Nytt edocument. Fylkesmannen i Nordland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt edocument. Fylkesmannen i Nordland"

Transkript

1 Innsendt: :53 Ref.nr: AUKABB Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Nytt edocument Prosessforløp Kommune Evenes Dato for: E-postadresse Oppstartsvedtak Felles utredning Start Start Start Start 0-alternativet Ferdigstillelse Ferdigstillelse Ferdigstillelse Deltakere ETS Deltakere Harstad mfl Deltakere Ofoten Ferdigstillelse av 0-alternativet Naboprat Start Slutt Intensjonsavtaler Dato Dato Dato Avtaleparter Evenes - Narvik Avtaleparter Harstad mfl Avtaleparter ETS Retningsvalg Innbyggerinvolvering Start Endelig vedtak Slutt Beskrivelse Resultat endelig vedtak Vedtak med 9 stemmer: 1. Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å fortsette som egen kommune. Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 3

2 Nytt edocument 2. Evenes kommune ser at vi ikke kan løse alle kommunale basistjenester i egen regi, og vil løse disse gjennom interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester. Følgende forslag fikk 8 stemmer: Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å søke sammenslutning med Narvik kommune. Kort beskrivelse av naboprat Det er gjennomført drøftinger og utarbeiding av fakta- og intensjonsgrunnlag for alternativene: * ETS * Ofoten * Harstad m.fl. Inngått intensjonsavtaler for Harstad m.fl., + egen tilleggsavtale Evenes-Harstad Intensjonsavtale ETS Intensjonsavtale Evenes og Narvik Retningsvalg Alle alternativene var åpne til kommunestyrets endelige vedtak. Kort beskrivelse av innbyggerinvolvering Folkemøter i forkant og underveis, egen hjemmeside med digital dialog, ungdom invitert til eget møte, møter med skoleelver i ungdomsskolen, innbyggerundersøkelse og rådgivende folkeavstemning. Kommuner en ønsker å slå seg sammen med Etter endelig vedtak: Ingen Prosesser det jobbes videre med Etter endelig vedtak: Ingen Vedlegg Vedleggslisten skal bestå av følgende: - Endelig vedtak med saksutredning - Felles utredninger - Utredning av 0 alternativet der alenegang er valgt - Alle politiske vedtak som omhandler kommunereformen som er gjort i reformperioden - Eventuelle grensejusteringssaker eller andre spesielle saker/forhold - Innbyggerinvolvering hvordan er det gjennomført, når er det gjennomført, og hva er resultatet? - Eventuelle intensjonsavtaler - Andre dokumenter kommunen vurderer som relevant for vedtaket. Hvis flere elementene i vedleggslisten fremkommer i samme dokument, må det tydeliggjøres i oversendelsen hvor man finner dem. Eventuelle kommentarer til vedleggsliste Beskrivelse Oversendelsesbrev Beskrivelse Rådmannens framlegg ved endelig behandling Beskrivelse Utredning Telemarkforskning Beskrivelse Kommunikasjonsplan Beskrivelse Prosessplan Beskrivelse ETS kommune - Fakta- og intensjonsgrunnlag Beskrivelse Ofoten - Fakta og intensjonsgrunnlag Beskrivelse Intensjonsavtale Evenes - Narvik Beskrivelse Intensjonsavtale ETS Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Vedlegg Oversendelsesbrev - kommunereformen.pdf Vedlegg Rådmannens framlegg ved endelig behandling.pdf Vedlegg Telemarkforskning - Utredning kommunestruktur.pdf Vedlegg Kommunikasjonsplan.pdf Vedlegg Kommunereform - Prosess Evenes.pdf Vedlegg ETS kommune - Fakta- og intensjonsgrunnlag.pdf Vedlegg Ofoten - Fakta- og intensjonsgrunnlag vedtatt HS 22 mai 2015.pdf Vedlegg Intensjonsavtale mellom Evenes og Narvik kommuner.pdf Vedlegg Intensjonsavtale for ETS kommunen - signert av ordførerne (1).pdf Side 2 av 3

3 Nytt edocument Beskrivelse Innbyggerundersøkelse Beskrivelse Rådmannensammenstilling med 0- alternativet Vedlegg Rapport_Evenes kommune_innbyggerundersøkelse_feb2016.pdf Vedlegg Kommunereformen - Sammenstilling alternativer.pdf Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3

4 ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag Dokumentet er ferdigstilt etter det siste arbeidsmøtet mellom kommunene i Kongsvik, 13. mai 2015.

5 1 Innledning Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner, som skal være i stand til å håndtere fremtidens velferdsoppgaver på en god måte. Skånland, Evenes og Tjeldsund definerer i den forbindelse begrepet robust til å være mere solid og kompetent i møte med fremtiden. Målet vårt med kommunesammenslåingen er at innbyggerne i de tre respektive kommunene skal få enda bedre tjenester enn det vi i dag hver for oss kan levere. Det er signalisert at kommunene skal få flere og nye oppgaver. Dette ser Skånland, Evenes og Tjeldsund kan bli utfordrende å håndtere på egenhånd. Derfor har kommunene utredet nærmere hva en eventuell kommunesammenslåing av de tre kommunene kan innebære. På bakgrunn av kommunestyrevedtak og formannskapsvedtak i Skånland, Evenes og Tjeldsund høsten 2014, legger nå arbeidsutvalgene frem sin utredning i form av dette faktaog intensjonsgrunnlaget som skal danne grunnlag for den videre prosessen med kommunereformarbeidet. Arbeidsutvalgene har bestått av: Fra Skånland: Einar Aune (H), Tor-Einar Fagereng (V), Helene Berg Nilsen (AP); fra Evenes: Svein-Erik Kristiansen (H), Petter Paulsen (H), Svein Nilsen (SP); fra Tjeldsund: Bjørnar Pettersen (H), Gunnhill Andreassen (HTL) og Bjørn Hanssen (AP). Arbeidsutvalgene har hatt god administrativ støtte av: Fra Skånland Torbjørn Simonsen, rådmann, Bjørn Tore Sørensen, økonomisjef; fra Evenes: Steinar Sørensen, rådmann; fra Tjeldsund: Bjørn Alling, rådmann og Bente Solvang, controller. I utredningsarbeidet om utformingen av ny ETS kommune har vi hatt som prinsipper at arbeidet skulle preges av likeverdighet, raushet og gjensidig forståelse for hverandres ståsted. Vi har her sett både fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing. Vi har lagt til grunn at det er viktig å ta hele kommunen i bruk. Det har blitt gått flere runder på hvorvidt ETS kommunen ville bli solid nok og ha tilstrekkelig kompetanse til å løse dagens og morgendagens oppgaver. Ved positive vedtak om sammenslåing i Skånland, Evenes og Tjeldsund innen våren 2016, vil søknad om sammenslåing bli sendt. Under forutsetning av godkjenning av søknaden gjennom kongelig resolusjon, etableres den nye kommunen fra 1. januar Dette fakta- og intensjonsgrunnlaget, trekker opp gode intensjoner basert på reelle vurderinger og analyser av styrker og svakheter, muligheter og utfordringer som en ny kommune vil ha og måtte møte. Det foreligger derfor en forventning om at den videre politiske prosess bygger videre på de vurderinger og anbefalinger som dette intensjonsgrunnlaget utgjør. Fakta- og intensjonsgrunnlaget er sluttferdiget 13. mai 2015 av de berørte kommunenes arbeidsutvalg. Dokumentet gjøres fra nå av offentlig tilgjengelig. 2

6 Innhold 1 Innledning Sammendrag Regjeringens målsettinger for kommunereformen Kriterier for god kommunestruktur Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati Demografi Befolkningssammensetning Befolkningsframskriving for en ETS-kommune Senterfunksjoner Grunnkretsnivå sortert etter avstand Arbeidsmarked Utpendling Innpendling Tjenester og struktur Barnehager Grunnskole Helse og Omsorg Næring/Plan/Utvikling Kultur Administrasjon Felles tjenester i ETS Økonomi Status Effekt av inntektssystemet Netto driftsresultat og netto lånegjeld Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger Driftsinntekter per innbygger Fondsbeholdning per innbygger Gebyrnivå, status Eiendomsskatt, status Økonomisk potensial for ETS kommune Gebyrnivå i ETS kommune Eiendomsskatt i ETS kommune Fremtidig investeringsbehov for ETS kommunen Økonomisk potensial oppsummert

7 6 Fremtidig fylkestilknytning for ETS kommune Planstatus Overordnet planverk Felles planer for ETS-kommunene Behov for harmonisering av planverk Overordnede målsettinger ETS kommune Målsettinger Premisser for reformprosessen Utviklingsbilde for ETS kommune Prinsipper og prioriteringer for utviklings- og investeringsprosjekter for ETS kommune Formalia Navn på ny kommune Kommunevåpen Kommunesenter Samisk språk og kultur Lokalisering av fellesadministrative funksjoner Tjenestetilbud Felles tjenester i ETS i dag Tjenestetilbud i ETS kommune Politisk organisering Målsettinger Skisse til styringsmodell Nærdemokrati Utviklingslag Kommunedelsutvalg Administrativ organisering Målsettinger Skisse til styringsmodell Vurderinger av nye oppgaver Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen ETS vurdert opp mot nye oppgaver Fortsatt behov for interkommunale løsninger Informasjon og kommunikasjon Retningslinjer for personalbehandling

8 2 Sammendrag ETS kommune sitt primære fortrinn er interkommunalt samarbeid over mange år, noe som har skapt en viss grad av ETS-identitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at lag og foreninger samt næringsliv benytter ETS-begrepet. ETS kommune oppleves derfor å ha legitimitet i befolkningen. Den største utfordringen anses å være befolkningsutviklingen. Fram til år 2040 øker folketallet noe ifølge SSBs middelalternativ, hovedsakelig for den eldre del av befolkningen mens andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned. ETS kommunen må derfor arbeide særlig aktivt med de forutsetningene som lettest kan påvirkes av oss selv gjennom å utvikle kommunen til et attraktivt sted å bo. Fremtidig fylkestilknytning er viktig i denne reformen. Derfor understrekes betydningen av at regionen, på aksen Harstad-Narvik tilhører samme fylke. Evenes, Tjeldsund og Skånland er enige om at ETS-kommunen skal tilhøre Troms fylke. ETS-kommunen vil ha som ambisjon å få til en utvikling i innbyggertallet som ligger mellom middel- og høyalternativet for befolkningsutvikling, fremskrevet av Statistisk Sentralbyrå. Et innbyggertall på ca 6200 innbyggere i 2040 bør være en målsetting som anses å være realistisk. For ETS kommunen har vi skissert følgende målsetting: Den nye kommunen skal levere gode tjenester til ETS-innbyggerne. Sikre en god tilgjengelighet til kommunen Bidra til et levende lokaldemokrati Legge til rette for vekst og utvikling Ha en økonomisk sunn drift En ny ETS kommune bør etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes tradisjoner, fortrinn, sterke sider og utfordringer. Innovasjon og utvikling i tjenester og fellesadministrasjon prioriteres. Struktur, organisasjonskultur og systemer, må derfor vektlegges. ETS-innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. ETS-kommunen skal legge til rette for å sikre gode tjenester, gjennom å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. En rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon skal opprettholdes lokalt der det er forutsetninger for dette. ETS-innbyggerne skal i hovedsak få dekket sine behov for kommunale basistjenester der de bor. 5

9 ETS kommunen skal videreføre satsning og tilrettelegging for samisk språk og kultur. Hvorvidt ETS kommunen skal inngå i det samiske forvaltningsområdet vil være noe en ny kommune må ta stilling til når den er etablert. Rådhusene i Evenes og Tjeldsund søkes utnyttet til egnet virksomhet som blir besluttet fordelt/desentralisert i kommunen. I en overgangsfase kan det bli aktuelt med servicekontorer med noe kapasitet. Innenfor tjenesteområdene vil det prioriteres og etableres et barnas og familiens hus og driftsområde teknisk skal deles i en driftsorganisasjon og en plan og utviklingsenhet hvor sistnevnte skal være samorganisert med næring i sentraladministrasjonen. Utvikling av lokaldemokratiet og aktive medvirkningsprosesser vektlegges og gis høy prioritet. Politisk ledelse og styring skal være brukerorientert, og fokusere på beslutninger av prinsipiell betydning. Politisk nivå har ansvar for den strategiske utvikling av ETS kommunen. I tillegg til en politisk struktur bygd på formannskapsmodellen, skal kommunen også legge til rette for etablering av utviklingslag der dette finnes hensiktsmessig. En fordel ved ETS-kommunen er at her vil slå sammen jevnbyrdige kommuner, som allerede har gode tradisjoner for å samarbeide om flere saker. Dette vil bidra til å sikre en jevnbyrdig representasjon også i et nytt kommunestyre. ETS kommunen vil utnytte beliggenhet som ett av sine strategiske fortrinn. ETS kommune vil også utnytte at kommunen er kompakt med relativ kort reisetid internt i kommunen. ETS kommunen skal være det foretrukne alternativet som bo-, arbeids- og serviceområde mellom byene Narvik og Harstad, og det forutsettes at dette kommunealternativet har bedre forutsetninger til å utvikle dette enn de alternativene som omfatter Narvik eller Harstad. ETS-kommunene har gode tjenester i dag, disse skal videreutvikles og profileres positivt som virkemidler for økt bolyst og næringsetableringer. ETS kommunen skal være en «Tett-på» kommune med utstrakt grad av brukermedvirkning og innbyggerinvolvering, og det skal utvikles gode kommunikasjonsstrategier rettet mot innbyggerne. Kommunen skal prioritere digitale tjenester og e-kommunikasjon. ETS kommunen skal ta i bruk hele kommunen. Dette fokuset prioriteres slik at en unngår interne rivaliseringer. For å gi rom for tjenesteutvikling og vekst i fremtiden legges til grunn at ETS kommunen bør kunne etableres ved hjelp av: Utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet Utnyttelse av eksisterende bygninger Utnyttelse av eksisterende infrastruktur 6

10 Etablering av lokal forankring av tjenesteansvarsområder En funksjonsbasert organisering av tjenesteområder Det legges til grunn at effektiviseringsgevinster som oppnås i form av en mer effektiv organisering administrativt og politisk prioriteres inn mot a) Å sikre kvalitet og omfang på tjenestene b) Å gi handlingsrom for vekst og utvikling innen næringsliv og bosetting ETS kommunen vil kunne frigjøre ca. 18 mill. i administrasjon og fellesadministrative tjenester. Disse midlene vil man beholde de første 15 årene og kan for eksempel benyttes med 1/3 til veksttiltak (skoleutbygginger?), 1/3 til kvalitetssikring av tjenester og 1/3 til å stabilisere økonomien på lang sikt. Etter 15 år vil nedtrapping av inndelingstilskudd starte, og etter 20 år vil inntektene reduseres med knapt 40 mill. kr. Utover innsparing i administrasjon og fellesadministrative tjenester, må det påregnes et nedtrekk i tjenester basert effektiviseringer eller direkte kutt. Dersom man oppnår å skape vekst og utvikling som medfører befolkningsvekst kan økte inntekter og bedre kapasitetsutnyttelse motvirke nedtrekk i tjenester. Kommunereformen vil strekke seg over en tidsakse på 10 år, fra beslutning om ny kommune fattes i kommunestyrene og frem til en overgangsperiode hvor ny organisasjon har satt seg. I denne perioden skal organisasjonen omstilles, og tre kommuner skal bli til en. Evenes Tjeldsund og Skånland vil i fellesskap legge til rette for at gode prosesser for at organisasjonsendringene kan gjennomføres. Jevnlige samarbeidsmøter, informasjonsmøter og god partsmedvirkning vil det bli lagt opp til i perioden mellom vedtak om sammenslåing blir gjort og frem til ETS-kommunen skal etableres fra, Omstillingsavtale og prinsipper for nedbemanning skal utarbeides og foreligge i god tid før ETS-kommunen etableres. Fremtidige reduksjoner i bemanningen forutsettes i hovedsak å skje ved naturlig avgang og sluttavtaler. Etter at et eventuelt vedtak om sammenslåing er fattet vil strategi for personalbehandling utarbeides i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Regjeringen varsler en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for, og har foreslått 30 nye oppgaver til kommunene i meldingen som ble lagt fram De varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. Mange av oppgavene som foreslås overført som er av administrativ art og oppgaver for å skape en mer effektiv forvaltning og økt sjølstyre, anses både å være håndterbare på en funksjonell måte og også kan bidra til en mer rasjonell drifts-, forvaltnings- og myndighetsutøvelse i en fremtidig ETS kommune, enn hva tilfellet er i dag. 7

11 Oppgaver som knytter seg til rehabilitering, DPS (distriktspsykiatriske sentre) og barnevern, kan både enkeltvis og samlet bli utfordrende å håndtere. Dette vil være oppgaver som ETS kommunen må finne større interkommunale samarbeidsformer på å løse. Det økte volumet på tjenesteproduksjonen i en ETS-kommune, vil være med å gjøre tjenesteproduksjonen mer robust enn i dagens 3 kommuner. 3 Regjeringens målsettinger for kommunereformen I tilleggsmelding til Kommuneproposisjonen 2015 har regjeringen presentert en helhetlig plan for Kommunereformen, og med det startet en prosess hvor målet er et bedre rustet kommunenivå til å ivareta innbyggerne, velferdssamfunnet og utviklingen lokalt. Kommunenivået i forvaltningen har over tid fått stadig mer ansvar for å ivareta viktige samfunnsoppgaver og tjenester. Samtidig har nasjonale myndigheter gitt befolkningen lovfestede rettigheter for å sikre likhet over hele landet. Med økt kompleksitet er samfunnet også blitt mer sårbart, og konsekvenser av feil og avvik mer merkbare. Situasjonen er blitt nokså krevende for offentlige forvaltning og tjenesteyting på lokalnivået, hvor mange kommuner har liten mulighet til å tilføre «alle» funksjoner tilstrekkelig ressurser. Ofte er rekruttering av høy kompetanse også en stor utfordring, bl.a. på grunn av manglende- eller små fagmiljø. Folkerike kommuner med stordriftsfordeler har i noe mindre grad slike ressursutfordringer. Regjeringen fremhever følgende mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 8

12 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. 4 Kriterier for god kommunestruktur Regjeringen nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg med mandat å utrede og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget fremla en delrapport , og sluttrapporten ble fremlagt Ekspertutvalget hadde to oppdrag; foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling gitt dagens oppgavefordeling og vurdere behovet for å justere kriteriene for en ny kommuneinndeling gitt større og mer robuste kommuner min innb. gitt mulige nye oppgaver. Utvalget anbefalte 10 kriterier for god kommunestruktur rettet mot kommunene og 2 kriterier rettet mot staten, og hvor kriteriene er basert på de oppgavene kommunene har i dag. Kriteriene som ble foreslått var: 1. Tilstrekkelig kapasitet, 2. Relevant kompetanse, 3. Tilstrekkelig distanse, 4. Effektiv tjenesteproduksjon, 5. Økonomisk soliditet, 6. Valgfrihet, 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder, 8. Høy politisk deltakelse, 9. Lokalpolitisk styring og 10. Lokalidentitet. Bo-, arbeids- og serviceregioner hverdagsregioner Følgende 2 kriterier ble foreslått for staten; 1. Bred oppgaveportefølje og 2. Statlig rammestyring. Vektleggingen av de 5 øverste kommunekriteriene var bakgrunn en for at utvalget i sin rapport anbefalte en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere. Utvalget vektla også at kommunestrukturen bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder, særlig i byområder. Utvalget anbefalte at statlig detaljstyring reduseres og at ordninger for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer gjennomføres. 9

13 Ekspertutvalget foreslo også oppgaver som kunne overføres til kommunene. Dette utdypes ikke her ytterligere ettersom utvalgets arbeid danner basis for det arbeidet regjeringen har lagt til grunn i sin melding til Stortinget Stortingsmelding nr 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. 5 Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati 5.1 Demografi (Folketall pr ) Areal Folketall Skoler Eldreinstitusjoner Barnehager Evenes 252, Tjeldsund 318, Skånland Sum 1066, Innbyggertallene pr viser en samlet positiv utvikling på 1 % i 2014, fra 5598 til 5653 innbyggere. Skånland har 2988, Evenes 1385 og Tjeldsund 1280 innbyggere. Fakta og intensjonsgrunnlaget er laget med utgangspunkt i eksisterende kommunegrenser. Innenfor ETS kan det være områder som kan ha en mer naturlig tilknytning til andre kommuner, tilsvarende kan det være områder i andre kommuner som har naturlig tilknytning til ETS. I den utstrekning det vil være aktuelt med grensejusteringer i forhold til dette, må man vurdere dette på et senere tidspunkt når kommunestrukturen rundt oss er mer avklart. Det er gode kommunikasjonslinjer i ETS, men offentlig kommunikasjon internt i ETS er imidlertid dårlig utbygd. Store deler av ETS knyttes sammen av E 10. Stort sett vil alle innbyggerne kunne nå et kommunesenter med bil innenfor rimelig tid. ETS vil være en sammenslåing av nokså likeverdige kommuner Befolkningssammensetning Totalt 0-1 år 2-5 år 6-15 år år 67-79år 80 år + Evenes Tjeldsund Skånland Sum Skånland har høyest andel 2-5 år (barnehage), Evenes har høyest andel 6-15 år (skole) mens Tjeldsund har høyest andel eldre. Felles for kommunene er at alle har relativ lav andel unge og høy andel eldre i forhold til landsgjennomsnitt. 10

14 5.1.2 Befolknings framskriving for en ETS - kommune (Bas ert på SSB, middelalternativet) Totalt 0-1 år 2-5 år 6-15 år år 67-79år 80 år Andel ,8 4,0 10,4 57,7 14,9 11,3 Landet ,1 4,5 11, ,8 7,2 Ut i fra siste befolkningsframskriving vil en ETS kommune ha et relativt stabilt folketall fram i mot Befolkningssammensetningen i forhold til landet vil fortsatt være noe skjev, ved at det er fær re yngre og flere eldre. Imidlertid vil ikke denne utviklingen forsterke seg i forhold til hva som er gjeldende i dag. Veksten i eldre som forventes mellom 2020 og 2030 vil være sentral i forbindelse med dimensjonering av pleie og omsorgstjenesten. I forbi ndelse med eventuell økning av kapasitet på institusjonsplasser vil det være naturlig å se på utfasing av eksisterende bygningsmasse og strukturendringer. Vi legger også til grunn at framtidige utgifter knyttet til demografisk utvikling blir kompensert med økte overføringer fra staten. Samlet Skånland Evenes Tjeldsund Mens det i dag samlet er 8,9 innbyggere i alderen år per innbygger over 80 år, er tilsvarende data 9,1 i år 2020 og 4,7 innbyggere i alderen år per innbygger over 80 år i år

15 5.1.3 Senterfunksjoner Det er viktig for en velfungerende kommune at man har et avklart administrativt senter med servicefunksjoner. Evenskjer er pr. i dag det største senteret i ETS. Det har også en sentral beliggenhet i en ny kommune. Befolkningen vil fordele seg slik i avstand fra Evenskjer: Avstand fra senter Antall innbyggere %-vis andel Innenfor 0-10 km % Innenfor km % Innenfor km % Innenfor km % Innenfor km 98 2 % % Grunnkretsnivå sortert etter avstand (Fordeling, gjennomsnitt) Personer Km Minutt Skånland/Bø/Elvenes Uoppgitt Skånland Kvitnes/Lilleskånland Breistrand Kjønna Boltås Trøssemark Fjelldal Myrnes Ramstad Evenesmark Sandstrand/Tennevik Evenes kirke Osmark Hårvik Rambø Ramsund Liavik/Sommervik Tovik/Sandmark Tårstad Lakså Rensa Liland Lasletta Vargenes Djupvik

16 Personer Km Minutt Kongsvik Uoppgitt Evenes Bogen Hol Austervik/Botn Holtet/Miklevoll Grov/Stræte Lenvik/Lenvikmark Laberg Fiskefjord Myklebostad Forra Saltvann Veggen Kjerstad Sum Arbeidsmarked Utpendling SAMLET ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE HARSTAD NARVIK OSLO TROMSØ LØDINGEN ANDRE EVENES ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE HARSTAD NARVIK SKÅNLAND TJELDSUND OSLO ANDRE TJELDSUND ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE HARSTAD EVENES SKÅNLAND LØDINGEN NARVIK ANDRE SKÅNLAND ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE HARSTAD EVENES TJELDSUND OSLO TROMSØ ANDRE 1 Kilde: 13

17 5.2.2 Innpendling SAMLET PENDLER IKKE HARSTAD NARVIK LØDINGEN KVÆFJORD GRATAN GEN EVENES PENDLER IKKE ANDRE SKÅNLAND HARSTAD TJELDSUND NARVIK BODØ ANDRE TJELDSUND PENDLER IKKE SKÅNLAND HARSTAD EVENES NARVIK LØDINGE N SKÅNLAND PENDLER IKKE HARSTAD EVENES TJELDSUND GRATANG EN KVÆFJO RD ANDRE ANDRE Oppsettene viser at ETS i stor grad kan oppfattes som en felles bo- og arbeidsområde. Det er imidlertid forskjeller ETS-kommunene i mellom når det gjelder interaksjon med byene Harstad og Narvik. 5.3 Tjenester og struktur Barnehager Dekningsgrad Andel av nto. budsjett Ant. barn Kostnad per barn i komm. barnehage 3 Antall barnehager Evenes 73,5 7, Tjeldsund 93,2 8, Skånland 87,7 10, Evenes har 2 barnehager og gir tilbud til færre barn. Noen barn har tilbud i barnehage i annen kommune. Skånland har 3 kommunale barnehager, i tillegg er det en privat (samisk) barnehage. Tjeldsund har 3 barnehager som gir tilbud til 55 barn. Barnehagetilbud vil i stor grad være avhengig av bosetting, og derfor vanskelig å se noen umiddelbar besparelse. En del arbeidspendling fra Skånland mot Fjelldal/Ramsund kanskje kan evt. ledig kapasitet i Tjeldsund benyttes av disse Grunnskole Andel budsjett 4 Elever Enhetskostnader 5 Antall skoler Evenes 22, Tjeldsund 20, Skånland 22, Evenes har en skole, mens Tjeldsund og Skånland har tre. Andelen elever som får spesialundervisning varierer fra 5 % i Skånland til 17,4 % i Tjeldsund. 2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år

18 Sammenslåing av kommunene medfører i utgangspunktet ingen strukturgevinster når det gjelder grunnskole med mindre det foretas justeringer av skolestrukturen. Det pågår et arbeid i Tjeldsund vedrørende felles skole Fjelldal/Ramsund som vil kunne endre struktur her. Kongsvik/Fiskefjord vurderes for langt fra Evenskjer til at en sammenslåing skal være gjennomførbar. På sikt kan det tenkes at elever fra Boltås / Breistrand kan gis skoletilbud v/fjelldal/ramsund ved vekstproblematikk på Evenskjer. Skånland har under utredning etablering av oppvekstsenter på Sandstrand (skole barnehage), og Evenes utreder oppvekstsenter for hele kommunen. Eventuelle endringer for skolesektoren bør omfattes av intensjonsgrunnlaget. Ved eventuelt vedtak om å slå sammen ETS-kommunene bør gjennomføres et arbeid med harmonisering av standard på disse tjenestene Helse og Omsorg Pleie og omsorgskostnader pr. Nto. andel Plasser Utgifter per beboerdøgn i Institusjonsdekning budsjett 6 innbygger 7 institusjon institusjon 8 Evenes 46, ,8 Tjeldsund 40, ,3 Skånland 41, ,8 Sum 84 22,4 Alle kommunene bruker ca. 40 % av budsjettet innenfor Helse og Omsorg, og da særlig innenfor pleie- og omsorg. Dette er betydelig mer enn landsgjennomsnittet og speiler til en viss grad at kommunene har en høyere andel eldre. Det er imidlertid forskjeller mellom kommunene om hvordan innsatsen i pleie- og omsorgstjenesten fordeler seg på hhv. institusjon, tjenester til hjemmeboende og aktivisering: Andel av netto driftsutgifter til PLO Evenes Tjeldsund Skånland Institusjoner Hjemmetjeneste Aktivisering Det er også forskjeller mellom kommunene når det gjelder andel institusjonsplasser avsatt til tidsbegrenset opphold, skjermet enhet for demente og kapasitet til rehabilitering / habilitering. 6 Andel av netto budsjett for funksjonene 232, 233, 234, 241, 253, 254, 255, 256 og 261. Regnskap Netto driftsutgifter for funksjonene 234, 253, 254, 261 og262. Regnskap Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år. 15

19 På legesiden er det allerede foretatt sammenslåing. I en felleskommune vil det også være naturlig at helsestasjon følger legeorganisering. Totalt for ETS er den samlede institusjonsdekningen 22,4 %, dette er en dekning som samlet sett vil kunne være tilstrekkelig i kommende år. Ved eventuelt vedtak om å slå sammen ETS-kommunene bør det gjennomføres et arbeid med harmonisering av standard på disse tjenestene Næring/Plan/Utvikling Andel plan 9 Tilrettelegging næring Evenes 0,18-2,1 Tjeldsund 0,64-1,4 Skånland 1,05-0,2 Skånland bruker størst andel på plansaksbehandling. Alle kommunene har netto inntekt fra tilrettelegging for næringslivet. Dette skyldes hovedsakelig eksterne tilskudd og konsesjonskraft. Dette området sammen med generell samfunnsplanlegging er trolig noe av det mest sentrale når man skal vurdere kommunestruktur. I hvilken utstrekning vil en ETS kommune ha forutsetninger for å kunne skape vekst og utvikling i den nye kommunen. I utgangspunktet blir det ikke mer midler til dette gjennom en sammenslåing, det må frigjøres fra øvrige områder (administrasjon, barnehage, skoler, helse og omsorg). En ETS kommune vil være stor i utstrekning og det vil være vanskelig skape utvikling i alle deler av kommunen. Frigjøring av ressurser fra administrasjon, samt større fagmiljø innenfor plan og utvikling vil kunne styrke en ny kommune Kultur Netto andel av netto budsjett 10 Evenes 1,5 Tjeldsund 3,4 Skånland 1,9 Tjeldsund kommune bruker størst andel av budsjettet på kultur. Bortsett fra en samordning av administrative ressurser innenfor kultur, vurderes ikke konsekvenser av en sammenslåing som vesentlig Administrasjon Netto driftsutgifter politikk og administrasjon Evenes Tjeldsund Skånland Andel av netto driftsutgifter til politikk og administrasjon 12,9 17,5 9,2 9 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling (F 301) som andel av kommunens samlede netto driftsutgifter. 10 Funksjonene 370, 373, 375, 377, 380, 381, 383, 385, 386 og 231. Regnskap

20 - herav andel n etto driftsutgifter politisk styring og kontrollvirksomhet 3 3,3 1,5 - herav andel n etto driftsutgifter administrasjon 9,9 14,3 7,8 Kroner per innbygger, politikk og administrasjon. Netto Skånland har lavest andel og netto kostna der til politikk og administrasjon, noe som er naturlig i forhold til kommunestørrelse. En sammenslåing vil medføre effektivisering og bortfall av dobbeltarbeid/funksjoner i de 3 kommunene, slik at det vil kunne være betydelige besparelser. Dersom man leg ger Skånland sine kostnader til politikk og administrasjon til grunn, vil netto kostnader for alle 3 kommunene reduseres fra 46 mill. til 32,5 mill. Dette gir en mulig besparelse med 13,5 millioner. Flere studier peker imidlertid på sammenheng mellom komm unestørrelse og kostnader til politikk og administrasjon. En beregning fra Telemarksforskning 11 gir slik sammenheng: Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA/beregninger ved Telemarksforsking Vi har derfor foret att e n sammenstilling m ed tre kommuner (Balsfjord innbyggere, Spydeberg innbyggere og Røros innbyggere ) med om lag samme folketall som ETS kommune. Beregning med gjennomsnittlige kostnader for disse tre kommunene gir en potensiell bespare lse med 18,7 mill. for en ETS kommune. 11 Telemarksforskning: Utredning a v kommunestruktur i Ofoten, s

21 Det anbefales at dette estimatet legges til grunn, samtidig som det frarådes å øke dette ettersom Evenes og Tjeldsund har tatt ut noe av effekten gjennom samarbeid om økonomifunksjoner Felles tjenester i ETS ETS-kommunene har følgende samarbeidsordninger i dag: ETS barnevern ETS kulturskole ETS medisinske senter ETS fysioterapi ETS kreftkoordinator ETS ruskoordinator ETS SLT-koordinator Kvitfors felleskommunale vannverk, ES Teknisk drift, ET Økonomifunksjoner, ET NAV, ET Forliksråd, ET Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, ET Det forutsettes at det omfattende samarbeidet gjør implementering av ETS kommune noe enklere. 5.4 Økonomi Status Effekt av inntektssystemet Kommunenes inntektssystem har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at de kan yte et mest mulig likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulikheter mellom kommunene i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehovet. Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de tidligere kommunene. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd, eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd og småkommunetillegget. Inndelingstilskuddet varer over en 20-års periode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Regjeringen har varslet at de vil presentere endringer i inntektssystemet i 18

22 kommuneproposisjonen 2016 med iverksetting fra Denne framstillingen er gjort på bakgrunn av dagens inntektssystem. KS modell for beregning av fremtidig kommunaløkonomiske konsekvenser av en kommunereform, fremstilles slik: Inndelingstilskuddet omfatter: 1. Kompensasjon for tap av basistilskudd: 12,331 mill. kr. x 2 = 24,7 mill. kr. 2. Kompensasjon for tap av småkommunetilskudd: 5,316 mill. kr. x 3 = 15,9 mill. kr. 3. Fradrag for økning i Nord-Norgetilskudd: 3,9 mill. kr. Netto nedgang (= ): 36,7 mill. Basert på 2015-tall (siste) tilsier en omregnet nedgang å utgjøre 38,1 mill. Det er da lagt til grunn at ETS kommunen skal ligge i Troms fylke. Hvordan inntektssystemet vil slå ut i fremtiden vil vi imidlertid få en pekepinn om når endringer i inntektssystemet presenteres våren Ditto vil det jo avhenge av hvordan kommunestrukturen vil se ut 20 år frem i tid. Det vi kan slå fast er at det vil bli en fremtidig økonomisk reduksjon, som må tas inn gjennom reduserte kostnader og/eller økte inntekter. ETS kommunen vil likevel ha et større handlingsrom i perioden på grunn av at inndelingstilskuddet beholdes, forutsatt man vedtar å foreta sammenslåing av de tre kommunene våren Netto driftsresultat og netto lånegjeld 12 Vi vil her presentere noen nøkkeltall ut fra kommunenes regnskap for Det frarådes å legge stor vekt på kommunenes gjeldssituasjon uten nærmere analyse idet: Gjeld knyttet til vann, avløp og renovasjon (selvkostområder) betales direkte av innbyggerne gjennom gebyrer, og er således av liten kommunaløkonomisk interesse. En kommune kan ha høy gjeld, og en oppdatert infrastruktur med godt vedlikeholdte veier og bygningsmasse. Denne kommunen kan samtidig ha eiendeler som overstiger gjeldsnivået. En kommune kan ha lav gjeld, og dårlig standard på infrastruktur. Her vil det som regel være et etterslep som må tas igjen og finansieres av den nye kommunen. Evenes Tjeldsund Skånland ETS samlet Netto driftsresultat 2013: 3,5 % -2,5 % -1,2 % -0,3 % Netto lånegjeld 2013: 40,7 % 53,7 % 87,6 % 66,0 % Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva 12 Kilde: 19

23 kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger 13 Evenes Tjeldsund Skånland Driftsinntekte r per innbygger 14 Hele 1000: Dette er driftsinntekter per innbygger basert på dagens inntektssystem, se foranstående. Dette bildet vil kunne endres som følge a v endringer i inntektssystemet fra Kilde: /spesial/kommunebygger/#!/lagkart 14 Kilde: Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende d rift og gebyrer/salgs - og leieinntekter. 20

24 5.4.5 Fondsbeholdning per innbygger 15 Hele 1000: Gebyrnivå, status Årsgebyr for tjenesten, sats per Evenes Tjeldsund Skånland Vann: Avløp: Renovasjon: 3 542,- Evenes 2 720, - Evenes 4 105, , - Tjeldsund 2 420, - Tjeldsund 2 958, , - Skånland 2 152, - Skånland 3 400, Eiendomssk att, status Evenes: Næring og verker og bruk: 7 prm. Ikke eiendomsskatt på bolig og fritid. Tjeldsund: V erker og bruk: 7 prm. Ikke eiendomsskatt på bolig og fritid. Skånland: V erker og bruk: 7 prm. Ikke eiendomsskatt på bolig og fritid. 5.5 Økonomisk pote nsial for ETS kommune Det anslås at ETS kommune vil kunne redusere utgifter til politikk og administrasjon med ca 18 m ill. M ed uendrede rammebetingelser vil øvrige innsparinger måtte realiseres ved reduksjon i andre budsjettområder. Det antas at potensia let er størst ved strukturendringer innenfor oppvekst og omsorg. Innenfor politikk og administrasjon antydes besparelsene å 15 Kilde: Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbr uk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. 21

25 tas ut innenfor ledelse (politisk og administrativt) og i fellesadministrative funksjoner og kostnader. ETS kommune vil motta 30 millioner i engangsstøtte og 5 millioner i reformstøtte. Engangsstøtten har som intensjon å dekke utgifter med å etablere den nye kommunen Gebyrnivå i ETS kommune Gebyrnivået i ETS kommunene er i dag ulikt, og vil før en mulig sammenslåing avklares og harmoniseres mest mulig. Kommunene står foran behov for investeringer i infrastrukturen. Disse investeringene vil påvirke avgiftsnivået. Eksempelvis vil investeringen i ny Kvitforsledning påvirke avgiftsnivået på vann i Evenes og Skånland. Andre investeringsbehov ligger også foran, både gjennom utbedringer av eksisterende anlegg og i nyanlegg for fremtidig utvikling. Kostnadene bæres her av abonnentene. Med relativt få abonnenter og høye investeringskostnader innenfor vann og avløp spesielt, vil dette gjenspeile et stadig økende avgiftsnivå Eiendomsskatt i ETS kommune Evenes, Tjeldsund og Skånland har eiendomsskatt for verker og bruk, men har ikke innført en generell eiendomsskatt. Evenes har i tillegg eiendomsskatt på næring. For å synliggjøre det netto økonomiske potensialet for økte inntekter ved eiendomsskatt i ETS kommune utover dagens skatt på verker, bruk og næring, så vil det se slik ut: Evenes kr Tjeldsund « Skånland « Sum kr Dette potensialet er anslag og vil måtte ses opp mot den skattesats som eventuelt fastsettes og hvilke bunnfradrag som skal gjelde. Dette er samlet potensial som er der i dag, og som ikke forutsetter endringer i kommunestruktur Fremtidig investeringsbehov for ETS kommunen Det kjente investeringsbehovet ser slik ut Skånland: Generelle investeringer: 31,4 mill (oppvekstsenter, barnehage, infrastruktur) VAR-sektoren (selvfinansierende): 11,8 mill Evenes: Generelle investeringer: 121,8 mill (oppvekstsenter, kirken, brannbil) VAR-sektoren (selvfinansierende): - Boligutvikling (selvfinansierende): 5,5 mill 22

