RAPPORT FRA PLANVERKSTED I RINGERIKE KOMMUNE

Transkript

1 Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet Hønefoss RAPPORT FRA PLANVERKSTED I RINGERIKE KOMMUNE

2 2

3 Innhold 1. Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Verkstedrapport... 4 Program planverksted i Ringerike kommune Faglige innledninger... 7 Knut Sørgaard... 7 Terje Andreas Vik Verkstedet Innspill fra gruppene Opplegg for gruppeoppgaver Inndeling i områder Kryssing Storelva og Mælingen Kryssløsning og innfart Hønefoss Tolpinrud Hønefoss stasjon og by Andre innspill Veien videre Vedlegg 1: Lysark presentert på planverkstedet

4 1. INNLEDNING Bakgrunn Samferdselsdepartementet ba i oppdragsbrev av Jernbaneverket og Statens vegvesen om å sette i gang planlegging av Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Senere, i brev fra Samferdselsdepartementet av , er det meldt at E16 på strekningen Skaret Høgkastet (sør for Sundvollen) skal planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. I samme brev av ble det medelt at regjeringen hadde besluttet at alternativ 4f, Helgelandsmolinja, skal legges til grunn for den videre planleggingen av Ringeriksbanen og E16 på strekningen Bymoen-Styggedalen. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. Ringeriksbanen og E16 Høgkastet Hønefoss skal gjennomføres som et felles prosjekt, med felles reguleringsplan og konsekvensutredning. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan. Det vil si at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er planmyndighet, med ansvar for behandling og fastsetting av plandokumentene som utarbeides. Ringeriksbanen og E16 vil utvide pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringeriksregionen nærmere Oslo. Banestrekningen er på ca. 40 km, og vil inngå i det fremtidige InterCity-tilbudet. Kjøretid med jernbanen mellom Oslo og Hønefoss vil reduseres med om lag 50 minutter, fra dagens 1 time og 30 minutter til ca. 40 minutter, når prosjektet er ferdigstilt. Kjøretiden på Bergensbanen forkortes tilsvarende. Vegstrekningen E16 mellom Høgkastet og Hønefoss er på ca. 15 km og inngår i den pågående utbyggingen av E16 på strekningen Sandvika Hønefoss. Ny veg vil gi bedre fremkommelighet, reduserte reisekostnader og bedre trafikksikkerhet. I juni 2016 inngikk Jernbaneverket kontrakt for rådgivertjenester for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 med rådgiverfirmaene Norconsult AS, Asplan Viak AS og Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen. For tiden arbeider Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 med å utarbeide et planprogram for reguleringsplanen. Planprogrammet skal redegjøre for hvilke tiltak og alternativ som skal utredes, konsekvenser av tiltak som skal utredes samt hvilke prosesser det legges opp til i arbeidet. Planprogrammet er planlagt lagt ut på offentlig høring høsten Formålet med planverkstedene som ble holdt i de tre kommunene Bærum, Hole og Ringerike i uke , var å informere om planarbeidet og innhente informasjon og synspunkt til planprogrammet. Planleggere fra Jernbaneverket, Statens vegvesen og rådgiverne var tilstede for å besvare spørsmål og delta i dialog. Verkstedrapport Dette dokumentet er en verkstedrapport. I verkstedrapporten oppsummerer og dokumenterer vi gjennomført planverksted i Ringerike kommune 24. august Innspill og kommentarer tar Jernbaneverket med seg i det videre planarbeidet. Ikke alle innspill vil kunne bli hensyntatt, men med denne rapporten er alle innspill dokumentert. 4

5 Figur 1: Ringeriksbanen og E16 - oversiktskart over regionen. 5

6 Program planverksted i Ringerike kommune 24. august 2016, klokken på Klækken hotell : Velkommen Inkludert innlegg fra ordfører Kjell B. Hansen : Informasjonsformidling - faglige innledninger fra fellesprosjektet Knut Sørgaard, leder for planlegging og samfunnskontakt (JBV) Terje Andreas Vik, leder anleggs- og jernbaneteknikk, fungerende prosjektsjef for delstrekning 4 og 5 (JBV) : Beinstrekk og kaffepause : Informasjonsinnhenting, verksted med arbeid i grupper : Avslutning Figur 2: Innlegg fra ordfører Kjell B. Hansen. 6

