planlagte mastergraden i idrettsvitenskap skape både økonomiske og faglige synergier. Master vil bidra til å styrke forskningen, øke rekrutteringen og utvikle studiekvaliteten på BA idrett, samtidig som det vil legge grunnen for å utvikle et PhD program i helse og omsorg knyttet til universitetskvalifiseringsambisjonen. 5

6 Målsetting: Sikre en god utdanning fra søknadsprosess via opptak til avsluttet BA grad eller årsstudium med fokus på tilrettelegging og utvikling av fleksible løsninger for studenter med toppidrettsstatus, samt etter og videreutdanningstilbud. Kvalitetssikre og videreutvikle søknadsprosess med fokus på informasjon mellom studiested og student / søker o Ansvarlig: seksjonsleder Vurdere økning i studenttall på årsstudieum / 1baidr og konsekvenser i forhold til ressursbruk på emner, spesielt idrettsaktiviteter. o Ansvarlig: seksjonsleder Vurdert behov for nye emner på bachelorstudiets 3 år med tanke på et kommende Mastertilbud, inntektene til idrett, og for å imøtekomme MA krav fra Norges Idrettshøyskole (NIH). o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Revidering av eksisterende emner (FAH II, 5 6. semester) o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Idrettsflex, et prosjekt finansiert av Norgesuniversitetet for å fleksibilisere idrettstudiet for bedre gjennomstrømning på obligatoriske emner og for å heve kompetansen til fagansatte innenfor IKT. Emner som det skal fokuseres på i 2012 er spesielt idrettsaktiviteter med filming av undervisning for å lage nytt og fleksibelt undervisningsmateriell, samt pod casting av forelesninger på relevante emner på alle 3 studieårene. o Ansvarlig: seksjonsleder, emneansvarlige og SELL I samarbeid med Norges skiskytterforbund og Norges Skiforbund (videre)utvikle kurstilbudet for trenerutdanninger innenfor langrenn og skiskyting. Utvikle læringsfilmer innenfor teknikk og ledsaking i langrenn i samarbeid med SELL og NSF. o Ansvarlig: seksjonsleder og emneansvarlig idrettsaktiviteter Emnevalueringer (midtveis og slutt) på alle emner, med spesiell fokus på emnene FAH 2, FAH 1, arbeidsfysiologi og metode, aktivitetsledelse med praksis, BA oppgaven og idrettsaktiviteter. o Ansvarlig: seksjonsleder og emneansvarlige Utvikle faglig relevant studentutveksling med idrettsstudiet på Högskolan i Dalarna og Innholland University, Holland. Seksjonene skal på besøk til begge studiestedene i løpet av 2012 og det er en målsetting å iverksette student og lærerutveksling fra og med studieåret 2013 / o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Videreutvikle testlaboratoriet som undervisningsrom og studentlaboratorium for bastudenter. o Ansvarlig: testleder og fagansatte. Utrede etter og videreutdanning innenfor helse og rehabilitering for yrkesgrupper innenfor helse og omsorg i tråd med Samhandlingsreformen og muligheter for en helseautorisasjon på Ba idrett. o Ansvarlig: fagansatte og seksjonsleder 3.4 Seksjon for psykologi (PSY) Psykologi har god søkning til både årstudium og bachelor. Studiet har gode poenggrenser, god gjennomstrømming og lav strykprosent. PSY er oppe i full studiepoengproduksjon og prognosen viser at studiet vil ligge på cc i årene fremover. En økning av opptaket vil imidlertid bli vurdert, dersom dette er eneste måte å finansiere det godkjente masterstudiet på. I tillegg til det løpende arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø, vil seksjon i 2012 spesielt fokusere på internasjonalisering. 6

7 Utvikle samarbeid med University of Surrey med tanke på studentutveksling på bachelor og masternivå Utvikle samarbeid med Presbyterian College med tanke på studentutveksling på bachelornivå Utrede samarbeid med Kluturstudier i Buenos Aires med tanke på studentutveksling på årsstudiet Emnene i femte semester skal tilbys på engelsk (biologisk, kognitiv og miljøpsykologi) i samarbeid med institusjonene nevnt i punktene ovenfor Forutsatt finansiering, arbeide for å tilby masterstudiet i miljøpsykologi på engelsk. 3.5 Seksjon for rettsvitenskap (RV) Seksjon for rettsvitenskap ble etablert i 2011, og det ble i arbeidsgruppen som lå til grunn for etableringen av ASV understreket viktigheten av fysisk samlokalisering av seksjonen. Hele staben er fremdeles ikke samlet, og det er også behov for et gjestekontor da en viktig målsetting er å integrere både professor II og time og gjestelærere bedre i fagmiljøet ved seksjonen, for derved å skape et mer robust fag og læringsmiljø. For å gjøre seksjonens læringsmiljø mer robust, trenger den også flere ansatte i akademiske stillinger. Søkningen til BA juss har vært god og stadig økende, og intet tyder på at studiets popularitet vil synke i Samlet er det nå ca 300 jusstudenter ved HiL. Undervisningen foregår hovedsakelig ved forelesninger. Seksjonen frykter at studentenes utbytte av undervisningen går ned etter hvert som kullene har økt i størrelse. Delmål 1: Arbeide for å skape et mer robust læringsmiljø Samlokalisering av seksjonens fagansatte inklusive IIer stillinger, time og gjestelærere o Ansvarlig: dekan Styrke fagstaben gjennom nyrekruttering o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan Arbeide for overføring av øremerket basisfinansiering til seksjonen o Ansvarlig: dekan og seksjonsleder Seksjonen er også opptatt av at bachelorstudentene skal ha mulighet til å gå videre på en master. Dette kan oppnås gjennom direkte overgangsordning fra bachelor til fjerde studieår ved de juridiske fakultetene ved UiB og UiO og/eller gjennom videreføring av arbeidet med eget mastertilbud ved HiL, da mest realistisk i samarbeid med et av de nevnte fakultetene. En direkteovergang basert på eksamensresultat ved HiL har både UiO og UiB stilt seg positive til, og UiO har også støttet et mastersamarbeid med HiL, forutsatt at staten bevilger studieplasser for dette. Seksjonen er representert sammen med fakultetene i en utredningsgruppe som bl.a. ser på det fremtidige behov for jurister og den fremtidige organiseringen av utdanningen. Målet er at KD gjennom 2012 vil foreslå å bevilge midler for direkteovergang som nevnt, basert på arbeidsgruppen (ennå ikke avklarte) standpunkter. Delmål 2: Arbeide for å realisere bedre matertilbud i rettsvitenskap for seksjonens bachelorkandidater Kartlegge uteksaminerte bachelorstudenters videre karriere o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte 7

