Strategiplan for Eidsvåg. Strategiplan Eidsvåg. Utvikling av Eidsvåg sentrum Kommunesenter for Nesset kommune. Februar 2011.

Transkript

1 Strategiplan for Eidsvåg Nesset kommune Utvikling av Eidsvåg sentrum Kommunesenter for Nesset kommune Februar 2011

2 Innhold Del 1 Stedsanalyse s. 4 Mål for kommunesenteret Eidsvåg s. 8 Del2 Stedets identitet s. 9 Oppsummering stedsidentitet s. 14 Utviklingsretninger t i s. 15 Alternativ 1 I det grønne s. 16 Alternativ 2 Bygge by s. 18 Del 3 Strategier for utvikling. 6 satsningsområder s. 20 Strategier og prosjektforslag/tiltak s. 22 Del 4 Handlingsplan tiltak på kort og lang sikt s. 34 Finansieringsmuligheter s. 36 Ansvar og roller s. 37 Kilder s. 38 2

3 Innledning Nesset kommune ved vekstkommuneprogrammet har vært oppdragsgivere for prosjektet Stedsanalyse og strategiplan for Eidsvåg. Arbeidet er utført i perioden mai 2010 til fb februar Det er avholdt et folkemøte i september 2010 med workshop, og et folkemøte i januar Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe bid med prosjektleder jkld i vekstkommuneprogrammet John Helge Frøystad som leder, og med ordfører, representanter fra kommuneadministrasjon og politisk nivå og fra det lokale næringslivet som deltakere. Lokale ressurspersoner, regionale myndigheter mfl er trukket inn ved behov. ved Silje Wendelborg Fremo og Gunhild Kvistad har bidratt i arbeidet og har ansvar for utarbeidelse av stedsanalysen og strategiplandokumentet. Strategiplan for Eidsvåg er delt i 4 deler: Del 1: Stedsanalyse. Analyse av fysiske omgivelser (egen rapport) Del 2: Folkemøte, stedsidentitet, muligheter Del 3: Strategiplan for utvikling av sentrum (denne rapporten) Del 4: Handlingsprogram (denne rapporten) 3

4 Del 1 Stedsanalyse Stedsanalyse; definisjon: En systematisering av kunnskap for å forstå stedets historie, situasjon og framtidsmuligheter Tema i analysen: Natur og landskap Historisk utvikling Bebyggelsesstruktur Romdannelser og siktlinjer Trafikkmønster ogganglinjer ga g Funksjoner og møteplasser Eiendomsforhold 4

5 Eidsvåg på kart 5

6 Stedsanalyse oppsummering Landskapsformen preger tettstedet og har vært førende for bebyggelsesstrukturen Naturen omgir tettstedet, men det er få sammenhenger mellom naturområder og sentrum. Store muligheter for å utvikle naturområder både langs fylling og elva Sentrum er oppdelt i funksjonsområder. For et mer levende sentrum, bør funksjonsblanding vurderes Kommunen er en viktig eiendomsbesitter, og må ha en aktiv rolle i videre utvikling og utbygging i sentrum Historiske bygninger, eldre boliger og kirka bevares Lineære strukturer og punktbebyggelse videreføres som prinsipp for utbygging Flere flotte siktlinjer, som Strandgata og tre tverrgater bør forsterkes og være førende for videre utbygging Hovedgata er eneste godt definerte byrom, men det er potensial for flere gate og plassrom ved framtidig utbygging spesielt langs Strandgata Hovedgata fungerer, men har potensial for forbedring visuelt og funksjonelt, med markering av sentrums starts og slutt og tverrforbindelser 6

7 Del 1 Stedsanalyse analysekart 7

8 Del 1 Mål for kommunesenteret HOVEDMÅL: Skape et moderne, unikt og attraktivt ki sentrum som representerer og formidler kommunens identitet! t! Skape et miljø med høy grad av ti trivsel og aktivitet! it t! Profilere kommunens natur, kultur og historie! Strandpromenade og utnytte sjøfronten! Eidsvåg skal være førstevalget for innbyggerne mht handel og service! Miljø i sentrum og sentrumsleiligheter! 8