26 Tjeldsund: Generelle investeringer: 52,8 mill (skole) VAR-sektoren (selvfinansierende): 3,8 mill I investeringsanslagene er ikke driftskonsekvenser medtatt. Investeringsnivået som ETSkommunene i dag har hver for seg, må imidlertid vurderes og prioriteres når vedtak om kommunesammenslåing evt blir fattet Økonomisk potensial oppsummert Fremtidig nedgang i frie inntekter «brutto» omstillingsbehov Jfr tidligere om konsekvensene for nedgangen i frie inntekter, når inndelingstilskuddet opphører, innebærer dette 36,7 mill (2014) eller etter 2015 kriterier 38,1 mill, for ETS kommunen. Dette representerer på sett og vis omstillingsbehovet en ETS kommune må håndtere fra Vi må og ellers ta høyde for at eventuelle justeringer i inntektssystemet i fremtiden kan endres. Effektiviseringsgevinst lavere politiske og administrative kostnader ETS kommunen vil kunne redusere kostnadene til politikk og administrasjon med ca 18 mill årlig. I tillegg vil det være mulig å redusere ressursinnsatsen på noen tjenesteområder, dette vil avhenge av både struktur og nivå på tjenestene og behandles i eget kapittel. En konkretisering av hvordan disse effektene skal tas ut vil være en naturlig oppgave for fellesnemnda å arbeide med, dersom ny kommune vedtas etablert. Engangstilskudd til omstilling ETS kommunen vil tilføres «friske penger» i form av en samlet reformstøtte på 35 mill kroner. Fremtidige økonomiske forhold ETS kommunen vil kunne frigjøre ca. 18 mill. i administrasjon og fellesadministrative tjenester. Disse midlene vil man beholde de første 15 årene og kan for eksempel benyttes med 1/3 til veksttiltak (skoleutbygginger?), 1/3 til kvalitetssikring av tjenester og 1/3 til å stabilisere økonomien på lang sikt. Etter 15 år vil nedtrapping av inndelingstilskudd starte, og etter 20 år vil inntektene reduseres med knapt 40 mill. kr. Utover innsparing i administrasjon og fellesadministrative tjenester, må det påregnes et nedtrekk i tjenester basert effektiviseringer eller direkte kutt. Dersom man oppnår å skape vekst og utvikling som medfører befolkningsvekst kan økte inntekter og bedre kapasitetsutnyttelse motvirke nedtrekk i tjenester. Det er vanskelig i fakta og intensjonsgrunnlaget å gi noen eksakte vurderinger på hvordan en ETS kommune vil stå seg økonomisk etter år. Stortinget har lagt til grunn at en kommunesammenslåing skal skje på bakgrunn av frivillighet. Det må derfor legges til grunn at dersom en ETS kommune blir realisert, må en anta at staten gjennom inntektssystemet vil legge til rette for at innbyggerne i ETS kommunen kan få likeartede tjenester med øvrige kommuner. 23

27 ETS kommunen som skal lages, utgjør ikke summen av de 3 gamle. I 2014 er det 526,6 årsverk i ETS kommunene, Hvor mange når èn kommune? Det vil være rimelig å anta at det må tas ut en effektiviseringseffekt. Erfaringstall og stordriftsfordeler med større enheter tilsier at denne effekten kan utgjøre rundt 10 %. Med de økonomiske forutsetninger som her er beskrevet, vil det være avgjørende at man greier komme ned på nytt driftsnivå tidlig, og ikke skyver foran seg et kjent omstillingsbehov som vil måtte komme. En strategisk handling vil derfor være å utvikle en langtidsplan «ETS kommunen » for å møte disse utfordringene. Dette vil være kommuneplanens samfunnsdel og må være et arbeide man starter med i god tid før Fremtidig fylkestilknytning for ETS kommune Et sterkt og samlet ETS er en strategisk linje som kommunene sammen bør legge til grunn. Dette er først og fremst viktig for å sikre gode og lokalt forankrede tjenester. Evenes, Tjeldsund og Skånland skal og må i en eventuell ny ETS-kommune tilhøre Troms-fylke. Tjeldsund kommunestyre har nylig vedtatt å søke endret fylkestilknytning fra Nordland til Troms. Det kan være flere gode grunner for at også andre kommuner i nordre Nordland bør tilhøre Troms fylke, gitt at dagens fylkesinndeling blir liggende fast. En Nord-Norge-region, hvor de tre nordligste fylkene slås sammen er heller ingen utenkelig løsning. 7 Planstatus 7.1 Overordnet planverk (Avkrysset der plan foreligger) Evenes: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Arealplan Kommunedelplan for friluftsliv og naturopplevelser Trafikksikkerhetsplan Tjeldsund: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Arealplan Kommunedelplan for friluftsliv og naturopplevelser Trafikksikkerhetsplan 24

28 Skånland: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Arealplan Kommunedelplan for friluftsliv og naturopplevelser Trafikksikkerhetsplan 7.2 Felles planer for ETS-kommunene Ruspolitisk handlingsprogram Plan for fysioterapitjeneste Introduksjonsprogram bosetting av flyktninger 7.3 Behov for harmonisering av planverk Arealplan, slå sammen det som er og så sjekke om helhet er OK. Samfunnsplan, egen ny prosess som del av implementering av ETS kommune. Felles planverk i dag videreføres uendret med redaksjonelle endringer. Vedtekter, reglement og retningslinjer som del av sammenslåingsprosess. 8 Overordnede målsettinger ETS kommune ETS kommune vil utnytte beliggenhet som ett av sine strategiske fortrinn. ETS kommune vil også utnytte at kommunen er kompakt med relativ kort reisetid internt i kommunen. ETS kommune skal være det foretrukne alternativet som bo-, arbeids- og serviceområde mellom byene Narvik og Harstad, og det forutsettes at dette kommunealternativet har bedre forutsetninger til å utvikle dette enn de alternativene som omfatter Narvik eller Harstad. ETS kommune skal være en «Tett-på» kommune med utstrakt grad av brukermedvirkning og innbyggerinvolvering, og det skal utvikles gode kommunikasjonsstrategier rettet mot innbyggerne. Kommunen skal prioritere digitale tjenester og e-kommunikasjon. ETS kommune skal ta i bruk hele kommunen. Dette fokuset skal prioriteres slik at en unngår interne rivaliseringer. ETS kommune vil i tiden mellom eventuelt vedtak om kommunesammenslutning og iverksetting utvikle kommuneplanens samfunnsdel som redskap for mål og strategier for ny kommune. 8.1 Målsettinger 1. Den nye kommunen skal levere gode tjenester til ETS-innbyggerne. a. Innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. 25

29 b. Gode tjenester skal sikres gjennom tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. c. Sikre tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere, lokal identitet med nærhet til basistjenestene og gjøre hverdagen enklere for innbyggerne. d. Felles kvalitets- og tildelingskriterier/standarder for kommunale tjenester skal utvikles. 2. God tilgjengelighet til kommunen a. Nærhet til innbyggerne. Innbyggerne må ha et eierskap til den nye kommunen (legitimitet), få god service og det skal være korte beslutningsveier/-linjer. b. Tilgjengelighet vil i framtiden ha et annet innhold på grunnlag av teknologiske tjenester enn det som er i dag. c. Gjøre bruk av eksisterende bygningsmasse/infrastruktur, og legge til rette for en funksjonsdelt modell knyttet til administrasjon og stabsfunksjoner. (Kommunen skal være tilstede i hele ETS) d. Førstelinjetjenester innenfor skole, barnehage og omsorgsboliger/institusjoner skal videreføres på lik linje som ved etableringen av den nye kommunen. Utover dette kan man ikke legge føringer på framtidige kommunestyrer i den nye kommunen. e. Desentraliserte tjenester i størst mulig grad skal videreføres. 3. Levende lokaldemokrati a. Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer b. Sikre innbyggerne god og reell innflytelse via valg c. Korte beslutningsveier d. Utvikle gode systemer og kulturer for innbyggerdeltakelse og brukermedvirkning e. Sikre for et godt engasjement blant innbyggerne rundt kommune og lokalpolitikk 4. Legge til rette for vekst og utvikling a. Generelt sikre god og effektiv kommunikasjon internt i kommunen. b. Legge til rette utvikling og vekst i hele kommunen for å opprettholde bosetting og sikre arbeidsplasser og kompetanse. c. Utvikle Evenskjer til et robust handels og kommunesenter for kommunen /omlandet. d. Legge til rette for spredt boligbygging i den nye kommunen. Tilrettelegging av kommunale tomtefelt må tilpasses og skje i forhold til vekst i næring/virksomheter og etterspørsel generelt. 5. Økonomisk sunn drift a. Sikre effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinsten av stordriftsfordeler lavere fellesadministrative kostnader, skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne, samt legge til rette for vekst og utvikling b. Målsettingene 1-4 må organiseres slik at det sikrer en forsvarlig økonomisk drift. Organisering og dimensjonering må være slik at det kan være realistisk med økonomisk balanse. c. En viktig faktor i utredningsarbeidet vil være å ta hensyn til investeringsbehov i de 3 kommunene fram til sammenslåing skjer. 26

30 8.2 Premisser for reformprosessen Skånland, Evenes og Tjeldsund kommuner er ulike, men likevel likeverdige. En ny ETS kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes tradisjoner, fortrinn, sterke sider og utfordringer. Innovasjon og utvikling i tjenester og fellesadministrasjon prioriteres. Struktur, organisasjonskultur og systemer skal derfor vektlegges. Utvikling av lokaldemokratiet og aktive medvirkningsprosesser skal gis høy prioritet. ETS kommunen har samisk bosetting, og er rik på samisk historie, kultur og tradisjoner. Reformprosessen skal derfor sikre en god ivaretakelse og fokus på å ta vare på samisk språk og kultur. Samarbeidet under utformingen av ny ETS kommune skal preges av likeverdighet, raushet og gjensidig forståelse for hverandres ståsted. I tillegg vil endringsvilje, mulighetsorientering, delingskultur, fremdrift og beslutningsevne bli viktige suksesskriterier i prosessen. Den nye kommunen ligger sentralt mellom bykommunene Harstad og Narvik med grense til flere kommuner. Det kan være behov for å foreta grenseendringer etter at det er avklart om sammenslåingen gjennomføres. Det skal gjøres betraktninger rundt hvordan ETS kommunen skal kunne tilpasse driften og være bærekraftig på det tidspunkt som Inndelingstilskudd forsvinner dvs. etter Utviklingsbilde for ETS kommune ETS kommune sitt primære fortrinn er interkommunalt samarbeid over mange år, noe som har skapt en viss grad av ETS-identitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at lag og foreninger samt næringsliv benytter ETS-begrepet. ETS kommune oppleves derfor å ha legitimitet i befolkningen. Den største utfordringen anses å være befolkningsutviklingen. Fram til år 2040 øker folketallet noe ifølge SSBs middelalternativ, hovedsakelig for den eldre del av befolkningen mens andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned. ETS kommunen må derfor arbeide særlig aktivt med de forutsetningene som lettest kan påvirkes av oss, jf Telemarkforsknings vurderinger av Bostedsattraktivitet. Effektiviseringsgevinster som ikke tas ut gjennom bedre tjenester og økonomisk konsolidering, skal målrettes til utvikling og vekst i kommunen. ETS-kommunen skal ha som ambisjon å få til en utvikling i innbyggertall som ligger mellom middel- høyalternativet for befolkningsutvikling. Et innbyggertall på ca innbyggere anses å være en realistisk målsetting. 27

31 Telemarksforskning 16 har vurdert kommunenes bostedsattraktivitet : Et steds bostedsattraktivitet blir målt som en restfaktor, dvs. avviket mellom den faktiske nettoflyttingen og den forventede nettoflyttingen når vi tar hensyn til stedets arbeidspl assvekst, nabovekst, befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Steder som har bedre nettoflytting enn forventet vil da bli karakterisert som attraktive som bosted. Slike steder har egenskaper som fører til høyere nettoflytting enn hva som er «stat istisk normalt». Stedet får altså en nettoflytting som er bedre enn forutsetningene tilsier. Vi antar at dette skyldes kvaliteter ved stedet. Det kan være mange ulike stedskvaliteter som kan forklare hvorfor et sted har høyere innflytting enn forutsetninge ne skulle tilsi. Dette er stedskvaliteter som kan påvirkes lokalt. Bostedsattraktiviteten er dermed mulig å påvirke gjennom et lokalt handlingsrom, mens de strukturelle faktorene betegner stedets forutsetninger som vanskelig kan påvirkes. (Vår uthevelse) Det kan utledes at ETS kommune må arbeide særlig aktivt med de forutsetningene som lettest kan påvirkes. ETS - kommunene kommer slik ut: Bostedsattraktiviteten og effekten av arbeidsplassveksten og de strukturelle flyttefaktorene på nettoflyttingen til E venes i periodene (tre års gjennomsnitt). 16 Telemarkforskning: Utredning av kommunestruktur i Ofoten. Side 36 ff 28

32 Bostedsattraktiviteten og effekten av arbeidsplassveksten og de strukturelle flyttefaktorene på nettoflyttingen til Tjeldsund i periodene (tre års gjennomsnitt). Bostedsattraktiviteten og effekten av arbeidsplassveksten og de strukturelle flyttefaktorene på nettoflyttingen til Skånland i periodene (tre års gjennomsnitt). 29

33 Telemarksforskning 17 gir bl.a. følgende sammenfattede vurdering av ETS-alternativet: Tjenesteproduksjon og administrasjon ( ) En fordel om Evenes, Tjeldsund og Skånland skulle slå seg sammen til en kommune er at de allerede i dag har et tett interkommunalt samarbeid. Ikke minst på administrative tjenester, barnevern, NAV, tekniske tjenester og helse. Dermed er en vant til å jobbe sammen. Samtidig er det ikke mer enn 10 år siden det var folkeavstemning i Tjeldsund og Skånland, og det var et overveldende nei-flertall til sammenslåing i Tjeldsund. Derfor kan det, til tross for godt tjenestesamarbeid, være andre faktorer som gjør det vanskelig med sammenslåing. Den største utfordringen med dette alternativet når det gjelder tjenester, er hvorvidt kommunen vil være stor nok til å håndtere mer spesialiserte oppgaver framover. Eksempelvis har Evenes inngått et samarbeid med Narvik om øyeblikkelig hjelp. ( ) Vi har og sett på innsparingspotensial på tjenesteproduksjonen. Der er det tatt hensyn til utgiftsbehovet kommunene har i dag, og hvilke inntekter de har. Det viser et «overforbruk» samlet for de 3 kommunene på 19,3 millioner. Spesielt er dette knyttet til grunnskole, barnevern og pleie og omsorg. Det er viktig å presisere at det ikke nødvendigvis er realistisk eller ønskelig å hente ut hele innsparingspotensialet slik det er beregnet både på administrasjon og tjenester, blant annet vil potensialet avhenge av hvordan tjenestene organiseres og lokaliseres. Samfunnsutvikling Alternativet som inkluderer Evenes, Tjeldsund og Skånland er det strukturalternativet som vil gi den minste kommunen målt i folketall, med rundt 5500 innbyggere. I kapittelet om samfunnsutvikling ser vi at disse kommunene, både hver for seg og samlet, har en relativt svak utvikling både innenfor innbyggertall og utvikling i antall arbeidsplasser de senere årene. Prognosene framover tyder også på at utviklingen vil fortsette noenlunde i den retning. Ut fra et sammenslåings og utviklingsperspektiv framstår dette alternativet svakt. Den nye kommunen vil neppe bli stor og sterk nok til å kunne påvirke sin egen framtidige utvikling i stor nok grad. Dette alternativet framstår dermed som lite aktuelt å vurdere for den videre prosessen knyttet til kommunestrukturendringer, så lenge de øvrige alternativene framstår som mer framtidsrettet, og også mer i tråd med regjeringens og ekspertutvalgets intensjoner for kommunereformen, blant annet hva gjelder målsettinger om kommunestørrelse. Lokaldemokrati Dersom en går for del en av dette alternativet, det vil si at Evenes, Tjeldsund og Skånland går sammen, vil det være både utfordringer og muligheter, sett fra et lokaldemokratisk perspektiv. En fordel ved dette alternativet er at her vil en slå sammen jevnbyrdige kommuner, som allerede har gode tradisjoner for å samarbeide om flere saker. Dette vil bidra til å sikre en jevnbyrdig representasjon også i et nytt kommunestyre. Også i dette alternativet vil størrelsen på det nye kommunestyret innebære at det blir færre folkevalgte i en ny kommune enn summen av de eksisterende kommunene. 17 Telemarkforskning: Utredning av kommunestruktur i Ofoten. Side

34 En utfordring med dette alternativet vil imidlertid være at en fort kan mangle et klart definert senter. Det kan bidra til at fokus i for stor grad vil være på sakene som opptar de ulike lokalsamfunnene, og i mindre grad på de store sakene som er felles for hele kommunen. Dette kan også bidra til å være et hinder mot å bygge en ny og felles identitet i en ny kommune. 8.4 Prinsipper og prioriteringer for utviklings- og investeringsprosjekter for ETS kommune I utviklings- og investeringsplanleggingen fremover skal vurderinger og prioriteringer gjøres opp imot hva som vil tjene fremtidens kommunefellesskap best. For at ETS kommunen skal ha en størst mulig vekst- og utviklingsmulighet og økonomisk fundament legges følgende prinsipper til grunn: Utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet Utnyttelse av eksisterende bygninger Utnyttelse av eksisterende infrastruktur og systemer Investeringsbehovene er konkretisert i en egen oversikt, basert på vedtak som er gjort og planer som foreligger. 9 Formalia 9.1 Navn på ny kommune Besluttes i felles kommunestyremøte. 9.2 Kommunevåpen Etter at eventuelle vedtak om kommunesammenslåing er vedtatt i de respektive kommunestyrer og søknad er sendt, igangsettes det en prosess for utarbeidelse av nytt kommunevåpen, nytt ordførerkjede og kommunens øvrige symboler avklares. Alternativene vil enten være å samle seg om ett av de tre eksisterende eller å lage et helt nytt. 9.3 Kommunesenter Evenskjer. 10 Samisk språk og kultur Reformprosessen skal sikre en god ivaretakelse og fokus på å ta vare på samisk språk og kultur. 31

35 En fremtidig ETS kommune skal videreføre satsning og tilrettelegging for samisk språk og kultur. Evenes og Skånland har en sammenhengende markesamisk bosetting i Markebygdene. I tillegg er det spredt samisk bosetting i alle tre kommunene. Hvorvidt ETS kommunen skal inngå i det samiske forvaltningsområdet vil være noe en ny kommune må ta stilling til, og er ikke vurdert i denne prosessen. Det pågår for tiden et utredningsarbeid i Sametinget vedrørende kommunereformen. Det vil være naturlig å ta dette inn i den videre prosessen. 11 Lokalisering av fellesadministrative funksjoner Det er hovedsakelig tre modeller som bør vurderes: Samlokalisering Denne innebærer at de fleste av kommunenes administrative oppgaver blir lokalisert til ett sted. Modellen vil i størst grad sikre økonomiske stordriftsfordeler og robuste fagmiljøer. Samtidig vil det være modellen som gir minst fysisk tilgjengelighet til innbyggerne, med unntak av dem som bor der samlokaliseringen skjer. For samhandling mellom ulike sektorer vil dette og være en positiv modell. Når det gjelder spesialiserte tjenester som arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbrukskontor og så videre, er det ikke lenger så viktig for innbyggerne å ha fysisk tilgang til kontoret. Gode digitale tjenester er vel så viktig. Funksjonsdeling Funksjonsdelingsmodellen innebærer at oppgaver som naturlig hører sammen lokaliseres på ett sted. Dette kan være regnskap, økonomi og lønn. Desentralisert modell Dette alternativet medfører at en opprettholder de tidligere rådhusene bort fra sentrale lederstillinger som sentraliseres. Dette vil være det dyreste alternativet, og medfører i mindre grad styrking av fagmiljøene. Det anbefales en funksjonsdelingsmodell, hvor bl.a. følgende funksjoner kan lokaliseres etter vurdering av hensiktsmessighet ut fra tilgang til infrastruktur: Post- og arkivtjeneste Lønningskontor Sentralbord Fakturamottak Regnskapskontor Kart- og oppmåling Landbrukskontor Kulturkontor Base for driftspersonell, tekniske tjenester 32

36 12 Tjenestetilbud 12.1 Felles tjenester i ETS i dag ETS barnevern ETS kulturskole ETS medisinske senter ETS fysioterapi ETS kreftkoordinator ETS ruskoordinator ETS SLT-koordinator Kvitfors felleskommunale vannverk, ES Teknisk drift, ET Økonomifunksjoner, ET NAV, ET Forliksråd, ET Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, ET 12.2 Tjenestetilbud i ETS kommune Det vises til tidligere gjennomgang av utvalgte tjenesteområder. De aktiviteter som i dag drives som interkommunalt samarbeid, ETS kulturskole, ETS barnevern og ETS medisinske senter, forutsettes videreført uten særlig endring. Det vil bli en nærmere vurdering hvorvidt disse skal være egne driftsenheter eller inngå i en annen organisatorisk enhet. ETS-innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. ETS-kommunen skal sikre gode tjenester gjennom å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. En rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon skal opprettholdes lokalt. En del av effektiviseringsgevinstene tas ut i form av bedre tjenester til innbyggerne. ETS-innbyggerne skal i hovedsak få dekket sine behov for kommunale basistjenester der de bor. Rådhusene i Evenes og Tjeldsund søkes utnyttet til egnet virksomhet som blir besluttet fordelt/desentralisert i kommunen, jf. også gjennomgang av fellesadministrative funksjoner. I en overgangsfase kan det bli aktuelt med servicekontorer med noe kapasitet. Innenfor tjenesteområdene skal det prioriteres og etableres et barnas og familiens hus og driftsområde teknisk skal deles i en driftsorganisasjon og en plan og utviklingsenhet hvor sistnevnte skal være samorganisert med næring i sentraladministrasjonen. 33

37 Barnas og familiens hus skal ivareta et tverrfaglig samarbeid og bygges rundt en samlokalisering av tjenesteområder som naturlig hører sammen og som samlet og samtidig overfor brukerne gir en bedre og mere enhetlig tjeneste. Det vil her være aktuelt å samordne innsats innen skolene, barnehagene, kulturskolen, barnevernet, skolehelsetjeneste/helsesøster, psykiatritjeneste, kommunepsykolog, integrering og bosetting, mfl. Øvrige lokaliseringsspørsmål og prioriteringer avklares i den videre prosessen. Skolestruktur Nåværende og gjeldende vedtak om skolestruktur opprettholdes (skoleplassering). Skolekretsgrenser i ETS-kommune bør følge nærskoleprinsippet og optimaliseres. I praksis innebærer dette følgende: Skånland: Grov skole, Sandstrand oppvekstsenter (under etablering) og Skånland skole Evenes: Liland skole Tjeldsund: Nå: Kongsvik, Fjelldal og Ramsund skole. Fra skoleåret 2017/2018: Fjelldal skole legges ned. Skolefaglige tema tas opp i senere drøftinger. Barnehager ETS-kommunen skal ha full rettighetsfestet barnehagedekning der familiene skal tilbys barnehageplass med utgangspunkt i der de bor. Nye barnehager skal tilpasses befolkningsveksten slik at nærhet til tjenestene og kostnadseffektiv drift sikres. I praksis innebærer dette følgende: Skånland: Ressan, Sandstrand oppvekstsenter og Evenskjer som kommunale, samt Markomanak Evenes: Bogen og Liland barnehager Tjeldsund: Kongsvik, Fjelldal og Ramsund barnehager Barnehagefaglige tema tas også opp i senere drøftinger. Helse og omsorg Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet og kvalitet til tjenestene for innbyggerne. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger mv. må dimensjoneres i forhold til faktiske behov, effektivitet og kvalitet. Hjemmetjenester skal tilbys med et naturlig geografisk utgangspunkt for å sikre en best tjeneste til brukerne. Det vurderes en samling av fellesfunksjoner som for eksempel: 34

38 Kjøkken for institusjonsdrift og hjemmeboende Drift og formidling av tekniske hjelpemidler Evenes kommune stiller til rådighet en restaurert sykehjemsavdeling forbeholdt korttidsplasser, avlastning og hverdagsrehabilitering. Ettersom ETS-kommunene samlet har liten kapasitet på dette fagområdet, er det et mål å etablere drift ved denne snarest mulig. ETS medisinske senter med dets spesialistfunksjoner skal videreutvikles. Alle naturlige tjenesteområder som kan inngå skal søkes samlokalisert for å gi det beste helhetlige tjenestetilbudet. Alle pågående samarbeidsprosjekter videreføres og tilpasses en ny organisering i ETSkommunen. Arbeidet med en ny helse- omsorgs- og velferdsplan begynnes snarest mulig etter vedtak om ny ETS-kommune er godkjent. Planen vil danne grunnlag for hvilken organisering og prioritering som skal gjøres innenfor helse-, omsorgs- og velferdsområdet strukturelt og bemanningsmessig. Synergier av etablering av ambulansehelikoptertjeneste på Harstad/Narvik lufthavn Evenes utvikles for å gi en best mulig akuttberedskap for ETS-kommunen og regionen rundt. Kultur, frivillighet, lag og foreninger Frivillighet er en grunnpilar i kommunen, og både lag, foreninger og privatpersoner skal stimuleres til frivillighet. Denne innsatsen kan utvikles og samordnes enda bedre gjennom en tettere samorganisering av kulturtjenesten og Frivillighetssentralene. Kommunens lag og foreninger sikres støtte slik at lokal aktivitet opprettholdes på samme nivå eller forsterkes. Bibliotek og lokale servicekontor Dagens biblioteker videreføres. Videre samorganisering tas opp senere i prosessen. I tilknytning til bibliotekene i Evenes og Tjeldsund eller annet egnet sted opprettes midlertidige servicefunksjoner for innbyggerne. Hvilke servicetjenester som skal utføres avklares på et senere tidspunkt. NAV NAV-kontorene samlokaliseres til ett NAV-kontor, og kommunale NAV-oppgaver videreføres i det omfang de utgjør i dag. Fremtidig lokalisering gjøres der dette finnes mest hensiktsmessig. Beredskap Trygghet og sikkerhet er viktig for kommunens innbyggere, og ETS kommunen skal prioritere beredskap. Dette skjer blant annet gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og øvelser. 35

39 Miljøvern og arealutnytt else Gjennom en helhetlig arealpolitikk skal det legges opp til en effektiv, bærekraftig og fremtidsrettet arealplanlegging, hvor hensyn til prioritering av vekst - og utviklingsområder synliggjøres for all type næring, boligområder kan utvikl es og hvor mil jø og friluftsliv ivaretas. 1 3 Politisk organisering 13.1 Målsettinger Politisk ledelse og styring skal være brukerorientert, og fokusere r på beslutninger av prinsipiell betydning. Politisk nivå har ansvar for strategisk utvikling av ETS kommune Skisse til styringsmodell En ETS - kommune vil ha ca stemmeberettigete ved valg. Dersom man ser for seg et framtidig kommunestyre på 21 representanter, og ca. 70 % valgdeltakelse vil det kreves ca. 200 stemmer for å få inn en representant i kommunestyret. Et fle rtall vil kreve ca stemmer. Dette gir således god mulighet for innbyggere til å påvirke under valg, og de fleste innbyggere vil ha god kjennskap til de ulike representantene. For å styrke medinnflytelse settes antall kommunestyremedlemmer til 21 den første perioden. Det tas sikte på en enkel og oversiktlig modell som ivaretar primære mål. Framfor å utvikle flere politiske styringsorgan, prioriteres organ av utviklingsorientert karakter, se under. Samarbeidsorgan for skoler og barnehager gis beslut ningsmyndighet innenfor fastsatte rammer. Skisse til politisk organisering: 36

40 I tillegg kommer lovfestede organ som eldrerådet m.fl Nærdemokrati ETS kommune vil prioritere å utvikle former for nærdemokrati for å stimulere til utvikling i hele kommune. Det er en forutsetning at organ for nærdemokrati skal ha direkte og regelmessig kontakt med politisk ledelse. Dette vil være et viktig supplement til formelle styrer, nemnder og råd, og det er aktuelt å gi organ for nærdemokrati beslutningsmyndighet innenfor definerte rammer. Etter eventuelt vedtak om ETS kommune vil fellesnemnda 18 få i oppgave i samråd med innbyggerne å vedta organisering av nærdemokratiske organ. Organ for nærdemokrati bør tildeles ressurser. Følgende modeller kan være aktuelle: Utviklingslag Det kan etableres utviklingslag etter modell fra Tromsø kommune 19. Utviklingslag er definert som frittstående, partipolitiske uavhengige foreninger som skal arbeide for kulturell, sosial og næringsmessig utvikling av bygdene. Alle innbyggere i bygda er medlemmer av utviklingslaget. I tillegg kan personer med nær tilknytning til bygda også sitte i styret. Utviklingslagene er høringsinstans i viktige saker for lokalsamfunnet, og kan fremme saker til behandling i kommunen. Drift av utviklingslagene er regulert i egne vedtekter. Modellen innebærer at kommunen stiller til disposisjon et rammeverk (vedtekter m.m.), og så det er det opp til bygda selv å vurdere om det skal etableres utviklingslag Kommunedelsutvalg Et annet alternativ kan være kommunedelsutvalg 20 for deler av kommunen. Medlemmer til kommunedelsutvalg kan velges av kommunestyret selv, eller ved direkte valg samtidig som valg til kommunestyret. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. Det kan f.eks. være aktuelt å tildele beslutningsmyndighet etter fastsatte kriterier for deler av plan- og bygningsloven. 14 Administrativ organisering 14.1 Målsettinger Administrasjon skal være kompetent og kostnadseffektiv, og medvirke til at ETS kommune når sine strategiske mål. 18 Se: 19 Se: 20 Se: 37

41 14.2 Skisse til styringsmodell Organisasjonskartet angir en skisse til organisering på overordnet nivå. To-nivå-modellen anbefales videreført, og den mer detaljerte oppbygging av organisasjon vil gjennom partsinvolvering nærmere avklares på et senere tidspunkt, etter at en eventuell etablering av ny kommune blir vedtatt. Strategisk ledelse Rådmann og kommunalsjef(er) Støtteenhet Økonomi, HR og IKT Driftsenhet Teknisk Støtteenhet Utvikling, plan og næring Støtteenhet Fagrådgivning/forvaltning Støtteenhet Service og dokumentasjon Driftsenhet Skole A Driftsenhet Sykehjem B Driftsenhet Barnehage C Driftsenhet Helse Driftsenhet Etc 38

42 15 Vurderinger av nye oppgaver Regjeringen fremla melding til Stortinget; Stortingsmelding 14 ( ) Kommunereformen ny oppgaver til større kommuner. I meldingen tar Regjeringen opp tre hovedtemaer: En gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Varsler en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene Omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. De nye oppgavene er i forhold til lokal utvikling, velferd, større kommuner og andre oppgaver. Videre prosess vil være at Stortinget drøfter meldingen våren 2015 med påfølgende lovproposisjoner våren 2017, og endringer i særlover som regulerer områdene Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen Regjeringen foreslår 30 nye oppgaver til kommunene i meldingen som ble lagt fram Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for følgende oppgaver til kommunene: Innen velferd: Tannhelse Rehabilitering Forsøk DPS Hjelpemidler Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansieringsansvar pasienttransport Statlig barnevern Familievern Innen lokal utvikling: Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel i utmark Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet Vannscooter Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk Tilskudd til tiltak i beiteområder Tilskudd til kulturlandskap jordbruk 39

43 Tilskudd til verdensarvområdene Konsesjonsbehandling småkraftverk Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangsttider for enkelte fremmede arter Tilskudd til frivilligsentralene Andre oppgaver: Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver Til de største kommunene: Videregående skoler Kollektivoppgaver 15.2 ETS vurdert opp mot nye oppgaver Det er først og fremst grunnleggende å belyse kommunenes evne til å løse dagens oppgaver før en tar til vurdering hvilken evne en har til å løse de nye og morgendagens oppgaver. ETS kommunene opplever å ha utfordringer med å dekke opp for å løse oppgaver innfor områder hvor kompetanse er knapp og begrenset. Sårbarhet innenfor teknisk område og næring er det som spesielt fremheves, samt behov for styrket juridisk kompetanse. Situasjonen er likevel noe ulikt kommunene imellom, og hvilken robusthet man har til å skjøtte dagens oppgaver. Prioriteringer gjøres, og må gjøres. En oppgaveoverføring fra i all hovedsak fylkeskommunene og helseforetakene forutsettes å skje med tilførsel av nødvendige økonomiske ressurser til å løse oppgavene som overføres til kommunen. Likeså forutsettes kompetanseressurser overført, eks vis innen tannhelse. Til grunn for alle utredninger om kommunestruktur og fremtidige oppgaver videreføres generalistprinsippet. Innenfor oppgavene som foreslås overført er flere oppgaver knyttet til administrativ håndtering av godkjenninger, finansieringsordninger, tilskuddsordninger og oppgaver som er relatert til en enklere forvaltning og økt sjølstyre for kommunen. Disse oppgavene anses både å være håndterbare på en funksjonell måte og også kan bidra til en mer rasjonell drifts-, forvaltnings- og myndighetsutøvelse i en fremtidig ETS kommune, enn hva tilfellet er i dag. Oppgaver som knytter seg til rehabilitering, psykiatri og barnevern, kan både enkeltvis og samlet bli utfordrende å håndtere. Vi trenger her mer «kjøtt på beina» om hva denne oppgaveoverføringen innebærer med tanke på kompetanse, kapasitet og ressurser som her forutsettes å inngå. 40

44 15.3 Fortsatt behov for interkommunale løsninger En ETS kommune vil ha behov for å videreføre etablerte interkommunale samarbeidsløsninger på noen tjenesteområder slik vi kjenner oppgavestrukturen i dag: Renovasjon, gjennom Hålogaland Ressurselskap IKS videreføres, hvor ETS som en enhet vil ligge mellom Harstad og Narvik kommuner. PPT må kjøpes KAD, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å opprette et nytt tjenestetilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp, innen 1. januar Her har foreløpig Evenes etablert et samarbeid med Narvik og Skånland og Tjeldsund inngår samarbeid etter vertskommunemodellen med Harstad i Dette må i det videre foretas en vurdering av mht til tilknytning. Innenfor de nye oppgavene vil spesielt DPS (distriktspsykiatriske sentre), barnevern og rehabilitering være oppgaver som blir så store at disse må løses i et større samarbeidsområde, slik vi kjenner oppgavemeldingen i dag. Brann må løses i et større interkommunalt samarbeid. Tilknytning og samarbeidsformer må vurderes i ny kommunestruktur. Innenfor lokaldemokratiske samarbeidsløsninger vil naturligvis ETS Samarbeidsråd opphøre. Regionsamarbeid gjennom regionråd vil være helt naturlig at videreføres i ny kommunestruktur også. Innenfor slike regionrådsamarbeid vil nye samarbeidsområder, utviklingsprosjekter osv naturlig utspringe. ETS kommunene må selv ta ansvar for å avvikle de samarbeidsordninger og avtaler den enkelte kommune har, forut for en kommunesammenslåing gjennomføres. 16 Informasjon og kommunikasjon Hver kommune er ansvarlig for informasjon og involvering i denne delen av prosessen. Kommunene organiserer innbyggerdialogen for å sikre informasjon om kommunereformen til innbyggerne og muligheter for påvirkning og involvering i forhold de alternativer som vurderes. Etter et eventuelt vedtak om sammenslåing er gjort, vil kommunene i fellesskap ta ansvar for informasjon og medvirkning. Evenes, Tjeldsund og Skånland har i tillegg til ETS-alternativet også til vurdering Harstadalternativet. Evenes vurderer også Ofoten og å bestå som egen kommune. 41

45 17 Retningslinjer for personalbehandling Evenes Tjeldsund og Skånland vil i fellesskap legge til rette for at gode prosesser for at organisasjonsendringene kan gjennomføres. Jevnlige samarbeidsmøter, informasjonsmøter og god partsmedvirkning vil det bli lagt opp til i perioden mellom vedtak om sammenslåing blir gjort og frem til ETS-kommunen skal etableres fra, En felles strategi for personalbehandling vil bli utarbeidet etter at et evt vedtak om sammenslåing er fattet. ETS kommune skal ha en åpen, tydelig, raus og inkluderende arbeidsgiverpolitikk, og legge til rette for mangfold, læring og utvikling blant de ansatte. For at kommunen skal leve opp til sine målsettinger og etablere et godt omdømme skal de ansatte bidra til at kommunen oppfattes som innbyggervennlig, brukervennlig og næringsvennlig. Kommunene vil på vedtakstidspunktet signalisere en ansattgaranti, dog gitt under visse forutsetninger. Det er viktig tidlig å få avklaring om hvem som blir med over i ny ETS-kommune, og hvem som blir overtallige. Omstillingsavtale og prinsipper for nedbemanning skal utarbeides og foreligge i god tid før ETS-kommunen etableres. Fremtidige reduksjoner i bemanningen forutsettes å skje ved naturlig avgang. Partssammensatte grupper skal nedsettes for å foreta vurderinger og gi innspill til hvordan ETS-kommunen på operativt nivå skal designes. Et avgjørende prinsipp vil være å sørge for et godt samspill både mellom politisk og administrativ ledelse, og mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. KS forutsettes å være en aktiv medspiller for kommunene i kommunereformprosessen gjennom at de klargjør de nødvendige prosessuelle og formelle hensyn som må ivaretas i forhold til å ivareta lov og avtaleverk på en god og tillitvekkende måte. 42

46 Intensjons avtale Etablering av ETS - kommunen fra 1. januar 2020 Behandlet av: Evenes kommunestyre 11. februar, Skånland kommunestyre 19. februar og Tjeldsund kommunestyre 1. mars

47 1. Innledning Målsettinger for ETS - kommunen Levere gode tjenester til ETS - innbyggerne Sikre god tilgjengelighet til kommunen Legge til rette for et levende lokaldemokrati Legge til rette for vekst og utvikling Ha en økonomisk sunn drift Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter for ETS - kommunen Premisser for reformprosessen Utviklingsbilde for ETS - kommunen Fremtidig fylkestilknytning Lokaldemokrati ETS - kommunen Tjenestetilbud i ETS - kommunen Administrasjon, ledelse og strukturer Samfunns - og næringsutvikling i ETS - kommunen Økonomisk utvikling ETS - kommunen som arbeidsgiver Rammer for gjennomføring Prosesser 1. halvår 2016 informasjon og involvering