8 Jobbe videre for direkteovergang fra bachelor til master basert på eksamensresultater o Ansvarlig: seksjonsleder For å dokumentere høy kvalitet på bachelorstudiet i forhold til UiO og UiB og dermed legge grunnen for direkte overgang fra HiL til disse to institusjonene, har seksjon for rettsvitenskap en relativt ressurskrevende eksemansform. Seksjonen vil derfor vurdere en omlegging fra emneeksamen til årseksamen. En innledende behandling av saken er i 2011 gjort i studieutvalg og seksjonsmøte. Studentene er i utgangspunktet skeptiske til en slik omlegging. Seksjonen mener at så vel faglige som økonomiske momenter kan tale for en omlegging, men en nærmere utredning av saken er utsatt i påvente av arbeidet med direkteovergang / masterplaner som nevnt ovenfor. Det vil da antagelig uansett fremtvinges en mindre eller større omlegging av hele studiet og det er mest hensiktsmessig å vurdere eksamensordningen i den forbindelsen. Utrede omlegging av eksamensordningen inklusive hvilke konsekvenser dette har i forhold til eksisterende studieplan. 3.6 Seksjon for kulturprosjektledelse (KPL) Seksjon for kulturprosjektledelse endret i 2011 sin studieplan. Den største endringen i studieforløpet er det andre året. Dette er en fullstendig ny konstruksjon som i sin helhet tas ved HIL, gjennomføres første gang studieåret 2011/ 12 og består av følgende obligatoriske 15 stp emner: o Kunstfilosofi, Seksjon for Filosofi (ASV) høsten 2011 o Kultursosiologi, emneeier KPL (ASV) høsten 2011 o Kritikk og kulturformidling, emneeier FFV (ASV) våren 2012 o Festivaler, emneeier KPL (ASV) våren 2012 Endringene hadde flere formål, blant annet å bedre gjennomstrømningen og øke inntektsgrunnlaget for seksjonen. Fagrevisjonens effekt på gjennomstrømningen vil ikke fullt ut vises før kull på gammel ordning er ute av systemet, og første kull på ny ordning er ferdig med tredje år. Gjennomføre og evaluere, emne for emne, revisjonen som av studiet som trådte i kraft høsten o Ansvarlig: seksjonsleder og emneansvarlige Legge til rette for vellykket gjennomføring av BA prosjekter og oppgaver for studentene som er i gang med BA prosjektet. 3.7 Seksjon for film og fjernsynsvitenskap (FFV) FFV har foretatt en mindre revisjon av emneporteføljen på BA før studieåret 2012/13. BA løpet skal i fortsettelsen ha to spor, ett vanlig akademisk film og fjernsynsvitenskapelig og ett mer bransjeorientert spor. Ambisjonene er å skape økt bredde i emnetilbudet og å gjøre utdanningen mer yrkesorientert. Vi mener at dette kan føre til økt studiepoengproduksjon. Seksjonen vil også fokusere på gjennomstrømming og internasjonalisering. Evaluere effekten av studieprogramrevisjon i forhold til søkertall, opptak og gjennomstrømming o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan 8