9 Del 2 Stedsidentitet Identiteten formes av stedet sinegenartogsærpreg naturgitte og fysiske forhold sosiokulturelle og historiske forhold Et steds omdømme eller image formes av oppfatninger blant stedets befolkning av hvordan stedet er hvilke muligheter som finnes der utenforståendes oppfatninger omtale av stedet Forståelse og opplevelse er forskjellig fra person til person Et sted kan derfor ha flere identiteter Utfordring å finne samlende identitet for ulike befolkningsgrupper, brukere, unge og gamle... 9

10 Del 2 Stedsidentitet Med innspill fra innbyggerne og brukerne er det mulig å finne noen fellestrekk i forståelsen og opplevelsen av stedet, og en felles f ll identitet. id tit t Innspill fra brukere og beboere er delt i 3 grupper: Stedsbruk praksis, hvordan brukes sentrum?? Stedsinteresser maktrelasjoner, hvem har interesser i sentrum Stedsbilder hvilke forestillinger har folket? 10

11 Stedsbruk og stedsbilder innspill Innspill fra innbyggerne om bruken av sentrum Kommunesenter med service, bank og kommuneadministrasjon Handel (andre arbeidsplasser) Møtesteder, formiddagskaffe, spisesteder, ungdomsklubb Eldresenter med aktiviteter for eldre Skoler og barnehager med uteområder og aktiviteter for barn og unge Idrettsanlegg, samlingssted for unge og voksne Kommunikasjonsknutepunkt Kirke Bilbruk (parkering, spinne og burne ) Elementer innbyggerne mener Eidsvågs identitet kan bygges opp rundt: Fjord og Fjell, Skjorta Eidsvågsleira og Lærå Vann Mardalsfossen Lys, kraftkommune Bjørnson og prestegården Naturstein 11

12 Stedsinteresser innspill. Bevissthet! Innspill og ønsker fra innbyggerne og brukere Økt handel, flere butikker, variert utvalg Kjøpesenterplaner, store investeringer (risiko) Flere møtesteder, inne (kafeer) og ute (parker) Boliger; tomteeiere har makt og muligheter Helhetlig utforming, materialer, beplantning, lys Vlf Velforening vil påvirke åik Kommunen har ønsker, makt og myndighet og noen muligheter allerede brukt store ressurser på utvikling Øktbevissthetomhvasomformerstedsidentitet,ogen langsiktig gstrategigjør eggjø detmulig ugå få utvikling i ønsketretning e forsterke kvaliteter og sterke sider redusere svake sider Eidsvåg har stort potensial og mange muligheter til å tydeliggjøre og fremme sin identitet 12

13 Stedsidentitet sterke og svake sider STERKE SIDER SVAKE SIDER INNBYGGERENGASJEMENT VÆRT MANGETIDLIGERE KJØPESENTERPLANER PROSESSER UTEN AT DET SYNES KOMPAKT SENTRUM KONKRET MED TILTAK AVMAKT BEVISSTHET I KOMMUNE FÅ RESSURSER I KOMMUNEN ADMINISTRASJON OM SVAK KOMMUNEØKONOMI IMAGEBYGGING LITE OG FÅ INVESTERINGS MIDLER KOMMET I GANG MED GOD NEDGANG I INNBYGGERTALL PROSESS TIL NÅ IKKE SAMORDNET FLERE PARALELLE PROSESSER PÅGÅR SENTRUMSPLANLEGGING OG MANGE SMÅ OG STORE FYSISK UTVIKLING/TILTAK MULIGHETER FOR TILTAK MYE ASFALT, LITE STRUKTUR FINASNIERINGSMULIGHETER UKLAR ANSVARSFORDELING NY VELFORENING, DUGNADSÅND, MELLOM AKTØRER RESSURSPERSONER 13