7 2. FAGLIGE INNLEDNINGER Nedenfor gjengis hovedtrekk fra de tre innledningene, holdt av Jernbaneverket. For øvrig henvises det til vedlagte lysark (vedlegg 1). Knut Sørgaard Leder for planlegging og samfunnskontakt Knut Sørgaard ønsket velkommen til møtet, og gikk kort gjennom bakgrunnen for prosjektet. Det ble informert om hensikten med det åpne planverkstedet: orientere om planprosessen orientere om hvor langt planarbeidet er kommet hente inn innspill fra de fremmøtte om viktige hensyn som bør ivaretas Prosjektets oppgave, gitt av Samferdselsdepartementet er å utarbeide en statlig reguleringsplan med konsekvensutredning basert på regjeringens beslutning om korridor. Nasjonale mål for prosjektet er å: knytte Osloområdet og Ringeriksregionen tettere sammen innkorte Bergensbanen med om lag en time Nå arbeides det med å utarbeide et planprogram for reguleringsplanen med KU. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, beskrive hvilke alternativer som skal utredes, beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst/utredet og beskrive opplegget for informasjon og medvirkning. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet. Tiltaket vil ha både positive og negative konsekvenser, og derfor skal en rekke utredningstema undersøkes nærmere. Følgende temaer anses pr nå som viktige i prosjektet: arkeologi økologisk kompensasjon jordvern og kompensasjon flomfare, kryssing av Storelva og Mælingen friluftsliv og avbøtende tiltak nær traseen vannutskifting gjennom Kroksund deponi/lagring av overskuddsmasser grunnundersøkelser (påvirker trasévalg) Hønefoss stasjon sporplan og perronger 7

8 Terje Andreas Vik Fungerende prosjektsjef for delstrekning 4 og 5 Status på delstrekningene: Det er startet planlegging og prosjektering basert på tidligere utredninger og rapporter. Arkeologiske undersøkelser pågår. Nye grunnundersøkelser planlegges og starter høsten Optimaliseringsarbeid med både veg- og jernbanelinjer pågår. Geografisk sporplan for Hønefoss og Tolpinrud er under utarbeidelse. Styggedalen-Hønefoss, sentrale utfordringer: utforming og løsninger for Hønefoss og Tolpinrud utførelse av Storskjæringa kryssing av Mælingen/Storelva til Prestemoen kryssing av lokale veger vegkryss i Styggedalen med Rv. 35/E16/Askveien vegkryss Ve, Rv. 7/E16 tilpasning til plan for byutvikling på Hønefoss 8

9 Figur 3: Delstrekning 4 Bymoen til Styggedalen. 9

10 Figur 4: Delstrekning 5 Styggedalen til Hønefoss/Ve. 10

11 3. VERKSTEDET INNSPILL FRA GRUPPENE Opplegg for gruppeoppgaver Det var satt opp gruppebord i lokalene. De som satt ved samme bord arbeidet sammen i gruppe. På bordene var det lagt ut kart over området. Gruppene ble bedt om å diskutere internt og notere alle sine innspill. Det var ikke et mål med konsensus i gruppene. Innspillene skulle kategoriseres med grønne klistremerker for muligheter/ønsker, røde klistremerker for trusler/utfordringer og beige klistremerker for generelle innspill. I tillegg var det mulighet til å notere i en bred marg avsatt på kartet. Figur 5: Engasjerte deltakere på åpent planverksted. Inndeling i områder Basert på arbeidene i gruppene er det valgt å sortere innspillene områdevis. Følgende områdeinndeling benyttes: Kryssing av Storelva og Mælingen Kryssløsning og innfart Hønefoss Tolpinrud Hønefoss by og stasjon Andre innspill 11

12 Kryssing Storelva og Mælingen UTFORDRINGER Ramsar våtmarksområde er Norges svar på Amazonas. Truet våtmark. Stortingsmelding «Natur for livet». Fylling på Mælingen og skjæring på Prestemoen vil bli en viltbarriere. Støy på Mælingen. Fylling på Mælingen gir et stort arealbeslag. Fylling på Mælingen gir flombarriere. Kryssingshøyde Storelva v/flom. Kryssing av verneområde (Synneren). Obs: privat vannledning fra Snyta-Busund-Mælingen. Skjæringsbredde- og dybde Prestemoen. Grunnvannsressurser? Overflatevann? Busund vs. Mælingen (Lamoen er allerede ødelagt). Flomsituasjonen forverres. Mælingen øst blir borte, og Helgelandsmoen vil komme i faresonen ligger på samme høyde som Mælingen øst. Synneren/Storelva: fisk trues av forurensing. Gjedde, Abbor, Karruss, Brasme, Ørret, Sik. Kryssing av trekkruter for mange typer fugler. Kjøreledning vil drepe fugler i stort antall. Ønsker lang bru over Mælingen: o verdifullt naturområde, sårbart o flom (oppstuving oppstrøms) o hindre forurensing både i anleggsperioden og senere MULIGHETER Ønsker lang bru med støyskjerming over Mælingen. Adkomstveg til Mælingen uten begrensing på bredde, høyde og aksellast. Ønsker oppgradering av vann/strøm/tele/data på Mælingen. Minimere beslag av dyrka mark på Mælingen. Erstatningsareal/makeskifte. GENERELT Bru over Mælingen vil løse mange problemer. Det trengs avklaring på avbøtende/kompenserende tiltak på miljø. Beboere på Mælingen som blir direkte berørte ønsker tilsvarende tomter og boliger/sommerboliger som vi har i dag med båtplasser brygger, skaffet til veie av prosjektet/kommunen. God dialog med prosjektet og forutsigbare prosesser i forhold til de berørte. Er det vurdert «avbøtende tiltak» for folk som bor i områdene? Finnes det, eller er det tenkt på, nye områder med spredt bebyggelse? Ikke alle passer i eller vil bo i blokk eller boligfelt. 12

13 Figur 6: Naturvernområder i områdene rundt Storelva. 13

14 Kryssløsning og innfart Hønefoss UTFORDRINGER Flytting av kryss fra Styggedalen til Prestemoområdet Tolpinrudområdet er lite egnet som adkomst til byen, både av plassmessige og bystrukturmessige hensyn. Hovedveg inn til Hønefoss. Hvordan skal dette planlegges? Askveien kan ikke ta dette slik den er i dag. MULIGHETER Ve-krysset flyttes, og kan kombineres med vegforbindelse direkte mot stasjonen. GENERELT Adkomst til byen og plassering av kryssene bør være åpent i planprogrammet, slik at konsekvenser for byens utvikling blir vurdert. Tolpinrud UTFORDRINGER Hovedveg inn til boligstrøk Tolpinrud. MULIGHETER Positivt med stasjon på Tolpinrud. Det bør kun planlegges én stasjon, og den bør ligge nord for Tolpinrud og sør for Ve. GENERELT Infrastruktur må på plass til Tolpinrud. Bolig/næring over hensettingsareal på Tolpinrud. En ser for kortsiktig på fremkommeligheten til Tolpinrud stasjon. Vegsystemene inn til Tolpinrud er bedre og mer fleksible enn Hønefoss. Utbyggingsmulighetene for boliger på vestsiden av Tolpinrud er store. En må se noen tiår fremover. Altså: pendlerstasjonen både på gamle Hønefoss stasjon og Tolpinrud må det legges til rette for. Få mennesker på Ringerike går, eller sykler om vinteren. Rikelig med parkeringsplasser og pendlerbusser. Heia Tolpinrud! Hønefoss stasjon og by UTFORDRINGER Hvordan kople Hønefoss stasjon med Tolpinrud for gående/syklende/biler/kollektiv? Bedre undergang Askveien/Ringveien. Kollektivknutepunkt/busser Hønefoss stasjon. Dårlig infrastruktur og parkeringsmuligheter for pendlere fra nåværende Hønefoss stasjon. Dagens jernbaneunderganger er eldgamle og har for dårlig standard, stort behov for å bedre forhold for myke trafikanter. 14