9 Tetter oppfølging av masterstudenter o Ansvarlig: seksjonsledere og fagansatte Utvikle studietilbud på engelsk o Ansvarlig: seksjonsleder og emneansvarlige Utvikle utvekslings og samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter og høgskoler o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte 4 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ASV har gjennom flere år bidratt positivt i forskning og faglig utviklingsarbeid. På tross av at fokuset på utvikling og videreutvikling av studietilbud med høy kvalitet og ofte har gått på bekostning av forskningsaktiviteten, har forskningsproduksjonen målt i publiseringspoeng økt med ca 25 % fra 2010 til 2011 og med ca 70 % fra 2005 til ASV vil gjennom ulike tiltak legge til rette for økt forskningsaktivitet som kan bidra til en ytterligere økning av forskningsproduksjon. ASV har også startet arbeidet med utvikling av tiltak for å øke andelen eksternt finansierte FoU prosjekter. I tillegg til å styrke de faglige miljøene, kan dette bidra til en raskere forbedring av de økonomiske rammebetingelsene enn prognosene ovenfor tilsier. Kartlegge og vurdere ressursutnyttelsen på alle seksjonene for å sikre tid til forskning. Noen emner og studietilbud er klart mer ressurskrevende enn andre (lab, ulike former for praksis, osv.), men alle seksjonene skal vurdere hvordan ressursene utnyttes, om de kan reduseres og/eller utnyttes på en bedre måte uten at det går på bekostning av studiekvaliteten. o Ansvarlig: dekan, seksjonsledere og emneansvarlige Kartlegge og vurdere organiseringen av undervisningen for å sikre sammenhengende tid til forskning. Hvordan undervisningen organiseres og fordeles på de ulike seksjonene (blokker, sekvensielt, semestervis) har avgjørende betydning for den enkelte medarbeiders mulighet til å oppfylle forskningsplikten. o Ansvarlig: dekan, seksjonsleder og emneansvarlige Gjennomføre regelmessige seminarer knyttet til akkvisisjon og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter o Ansvarlig: dekan Veiledning og utvikling av rutiner for søknadsskriving, akkvisisjonsarbeid og administrasjon av eksternt finansierte prosjekter o Ansvarlig: dekan Utvikle konkrete planer for FoU arbeidet for alle faglige ansatte o Ansvarlig: dekan og fagansatte 4.1 Internasjonale studier med historie (ISH) Seksjonens fagansatte har både egne FoU prosjekter og deltar i FoU prosjekter sammen med andre forskningsinstitusjoner. Gjennom å sikre sammenhengende tid til forskning skal avdelingen sammen med seksjonsleder og de fagansatte legge til rette for at disse prosjektene videreføres og ferdigstilles innenfor de rammer de er gitt. Legge til rette for sammenhengende tid til forskning o Ansvarlig: dekan, seksjonsleder, emneansvarlige Økt publisering gjennom videreføring og ferdigstillelse av igangværende prosjekter o Ansvarlig: fagansatte Videreutvikling av nasjonalt og internasjonalt forskernettverk 9

10 o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Utvikling av nye prosjekter og akkvisisjon o Ansvarlig: fagansatte 4.2 Filosofi Seksjon for filosofi har en relativt stor forskningsproduksjon. Målet for 2012 er å opprettholde denne produksjonen og fremme økt publisering på nivå 2. Legge til rette for sammenhengende tid til forskning o Ansvarlig: dekan, seksjonsleder, emneansvarlige Økt publisering gjennom videreføring og ferdigstillelse av igangværende prosjekter o Ansvarlig: fagansatte Utvikling av nye prosjekter og akkvisisjon o Ansvarlig: fagansatte 4.3 Seksjon for idrettsvitenskap (IV) Seksjon for idrettsvitenskap spiller en sentral rolle i det nyopprettede forskningssenteret Lillehammer Research Center for Medicine and Exercise Physiology (LiME). Laboratoriene på HiL og Lillehammer Sykehus er viktige for FoU virksomheten. Publiseringsraten er høy og økende. Samarbeidsavtalen mellom HiL, Sykehus Innlandet og Revmatismesykehuset sikrer faglig utvikling og nye prosjekter. Seksjonen har 2 stipendiater og drift til prosjektene er finansiert via separate eksterne tildelinger fra Regionalt forskningsfond Innlandet (RFFI) og Sykehus Innlandet. Seksjonen har også vært medsøker på andre forskningsprosjekt som har fått tilslag på forskningsmidler fra hhv Sykehuset Innlandet, Helse Sør Øst og Olympiatoppen. Målsetting: Identifisere og etablere gode forskningsprosjekter, samarbeidspartnere i inn og utland og øke ekstern finansiering. Etablere Lokal etisk komité for forskning (LEK) for å opprettholde og sikre gode etiske standarder for praksis i forskning, beskytte verdighet, rettigheter og velferd hos deltagere i forskningsprosjekter ved seksjonen og å gi trygghet til publikum om at dette blir gjort. All forskning som omfatter mennesker som foretas av seksjonens ansatte må gjennom en vurdering av de etiske sidene ved prosjektet. Leder for LEK: Seksjonsleder. o Ansvarlig: fagansatte Videreutvikling av det faglige samarbeidet med Dalarna gjennom et besøk til Falun / Dalarna våren o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Videreutvikle samarbeid med Innholland University, høsten o Ansvarlig: seksjonsleder og øvrige fagansatte Vurdere professoropprykk av fagansatte o Ansvarlig: dekan og fagansatt Lyse og ut tilsette stipendiat. Stillingen finansieres av HiLs PhD utslysning i 2011 / o Ansvarlig: seksjonsleder og dekan Utvikle gode forskningsprosjekter (KOLS prosjektet) og søke relevante utlysninger. o Ansvarlig: seksjonens fagansatte Identifisere og samarbeid med internasjonale FoU institusjoner. o Ansvarlig: seksjonens forskningsutvalg 10