48 1. Innledning Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner, som skal være i stand til å håndtere fremtidens velferdsoppgaver på en god måte. Skånland, Evenes og Tjeldsund kommuner har som målsetting med kommunesammenslåingen at innbyggerne i de tre respektive kommunene skal få enda bedre tjenester enn det vi i dag hver for oss kan levere. Det er signalisert at k ommunene skal få flere og nye o ppgaver. Dette ser Skånland, Evenes og Tjeldsund kan bli utfordrende å håndtere på egenhånd. Derfor ønsker kommunen e å gå sammen og på den måten skaffe seg bedre forutsetninger for å løse disse. ETS kommunen sitt primære fortrinn er interkommunalt samarbeid over mange år, noe som har skapt en viss grad av ETS - identitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at lag og foreninger samt næringsliv benytter ETS - begrepet. ETS kommunen oppleves derfor å ha legitimitet i befolkningen. Denne intensjonsavtalen signaliserer intensjoner for hvordan dette kan løses i et nytt kommunefellesskap. Foreliggende utkast skal behandles endelig i nytt møte mellom kommunene 29. januar. Intensjonsavtalen skal behandles av de respektive kommunestyrer. Arbeidsutvalgene som har arbeidet med kommunereformen har bestått av: Frem til kommunevalget: Fra Skånland: Einar Aune (H), Tor - Einar Fagereng (V), Helene Berg Nilsen (AP); fra Evenes: Svein Erik Kristiansen (H), Petter Paulsen (H), Svein Nilsen (SP); fra Tjeldsund: Bjørnar Pettersen (H), Gunnhill Andreassen (HTL) og Bjørn Hanssen (AP). Etter kommunevalget: Fra Skånland: Helene Berg Nilsen (AP), Odd - Are Hansen (SV) og Einar Aune (H); fra Evenes: Svein Erik Kristiansen (H), Viveka Teräs(H), Svein Nilsen (S P) ; fra Tjeldsund: Liv Kristin Johnsen (H), Gunnhill Andreassen (HTL) og Lill - Grethe Bakkland (AP). Arbeidsutvalgene har hatt administrativ støtte av: Fra Skånland Torbjørn Simonsen, rådmann, Bjørn Tore Sørensen, økonomisjef; fra Evenes: Steinar Sørensen, rådmann; fra Tjeldsund: Bjørn Alling, rådmann/monika Amundsen, rådmann og Bente Solvang, controller. 2. Målsettinger for ETS - kommunen ETS kommunen vil utnytte beliggenhet som ett av sine strategiske fortrinn. ETS kommunen skal være det foretrukne alternative t som bo -, arbeids - og service område mellom byene Narvik og Harstad, og det forutsettes at dette kommunealternativet har bedre forutsetninger til å utvikle dette enn de alternativene som omfatter Narvik eller Harstad. ETS - kommunene har gode tjenester i d ag, disse skal videreutvikles og profileres positivt som virkemidler for økt bolyst og næringsetableringer. ETS kommunen skal være en «Tett- på» kommune med utstrakt grad av brukermedvirkning og innbyggerinvolvering, og det skal utvikles gode kommunikasjonstrategier rettet mot innbyggerne. Kommunen skal prioritere digitale tjenester og e - kommunikasjon. ETS kommunen skal ta i bruk hele kommunen. Dette fokuset skal prioriteres slik at en unngår interne rivaliseringer. ETS kommunen vil i tiden mellom eventue lt vedtak om kommunesammenslutning og iverksetting utvikle kommuneplanen samfunnsdel som redskap for mål og strategier for ny kommune. 3

49 2.1 L evere gode tjenester til ETS - innbyggerne. a. Innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. b. Gode tjenester skal sikres gjennom tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. c. Sikre tilstrekkelig distanse for å s kape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere, lokal identitet med nærhet til basistjenestene og gjøre hverdagen enklere for innbyggerne. d. Felles kvalitets - og tildelingskriterier/standarder for kommunale tjenester skal utvikles. 2.2 Sikre g od tilgjengelighet til kommunen a. Nærhet til innbyggerne. Innbyggerne må ha et eierskap til den nye kommunen (legitimitet), få god service og det skal være korte beslutningsveier/ - linjer. b. Tilgjengelighet vil i framtiden ha et annet innhold på grunnlag av t eknologiske tjenester enn det som er i dag. c. Gjøre bruk av eksisterende bygningsmasse/infrastruktur, og legge til rette for en funksjonsdelt modell knyttet til administrasjon og stabsfunksjoner. (Kommunen skal være tilstede i hele ETS) d. Førstelinjetjenester innenfor skole, barnehage og omsorgsboliger/institusjoner skal videreføres på lik linje som ved etableringen av den nye kommunen. e. Desentraliserte tjenester i størst mulig grad skal videreføres. 2.3 Legge til rette for et l evende lokaldemokrati a. Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer b. Sikre innbyggerne god og reell innflytelse via valg c. Korte beslutningsveier d. Utvikle gode systemer og kulturer for innbyggerdeltakelse og brukermedvirkning e. Sikre for et godt engasjement blant innbyggerne rundt kommune og lokalpolitikk 2.4 Legge til rette for vekst og utvikling a. Generelt sikre god og effektiv kommunikasjon internt i kommunen. b. Legge til rette utvikling og vekst i hele kommunen for å opprettholde bosetting og sikre arbeidsplasser og kompetanse. c. Utvikle Evenskjer til et robust handels og kommunesenter for kommunen /omlandet. d. Legge til rette for spredt boligbygging i den nye komm unen. Tilrettelegging av kommunale tomtefelt må tilpasses og skje i forhold til vekst i næring/virksomheter og etterspørsel generelt. 2.5 Ha en ø konomisk sunn drift a. Sikre effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinsten av stordriftsfordeler lavere fel lesadministrative kostnader, skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne, samt legge til rette for vekst og utvikling. b. Målsettingene 1-4 må organiseres slik at det sikrer en forsvarlig økonomisk drift. Organisering og dimensjonering må være sli k at det kan være realistisk med økonomisk balanse. 4

50 c. En viktig faktor i utredningsarbeidet vil være å ta hensyn til investeringsbehov i de 3 kommunene fram til sammenslåing skjer. 3. Kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter for ETS - kom m unen Navnet på komm unen avtales i felles kommunestyremøte. Det skal være både norsk og samisk navn på den nye kommunen. Kommunesenteret er Evenskjer. Kommunens øverste politiske organ benevnes kommunestyre. Etter at vedtak om kommunesammenslåing er vedtatt i de respektive kommunestyrer og søknad er sendt, igangsettes det en prosess for å avklare kommunens navn, utarbeidelse av nytt ko mmunevåpen, nytt ordførerkjede og kommunens øvrige symboler avklares. Herunder skal også ivaretas skilting og at ak tuell kommunal informasjon også synliggjøres og formidles på samisk. 4. Premisser for reformprosessen Skånland, Evenes og Tjeldsund kommuner er ulike, men likevel likeverdige. En ny ETS kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes tradisjoner, fortrinn, sterke sider og utfordringer. Innovasjon og utvikling i tjenester og fellesadministrasjon prioriteres. Struktur, organisasjon skultur og systemer, skal derfor vektlegges. Utvikling av lokaldemokratiet og aktive medvirkningsprosesser skal gis høy prioritet. Reformprosessen skal sikre en god ivaretakelse og f okus på å ta vare på samisk språk og kultur. Samarbeidet under utforming en av ny ETS kommune skal preges av likeverdighet, raushet og gjensidig forståelse for hverandres ståsted. I tillegg vil endringsvilje, mulighetsorientering, delingskultur, fremdrift og beslutningsevne bli viktige suksesskriterier i prosessen. For å gi rom for tjenesteutvikling og vekst i fremtiden legges til grunn at ETS kommunen skal kunne etableres ved hjelp av: Utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet Utnyttelse av eksisterende bygninger Utnyttelse av eksisterende infrastruktur Etablering av l okal forankring av tjenesteansvarsområder En funksjonsbasert organisering av tjenesteområder ETS kommunen ligger sentralt mellom bykommunene Harstad og Narvik med grense til flere kommuner. Dette gir rom for at kommunen kan samarbeide om tjenester/løsnin ger i flere retninger. For en del spesialfunksjoner vil man være avhengig av å videreutvikle og videreføre samarbeid, f eks HRS, KAD, Krisesenter, Veterinær. 5

51 5. Utviklingsbilde for ETS - kommunen ETS kommune n sitt primære fortrinn er interkommunalt samarbeid ove r mange år, noe som har skapt en viss grad av ETS - identitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at lag og foreninger samt næringsliv benytter ETS - begrepet. ETS kommune n oppleves derfor å ha legitimitet i befolkningen. Den største utfordringen anses å være befolkningsutviklingen. Fram til år 2040 øker folketallet noe ifølge SSBs middelalternativ, hovedsakelig for den eldre del av befolkningen mens andelen innbyggere i yrkesaktiv alder går ned. ETS kommunen må derfor arb eide særlig aktivt med de forutsetningene som lettest kan påvirkes av oss, jf Telemarkforsknings vurderinger av Bostedsattraktivitet. Effektiviseringsgevinster som ikke tas ut gjennom bedre tjenester, skal målrettes til utvikling og vekst i kommunen. ETS - kommunen skal ha som ambisjon å få til en utvikling i innbyggertall som ligger mellom middel - høyalternativet for befolkningsutvikling. Et innbyggertall på ca 6200 innbyggere skal være en målsetting vi skal strekke oss etter. Med de vekstforutsetninger som foreligger om utvidet Forsvarsaktivitet i Evenes og Ramsund spesielt, med opp mot 500 nye arbeidsplasser og med den næringsvekst og tilflytting som skjer til Skånland, anses dette som en realistisk vekstambisjon. Det blir derfor viktig å l e gge til ret te utvikling og vekst for viktig næring/virksomheter i hele kommunen og regulere og opparbeide attraktive næringsarealer og tomter for boligbygging og bolyst. I bunn for dette ligger en ny og tilrettelagt kommuneorganisasjon som er tilpasset oppgavene s om tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. ETS kommune n vil prioritere: Tiltak som fremmer bolyst. Økt satsing på kulturtilbud med særlig satsing på barn og unge. Analysere hvilke urbane kvaliteter som trekker innbyggere til Ha rstad og Narvik, og søke å kompensere med tilsvarende kvaliteter i ETS. 6. Fremtidig fylkestilknytning Et sterkt og samlet ETS er en strategisk linje som kommunene sammen vil legge til grunn. Dette er først og fremst viktig for å sikre gode og lokalt forankr ede tjenester. Evenes, Tjeldsund og Skånland skal i en eventuell ny ETS - kommune tilhøre Troms - fylke. 7. Lokaldemokrati i ETS - kommunen ETS - kommunene har pr. i dag totalt 49 kommunestyre representanter. Det er i fakta og intensjonsgrunnlag lagt til grunn at d et nye kommunestyret i ETS - kommunen skal ha 21 representanter. Ved kommunevalget i 2015 var det ca stemmeberettigete i ETS. For å illustrere effektene av et nytt ETS - kommunestyre har en laget følgende oversikt. (Kun til illustrasjon, ikke alle listen e var representert i alle kommunene). Oversikten gir et bilde av hvor mange stemmer som trengs pr. kommunestyrerepresentant totalt. 6

52 Stemmer Representanter Parti Evenes Tjeldsund Skånland Sum stemmer Repr i dag Høyre Arbeiderpartiet Senterpartiet Sosialistisk venstreparti Fremskrittspartiet Venstre Rødt Miljøpartiet De Grønne Hinnøysiden TVP BL Fiskefj- Hårvik Sum Intensjoner og prinsipper for politisk organisering: Nytt kommunestyre skal ha 21 representanter Formannskap med 7 medlemmer En videre politisk organisering som gjør at samtlige kommunestyrerepresentanter skal være involvert i politisk arbeid. Vi vil etablere organer for nærdemokrati. F orm på dette utvikles i samspill med innbyggere etter at evt. vedtak om ETS kommune er fattet. Politisk ledelse og styring skal være brukerorientert, og fokuserer på beslutninger av prinsipiell betydning. Politisk nivå har ansvar for strategisk utvikling av E TS kommune n. Intensjonene for politisk organisering sikrer målsetting 2.3. Skisse til styringsmodell Kommunestyre 21 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer Formannskap 7 medlemmer I tillegg kommer lovfestede organ som Eldrerådet m.fl. og andre utvalg som skal inngå i strukturen. 7

53 8. Tjenestetilbud i ETS - kommunen Grunnprinsipper for lokalisering av tjenester Inngangen til en ny kommune vil være å opprettholde barnehager, skoler og helsetjenester på de steder hvor dette er lokalisert i dag, jf det som beskrives under tjenesteområder spesifikt. Folkehelseperspektive t vektlegges og skal være gjennomgående i all tjeneste. Det skal derfor være d esentraliserte aktivitetstilbud i hele kommunen. Det legges vekt på å samle fagmiljøer som ikke er stedbundet. ETS - kommunen skal sikre gode tjenester gjennom å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. Rådhusene i Evenes og Tjeldsund søkes utnyttet til egnet virksomhet som blir besluttet fordelt/desentralisert i kommunen. Innenfor tjenesteområdene oppvekst og forebyggende helse skal det prioriteres og etableres en styrket og fremtidsrettet tverrfaglig og koordinert innsats, gjennom et barnas og familiens hus. Barnas og familiens hus skal ivareta et tverrfaglig samarbeid o g bygges rundt en samlokalisering av tjenesteområder som n a turlig hører sammen og som samlet og samtidig overfor brukerne gir en bedre og mere enhetlig tjeneste. Det vil her være aktuelt å samordne tverrfaglig innsats innen skolene, barnehagene, kulturskol en, b arnevernet, skolehelsetjeneste/helsesøster, p sykiatritjeneste, k ommunepsykolog, i ntegrering og bosetting, mfl. Undervisning/skoler Kommunene har i dag følgende skoler: Liland kombinert barne - og ungdomsskole Ramsund barneskole og ungdomsskole (under etablering) Fjelldal s kole 1-5 Skånland skole kombinert barne - og ungdomsskole Sandstrand barneskole (oppvekstsenter under etablering) Grovfjord kombinert barne og ungdomsskole Kongsvik kombinert barne og ungdomsskole Intensjoner og prinsippe r for skolesektoren i ETS - kommunen. Skolene i ETS - kommunen skal gi godt læringsmiljø og skape godt læringsutbytte for elevene. Det skapes gode objektive kriterier for ressursfordeling mellom skolene, som gir forutsigbarhet i tjenestetilbudet på den enkelte skole. ETS kommune vil prioritere utbygging av skole / oppvekstsenter i Ramsund, Sandstrand og i Evenes. Den skolestruktur som er gjeldende skal være gjeldende så lenge dagens elevgrunnlag og økonomiske rammevilkår er tilstede. Barnehager Alle barn i aldersgruppen 1-5 år har krav på barnehageplass. Lokalisering av barnehager er avhengig av bosettingsmønster. Kommunene har i dag følgende barnehager: 8

54 Bogen Liland Evenskjer Sandstrand Grovfjord Fjelldal Ramsund Kongsvik I tillegg er det en ikke - kommunal b arnehage (samisk) i Skånland (Planterhaug). Intensjoner og prinsipper for barnehager i ETS - kommunen. Barnehagen er viktig for bosettingsmønster. Det er ikke noen skyssordning for barnehagebarn og foreldre er avhengig av å levere/hente barn nær hjemmet eller på reise mellom hjem og arbeidssted. Det anses derfor hensiktsmessig at gjeldende struktur opprettholdes, og at barn i utgangspunktet får plass i den barnehagen som ligger nærmest bosted. Kapasitet på barnehager må justeres i forhold til etterspørsel. Helse og omsorg Kommunene har i dag en rekke samarbeid innenfor Helse og omsorg. Dette gjelder legetjeneste, fysioterapi, jordmor, kreftkoordinator mv. Kommunene står foran en kraftig økning i antall eldre. Intensjoner og prinsipper for Helse og omsorgssektoren i ETS - kommunen. Det må sees på en framtidig oppgaveløsning som gjør at tjenestene kan utføres kvalitetsmessig og effektivt på riktig omsorgsnivå. Det utvikles objektive kriterier som sikrer likebehandling innenfor ETS - kommunen Hjemmebasert omsorg organiseres slik at det gis en effektiv heldøgns - tjeneste i hele kommunen. Restaurert sykehjemsavdeling i Evenes forbeholdt korttidsplasser, avlastning og hverdagsrehabilitering tas i bruk snarest mulig. I forbindelse med økt behov for kapasitet i i nstitusjonsbaserte tjenester som følge av økning i antall eldre, samt behov for sanering fornying av bygningsmasse må dagens strukturer evalueres for å få faglig god og effektiv drift. En funksjonsorganisering for å ivareta spesialfunksjoner (demens, psyki atri, rehabilitering) vurderes. Alternativt inngå samarbeidsavtaler med omkringliggende kommuner (Harstad/Narvik) for slike funksjoner. Akuttberedskapsmessig /- medisinske signaler synes å orientere ETS kommunen mot Harstad sykehus, jf Regjeringens forslag. Ambulansehelikopterbasen, ambulansestasjonen og ETS M ed i sinske senter vil samlet utgjøre en viktig akuttmedisinsk kjede i fremtiden. Kultur, f rivillighet, lag og foreninger Kommunene har i dag et aktivt og blomstrende kulturliv, bygd på historie, mangfold, frivillighet, dugnadsånd og med en rekke lag og foreninger som fundament og bidragsytere. Intensjoner og prinsipper for kultur sektoren i ETS kommunen Administrative ressurser samordnes Bibliotek videreføres som i dag 9

55 Frivillige lag og organisasjoner ska l fortsatt være bærebjelken innenfor kultur. ETS kommunen skal søke å koordinere og underbygge denne virksomheten. Samisk språk og kultur Evenes og Skånland har en sammenhengende markesamisk bosetting i Markebygdene. I tillegg er det spredt samisk bosettin g i alle tre kommunene. ETS kommunen vil prioritere å ta vare på og utvikle vilkår for samisk språk og kultur. Den videre prosessen skal sikre en god ivaretakelse av dette herunder også de innspill som Sametinget har gitt til kommunereformen. En eventuell fremtidig tilknytning til forvaltningsområdet for samisk språk vil ligge til kommunestyret i den nye kommunen å ta stilling til. ETS kommunen vil legge til rette for videreutvikling av samisk næring, opplevelsesbasert reiseliv og kultur. NAV NAV - kontorene samlokaliseres til ett NAV - kontor. Fremtidig lokalisering gjøres der dette finnes mest hensiktsmessig. Nye oppgaver til kommunene - Interkommunal e samarbeid sordninger Regjeringen varsler en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større komm uner kan få ansvar for, og har foreslått 30 nye oppgaver til kommunene i meldingen som ble lagt fram De varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunn e påvirke det regionale folkevalgte nivået. Mange av oppgavene som foreslås overført som er av administrativ art og oppgaver for å skape en mer effektiv forvaltning og økt sjølstyre, anses både å være håndterbare på en funksjonell måte og også kan bidra ti l en mer rasjonell drifts -, forvaltnings - og myndighetsutøvelse i en fremtidig ETS kommune, enn hva tilfellet er i dag. Oppgaver som knytter seg til rehabilitering, DPS (distriktspsykiatriske sentre) og barnevern, kan både enkeltvis og samlet bli utfordren de å håndtere. Dette vil være oppgaver som ETS kommunen må finne større interkommunale samarbeidsformer på å løse. Det økte volumet på tjenesteproduksjonen i en ETS - kommune, vil være med å gjøre tjenesteproduksjonen mer robust enn i dagens 3 kommuner. Sa marbeidsavtaler om interkommunale tjenester gås igjennom med sikte på at k ommunen, der det er rasjonelt selv produserer tjenester til sine innbyggere og ellers søker samarbeid s løsninger med andre kommuner. Denne gjennomgangen vil foretas når Stortinget h a r behandlet oppgavemeldingen. En videre konkretisering av dette fremgår av kap 15 i fakta - og intensjonsgrunnlaget for ETS kommunen. Beredskap Trygghet og sikkerhet er viktig for kommunens innbyggere, og ETS kommunen skal prioritere å ha god beredskap. Det te skjer blant annet gjennom oppdaterte risiko - og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og øvelser. En samlet ETS kommune medføre r at dagens tre kommuner vil tilhøre samme politidistrikt. ETS kommunene vil arbeide for å tilknytte en base for politi et ved Evenes flyplass. 10

56 Kirke n Den nye kommunen vil i dialog med kirkens organer finne de n mest hensiktsmessig e organisering. 9. Administrasjon, ledelse og strukturer Administrasjon og ledelse skal være kompetent og kostnadseffektiv, og medvirke til at ETS ko mmunen når sine strategiske mål. Intensjoner og prinsipper administrativ organisering: Ord fører og rådmann med nødvendige støtte - og utviklingsfunksjoner plasseres i kommunesenteret. Det skal ikke foretas investering i administrasjonslokaler som følge av sammenslåingen. Eksisterende bygningsmasse utnyttes Legge til rette for økt bruk av digitale tjenester. Kommunens internettportal er kommunens digitale servicetorg. Tilstrebe en balansert fordeling av arbeidsplasser i kommunen Samle tjenester og fagmiljø er som gir synergieffekter Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering Ta hensyn til tjenesteutførelse Fordeling av ikke stedbundne kan defineres etter en funksjonsfordeling. En hensiktsmessig gruppering av tjenester og fagmiljøer kan se slik ut: Rådmann - og ordfører med støttetjenester Politisk sekretariat Kommunalsjefer Økonomisjef/økonomirådgivere Dokumentsenter Beredskap Strategi og utvikling Rådgivere/saksbehandlere Informasjon Organisasjonsutvikling/HR Samfunns - og næringsutvikling Reiseliv IKT Skatt/regnskap/lønn Regnskap Lønn Skatt Plan/bygg/areal Byggesak Plan / - regulering 11

57 Kartverk/geodata Eiendom og kommunalteknikk Eiendom Utedrift - vei, trafikk og park/uteområder Vann - og avløp Klima/Energi Landbruk Landbruk Skogbruk Natur - og miljøforvaltning S tedsutvikling, kultur og frivillighet Kultur Frivillighet Oppvekst og familie Barnehage Skole Barnevern Familie og helse H else og omsorg Hjemmebaserte tjenester Institusjon Psykiatri Fastlege Samfunnsmedisin/kommuneoverlege NAV 10. Samfunns - og næringsutvikling i ETS - kommunen Generelt om samfunnsutviklingen ETS - kommunen har en strategisk og unik plassering. Det overordnete perspektiv for en ny kommune vil være å få etableringer og skape vekst i næringsgrunnlag og bosetting. Kommunen vil være største arbeidsgiver i kommunen. Kommunal sysselsetting vil være viktig for å opprettholde og skape vekst i dagens bosettingsmønster Intensjoner og prinsipper samfunnsutvikling : Ha gode tjenester som sikrer godt omdømme og interesse for bosetting og næringsetablering. Søke å opprettholde kommunal sysselsetting slik at dette ikke har negativ i nnvirkning på bosettingsmønster. Styrke nærings - og utviklingsarbeid slik at man kan få flere næringsetableringe r. 12

58 En ny kryssing av Tjeldsundet vil knytte kommunen tettere sammen, og styrke grunnlaget for Evenes flyplass. ETS - kommunen vil arbeide aktivt for å få dette til. I denne forbindelse vil en også jobbe for en mer effektiv veitrase fra E10 til Ramsund. Akse n fra tunnellinnslaget opp mot E10 blir et viktig satsningsområde i forhold til mulige fremtidige etableringer, eksempelvi sykehjem/lege/sykehus, videregående skole/evt felles ungdomsskole for de som naturlig sokner dit, konferansehotell/kino/kulturhus og andre større etableringer felles for de tre kommunene/ny kommune. Legge til rette for gode effektive kommunikasjonsløsninger internt i kommunen. Næring/plan og utvikling Dette området sammen med generell samfunnsplanlegging er trolig noe av det mest sent rale når man skal vurdere kommunestruktur. I hvilken utstrekning vil en ETS kommune ha forutsetninger for å kunne skape vekst og utvikling i den nye kommunen. Den anslåtte veksten frem til 2040 tilsier et behov for ca flere boenheter. Gjennom en helhetlig arealpolitikk skal det legges opp til en effektiv, bærekraftig og fremtidsrettet arealplanlegging, hvor hensyn til prioritering av vekst - og utviklingsområder synliggjøres for all type næring, inkl landbruk. Der boligområder utvikles skal miljø og friluftsliv ivaretas. Intensjoner og prinsipper for næring/plan/utvikling i ETS kommunen Det lages en ny kommuneplan for ETS - kommunen, samfunnsdel og arealdel for man får en helhetlig plan for framtidig utvikling. Dagens etablerte næringsarealer på Nautå prioriteres før andre næringsarealer langs E10 opparbeides. Her skal nødvendig tilpasning til ny veistruktur (Hålogalandsvegen) vektlegges. Det skal legges til rette for kommunale tomtefelt i henhold til kommuneplanen samfunns - /areal del. I øvrige deler av ETS - kommunen skal vekst skje gjennom spredt boligbygging. Det avsettes minimum ressurser tilsvarende 2 årsverk til arbeid med næringsutvikling i kommunen. Aktivitet og vekst i de store aktivitetene tilstrebes, Forsvaret på Evenes, Avinor, Norges brannskole, Ramsund Orlog s tasjon. Tilrettelegging for utvikling av privat næringsliv er viktig og prioriteres høyt. 11. Ø konomisk utvikling ETS kommunens økonomiforvaltning skal sikre at kommunens økonomi er i balanse, og forblir solid og bærekraftig i et lan gsiktig perspektiv. Budsjett - og økonomiplan skal baseres på grundige vurderinger av kommuneproposisjonen, statsbudsjettet og kommunens økonomiske rammevilkår. Kommuneplanen skal være styrende for innretning av budsjett - og økonomiplan. Ved sammenslåing vil ETS - kommunen få 38 millioner kroner i inndelingstilskudd, som beholdes i 15 år før det trappes ned over 5 år. I tillegg vil ETS kommunen få omstillingsmidler og reformstøtte som et engangsbelø på 35 millioner kroner når et evt. vedtak om ny kommune er fattet. Inndelingstilskuddet gjør at ETS kommunen beholder samme inntektsnivå som summen av de 3 kommunene fra sammenslåing. Driftsutgifter (spesielt administrasjonsutgifter) reduseres når tre kommuner blir til en, i fakta og intensjonsgrunnlaget er dette anslått til ca. 18 millioner kroner per år. Med grunnlag i reduserte driftsutgifter vil en ETS kommune derfor ha et større økonomisk 13

59 handlingsrom de første 15 årene som ny kommune enn hva de 3 kommunene vil ha til sammen som enkeltkommuner. Etter 15 år vi l nedtrapping av inndelingstilskudd starte og inndelingstilskuddet vil være helt fjernet etter 20 år. Ut i fra dagens tall så vil dette etter anslåtte besparelser medføre at ETS - kommunen vil ha ca. 20 millioner kroner mindre i økonomisk handlingsrom per år i 2040 enn de tre kommunen har til sammen som enkeltkommuner i dag. En positiv samfunnsutvikling i ETS - kommunen (befolknings og næringsmessig) vil kunne dempe denne reduksjonen i inntekter. Generelt kan det være vanskelig å si noe om effekter av inntektss ystemet så langt fram i tid. Det vil nokså sikkert komme endringer i systemet som vil kunne medføre både en opp - og nedside for ETS - kommunens framtidige inntekter. Kommunene har ulikt nivå på eiendomsskatt i dag og dette må harmoniseres for den nye kommune n. Kommunestyret i den nye kommunen fastsetter omfang og nivå for fremtidig eiendomsskatt. Intensjoner og prinsipper for bærekraftig økonomisk utvikling i ETS - kommunen Anslåtte innsparinger i driftsutgifter etter sammenslåing må realiseres så raskt som mu lig etter at ny kommune er etablert. Inndelingstilskuddet de første 15 årene vil gi handlingsrom til å gjøre tiltak for å øke attraktiviteten for å få vekst i innbyggertall og næringsutvikling i ETS - kommunen jfr. intensjoner under pkt. 10 om Samfunns - og næringsutvikling i ETS, samt blant annet bygging av nytt oppvekstsenter i Evenes. Dersom ikke effektiviseringstiltak og vekst er tilstrekkelig til å kompensere for bortfall av inndelingstilskudd fra 2040, vil dette måtte kompenseres med reduksjon av kostnader. Alternativt gjennom økning av inntekter som f.eks eiendomsskatt. Alle ETS kom munene som skal ta del i en kommunesammenslutning må være seg sitt ansvar så bevisst at ikke ubalanse i økonomien blir et faktum før sammenslåingen. 12. ETS - kommunen som arbeidsgiver Den nye kommunen skal utvikles gjennom en innovativ prosess i trepartssama rbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Målet i prosessen er nyvinning gjennom medvirkning internt og eksternt. ETS - kommunen skal ha en åpen, tydelig, raus og inkluderende arbeidsgiverpolitikk, og legge til rette for mangfold, læring og utvikling blant de ansatte. Kommunene vil på vedtakstidspunktet signalisere en ansattegaranti til de som er fast ansatte, og som ønsker å bidra i ETS kommunens nye strukturer og oppgaveløsning. Omstillingsavtale og prinsipper for nedbemanning skal ut arbeides og foreligge i god tid før ETS - kommunen etableres. Partssammensatte grupper skal nedsettes for å foreta vurderinger og gi innspill til hvordan ETS - kommunen på operativt nivå skal designes. 14

60 13. Rammer for gjennomføring Dersom kommunestyrene vedta r at kommunene skal gå sammen i en ny felles kommune vil denne tidligst kunne etableres fra 1. januar Fra det tidspunkt Stortinget har godkjent sammenslåingen vil prosesser og tilrettelegginger for ny kommune starte umiddelbart. Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan etablering av ny kommune skal gjennomføres. Det opprettes en Fellesnemnd som har et overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Et viktig prinsipp for prosessen har vært at arbeidet skulle preges av likeverd, raushet og gjensidig forståelse. Det gjøres derfor unntak fra bestemmelsen i Inndelingslova 26 om at Fellesnemda skal gjenspeile folketall i de enkelte kommunene, ved at hver kommune gis likt antall representanter i Fellesnemda. Fellesnemda skal som minimum bes tå av 3 representanter fra hver kommune. Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon som Fellesnemnda nedsetter og rekrutterer til. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. I perioden mellom at vedtak er fattet fram til endelig sammenslåing skal kommunene gjensidig orientere hverandre gjennom Fellesnemda om aktuelle investeringsprosjekt med en kostnadsramme på over 1 mill. kr. Dette gjelder også andre vesentlige endringer i kj ent politikk. Informasjon skal skje senest 14 dager før et endelig vedtak. 14. Prosesser 1. halvår 2016 informasjon og involvering Fakta - og intensjonsgrunnlaget og denne intensjonsavtalen danner basis for den informasjonsutveksling, innbyggermedvirkning og ansattinvolvering som skal gjennomføres før kommunestyrene tar endelig stilling, innen 30. juni Kommunestyrene har behandle t intensjonsavtalen i respektive kommunestyremøter i februar /mars. Kommunestyrenes innspill er innarbeidet i denne avtalen. Kommunene har vedtatt å gjennomføre rådgivende folkeavstemninger 29. og 30. mai. Evenskjer, 3. mars 2016 Helene Berg Nilsen Liv Kristin Johnsen Svein Erik Kristiansen Ordfører Skånland Ordfører Tjeldsund Ordfører Evenes 15

61 Intensjonsavtale mellom Evenes og Narvik kommuner - vi bor ved samme fjord 1 Bakgrunn Evenes og Narvik kommuner heretter kommunene - inngår i flere utredninger om endringer i kommunestrukturen. I tillegg har også a ndre kommuner på ulikt vis meldt interesse for å inngå i alter nativene eller har invitert til politiske samtaler. Denne intensjonsavtalen er utarbeidet i tilfelle andre a lternativer til endret kommunestruktur skulle vise seg ikke å være realistiske. Kommunene har sterke felles historiske bånd, og inngikk tidligere i samme kommune. Kommunene har også i dag samarbeid på flere områder, og det forventes at samhandling mellom kommunene, næringsliv og innbyggere vil øke etter at Hålogalandsbrua, ny E10 Øyjord Bjerkvik og Hålogalandsveien er ferdig. Nye vegløsninger vil gi en kjøretid fra Bjerkvik til Narvik med under 10 minutter. 2 Felles mål og behov Kommunene slutter seg til målsettinger som framgår i «Fakta - og intensjonsgrunnlag for kommunealternativet Ofoten». Faktagrunnlaget for denne intensjonsavtalen er fakta - og intensjonsgrunnlaget for Ofoten samt Telemarksforsknings «U tredning e n av kommunestruktur i Ofoten». Evenes og Narvik kommuner har i tillegg gjensidige interesser av å utnytte og utvikle hverandres strategiske fortrinn. Evenes har strategiske arealer som er av interesse for Narvik kommune, og Evenes ønsker å trekke veksler på vekstkraft til Narvik kommu ne. Kommunene anser at de i fellesskap bedre kan utvikle kommunale tjenester, skape grunnlag for samfunns utvikling og utvikle kommunene som demokratisk arena enn de kan gjøre hver for seg. Kommunene anser at de i fellesskap har svært gode forutsetninger for å være det foretrukne alternativet for bo setting, næringsutvikling og utvikling av kulturelle tilbud.

62 3 Plan, strategi og næring Kommunene anser at et oppdatert planverk er av vital betydning for å utvikle kommunale tjenester og gi forutsigbarhet f or tjeneste ytere og brukere av kommunale tjenester. Oppdatert planverk er også en grunnleggende forutsetning for utvikling av næringsliv og nye arbeidsplasser, og kommunene vil følgelig gi dette stor prioritet. Området har en unik situasjon i nord med båd e E10, E6, stamflyplass, jernbane og stamnett havn (EU- utpekt havn). Kommunene anser dette som et strategisk fortrinn som bør utnyttes. Knutepunkt Bjerkvik Bjerkvik vil etter at Hålogalandsbrua og ny E10 Øyjord Bjerkvik ha gode forutsetning er for utvikling til ny bydel. Kommunene vil i fellesskap bidra til dette, og fokusere på utvikling av private og offentlige tjenester samt ytterligere utvikling av infrastruktur for idrett. Reisetiden fra Evenes til Bjerkvik vil bli redusert etter at Hålo galandsveien fra Snubba og gjennom Evenes er utbedret. Evenes lufthavn Flyplassen er stamflyplass for midtre Hålogaland, og en av flyplassene med sterkest vekst. Kommunene vil legge til rette for økt aktivitet, og prioritere næringsetableringer i tilknytn ing til lufthavna. Boliger Kommunene har for ensidig boligmasse i forhold til etterspørsel, i særlig grad gjelder dette for Evenes kommune. Kommunene vil prioritere utvikling av boligstruktur med sikte på en mer fleksibel og variert boligmasse. Marine næringer og maritim aktivitet Ofotfjorden har tradisjonelt gitt grunnlag for bosetting og aktivitet i området, og var tidligere hovedferdselsåre. Fram til at veien over Herjangsfjellet ble åpnet ( i 1938 ) var ferge mellom Liland og Narvik eneste offentlige kommunikasjon. Kommunene vil etter en marin kartlegging søke å utvikle Ofot fjorden som næringsgrunnlag. Ø kt maritim aktivitet kan forsterke Ofoten som knutepunkt, og legge grunnlag for økt aktivitet innen reiselivet. IKT Kommunene prioriterer begge og p å kompletterende måter informasjonsteknologi. Dette er et godt utgangspunkt ved eventuell etablering av ny kommune. Narvik kommune er kommet langt når det gjelder bruk av velferdsteknologi, og vil stille sin kompetanse og kapasitet til disposisjon for ny k ommune. En ny kommune vil prioritere IKT i informasjon og dialog med innbyggerne, og ønsker å ligge i front når det gjelder IKT i tjenesteproduksjon. Intensjonsavtale Evenes og Narvik kommuner Side 2 av 4

63 Kommunene vil utvikle og befeste ny kommune som teknologihovedstaden i nord, og gjennom dette gi grunnla g både for utvikling og lokalisering av privat næringsliv og offentlige tjenester. 4 Kommunale tjenester 4.1 Lokalisering fellesadministrative funksjoner Narvik kommune har behov for å redusere arealbruken til administrative funksjoner i sentrum, og Evenes k ommune har relativt nytt og funksjonelt rådhuset i kommunesenteret Bogen. Kommunene er enige om å desentralisere fellesadministrative funksjoner som ikke forutsetter sentral plassering utenfor bysentrum, jf. også beskrivelse av f unksjonsdelingsmodell i fakta - og intensjonsgrunnlaget for Ofoten. Kommunene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke funksjoner dette skal være. 4.2 Helse og omsorg Kommunene ønsker brukernære basistjenester. Som følge av samhandlingsreformen og Meld.St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, er det behov for å utvikle spesialistfunksjoner innen helse og omsorg. Kommunene vil videreutvikle dette i fellesskap for en ny kommune. Narvik kommune er kjent med at Evenes kommune har renovert sitt tidligere sykehjem, o g ønsker å bidra til å utvikle dette til korttids - og avlastningsplasser. Narvik har utviklet spesialiserte funksjoner, og kommunene ønsker å videreutvikle disse tilbudene. 4.3 Oppvekstsenter Evenes kommune utreder oppvekstsenter. Narvik kommune vil yte faglig bidrag og medvirke til at dette kan realiseres i en ny felles kommune. Oppvekstsenteret skal minimum omfatte en tidsriktig skole med grunnlag for sosiale og kulturelle aktiviteter samt en flerbrukshall. Intensjonsavtale Evenes og Narvik kommuner Side 3 av 4

64 5 Andre forhold 5.1 Ei endomsskatt bolig - og fritidseiendommer Kommunene har ulikt nivå på eiendomsskatt, dette må harmoneres ved en eventuell kommunesammenslutning. Det er ikke realistisk å avvikle denne i nærmeste framtid. Kommunene vil vurdere eiendomsskatt i områder utbygd på bymessig vis, alternativt en form for sonegradering av eiendomsskatten. 5.2 Innbyggermedvirkning og - dialog Hver kommune tar ansvar for informasjon og innbyggermedvirkning inntil dette kommunealternativet eventuelt framstår som det eneste, og at kommunen e går inn i forhandlinger. Dersom dette blir situasjonen, vil det bli utviklet felles kommunikasjonsstrategi. 5.3 An dre samarbeid Samhandling mot andre kommuner vil fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner vil fortsette og videreutvikles. Den nye kommunen ønsker å være åpen og ha bred kontaktflate mot andre kommuner og organisasjoner. Bogen / Narvik, dato Svein Erik Kristiansen Ordfører Evenes kommune Tore Nysæter Ordfører Narvik kommune Intensjonsavtale Evenes og Narvik kommuner Side 4 av 4

65 Evenes kommune Evenes kommunes arbeid med kommunereformen Symboler: Beslutningspunkt Er gjennomført Aktiv medvirkning Under prosess Målsettinger: Prosessmål: Evenes kommune ønsker å ha et aktivt forhold til kommunereformen, og gjennom dette selv ta ansvar for lokalsamfunnets framtid. Det er et mål å informere og involvere innbyggerne på best mulig måte, og gi innbyggerne forutsetninger for å gi råd inn i prosessen hele tiden. Innbyggerne skal høres og gi anledning til å fremme synspunkter i alle ledd av prosessen. Uansett resultatet av reformprosessen skal innbyggerne ha opplevd prosessen som åpen og inkluderende, og de skal ha fått mulighet til å medvirke. Resultatmål: Evenes kommune vil velge det strukturalternativet som et ter en samlet vurdering gir best forutsetning for: Utvikling av tjenestetilbud preget av kvalitet og nærhet til brukere Utvikling av nye arbeidsplasser, lokalsamfunn og nye næringer Ivareta og utvikle lokaldemokratiet, herunder innbyggerdialog og brukerme dvirkning Mindre avhengighet av interkommunale løsninger Organisering: Styringsgruppe bestående av: Ordfører Rådmann SV: Knut Erik Hansen FrP: Sidsel Haldorsen H: Sisilja Viksund Mandat: Styringsgruppen har ansvar for å lede prosess med eventuell endring av kommunestruktur innenfor de rammer som kommunestyret trekker opp.