14 Stedsidentitet oppsummering Strandpromenade med aktiviteter og parkanlegg STYRKER IDENTITET MED LEIRA, FJORDEN, OG NATUREN Kunstprosjekt; tema: leire, vann, foss, fjell, lys STYRKER IDENTITETEN TIL HELE KOMMUNEN MED NATUR, FJELL, FOSSEFALL, KRAFT PRODUKSJON Flere boliger og handel vil skape mer liv i sentrum STYRKER IDENTITET OM LEVENDE KOMMUNE SENTER, HANDEL OG SERVICEFUNKSJONER, MANGFOLD, MØTEPLASSER Strukturering av gater og plasser (asfalt) med stein og beplantning STYRKER IDENTITET GJENNOM HELHETLIG UTFORMET STED, VAKRE OMGIVELSER, LESBARE BEVEGELSESMØNSTER/ LINJER Belysning, særpreget armatur og bevisst plassering og lysfarge STYRKER IDENTITET OM KRAFTKOMMUNE, GIR SÆRPREG OG DEFINERER GATER OG PLASSROM SOM LEGGES MERKE TIL OG HUSKES 14

15 Del 2 Utviklingsretninger Det er mange ønsker om utvikling i Nesset og i kommunesenteret Eidsvåg: langs Strandgata i randsonen i vest, Hammervollhagen mot øst rundt Leira og langs innfartsårene utvikling i bygdesentrene andre steder i kommunen Videre utvikling av Eidsvåg sentrum kan skje på flere måter, her beskrives to alternativer: Alternativ 1: I det grønne randsonen Satse på utbyggingsområder i utkanten av sentrum og spredt i kommunen. Som i dag. Alternativ 2: Bygge by fortetting Videreutvikle det kompakte sentrum med fortetting på ubebygd areal i sentrumskjernen. 15

16 Utviklingsalternativ 1: I det grønne 1 km 16

17 Utviklingsalternativ 1: I det grønne Beskrivelse: Alternativ 1 viderefører dagens strategier med tradisjonell planlegging, uten særskilt offentlig styring viser utbyggingsmuligheter i randsonen, mer enn 500 meter fra sentrumskjernen viser attraktive tomter for nye eneboliger og enkeltstående næringsbygg viser utbygging hovedsakelig på privat areal Konsekvenser virkninger: Alternativ 1 gir mulighet for utbygging styrt av enkelpersoner/foretak, uten offentlig ansvar. krever nye investeringsbehov i offentlig infrastruktur (veg, vann, avløp) girtrolig flere familieboliger, uten å legge til rette for boliger tilpasset særskilte grupper som unge, eldre, lettstelte boliger med spesielt god tilgjengelighet, osv gir lett utbyggbart næringsareal som medfører mer bilbruk mellom virksomheter giringen ingen utvikling i sentrumskjernen, med bebyggelse for bolig og næringsvirksomhet og økt liv i gaterommene 17

18 Utviklingsalternativ 2: Bygge by Rådhuset 18

19 Utviklingsalternativ 2: Bygge by Beskrivelse: Alternativ 2 viser fortettingsmuligheter i sentrumskjernen, med ny bebyggelse for bolig og næring bidrar til å definere gater og plasser i sentrum. underbygger hovedmålet om å skape et moderne, unikt og attraktivt sentrum, med variert næring/handel og boliger, trivsel og aktivitet viserny bebyggelse både på offentlig og privat areal Konsekvenser virkninger: Alternativ 2 krever sterk styring av utbygging, med stor grad av samarbeid mellom offentlig og private eaktører. krever nye samarbeidsformer for kommunen. medfører nye boligtyper, og kan frigjøre eneboliger for nye familier. medfører flere boliger i sentrumskjernen og nye virksomheter, ik som gir aktivitet ki i i gatene hele døgnet 19

20 Del 3 Strategier for videre utvikling Bygge by Med utgangspunkt i hovedmål og gjennom arbeidet med stedsanalyse, stedsidentitet og medvirkningsprosser, utpeker alternativ 2 seg som det utviklingsalternativet som bør prioriteres i videre arbeid. Næringsareal for virksomheter med få arbeidsplasser og få besøkende, kan vurderes lagt i randsonen. Nye boliger og virksomheter med flere arbeidsplasser og besøkende bør legges i sentrumskjernen. 6 satsningsområder har utpekt seg: Boliger Handel og næring Møtesteder Fylkesvegen Strandgata Strandsonen For hvert satsningsområde er dtb det beskrevet strategier t og forslag til prosjekt/tiltak. Til hvert satsningsområde er det laget en visjonsillustrasjon. 20