11 Utvikle samarbeidsavtale knyttet til masterstudenter fra HiL og PhD studenter på HiL / PhDprogrammet til NIH o Ansvarlig: seksjonsleder, dekan rektor/direktør Øke antall publikasjoner fra 2011 nivået o Ansvarlig: seksjonens forskningsutvalg og fagansatte Videreutvikle testlaboratoriet o Ansvarlig: Testleder og seksjonens fagansatte Legge til rette for sammenhengende tid til forskning o Ansvarlig: dekan, seksjonsleder og fagansatte 4.4 Seksjon for psykologi (PSY) Seksjonens fagansatte har både egne FoU prosjekter og deltar i FoU prosjekter sammen med andre forskningsinstitusjoner. Gjennom å sikre sammenhengende tid til forskning skal avdelingen sammen med seksjonsleder og de fagansatte legge til rette for at disse prosjektene videreføres og ferdigstilles innenfor de rammer de er gitt. Seksjonen vil arbeide for å øke forskningsproduksjonen gjennom publiseringen. Samtidig vil seksjonen arbeide med akkvisisjon i forhold til EU, NFR, RFFI og andre finansieringskilder. Presentasjon av paper på nasjonale og internasjonale konferanser o Ansvarlig: seksjonens fagansatte Utvikle EU søknad i samarbeid med University of Surrey og Chalmars University o Ansvarlig: seksjonens fagansatte Videreutvikle eksisterende og utvikle nye relasjoner med internasjonale FoU institusjoner o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Sikre sammenhengende tid til forskning o Ansvarlig: dekan, seksjonsleder og fagansatte 4.5 Seksjon for rettsvitenskap Det ble i 2011 tatt grep for å sørge for at flere av de ansatt skal få realistiske muligheter for å videreutvikle sin forskningsvirksomhet. Det som er gjort er å endre på noe på organiseringen slik at de vitenskapelig ansatte skal få mer sammenhengende FOU tid. Dette arbeidet vil fortsette i Seksjonens forskere har gjennom 2011 deltatt i flere forskningssamarbeid, og seksjonen vil støtte opp under videreutvikling av slikt samarbeid gjennom Sikre sammenhengende tid til forskning o Ansvarlig: dekan, seksjonsleder og fagansatte Utvikle forskningssamarbeid med andre FoU institusjoner nasjonalt og internasjonalt o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Øke forskningsproduksjonen gjennom publiseringer o Ansvarlig: fagansatte Delta på nasjonale og internasjonale konferanser for å presentere paper og utvikle nettverk o Ansvarlig: fagansatte 4.6 Seksjon for kulturprosjektledelse (KPL) 11

12 Med to fagansatte i full stilling har seksjonen frem til nå hovedsakelig benyttet sine ressurser til undervisning og undervisningsrelaterte oppgaver. Seksjonen vil i 2012 øke fokuset på FoU arbeid og spesielt eksternt finansiert prosjekter. Søke etter egnede prosjekter og alliansepartnere o Ansvarlig: fagansatte Følge opp kontakten med Høgskoleforlaget om utgivelse av en grunnbok i kulturprosjektledelse o Ansvarlig: seksjonsleder 3.7 Film og fjernsynsvitenskap (FFV) FFV har en forholdsvis høy publisering. I tillegg har flere av de fagansatte egne spalter i fagtidsskrift og ukepresse. Noen er aktive i debatten innen fagfeltet i dagspresse/kringkasting, mens andre deltar med å arrangere stumfilmkonserter, utgi DVDer og innlede ved filmrelaterte arrangementer. FFVs ambisjoner er å fortsette og videreutvikle denne virksomheten. Utvikling av eksternt finansierte prosjekter fra EU, NFR, RFF Innlandet og andre o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Utvikle samarbeid og samarbeidsavtaler med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Videreutvikle samarbeid in internasjonale nettverk 5 Samhandling med samfunns og næringsliv Avdelingens seksjoner har gjennom en årrekke hatt en betydelig samhandling med samfunns og næringsliv, og her bidrar seksjonene på ulike måter. ASV vil sammen med seksjonene videreutvikle dette samarbeidet. Noe av samarbeidet vil skje gjennom eksternt finansierte prosjekter, annet gjennom foredragsvirksomhet og annen type samarbeide. Siden avdelingen er nyetablert og i første rekke fokusert på økonomi, studier og forskning, må vi erkjenne at fokuset på organisering, dokumentasjon og synliggjøring av dette samarbeidet ikke har vært godt nok prioritert. Utvikle strategi og handlingsplan for oppfølging, organisering, dokumentasjon, synliggjøring og videreutvikling av samhandlingen med samfunns og næringsliv o Ansvarlig: dekan og seksjonslederne Nedenfor vil de seksjonene som har utviklet konkrete planer for samhandling med samfunns og næringsliv bli kort omtalt. Seksjonene som ikke har utarbeidet konkrete planer, vil utarbeide planer i inneværende år. 5.1 Internasjonale studier med historie Seksjonen samhandler med det lokale samfunnsliv som Opplandsarkivet, Maihaugen, Nansenskolen, Nansen fredssenter og Lillehammer lokalhistorielag. 12