66 SP: Svein Nilsen AP: Heidi Olsborg V: Per - Anders Robertsen Ansatte: Hermod Iversen Styringsgruppen har fullmakt til å g odkjenne intensjonsavtaler for signering. Beslutningspunkt 1: Valg av alternativer som inngår i prosessen. (Besluttet i kommunestyre , saksprotokoll ) Okt 2014 Involvering og medvirkning Innbyggere: Før politiske samtaler med vedtatte alternativer, skal det gjennomføres folkemøter med siktemål å: Gi relevant informasjon om kommunereformen som sådan Registrere viktige forhold å ivareta i arbeidet med kommunereformen Det skal være mulighet til elektronisk kommunikasjon samt debatt via hjemmeside og sosiale medier. Ansatte: Rådmannen har ansvar for relevant informasjon til ansatte. Arbeid med alternativene Evenes kommune anser alternativene som tilstrekkelig utredet til å innlede politiske samtaler og forhandlinger med nabokommunene. Evenes kommune vil bidra til utredninger og avklaringer av problemstillinger som oppstår under forhandlingene. Disse har som mål å gi en faktabasert framstillin g av effekter av alternativene og realistiske politiske intensjoner. Evenes kommune har hatt som mål at fakta - og intensjonsgrunnlag skal foreligge innen Merknad til prosessplan fase I foran : Opprinnelig prosessplan forutsatte at alle intensjonsgrunnlag skulle være ferdige innen sommeren, se foran. Prosessplanen for denne fasen medførte folkemøter og innbyggerundersøkelse i september 2014, og at det nye kommunestyret så skulle ta stilling Prosessplan v er II - kommunereformen Side 2 av 4

67 til h vilket alternativ som skulle arbeides videre med. Den videre prosessplanen innebærer de rfor en mer komprimert prosess enn opprinnelig plan. Involvering og medvirkning Januar 2016, uke 4 Folkemøter: Når det foreligger intensjonsgrunnlag for alle alternativene. Disse sammenfattes og gjøres alment tilgjengelige gjennom hjemmeside og EvenesNytt. Folkemøtene har som mål å gi ytterligere informasjon og lokal debatt om alternativene. Folkemøter gjennomføres: Liland Evenesmark Bogen F.o.m. uke 5 Innbyggerundersøkelse: Det gjennomføres undersøkelse som fyller generelle krav til validitet. Ansatte: Rådmannen har ansvar for relevant informasjon til ansatte. Arbeidssem inar for kommunestyret om reformen Beslutningspunkt 2 : Valg av alternativ å gå videre med K ommunestyret beslutter hvilke (t) alternativ som skal forhandles og utredes til forsvarlig beslutningsgrunnlag for endelig valg av kommune alternativ. Eget treffpunkt med ungdom som målgruppe. Uke 12 Arbeid med alternativet Det vurderes ytterligere egen prosess plan for dette arbeidet. Dette avklares i samarbeid med deltakende kommuner. Prosessplan v er II - kommunereformen Side 3 av 4

68 Det vurderes nærmere behov for egen prosessplan avhengig av antall alternativer og dialogen med andre kommuner som inngår i alternativ(ene) Involvering og medvirkning Det endelige beslutningsgrunnlaget gjøres kjent, hjemmeside og EvenesNytt. Folkemøter: Ytterligere info om beslutningsgrunnlaget, lokal debatt. Ansatte: Rådmannen har ansvar for relevant informasjon til ansatte. 29. og 30. mai Rådgivende folkeavstemming Kommunestyret beslutter eget opplegg for gjennomføringen av denne i møte Kommunestyret foretar foreløpig vurdering av prosessen. Beslutningspunkt 3 : Kommunestyrets endelige beslutning Siste anledning til å fatte vedtak iht. statlig framdriftsplan. Evaluering av resultatet av kommunereformen i løpet av 2025, en undersøkelse som siste punkt i prosessplanen Prosessplan v er II - kommunereformen Side 4 av 4

69 Evenes kommune Kommunereformen Sammenstilling av alternativer Rådmannen sammenfatning, vurderinger og anbefaling. - kommunereformen

70 1 Innledning Rådmannen anser at standpunkt til eventuelle endringer i kommunestruktur i stor grad påvirkes av identitet, tilhørighet og patriotisme. Samtidig registreres en rekke faktaspørsmål fra innbyggere og beslutningstakere, spørsmål som antas å ha betydning for endelig standpunkt i saken. Noen spørsmål som befolkningsdata og økonomi er lettere å besvare, mens spørsmål om framtidig tjenestetilbud og demokrati naturligvis er noe vanskeligere. For framtidig tjenestetilbud og demokrati henvises derfor i stor grad til de foreliggende fakta- og intensjonsgrunnlag. Framtidig tjenestetilbud er rimeligvis vanskeligst å fastslå, uavhengig om Evenes beslutter å slå seg sammen med andre eller velger å bestå som egen kommune. Økonomiske forutsetninger kan endres, og dermed få konsekvenser for tjenestetilbud og struktur på dette. Det antas at en kan feste større lit til målsettinger for politisk organisering enn for framtidige tjenester. Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å foreta en sammenstilling av alternativene for endret kommunestruktur. Denne sammenstillingen vil hovedsakelig omfatte de mer faktaorienterte saksområdene. Kommunestyret har vedtatt at følgende alternativer skal vurderes: Fortsatt å være egen kommune Ofoten ETS Harstad med flere I tilfelle andre alternativer til endret kommunestruktur skulle vise seg ikke å være realistiske, er det inngått egen intensjonsavtale mellom Evenes og Narvik kommuner. For å få informasjon også om dette alternativet er data tatt inn der det passer. Alternativet med å fortsette som egen kommune er vanskelig å utrede, men bør hele vurderes opp mot aktuelle alternativer til endring. Endringer i inntektssystemet som fremmes medio mai 2016 vil i stor grad avklare realismen i alternativene. Og enkelt sagt: Er en på frierferd og finner ut at en har det best alene, så går en normalt ikke hen og gifter seg. Bogen, Steinar Sørensen Rådmann Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 2 av 45

71 Innhold 1 Innledning Sammendrag Folketallusvikling og sammensetting Økonomi Lokalisering av fellesadministrative funksjoner Framtidig tjenestetilbud Politisk organisering Være egen kommune Samlet vurdering framtidig kommunestruktur Metode og datagrunnlag Evenes og kommuneformen Status for demografi, tjenester, økonomi og demokrati Demografi Befolkningssammensetning Befolkningsframskrivinger Andel i yrkesaktiv alder Delvurdering demografi Arbeidsmarked Utpendling Innpendling Delvurdering arbeidsmarked Tjenester og struktur Økonomi Effekt av inntektssystemet Politikk og administrasjon Netto driftsresultat og netto lånegjeld Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger Driftsinntekter per innbygger Fondsbeholdning per innbygger Gebyrnivå Reduksjon ved opphør av inndelingstilskuddet Engangsstøtte Delvurdering økonomi Overordnede målsettinger for ny kommune Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 3 av 45

72 6.1 ETS kommune Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Delvurdering målsettinger for ny kommune Lokalisering av fellesadministrative funksjoner ETS kommune Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Delvurdering lokalisering av fellesadministrative funksjoner Tjenestetilbud ETS kommune Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Delvurdering framtidig tjenestetilbud Politisk organisering ETS kommune Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Delvurdering politisk organisering Evenes som egen kommune Noen generelle betraktninger Kommunens roller Ekspertutvalgets kriterier Vurdering av egen kommune mot ekspertutvalgets kriterier Delvurdering egen kommune Nye oppgaver for kommunene Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen Fortsatt behov for interkommunale løsninger Samlet vurdering framtidig kommunestruktur Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 4 av 45

73 2 Sammendrag I sammendraget hitsettes de delvurderinger av alternativene som framkommer av dokumentet. 2.1 Folketallusvikling og sammensetting Ut fra en samlet vurdering av befolkningssammensetning i dag og fram til 2040, forutsetninger for økt folketall samt andel yrkesaktive i befolkningen rangeres alternativene slik: 1. Harstad m.fl. 2. Evenes og Narvik 3. Ofoten 4. ETS 2.2 Økonomi Ut fra en samlet vurdering med vektlegging på framtidig tilpasningsbehov ved opphør av inndelingstilskuddet, gjeldsgrad og mulighet for reduserte gebyrer for våre innbyggere rangeres alternativene slik: 1. Evenes og Narvik 2. Ofoten 3. Harstad m.fl. 4. ETS 2.3 Lokalisering av fellesadministrative funksjoner Det er ikke store ulikheter i materialet, men problemstillingern er dårligst belyst i alternativet Harstad m.fl. Ut fra det som framkommer gjennom dokumenter og drøftinger i møter, rangerer rådmannen alternativene slik: 1. Alternativere ETS og Evenes/Narvik vurderes likeverdig. 2. Ofoten. 3. Harstad m.fl. 2.4 Framtidig tjenestetilbud Samtlige alternativer vektlegger fortsatt gode tjenester, og at disse skal videreutvikles. Ut fra det som er nevnt tidligere om økonomi, er det grunn til å stille spørsmål ved realismen i det som framstilles for ETS-alternativet. De kjente økonomiske forutsetningene vil måtte få konsekvenser for tjenestetilbudet i en ETS kommune, og det er derfor gitt et skjønnsmessig nedtrekk for dette alternativet. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 5 av 45

74 Alternativet Harstad m.fl. er lite konkret for lokalisering av tjenester, dette kan som med fellesadministrative funksjoner komme i det videre arbeidet. Basert på foranstående rangeres alternativene slik: 1. Evenes og Narvik 2. Ofoten og Harstad m.fl. som likeverdige alternativ 3. ETS 2.5 Politisk organisering Det er ikke vesentlige forskjeller mellom alternativene som medfører at de klart kan rangeres. Med avgjørende vekt på nærhetsprinsippet rangeres de etter størrelse: 1. ETS 2. Evenes og Narvik 3. Ofoten 4. Harstad m.fl. 2.6 Være egen kommune Evenes har i dag utfordringer med å gi basistjenester i egen regi, og har for liten kapasitet og kompetanse på vesentlige utviklingsområder. Etter hvert som kravene fra innbyggere, næringsliv og sentrale myndigheter øker vil også gapet mellom hva kommunen kan tilby og hva som forventes øke. Skal dette gapet reduseres, må det flyttes ressurser fra direkte tjenesteyting over til fellesadministrative ressurser. Alternativet å være egen kommune på lengere sikt bør vurderes i lys av disse forholdene. Når det gjelder økonomi er framtiden usikker, jf. det som er sagt foran om kommende endringer i kommunenes inntektssystem. Det kan tenkes endringer som tvinger Evenes kommune over i en større sammenslutning enten en vil eller ikke. 2.7 Samlet vurdering framtidig kommunestruktur Det er grunn til å slå fast at Evenes leverer kvalitativt gode tjenester i dag. De er også preget av høyere ressursinnsats enn i kommuner flest. Det er utviklingssiden som er skadelidende, og som nok gjør at vi i framtiden ikke kan innfri forventningene som stilles til kommuner flest. I denne sammenheng kan vurderes om f.eks. utvikling av området rundt flyplassen ville vært en annen om den tilhørte en av byene Harstad eller Narvik med den utviklingskraften de representerer. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 6 av 45

75 Med tilgjengelig kunnskap om inntektssystemet og framtidige utfordringer vurderes ETSalternativet som lite relevant. Det økonomiske nedtrekket etter opphør av inndelingstilskuddet vil bli så stort at det vil måtte gå hardt ut over tjenestetilbudet. Alternativet medfører heller ikke vesentlig økt utviklingskraft, styrken ved det er at det har rimelig god lokal tilslutning. Ut fra dagens inntektssystem er ETS bedre tjent med å være selvstendige kommuner, og heller øke grad av interkommunalt samarbeid. Dersom Evenes kommune skal slå seg sammen med andre kommuner, anbefaler disse alternativene i prioritert rekkefølge: 1. Evenes og Narvik 2. Ofoten 3. Harstad m.fl. 3 Metode og datagrunnlag Denne framstillingen bygger selvsagt hovedsakelig på foreliggende delutredninger, dog med ulikt siktemål: Mens delutredningene fokuserer på relevant info om alternativet som sådan og de kommunene som inngår, fokuserer denne framstillingen på alternativene og det som måtte skille dem. Det har derfor vært nødvendig å utarbeide en del nytt materiale som anses å være relevant. Det vil kunne være noe avvikende tall fra delutredningene og denne sammenstillingen. Dette skyldes hovedsakelig at underveis i utredningsarbeidet er kommet folketall for 2014 og at kommunene har avlagt regnskap for Siste oppdatering i ssb/kostra er , dette er etter at to av utredningene er avsluttet. Så langt som mulig har rådmannen benyttet Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsted Dette fordi at leserne kan benytte samme kilde, og foreta sine egne beregninger. I tillegg til SSBs statistikkbank samt KS beregningsmodell for sammenslutning av kommuner, klikk >>her for lenke. For annet kildemateriale henvises til litteraturliste avslutningsvis. Sammenstillingen bygger hovedsakelig på framstilling og vurdering av kvantitative data. Når det gjelder målsettinger m.m. er sammenstillingen av mer refererende karakter. Denne delen handler mer om identitet og tilhørighet, dette overlates til lesere og beslutningstakere som vurderer dette best selv. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 7 av 45

76 4 Evenes og kommuneformen Kommunestyret har fattet flere vedtak om kommunereformen, for oversiktens skyld tas inn gjeldende vedtak slik det framstår etter diverse justeringer: 1. Evenes kommune har drøftet foreliggende utredning om kommunestruktur, og vedtar å arbeide videre med alternativene (i uprioritert rekkefølge): ETS-kommune Harstad m.fl. Narvik m.fl. Evenes som selvstendig kommune 2. Kommunestyret ber om at det gjennomføres kretsvise informasjons- og dialogmøter med innbyggerne som skissert i rådmannens framlegg. 3. Det gjennomføres innbyggerundersøkelse om foretrukket strukturalternativ etter at det er gjennomført forhandlinger for alle alternativene. 4. Kommunestyret vedtar følgende utvalg til styringsgruppe: Ordfører, rådmann, en representant for de ansatte pluss en representant oppnevnt av hvert parti i kommunestyret. Den nedsatte styringsgruppen styrer arbeidet med kommunereformen for Evenes kommunes vedkommende. Referat fra styringsgruppens møter forelegges kommunestyret. 5. Som utvalg til å føre formelle samtaler og forhandlinger med andre kommuner velges ordfører, varaordfører og representant fra opposisjonen: Svein Nilsen med Trude Hagland som vara. Rådmannen har møte- og uttalerett. 6. Kommunestyret ber om at status for arbeidet settes opp som sak til informasjon eller drøfting ved hvert kommunestyremøte inntil videre. 7. Foreliggende forslag til prosessplan for Evenes vedtas som retningsgivende for det videre arbeidet. 8. Foreliggende forslag til kommunikasjonsplan vedtas som retningsgivende for det videre arbeidet. Prosessplan: Kommunikasjonsplan: Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 8 av 45

77 5 Status for demografi, tjenester, økonomi og demokrati 5.1 Demografi Befolkningssammensetning Dagens folketall er slikt sammensatt for de kommuner som inngår i alle alternativene. Oversikten viser både antall innbyggere i de ulike aldersgruppene og prosentvis fordeling av aldersgruppene: 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Sum Evenes Andel: 5,6 % 11,8 % 4,3 % 56,9 % 14,5 % 7,0 % Tjeldsund Andel: 5,6 % 10,3 % 4,1 % 56,0 % 16,2 % 7,7 % Skånland Andel: 6,3 % 10,6 % 4,3 % 59,1 % 13,8 % 6,0 % Harstad Andel: 6,9 % 11,4 % 5,3 % 61,1 % 10,7 % 4,5 % Narvik Andel: 6,5 % 10,9 % 5,2 % 61,2 % 10,6 % 5,5 % Tysfjord Andel: 5,2 % 10,5 % 5,2 % 58,8 % 14,9 % 5,4 % Lødingen Andel: 5,0 % 10,0 % 5,2 % 57,3 % 15,3 % 7,2 % Ballangen Andel: 5,3 % 12,1 % 4,6 % 57,8 % 14,4 % 5,7 % Kvæfjord Andel: 6,0 % 11,2 % 6,8 % 58,5 % 12,1 % 5,4 % Ibestad Andel: 4,3 % 9,9 % 5,2 % 54,6 % 16,7 % 9,4 % Samlet Andel: 6,4 % 11,1 % 5,2 % 60,2 % 11,7 % 5,4 % Tilsvarende tabell for de ulike alternativene: 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Sum ETS Andel: 5,9 % 10,8 % 4,2 % 57,9 % 14,5 % 6,6 % Evenes og Narvik Andel: 6,4 % 11,0 % 5,2 % 60,9 % 10,9 % 5,6 % Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 9 av 45

78 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Sum Ofoten Andel: 6,2 % 11,0 % 5,1 % 60,4 % 11,5 % 5,6 % Harstad m.fl Andel: 6,5 % 11,2 % 5,3 % 59,9 % 11,9 % 5,3 % Befolkningsframskrivinger Framskrivninger foretas samlet for alternativene, for den enkelte kommune vises til delutredningene. 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre Sum ETS: Andel i ,8 % 10,4 % 4,3 % 53,4 % 14,9 % 11,3 % Endring : 0,2 % Evenes og Narvik Andel i ,0 % 10,8 % 4,6 % 55,0 % 14,6 % 9,0 % Endring : 9,3 % Ofoten: Andel i 2040: 5,9 % 10,7 % 4,5 % 54,4 % 15,0 % 9,5 % Endring : 6,4 % Harstad m.fl.: Andel i ,3 % 11,6 % 4,8 % 54,7 % 13,7 % 8,9 % Endring : 12,0 % ETS-alternativet vil ha den lavest andelen barn under 15 år i år 2040, og samtidig den høyeste andelen eldre over 80 år. Alternativet Harstad m.fl. har høyst andel barn under 15 år i år 2040, og også lavest andel som er 80 år og eldre i år Etter SSBs middelalternativ vil dette alternativet også ha størst relativ befolkningsvekst fram til år Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 10 av 45

79 5.1.3 Andel i yrkesaktiv alder I forhold til bærekraft er det interessant å se på andelen innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i forhold til innbyggere som er 80 år og eldre. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen ETS 8,7 9,1 4,7 Evenes og Narvik 10,8 11,2 6,1 Ofoten 10,8 10,8 5,7 Harstad m.fl. 11,4 11,6 6, Delvurdering demografi Ut fra en samlet vurdering av befolkningssammensetning i dag og fram til 2040, forutsetninger for økt folketall samt andel yrkesaktive i befolkningen rangeres alternativene slik: 1. Harstad m.fl. 2. Evenes og Narvik 3. Ofoten 4. ETS 5.2 Arbeidsmarked For sammensetning av næringsliv og tjenesteyting vises til delutredninger for alternativene. Arbeidspendling sier litt om samhandling mellom kommuner og regioner, samtidig som tilgang på arbeidsplasser spiller en rolle. For vårt vedkommende ser vi at flyplassen spiller en stor rolle, men også omorganiseringer som f.eks. flytting av postens terminal fra Harstad til Evenes påvirker pendlemønsteret Utpendling Der er registrert 580 arbeidstakere bosatt i Evenes, 362 av disse pendler ikke. De som pendler ut av kommunen fordeler seg slik: Harstad 46 21,1 % Narvik 44 20,2 % Skånland 40 18,3 % Tjeldsund 14 6,4 % Oslo 13 6,0 % Andre kommuner 61 28,0 % Summer ,0 % Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 11 av 45

80 Som det framgår av oversikten er Harstad, Narvik og Skånland de arbeidsområdene som de fleste av våre innbyggere pendler til Innpendling Det er 248 som pendler inn til Evenes fra andre kommuner. Disse fordeles slik: Skånland ,4 % Harstad 63 25,4 % Tjeldsund 41 16,5 % Narvik 19 7,7 % Bodø 2 0,8 % Andre kommuner 13 5,2 % Summer ,0 % Denne fordelingen påvirkes rimelig sterkt av flyplassen. Det er verdt å merke seg at det er flere som pendler inn til Evenes enn ut av kommunen Delvurdering arbeidsmarked Det er ikke trekk ved pendling som bør ha konsekvenser ved valg av foretrukne alternativer. 5.3 Tjenester og struktur Det vises til delutredningene for beskrivelser av kommunenes tjenester, ressursinnsats og hvordan disse er organisert. Et forhold som etter rådmannens vurdering er lite omtalt i delutredningene er at det vil tvinge seg fram behov for en form for standardisering av både tjenester og struktur på disse: Budsjettrammer, til f.eks. barnehagene, vil måtte bli likeverdige innenfor den nye kommunen. Det vil bli opplevd som åpenbart urimelig om barnehager i en del av ny kommune skal ha vesentlig bedre ressurstilgang enn øvrige barnehager. Drift av tjenester i eventuell ny kommune vil måtte skje ut fra samme verdigrunnlag. Det er en grense for hvor ulike normer og standard som kan prege f.eks. hjemmetjenesten. Over tid vil det utvikle seg behov for likeverdig struktur på tjenestene. Det vil bli opplevd som urimelig om en del av ny kommune f.eks. skal ha svært desentral skolestruktur mens resten av kommunen har det motsatte. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 12 av 45

81 5.4 Økonomi Effekt av inntektssystemet Kommunenes inntektssystem har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at de kan yte et mest mulig likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulikheter mellom kommunene i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehovet. Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de tidligere kommunene. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd, eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd og småkommunetillegget. Inndelingstilskuddet varer over en 20-års periode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Regjeringen har varslet at de vil presentere endringer i inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2016 med iverksetting fra Denne beregningen er gjort på bakgrunn av dagens inntektssystem. Hvordan inntektssystemet vil slå ut i fremtiden vil vi imidlertid få en pekepinn om når endringer i inntektssystemet presenteres våren Ditto vil det jo avhenge av hvordan kommunestrukturen vil se ut 20 år frem i tid. Det vi kan slå fast er at det vil bli en fremtidig økonomisk reduksjon, som må tas inn gjennom reduserte kostnader og/eller økte inntekter Politikk og administrasjon Flere studier peker på sammenheng mellom kommunestørrelse og kostnader til politikk og administrasjon. En beregning fra Telemarksforskning 1 gir slik sammenheng: 1 Telemarksforskning: Utredning av kommunestruktur i Ofoten, s. 80. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 13 av 45

82 Sammenhengen mellom administrasjonsu tgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA/beregninger ved Telemarksforsking Reduserte utgifter til politikk og administrasjon er ofte pekt på som vesentlig besparelse ved endret kommunestruktur. Forutsatt at det meste av tjenester skal drives om lag so m før, er det innenfor området politikk og administrasjon at potensialet er størst. Kommunene som inngår i alternativene har følgende kostnader til politikk og administrasjon (funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler ): Nto. utg. per innbygger: Kostnad: Narvik Tysfjord Lødingen Tjeldsund Ev enes Ballangen Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Summer Gjennomsnitt per innbygger i utvalget er kr Forutsatt at kommunealternativene kan drives som den rimeligste kommunen som inngår i alternativer (den største), er det følgende teoretiske potensial for å frigjøre midler: Kommunereformen Rådmannensammenstilling og vurdering av alternativer Side 14 av 45

83 Alternativene Reduksjon Reduksjon per innbygger: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Fordelingen per innbygger i alternativene samsvarer godt med grafisk illustrasjon foran Netto driftsresultat og netto lånegjeld 2 Her presenteres noen nøkkeltall ut fra kommunenes regnskap for Det frarådes å legge stor vekt på kommunenes gjeldssituasjon uten nærmere analyse idet: Gjeld knyttet til vann, avløp og renovasjon (selvkostområdene) betales direkte av innbyggerne gjennom gebyrer, og er således av liten kommunaløkonomisk interesse. En kommune kan ha høy gjeld, og en oppdatert infrastruktur med godt vedlikeholdte veier og bygningsmasse. Denne kommunen kan samtidig ha eiendeler som overstiger gjeldsnivået. Kommunen kan ha eiendomsselskap som eier de fleste kommunale eiendommer. En kommune kan ha lav gjeld, og dårlig standard på infrastruktur. Her vil det kunne være et etterslep som må tas igjen og finansieres av den nye kommunen. Evenes Tjeldsund Skånland Narvik Ballangen Tysfjord Harstad Lødingen Kvæfjord Ibestad Alternativene samlet: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl. Netto driftsresultat 2013: 3,4 % -2,6 % -1,2 % 2,2 % -1,7 % -4,3 % 3,7 % 4,1 % -0,5 % 3,7 % -0,3 % 2,3 % 1,1 % 2,6 % Netto lånegjeld 2013: 39,4 % 55,1 % 87,7 % 62,5 % 80,4 % 63,4 % 109,3 % 43,9 % 40,5 % 37,3 % 65,9 % 60,2 % 62,9 % 85,4 % Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. 2 Kilde: Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 15 av 45

84 5.4.4 Endring i gj eld ved sammenslåing, per innbygger 3 Denne sammenstillingen viser hvordan gjeld per innbygger i Evenes påvirkes ved de ulike alternativene til endret kommunestruktur: ETS: Evenes og Narvik: Ofoten: Harstad m.fl.: Drift sinntekter per innbygger 4 Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs - og leieinntekter. Hele 1000: Dette er driftsinntekter per innbygger basert på dagens inn tektssystem, se foranstående. Dette bildet vil kunne endres som følge a v endringer i inntektssystemet fra Fordelt på alternativene er driftsinntekter per innbygger slik: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Kilde: 4 Kilde: Driftsinntektene er summen a v skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs - og leieinntekter. Kommunereformen Rådmannensammenstilling og vurdering av alternativer Side 16 av 45

85 5.4.6 Fond sbeholdning per innbygger 5 Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Hele 1000: Fordelt på alternativene er fondsbeholdningen per innbyg ger slik: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Fondsbeholdning i alternativene kommer av at det er Evenes, Tjeldsund og Ibestad som har nevneverdig fondsbeholdning Gebyrnivå Kommunene som inngår i alternativene har i dag slike gebyrer: Vann: Avløp: Renovasjon: Sum gebyrer Narvik Tysfjord Kilde: Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Kommunereformen Rådmannensammenstilling og vurdering av alternativer Side 17 av 45

86 Vann: Avløp: Renovasjon: Sum gebyrer Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad En eventuell ny kommune vil måtte ha felles gebyrregulativ, hvor den nye kommunens samlede kostnader fordeles på abonnentene. Det er en omfattende oppgave å beregne eksakte gebyrer for kommunealternativene. Tjenesteinnholdet i gebyrfinansierte tjenester varierer. Når det gjelder renovasjon har ikke alle kommuner hytterenovasjon. For vann og avløp vil private løsninger variere fra kommune til kommune. For å få en pekepinn på hvordan gebyrnivået vil bli i eventuell ny kommune har jeg tatt gebyrene for den enkelte tjeneste og multiplisert med antall innbyggere. Dette er summert for de enkelte alternativene, og så dividert på alternativets folketall. En noe mer korrekt beregning ville vært å ta utgangspunkt i inntekter per årsinnbygger eller utgifter per innbygger som er tilknyttet kommunalt anlegg. Grunnet manglende rapportering til SSB fra noen kommuner er dette dessverre ikke mulig. Med de feilmarginer som er omtalt foran, gir dette følgende endring i gebyrnivået for innbyggere i Evenes: Alternativ: Endring for Evenes: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Foranstående samsvarer rimelig bra med regulativene for den enkelte kommune, jf. foran. Det er små variasjoner i gebyrnivået i ETS-kommunene, mens Narvik har halvparten av våre gebyrer og vesentlig flere innbyggere Reduksjon ved opphør av inndelingstilskuddet Det vises til omtale av inndelingstilskuddet foran. Uansett kommende endringer i inntektssystemet, forutsettes dette tilskuddet å komme i 20 år med lik nedtrapping de siste 5 årene. Beløpene er satser for 2015, og vil bli indeksregulert i kommende statsbudsjetter. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 18 av 45

87 Inndelingstilskudd: Folketall: Nedtrekk per innbygger: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Dette er reduksjon som vil vare ved hvert år etter at inndelingstilskuddet opphører Engangsstøtte Endelig er det sett på nivå for engangsmidler som kommer ved kommunesammenslåinger. Dette er fast beløp som varierer med folketall og antall kommuner som slår seg sammen. Engangsstøtte: Reformstøtte: Per innbygger: ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Sum engangsstøtte er rimeligvis størst for ETS ut fra antall kommuner og lavt folketall, mens samlet nivå på støtten er størst med alternativet Harstad m.fl. Det anbefales å legge liten velt på denne indikatoren ettersom engangspenger er engangspenger Delvurdering økonomi For oversiktens skyld hitsettes en tabell med rangering av kommunealternativene for hver indikator. Det frarådes å foreta en direkte summering ettersom noen indikatorer åpenbart bør tillegges større vekt enn andre. 1 indikerer at alternativet kommer «best» ut, 4 «dårligst». Politikk og adm. Gjeldsgrad Endring i gjeld Reduserte gebyrer Nedtrekk, innd.tilskudd ETS Evenes og Narvik Ofoten Harstad m.fl Ut fra en samlet vurdering med vektlegging på framtidig tilpasningsbehov ved opphør av inndelingstilskuddet, gjeldsgrad og mulighet for reduserte gebyrer for våre innbyggere rangeres alternativene slik: Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 19 av 45

88 1. Evenes og Narvik 2. Ofoten 3. Harstad m.fl. 4. ETS 6 Overordnede målsettinger for ny kommune I denne delen av sammenstillingen tas inn det som framkommer av delutredningene. 6.1 ETS kommune ETS kommune vil utnytte beliggenhet som ett av sine strategiske fortrinn. ETS kommune vil også utnytte at kommunen er kompakt med relativ kort reisetid internt i kommunen. ETS kommune skal være det foretrukne alternativet som bo-, arbeids- og serviceområde mellom byene Narvik og Harstad, og det forutsettes at dette kommunealternativet har bedre forutsetninger til å utvikle dette enn de alternativene som omfatter Narvik eller Harstad. ETS kommune skal være en «Tett-på» kommune med utstrakt grad av brukermedvirkning og innbyggerinvolvering, og det skal utvikles gode kommunikasjonsstrategier rettet mot innbyggerne. Kommunen skal prioritere digitale tjenester og e-kommunikasjon. ETS kommune skal ta i bruk hele kommunen. Dette fokuset skal prioriteres slik at en unngår interne rivaliseringer. ETS kommune vil i tiden mellom eventuelt vedtak om kommunesammenslutning og iverksetting utvikle kommuneplanens samfunnsdel som redskap for mål og strategier for ny kommune. Målsettinger 1. Den nye kommunen skal levere gode tjenester til ETS-innbyggerne. a. Innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. b. Gode tjenester skal sikres gjennom tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. c. Sikre tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere, lokal identitet med nærhet til basistjenestene og gjøre hverdagen enklere for innbyggerne. d. Felles kvalitets- og tildelingskriterier/standarder for kommunale tjenester skal utvikles. 2. God tilgjengelighet til kommunen Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 20 av 45

89 a. Nærhet til innbyggerne. Innbyggerne må ha et eierskap til den nye kommunen (legitimitet), få god service og det skal være korte beslutningsveier/-linjer. b. Tilgjengelighet vil i framtiden ha et annet innhold på grunnlag av teknologiske tjenester enn det som er i dag. c. Gjøre bruk av eksisterende bygningsmasse/infrastruktur, og legge til rette for en funksjonsdelt modell knyttet til administrasjon og stabsfunksjoner. (Kommunen skal være tilstede i hele ETS) d. Førstelinjetjenester innenfor skole, barnehage og omsorgsboliger/institusjoner skal videreføres på lik linje som ved etableringen av den nye kommunen. Utover dette kan man ikke legge føringer på framtidige kommunestyrer i den nye kommunen. e. Desentraliserte tjenester i størst mulig grad skal videreføres. 3. Levende lokaldemokrati a. Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer b. Sikre innbyggerne god og reell innflytelse via valg c. Korte beslutningsveier d. Utvikle gode systemer og kulturer for innbyggerdeltakelse og brukermedvirkning e. Sikre for et godt engasjement blant innbyggerne rundt kommune og lokalpolitikk 4. Legge til rette for vekst og utvikling a. Generelt sikre god og effektiv kommunikasjon internt i kommunen. b. Legge til rette utvikling og vekst i hele kommunen for å opprettholde bosetting og sikre arbeidsplasser og kompetanse. c. Utvikle Evenskjer til et robust handels og kommunesenter for kommunen /omlandet. d. Legge til rette for spredt boligbygging i den nye kommunen. Tilrettelegging av kommunale tomtefelt må tilpasses og skje i forhold til vekst i næring/virksomheter og etterspørsel generelt. 5. Økonomisk sunn drift a. Sikre effektiv tjenesteproduksjon hvor gevinsten av stordriftsfordeler lavere fellesadministrative kostnader, skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne, samt legge til rette for vekst og utvikling b. Målsettingene 1-4 må organiseres slik at det sikrer en forsvarlig økonomisk drift. Organisering og dimensjonering må være slik at det kan være realistisk med økonomisk balanse. c. En viktig faktor i utredningsarbeidet vil være å ta hensyn til investeringsbehov i de 3 kommunene fram til sammenslåing skjer. 6.2 Evenes og Narvik Kommunene slutter seg til målsettinger som framgår i «Fakta- og intensjonsgrunnlag for kommunealternativet Ofoten». Faktagrunnlaget for denne intensjonsavtalen er fakta- og Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 21 av 45

90 intensjonsgrunnlaget for Ofoten samt Telemarksforsknings «Utredningen av kommunestruktur i Ofoten». Evenes og Narvik kommuner har i tillegg gjensidige interesser av å utnytte og utvikle hverandres strategiske fortrinn. Evenes har strategiske arealer som er av interesse for Narvik kommune, og Evenes ønsker å trekke veksler på vekstkraft til Narvik kommune. Kommunene anser at de i fellesskap bedre kan utvikle kommunale tjenester, skape grunnlag for samfunnsutvikling og utvikle kommunene som demokratisk arena enn de kan gjøre hver for seg. Kommunene anser at de i fellesskap har svært gode forutsetninger for å være det foretrukne alternativet for bosetting, næringsutvikling og utvikling av kulturelle tilbud. 6.3 Ofoten Følgende er lagt til grunn for målsetninger for ny kommune: tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike virksomhetsområdene relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere lokal identitet med nærhet til basistjenestene gjøre hverdagen enklere for innbyggerne effektiv tjenesteproduksjon med gode tjenester for innbyggerne økonomisk soliditet valgfrihet, med en bredde i tjenestetilbudet funksjonelle samfunnsutviklingsområder med god infrastruktur og tettstedsutvikling et næringsliv som ivaretar og skaper nye arbeidsplasser en styrket regional konkurransekraft høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer kommunenes planverk skal gjelde inntil nytt, felles planverk blir vedtatt i ny kommune. Hovedmål Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i Ofotenregionen. Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Styrke politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. Ivareta og videreutvikle samarbeidet med regionene i Midtre Hålogaland uavhengig fremtidig kommunestruktur. Delmål Videreføre det beste i alle kommunene inn i den nye kommunen. Utvikle kompetente fagmiljø som er i stand til å møte krav og forventninger fra lokale og sentrale myndigheter. Sikre kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. Utvikle attraktive nærmiljø, trygge oppvekstvilkår og gode omsorgstjenester i hele kommunen. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 22 av 45

91 Ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørge for verdiskaping og vekst. Sørge for at hensynet til klima og miljø har en sentral plass i kommunale tjenester og forvaltning. Tilby varierte botilbud i sjarmerende og karakteristiske bygder, med varierte kultur og fritidstilbud Sikre et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen. Ivareta og utvikle samferdsel. Utvikle gode nærmiljø og oppvekstsvilkår i hele kommunen, og ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. 6.4 Harstad m.fl. Prinsipper for sammenslåingsprosessen: Kommunene er ulike, men likeverdige. Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad kommuner utgjør en sentral del av landsdelenes tettest befolkede område, Midtre Hålogaland. Fylkesgrensen oppleves i dag som en hindring for samarbeid og integrasjon mellom kommunene. Justering av fylkesgrensen er derfor en absolutt forutsetning av etablering av en ny kommune. En ny kommune skal bygges med utgangspunkt befolkningens og arbeidslivets behov, og på basis av de gamle kommunenes fortrinn og sterke sider. Utvikling av lokaldemokratiet skal gis høy prioritet i den nye kommunen. I arbeidet med organisering av ledelsesfunksjoner og administrative funksjoner for øvrig skal bygging av struktur, systemer og organisasjonskultur vektlegges. Styringsgruppens mål for den nye kommunen er: 1. Et sterkt lokaldemokrati 2. Et godt og tilgjengelig tjenestetilbud 3. Effektiv ressursbruk og frigjøring av ressurser til tjenesteyting 4. Mer samordnet samfunnsplanlegging Med dette forstås: Et sterkt lokaldemokrati Økt lokalpolitisk innflytelse over spørsmål av betydning for kommunen og innbyggerne Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer Et godt og tilgjengelig tjenestetilbud Gode og brukerorienterte kommunale tjenester med tilstrekkelig kapasitet. Tjenestetilbud som helse og omsorg, barnehage og skole skal være geografisk nær der folk bor En administrasjon med kapasitet og kompetanse til å yte service til innbyggerne Relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll Tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere Gjøre hverdagen enklere for innbyggerne Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 23 av 45

92 Den nye kommunen skal være bedre i stand til å påta seg nye oppgaver Effektiv ressursbruk og frigjøring av ressurser til tjenesteyting Større kostnadseffektivitet i den kommunale oppgaveoppgaveløsningen / tjenesteproduksjonen Overføring av ressurser (økonomisk og personalmessig) fra administrasjon til direkte tjenesteproduksjon Mer samordnet samfunnsplanlegging En mer helhetlig areal- og transportplanlegging slik at natur- og miljøressursene i hele området kan forvaltes på en bærekraftig måte En helhetlig og bærekraftig kommunal tilrettelegging for en offensiv næringsutvikling basert på videreutvikling eksisterende næringsliv og etablering av ny næringsvirksomhet Styrket regional konkurransekraft Tilstrekkelige beredskapsplaner og beredskapsløsninger 6.5 Delvurdering målsettinger for ny kommune Det er ikke markerte forskjeller i målsettingene som er rimelig å tillegge vekt. 7 Lokalisering av fellesadministrative funksjoner 7.1 ETS kommune Det anbefales en funksjonsdelingsmodell, hvor bl.a. følgende funksjoner kan lokaliseres etter vurdering av hensiktsmessighet ut fra tilgang til infrastruktur: Post- og arkivtjeneste Lønningskontor Sentralbord Fakturamottak Regnskapskontor Kart- og oppmåling Landbrukskontor Kulturkontor Base for driftspersonell, tekniske tjenester Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 24 av 45

93 7.2 Evenes og Narvik Narvik kommune har behov for å redusere arealbruken til administrative funksjoner i sentrum, og Evenes kommune har relativt nytt og funksjonelt rådhuset i kommunesenteret Bogen. Kommunene er enige om å desentralisere fellesadministrative funksjoner som ikke forutsetter sentral plassering utenfor bysentrum, jf. også beskrivelse av funksjonsdelingsmodell i fakta- og intensjonsgrunnlaget for Ofoten. Kommunene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke funksjoner dette skal være. 7.3 Ofoten En eventuell ny kommune vil lokalisere fellesadministrative funksjoner etter en funksjonsdelingsmodell, og vil ta stilling til lokalisering når det er avklart hvilke kommuner som vil inngå. 7.4 Harstad m.fl. Lokalisering av fellesadministrative funksjoner gjennomgås og avklares i senere prosessfaser. 7.5 Delvurdering lokalisering av fellesadministrative funksjoner Det er ikke store ulikheter i materialet, men problemstillingern er dårligst belyst i alternativet Harstad m.fl. Ut fra det som framkommer gjennom dokumenter og drøftinger i møter, rangerer rådmannen alternativene slik: 1. Alternativere ETS og Evenes/Narvik vurderes likeverdig. 2. Ofoten. 3. Harstad m.fl. 8 Tjenestetilbud 8.1 ETS kommune ETS-innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. ETS-kommunen skal sikre gode tjenester gjennom å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. En rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon skal opprettholdes lokalt. En del av effektiviseringsgevinstene tas ut i form av bedre tjenester til innbyggerne. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 25 av 45