21 Del 3 Bygge by: Grunnlag for sentrumsplan 21

22 Del 3 Strategier og prosjektforslag Boliger Prioritere boliger i gåavstand til sentrum Prioritere leiligheter for å frigi bruktboliger/ eneboliger Definere mulige boligtomter som klargjøres for utbygging Prioritere boliger for unge og eldre Inngå samarbeid med offentlige instanser om finansieringstilskudd (Husbanken, fylkeskommunen) Prosjektforslag / tiltak Rydde og forskjønne uteareal og hager Folk i alle hus i Eidsvåg sentrum (tilt.1.2) Igangsette regulering av boligtomter i sentrum, langs fylkesvegen og Strandgata, maks 3 etasjer på fylling og 4 etasjer langs fylkesvegen Invitere aktuelle utbyggere/investorer og offentlige samarbeidspartnere til prosjekt Seniorboliger og prosjekt Ungdomsboliger (tilt , 2.2, 3) 22

23 Bygge by: Boliger og strandpromenade I dag 23

24 Del 3 Strategier og prosjektforslag Handel og næring Økt næringslivsvekst Snu negativ befolkningsutvikling før 2015, gi grunnlag for handel og næringsvirksomhet Tilrettelegge for kjøpesenterutbygging Tilrettelegge egnede lokaler for handel Kombinere næringsbygg med boliger Opprette kontakt med andre kommuner/tettsteder og lære av andre Prosjektforslag/tiltak: Bygge ut kjøpesenter ved Alstadgården Opprette prosjektstilling city manager (arrangementansvarlig) reiselivsplan pkt 3.2, koordinere aktiviteter i kommunen Bruke Alstadplassen som arena også ved idrettsarrangement (premieutdeling..) Styrke næringsforening gjennom felles markedsføring og samarbeid Videreutvikle handelssteder/butikker som møtesteder 24

25 Bygge by: Ny giv i vekstkommunen! I dag 25

26 Del 3 Strategier og prosjektforslag Møtesteder Utvikle møteplasser som gjenspeiler kommunens og innbyggernes identitet Skape møteplasser for ulike brukergrupper og med ulike aktivitetsmuligheter Utvikle skoleområdet til variert og innholdsrikt nærmiljøanlegg Skape og tydeliggjøre ganglinjer mellom møtestedene i sentrum, fra NOS/eldresenter til strandsonen Skape nye møtesteder langs strandsonen Utvikle amfi og utescene ved Alstadplassen, utnytte terrengforskjellen mellom fylkesvegen og Alstadplassen Prosjektforslag/tiltak: Utarbeide beplantnings og vedlikeholdsplan med oppfølgingsansvar for dagens møteplasser i sentrum Ferdigstille nærmiljøanlegget på skolen Prosjektere og bygge to aktivitets og rekreasjonsområder langs strandsonen Etablere snarveg til skolen bak Coop Sentralt ladested for elbiler 26

27 Bygge by: Rådhusplassen i morgen I dag 27

28 Del 3 Strategier og prosjektforslag Strandgata Definere gateløpet med ny bebyggelse Etablere sonerfor ulike brukere gående og syklende kjørefelt og parkering beplantning og belysning bl varelevering Prosjektforslag/tiltak: Invitere aktuelle utbyggere/investorer og offentlige aktører til samarbeid Igangsette regulering og fastsette gatetverrsnitt og soner for alle trafikantgrupper Markere inngangspartier g og møtesteder langs gata med estetisk visuelle elementer. Prosjektere gateløp med utbyggingsmuligheter i faser Etablere enhetlig belysning langs gata, vurdere effektbelysning 28

29 Bygge by: Strandgata i morgen 29 I dag

30 Del 3 Strategier og prosjektforslag Fylkesvegen Etablere miljøgate med fartsreduserende tiltak Utarbeide enhetlig profil med belysning, banner og beplantning som gjenspeiler kommunens identitet Prosjektforslag/tiltak: Inngå forpliktende samarbeid med Statens vegvesen om regulering gog utbygging g av miljøgate Utarbeide belysnings og skiltplan for fylkesvegen og for resten av sentrum 30