13 Videreutvikling av samarbeidet med institusjonene nevnt ovenfor gjennom å invitere til flere faglige møtepunkter, som for eksempel faglunsjene o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Spille en aktiv rolle i regionale medier så vel som riksmediene. o Ansvarlig: seksjonens fagansatte Utvikle samarbeid med og stå til tjeneste for lokalt og regionalt organisasjonsliv og offentlige institusjoner o Ansvarlig: seksjonens fagansatte 5.2 Seksjon for idrettsvitenskap Seksjonen har betydelig samarbeid og god kontakt med regionens idrettsaktører, herunder aktuelle særforbund, regionale kraftsentra for idrett, NTG, Olympiatoppen innlandet og sentralt, Norges idrettsforbund, Oppland Fylkeskommune og Lillehammer kommune. For seksjonen er det viktig å delta i diskusjoner der idrett er på dagsorden. Seksjonen har også tett kontakt og samarbeid med Sykehus Innlandet og helse og rehabiliteringsinstitusjoner på Innlandet. Målsetting: seksjonen skal være en attraktiv utviklings og samarbeidspartner innenfor helse og idrett regionalt og nasjonalt. Både forskningsprosjekter og studenter i praksis skal bidra til å utvikle Innlandet og Lillehammerregionen som et kompetanseknutepunkt for idrett og fysisk aktivitet og helse. Etablere samarbeidsavtaler med relevante miljøer o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Utvikle prosjekter og oppdragsvirksomhet rettet mot relevante miljøer o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Utrede og utvikle kurs og konferanser for eksterne partnere o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Delta i råd, utvalg og styrer der det er naturlig at seksjonen er representert o Ansvarlig: seksjonens fagansatte Videreutvikle praksisplasser og institusjonssamarbeid o Ansvarlig: emneansvarlige Utrede etter og videreutdanningstilbud for idretten og helsesektoren o Ansvarlig: seksjonens fagansatte Videreutvikle konsepter for kommersiell testing og samarbeid med idretten og utrede etablering av kurs. o Ansvarlig: testleder 4.3 Seksjon for rettsvitenskap (RV) Seksjonene vil videreutvikle sin samhandling med samfunns og næringsliv Foredrag for samfunns og næringsliv lokalt, regionalt og nasjonalt Delta i nasjonal arbeidsgruppe som har i oppdrag å vurdere fremtidig omfang og struktur på den juridiske utdanningen i Norge Utvikle samarbeid med profesjonsutøvere lokalt, regionalt og nasjonalt 4.4 Seksjon for kulturprosjektledelse (KPL) Den praksisnære delen av studiet forutsetter nær kontakt og utvikling av relasjoner med samfunnsog næringsaktører lokalt, regionalt og nasjonalt. 13

14 Opprettholde og videreutvikle de eksisterende forbindelsene vi har gjennom førstårstudentenes praksisprosjekter i Kulturnatt joint venture med Lillehammer Sentrum Drift og Lillehammer kommune, Jazzincubator i Dølajazz samt Norske festivaler og Amandusfestivalen o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Opprettholde og videreutvikle de eksisterende forbindelsene vi har, og finne nye relevante partnere for andreårsstudentenes prosjekter gjennom Café Stift, Fabrikken, Galleri Zink, Kulturhuset banken, Kunstbanken Hedmark, Norsk litteraturfestival, Norsk vegmuseum og Prøysenhuset. o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte Opprettholde og videreutvikle KPLs eksisterende forbindelser med institusjoner utenfor høgskolen. Siden september 2010 har KPL hatt studenter i BA praksis i drøyt 40 forskjellige kulturinstitusjoner/ prosjekter. Å vedlikeholde basen av vertsinstitusjoner for sisteårsstudentenes BA praksis, og finne nye relevante partnere, er en viktig del av arbeidet i seksjonen. o Ansvarlig: seksjonsleder og fagansatte 6 Personal og organisasjonsområdet Avdelingen er som nevnt innledningsvis, nyetablert og har vært operasjonell siden 1. august 2011, dvs. et halvt år. Seksjonene ved avdelingen kommer fra tre forskjellige avdelinger med ulike kulturer og rutiner. Det organisatoriske fokuset har vært og vil fremover være rettet mot utvikling av felles rutiner og praksiser. I dette arbeidet legges det stor vekt på gjennomsiktighet (transparens), noe som er særlig nødvendig i en avdeling med så vidt forskjellige seksjoner hvis utfordringer varierer betydelig. Det legges vekt på å skape en felles forståelse av både avdelingens (som er resultatenhet) og de enkelte seksjonenes utfordringer. I denne forbindelse har ledermøtene ved avdelingen vært særlig viktige. Samtidig er det viktig for avdelingens ledelse å ha møte med de enkelte fagseksjonene samt utvikle en felles møteplass fro hele avdelingen. Tiltak organisasjonsutvikling Fysisk samling av de enkelte fagmiljøene o Ansvarlig: dekan og kontorsjef Utvikle og oppgradere fellesarealer pause /møterom o Ansvarlig: Dekan og kontorsjef i samarbeid med seksjonslederne Videreføre arbeidet med utvikling av felles rutiner og planer (emneplaner, arbeidsplaner, rapportering, mm) o Ansvarlig: dekan, kontorsjef, seksjonsleder og fagansatte Videreutvikle samarbeid og arbeidsdeling mellom dekan og seksjonslederne o Ansvarlig: dekan og seksjonslederne Legge til rette for kompetanseutvikling for alle medarbeidere o Ansvarlig: dekan Minimum ett møte med hver seksjon hvert semester o Ansvarlig: dekan Et avdelingsseminar i året o Ansvarlig: dekan 14