94 ETS-innbyggerne skal i hovedsak få dekket sine behov for kommunale basistjenester der de bor. Rådhusene i Evenes og Tjeldsund søkes utnyttet til egnet virksomhet som blir besluttet fordelt/desentralisert i kommunen, jf. også gjennomgang av fellesadministrative funksjoner. I en overgangsfase kan det bli aktuelt med servicekontorer med noe kapasitet. Innenfor tjenesteområdene skal det prioriteres og etableres et barnas og familiens hus og driftsområde teknisk skal deles i en driftsorganisasjon og en plan og utviklingsenhet hvor sistnevnte skal være samorganisert med næring i sentraladministrasjonen. Barnas og familiens hus skal ivareta et tverrfaglig samarbeid og bygges rundt en samlokalisering av tjenesteområder som naturlig hører sammen og som samlet og samtidig overfor brukerne gir en bedre og mere enhetlig tjeneste. Det vil her være aktuelt å samordne innsats innen skolene, barnehagene, kulturskolen, barnevernet, skolehelsetjeneste/helsesøster, psykiatritjeneste, kommunepsykolog, integrering og bosetting, mfl. Øvrige lokaliseringsspørsmål og prioriteringer avklares i den videre prosessen. Skolestruktur Nåværende og gjeldende vedtak om skolestruktur opprettholdes (skoleplassering). Skolekretsgrenser i ETS-kommune bør følge nærskoleprinsippet og optimaliseres. I praksis innebærer dette følgende: Skånland: Grov skole, Sandstrand oppvekstsenter (under etablering) og Skånland skole Evenes: Liland skole Tjeldsund: Nå: Kongsvik, Fjelldal og Ramsund skole. Fra skoleåret 2017/2018: Fjelldal skole legges ned. Skolefaglige tema tas opp i senere drøftinger. Barnehager ETS-kommunen skal ha full rettighetsfestet barnehagedekning der familiene skal tilbys barnehageplass med utgangspunkt i der de bor. Nye barnehager skal tilpasses befolkningsveksten slik at nærhet til tjenestene og kostnadseffektiv drift sikres. I praksis innebærer dette følgende: Skånland: Ressan, Sandstrand oppvekstsenter og Evenskjer som kommunale, samt Markomanak Evenes: Bogen og Liland barnehager Tjeldsund: Kongsvik, Fjelldal og Ramsund barnehager Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 26 av 45

95 Barnehagefaglige tema tas også opp i senere drøftinger. Helse og omsorg Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet og kvalitet til tjenestene for innbyggerne. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger mv. må dimensjoneres i forhold til faktiske behov, effektivitet og kvalitet. Hjemmetjenester skal tilbys med et naturlig geografisk utgangspunkt for å sikre en best tjeneste til brukerne. Det vurderes en samling av fellesfunksjoner som for eksempel: Kjøkken for institusjonsdrift og hjemmeboende Drift og formidling av tekniske hjelpemidler Evenes kommune stiller til rådighet en restaurert sykehjemsavdeling forbeholdt korttidsplasser, avlastning og hverdagsrehabilitering. Ettersom ETS-kommunene samlet har liten kapasitet på dette fagområdet, er det et mål å etablere drift ved denne snarest mulig. ETS medisinske senter med dets spesialistfunksjoner skal videreutvikles. Alle naturlige tjenesteområder som kan inngå skal søkes samlokalisert for å gi det beste helhetlige tjenestetilbudet. Alle pågående samarbeidsprosjekter videreføres og tilpasses en ny organisering i ETSkommunen. Arbeidet med en ny helse- omsorgs- og velferdsplan begynnes snarest mulig etter vedtak om ny ETS-kommune er godkjent. Planen vil danne grunnlag for hvilken organisering og prioritering som skal gjøres innenfor helse-, omsorgs- og velferdsområdet strukturelt og bemanningsmessig. Synergier av etablering av ambulansehelikoptertjeneste på Harstad/Narvik lufthavn Evenes utvikles for å gi en best mulig akuttberedskap for ETS-kommunen og regionen rundt. Kultur, frivillighet, lag og foreninger Frivillighet er en grunnpilar i kommunen, og både lag, foreninger og privatpersoner skal stimuleres til frivillighet. Denne innsatsen kan utvikles og samordnes enda bedre gjennom en tettere samorganisering av kulturtjenesten og Frivillighetssentralene. Kommunens lag og foreninger sikres støtte slik at lokal aktivitet opprettholdes på samme nivå eller forsterkes. Bibliotek og lokale servicekontor Dagens biblioteker videreføres. Videre samorganisering tas opp senere i prosessen. I tilknytning til bibliotekene i Evenes og Tjeldsund eller annet egnet sted opprettes midlertidige servicefunksjoner for innbyggerne. Hvilke servicetjenester som skal utføres avklares på et senere tidspunkt. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 27 av 45

96 NAV NAV-kontorene samlokaliseres til ett NAV-kontor, og kommunale NAV-oppgaver videreføres i det omfang de utgjør i dag. Fremtidig lokalisering gjøres der dette finnes mest hensiktsmessig. Beredskap Trygghet og sikkerhet er viktig for kommunens innbyggere, og ETS kommunen skal prioritere beredskap. Dette skjer blant annet gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og øvelser. Miljøvern og arealutnyttelse Gjennom en helhetlig arealpolitikk skal det legges opp til en effektiv, bærekraftig og fremtidsrettet arealplanlegging, hvor hensyn til prioritering av vekst- og utviklingsområder synliggjøres for all type næring, boligområder kan utvikles og hvor miljø og friluftsliv ivaretas. 8.2 Evenes og Narvik Som for alternativet Ofoten med følgende konkretiseringer: Helse og omsorg Kommunene ønsker brukernære basistjenester. Som følge av samhandlingsreformen og Meld.St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, er det behov for å utvikle spesialistfunksjoner innen helse og omsorg. Kommunene vil videreutvikle dette i fellesskap for en ny kommune. Narvik kommune er kjent med at Evenes kommune har renovert sitt tidligere sykehjem, og ønsker å bidra til å utvikle dette til korttids- og avlastningsplasser. Narvik har utviklet spesialiserte funksjoner, og kommunene ønsker å videreutvikle disse tilbudene. Oppvekstsenter Evenes kommune utreder oppvekstsenter. Narvik kommune vil yte faglig bidrag og medvirke til at dette kan realiseres i en ny felles kommune. Oppvekstsenteret skal minimum omfatte en tidsriktig skole med grunnlag for sosiale og kulturelle aktiviteter samt en flerbrukshall. 8.3 Ofoten Tjenestetilbud i ny kommune Ny kommune vil levere kvalitetsmessige gode tjenester til riktig tid. En ny kommune vil måtte være fleksibel for å kunne levere tjenester stedsuavhengig. Det legges opp til at ny kommune etablerer et stabilt og vedvarende tjenestetilbud så snart vedtak er gjort, slik at det ikke blir brukt ressurser på midlertidige tiltak. Det er en målsetning at tjenestene skal kunne bli levert objektivt, til jevn god kvalitet og til riktig tid. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 28 av 45

97 Ny kommune vil kombinere det den enkelte kommune er flink på, slik at man får frem det beste i de fire kommunale organisasjonene for å kunne produsere bedre tjenester for innbyggerne. En ny kommune vil kunne styrke sine fagmiljøer. Alle fagmiljøer vil kunne bli styrkes i en større organisasjon. Et rasjonelt og effektivt tjenestetilbud skal opprettholdes lokalt og det legges vekt på at innbyggerne skal få dekket de kommunale basistjenestene nært der de bor. Ledige ressurser vil bli brukt for å utvikle bedre tjenester. Samkjøring av organisasjonene som leverer tjenestetilbudet vil iverksettes så snart ny kommune er en realitet. Det vil måtte bli gjort en stor jobb for å samkjøre forskrifter, reglementer og kulturelle forhold til måten tjenestene blir produsert. Utvikling av digitalisering og omsorgsteknologi vil bli viktig for å opprettholde et moderne tilbud i fremtiden. Det er ønskelig at det opprettholdes arbeidsplasser i de tidligere kommunesentre i Kjøpsvik, Ballangen og Bogen. Kvalitetsmål for tjenestene Ny kommune legger vekt på at kvaliteten på kommunale tjenester skal opprettholdes eller forbedres. I kvalitet legger vi at tjenestene blir levert som et minimum i henhold til forskrifter. Tidsaspektet for utførelse/levering er også av stor betydning for en kvalitetsvurdering. Ny kommune vil utvikle og presisere mål for kvalitet. I målingen av kvalitet kan brukerundersøkelser bli gjennomført for å opprette målepunkter over tid. Det legges vekt på at det skal bli en jevnere kvalitet på tjenestene i hele den nye kommunen. Man skal kunne få levert jevnt gode og kvalitetssikrede tjenester hele den nye kommunen. Barnehager Den nye kommunen skal søke å ha full barnehagedekning, nærhet til tjenestene er en målsetning slik at familiene i utgangspunktet får tilbud om barnehageplass nært bosted. Helse og omsorg Omsorgstilbudet i ny kommune skal ivaretas i nærhet til brukerne. basistjenester og servicetilbud nærmest mulig der folk bor. Det skal tilbys Ny kommune skal legge til rette for at folk bo hjemme så lenge de kan og ønsker det. Tilretteleggingen skjer ved tettere oppfølging, bruk av omsorgsteknologi og fysiske tiltak. Hjemmetjenester vil bli tilbudt med naturlig geografisk utgangspunkt for å sikre best mulig tilbud. Spesialiserte tjenester I dagens små kommuner er det for små forhold til å kunne opprettholde egne gode fagmiljøer for spesialiserte tjenester. Spesialiserte tjenester må derfor i større grad Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 29 av 45

98 samlokaliseres for å sikre sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Spesialiserte tjenester krever ofte større og mer spesialisert kompetanse, samt handlingsrom for å kunne levere. Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger er en av grunnpilarene i lokalsamfunnene, og sammen med ressurspersoner skal de stimuleres til frivillighet. Den nye kommunens lag og foreninger skal stimuleres slik at lokal aktivitet forsterkes og/eller opprettholdes. Foreningene skal stimuleres slik at de fortsatt kan produsere livskvalitet for lokalsamfunnene. Videre arbeid med dette må gjøres i samarbeid med interesseorganisasjoner. NAV-kontorer NAV kontorer eksisterer allerede under felles paraply i kommunene. Staten er medeiere i disse kontorene, slik at fremtidig organisering av disse er noe uvisst. Kommunen ønsker at man skal kunne opprettholde stedsnærhet til tjenestene. Klima og miljø Ny kommune skal tilby kvalitativt gode og effektive løsninger for vann, avløp og renovasjon. Beredskapsplaner for uforutsette klimatiske og andre hendelser vil utformes slik at kommunen er godt rustet for å møte nye utfordringer. Det skal legges en ny strategi med hensikt å få kommunen klimanøytral i forhold til CO 2 utslipp i henhold til statlige føringer innen Skole Ny kommune har ikke intensjon om å sentralisere tilbudet, med mindre det er gjort eller gjøres spesifikke vedtak angående skolestruktur, nybygging, sammenslåing eller nedleggelse i dagens kommuner. SFO-tilbud skal opprettholdes for å dekke det behov som finnes innen rimelig reiseavstand. Kommunen ønsker å sette fokus på at det skal leveres god faglig og undervisningsmessig samordnet kvalitet ved kommunens skoler. Man forventer at digitaliseringen vil fortsette, og at skolen må levere et moderne undervisningsopplegg. Kultursektoren Ny kommune vil opprettholde og utvikle de kulturelle møteplassene i regionen. Kulturskoletilbudet skal opprettholdes. Arenaer for kultur er viktige «verksteder» både lokalt og sentralt i kommunen for å utvikle ideer og miljøer. Kulturarenaer er viktige læringsarenaer for både unge og eldre innbyggere. Kulturlivet kan få flere positive synergieffekter ved at man i større grad kan spille på en organisasjon og tettere formelt samarbeid enn man ser i dag. Kjøp av profesjonelle tjenester og opprettholdelsen av profesjonelle miljøer vil fortsette. Disse miljøene utgjør en viktig ryggrad i kulturlivet som kan utnyttes av alle de lokale miljøene i regionen. Innen idrett er det en intensjon at man skal kunne ha tilfredsstillende tilbud i hele kommunen. Det må jobbes tett sammen med lag og foreninger for å få til dette. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 30 av 45

99 Biblioteker Bibliotekenes innhold i rivende utvikling, slik at biblioteker er og vil bli en viktig kulturarena og kulturverksted også i fremtiden. Det er en intensjon at også denne tjenesten skal leveres stedsnært. Kommunikasjoner, samferdsel og kommunale veier. Ny kommune vil fortsette å jobbe for å forbedre infrastrukturen i hele regionen. Kollektivtrafikk vil også i fremtiden i stor grad bli dimensjonert av passasjergrunnlag, og ny kommune vil arbeide for økt bruk av kollektivtransport og dermed bedre tilbud. Det er et betydelig etterslep på vedlikehold på kommunale veier i alle kommunene. Det søkes at etterslepet i noen grad skal kunne tas inn. Det jobbes for at veier i distriktet skal få fast dekke, samt reasfaltering der det er nødvendig, da det er nødvendig for å opprettholde et integrert bo og arbeidsmarked. Investeringer bare i sentrale strøk vil derfor ikke tjene helheten. Kommunen vil jobbe for å opprettholde båtrute mellom Kjeldebotn og Evenesvika. Tekniske tjenester Fellesnemda 6 vil starte arbeid med å samordne tekniske tjenester i kommunene som inngår i Ofoten alternativet. Dette for å få oversikt over fremtidig organisasjon, samt fremtidige investeringsbehov, samordning av gebyrer og samordning av drift og planlegging. Det overlates til fellesnemda å foreslå samlokalisering og eventuell organisasjonsmodell. Det er også en del arbeid som forestår for å tilpasse kommunen til EUs vanndirektiv. 8.4 Harstad m.fl. Innbyggerne skal etter en sammenslåing ha minst like gode tjenester fra kommunen som det de har i dag. Den nye kommunen skal sikre gode tjenester gjennom å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, relevant kompetanse med større fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll. En rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon skal opprettholdes lokalt. En del av effektiviseringsgevinstene tas ut i form av bedre tjenester til innbyggerne. Innbyggerne skal i hovedsak få dekket sine behov for kommunale basistjenester der de bor. Rådhusene søkes utnyttet til egnet virksomhet. I en overgangsfase kan det bli aktuelt med servicekontorer med noe kapasitet. Øvrige lokaliseringsspørsmål og prioriteringer avklares i den videre prosessen. 6 Se inndelingslovas kap. 7: Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 31 av 45

100 Skolestruktur Nåværende og gjeldende vedtak om skolestruktur videreføres fra sammenslåingstidspunktet. Endringer i skolestruktur må vurderes i egen sak når dette eventuelt aktualiseres. Skolekretsgrenser følger nærskoleprinsippet. Barnehager Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning i hht krav i barnehagelov der familiene skal tilbys barnehageplass med så langt som mulig der de bor. Nye barnehager skal tilpasses befolkningsveksten slik at nærhet til tjenestene og kostnadseffektiv drift sikres. Helse og omsorg Hele omsorgstilbudet skal ivareta nærhet og kvalitet til tjenestene for innbyggerne. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger mv. må dimensjoneres i forhold til faktiske behov, effektivitet og kvalitet. Hjemmetjenester skal tilbys med et naturlig geografisk utgangspunkt for å sikre en best tjeneste til brukerne. Spesialistfunksjoner skal videreutvikles i tråd med de oppgaver har/får ansvar for, og de utfordringer som er i kommunen. Synergier av etablering av ambulansehelikoptertjeneste på Harstad/Narvik lufthavn Evenes utvikles for å gi en best mulig akuttberedskap for den nye kommunen og regionen rundt. Kultur, frivillighet, lag og foreninger Frivillighet er en grunnpilar i kommunen, og både lag, foreninger og privatpersoner skal stimuleres til frivillighet. Bibliotek og lokale servicekontor Dagens biblioteker videreføres inntil videre. Videre samorganisering tas opp senere i prosessen. I tilknytning til bibliotekene kommunene vurderes opprettet midlertidige servicefunksjoner for innbyggerne. Hvilke servicetjenester som skal utføres avklares på et senere tidspunkt. Beredskap Trygghet og sikkerhet er viktig for kommunens innbyggere, og den nye kommunen skal prioritere beredskap. Dette skjer blant annet gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og øvelser. Miljøvern og arealutnyttelse Gjennom en helhetlig arealpolitikk skal det legges opp til en effektiv, bærekraftig og fremtidsrettet arealplanlegging, hvor hensyn til prioritering av vekst- og utviklingsområder synliggjøres for all type næring, boligområder kan utvikles og hvor miljø og friluftsliv ivaretas. 8.5 Delvurdering framtidig tjenestetilbud Samtlige alternativer vektlegger fortsatt gode tjenester, og at disse skal videreutvikles. Ut fra det som er nevnt tidligere om økonomi, er det grunn til å stille spørsmål ved realismen i det som framstilles for ETS-alternativet. De kjente økonomiske forutsetningene vil måtte få Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 32 av 45

101 konsekvenser for tjenestetilbudet i en ETS kommune, og det er derfor gitt et skjønnsmessig nedtrekk for dette alternativet. Alternativet Harstad m.fl. er lite konkret for lokalisering av tjenester, dette kan som med fellesadministrative funksjoner komme i det videre arbeidet. Basert på foranstående rangeres alternativene slik: 1. Evenes og Narvik 2. Ofoten og Harstad m.fl. som likeverdige alternativ 3. ETS 9 Politisk organisering Samtlige alternativer til endring av kommunestruktur medfører en videreføring av formannskapsmodellen. 9.1 ETS kommune Politisk ledelse og styring skal være brukerorientert, og fokuserer på beslutninger av prinsipiell betydning. Politisk nivå har ansvar for strategisk utvikling av ETS kommune. Skisse til styringsmodell For å styrke medinnflytelse settes antall kommunestyremedlemmer til 21 den første perioden. Det tas sikte på en enkel og oversiktlig modell som ivaretar primære mål. Framfor å utvikle flere politiske styringsorgan, prioriteres organ av utviklingsorientert karakter, se under. Samarbeidsorgan for skoler og barnehager gis beslutningsmyndighet innenfor fastsatte rammer. I tillegg kommer lovfestede organ som eldrerådet m.fl. Nærdemokrati ETS kommune vil prioritere å utvikle former for nærdemokrati for å stimulere til utvikling i hele kommune. Det er en forutsetning at organ for nærdemokrati skal ha direkte og regelmessig kontakt med politisk ledelse. Dette vil være et viktig supplement til formelle styrer, nemnder og råd, og det er aktuelt å gi organ for nærdemokrati beslutningsmyndighet innenfor definerte rammer. Etter eventuelt vedtak om ETS kommune vil fellesnemnda 7 få i oppgave i samråd med innbyggerne å vedta organisering av nærdemokratiske organ. 7 Se: Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 33 av 45

102 Organ for nærdemokrati bør tildeles ressurser. Følgende modeller kan være aktuelle: Utviklingslag Det kan etableres utviklingslag etter modell fra Tromsø kommune 8. Utviklingslag er definert som frittstående, partipolitiske uavhengige foreninger som skal arbeide for kulturell, sosial og næringsmessig utvikling av bygdene. Alle innbyggere i bygda er medlemmer av utviklingslaget. I tillegg kan personer med nær tilknytning til bygda også sitte i styret. Utviklingslagene er høringsinstans i viktige saker for lokalsamfunnet, og kan fremme saker til behandling i kommunen. Drift av utviklingslagene er regulert i egne vedtekter. Modellen innebærer at kommunen stiller til disposisjon et rammeverk (vedtekter m.m.), og så det er det opp til bygda selv å vurdere om det skal etableres utviklingslag. Kommunedelsutvalg Et annet alternativ kan være kommunedelsutvalg 9 for deler av kommunen. Medlemmer til kommunedelsutvalg kan velges av kommunestyret selv, eller ved direkte valg samtidig som valg til kommunestyret. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. Det kan f.eks. være aktuelt å tildele beslutningsmyndighet etter fastsatte kriterier for deler av plan- og bygningsloven. 9.2 Evenes og Narvik Intensjonsavtalen slutter seg til målsettinger i Fakta- og intensjonsgrunnlag for Ofoten. 9.3 Ofoten Det er enighet om at man skal videreføre formannskapsmodellen i ny kommune, da den nye kommunen blir for liten for en parlamentarisk modell. Størrelsen på kommunestyret bør være relativt stort til å begynne med. Dagens Ofotkommuner har en relativt sett nøktern størrelse på kommunestyrene. Det er et ønske at nytt kommunestyre ikke overskrider 41 medlemmer. Det fremkommer ønske om tre komiteer i tillegg til formannskap og kontrollutvalg. Kontrollutvalgets leder velges fra opposisjonen. Komiteene er Oppvekst- og kulturutvalg, Helse- og omsorgsutvalg, Plan- og næringsutvalg. Det er ønskelig at hvert utvalg ledes av en frikjøpt politiker. Komiteene vil bli sammensatt etter partirepresentasjon. Komiteene er vedtakskomiteer da det er delegert myndighet innenfor enkelte saksområder. Formannskapet vil ha det overordnete ansvar for oppfølging av økonomien i kommunen. Formannskapet behandler også saker som berører saksområdene til flere komiteer. 8 Se: 9 Se: Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 34 av 45

103 Utvalgene går ut fra kommunestyret, ved gjennomgående representasjon. Komiteenes saksområder Komiteene skal ha omfattende delegert beslutningsmyndighet, og innstiller til kommunestyre for øvrige saker. Oppvekst og kultur Forslåtte saksområder: Skoler, SFO, Barnehager, PPT, Kulturskoler, Kultur, Folkehelse, Forebyggende arbeid, Lag og foreninger, Idrett, Bibliotek, friluftsliv, By og stedsutvikling. Helse og omsorg Foreslåtte saksområder: Institusjoner, hjemmetjeneste/bemannede boliger, Samhandlingsreform, NAV, Flyktningetjenesten, Rus/Psykiatri, Helsestasjoner, Barnevern, Legevakt, Tiltak funksjonshemmede. Plan og næring Foreslåtte saksområder: Næringsutvikling, næringstomter, byggeprosjekter, Skjenkebevilgninger, Landbruk, Reiseliv, Miljø, Kommunalt eierskap og eierstyring. Utviklingslag De frivillige kommunesammenslåingene som har blitt gjennomført den senere tiden har i større grad enn tidligere valgt å opprette lokalutvalg, for å sikre representasjon og deltagelse. Blant annet har man ved Bodø Skjerstad sammenslåingen gode erfaringer med å tillegge lokalutvalgene formelle oppgaver og høringsmuligheter (Ekspertutvalget, 2014). For å sikre den politiske deltagelsen og forankringen i størst mulig grad, bør derfor en eller flere nye kommuner i Ofoten legge ressursene inn på å bygge opp og utvikle det nye kommunestyret og øvrige politiske organ med formannskap og hovedutvalg. På en slik måte kan en oppnå at det blir kortest mulig veg mellom de som styrer, og de som blir styrt. En bør for eksempel være lydhør for innbyggernes synspunkter fra ulike deler av kommunen. Dette kan blant annet løses ved å arrangere folkemøter om store saker. En kan også sette ned egne lokale arbeidsgrupper, gjerne med utgangspunkt fra lokalutvalget, dersom en ønsker å etablere det. Et slikt grep vil også bidra til å øke legitimiteten til den politiske ledelsen i alle deler av kommunen. Kommunen skal legge til rette for og bidra til utvikling av levende lokalsamfunn. Det skal gjøres noen grep for å bedre innbyggerdialogen. Lokale utvalg vil kunne bidra til å opprettholde nærheten til politiske beslutningstakere. Dette kalles også nærdemokratiske ordninger. Forskning viser at et ekstra nivå i form av en nærdemokratiordning kan gjøre det enklere for innbyggerne å få dialog med politikerne. Utviklingslagene bør ikke være for mange, heller ikke følge ene og alene gamle kommunegrenser. For mange lag vil gjøre det vanskelig å administrere ordningen. Større lag vil kunne representere større deler av kommunen og få bedre gjennomslagskraft og interesse fra innbyggerne. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 35 av 45

104 Digitalisering I ny kommune vil det satses på å sette fart på digitalisering. Dette for å forenkle administreringen av tjenestetilbud og forenkle kommunal saksbehandling. Den enkelte innbygger vil også kunne kommunisere med kommunen digitalt gjennom egen digital bruker. Kontaktflaten vil kunne brukes til søknader og forbedre innbyggerkontakten. Utviklingen av digitalisering må skje i samarbeid med andre instanser innen offentlig sektor. 9.4 Harstad m.fl. Styringsgruppens mål: Styrking av lokaldemokratiet Med dette forstås at en kommunesammenslåing skal bidra til: Økt lokalpolitisk innflytelse over spørsmål av betydning for kommunen og innbyggerne. Høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer Styringsgruppen for kommunestrukturprosjektet behandlet temaet «Kommunen som demokratisk arena/modeller for fremtidig politisk organisering» på møte Politisk organisering En ny sammenslått kommune bør basere sin politiske organisering på: Formannskapsmodellen Politiske utvalg inndelt etter saksområder som hovedmodell Det etableres en geografisk struktur med kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalgene bør: være utviklingsorientert ha uttalerett i alle saker (budsjett mv), og særskilt uttalerett i saker som gjelder kommunedelen Kan sette saker på «dagsorden» saker som gjelder kommunens virksomhet planlegging, drift, forvaltning og i samfunnsmessige spørsmål/politiske spørsmål for øvrig som gjelder kommunedelen Bør formelt utnevnes av kommunestyret etter prosesser i kommunedelen som sikrer lokal forankring og legitimitet 9.5 Delvurdering politisk organisering Det er ikke vesentlige forskjeller mellom alternativene som medfører at de klart kan rangeres. Med avgjørende vekt på nærhetsprinsippet rangeres alternativene etter størrelse: 1. ETS 2. Evenes og Narvik 3. Ofoten 4. Harstad m.fl. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 36 av 45

105 10 Evenes som egen kommune 10.1 Noen generelle betraktninger Denne delen av framstillingen er dels basert på rådmannens mer subjektive vurderinger og dels tilbakemeldinger fra innbyggere og omgivelser. Evenes oppfatter å være god på informasjon (hjemmesider, EvenesNytt) og involvering av innbyggere i beslutninger. Kommunen har engasjerte innbyggere, og frivillighet er bærebjelken i kulturlivet. Evenes kommune er nylig kåret som 3. beste kommune når det gjelder friluftsliv, og fikk i fjor europeisk pris for godt styresett. Innbyggerne har stor tillitt til kommunen (jf. lokaldemokratiundersøkelsen 10 ), og relasjonen politikk og administrasjon er preget av ryddighet og åpenhet. Kommunen har ikke spesielt god økonomi, men står seg bedre enn de fleste kommuner som inngår i alternativene. Det oppfattes at kommunen har orden på økonomien. Evenes kommune er i toppen når det gjelder interkommunalt samarbeid. Det hevdes tidvis et dette kommer av at kommunen ikke er i stand til å løse oppgavene, noe som i liten grad stemmer. Det er valgt en strategi med interkommunalt samarbeid for å redusere sårbarhet, øke distanse for tjenester som medfører myndighetsutøvelse og ikke minst redusere kostnader for å kunne øke innsatsen på tjenester rettet mot innbyggerne. Evenes kommunes utfordring er liten kapasitet på nærings- og samfunnsutvikling, de fleste tilgjengelige ressurser disponeres til drift. kommunen har liten administrasjon, og for få fagstillinger til å sikre utvikling av tjenestene. Kommunen er heller ikke i stand til å etterleve statlige krav til planverk og styringssystemer. Om utviklingsaspektet skal opp på et ønsket nivå samt etterleve alle statlige krav, må administrativ kapasitet økes på bekostning av innsats på kommunale tjenester Kommunens roller Det er rimelig å vurdere kommunens framtid opp mot kommunens roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, offentlig myndighet og demokratisk arena. Denne vurderingen er knyttet til fordeler og ulemper med fortsatt å være egen kommune Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 37 av 45

106 Fordeler Samfunnsutvikling Ulemper Kommunene kjenner lokale utfordringer og behov godt, og kan legge til rette for positiv utvikling. Nærhet til brukerne. Ansatte kjenner næringslivet, og kan tilrettelegge effektivt. Kommunen har utfordringer med å opprettholde arbeidsplasser og folketall. Som egen kommune vil man ha større utfordringer med å håndtere svingninger i arbeidsplasser og folketall, enn i en større kommune. Sårbar ved sykdom og avgang. Fordeler Tjenesteproduksjon Ulemper Kunnskap om lokale forhold og nærhet til tjenestene for innbyggerne kan gi gode tjenestetilbud. Generelt kan det være utfordrende for små kommuner, med små og sårbare fagmiljø, å sikre kompetanse og kvalitet på tjenesteproduksjon. Kommunene har ikke en befolkningsstørrelse som kreves for at kommunen selv skal kunne håndteres dagens og framtidens oppgaver. For noen tjenester er det for få innbyggere i målgruppen til at tilbud kan etableres. Fordeler Offentlig myndighet Ulemper Kommunene kjenner lokale utfordringer og behov, og kan innenfor juridiske rammer skape gode løsninger. For liten kompetanse og kapasitet. Fordeler Lokaldemokrati Ulemper Alternativet ivaretar nærhet mellom innbyggere og politikere. Det er korte avstander, gode kanaler og muligheter for innbyggermedvirkning i kommunen. Det økonomiske og politiske handlingsrommet vil ikke bli styrket. Muligheten for helhetlig styring og utvikling av funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder vil ikke bli styrket. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 38 av 45

107 10.3 Ekspertutvalgets kriterier Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Nærmere om kriteriene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 39 av 45

108 myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 40 av 45

109 oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det Vurdering av egen kommune mot ekspertutvalgets kriterier Som nevnte foran er det rimelig å vurdere alternativet egen kommune opp mot ekspertutvalgets kriterier for framtidig kommunestruktur. Det er verdt å merke seg at disse er resultatet av et utvalgsarbeid, og ikke hjemlet i f.eks. lov. Verdien av fortsatt å være egen kommune bør vurderes opp mot de ulemper som framgår foran mht. kommunens ulike roller og kriteriesettet under. For å forenkle er vurderingene gjort som smilefjes. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 41 av 45

110 Kriterium: Vurdering: Kommentar: 1. Tilstrekkelig kapasitet En gjennomgang av hvem som er saksbehandler for politiske saker de senere år kan gi en indikasjon på kapasitet. 2. Relevant kompetanse Kompetanse har sammenheng med foregående kriterium. 3. Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid på vesentlige myndighetsområder gir akseptabel distanse. Drift i egen regi vil redusere denne. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Ut fra kommunens geografi og struktur på tjenestene har vi en rimelig effektiv produksjon. Det er en utfordring med tilbud med for få innbyggere i målgruppen som f.eks. dagtilbud demente og korttidsplasser i institusjonsomsorgen. 5. Økonomisk soliditet Kommunen har orden i sin økonomi, men økonomiske resultater som gjennomgående er dårligere enn på landsbasis. Vi er sårbare for relativt små variasjoner i folketall. 6. Valgfrihet Vi har dårlig mulighet til å tilby valgalternativer i kommunale tilbud. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Se innledningsvis om kapasitet til samfunnsutvikling. Kommunen er for liten i utstrekning til at kriteriet er relevant. 8. Høy politisk deltakelse Valgdeltakelsen ved lokalvalg er liten, men muligheten til å bli hørt mellom valg er god. 9. Lokal politisk styring Kommunen har i stor grad valgt interkommunale løsninger ut fra valg av distanse og økonomiske prioriteringer. Beslutningsgrunnlag vurderes som forsvarlige. 10. Lokal identitet Det er stor lokal og regional (ETS) identitet. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 42 av 45

111 10.5 Delvurdering egen kommune Som det framgår foran, har Evenes i dag utfordringer med å gi basistjenester i egen regi, og har for liten kapasitet og kompetanse på vesentlige utviklingsområder. Etter hvert som kravene fra innbyggere, næringsliv og sentrale myndigheter øker vil også gapet mellom hva kommunen kan tilby og hva som forventes øke. Skal dette gapet reduseres, må det flyttes ressurser fra direkte tjenesteyting over til fellesadministrative ressurser. Alternativet å være egen kommune på lengere sikt bør vurderes i lys av disse forholdene. Når det gjelder økonomi er framtiden usikker, jf. det som er sagt foran om kommende endringer i kommunenes inntektssystem. Det kan tenkes endringer som tvinger Evenes kommune over i en større sammenslutning enten en vil eller ikke. 11 Nye oppgaver for kommunene Regjeringen fremla melding til Stortinget; Stortingsmelding 14 ( ) Kommunereformen ny oppgaver til større kommuner. I meldingen tar Regjeringen opp tre hovedtemaer: En gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Varsler en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene Omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. De nye oppgavene er i forhold til lokal utvikling, velferd, større kommuner og andre oppgaver. Videre prosess vil være at Stortinget drøfter meldingen våren 2015 med påfølgende lovproposisjoner våren 2017, og endringer i særlover som regulerer områdene Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen Regjeringen foreslår 30 nye oppgaver til kommunene i meldingen som ble lagt fram Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for følgende oppgaver til kommunene: Innen velferd: Tannhelse Rehabilitering Forsøk DPS Hjelpemidler Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 43 av 45

112 Finansieringsansvar pasienttransport Statlig barnevern Familievern Innen lokal utvikling: Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel i utmark Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet Vannscooter Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk Tilskudd til tiltak i beiteområder Tilskudd til kulturlandskap jordbruk Tilskudd til verdensarvområdene Konsesjonsbehandling småkraftverk Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangsttider for enkelte fremmede arter Tilskudd til frivilligsentralene Andre oppgaver: Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver Til de største kommunene: Videregående skoler Kollektivoppgaver 11.2 Fortsatt behov for interkommunale løsninger Både egen kommune og ETS kommune vil ha behov for å videreføre etablerte interkommunale samarbeidsløsninger på noen tjenesteområder slik vi kjenner oppgavestrukturen i dag: Renovasjon, gjennom Hålogaland Ressursselskap IKS videreføres. PPT må kjøpes. KAD, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å opprette et nytt tjenestetilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp, innen 1. januar Innenfor de nye oppgavene vil spesielt DPS (distriktspsykiatriske sentre), barnevern og rehabilitering være oppgaver som blir så store at disse må løses i et større samarbeidsområde, slik vi kjenner oppgavemeldingen i dag. Brann må løses i et større interkommunalt samarbeid. Tilknytning og samarbeidsformer må vurderes i ny kommunestruktur. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 44 av 45

113 Alternativene Evenes og Narvik, Ofoten og Harstad m.fl. innebærer at kommunen kan drifte basistjenester bortsett fra renovasjon i egen regi. 12 Samlet vurdering framtidig kommunestruktur Det er grunn til å slå fast at Evenes leverer kvalitativt gode tjenester i dag. De er også preget av høyere ressursinnsats enn i kommuner flest. Det er utviklingssiden som er skadelidende, og som nok gjør at vi i framtiden ikke kan innfri forventningene som stilles til kommuner flest. I denne sammenheng kan vurderes om f.eks. utvikling av området rundt flyplassen ville vært en annen om den tilhørte en av byene Harstad eller Narvik med den utviklingskraften de representerer. Med tilgjengelig kunnskap om inntektssystemet og framtidige utfordringer vurderes ETSalternativet som lite relevant. Det økonomiske nedtrekket etter opphør av inndelingstilskuddet vil bli så stort at det vil måtte gå hardt ut over tjenestetilbudet. Alternativet medfører heller ikke vesentlig økt utviklingskraft, styrken ved det er at det har rimelig god lokal tilslutning. Ut fra dagens inntektssystem er ETS bedre tjent med å være selvstendige kommuner, og heller øke grad av interkommunalt samarbeid. Dersom Evenes kommune skal slå seg sammen med andre kommuner, anbefales disse alternativene i prioritert rekkefølge: 1. Evenes og Narvik 2. Ofoten 3. Harstad m.fl. Kommunereformen Rådmannens sammenstilling og vurdering av alternativer Side 45 av 45

114 Evenes kommune Kommunikasjonsplan kommunereformen ( fase I ) Bakgrunn Evenes kommune inngår i flere utredningsalternativer, innenfor hvert alternativ er det kommuner som igjen inngår i andre alternativer. Så langt i arbeidet med hvert alternativ framkommer det at informasjonsbehovet for den enkelte kommune er ulikt. Det synes derfor klart at hver kommune i denne fasen av kommunereformen selv må ta ansvar for informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Denne skissen omfatter kommunikasjon i denne delen av prosessen. Mål for kommunikasjonen Uansett resultatet av reformprosessen skal de berørte målgruppene ha opplevd prosessen som åpen og inkluderende, og de skal ha fått mulighet til å medvirke. Utfordringer i kommunikasjonen Formidle tilstrekkelig med fakta: Spørsmålet om kommunesammenslåing vil kunne vekke sterke følelser i noen målgrupper. Gjennom utredningene sitter kommunen med førstehåndskjennskap til de ferskeste faktaene. Får vi ikke formidlet fakta, øker sannsynligheten for at folk gjør seg opp en mening basert kun på følelser og i verste fall feilinformasjon. Balanse: Kommunene som inngår i de ulike alternativene er i utgangspunktet likeverdige parter i reformprosessen. Kommunikasjonsmessig er det en fare for folk oppfatter at e n av kommunene får mer tyngde enn den andre. Dette kan gi en negativ innstilling til hele kommunereformen. Gjøre kompliserte utredninger forståelig : Utrednin ger kan være komplekse og vanskelig tilgjengelig. Alle utredningene skal gjøres tilgjengelig ved å legge dem ut på nettsidene i sin helhet. Like viktig er det å formidle konklusjonene enkelt, engasjerende og slik at debatten handler om fordeler og ulemper ved en evt. sammenslåing. Ressursbruk: For å lykkes med kommunikasjon, er det viktig å fokusere like mye på gjennomføring og oppfølging av tiltaket, som på planlegging og igangsetting. Det krever at det settes av nok ressurser.