31 Bygge by: Fylkesvegen med lys, banner og blomstring I dag 31

32 Del 3 Strategier og prosjektforslag Strandsonen Utvikle strandsonen med tursti og aktivitetsområder Forlenge strandpromenade oppover langs elva og sørover mot badeplassen og prestegården Knytte stien til gangveger i sentrum, skoler, barnehager, eldresenter og boligområder Skilte og markere startpunkter og aktivitetsområder Prosjektforslag/tiltak: Få strandpromenaden med aktivitetsområder og badeplassen inn i handlingsplan for idrett/friluftsliv og søke om spillemidler Opprette ressurs/arbeidsgrupper med mandat for gjennomføring av promenade og badeplass Engasjere landskapsarkitekt ki k for prosjektering jk Igangsette utbygging med aktivitetsområder og trapper/amfi mot Lerå og vannet Skriveskilttekster (natur, kultur, historie) Engasjere lokalt næringsliv for produksjon av skilt, benker og andre elementer Søke Kavli fond om midler til utendørs stjernekikkert til utsiktspunkt ved Lerå 32

33 Bygge by: Strandpromenade langs Lerå I dag 33

34 Del 4 Handlingsplan: Tiltak på kort sikt Tiltak på kort sikt innen 2013 Opprette arbeidsgruppe med mandat for gjennomføring av Strandpromenade og badeplassen Søke om spillemidler for tursti/ strandpromenade og aktivitetsområder Opprette prosjektstilling for city manager (arrangementsansvarlig/koordinator) Starte t utvikling tikli av kjøpesenter Igangsette regulering av sentrum med areal for bolig, næring og infrastruktur Etablere markedsføringssamarbeid gjennom næringsforeningen Ferdigstille nærmiljøanlegg på skolen/nos Etablere ladested for el biler Utarbeide skilttekster og skilt til Strandpromenaden 34

35 Del 4 Handlingsplan: Tiltak på lang sikt Tiltak på kort sikt innen 2017 Inngå samarbeid med private og offentlige aktører om finansiering og utbygging g av boliger, næring og infrastruktur Utarbeide planer for helhetlig opprustning av sentrum med vegetasjon, belysning, m.m. m Rydde og forskjønne uteareal og hager Etablere snarveg bak coop til NOS Igangsette utbyggingsprosjekt for bolig og næring langs fylkesvegen og Strandgata 35

36 Del 4 Finansieringsmuligheter Spillemidler (søknad til fylkeskommunen) Husbanken Universell utforming tilretteleggingstilskudd l l ddf fra (regionale og statlige midler) Folkehelsemidler l (regionale og statlige midler) Statens vegvesen opprustning av fylkesvegen til miljøgate 36

37 Del 4 Ansvarsfordeling og roller Kommunen: Pådriver Ansvar for å utarbeide etter plan og bygningsloven, reguleringsplaner. Bistå med kompetanse ved private initiativ. Ansvarlig for søknader om finansiering Bidrar med midler til city manager Næringslivet: Forpliktende samarbeid gjennom næringsforeningen (innskudd/ kapital ut i fra årsomsetning) Bidrar med midler/ressurser til city manager Ansvar for samlet markedsføring av næringsliv og annen aktivitet Bidrag til utvikling og vekst Eidsvåg velforening: Samarbeid med både kommune og næringsliv Bidra medressurser til arbeidsgrupper for gjennomføring Den enkelte innbygger Bidra med miljøskapende arbeid, plukke søppel, melde til ansvarlig om forbedringer Snakke positivt om kommunen, bygdene og Eidsvåg sentrum Bruke og støtte handel og servicetjenester i kommunen, gjøre helgehandel på nærbutikken 37

38 Kilder Veileder. Sosiokulturelle stedsanalyser: Eidsvågleira En marinbiologisk undersøkelse, Torgeir Skorgen, 1988 Lokalkunnskap og innspill fra innbyggere i Nesset og Eidsvåg 38

39 Nye Eidsvåg 39

40 Jeg velger meg Nesset! 40