15 Tiltak bemanning: Utarbeide langsiktige bemanningsplaner for alle seksjonene med basis i langtidsbudsjettet o Ansvarlig: dekan og kontorsjef i samarbeid med seksjonslederne Utarbeide og følge opp arbeidsplaner for alle medarbeidere o Ansvarlig: dekan i samarbeid med seksjonsledere og medarbeidere 7 Økonomi Avdelingen har som nevnt innledningsvis en svært anstrengt økonomi i 2012 (jfr. også tidligere utarbeidet budsjettnotat). I arbeidet med budsjettet har ASV fokusert på å redusere underskuddet i forhold til opprinnelig budsjett, noe vi har klart. Dette er spesielt et resultat av vakante stillinger ved seksjon for psykologi og seksjon for rettsvitenskap. Disse to seksjonene har således påtatt seg hovedbyrden ved innsparinger i inneværende budsjettår. De andre seksjonene vil imidlertid også bli pålagt innsparinger, men disse vil være mindre i omfang siden man ikke har mulighet for å spare inn gjennom vakante stillinger. I tillegg vil avdelingen fokusere på utvikling av tiltak for å øke ekstern inntjening. Utvikle konkrete tiltak for å øke ekstern inntjening o Ansvarlig: dekan i samarbeid med seksjonslederne, fagansatte og økonomidirektør Utrede muligheter ved ytterligere innsparinger o Ansvarlig: dekan i samarbeid med seksjonslederne og økonomidirektør Det er viktig at avdeling får en mest mulig forutsigbar økonomi. Dette er sentralt for arbeidsmiljøet generelt og den strategiske utvikling av studier og forskning spesielt. Selvfølgelig er det en rekke forhold som vi ikke har mulighet til å kontrollere, men gjennom grundig arbeid med prognoser for studiepoengproduksjon, publisering og bemanningsplaner er det mulig å utvikle rimelig gode langtidsbudsjetter og prognoser. Gode budsjetter og prognoser er viktige for å identifisere muligheter og utfordringer og iverksette tiltak. Slike prognoser synliggjør også rammebetingelsene for avdelingens og de enkelte seksjonenes strategiske utvikling. Utvikle gode prognoser på basis av arbeidet med langtidsbudsjett o Ansvarlig: dekan og avdelingsadministrasjon Med basis i prognosene, identifisere nødvendige tiltak for å styrke avdelingens og de enkelte seksjonenes økonomiske bærekraft o Ansvarlig: dekan, avdelingsadministrasjon og seksjonslederne 8 Risikovurdering Avdelingens kritiske verdier: Studenttall og gjennomstrømming (søkertall, faktisk opptak, gjennomføring) Den viktigste inntektskilden til avdelingen er inntekter gjennom studiepoengproduksjonen. Prognoser viser at denne vil være relativt stabil de nærmeste årene, men det kan forekomme 15

16 nedgang som følge av redusert søking og/eller gjennomstrømming på de enkelte studieprogrammer. Avdelingen og seksjonene har et konstant fokus på dette. Reduserte inntekter gjennom o Redusert bevilgning fra KD o Redusert bevilgning internt o Redusert PIU bevilgning o Reduserte eksterne inntekter o Reduksjon i publiseringspoeng På kort sikt er avdelingens tildelinger fra KD forutsigbar, da tildelingen baserer seg på produksjonen to år tidligere. En endring i kriteriene kan på litt lengre sikt endre forutsetningene. Avdelingen har de siste årene erfart at det ikke er forutsigbarhet ved de interne bevilgningene. Når økonomien allerede er kritisk, vil dette kunne innebære en ytterligere risiko i forhold til avdelingens økonomi. En reduksjon eller bortfall av PIU bevilgning vil føre utfordringer for avdelingen, og spesielt seksjon for film og fjernsynsvitenskap. I ytterste konsekvens vil det kunne medføre avvikling av masterstudiet ved seksjonen og avvikling av satsingen på visuelle medier. Redusert bemanning En kritisk suksessfaktor ved et studium er at en har tilstrekkelige ressurser på bemanningssiden til å gjennomføre studiet i henhold til godkjent studieplan. Redusert bemanning kan på kort sikt gi en økonomisk gevinst, men det kan både få konsekvenser i forhold til opprettholdelse av studiekvaliteten og føre til alvorlige problemer for de ansattes arbeidsmiljø. 16

17 Innledning HANDLINGSPLAN FOR DEN NORSKE FILMSKOLEN Denne handlingsplanen reflekterer HiLs strategiske plan, og de spesifikke utfordringer som Den norske filmskolen (DNF) står ovenfor. Den største utfordring for DNF er fortsatt å få gjennomført en modernisering, og en utbygning, av våre utdannelser. På den måten kan skolen fortsette å yte et avgjørende bidrag slik at film- og tv-bransjen er rustet til å møte de forandringer/utfordringer som den digitale teknologien, og den internasjonale konkurransen, skaper for produksjon, distribusjon og visning av audiovisuelle verker. Det første viktige skrittet er tatt vårt nye masterprogram er godkjent av NOKUT, men kan av finansielle årsaker ikke umiddelbart igangsettes, jf nedenfor. Målet vil fortsatt være å konsolidere DNF som Norges førende utdannelse innenfor film og TV. Forutsettningen for å gjennomføre moderniseringen er imidlertid at DNF tilføres de nødvendige ressurser. Kunstfaglig filmutdannelse er betydelig dyrere enn normale utdannelsestilbud, så moderniseringsplanen kan kun gjennomføres ved tilførsel av særlige midler. Handlingsplanen reflekterer avdelingens mål for å styrke og utvikle Den norske filmskolen som kunstfaglig utdannelse: 1. Utdanning 2. Etter- og videreutdanning (EVU) 3. Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) 4. Internasjonalisering 5. Organisasjon/personale/økonomi. HiLs styre har besluttet at det per 1.januar 2013 skal etableres en ny avdeling bestående av Filmskolen og TVF. Målet er å videreutvikle Norges høyeste kunstfaglige utdannelse innen film, og Norges høyeste profesjonsutdannelse innen TV, samt utvikle nye profesjonsutdannelser innen nye medier. Planen innebærer betydelige utfordringer, blant annet samlokalisering, sikring av fagmiljøenes særegenhet mm. Filmskolen tar aktivt del i den prosessen som skal føre frem til den nye avdelingen. Viktigste oppgaver i perioden : Starte kunstfaglig masterprogram Utvide bachelorutdannelsen med nye utdannelsestilbud Starte etter- og videreutdannelsesprogram for film- og tv-bransjen Styrke DNFs kunstneriske utviklingsarbeid og stipendiatveiledning. Styrke samarbeidet med europeiske filmskoler Etablering av ny avdeling for film - og tv-fag på HiL