115 Målgrupper og kanaler Kommunen er til for innbyggerne. Behovet for informasjon vil blant annet avhenge av hvilken livsfase innbyggeren er i. En innbygger vil kanskje spørre seg om «Hva betyr en sammenslåing for de tjenestene jeg mottar av kommunen?». En kommuneansatt vil vite hvordan dette vil innvirke på hennes arbeidshverdag, mens en politiker lurer på hva en sammenslåing innebærer for demokratiet og rollen som politiker. Valg av budskap må tilpasses målgruppa, og treffe målgruppa på arenaer denne er; enten det er på Facebook, debattforum på nettsidene eller i et folkemøte. For å nå kommunikasjonsmålet i denne prosessen, må en i tillegg til god faktainformasjon legge stor vekt på medvirkning. Dette handler om å lage gode møteplasser for dialog og debatt både for innbyggere og ansatte. Aktuelle målgrupper Innbyggere i Evenes kommune generelt, spesielle målgrupper blant innbyggere; f.eks. barnefamilier, ungdommer og pensjonister, ansatte, media, politikere, næringsliv og frivillige organisasjoner. Aktuelle kanaler for informasjon og medvirkning I denne fasen av prosessen benyttes primært egen nettside utviklet til formålet: kommunens nettside og kommunens Facebook-side. Når de tre alternativene er utredet til nivå at det kan foretas et retningsvalg, oppsummeres disse i egen utgave av EvenesNytt. Det skal informeres fortløpende til lokale media og også gjennomføres innbyggerundersøkelse eller folkeavstemming før strategiske valg. Planlegging og gjennomføring av informasjon og medvirkning Informasjon Føringer: Formidle fakta fra utredningene ved å være åpen og inkluderende. Informasjonen skal ligge åpent og tilgjengelig på nettsidene, og tidvis oppsummeres med informasjon i EvenesNytt. Informasjonen må være planlagt og komme ut regelmessig, også når det ikke er noe nytt å melde. Skal informasjonen være inkluderende, må den være formidlet på en måte som gjør at målgruppene skjønner den. På nettsiden for kommunereformen skal det fortløpende være tilgjengelig oversikt over kommende aktiviteter, og referater fra aktivitet som er gjennomført. Kommunikasjonsplan Evenes fase I Side 2 av 4

116 Føringer: Alle utredningene må legge vekt på et forståelig språk og ha et sammendrag på ett til to sider med konklusjon først i rapporten. Ved viktige milepæler benyttes EvenesNytt, åpne folkemøter og egne møter med avgrenset målgruppe. Bruke lokalavisene som kanal for å nå viktige målgrupper. Gjøre informasjonen lett tilgjengelig og ha en åpen dialog med tips til aktuelle tema/saker basert på utredningene. Innbyggerinvolvering Føringer: legge til rette for god dialog med målgruppene. Det er viktig ikke å spre seg på for mange kanaler, men heller sørge for god gjennomføring og ikke minst oppfølging av de tiltakene en setter i gang. Føringer: Folkemøter: Erfaringsvis vil åpne folkemøter tiltrekke seg folk i den godt voksne delen av befolkningen. Det bør vurderes mer målgrupperettede møter for spesielt inviterte, for eksempel frivillige lag og organisasjoner samt næringsliv. Facebook: Kanalen egner seg godt som en debattarena. Med sin litt uformelle og umiddelbare form vil den trolig treffe en del målgrupper lettere enn et folkemøte. En god og levende side krever at siden administreres og følges opp regelmessig. I denne fasen av prosessen opprettes ikke egen Facebook-side til dette formålet, men en benytter kommunens side. Innbyggerundersøkelse: Det er viktig at denne lages og gjennomføres «profesjonelt» slik at det ikke hefter tvil om at denne er representativ. Planlegging og gjennomføring må skje i et tett samarbeid med styringsgruppa for kommunereformen. Informasjon om undersøkelsen er avgjørende for at folk besvarer den og tilbakemelding om resultatet er en del av tiltaket. Politisk aktivitet: Politikerne er i sin rolle som ombudsmenn for innbyggerne en viktig «kanal» for debatt, dialog og folkelig engasjement. Ansattes deltakelse Føringer: God internkommunikasjon er grunnlaget for å få til god eksternkommunikasjon. Ansatte er viktige ambassadører for at innbyggerne skal oppleve prosessen fram mot vedtak. Derfor må ansatte involveres på en måte som gjør at de identifiserer seg med prosessen. Kommunikasjonsplan Evenes fase I Side 3 av 4

117 Rådmannen har særlig ansvar for relevant informasjon til ansatte. Føringer: Ansattes medvirkning må skje på to nivåer; gjennom arbeidstakerorganisasjonene og ved at det legges til rette for at den ansatte får god informasjon og mulighet for å komme med innspill. Kommunikasjonsplan Det bør utarbeides en aktivitetsplan med informasjons- og medvirkningstiltak som følger den framdriftsplanen som blir vedtatt. For hver aktivitet knyttet til informasjon og/eller medvirkning må følgende punkter være avklart: dato, aktivitet, ansvar for gjennomføring og ressursbruk mht. tid og penger. Det er viktig å komme tidlig i gang med informasjon og medvirkning. Mal for kommunikasjonsplan Dato Mål/tiltak Målgruppe Kanal Ressurser Kommentar Kommunikasjonsplan Evenes fase I Side 4 av 4

118 Kommunealternativet Ofoten: Narvik, Ballangen, Tysfjord og Evenes Fakta- og intensjonsgrunnlag

119 1 Innledning På bakgrunn av forespørsel fra Ofoten regionråd har kommunene Ballangen, Evenes, Narvik og Tysfjord vedtatt å inngå i en utredning om kommunestruktur i Ofoten. Telemarksforskning ble engasjert til å foreta utredningen, og Utredning av kommunestruktur i Ofoten forelå Telemarksforskning ble senere engasjert til å utarbeide et notat om Deling av Tysfjord kommune, dette forelå Fakta- og intensjonsgrunnlaget for kommunealternativet Ofoten omfatter ikke spørsmål om deling eller grensejusteringer for kommunene. Denne problemstillingen overlates til den enkelte kommune å vurdere. Fakta- og intensjonsgrunnlaget er blitt utarbeidet av intensjonsutvalget. Intensjonsutvalget består av medlemmene i hovedstyret i Ofoten Regionråd ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra kommunene. Denne framstillingen baserer seg på nevnte utredning fra Telemarksforskning, nettstedet ny.kommune.no, statistikk fra SSB og KS modell for beregning av økonomiske utslag ved endring av kommunestruktur. Det meste av tallgrunnlaget er fra 2013 fordi det er dette som fortsatt er lettest tilgjengelig for lesere som ønsker å sette seg grundigere inn i materialet. Enkelte beregninger kan gi noe forskjellige tall, da Telemarksforskning og KS prognosemodell baserer seg på noe forskjellig tallgrunnlag. Eksempelvis Telemarksforskning på 52 mill. og KS prognosemodell 55 mill. gjeldene inndelingstilskuddet for kommunene i Ofoten. Faktagrunnlaget vil være grunnlag for kommunenes valg av alternativ å arbeide videre med. Intensjonsgrunnlaget har således definert en del av forventningene til forhandlinger som måtte komme. Innholdet i dette dokumentet omhandler alternativet med de fire kommunene. Såfremt andre kommuner ønsker å inngå i et samarbeid må dokumentet oppdateres mht. tallgrunnlag og føringer må diskuteres. Fakta- og intensjonsgrunnlaget er ferdigstilt i intensjonsutvalgets møte 22. mai Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 2 av 42

120 Innhold 1 Innledning Sammendrag Regjeringens målsettinger for kommunereformen Kriterier for god kommunestruktur Mål og forutsetninger for kommunealternativet Ofoten Hovedmål Delmål Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati Demografi Befolkningssammensetning Befolkningsframskriving for Ofoten Senterfunksjoner Arbeidsmarked Utpendling Innpendling Tjenester og struktur Barnehager Grunnskole Helse og Omsorg Økonomi Status Netto driftsresultat og netto lånegjeld Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger Driftsinntekter per innbygger Fondsbeholdning per innbygger Akkumulert underskudd per innbygger Eiendomsskatt, status Økonomisk potensial for kommunealternativet Ofoten Gebyrnivå i kommunealternativet Ofoten Demokrati Fremtidig fylkestilknytning Formalia Navn på ny kommune Kommunevåpen Kommunesenter Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 3 av 42

121 9 Samisk språk og kultur Lokalisering av administrative funksjoner Tjenestetilbud Tjenestetilbud i ny kommune Kvalitetsmål for tjenestene Barnehager Helse og omsorg Spesialiserte tjenester Frivillige lag og foreninger NAV-kontorer Klima og miljø Skole Kultursektoren Biblioteker Kommunikasjoner, samferdsel og kommunale veier Tekniske tjenester Politisk organisering Målsettinger Komiteenes saksområder Utviklingslag Digitalisering Skisse til styringsmodell Administrativ organisering Målsettinger Fellesnemd Vurderinger av nye oppgaver Nye oppgaver for større kommuner Behov for interkommunale løsninger Informasjon og kommunikasjon Retningslinjer for personalbehandling Målsetting Gjeldende rett Oppsummering og konklusjoner Videre prosess Forhold til andre offentlige og private organisasjoner Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 4 av 42

122 19 Vedlegg Interkommunale samarbeidsordninger i dag Status tjenester i Ofoten alternativet Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 5 av 42

123 2 Sammendrag Ballangen, Evenes, Narvik og Tysfjord vil bli en kommune på km² med ca innbyggere. Økonomi i sammenslåing. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 224,5 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Den nye kommunen vil få 45 mill til dekking av engangskostnader. Tilskuddet skal dekke kostnader i forbindelse med omorganiseringen. Kommunene vil også motta 20 millioner i reformstøtte. Reformstøtte kan fritt benyttes av ny kommune. Sum frie inntekter pr år før sammenslåing ligger på Frie inntekter pr år i 15 år etter sammenslåing Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 Inndelingstilskudd 1272 mill mill. 15 mill -38 mill 52 mill Ny kommune vil få en «gevinst» på 32,6 mill. hvis tjenesteproduksjonen drives like billig som «billigste» kommune i alternativet. Hvis administrasjonen drives like billig vil gevinsten bli 29 mill. i tillegg. Dette potensialet må tas ut over 15 år. Etter 15 år vil tilskuddene trappes ned. Etter 20 år vil den nye kommunen få 38 mill. mindre i inntekt årlig enn i dag. Regjeringen har lagt opp til at kommunene kan beholde dagens tilskudd hvis de slår seg sammen. Kommunenes inntektssystem er under utredning og det vil bli levert en melding for endringer i Det er meget mulig at det vil bli signifikante nedskjæringer i inntektsgrunnlaget for de mindre kommunene. Viktige trekk i samfunnsutviklingen Ofoten har samlet sett opplevd et tap av befolkning, primært gjennom utflytting. En annen tendens er en stadig aldrene befolkning. Dette slår ut på brøken som viser hvor mange som jobber og hvor mange som er pleie/omsorgstrengende. Ofoten har også tapt mange arbeidsplasser, kommunene har hatt begrenset kapasitet til å imøtegå denne situasjonen. Regionen blir stadig bedre integrert gjennom bedre veier, således vil man for fremtiden kunne si at innbyggerne også vil integreres bedre gjennom arbeid, kultur, utdanning og fritid. Telemarksforskning anser Ofoten alternativet som det mest realistiske av de som de utredet. 3 Regjeringens målsettinger for kommunereformen Kommunestrukturspørsmålet har i de siste 2 årene fått ny aktualitet. Regjeringsplattformen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og samarbeidsavtalen som de to regjeringspartiene har inngått med KrF og Venstre sier følgende om framtidig kommunestruktur: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak fattes i perioden. Det er satt ned et ekspertutvalg som leverte sin første delrapport i mars 2014, og i Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 6 av 42

124 kommuneproposisjonen 2015 som ble lagt fram i mai skisserer regjeringen rammer og tidsplan for reformen. I den politiske plattformen til regjeringen slås det fast at regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Gjennom en samarbeidsavtale har Kristelig Folkeparti og Venstre forpliktet seg til å støtte dette. I Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 angir regjeringen 4 overordnede mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4. Styrket lokaldemokrati 4 Kriterier for god kommunestruktur KMD satte 3. januar ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal se på oppgaveløsning i kommunene. Utvalget har fått et todelt oppdrag: 1. På fritt faglig grunnlag skal utvalget gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. 1 Den første delrapporten ble lagt fram 31. mars Utvalgets neste oppgave er å analysere og vurdere eksempler på enkelte oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget skal vurdere eksempler på oppgaver innen tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling. Den neste delrapporten skal leveres 1. desember I sin første rapport anbefalte utvalget ti kriterier rettet mot kommunesektoren, og to kriterier rettet mot staten. Disse følger under. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet html?id= Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 7 av 42

125 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltagelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Med bakgrunn i disse kriteriene kom utvalget med tre anbefalinger for en god kommunestruktur. For det første sier utvalget at kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Dette er blant annet begrunnet med at kommunene skal løse mer spesialiserte oppgaver med mindre bruk av interkommunalt samarbeid. Den største utfordringa knyttet til dette er avstander og demokrati. Mange kommuner med lavt innbyggertall, har store arealer. 5 Mål og forutsetninger for kommunealternativet Ofoten Følgende er lagt til grunn for målsetninger for ny kommune: tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike virksomhetsområdene relevant kompetanse med sterke fagmiljøer, god ledelse samt god internkontroll tilstrekkelig distanse for å skape objektivitet mellom saksbehandlere og innbyggere lokal identitet med nærhet til basistjenestene gjøre hverdagen enklere for innbyggerne effektiv tjenesteproduksjon med gode tjenester for innbyggerne økonomisk soliditet valgfrihet, med en bredde i tjenestetilbudet funksjonelle samfunnsutviklingsområder med god infrastruktur og tettstedsutvikling et næringsliv som ivaretar og skaper nye arbeidsplasser en styrket regional konkurransekraft høy politisk deltakelse med et aktivt lokaldemokrati og tydelige medvirkningsorganer kommunenes planverk skal gjelde inntil nytt, felles planverk blir vedtatt i ny kommune. 5.1 Hovedmål Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i Ofotenregionen. Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Styrke politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. Ivareta og videreutvikle samarbeidet med regionene i Midtre Hålogaland uavhengig fremtidig kommunestruktur. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 8 av 42

126 5.2 Delmål Videreføre det beste i alle kommunene inn i den nye kommunen. Utvikle kompetente fagmiljø som er i stand til å møte krav og forventninger fra lokale og sentrale myndigheter. Sikre kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. Utvikle attraktive nærmiljø, trygge oppvekstvilkår og gode omsorgstjenester i hele kommunen. Ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørge for verdiskaping og vekst. Sørge for at hensynet til klima og miljø har en sentral plass i kommunale tjenester og forvaltning. Tilby varierte botilbud i sjarmerende og karakteristiske bygder, med varierte kultur og fritidstilbud Sikre et omforent skatte - og avgiftsnivå i den nye kommunen. Ivareta og utvikle samferdsel. Utvikle gode n ærmiljø og oppvekstsvilkår i hele kommunen, og ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. 6 Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati 6.1 Demografi Framskrivning av befolkningen ut fra SSBs middelalternativ 3. 3 Kilde: kommuner / Kommunealternativet Ofoten Fakta - og intensjonsgrunnlag Side 9 av 42

127 6.1.1 Befolkningssammensetning Totalt 0-5 år 6-15 år år år år 80 år + Evenes Ballangen Narvik Tysfjord Sum Befolkningsframskriving for Ofoten (Basert på SSB, middelalternativet) År: Totalt 0-5 år 6-15 år år år 67-79år 80 år Senterfunksjoner For å få en litt bedre oversikt over avstandene i regionen, har vi laget to tabeller under med reiseavstander i kilometer fra kommunesenter til kommunesenter. Reisetid i minutter Narvik Evenes Ballangen Tysfjord (Kjøpsvik) Tysfjord (Drag) Narvik Evenes Ballangen Tysfjord (Kjøpsvik) Tysfjord (Drag) Fra Kjøpsvik til et eventuelt kommunesenter i Narvik vil det være nesten 10 mil, og dermed over 1,5 time kjøretur. Dette bildet vil derimot endre seg noe i årene framover. Hålogalandsbrua, som skal gå mellom Narvik og Øyjord, vil stå klar i 2017 og vil redusere reisetiden mellom Narvik og Bjerkvik til under 10 minutter. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 10 av 42

128 6.2 Arbeidsmarked 4 Under har vi satt opp en pendlingsmatrise. Det kan være nyttig for å si noe om interaksjonen på tvers av kommunegrensene og om kommunene er en del av et felles bo- og arbeidsmarked. Dersom kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, tilsier dette at det blir lettere å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing (Telemarksforskning: Utredning kommunestruktur Ofoten 2014). Først og fremst er det Ballangen og Narvik som har en tett integrasjon. De utgjør den samme bo- og arbeidsmarkedsregionen, og når en ser på pendlingsstatistikken arbeider over 20 prosent av innbyggerne i Ballangen i Narvik Utpendling Utpendling SAMLET ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE 192 TROMSØ 165 OSLO 127 HARSTAD 93 BODØ 59 ANDØY 691 ANDRE EVENES 580 ARBEIDS- TAKERE 362 PENDLER IKKE 46 HARSTAD 44 NARVIK 40 SKÅNLAND 14 TJELDSUND 13 OSLO 61 ANDRE BALLANGEN ARBEIDS- TAKERE 712 PENDLER IKKE 259 NARVIK 15 OSLO 15 TROMSØ 14 ANDØY 12 BODØ 92 ANDRE TYSFJORD 902 ARBEIDS- TAKERE 723 PENDLER IKKE 39 HAMARØY 28 BODØ 23 NARVIK 17 HADSEL 9 STEIGEN 63 ANDRE NARVIK ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE 162 TROMSØ 131 OSLO 68 HARSTAD 65 BALLANGEN 48 BODØ 479 ANDRE 4 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 11 av 42

129 6.2.2 Innpendling Innpendling SAMLET ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE 153 HARSTAD 137 SKÅNLAND 71 TROMSØ 57 HAMARØY 53 GRATANGEN 624 ANDRE EVENES 610 ARBEIDS- TAKERE 362 PENDLER IKKE 110 SKÅNLAND 63 HARSTAD 41 TJELDSUND 19 NARVIK 2 BODØ 13 ANDRE BALLANGEN 811 ARBEIDS- TAKERE 712 PENDLER IKKE 65 NARVIK 4 SKÅNLAND 3 TROMSØ 3 HARSTAD 2 LILLEHAMMER 22 ANDRE TYSFJORD 836 ARBEIDS- TAKERE 723 PENDLER IKKE 44 HAMARØY 11 BODØ 9 NARVIK 7 BALLANGEN 5 FAUSKE 37 ANDRE NARVIK ARBEIDS- TAKERE PENDLER IKKE 259 BALLANGEN 86 HARSTAD 68 TROMSØ 51 GRATANGEN 44 EVENES 557 ANDRE Ikke uventet er tettest integrasjon med utgangspunkt mellom Narvik og de to kommunene som grenser til kommunen. 6.3 Tjenester og struktur Kommune Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Narvik Divtasvuodna/ Tysfjord Evenes Ballangen Kilde: SSB/Kostra Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 12 av 42

130 6.3.1 Barnehager Antall barnehager: Narvik 10 kommunale og 15 private Ballangen 3 Tysfjord 3 Evenes 2 Barnehager Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per innbyggere år. 5 KOMMUNE SAMLET 22,7 22,2 22,6 EVENES 18,0 19,4 23,6 BALLANGEN 21,1 20,4 23,3 TYSFJORD 21,7 21,6 24,0 NARVIK 23,3 22,7 22, Grunnskole Antall skoler: Narvik private Ballangen 2 Tysfjord 3 Evenes 1 Grunnskole Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år 6. KOMMUNE SAMLET 24,9 24,9 26,4 EVENES 23,1 21,9 24,9 BALLANGEN 28,4 28,1 30,5 TYSFJORD 30,0 31,9 31,3 NARVIK 24,0 24,0 25,6 Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Narvik Divtasvuodna Tysfjord Evenes Ballangen Kilde: SSB/Kostra 5 Kilde: 6 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 13 av 42

131 6.3.3 Helse og Omsorg Antall institusjoner Narvik: 5 Ballangen 1 Tysfjord 3 Evenes 1 Pleie og omsorg Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere år 7. KOMMUNE SAMLET 74,4 75,2 108,9 EVENES 83,5 87,7 110,7 BALLANGEN 69,9 78,6 118,2 TYSFJORD 90,1 98,3 153,3 NARVIK 72,7 71,6 104,1 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Narvik Divtasvuodna Tysfjord Evenes Ballangen Kilde: SSB/Kostra 6.4 Økonomi Status Netto driftsresultat og netto lånegjeld 8 Netto driftsresultat 2013: Netto lånegjeld 2013: Evenes 3,8 % 39,4 % Ballangen -1,7 % 80,4 % Narvik 2,2 % 62,5 % Tysfjord -4,3 % 63,4 % Ofoten 1,1 % 62,9 % Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. 7 Kilde: 8 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 14 av 42

132 6.4.2 Endring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger 9 Evenes Ballangen Narvik Tysfjord Driftsinntekter per innbygger 10 Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs - og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner som sum per innbygger. Tallene er hent et fra KOSTRA Kilde: 10 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta - og intensjonsgrunnlag Side 15 av 42

133 6.4.4 Fondsbeholdning per innbygger 11 Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner som sum per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Tallene i statistikkene er basert på regnskap Tallgrunnlaget er i stadig endring. Narvik er ute av Robeklisten, og har betalt ned tidligere underskudd og har i dag et drift s fond på ca. 18 mill ioner. For Ballangen sitt vedkommende, så har de tatt ut fremtidig utbytte Ballangen i Ballangen Energi for å komme i balanse. 11 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta - og intensjonsgrunnlag Side 16 av 42

134 6.4.5 Akkumulert underskudd per innbygger Eiendomsskatt, status En sam menslått kommune kan ikke praktisere utskriving av eiendomsskatt lik summen av de gamle kommunenes praksis. Eiendomsskatten kan gjelde hele kommunen eller avgrensede områder som er utbygd på byvis. Etter 3 i eiendomsskatteloven er det fire hovedalternativ for avgrensning av eiendomsskatt: a. Eiendomsskatt i hele kommunen b. Eiendomsskatt i klart avgrensede områder som er utbygd helt eller delvis på byvis c. Eiendomsskatt bare på verker og bruk d. Eiendomsskatt på næringseiendom e. Alternativ b + c f. Alternativ b + d g. A lternativ a, unntatt alternativ d Tabellen under viser at Narvik, Tysfjord, Ballangen og Harstad har eiendomsskatt i hele kommunen, mens Tjeldsund, Evenes, Skånland har eiendomsskatt bare på verk og bruk. 13 Evenes har i tillegg eiendomsskatt på annen næringseiendom. 12 Kilde: Til annen næringseiendom regnes blant annet kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringssted mv. Kommunealternativet Ofoten Fakta - og intensjonsgrunnlag Side 17 av 42

135 Oversikt over praksis for eiendomsskatt Kilde: ssb/kostra: Narvik Tysfjord Evenes Hele kommunen x x Kun på verk og bruk x (+ annen næringseiendom) Ballangen x Innføres fra 2016 Det er ikke bare områdene som eiendomsskatten blir skrevet ut for som må harmoniseres, også nivået/takstgrunnlaget på eiendomsskatten må harmoniseres ved en eventuell kommunesammenslåing. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og maks.7 promille av takstgrunnlaget. Tabellen under viser nivået på kommunenes inntekter fra eiendomsskatt. Narvik og Tysfjord har høyest inntekter fra eiendomsskatt, med hhv. 8,3 og 7,5 prosent av sum driftsinntekter. Eiendomsskatt kr. Kilde: ssb/kostra. Annen eiendom Boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt totalt Eiendomsskatt i % av sum driftsinntekter Narvik ,3 % Tysfjord ,5 % Evenes ,8 % Ballangen ,7 % For Ballangen kommune anslås det for budsjettet for 2015 en total inntekt av eiendomsskatt på 4,9 mill. kr. Innføring av eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom samt næringseiendommer ble imidlertid utsatt til Eiendomsskatt for verk og bruk i 2015 er anslått til 3,6 mill. etter ny taksering. En annen problemstilling er at kommunene har ulike priser på kommunale tjenester. Dette kan være alt fra barnehagesatser til kommunale avgifter. Sentrale spørsmål vil være om en kommunesammenslåing medfører høyere eller lavere priser og avgifter i en av de «gamle» kommunene. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 18 av 42

136 6.5 Økonomisk potensial for kommunealternativet Ofoten Med dagens satser og dagens system må man etter 15 år gradvis ned med 55 millioner. Inntektssystemet vil bli endret. Stortingsproposisjonene våren 2016 vil inneholde en melding om inntektssystemet til kommunene, nytt inntektssystem trer i kraft Nytt inndelingstilskudd vil kompensere for bortfall av småkommunetilskudd og basistilskudd. Bortfall av småkommunetilskudd utgjør i dag: 5,47 mill. for tre kommuner. Bortfall av 3 basistilskudd utgjør 12,83 mill. En sammenslått kommune bestående av Narvik, Tysfjord, Evenes og Ballangen kan forvente et inndelingstilskudd på rundt 55 millioner som skal kompensere for tap av småkommunetilskudd og basistilskudd. Nord-Norgetilskuddet er basert på antall innbyggere, så det vil uansett være det samme som i dag. Skattenivået i en ny kommune vil ligge på 85,2 % av landsgjennomsnittet. I de første 15 årene av sammenslåingen vil kommunen ha en årlig økning i rammetilskuddet på 15 millioner kroner. Etter 15 år vil nedtrappingen av inndelingstilskuddet starte, og etter 20 år vil inntektene til den sammenslåtte kommunen være 55 millioner kroner lavere enn dagens inntekter i kommunene. Hvis en ser fram mot 2020, kan en sammenslått kommune forvente økte inntekter over rammetilskudd knyttet til endringer i demografisk utvikling. Dette er imidlertid knyttet til økt utgiftsbehov. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 224,5 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. 14 Ofoten alternativet vil få dekket engangskostnader med 45 millioner i tillegg til reformstøtte på 20 mill. Engangskostnader er et gitt beløp for å dekke kostnader ved en kommunesammenslåing. Eksempler på engangskostnader er lønn og drift av felles folkevalgt nemnd, lønn til prosjektleder (eventuell prosjektmedlemmer/hovedtillitsvalgt), involvering av innbyggerne, tiltak for felles kultur, harmonisering av IKT, tilrettelegging av servicekontor m.m. Reformstøtte er et engangsbeløp som den nye kommunen får til fri benyttelse på tidspunktet kommunen slår seg sammen. Beløpet er basert på antall innbyggere og antall tidligere kommuner som inngår i den sammenslåtte kommunen. Innsparingspotensial innenfor politikk og administrasjon er på 32,6 millioner kroner forutsatt at ny kommune drives like effektivt som Narvik kommune. Telemarksforskning har sett på innsparingspotensial på tjenesteproduksjonen. Der er det også er tatt hensyn til utgiftsbehovet kommunene har i dag, og hvilke inntekter de har. Det viser et forbruk over gjennomsnittet samlet for de 4 kommunene på 29,4 millioner. Spesielt er dette knyttet til grunnskole, pleie og omsorg og samferdsel (Utredning Telemarksforskning). 14 Beregnet som 15 år à 14,969 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 10,588 mill. kr per år i en femårsperiode (=54,936 mill. kr) KS prognosemodell Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 19 av 42

137 6.5.1 Gebyrnivå i kommunealternativet Ofoten Prissettingen av tjenestene varierer noe mellom kommunene, og satsene må bli harmonisert i en ny kommune. Foreldrebetaling i barnehagene er lik mellom kommunene, som følge av innføring av makspris på foreldrebetaling. Tysfjord har lavest foreldrebetaling for en SFOplass, mens foreldrebetalingen er høyest i Evenes. Årsgebyr vann varierer fra kr i Narvik til kr i Tysfjord. Ballangen har høyest årsgebyr på avløp på kr 5 359, mens Evenes har høyest årsgebyr på avfall. Eksempel på kommunale satser Kilde: KOSTRA. Foreldrebetaling Årsgebyr SFO (20t) Vann Avløp Avfall Sum Gebyrer Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Ut fra overstående tabell kan man utlede at gebyrsatsene er betydelig høyere i de små kommunene enn i Narvik. Ut fra estimat kan man tenke at gebyrene vil bli redusert betydelig i de mindre kommunene og noe opp i tidligere Narvik. Estimat med forholdstall viser at harmonisering av ny avgift for renovasjon i den nye kommunen vil bli 2.920,- ut fra dagens befolkning og satser. Dvs. en økning for Narvik på ca. kr. 300, men det betyr en reduksjon for Evenes med 1.200,- kr. Da er det ikke tatt hensyn til eventuelle forbedringer, investeringer eller stordriftsfordeler. Estimat for gebyr avløp: ca 2500,- Estimat for gebyr vann: ca 2400,- Estimat: Under forutsetning av at alle innbyggere i en kommune betalte gebyr, deler man deretter de totale gebyrinntekter fra alle kommunene på antallet innbyggere i den nye kommunen. Tallet uttrykker hva de i gjennomsnitt ville betalt av gebyrer med dagens kostnad for tjenestene. 6.6 Demokrati Dersom en gjør endringer i kommunestrukturen vil det også i stor grad påvirke det lokalpolitiske arbeidet. Rammene for politisk arbeid, og deltagelse fra innbyggere blir forandret. Det oppstår både trusler og muligheter for å skape et godt og levende lokaldemokrati ved slike strukturelle endringer. I diskusjoner om endringer i kommunestruktur er ulike modeller som ivaretar de eksisterende kommuners ønske om fortsatt å være relevante og ha et politisk system som oppnår tilstrekkelig nærhet til befolkningen, ofte oppe til vurdering. Flere modeller kan vurderes I tillegg til en mer tradisjonell politisk organisering er det to alternativer som framstår som mest aktuelle: å etablere flere valgkretser i en ny kommune eller opprette lokalutvalg. Begge disse modellene er nok kjennetegnet ved at de i utgangspunktet framstår mest aktuelle for områder som har en større befolkning og befolkningstetthet enn man har i Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 20 av 42

138 Ofoten. For eksempel er det ganske vanlig i dag å ha lokalutvalg i større bykommuner, og historisk mindre vanlig i mer landlige kommuner. Imidlertid ser dette ut til å endre seg de senere årene, ofte i forbindelse med kommunestrukturendringer. En begrunnelse for å etablere flere valgkretser, er å sikre best mulig representasjon i de politisk styrende organene. Vår oppfatning er likevel at dette bør være et ansvar som tilfaller de enkelte politiske partiene i forbindelse med nominasjonsarbeidet. De enkelte partiene har også en sterk egeninteresse av å nominere folk som bor spredt i kommunen, siden det er en kjent sak at mange ved kommunevalg stemmer på folk de kjenner. Det å etablere flere valgkretser vil også legge forholdene godt til rette for rivalisering mellom de ulike lokalsamfunnene i en ny og sammenslått kommune. For å bygge en felles identitet er flere valgkretser et uheldig tiltak. Kommunen vil også, selv etter en eventuell kommunesammenslåing, være av en størrelse som ikke tilsier noe behov for å innføre valg med flere valgkretser. Erfaringene fra flere frivillige sammenslåinger på 2000-tallet er også at stemmegivningen sjelden eller aldri følger de gamle kommunegrensene, men at velgerne stemmer på partiene som tidligere. 7 Fremtidig fylkestilknytning Ofoten ligger i grenseland mellom to fylker. Det har flere ganger opp gjennom de seneste årene vært løftet opp politisk at regionen burde vurdere hvilket fylke man bør ha tilknytning til. Grunnen til dette er at man opplever at en sammenhengende region som Ofoten og Sør Troms er, i mange henseende blir delt av en kunstig trukket fylkesgrense. Byene Narvik og Harstad blir utkant i hvert sitt fylke. Mange offentlige tilbud og utviklingen av samferdsel, videregående skole og samfunnsliv eller blir organisert av fylkeskommunen. Imidlertid er det andre tjenester og tilbud som ikke følger fylkesgrensen, som sykehus, politidistrikter og høyskoler. Det er derfor ikke noe entydig svar på hvilket fylke den nye kommunen burde tilhøre. Intervjuene som Telemarksforskning utførte viste ulike meninger om fylkestilhørighet, blant annet ble det nevnt at det uansett vil være stor avstand til fylkeshovedstaden og en vil uansett være en utkant enten en blir liggende i Nordland eller Troms fylke. Rent økonomisk vil det med dagens tilskuddsordninger være fordelaktig å tilhøre Troms. Det er dermed ikke sagt at inntektssystemet som produserer disse forskjellene, ikke vil bli endret hvis 4 kommuner går over til Troms fylke. Inntektssystemet til kommuner og fylker er nå under vurdering og det vil komme en melding på mulige endringer. Når det gjelder økonomi, er det med unntak av Nord-Norgetilskuddet ikke andre faktorer som vil påvirkes av hvilket fylke en eventuell framtidig, sammenslått kommune vil tilhøre. Nord-Norgetilskudd er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å gjøre det mulig med høy kommunal sysselsetting i områder med konjunkturavhengig næringsliv. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 21 av 42

139 I 2014 blir det fordelt om lag mill. kr gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av en sats per innbygger, som blir differensiert etter ulike geografiske områder. Som vi ser av tabellen under, så er det andre satser på Nord-Norgetilskuddet i Troms enn i Nordland. Dermed kan det være økonomisk fordelaktig å tilhøre Troms fylke. Nord-Norge- og Namdalstilskudd satser 2014 Kommuner i: kr per innbygger: Nordland og Namdalen Troms utenfor tiltakssonen Tiltakssonen i Troms Finnmark Tabell 51 Nord-Norge tilskudd 2014 (1000 kr) kr Narvik Tysfjord Evenes Ballangen Nord-Norgetilskudd med satser for Nordland og Troms (1000 kr). Alternativ 1 3b. Nordland Troms Differanse Alternativ 1 (Narvik+Tysfjord+Ballangen) Alternativ 2 (Narvik+Tysfjord+Ballangen+Evenes) Alternativ 3a (Evenes+Tjeldsund+Skånland) Alternativ3b (Evenes+Tjeldsund+Skånland+Harstad) Kilde: Telemarksforskning Utredning kommunestruktur Ofoten. Det er alternativ 3b, hvor Harstad inngår, som har mest og «tape» på å tilhøre Nordland fylke. En viktig årsak til dette er at Nord-Norge tilskuddet gis per innbygger, og med Harstad som en stor kommune tar en nesten 36 millioner bare på den kommunen. For alternativ 1 og 2 vil en økonomisk «tjene» på å bytte fylke fra Nordland til Troms, omtrent 35 millioner i hvert av alternativene. Departementet foreslår at Kongen i statsråd skal kunne fatte vedtak om å flytte inntil en kommune til et anna fylke, uansett tallet på innbyggerne i kommunen. Saker som gjelder to eller flere kommuner, må Stortinget avgjøre. 15 Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 22 av 42

140 Inndelingslova seier i dag at Kongen kan gjøre vedtak om grensejusteringer, men saker som får følgjer for flere innbyggere enn de som står bak kvart stortingsmandat i fylket, skal legges fram for Stortinget. 8 Formalia 8.1 Navn på ny kommune Besluttes på felles kommunestyremøte. 8.2 Kommunevåpen Besluttes på felles kommunestyremøte. 8.3 Kommunesenter Narvik. 9 Samisk språk og kultur I tiden før og etter opprettelsen av Sametinget i 1989 har både samisk kultur og språk blitt revitalisert i Norge. Norge ratifiserte ILO konvensjonen nr 169, om urfolk og stammefolk i selvstendige stater har urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. ILO konvensjonen har klare bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling, til å lære å bruke eget språk og til å opprette egne institusjoner til å representere seg overfor myndighetene. Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, sin egen livsform og økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet, språk og religion, innen rammen av de statene de lever i. Samiske saker og forhold er derfor faste regulert med tanke på hvilke rettigheter samer har som minoritet i Norge. Forholdet til forvaltningsområde for samiske språk er særskilt omhandlet i kommuneproposisjonen som kom i mai Dette er relevant i Ofoten, siden Tysfjord er en del av forvaltningsområde for samisk språk. Det betyr blant annet at en i Tysfjord har sterkere rett til opplæring i og på samisk, og kommunen har plikt til å tilrettelegge for samisk språk og kultur i barnehager og i helse- og omsorgssektoren. Fra 2005 har det vært slik at det fastsettes i forskrift hvilke kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk, og det er Sametinget som på bakgrunn av ønske fra kommunene søker departementet om dette. Regjeringen skriver i kommuneproposisjonen at når en kommune som er en del av forvaltningsområde skal slå seg sammen med andre kommuner som ikke er det, eller eventuelt deles, må en gjøre en vurdering av samiske språkbrukeres rettigheter. Det betyr at saken kan komme til å måtte behandles i Stortinget. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 23 av 42

141 Regjeringen legger vekt på at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut, og skriver at fylkesmennene i de aktuelle fylkene må sørge for at Sametinget involveres i de regionale prosessene på en hensiktsmessig måte. Sametinget har påtatt seg å utrede hvordan det blir spesielt i forhold til forvaltningsområde for samiske språk. Utredningen er ikke ferdig pr dags dato. Med muntlig kontakt med samiske miljøer sies det at det ikke kan være noen praktiske problemer med at deler av en ny kommune opprettholdes som forvaltningsområde for samisk språk. Det er dermed ikke lagt ned noen forutsetninger at hele ny kommune trenger å være forvaltningsområde for samisk språk, men nok at deler av ny kommune er det. Det er verdt å legge merke til at språkområdet er delt mellom det nordsamiske og det lulesamiske, og at det finnes 2 institusjoner innenfor den nye kommunen som ivaretar hver sin del. En eventuell ny kommune vil legge vekt på å ta vare på og utvikle språk og kultur, og vil avvente framtidige utredninger før en tar stilling til form for og omfang av innlemmelse i forvaltningsområde for samiske språk. 10 Lokalisering av administrative funksjoner Telemarksforskning presenterer 3 modeller for hvordan administrative funksjoner kan organiseres. Samlokaliseringsmodell I denne modellen blir de fleste av kommunenes administrative oppgaver lokalisert til et sted. En slik modell vil i størst grad sikre økonomiske stordriftsfordeler og større fagmiljø. Samtidig vil det være modellen som gir minst fysisk tilgjengelighet til innbyggerne, med unntak av dem som bor der samlokaliseringen skjer. For samhandling mellom ulike sektorer vil dette og være en positiv modell. Vi forutsetter at ikke alle tjenester vil samlokaliseres i en slik modell, eksempelvis vil tjenester som skoler og barnehager fortsatt måtte ha en struktur som sikrer fysisk tilgjengelighet for innbyggerne. Når det gjelder spesialiserte tjenester som arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbrukskontor og så videre, er det ikke lenger så viktig for innbyggerne å ha fysisk tilgang til kontoret. Gode nettsider, med eksempelvis godt tilgjengelige søknader, er vel så viktig. Dersom det for eksempel skal behandles en konsesjonssøknad i landbruket, vil det være den ansatte i kommunene som drar ut på befaring. Desentralisert modell I en desentralisert modell ser vi for oss at tjenestetilbudet på mange måter blir videreført som i dag, med unntak av de mest sentrale lederstillingene. I en slik modell vil en fortsatt ha «kommunehus» med et bredt spekter av funksjoner i hver av de gamle kommunene. Dette alternativet vil i størst grad ivare-ta ønsket om fysisk tilgjengelighet for innbyggerne, men Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 24 av 42

142 samtidig vil en verken oppnå større fagmiljø, økonomiske gevinster eller bedre samhandling i noen særlig grad ved en sammenslåing. Funksjonsdelingsmodell I en funksjonsdelingsmodell ser vi for oss at en samler oppgaver som naturlig hører sammen, eller kan dra nytte av hverandre, på et sted. Eksempelvis: lønningskontor post og arkiv sentralbord fakturamottak regnskap landbruksforvaltning geodata kommunal innfordring innkjøp Dette betyr at man samler enkelte oppgaver som naturlig hører sammen på en plass. En eventuell ny kommune vil lokalisere fellesadministrative funksjoner etter en funksjonsdelingsmodell, og vil ta stilling til lokalisering når det er avklart hvilke kommuner som vil inngå. Flere av de frivillige sammenslåingene som har blitt gjennomført de seneste årene har hatt en form for funksjonsdelingsmodell. I sammenslåingen mellom Frei og Kristiansund ble det gamle rådhuset til Frei omgjort til et familie- og helsehus for barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og legesenter. I sammenslåingen mellom Skjerstad og Bodø, ble hele landbrukskontoret i Bodø flyttet til Skjerstad. Vi har derimot ikke sett på erfaringer med tidligere sammenslåinger og hva som skjer på lang sikt med en slik modell. 11 Tjenestetilbud 11.1 Tjenestetilbud i ny kommune Ny kommune vil levere kvalitetsmessige gode tjenester til riktig tid. En ny kommune vil måtte være fleksibel for å kunne levere tjenester stedsuavhengig. Det legges opp til at ny kommune etablerer et stabilt og vedvarende tjenestetilbud så snart vedtak er gjort, slik at det ikke blir brukt ressurser på midlertidige tiltak. Det er en målsetning at tjenestene skal kunne bli levert objektivt, til jevn god kvalitet og til riktig tid. Ny kommune vil kombinere det den enkelte kommune er flink på, slik at man får frem det beste i de fire kommunale organisasjonene for å kunne produsere bedre tjenester for innbyggerne. En ny kommune vil kunne styrke sine fagmiljøer. Alle fagmiljøer vil kunne bli styrkes i en større organisasjon. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 25 av 42