15 MULIGHETER Kan sporet langs Askveien og inn til Hønefoss stasjon fjernes? Dette vil gi mulighet for veg/gang&sykkel/buss og vil fjerne en barriere i byen. Mulig bedre undergang der Ringveien møter Askveien. Mulig bedre undergang ved Tolpinrud barnehage. Ny og bedre bru der Ringveien krysser sporet nord for Tolpinrud. Mulighet for bedre forhold til Høyby. Kulvert for tre spor veg på toppen? Bruforbindelse der Ringveien krysser sporet. Kuvert Storskjæringa er positivt. Ønsker tunnel i Storskjæringa. Knytte Hønefoss stasjon til sentrum (gågate/torg). Samlokalisering med buss-stasjon. Gang/sykkel, publikumsrettede virksomheter. Sykkelhotell. GENERELT Vekk med jernbanelinja, gi plass til gang/sykkel/kollektiv. Figur 7: Bykart dagens situasjon Hønefoss. 15

16 Andre innspill UTFORDRINGER Buss og tog er ikke samordnet. MULIGHETER Deponier. I områdene ved Østvold og Nordre Sørum. GENERELT Husk parkeringsbehov. Er stasjon for Bergensbanen vurdert nord for Ve-krysset? Kan det fylles opp i ravinene ved Nordre/Søndre Sørum? Dersom det blir to stasjoner i Hønefossområdet, kan man ikke kalle fjerntogstasjonen Tolpinrud. Forslag: Hønefoss V. Nåværende stasjon kan hete Hønefoss S. Hensettingsmuligheter lenger oppe langs tidligere Randsfjordbanen (nedlagt fabrikk m.v.). Erstatningsareal fra staten/forsvaret er bra. Profesjonelt styre i grunneierlaget er viktig. Prestemoen er et friluftsområde med mange stier, blir mye brukt av hundefolk, trimmere osv. Rikt med bær og sopp Finne gode erstatningsarealer for å kunne bygge ned dyrket mark. Flytte matjord for bruk annet sted. Nydyrking av skogsarealer. Figur 8: Eksempler på arbeid i gruppene. 16

17 4. VEIEN VIDERE Jernbaneverket takker for mange gode innspill, diskusjoner og engasjement på det åpne planverkstedet! Innspill som kom i løpet av verkstedet er dokumentert i denne rapporten. En del av innspillene er innspill til tema som er under utredning. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si hva som blir resultatet av utredningene, og dermed hvilke innspill som kan bli hensyntatt og ikke. Ikke alle innspillene vil kunne bli hensyntatt, men verkstedrapporten vil fungere som en «innspillsbank», også for den neste planfasen, utarbeidelse av reguleringsplan. Planprogrammet vil etter planen bli sendt på høring og legges ut til offentlig ettersyn høsten Vi oppfordrer alle som har innspill til planprogrammet om å sende inn sitt høringsinnspill. Det vil bli annonsert hvor høringsinnspill skal sendes. Det vil avholdes åpne folkemøter i samband med høringen av planprogrammet. Planprogrammet skal fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er planmyndighet ettersom det er en statlig reguleringsplan. Samtidig med at planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn vil vi kunngjøre oppstart av reguleringsplanarbeid. På bakgrunn av fastsatt planprogram utarbeides det reguleringsplan med konsekvensutredning og teknisk detaljplan. I prosessen med utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning legges det opp til medvirkningsprosesser med kommunene, regionale myndigheter, lag og foreninger og berørte parter. Dette kan være åpne informasjonsmøter for hele prosjektet, idéseminar, arbeidsmøter for spesifikke problemstillinger eller strekninger eller åpne kontordager. Åpne møter og andre medvirkningsarenaer vil bli annonsert når det nærmer seg. Mer informasjon om Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 finnes på: 17

18 Figur 9: Fremdrift Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. 18

19 Vedlegg 1: Lysark presentert på planverkstedet 19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31