18 Status DNF har i de seneste år brukt betydelige ressurser på å iverksette vår moderniseringsplan. Den eksisterende bachelorutdannelsen har blitt tilpasset Kvalifikasjonsrammeverket, og det er utarbeidet nye studie- og kursplaner for alle linjer. Dessuten har DNF utviklet et kunstfaglig mastergradsprogram, som ble godkjent av NOKUT i november Arbeidet i avdelingen har forøvrig vært konsentrert rundt følgende prioriterte hovedområder: Opptak av nye studenter (kull 8) Videreutvikling av nye bachelorutdannelser Veiledning af KU-stipendiater ved Den norske filmskolen. Etablering av ny Avdeling Videreutvikling av den heldigitale produksjonslinjen for film Utvikling av internasjonalt samarbeid. 1. Utdanning DNF ønsker å starte et 2-årig masterprogram i tillegg til det eksisterende 3-årige bachelorprogramet. Med denne utbygning vil DNF fremover utgjøre et sammenhengende utdannelsestilbud fra bachelor til kunststipendiat (Ph.d). Mål: kvantitativ vekst/nye studier: DNF ønsker å utbygge bachelorprogrammet med to nye linjer (i alt 12 studenter annet hvert år): DNF vil opprette en ny dokumentarlinje. En kunstfaglig utdannelse med en tydelig profil rettet mot den kreative og personlige dokumentaren. DNF vil opprette en ny linje for digital bildbearbeidning. En kunstfaglig utdannelse som retter seg mot så vel tradisjonell film som de nye digitale medier. Utdannelsens mål er å utvikle kreative og medfortellende bildebearbeidere, som via sine ressurskunnskaper kan bidra til å skape opplevelsesrike filmer. DNF ønsker å starte et masterprogram (i alt 18 studenter annet hvert år) Målet med masterprogrammet er at studentene skal oppnå større erfaring og sikkerhet i bruken av filmens fortelleelementer, samt større fordypning i filmens kunstneriske uttrykksmuligheter. NOKUTs godkjennelse av vårt masterprogram er imidlertid ikke tilstrekkelig til å starte masterprogrammet. De nye utdannelsestiltak forutsetter alle at DNF blir tilført de nødvendige ressurser, fordi filmutdanning er vesentlig dyrere per student per år enn dét det går å finansiere innen det automatiske finansieringssystem innen høyere utdanning i Norge. HiL har derfor bedt KD om en forøkelse av DNFs basisbevilgning på ca 10 mill. i året til dette formålet. Hvis forutsetningene foreligger, ønsker DNF å starte enkelte årsenheter innen andre fagfunksjoner som rene profesjonsstudier. Det er mulig at noen av disse også vil kunne tilbys som EVU (se nedenfor)

19 Mål: kvalitetsutvikling: DNF er en liten, eksklusiv, skole som er helt avhengig av å holde et høyt kvalitetsnivå på undervisningen. Ambisjonen er at de uteksaminerte studententene umiddelbart skal finne jobb i bransjen, og være med på å prege utviklingen i norsk film. Så langt har DNF lyktes med dette, og skolens omfattende evalueringsrutiner har fått god tilbakemelding fra NOKUT. Vår store utfordring de kommende år blir derfor å sikre en høy kvalitet på de nye utdannelsestilbud på bachelorprogrammet og på det nye masterprogrammene. Det er derfor vår plan å starte opp de nye tilbudene over en periode på 3 år så det faglige miljøet, den tekniske supporten og de administrative funksjoner får tid til å utvikle den nødvendige kompetanse. Ut fra tilbakemeldinger som har kommet fra skriftlige og muntlige evalueringer, og fra eksisterende undervisning med studenter og lærere, vil fokuset videre være rettet mot følgende punkter: Fortsette med å utvikle tydelige og overordnede pedagogiske mål for undervisningen på linjene, og utvikle samhandlingen mellom linjene. Tydeliggjøre progresjonen i undervisningen på alle linjer Fortsette med å utvikle nye studieplaner og kursplaner for alle linjer Fortsette med å utvikle filmskolen til møteplass for studenter og profesjonelle på alle kompetansenivå. Her vil utviklingen og igangsetting av et velfungerende EVU - tilbud til hele bransjen med et nasjonalt omfang være viktig (se nedenfor). Intensivere det pedagogiske utviklingsarbeidet for å styrke kompetansen både hos det faste personalet og faste gjestelærere. Hovedmålet her må være å utvikle en gruppe norske filmfolk i forskjellige fagfunksjoner som også er kompetente lærere og veiledere. I tillegg til disse konkrete punktene må Filmskolen videreutvikle metoder for erfaringsoverføring mellom lærergenerasjoner. Dette er særlig viktig da all faglig personale er åremålstilsatte og vil derfor ha fokus på utviklingen i bransjen mer enn på den pedagogiske metodeutviklingen. Tiltak i Søke finansiering av masterprogram og to nye bachelorlinjer Utvikle konkrete kursplaner for masterprogrammet Undersøke mulighetene for etablering av års -studier i en kombinasjon med EVU. Forberede lansering av nye studier ved DNF Videreutvikle faglig/pedagogisk forum for all faglig personale ved DNF med særlig vekt på progresjon og evalueringsformer. 2. Etter- og videreutdanning (EVU) Mål for perioden Den norske filmskolen fikk ved etableringen av Det norske filminstituttet tillagt hovedansvaret for etablering av etter- og videreutdannelse for den norske film- og tv-

20 bransjen. Vi har derfor utviklet et heldekkende og relevant tilbud av etter- og videreutdanning i nært samarbeid med bransjens organisasjoner, men har ikke fått midler til å starte programmet. Målet i perioden er å forberede organiseringen og lanseringen av dette nye programet og finne finansieringen til programmet (ca 8 mill. kr årlig). Tiltak 2012 Etablere et EVU -utvalg ved DNF med representanter fra/for bransjen. Utrede organisasjons- og finansieringsformer for EVU -programmet. Tiltak 2013 Starte EVU -programmet opp i det omfang finansieringen tillater Videreutvikle vårt kontaktnett i feltet, og være i kontinuerlig dialog med bransjen for å utvikle tilbud som er i tråd med deres behov for kompetanseoppbygging. Videreføre og videreutvikle aktuelle EVU -tiltak Drive aktiv markedsføring av vårt EVU -arbeid 3. Kunstnerisk utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid er i loven sidestilt med forskning. Filmskolen har hittil hatt sterkt begrensede muligheter for å gi heltidsansatte lærere muligheter til å gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor film & TV. Med tanke på de senere års eksplosive utvikling innenfor dette området, er det av avgjørende betydning for DNF - og for bransjen - at det etableres et systematisk kunstnerisk utviklingsarbeid. Å styrke det kunstneriske utviklingsarbeidet blir derfor en del av DNFs moderniseringsplan for de kommende årene. DNF ser det kunstneriske utviklingsarbeidet som et eksperimentelt og kunstnerisk arbeid, som tar utgangspunkt i praksis og i verket. Kunstnerisk utviklingsarbeid gir muligheter for ny innsikt i kunstens vesen, samtidig med at ny teknikk og nye fortelleformer undersøkes. Erfaringene og resultatene av det kunstneriske utviklingsarbeidet blir inkludert i undervisningen og bidrar dermed direkte til studentenes utvikling, samtidig skapes det et fruktbart, og ikke minst; et nytenkende undervisningsmiljø ved skolen. DNFs nye lærerstruktur, med mange deltidsansatte lærere, betyr at vi har en kontinuerlig tilførsel av nye erfaringer og kompetanse som deltidslærerne oppnår ved deltagelse i film- og tv -produksjoner når de ikke er på skolen. Dette er et viktig og vesentlig supplement til det kunstneriske utviklingsarbeidet som er initiert og forankret i skolens eget fagmiljø. Flere aktuelle prosjekter er forankret i skolens eget fagmiljø. Filmregissør Erik Poppes prosjekt Objektivets subjektivitet oppnådde i 2011 støtte fra Det nasjonale program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Poppe vil være knyttet til DNF i de kommende 3 år. Hovedlærer i filmklipp, Olivier Rahmat, har i en lengre periode arbeidet fulltid med et

21 større pedagogisk prosjekt innenfor visuell fortelling.( som forventes avsluttet med et læreboksverk i sommeren 2012.) Sommeren 2012 avsluttes dette arbeidet med en lærebok./et læreboksverk. Mål for perioden DNF uteksaminerte den andre KU-stipendiaten høsten 2010, og vi forventer at en tredje KU -stipendiat uteksamineres høsten I løpet av perioden skal vi arbeide for å øke antallet stipendiater som søker KU-stipend innen filmområdet, samt stimulere til mer kompetanseheving blant hele personalet. En prioritert oppgave må være å utvikle gode veiledere ved DNF. I den forbindelse er det avgjørende at vi finner resurser til å ansette en KU-koordinator til det krevende arbeidet med koordinering, veiledning, oppmelding etc. DNF ønsker på lengre sikt å styrke kunstnerisk utviklingsarbeid som er forankret i skolens eget fagmiljø, slik at lærerne alltid er oppdatert innenfor eget fagfelt. Dessuten ser vi dette som en mulighet for selv å fremdyrke ressurser for veiledning, oppfølgning og koordinering av våre fremtidige kunststipendiater. Vårt mål er at Den norske filmskolen skal drive kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå. Tiltak i : Tydeliggjøring av KU-begrepet Utvikle veiledningskompetanse Øke pedagogisk utviklingsarbeid Søke nye stipendiatstillinger fra Stipendprogrammet Ansette en koordinator for KU-arbeid i 50 prosent stilling. Markedsføre stipendiatstillingene og integrere dem i skolens drift på en bedre måte. Utvikle detaljerte og realistiske arbeidsplaner med avsatt periode for KU for faglig personale som har relevante prosjekter. 4. Internasjonalisering Den norske filmskolen har helt fra starten av satset mye på å utvikle det internasjonale samarbeidet. Konkret er DNF aktiv medspiller i NORDICIL-nettverket (nordisk filmskolesamarbeid) hvor vi i en periode også var koordinator. Dette har ført til et meget tett nordisk samarbeid, hvor skolene utveksler undervisningsplaner og erfaringer, og hvor forskjellige fagretninger jevnlig avholder fellesnordiske seminarer og workshops med studenter. Internasjonalt deltar DNF i GEECT (europeisk filmskolesamarbeid) og CILECT (verdensomspennende filmskolesamarbeid). Især i regi av CILECT arrangeres hvert år en rekke faglige seminarer av høy kvalitet. Det internasjonale samarbeidet har ført til at skolen i dag har mange internasjonale gjestelærere og forelesere både fra bransjen og fra utenlandske filmskoler.