143 Et rasjonelt og effektivt tjenestetilbud skal opprettholdes lokalt og det legges vekt på at innbyggerne skal få dekket de kommunale basistjenestene nært der de bor. Ledige ressurser vil bli brukt for å utvikle bedre tjenester. Samkjøring av organisasjonene som leverer tjenestetilbudet vil iverksettes så snart ny kommune er en realitet. Det vil måtte bli gjort en stor jobb for å samkjøre forskrifter, reglementer og kulturelle forhold til måten tjenestene blir produsert. Utvikling av digitalisering og omsorgsteknologi vil bli viktig for å opprettholde et moderne tilbud i fremtiden. Det er ønskelig at det opprettholdes arbeidsplasser i de tidligere kommunesentre i Kjøpsvik, Ballangen og Bogen Kvalitetsmål for tjenestene Ny kommune legger vekt på at kvaliteten på kommunale tjenester skal opprettholdes eller forbedres. I kvalitet legger vi at tjenestene blir levert som et minimum i henhold til forskrifter. Tidsaspektet for utførelse/levering er også av stor betydning for en kvalitetsvurdering. Ny kommune vil utvikle og presisere mål for kvalitet. I målingen av kvalitet kan brukerundersøkelser bli gjennomført for å opprette målepunkter over tid. Det legges vekt på at det skal bli en jevnere kvalitet på tjenestene i hele den nye kommunen. Man skal kunne få levert jevnt gode og kvalitetssikrede tjenester hele den nye kommunen Barnehager Den nye kommunen skal søke å ha full barnehagedekning, nærhet til tjenestene er en målsetning slik at familiene i utgangspunktet får tilbud om barnehageplass nært bosted Helse og omsorg Omsorgstilbudet i ny kommune skal ivaretas i nærhet til brukerne. basistjenester og servicetilbud nærmest mulig der folk bor. Det skal tilbys Ny kommune skal legge til rette for at folk bo hjemme så lenge de kan og ønsker det. Tilretteleggingen skjer ved tettere oppfølging, bruk av omsorgsteknologi og fysiske tiltak. Hjemmetjenester vil bli tilbudt med naturlig geografisk utgangspunkt for å sikre best mulig tilbud Spesialiserte tjenester I dagens små kommuner er det for små forhold til å kunne opprettholde egne gode fagmiljøer for spesialiserte tjenester. Spesialiserte tjenester må derfor i større grad Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 26 av 42

144 samlokaliseres for å sikre sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Spesialiserte tjenester krever ofte større og mer spesialisert kompetanse, samt handlingsrom for å kunne levere Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger er en av grunnpilarene i lokalsamfunnene, og sammen med ressurspersoner skal de stimuleres til frivillighet. Den nye kommunens lag og foreninger skal stimuleres slik at lokal aktivitet forsterkes og/eller opprettholdes. Foreningene skal stimuleres slik at de fortsatt kan produsere livskvalitet for lokalsamfunnene. Videre arbeid med dette må gjøres i samarbeid med interesseorganisasjoner NAV-kontorer NAV kontorer eksisterer allerede under felles paraply i kommunene. Staten er medeiere i disse kontorene, slik at fremtidig organisering av disse er noe uvisst. Kommunen ønsker at man skal kunne opprettholde stedsnærhet til tjenestene Klima og miljø Ny kommune skal tilby kvalitativt gode og effektive løsninger for vann, avløp og renovasjon. Beredskapsplaner for uforutsette klimatiske og andre hendelser vil utformes slik at kommunen er godt rustet for å møte nye utfordringer. Det skal legges en ny strategi med hensikt å få kommunen klimanøytral i forhold til CO 2 utslipp i henhold til statlige føringer innen Skole Ny kommune har ikke intensjon om å sentralisere tilbudet, med mindre det er gjort eller gjøres spesifikke vedtak angående skolestruktur, nybygging, sammenslåing eller nedleggelse i dagens kommuner. SFO-tilbud skal opprettholdes for å dekke det behov som finnes innen rimelig reiseavstand. Kommunen ønsker å sette fokus på at det skal leveres god faglig og undervisningsmessig samordnet kvalitet ved kommunens skoler. Man forventer at digitaliseringen vil fortsette, og at skolen må levere et moderne undervisningsopplegg Kultursektoren Ny kommune vil opprettholde og utvikle de kulturelle møteplassene i regionen. Kulturskoletilbudet skal opprettholdes. Arenaer for kultur er viktige «verksteder» både lokalt og sentralt i kommunen for å utvikle ideer og miljøer. Kulturarenaer er viktige læringsarenaer for både unge og eldre innbyggere. Kulturlivet kan få flere positive synergieffekter ved at man i større grad kan spille på en organisasjon og tettere formelt samarbeid enn man ser i dag. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 27 av 42

145 Kjøp av profesjonelle tjenester og opprettholdelsen av profesjonelle miljøer vil fortsette. Disse miljøene utgjør en viktig ryggrad i kulturlivet som kan utnyttes av alle de lokale miljøene i regionen. Innen idrett er det en intensjon at man skal kunne ha tilfredsstillende tilbud i hele kommunen. Det må jobbes tett sammen med lag og foreninger for å få til dette Biblioteker Bibliotekenes innhold i rivende utvikling, slik at biblioteker er og vil bli en viktig kulturarena og kulturverksted også i fremtiden. Det er en intensjon at også denne tjenesten skal leveres stedsnært Kommunikasjoner, samferdsel og kommunale veier. Ny kommune vil fortsette å jobbe for å forbedre infrastrukturen i hele regionen. Kollektivtrafikk vil også i fremtiden i stor grad bli dimensjonert av passasjergrunnlag, og ny kommune vil arbeide for økt bruk av kollektivtransport og dermed bedre tilbud. Det er et betydelig etterslep på vedlikehold på kommunale veier i alle kommunene. Det søkes at etterslepet i noen grad skal kunne tas inn. Det jobbes for at veier i distriktet skal få fast dekke, samt reasfaltering der det er nødvendig, da det er nødvendig for å opprettholde et integrert bo og arbeidsmarked. Investeringer bare i sentrale strøk vil derfor ikke tjene helheten. Kommunen vil jobbe for å opprettholde båtrute mellom Kjeldebotn og Evenesvika Tekniske tjenester Fellesnemda 16 vil starte arbeid med å samordne tekniske tjenester i kommunene som inngår i Ofoten alternativet. Dette for å få oversikt over fremtidig organisasjon, samt fremtidige investeringsbehov, samordning av gebyrer og samordning av drift og planlegging. Det overlates til fellesnemda å foreslå samlokalisering og eventuell organisasjonsmodell. Det er også en del arbeid som forestår for å tilpasse kommunen til EUs vanndirektiv. 12 Politisk organisering 12.1 Målsettinger Det er enighet om at man skal videreføre formannskapsmodellen i ny kommune, da den nye kommunen blir for liten for en parlamentarisk modell. 16 Se inndelingslovas kap. 7: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 28 av 42

146 Størrelsen på kommunestyret bør være relativt stort til å begynne med. Dagens Ofotkommuner har en relativt sett nøktern størrelse på kommunestyrene. Det er et ønske at nytt kommunestyre ikke overskrider 41 medlemmer. Det fremkommer ønske om tre komiteer i tillegg til formannskap og kontrollutvalg. Kontrollutvalgets leder velges fra opposisjonen. Komiteene er Oppvekst- og kulturutvalg, Helse- og omsorgsutvalg, Plan- og næringsutvalg. Det er ønskelig at hvert utvalg ledes av en frikjøpt politiker. Komiteene vil bli sammensatt etter partirepresentasjon. Komiteene er vedtakskomiteer da det er delegert myndighet innenfor enkelte saksområder. Formannskapet vil ha det overordnete ansvar for oppfølging av økonomien i kommunen. Formannskapet behandler også saker som berører saksområdene til flere komiteer. Utvalgene går ut fra kommunestyret, ved gjennomgående representasjon Komiteenes saksområder Komiteene skal ha omfattende delegert beslutningsmyndighet, og innstiller til kommunestyre for øvrige saker. Oppvekst og kultur Forslåtte saksområder: Skoler, SFO, Barnehager, PPT, Kulturskoler, Kultur, Folkehelse, Forebyggende arbeid, Lag og foreninger, Idrett, Bibliotek, friluftsliv, By og stedsutvikling. Helse og omsorg Foreslåtte saksområder: Institusjoner, hjemmetjeneste/bemannede boliger, Samhandlingsreform, NAV, Flyktningetjenesten, Rus/Psykiatri, Helsestasjoner, Barnevern, Legevakt, Tiltak funksjonshemmede. Plan og næring Foreslåtte saksområder: Næringsutvikling, næringstomter, byggeprosjekter, Skjenkebevilgninger, Landbruk, Reiseliv, Miljø, Kommunalt eierskap og eierstyring Utviklingslag De frivillige kommunesammenslåingene som har blitt gjennomført den senere tiden har i større grad enn tidligere valgt å opprette lokalutvalg, for å sikre representasjon og deltagelse. Blant annet har man ved Bodø Skjerstad sammenslåingen gode erfaringer med å tillegge lokalutvalgene formelle oppgaver og høringsmuligheter (Ekspertutvalget, 2014). Det er også gjort følgeevalueringer av de siste kommunesammenslåingene, og i tillegg til Bodø-Skjerstad valgte også Ølen-Vindafjord å opprette en variant av lokalutvalg. I nye Bodø kommune ble kommunestyret i Skjerstad omgjort til ett av fem lokalutvalg i den nye kommunen. Lokalutvalgene har blitt tildelt oppgaver med å ivareta lokalsamfunnets Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 29 av 42

147 interesser, være kontaktforum mellom kommunen og lokalmiljøet, utarbeide strategier for samfunnsutvikling i lokalmiljøet, og avgi råd i saker som omhandler lokalsamfunnet til kommunen. I Vindafjord kommune ble det også etablert grendeutvalg. Her ble grendeutvalgene i mindre grad tillagt formelle oppgaver, da dette ble vurdert til å være tungrodd. Grendelagene fikk isteden frihet og ansvar til å engasjere seg i de sakene de selv mener er viktig. I disse tilfellene blir det også trukket fram at det å ha lokalutvalg er positivt på den måten at de lokalpolitikerne som sitter i kommunestyret i større grad kan være tillitsvalgte for hele kommunen framfor å være «bygdepolitikere» fra sitt lokalsamfunn. Hvilke oppgaver som ligger i lokalutvalgene varierer altså i de kommunene som i dag har en slik modell, men en fellesnevner er gjerne at lokalutvalgene i tillegg til å være høringsinstans i en rekke saker, har ansvaret for det en med en samlebetegnelse kan kalle nærmiljøtiltak. Generelt mener vi at lokalutvalgene må gis meningsfylte oppgaver dersom de skal fungere på en god måte. Hensikten må være at det oppleves som en viktig arena for innflytelse og deltagelse. I forbindelse med kommunereformen er det ikke utenkelig at det vil opprettes flere lokalutvalg rundt omkring i landet, noe som vil og bidra til erfaringer om hvilke oppgaver og myndighet lokalutvalg kan få. Det er viktig å unngå at lokalutvalg eventuelt bidrar til rivalisering mellom «gamle» kommuner og forsinker arbeidet med å etablere en felles politisk kultur i en ny kommune. For å sikre den politiske deltagelsen og forankringen i størst mulig grad, bør derfor en eller flere nye kommuner i Ofoten legge ressursene inn på å bygge opp og utvikle det nye kommunestyret og øvrige politiske organ med formannskap og hovedutvalg. På en slik måte kan en oppnå at det blir kortest mulig veg mellom de som styrer, og de som blir styrt. En bør for eksempel være lydhør for innbyggernes synspunkter fra ulike deler av kommunen. Dette kan blant annet løses ved å arrangere folkemøter om store saker. En kan også sette ned egne lokale arbeidsgrupper, gjerne med utgangspunkt fra lokalutvalget, dersom en ønsker å etablere det. Et slikt grep vil også bidra til å øke legitimiteten til den politiske ledelsen i alle deler av kommunen. Lokalpolitikerne og innbyggernes reelle og opplevde deltakelse og medvirkning er viktig også i et interkommunalt samarbeid. Å fange opp innbyggerens ønsker og behov og legge til rette for deres medvirkning, både gjennom valg og indirekte gjennom deltagelse i politiske prosesser om aktuelle saker for lokalsamfunnet, er blant lokaldemokratiets viktigste oppgaver. Her vil vi i framstillingen se særlig på to forhold; hvordan politikerrollen fungerer og fylles med relevant innhold, og i hvilken grad innbyggerne har en arena for deltagelse. Med uttrykket politikerrollen mener vi hvordan en skal vurdere den lokalpolitiske hverdagen, og politikernes oppgaver som ombudsmenn og kvinner, bidragsytere til samfunnsutviklingen, og ansvarlige for kommunens daglige drift og tjenestetilbud. Hvordan dette vil utarte seg vil avhenge blant annet av kommunestørrelse. I små kommuner blir politikerne veldig fort «tett på» den daglige driften av kommunen, og de enkeltsakene som dukker opp i så måte. Dette kan føre til at skillene mellom politikk og administrasjon viskes ut ved at politikere engasjerer seg på områder som strengt tatt hører hjemme i den administrative delen av forvaltningen. Denne avstanden er gjerne lengre i større kommuner, Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 30 av 42

148 fordi skillene mellom politikk og administrasjon blir tydeligere, og fordi sakene blir så mange at politikerne vanskelig kan gå inn i enkeltsaker i detalj. På den annen side oppleves avstanden fra innbyggere til politikere for å påvirke i en bestemt sak å være mindre i mindre kommuner. Når det er sagt er avstanden mellom innbyggere og politikere i Norge liten, sammenlignet med andre land. Dette gjelder både på lokal-, fylkes-, og riksplan. Opplevelsen av at det er kortere veg fra innbyggerne til politikerne i mindre kommuner henger sammen med at det normalt er færre innbyggere bak hver kommunestyrerepresentant i mindre kommuner. Det er med andre ord relativt sett flere politikere i mindre kommuner. På den annen side er det som regel flere heltidspolitikere i større kommuner, noe som gir grunnlag for at flere politikere kan gå grundigere inn i flere saker. I mindre kommuner er det som regel bare ordføreren som er heltidspolitiker, i tillegg til mindre frikjøp av varaordfører og opposisjonsleder. I enkelte kommuner er også ordførervervet et deltidsverv. Ved å fortsette med uendret kommunestruktur vil en både samlet sett og relativt sett ha flere folkevalgte til å ivareta politikerrollen. Kommunen skal legge til rette for og bidra til utvikling av levende lokalsamfunn. Det skal gjøres noen grep for å bedre innbyggerdialogen. Lokale utvalg vil kunne bidra til å opprettholde nærheten til politiske beslutningstakere. Dette kalles også nærdemokratiske ordninger. Forskning viser at et ekstra nivå i form av en nærdemokratiordning kan gjøre det enklere for innbyggerne å få dialog med politikerne. Samtidig bidrar en slik ordning til at politikerne får innspill fra ulike deler av kommunen og dermed økt legitimitet for vedtak som fattes. Det legges vekt på å finne en organisering av utviklingslagene som unngår at disse blir en arena for rivalisering mellom bygder. Man bør ikke legge vekt på at det skal bli flest mulig utviklingslag, men heller funksjonelle som vedvarer over tid. Utviklingslagene er frittstående, partipolitiske uavhengige foreninger som skal arbeide for kulturell, sosial og næringsmessig utvikling av bygder og tettsteder. Alle innbyggere i tettstedet eller lagets virkeområde er medlemmer av utviklingslaget. I tillegg kan personer med nær tilknytning til bygda også sitte i styret. Utviklingslagene er også høringsinstans i viktige saker for lokalsamfunnet og kan fremme saker til behandling i kommunen. Drift av utviklingslagene reguleres etter egne vedtekter. En del av reformmidlene vil brukes til å få utviklingslagene til å fungere med egne nettsider og i forhold til resten av kommunen og befolkningen. Utviklingslagene har jevnlige møter med frikjøpte politikere. Utviklingslagene vil arbeide for viktige tiltak i nærområdene og blir et bindeledd for innbyggerne til kommunestyret. Utviklingslagene bør ikke være for mange, heller ikke følge ene og alene gamle kommunegrenser. For mange lag vil gjøre det vanskelig å administrere ordningen. Større lag vil kunne representere større deler av kommunen og få bedre gjennomslagskraft og interesse fra innbyggerne. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 31 av 42

149 12.4 Digitalisering I ny kommune vil det satses på å sette fart på digitalisering. Dette for å forenkle administreringen av tjenestetilbud og forenkle kommunal saksbehandling. Den enkelte innbygger vil også kunne kommunisere med kommunen digitalt gjennom egen digital bruker. Kontaktflaten vil kunne brukes til søknader og forbedre innbyggerkontakten. Utviklingen av digitalisering må skje i samarbeid med andre instanser innen offentlig sektor Skisse til styringsmodell Kommunestyre 41 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer Formannskap (9-11 medlemmer) Oppvekst- og kulturutvalg (9-11 medlemmer) Helse og omsorgsutvalg (9-11 medlemmer) Plan og næring 9-11 medlemmer) 13 Administrativ organisering 13.1 Målsettinger Hovedmålet for administrativ organisering er at den skal være effektiv og kostnadsbesparende. Den administrative omorganiseringen skal gjennomføres ved en god prosess i nært samarbeid med tillitsvalgte og medarbeiderne. Det er ønskelig at man legger opp til en Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 32 av 42

150 stedsnær administrasjon i en overgangsfase, det må imidlertid ikke gå for mye ut over effektiviseringen. Ny kommune vil få en flat organisatorisk struktur. Enhetslederne rapporterer til Rådmannsteamet. Det blir delegert relativt sett mye myndighet til administrasjonen. Delegasjon i ny kommune tar utgangspunkt i reglement for dagens Evenes og Narvik kommuner Fellesnemd Ved søknad om kommunesammenslåing blir det satt ned en Fellesnemd etter inndelingsloven 26. En Fellesnemd skal forberede og samordne sammenslåing av kommuner. Hver kommune skal minimum ha tre medlemmer, men bør avspeile befolkningstallet i kommunen. Det enkelte kommunestyre velger selv sine medlemmer til fellesnemda fra sitt kommunestyre. Fellesnemda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Fellesnemda består av 16 medlemmer, Narvik 7, Evenes 3, Ballangen 3, Tysfjord 3. Fellesnemda har ansvar for å planlegge og samordne sammenslåing av kommunene. Fellesnemda velger et partssammensatt utvalg som skal behandle saker som gjelder forholdet mellom ny kommune som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget skal gi uttalelser i saker som vedrører overordnete personalpolitiske spørsmål. 14 Vurderinger av nye oppgaver 14.1 Nye oppgaver for større kommuner Regjeringen har fremmet Stortingsmelding 14 ( ) om nye oppgaver til større kommuner. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver kommunene kan få ansvar for. Meldingen varsler en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene. De største kommunene kan også få ansvaret for videregående skoler og kollektivtransport. Det legges opp til i meldingen at kommunene generelt skal få større frihet fra statlig styring. Midler som i dag kanaliseres til fylkeskommunene vil således bli kanalisert til de kommuner som ønsker å ivareta disse funksjonene på et desentralisert plan. Nye oppgaver: Tannhelse Rehabilitering Basishjelpemidler Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 33 av 42

151 Distrikts psykiatriske senter (DPS) (forsøk) Barnevern Familievern Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansiering pasienttransport Tilskudd frivillighetssentraler Forenkling av utmarksforvaltning Motorferdsel Lokal nærings- og samfunnsutvikling Større handlingsrom i plan- og byggesaker Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk Tilskudd beite, jordbruk, verdensarv Konsesjonsbehandling, småkraftverk Enkeltutslippstillatelser, forurensingslov Naturforvaltning 14.2 Behov for interkommunale løsninger En ny kommune i Ofoten vil kunne drifte de oppgavene som er listet opp foran, bortsett fra de som er forbeholdt større kommuner. Det blir nok fortsatt være noe behov for noe interkommunalt samarbeid, eksempelvis for renovasjon og brannvarsling. Det eksisterer i dag en rekke interkommunale samarbeid, særlig gjelder dette for Evenes kommune. Det forutsettes at interkommunale samarbeidsordninger som ikke er tjenlig for en eventuell ny kommune i Ofoten avvikles før denne iverksettes. 15 Informasjon og kommunikasjon Det er utarbeidet et rammeverk for kommunikasjonsstrategi som vil bli fylt med innhold av aktørene når Ofoten alternativet er avklart gjennom vedtak i den enkelte kommune. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og innbyggermedvirkning inntil det foreligger et forpliktende vedtak om sammenslåing. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 34 av 42

152 16 Retningslinjer for personalbehandling 16.1 Målsetting Det er et mål å gjennomføre kommunesammenslåingen uten oppsigelser. Bortfall av arbeidsplasser impliserer at overflødige ansatte vil få andre tilbud i organisasjonen. En nedbemanningsordning vil arbeide for at overtallige ansatte får tilbud om annet passende arbeid. Ny kommune vil etterleve lov- og avtaleverk, og vil tilstrebe godt samarbeid med tillitsvalgte Gjeldende rett Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger. Den nye kommunen skal videreføre de lovpålagte oppgavene som tidligere lå i den enkelte kommune. Kommunesammenslåingen innebærer en virksomhetsoverdragelse fra alle de opprinnelige kommuner til den nye kommunen og arbeidsmiljøloven kapittel 16 om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse overfor alle ansatte. Arbeidsforholdet til de ansatte i de enkelte kommunene, blir overført til den nye kommunen som blir ny arbeidsgiver. En kommunesammenslåing vil utløse overtallighet som kan tilsi behov for endringer i ansattes arbeidsoppgaver og en reell nedbemanning. I tillegg vil ny arbeidsgiver ha behov for å harmonisere de ulike ansattes lønns- og arbeidsvilkår. I forhold til dette spørsmålet vil en egen personalstrategi bli utviklet i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Viser for øvrig til KS veileder: Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger - Et juridisk verktøy for de kommuner som omfattes av en sammenslåing. 17 Oppsummering og konklusjoner Av de alternativene som Telemarksforskning utredet så er alternativet med Narvik, Tysfjord, Ballangen og Evenes som er det mest realistiske. Det er og dette alternativet som har sterkest støtte i spørreundersøkelsen som de gjennomførte. Disse fire kommunene er allerede i dag sterkt integrert gjennom arbeidsmarkedet, det pågår stadig en prosess for tettere samarbeid mellom kommunene. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 35 av 42

153 17.1 Videre prosess Ofoten regionråd har gjennom mange møter og utredning kjørt en lengere prosess med «Ofoten-alternativet». Samtalene har bidratt til å klargjøre kommunestrukturprosessen både mentalt og konstruktivt i forhold til fremtidige endringer. Slik som prosessen står i dag, forventes det at den enkelte kommune behandler Fakta- og intensjonsgrunnlaget i det enkelte kommunestyre. Fakta kan alltids endre seg underveis ved at utviklingen følger andre veier enn det man forutså. Faktadelen gjenspeiler det bilde som man har tilgjengelige statistikker for i dag. De politiske intensjoner som er nedfelt i intensjonsgrunnlaget vil bli et utgangspunkt for videre forhandlinger mellom kommunene. Fakta- og intensjonsgrunnlaget vil også gi et innblikk i fremtiden siden det beskriver hvordan en ny kommune blir seende ut både politisk, organisasjonsmessig og hvordan den vil ivareta lokaldemokratiet innenfor en ny struktur. 18 Forhold til andre offentlige og private organisasjoner Kommunesammenslåingen vil berøre en rekke andre organisasjoner utenfor kommunene. Kommunesammenslåing vil derfor kunne påvirke disse organisasjonenes virke i positiv retning siden det blir færre enheter å forholde seg til. Forvaltning vil kunne bli enklere og mer oversiktlig og forutsigbart. Organisasjoner som Den Norske Kirke, Idrettsforbund, Statsskog, NVE, nettselskaper, Politiet, Studiesentre, ect kan bli involvert i videre prosess. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 36 av 42

154 19 Vedlegg 19.1 Interkommunale samarbeidsordninger i dag Evenes og Tjeldsund har utviklet det som må være en av Norges mest omfattede kommunesamarbeid vurdert ut fra innhold. Utover vanlige samarbeidsområder som revisjon og renovasjon, har kommunene utviklet helhetlige samarbeidsløsninger for så godt som samtlige administrative støttefunksjoner, hele teknisk sektor inklusiv plan, byggesak, kart og oppmåling, eiendomsforvaltning, landbruk og miljø, med tillegg av de fleste lovpålagte helseog sosialoppgaver. Gjennom forpliktende samarbeid har kommunene oppnådd betydelige gevinster i form av mindre sårbarhet, bedre kvalitet på tjenestene til innbyggerne og bedre ressursbruk. Til tross for voksende interkommunalt samarbeid og mange positive nyetableringer de siste årene, preges mye av dagens oppgaveløsning av en svært sårbar og personavhengig kommuneforvaltning i Nordland. Det har vært en stadig vekst i det interkommunale samarbeidet. Dette i form av flere lokale ordninger. Nærmere analyser viser at det har vært en betydelig vekst først og fremst det lokale samarbeidet mellom typisk 2-4 kommuner. Oppsummert kan en si at for kommunene i Ofoten, så er det stor variasjon i omfanget av interkommunalt samarbeid. Evenes har samarbeid på en rekke områder, mens Ballangen har langt færre samarbeid. Gjennomgående er det få områder som alle de fire kommunene som inngår i utredningen samarbeider om, selv om det er noen unntak. Siden det er store variasjoner i hvor mange samarbeid de ulike kommunene har, er det og stor variasjon i hvilke oppgaver det samarbeides om. Eksempelvis alle samarbeider om PPT, mens de ikke gjør det samme på barnevern. Evenes har et utstrakt interkommunalt samarbeid på administrasjon, helse- og tekniske tjenester, mens vi ikke ser det samme hos de andre kommunene. Når vi ser på interaksjonen kommunene imellom er det tydelig at Evenes har mest interaksjon med Tjeldsund, deretter Skånland og Narvik. Narvik har interaksjon både nordover mot Evenes og sørover mot Ballangen. Men det er få områder hvor bare Narvik og Ballangen har inngått interkommunalt samarbeid, landbruk er et unntak. Vi har fått oppgitt fra Ballangen kommune at de ønsker å gjøre en henvendelse mot Narvik kommune for et samarbeid innen barnevern. Tysfjord samarbeider både sørover mot Hamarøy og Steigen, og nordover mot Ballangen. Når det gjelder mer spesialisert tjenester, som kommunen har fått ansvar for de siste årene, er det igjen Evenes som har det mest utbredte samarbeidet, ikke minst innenfor helse. Men vi ser og at Tysfjord har samarbeid sørover om felles legevakt, felles vaktordning for jordmødre og felles kreftkoordinator. Det kan tyde på at det er behov for mer interkommunalt samarbeid i årene framover, spesielt fra 2016 når kommunen vil ha fullt ansvar for øyeblikkelig hjelp som en del av samhandlingsreformen. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 37 av 42

155 Oversikt over samarbeid i Ofoten: Område Kommuner Øvrige deltagere Lokalisering Ofoten regionråd Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund Narvik/Evenes ETS-rådet Evenes, Tjeldsund og Skånland Administrasjon Interkommunalt arkivsamarbeid i Nordland Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund De kommunene Nordland fleste i Bodø KomRev NORD IKS Harstad Felles økonomiforvaltning ET Evenes og Tjeldsund Evenes Felles kemner ET Evenes og Tjeldsund Evenes Nord-Salten skatteoppkreverkontor Tysfjord og Ballangen Innkjøpssamarbeid Ofoten Narvik IKT-samarbeid Evenes, Tjeldsund og Kvæfjord Evenes og Tjeldsund Felles telefonisentral Evenes -Tjeldsund Evenes og Tjeldsund Felles storkjøkken ET Evenes og Tjeldsund Evenes Undervisning og barnehage Narvik, Ballangen, Tysfjord, Nordland fylke og PPT Ofoten Evenes og Tjeldsund Hamarøy Narvik Regional kompetanseutviklingskontor Narvik, Ballangen, Tysfjord, Ofoten Evenes og Tjeldsund Hamarøy Hamarøy ETS kulturskole Evenes, Tjeldsund og Skånland Evenes Helse- og omsorgstjenester Ø-hjelp Narvik-Evenes Narvik, Evenes Narvik ETS medisinske senter Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland Kreftkoordinator Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Sørfold Tysfjord Hamarøy ETS kreftkoordinator Evenes, Tjeldsund og Skånland Tjeldsund Felles legevakt STH Tysfjord Steigen, Hamarøy Steigen ETS legevakt Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland ETS kommuneoverlege Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland ETS legedistrikt Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 38 av 42

156 Område Kommuner Øvrige deltagere Lokalisering ETS Legetjeneste Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland Felles vaktordning jordmødre STH Tysfjord ETS Jordmortjeneste Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland Felles helsesøstertjeneste Evenes og Tjeldsund Evenes og Tjeldsund Skånland ETS Fysioterapi Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland ETS Mobil omsorg Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland Sosialtjenester Nord-Salten barneverntjeneste Tysfjord Steigen, Hamarøy Tysfjord ETS Barneverntjeneste Evenes, Tjeldsund og Skånland Evenes Narvik og omegn krisesenter Narvik, Evenes++ Narvik NAV Evenes og Tjeldsund Evenes og Tjeldsund Evenes Psykisk helse Evenes og Tjeldsund Evenes og Tjeldsund Tjeldsund ETS Rus- og pasientkoordinator Evenes, Tjeldsund og Skånland Skånland Lødingen arbeidssenter AS Evenes Lødingen, Evenes Lødingen, Evenes Landbruk og natur-forvaltning Felles landbrukskontor i Nord-Salten Tysfjord Steigen, Hamarøy Steigen Felles landbrukskontor Ballangen - Narvik Ballangen og Narvik Ballangen Felles landbrukskontor ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Skadefelling av rovvilt i Narvik, Evenes, Gratangen Ofoten med flere Gratangen Narvik veterinærvaktdistrikt Narvik og Ballangen Narvik Hamarøy og Steigen veterinærvaktdistrikt Tysfjord Harstad og Tjeldsund Harstad, Kvæfjord, veterinærvaktdistrikt Evenes og Tjeldsund Skånland Tjeldsund Ofoten friluftsråd Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund Gratangen Narvik Tekniske tjenester Felles VAR ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Kvitfors felleskommunale vannverk Evenes Skånland Hålogaland Ressursselskap Narvik, Ballangen, Tysfjord, Harstad, Gratangen, Narvik Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 39 av 42

157 Område Kommuner Øvrige deltagere Lokalisering IKS Evenes og Tjeldsund Lavangen, Ibestad, Kvæfjord Brannvern og beredskap Ofoten IUA (beredskap mot akutt forurensning) Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund Hamarøy, Lødingen Narvik Ofoten interkommunale brannvesen IKS Narvik, Ballangen og Tysfjord Narvik Felles brannvern ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Feiing Harstad - Evenes Evenes Harstad Harstad Planlegging og byggesak Felles plan og utvikling ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Felles plankontor ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Felles byggesak og byggforvaltning ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Felles kart og oppmåling ET Evenes og Tjeldsund Tjeldsund Geodatasamarbeid Ofoten Geodatasamarbeid EKT Kvæfjord Kulturtjenester Lulesamisk bokbuss Tysfjord Hamarøy, Steigen, Saltdal, Sørfold, Fauske, Nordland Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 40 av 42

158 19.2 Status tjenester i Ofoten alternativet TILBUD NARVIK BALLANGEN TYSFJORD EVENES SKOLER 10 kommunale private + voksenopplæring Elevtall totalt SYKEHJEM/OMSORGS INSTITUSJONER LEGEVAKT Legevakt i FAM med Gratangen og Ja Samarbeid. Egen ETS samarbeid Ballangen legevakt hverdager fram til kl BARNEHAGER 10 kommunale Vann, avløp, renovasjon private Kommunalt foretak Renovasjon flyttes til HRS IKS fra v/teknisk Samarbeid innenfor Renovasjon. Vann og avløp egen regi FEIER Ofoten Brann IKS Ofoten Brann IKS Ofoten Brann IKS BARNEVERN Ja (forebyggende ressursteam + barnevern + vaktordning) Ja Verts Kommune, STH Samarbeid HAVNEFORVALTNING Narvik Havn KF v/teknisk Eget havnestyre fra Samarbeid Samarbeid med Harstad ETS samarbeid Samarbeid med Tjeldsund FAMILIEVERNKONTOR Narvik familievernkontor dekker kommunene: Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Tjeldsund, Evenes og Gratangen. FLYKTNINGEKONTOR Ja (del av NAV) Ja Ja Ja AREALPLANLEGGING Ja Ja Ja Samarbeid med Tjeldsund LANDBRUKSKONTOR 28 samarbeid med Ballangen JA, vertskommune for Narvik Samarbeid Nord-Salten Samarbeid med Tjeldsund PPT PPT Ofoten PPT Ofoten PPT Ofoten PPT Vertskommune Ofoten BRANNVERN Ofoten Brann IKS IKS IKS Samarbeid GJELDSRÅDGIVNING Samarbeid Ofoten Samarbeid Ofoten Samarbeid Ofoten OPPMÅLING OG Ja Ja Oppmåling BYGGESAKSBEHANDLING ved innleid Samarbeid Ofoten Samarbeid ressurs. KULTURSKOLE Ja Ja Ja Samarbeid Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 41 av 42

159 TILBUD NARVIK BALLANGEN TYSFJORD EVENES PSYKISK HELSE Ja, Oppfølgingstjeneste Ja Ja Ja og dagsentertilbud FRITIDSKLUBB UNGDOM Ja (Narvik, Bjerkvik Ja 2 Ja og Ankenes samt Ungdommens hus) NAV KONTOR Ja Ja Ja Ja JORDMORTJENSTE Ja Samarbeid med Samarbeid Samarbeid UNN Narvik VETERINÆR Ja Sammen med Samarbeid Samarbeid Narvik FYSIOTERAPI Ja Ja Ja Samarbeid ERGOTERAPI Ja Ja KOMMUNEOVERLEGE Ja Ja Ja Samarbeid HELSESØSTERTJENESTE Ja Ja Ja Ja LÆRINGS- OG Ja MESTRINGSSENTER FRISKLIVSSENTRAL Ja FOLKEHELSEKOORDINATOR Ja Ja FRILUFTSRÅD Samarbeid Samarbeid Samarbeid Samarbeid KRISESENTER For kvinner og menn 28- samarbeid Narvik vertskommune (Ballangen, Evenes, Tysfjord, Gratangen) Samarbeid Samarbeid Samarbeid RUSBEHANDLING/- Ja (lavterskeltilbud Ja Ja ETS OMSORG dag, samarbeid oppfølgingstjeneste, boliger med og uten bemanning inkl. tilbud dobbeltdiagnose) GEODATA Ja Samarbeid med Tjeldsund NÆRINGSUTVIKLING Futurum AS kommunens næringsutviklingsselskap Ja Ja Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 42 av 42

160 Evenes kommune Rådmannen Fylkesmannen i Nordland Pb BODØ Vår dato: Vår ref: /9 020 Deres dato: Deres ref: Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen Kommunereformen - Endelig behandling Idet jeg viser til dialog med Fylkesmannen gjennom prosessen, oversendes med dette Evenes kommunes behandling av kommunereformen. Relevante dokumenter er lagt inn i digital løsning, i tillegg finnes informasjon på vårt nettsted om kommunereformen: Kommunestyret vedtok tidlig i prosessen at følgende alternativer skulle utredes: Egen kommune Evenes, Tjeldsund og Skånland (heretter ETS) Evenes, Narvik, Ballangen, Tjeldsund og Tysfjord (Ofoten) Evenes, Tjeldsund, Skånland, Harstad, Lødingen, Ibestad og Kvæfjord (Harstad m.fl.) Alternativet «Ofoten» har omfattet varierende antall kommuner idet Tjeldsund deltok i deler av prosessen, mens alternativet ved kommunestyrets endelige behandling var redusert til Evenes og Narvik. Vedtak om prosess: Kommunestyret har fattet flere vedtak om arbeidet med kommunereformen, for oversiktens skyld tas inn gjeldende vedtak slik det framstår etter diverse justeringer: 1. Evenes kommune har drøftet foreliggende utredning om kommunestruktur, og vedtar å arbeide videre med alternativene (i uprioritert rekkefølge): ETS-kommune Harstad m.fl. Narvik m.fl. Evenes som selvstendig kommune 2. Kommunestyret ber om at det gjennomføres kretsvise informasjons- og dialogmøter med innbyggerne som skissert i rådmannens framlegg. 3. Det gjennomføres innbyggerundersøkelse om foretrukket strukturalternativ etter at det er gjennomført forhandlinger for alle alternativene. 4. Kommunestyret vedtar følgende utvalg til styringsgruppe: Ordfører, rådmann, en representant for de ansatte pluss en representant oppnevnt av hvert parti i kommunestyret. Den nedsatte styringsgruppen Postadresse: Postboks 43 Telefon: Bankgiro: E-post: Telefaks: Org.nummer: Besøksadresse: Rådhuset, Bergvikveien 11, 8539 Bogen i Ofoten

161 styrer arbeidet med kommunereformen for Evenes kommunes vedkommende. Referat fra styringsgruppens møter forelegges kommunestyret. 5. Som utvalg til å føre formelle samtaler og forhandlinger med andre kommuner velges ordfører, varaordfører og representant fra opposisjonen: Svein Nilsen med Trude Hagland som vara. Rådmannen har møte- og uttalerett. 6. Kommunestyret ber om at status for arbeidet settes opp som sak til informasjon eller drøfting ved hvert kommunestyremøte inntil videre. 7. Foreliggende forslag til prosessplan for Evenes vedtas som retningsgivende for det videre arbeidet. 8. Foreliggende forslag til kommunikasjonsplan vedtas som retningsgivende for det videre arbeidet. Organisering av arbeidet Kommunens arbeid har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ordfører, rådmann, hovedtillitsvalgt og representant fra hvert av de politiske partiene. Referatene fra styringsgruppens møter er gjort fortløpende offentlig tilgjengelige i aktivitetsloggen på kommunereformsiden vår. Forhandlinger og samtaler med nabokommuner er etter vedtak i kommunestyret gjennomført av en gruppe bestående av ordfører, varaordfører, representant fra opposisjonen samt rådmannen med møte- og uttalerett. Kommunestyret har behandlet kommunereformen i hvert møte gjennom hele prosessen, og i tillegg til behandling av alternativer og lokale planer (prosessplan og kommunikasjonsplan) har det vært i alt 11 saker med tittelen «Kommunereformen Status og framdrift». Ettersom kommunestyret har hatt så mange behandlinger av kommunereformen, oversendes kun den endelige behandlingen. Saksprotokoll fra møte vedlegges. Kommunestyret har også hatt 2 arbeidsseminarer med siktemål å gi kunnskap om reformen samt å forberede kommunestyret på den endelige beslutningen. Lokale mål Kommunestyret har vedtatt følgende mål for arbeidet med kommunereformen (jf. prosessplanen): Prosessmål: Evenes kommune ønsker å ha et aktivt forhold til kommunereformen, og gjennom dette selv ta ansvar for lokalsamfunnets framtid. Det er et mål å informere og involvere innbyggerne på best mulig måte, og gi innbyggerne forutsetninger for å gi råd inn i prosessen hele tiden. Innbyggerne skal høres og gi anledning til å fremme synspunkter i alle ledd av prosessen. Uansett resultatet av reformprosessen skal innbyggerne ha opplevd prosessen som åpen og inkluderende, og de skal ha fått mulighet til å medvirke. Resultatmål: Evenes kommune vil velge det strukturalternativet som etter en samlet vurdering gir best forutsetning for: Utvikling av tjenestetilbud preget av kvalitet og nærhet til brukere Utvikling av nye arbeidsplasser, lokalsamfunn og nye næringer Ivareta og utvikle lokaldemokratiet, herunder innbyggerdialog og brukermedvirkning Mindre avhengighet av interkommunale løsninger

162 Rådgivende folkeavstemning: Det ble gjennomført rådgivende folkeavstemning 30. mai, med mulighet for å forhåndsstemme fra 6. mai. Det var lagt til rette for brevstemming for innbyggere som ikke oppholdt seg i Evenes. Nærmere informasjon om folkeavstemningen: Folkeavstemningen ga dette resultatet: Forhånds: %-vis: Valgdag: %-vis: Sum: %-vis: Egen kommune 29 14,4 % ,3 % ,6 % ETS 67 33,2 % ,3 % ,7 % Ofoten 98 48,5 % ,1 % ,9 % Harstad m.fl. 8 4,0 % 11 2,1 % 19 2,7 % Blanke stemmer 0 0,0 % 1 0,2 % 1 0,1 % Summer: % % % Stemmeberettigede Stemmer 715 Frammøte: 62,2 % 1 stemme ble forkastet. Dokumentoversikt: Følgende dokumenter er lagt inn digitalt: Telemarkforskning, utredning av Ofoten, ETS og ETS / Harstad. Kommunikasjonsplan. Prosessplan. Fakta- og intensjonsgrunnlag ETS. Intensjonsavtale ETS. Fakta- og intensjonsgrunnlag Ofoten. Intensjonsavtale Evenes Narvik. Resultat av innbyggerundersøkelsen. Rådmannens sammenstilling av alternativer, vurdering og anbefaling. Omfatter vurdering av 0- alternativet. Rådmannens saksframlegg til endelig behandling. Ettersom alternativet Harstad m.fl. ikke inngikk i kommunestyrets endelige behandling, oversendes ikke dokumenter knyttet til dette alternativet. Dette kan om ønskelig ettersendes. Eventuell supplerende informasjon kan innhentes ved kontakt til undertegnede. Med hilsen Steinar Sørensen Rådmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

163 Saksprotokoll i Kommunestyret Formannskapets innstilling: Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur. Formannskapet ønsker en så åpen og bred debatt som mulig i kommunestyremøtet 16.juni, og formannskapet anbefaler derfor kommunestyret å behandle samme alternativer som var tema på folkeavstemningen. Kommunestyrets behandling: Framsatte forslag: Per-Anders Robertsen (V) foreslo følgende: Ny rådgivende folkeavstemning mellom alternativene ETS (Evenes, Tjeldsund og Skånland) og Narvik. Kommunestyret anså dette som et forslag om utsettelse, og behandlet dette forslaget først. Forslaget fikk 1 stemme og falt. Svein Erik Kristiansen (H) foreslo følgende: Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å søke sammenslutning med Narvik kommune. Knut Erik Hansen (SV) foreslo følgende: 1. Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å fortsette som egen kommune. 2. Evenes kommune ser at vi ikke kan løse alle kommunale basistjenester i egen regi, og vil løse disse gjennom interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester. Sidsel Haldorsen (FrP) foreslo følgende: Ber om at kommunestyret vedtar resultatet av folkeavstemningen, nemlig ETS. Forslaget ble senere trukket. Torill Larsen (AP) foreslo følgende: Evenes kommune vedtar å slutte seg til Tjeldsund og Skånland. Votering: Kommunestyret sluttet seg til ordførers forslag til voteringstema.

164 Det ble først votert samlet over alle framsatte forslag. Dette ga slikt resultat: Forslag om egen kommune: Forslag om sammenslutning ETS: Forslag om sammenslutning med Narvik: 9 stemmer 0 stemmer 8 stemmer Ettersom alternativet egen kommune fikk over halvparten av avgitte stemmer, ble det ikke foretatt flere voteringer. Kommunestyrets vedtak: 1. Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å fortsette som egen kommune. 2. Evenes kommune ser at vi ikke kan løse alle kommunale basistjenester i egen regi, og vil løse disse gjennom interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester.

165 Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Evenes kommune Opinion AS Februar 2016

166 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Evenes kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers Vekting Steinar Sørensen, Innbyggerundersøkelse i forbindelse med kommunereformen basert på et representativt utvalg Kvantitativ, telefonundersøkelse, sannsynlighetsutvelging Innbyggere i Evenes kommune, 16 år og eldre Data er vektet på kjønn og alder for å gjenspeile sammensetningen i kommunen Antall intervju (n=) n=200 Feilmargin Se side 5 Feltperiode februar 2016 Ansv konsulent Opinion Henrik Høidahl, tlf INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 2

167 Kommunereformen Kommunesammenslåing er blitt satt på agendaen de siste årene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og mye har skjedd når det gjelder oppgaver og ansvar siden den gang. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en ny kommunereform som skal gi ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene. Målet er større og mer robuste kommuner. Dette anses nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger blant innbyggerne. En innbyggerhøring, som verktøy i kommunereformen, vil bidra til 1) å gi innspill og kunnskap, blant annet til de folkevalgte, om hva det er innbyggerne i kommunen er opptatt av og hvor de føler tilhørighet, 2) å identifisere innbyggernes syn på kommunesammenslåing 3) at kommunereformen får økt oppmerksomhet og heve innbyggernes engasjement om reformen. I denne rapporten er resultatene på hovedtallsnivå (totalbasen) lagt inn i grafene. Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn og mellom aldersgrupper er også kommentert. For nedbrytninger på bakgrunnsspørsmål vises det til resultattabeller i Excel. Kilde: NRK, aaa MapBox, OpenStreetMap contributors INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 3

168 Om undersøkelsen Utvalgssammensetning og representativitet Målgruppen, 1 6 år og eldre, kan identifiseres i sentralt befolkningsregister I hvert område av kommunen trekkes det et tilfeldig utvalg, der alle har den samme muligheten til å bli valgt Utvalget tilrettelegges med andre ord ved sannsynlighetsutvelging Det trekkes utvalg på postnummer Det gir et godt og representativt utvalg i tettstedene, og dermed i kommunen totalt sett, der også spredt bebyggelse inngår Videre vektes det på kjønn og alder slik at utvalget i undersøkelsen gjenspeiler befolkningssammensetningen i kommunen Kontrollrutiner Samarbeidspartner på datainnsamling, Norstat Norge AS, og Opinion AS har gode kvalitetsrutiner for å avdekke utvalgsskjevheter og eventuelle feil i forbindelse med datainnsamlingen. Disse rutinene inkluderer: 1. Riktig rekruttering/opplæring av intervjuere 2. Innlytting /veiledning gjennomført av spesialopplærte veiledere/intervjuledere på det enkelte produksjonssted 3. Dialerstatistikk på den enkelte intervjuers arbeidstid, herunder gjennomsnittlig intervjutid, antall bortfall og pålogget tid 4. Kontroll av svarmønstre på intervjuernivå, hvor det fokuseres på eventuelle avvik i svargivning 5. Minst mulig grunnlag for at intervjuer skal kunne påvirke utvelgingen av respondenter 6. Råmaterialet er nøye gjennomgått før vekting av data, videre bearbeiding og rapportering INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 4

169 Feilmargintabell Alle undersøkelser er beheftet med feilmarginer. Feilmarginene knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke er identisk med universet eller målgruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller adferd. Feilmarginene ved ulike utvalgsstørrelser og prosentresultat ved 95% signifikansnivå er vist i tabellen til høyre. Ved en base på 200 (n=200) og en populasjon på ca kan vi med 95% sannsynlighet si at det riktige resultatet ligger innenfor ± 2,7 og ± 6,3 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er størst ved et prosentresultat på 50% og minst ved prosentresultater på 5%/95%. Prosentresultat 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Utvalgsstørrelse 50 5,9 % 8,1 % 9,7 % 10,8 % 11,7 % 12,4 % 12,9 % 13,3 % 13,5 % 13,5 % 100 4,1 % 5,6 % 6,7 % 7,5 % 8,1 % 8,6 % 8,9 % 9,2 % 9,3 % 9,3 % 150 3,2 % 4,5 % 5,3 % 6,0 % 6,4 % 6,8 % 7,1 % 7,3 % 7,4 % 7,4 % 200 2,7 % 3,8 % 4,5 % 5,0 % 5,4 % 5,7 % 6,0 % 6,1 % 6,2 % 6,3 % INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 5

170 Utvalget: Innbyggere i Evenes kommune, 16 år+ Kjønn Alder Arbeids-/utdanningssted år 17% I bostedskommunen 35% Kvinne 49,2% 30 til 44 20% I annen kommune 31% 45 til 59 24% Er ikke i arbeid 35% Mann 50,8% 60 år+ 39% Er ikke under utdanning Vet ikke 0% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 6

171 Hovedfunn Foretrukket alternativ og tilhørighet til Evenes Viktigste mål og troen på kommunale tjenester etter en sammenslåing 49 % mener det er best at Evenes slår seg sammen med Tjeldsund og Skånland kommuner ETS Evenes og Narvik Fortsetter alene Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord Evenes + 6 kommuner Vet ikke 3% 3% 3% 24% 18% 49% 94 % av innbyggerne mener det er mest naturlig at hele kommunen slås sammen med de(n) andre kommunen(e). Fylkestilhørighet: 29 % peker på Nordland, 32 % peker på Troms (forskjellen er ikke statistisk signifikant), mens for 38 % av innbyggerne spiller det liten rolle. 83 % av innbyggerne føler svært (50 %) eller ganske (33 %) stor tilknytning til Evenes. 7 % oppgir at de føler svært/ganske liten tilknytning. På oppfordringen om å velge de tre viktigste målene for en fremtidig kommune (målene er predefinert og leses opp), er det sikre livskraftige lokalsamfunn (47 %), god tilgjengelighet til de kommunale tjenestene (42 %) og et godt lokaldemokrati (38 %) og som kommer på topp. Større fagmiljøer i kommunen oppgis av 25 % av innbyggerne. Signifikant flere mener de kommunale oppgavene som leses opp vil bli løst bedre enn dårligere etter en kommunesammenslåing. Høyest score får næringsutvikling, tilbud innen kultur, idrett og fritid og barnehagetilbud. Lavest score får det å gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 7

172 Resultater fra spørreundersøkelsen Presentert i den rekkefølgen som spørsmålene er stilt i telefonundersøkelsen Opinion AS Februar 2016

173 49 % mener det er best at Even es slår seg sammen med Tjeldsund og Skån land kommuner 1. Evenes kommune vurderer nå å slå seg sammen med følgende andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket alternativ du mener er best. Jeg leser opp alle alternativene først: Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune slår seg sammen 49% Nær halvparten av innbyggerne mener det er best at Evenes slår seg sammen med Tjeldsund og Skånland kommuner. Evenes og Narvik kommune slår seg sammen 24% Det er signifikant flere kvinner ( 58 % ) enn menn ( 41 % ) som mener at ETS - alternativet er best. Evenes kommune fortsetter alene, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord kommune slår seg sammen 3% 1 8% Det er signifikant flere over 45 år ( 31 % ) enn under 45 år ( 1 4 % ) som mener at det er best at Evenes og Narvik slår seg sammen. Evenes, Harstad, Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Lødingen, og Kvæfjord kommune slår seg sammen 3% Mann Kvinne år 1 41% 58% 63% 51% 45% 45% 2 26% 22% 8% 19% 30% 31% 3 25% 11% 24% 21% 19% 14% Vet ikke 3% 4 2% 4% 3% 7% 2% 5 3% 3% 7% 4% Vet ikke 4% 1% 4% 5% n=200 (alle) 0% 20% 40% 60% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 9

174 B lant de som svarer «fortsetter alene» er det 49 % som foretrekker E TS - alternativet 2. Dersom det uansett blir bestemt at Evenes kommune skal slå seg sammen med én eller flere nabokommuner, hvilket av følgende alternativer foretrekker du da? Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune slår seg sammen Evenes og Narvik kommune slår seg sammen Evenes, Harstad, Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Lødingen, og Kvæfjord kommune slår seg sammen Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord kommune slår seg sammen 19% 11 % 6% 49% Blant de som på det foregående spørsmålet svarer «Evenes kommune fortsetter alene», er det nær halvparten som foretrekker ETS - alternativet dersom det uansett blir bestemt at Evenes kommune skal slå seg sammen med én eller flere nabokommuner. Det er signifikant flere i gruppen år ( 83 % ) enn i gruppen 45 år+ ( 33 % ) som fortrekker ETS - alternativet. Vet ikke 1 0% Mann Kvinne år Vil ikke svare 3% 1 42% 64% 83% 53% 23% 42% 2 21% 15% 32% 12% 31% 3 13% 5% 17% 12% 13% Ingen av disse 2% 4 9% 23% Vet ikke 8% 15% 16% 19% 7% Filter: Dersom svart «fortsetter alene» på spørsmål 1, n=36 0% 20% 40% 60% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 10

175 N ær alle men er det er mest n atu rlig at h ele kommu n en slås sam men med de(n ) an dre kommu n en (e) 3. Ved en eventuell kommunesammenslåing, mener du det er mest naturlig at hele kommunen, eller deler av kommunen, slås sammen med de(n) andre kommunen(e)? 94 % av innbyggerne mener det er mest naturlig at hele kommunen slås sammen med de(n) andre kommunen(e ). Hele kommunen Deler av kommunen 3% 94% Det er signifikant flere kvinner ( 98 %) enn menn ( 90 %) som mener det er mest naturlig at hele kommunen slås sammen med de(n) andre kommunen(e ). Det er ingen signifikante forskjeller mellom aldersgruppene. Vet ikke 4% Mann Kvinne år Hele kommunen 90% 98% 96% 87% 96% 96% Deler av kommunen 4% 1% 7% 2% 2% Vet ikke 6% 1% 4% 7% 2% 3% n=200 (alle) 0% 20% 40% 60% 80% 1 00% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 11

176 I kke n oe en tydig svar på h vilket fylke m an øn sker at E ven es skal tilh øre ved en even tu ell kom mu n esammen slåin g 4. Ved en eventuell kommunesammenslåing kan det bli aktuelt at Evenes kommune tilhører annet fylke enn i dag. Ønsker du at Evenes kommune skal tilhøre: Nordland Troms Spiller liten rolle 29% 32% 38% Innbyggerne synes å være nokså delt i synet på hvilket fylke man ønsker at Evenes kommune skal tilhøre ved en eventuell kommunesammenslåing. 29 % peker på Nordland, 32 % peker på Troms (forskjellen er ikke statistisk signifikant), mens for 38 % av innbyggerne spiller det liten rolle. Det er signifikant flere i gruppen 45 år+ ( 34 % ) enn under 45 år ( 1 9 % ) som ønsker Nordland, mens det er signifikant flere under 45 år ( 41 % ) enn over 45 år ( 27 % ) som ønsker Troms. Vet ikke 1 % Mann Kvinne år Nordland 30% 28% 17% 22% 37% 32% Troms 30% 34% 40% 42% 34% 22% Spiller liten rolle 40% 36% 43% 36% 28% 44% Vet ikke 2% 2% n=200 (alle) 0% 20% 40% 60% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 12

177 Viktigst: Sikre livskraftige lokalsamfunn, God tilgjen gelighet til de kommunale tjenestene og et godt lokaldemokrati 5. Kommunene kan ha flere mål for en kommunesammenslåing. Jeg ber deg nå velge hva du mener er de tre viktigste målene for en fremtidig kommune, blant dem jeg leser opp: Sikre livskraftige lokalsamfunn God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene Et godt lokaldemokrati Bedre nærings- og samfunnsutvikling Økt kvalitet på de kommunale tjenestene 47% 42% 38% 35% 32% På oppfordringen om å velge de tre viktigste målene for en fremtidig kommune (målene er predefinert og leses opp), er det sikre livskraftige lokalsamfunn ( 47 % ), god tilgjengelighet til de kommunale tjenestene ( 42 % ) og et godt lokaldemokrati ( 38 % ) og som kommer på topp. Større fagmiljøer i kommunen oppgis av 25 % av innbyggerne. En mer kostnadseffektiv kommunal drift Større fagmiljøer i kommunen Vet ikke 3% 27% 25% Mann Kvinne år+ Livskraftige lokalsamfunn 46% 49% 40% 58% 57% 39% God tilgjengelighet 39% 45% 36% 47% 49% 38% Godt lokaldemokrati 35% 42% 28% 38% 48% 37% Bedre nærings -/ smf.utvikling 40% 29% 48% 34% 26% 34% Økt kvalitet 36% 28% 49% 22% 22% 36% Mer kostnadseffektiv drift 24% 30% 20% 38% 19% 29% Ingen av disse 0,4 % Større fagmiljøer 27% 23% 44% 14% 12% 29% n=200 (alle) 0% 20% 40% 60% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 13

178 En stor andel av befolkningen tror at kommunale oppgaver vil bli løst bedre eller som i dag etter en sammenslåing 6. Jeg leser nå opp noen kommunale oppgaver, og ber deg vurdere hvordan du mener kommunen vil løse disse etter en kommunesammenslåing, sammenliknet med i dag. Du vurderer langs en skala fra 1 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». De kommunale oppgavene er: Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart mye dårligere, 5,00 dersom alle hadde svart mye bedre (3,00 er midtpunktet) Mye bedre Noe bedre Som i dag Noe dårligere Mye dårligere Vet ikke Gjennomsnittsverdi (1 mye dårligere 5 mye bedre) Næringsutvikling ,8 Tilbud innen kultur, idrett og fritid ,7 Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen ,2 Barnehagetilbud ,5 Skole og skolefritidsordning ,4 Pleie og omsorg ,3 Økonomistyring ,4 Tall i prosent, n=200 Tjenester er randomisert Sortert på «Mye bedre» (verdi 5-1) Midtpunktet er verdi 3 «som i dag» INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE

179 En relativt liten av befolkningen tror at kommunale oppgaver vil bli løst dårligere etter en kommunesammenslåing 6. Jeg leser nå opp noen kommunale oppgaver, og ber deg vurdere hvordan du mener kommunen vil løse disse etter en kommunesammenslåing, sammenliknet med i dag. Du vurderer langs en skala fra 1 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». De kommunale oppgavene er: Bedre (verdi 4+5) Dårligere (verdi 1+2) Næringsutvikling 66 Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen 25 Tilbud innen kultur, idrett og fritid 53 Pleie og omsorg 14 Økonomistyring 41 Økonomistyring 13 Pleie og omsorg 40 Skole og skolefritidsordning 10 Skole og skolefritidsordning 39 Tilbud innen kultur, idrett og fritid 9 Barnehagetilbud 39 Næringsutvikling 6 Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen 37 Barnehagetilbud 5 Tall i prosent INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 15

180 Gjennomsnittsverdier 6. Jeg leser nå opp noen kommunale oppgaver, og ber deg vurdere hvordan du mener kommunen vil løse disse etter en kommunesammenslåing, sammenliknet med i dag. Du vurderer langs en skala fra 1 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». De kommunale oppgavene er: Gjennomsnittverdier: 1=mye dårligere, 5=mye bedre Offentlige oppgaver Evenes Næringsutvikling 3,8 Tilbud innen kultur, idrett og fritid 3,7 Barnehagetilbud 3,5 Skole og skolefritidsordning 3,4 Økonomistyring 3,4 Signifikant flere mener de kommunale oppgavene som leses opp vil bli løst bedre enn dårligere etter en kommunesammenslåing. Høyest score får næringsutvikling, tilbud innen kultur, idrett og fritid og barnehagetilbud. Lavest score får det å gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. Pleie og omsorg 3,3 Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen 3,2 Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart mye dårligere, 5,00 dersom alle hadde svart mye bedre (3,00 er midtpunktet) INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 16

181 Signifikant flere synes avstand til en rekke kommunale tjenester er viktig enn uviktig 7. Hvis det blir kommunesammenslåing, hvor uviktig eller viktig er avstanden til de følgende tjenester for deg? Du vurderer langs en skala fra 1 5. Vil du si avstanden er svært uviktig (1), ganske uviktig (2), verken viktig (3) eller uviktig, ganske viktig (4) eller svært viktig (5)? Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart svært uviktig, 5,00 dersom alle hadde svart svært viktig (3,00 er midtpunktet) Svært viktig Verken viktig eller uviktig Svært uviktig Ganske viktig Ganske uvikitg Vet ikke Gjennomsnittsverdi (1 svært uviktig 5 svært viktig) Pleie og omsorg ,2 Skole og skolefritidsordning ,0 Barnehagetilbud ,8 Tilbud innen kultur, idrett og fritid ,8 Rådhuset ,9 Tall i prosent, n=200 Tjenester er randomisert Sortert på «Svært viktig» (verdi 5-1) Midtpunktet er verdi 3 «verken eller» INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 17

182 Signifikant flere synes avstand til en rekke kommunale tjenester er viktig enn uviktig 7. Hvis det blir kommunesammenslåing, hvor uviktig eller viktig er avstanden til de følgende tjenester for deg? Du vurderer langs en skala fra 1 5. Vil du si avstanden er svært uviktig (1), ganske uviktig (2), verken viktig (3) eller uviktig, ganske viktig (4) eller svært viktig (5)? Viktig (verdi 4+5) Mindre viktig (verdi 1+2) Pleie og omsorg 81 Rådhuset 35 Skole og skolefritidsordning 74 Barnehagetilbud 18 Barnehagetilbud 67 Skole og skolefritidsordning 13 Tilbud innen kultur, idrett og fritid 67 Tilbud innen kultur, idrett og fritid 11 Rådhuset 39 Pleie og omsorg 7 Tall i prosent INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 18

183 Gjennomsnittsverdier 7. Hvis det blir kommunesammenslåing, hvor uviktig eller viktig er avstanden til de følgende tjenester for deg? Du vurderer langs en skala fra 1 5. Vil du si avstanden er svært uviktig (1), ganske uviktig (2), verken viktig (3) eller uviktig, ganske viktig (4) eller svært viktig (5)? Gjennomsnittverdier: 1=svært uviktig, 5=svært viktig Avstand til tjenester Evenes Pleie og omsorg 4,2 Skole og skolefritidsordning 4,0 Signifikant flere mener avstanden til pleie og omsorg, skole og skolefritidsordning, barnehagetilbud og tilbud innen kultur, idrett og fritid er viktig enn uviktig. 39 % mener avstanden til rådhuset er viktig, 35 % mener det er uviktig. Barnehagetilbud 3,8 Tilbud innen kultur, idrett og fritid 3,8 Rådhuset 2,9 Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart svært uviktig, 5,00 dersom alle hadde svart svært viktig (3,00 er midtpunktet) INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 19

184 4 av 5 inn byggerne føler stor tilhørigh et til Evenes 8. Folk kan føle ulik tilknytning eller tilhørighet til kommunen de bor i. Hvilken tilknytning eller tilhørighet har du til Evenes? Vil du si.. 5 Svært stor tilknytning 50% 83 % av innbyggerne føler svært ( 50 % ) eller ganske ( 33 % ) stor tilknytning til Evenes. Kun 7 % oppgir at de føler svært eller ganske liten tilknytning. 4 Ganske stor tilknytning 3 Verken liten eller stor tilknytning 11 % 33% Det er ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn eller mellom aldersgruppene. n=200 (alle) 2 Ganske liten tilknytning 1 Svært liten tilknytning Vet ikke 3% 4% 0% Gjennomsnitt: 4,2 0% 20% 40% 60% Mann Kvinne år 5 45% 54% 56% 50% 49% 47% 4 35% 30% 28% 26% 30% 40% 3 13% 9% 17% 16% 10% 2 5% 1% 4% 7% 2% 2% 1 2% 5% 12% 4% 2% Vet ikke 1% 1% Snitt 4,2 4,3 4,1 4,2 4,2 4,3 Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart svært liten tilknytning, 5,00 dersom alle hadde svart svært stor tilknytning (3,00 er midtpunktet) INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 20

185 Innsikt som bringer deg videre opinion.no Opinion AS Maridalsveien 13E 0178 OSLO T: E:

186 Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: /9-1135/2016 / 020 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen - Endelig vedtak Rådmannens innstilling: 1. Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å fortsette som egen kommune. 2. Evenes kommune ser at vi ikke kan løse alle kommunale basistjenester i egen regi, og vil løse disse gjennom interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester. Alternative forslag: ETS: 1. Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å søke sammenslutning med Tjeldsund og Skånland kommuner. 2. Evenes kommune ser at denne sammenslutningen ikke kan løse alle kommunale basistjenester i egen regi, og vil løse disse gjennom interkommunalt samarbeid og kjøp av tjenester. Evenes og Narvik: Evenes kommune har gjennomført en omfattende prosess om kommunereformen og kommunestruktur, og konkluderer denne med å søke sammenslutning med Narvik kommune. Dokumenter i saken: Kommunereformen fram til endelig vedtak. Brev fra fylkesmannen av (vedlagt) Her vises til lokale utredninger og dokumenter: Telemarkforskning: Utredning av kommunestruktur i Ofoten. Omfatter også ETS og ETS + Harstad:

187 Kommunereform -Viktige forhold å ivareta. Synspunkter innhentet skriftlig ved folkemøter og digital meldinger på kommunereformportalen før samtaler med nabokommunene: ETS kommune - Fakta- og intensjonsgrunnlag: ETS kommune Intensjonsavtale: Ofoten-alternativet - Fakta- og intensjonsgrunnlag: Intensjonsavtale Evenes og Narvik: Alternativet Harstad m.fl., status, utfordrings- og intensjonsbilde: Intensjonsavtale alternativet Harstad m.fl.: Tilleggsavtale Evenes - Harstad: tillegsavtale-evenes-harstad/file Sammenstilling av alternativer, desember 2015: Innbyggerundersøkelse, februar 2016: Resultat av folkeavstemning: For øvrige dokumenter knyttet til kommunereformen vises til vårt nettsted: Saksopplysninger: Rådmannen laget en foreløpig sammenstilling av alternativene i desember 2015, og det vises til denne. Dette saksframlegget og vurderinger bygger på denne sammenstillingen, og det suppleres med hendelser etter denne tid: Innbyggerundersøkelsen Nytt inntektssystem og justering av kostnadsnøklene Folkeavstemning 30. mai 2016 Ny oppgavemelding: Rådmannen tillater seg også å justere framstillingen til det som oppfattes som sannsynlige alternativer, dette ut fra utfall av folkeavstemninger og politiske behandlinger i andre kommuner.

188 Alternativet Harstad m.fl. Alternativet er endret ved et klart nei ved folkeavstemninger i Kvæfjord og Lødingen. I Evenes har alternativet fått 3 % oppslutning både ved en egen stemningsrapport høsten 2014 og ved innbyggerundersøkelsen. Ved folkeavstemningen fikk alternativet 2,7 % oppslutning (19 stemmer). Alternativet har for liten oppslutning til at det er sannsynlig at dette kan vinne fram. Ofoten-alternativet Tysfjord kommune har vedtatt å avslutte prosessen med kommunereformen. I Ballangen var det klart nei ved folkeavstemningen, og politisk nivå i kommunen er klar på at dette rådet følges. I Ofoten gjenstår således Evenes og Narvik. Gratangen kommune har folkeavstemning 6. juni med følgende alternativer: 1. Gratangen kommune forblir selvstendig kommune. 2. Gratangen kommune slås sammen med Narvik kommune m/fl. Med forbehold om utfall av folkeavstemning og politisk behandling i Gratangen anses følgende alternativer som realistiske: Egen kommune ETS Evenes og Narvik kommuner Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført første uka i februar, og viste dette resultatet: Evenes kommune fortsetter alene 18% Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune slår seg sammen 49% Evenes og Narvik kommune slår seg sammen 24% Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord kommune slår seg sammen 3% Evenes, Harstad, Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Lødingen, og Kvæfjord kommune slår seg sammen 3% Vet ikke 3% Alternativet «fortsatt egen kommune» var filtrert ved følgende tilleggsspørsmål: Dersom det uansett blir bestemt at Evenes kommune skal slå seg sammen med én eller flere nabokommune, hvilket av følgende alternativer foretrekker du da? Dette ga slik fordeling: Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune slår seg sammen 49% Evenes og Narvik kommune slår seg sammen 19% Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord kommune slår seg sammen 6% Evenes, Harstad, Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Lødingen, og Kvæfjord kommune slår seg sammen 11% Ingen av disse 2%

189 Vet ikke 10% Vil ikke svare 3% Undersøkelsen som sådan står solid på egen ben, og det foretas derfor ikke en fullstendig gjennomgang av denne. Rådmannen oppsummerer data slik: En kan med rimelig sikkerhet si at ett alternativ har klart størst oppslutning: ETS. En kan ikke med rimelig sikkerhet si at det er flertall for et alternativ. Et flertall ønsker endret kommunestruktur, undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si om dette synet fortsatt gjelder dersom foretrukket alternativ ikke velges. Innbyggerundersøkelsen bekrefter syn vi tidligere har fått om at innbyggerne er delt i synet på fylkestilhørighet, og 38 % mener at dette har mindre betydning. Hele 94 % mener at det er mest naturlig at hele kommunen slås sammen med en annen dersom det blir kommunesammenslutning. Innbyggerundersøkelsen gir interessante data på innbyggernes syn på mål for kommunesammenslåing, hvordan oppgaver vil bli løst etter en kommunesammenslåing og innbyggersyn syn på hvor viktig avstand til tjenester er. 5. Kommunene kan ha flere mål for en kommunesammenslåing. Jeg ber deg nå velge hva du mener er de tre viktigste målene for en fremtidig kommune, blant dem jeg leser opp: Sikre livskraftige lokalsamfunn God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene Et godt lokaldemokrati Bedre nærings- og samfunnsutvikling Økt kvalitet på de kommunale tjenestene En mer kostnadseffektiv kommunal drift Større fagmiljøer i kommunen 47% 42% 38% 35% 32% 27% 25% Vet ikke Ingen av disse 3% 0,4 % 0% 20% 40% 60%

190 6. Jeg leser nå opp noen kommunale oppgaver, og ber deg vurdere hvordan du mener kommunen vil løse disse etter en kommunesammenslåing, sammenliknet med i dag. Du vurderer langs en skala fra 1 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». De kommunale oppgavene er: Mye bedre Noe bedre Som i dag Noe dårligere Mye dårligere Vet ikke Næringsutvikling Tilbud innen kultur, idrett og fritid Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen Barnehagetilbud Skole og skolefritidsordning Pleie og omsorg Økonomistyring Hvis det blir kommunesammenslåing, hvor uviktig eller viktig er avstanden til de følgende tjenester for deg? Du vurderer langs en skala fra 1 5. Vil du si avstanden er svært uviktig (1), ganske uviktig (2), verken viktig (3) eller uviktig, ganske viktig (4) eller svært viktig (5)? Svært viktig Verken viktig eller uviktig Svært uviktig Ganske viktig Ganske uvikitg Vet ikke Pleie og omsorg Skole og skolefritidsordning Barnehagetilbud Tilbud innen kultur, idrett og fritid Rådhuset I tillegg til preferanser mht. alternativer, gir innbyggerundersøkelsen viktige data om innbyggernes forventninger til kommunereformen. Jeg overlater til politisk nivå å vurdere hvilken betydning innbyggerundersøkelsen skal tillegges ved den endelige beslutningen. Nytt inntektssystem og justering av kostnadsnøklene Kommunestyret har tidligere behandlet høring på forslag til nytt inntektssystem, og forutsettes kjent med dette. Etter den tid er regjeringspartiene og Venstre blitt enige om nytt system. Samtidig er det også foretatt en revidering av kostnadsnøklene, og disse elementene ses i sammenheng. KMD presenterte fylkesvise oversikter over effekt av endringene, disse sammenfattes her (tall per innbygger):

191 Kommune Fordelingsvirkninger ny kostnadsnøkkel Fordelingsvirkninger av gradert basistilskudd Fordelingsvirkninger av regionalpolitiske tilskudd Sum per innbygger Narvik Tjeldsund Evenes Skånland Som det framgår av oversikten, det er ikke effekter av nytt inntektssystem og revidering av kostnadsnøklene som har stor betydning for beslutning om kommunestruktur. Folkeavstemning 30. mai 2016 Vi gjennomførte folkeavstemning 30. mai, denne ga slikt resultat: Forhånds: %-vis: Valgdag: %-vis: Sum: %-vis: Egen kommune 29 14,4 % ,3 % ,6 % ETS 67 33,2 % ,3 % ,7 % Ofoten 98 48,5 % ,1 % ,9 % Harstad m.fl. 8 4,0 % 11 2,1 % 19 2,7 % Blanke stemmer 0 0,0 % 1 0,2 % 1 0,1 % Summer: % % % Stemmeberettigede Stemmer 715 Frammøte: 62,2 % Rådmannen oppsummerer resultatet slik: Ingen av alternativene oppnådde flertall av godkjente stemmer. ETS-alternativet fikk størst oppslutning med 39,7 %, og hadde 6 stemmer mer enn Ofoten som fikk 38,9 % av godkjente stemmer. 81,3 % av de som stemte er positiv til endring i kommunestruktur, det er ikke gitt at de er positive til annet alternativ enn det som de selv foretrekker. Det pågår rimeligvis en debatt om hvilken vekt folkeavstemningen skal tillegges. Det kan vanskelig hevdes at innbyggerne har gitt et entydig og klart råd. Rådmannen anser denne mer for å være «dødt løp», og stiller spørsmål med om 6 stemmer er tilstrekkelig beslutningsgrunnlag alene for å avgjøre lokalsamfunnets framtid. Nye oppgaver til kommunene: Regjeringen har tidligere i Meld. St. 14 ( ) foreslått noen oppgaver overført til kommunene, bl.a.: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus

192 Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport (på visse vilkår) Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig lagt ut på høring nye oppgaver til større kommuner: Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til ved behandling av stortingsmeldingen skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun omtalt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Noen av de pågående prosesser som har relevans for vedtak om kommunestruktur er: Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har for tiden ute en høring om kvalitets- og strukturreform i barnevernet, med påfølgende endringer i barnevernsloven: kvalitets--og-strukturreform.pdf Forslagene, som var forventet ut fra tidligere utredninger, går i enkelhet ut på at kommunene skal overta Bufetats oppgaver bortsett fra drift og kjøp av institusjonsplasser og noen spesialiserte tjenester. Dette vil være en omfattende oppgave, både når det gjelder kapasitet, kompetanse og geografisk område for rekruttering av fosterhjem. Oppgaver på rehabiliteringsområdet Regjeringen sa bl.a. følgende om rehabilitering i Meld. St. 14 ( ) s. 43: Det er departementets vurdering at det vil være fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene, og det er behov for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Overføring av ansvar til kommunene vil blant annet kunne gi bedre og mer helhetlige løsninger for pasientene ved at kommunene kan se rehabiliteringsfeltet i sammenheng med øvrige kommunale tjenester. Det vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og (hverdags-)rehabilitering.

193 Stortingets flertall støttet forslaget om at kommunene bør få et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, og at det bør utredes hvilke oppgaver kommunene bør få på rehabiliteringsfeltet, jf. Innst. 333 S ( ) side 47. Fakta- og intensjonsgrunnlaget for ETS (s. 41) har følgende opplisting av hvilke oppgaver som en ETS kommune ikke kan løse alene: Renovasjon, gjennom Hålogaland Ressursselskap IKS videreføres, hvor ETS som en enhet vil ligge mellom Harstad og Narvik kommuner. PPT må kjøpes. KAD, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å opprette et nytt tjenestetilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp, innen 1. januar Her har foreløpig Evenes etablert et samarbeid med Narvik og Skånland og Tjeldsund inngår samarbeid etter vertskommunemodellen med Harstad i Dette må i det videre foretas en vurdering av mht. til tilknytning. Innenfor de nye oppgavene vil spesielt DPS (distriktspsykiatriske sentre), barnevern og rehabilitering være oppgaver som blir så store at disse må løses i et større samarbeidsområde, slik vi kjenner oppgavemeldingen i dag. Brann må løses i et større interkommunalt samarbeid. Tilknytning og samarbeidsformer må vurderes i ny kommunestruktur. Det pågående arbeidet med utredninger, jf. særlig rehabilitering og barnevern, viser at oversikten foran er rett. Om Evenes kommune skulle ønske å fortsette som egen kommune, vil en være avhengig av de samme interkommunale samarbeidsløsningene som en ETS kommune. Vurderinger: Rådmannen er enig i Telemarkforsknings anbefalinger i sin utredning om kommunestruktur: Av de alternativene som vi har utredet, mener vi det er alternativet med Narvik, Tysfjord, Ballangen og eventuelt Evenes som er det mest realistiske. Det er og dette alternativet som har sterkest støtte i spørreundersøkelsen, se figur 72.

ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag

ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag Dokumentet er ferdigstilt etter det siste arbeidsmøtet mellom kommunene i Kongsvik, 13. mai 2015. 1 Innledning Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres

Detaljer

ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag

ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag ETS kommunen Fakta- og intensjonsgrunnlag Dokumentet er ferdigstilt etter det siste arbeidsmøtet mellom kommunene i Kongsvik, 13. mai 2015. 1 Innledning Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE Innledning Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund og Harstad kommuner tar sikte på å slå seg sammen senest 01.01. 2020. Det er kommunestyrene i de respektive

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen

Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen Referat fra møte i styringsgruppen for kommunereformen Mandag den 23. februar på Thon hotell Harstad kl 0930-1400 ble det avholdt møte i styringsgruppen for kommunereformprosjektet mellom Ibestad, Kvæfjord,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

E-postadresse Deltakere Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad og Brønnøy

E-postadresse Deltakere Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad og Brønnøy Innsendt: 20.07.2016 18:21 Ref.nr: LFKZGQ Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks: 75520977 E-post: fmnopost@fylkesmannen.no Hjemmeside: http://www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

Evenes kommune. Kommunereformen Sammenstilling av alternativer

Evenes kommune. Kommunereformen Sammenstilling av alternativer Evenes kommune Kommunereformen Sammenstilling av alternativer Rådmannens sammenfatning, vurderinger og anbefaling. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1 Innledning Rådmannen anser at

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunestrukturprosjekt

Kommunestrukturprosjekt Kommunestrukturprosjekt Beskrivelse av strukturer, fortrinn i dagens kommuner og forventninger til en ny kommune Skånland kommune Kommunens administrative struktur To-nivå kommune Strategisk ledelse rådmann

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Kommunereformen i Troms status og veien videre Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning

Detaljer

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.

Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Advisory 1 Utredning av Storkommunealternativet Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger 2 Innhold 1 Bakgrunn for utredningen 1 2 Gode og likeverdige tjenester

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunereformen innhold og status

Kommunereformen innhold og status Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 02.10.2014 2014/672 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet 13.10.2014 37/14 Kommunestyret 04.11.2014 Kommunereformen

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE

DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE Premisser for arbeidet med førsteutkastet: Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være

Detaljer

Tjeldsund kommune - kommunereformen

Tjeldsund kommune - kommunereformen - kommunereformen En attraktiv kommune hvor trygghet, trivsel og utvikling står i fokus 2016 Liv Kristin Johnsen ordfører Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Tjeldsund Prosessplan

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer