Avdeling for teknologis planinnspill

Transkript

1 Avdeling for teknologis planinnspill Teknologi for fremtiden er visjonen vi løfter frem i vår strategiske plan for tidsrommet Med solid forankring i avdelingens verdier Engasjert Samarbeidsdyktig Skapende vil vi bygge videre på følgende virksomhetsidé: Utdanne teknologer med kunnskaper, ferdigheter og evne til å møte framtidas utfordringer Drive forskning og utvikling som styrker utdanningene, og fremmer bærekraftig utvikling og nyskapning Bidra til nyskapning og bærekraftig utvikling i samarbeid med privat og offentlig sektor Ha et godt arbeidsmiljø som fremmer høy faglig og pedagogisk kvalitet Kontinuerlig forbedring av studiekvalitet er nødvendig for å bygge opp om vår visjon, og nå våre målsetninger. Derfor vil vårt primærfokus i planperioden være rettet mot implementering av studentaktive læringsmetoder i form av økt bruk av IKT-støttet undervisning. Våre studieprogram vil iverksette prioriterte tiltak med sikte på å legge til rette for bruk av digitale pedagogiske verktøy. UTDANNING Virksomhetsmål U1: HiST skal utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse a) Mål og tiltak for arbeid med utdanningsporteføljen og porteføljens profil, herunder planlegging av nye utdanninger, utdanninger under avvikling og utdanninger med behov for større revisjoner. Det er avgjørende for avdelingen å utvikle og vedlikeholde en oppdatert utdanningsportefølje som setter studentene i stand til å møte fremtidens utfordringer. Et nært samspill med eksterne aktører er nødvendig for at vi skal være i stand til å innrette oss etter samfunnets krav og næringslivets behov. Vår evne til å ivareta vårt samfunnsoppdrag avhenger av kontinuerlig fagutvikling for å opprettholde faglig relevans. Olje/gass-sektoren er en vesentlig vekstnæring der avdelingen må kunne møte etterspørselen etter relevant kompetanse. Innen fornybar energi/miljøteknologi planlegges et nytt valgemne tilpasset bransjens behov i samarbeid med bedriftsklyngen Smart Water Communities Cluster (SWCC). Se for øvrig under S1-1. Samarbeidet med Norsk Industri om desentral høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag fortsetter, og det er planer om en formalisering av påbygging til bachelorgrad i ingeniørfag etter den toårige høgskolekandidatutdanningen. AFT har et begrenset antall emner/kurs å tilby for dette formålet, noe som i stor grad skyldes mangel på faglærere. Vi tar sikte på å etablere et bredere tilbud av emner i løpet av kommende studieår, blant annet ved å involvere næringslivet. Radiografutdanningen vil videreføre arbeidet med å utvikle en nordisk felles mastergrad innen bildediagnostikk i samarbeid med Universitetet i Lund og Høgskolen i Oslo og Akershus. Program for matteknologi vil videreføre samarbeidet med NTNU og HiNT om opprettelse av en mastergrad innenfor Verdikjede mat. Side 1

2 Imøtekomme behov for profesjonskompetanse innen vekstnæringer nasjonalt og regionalt Utvikle nye valgemner innen olje/gass, med oppstart fortrinnsvis høsten 2013 Vurdere mulig ny studieretning innen prosessteknologi Vurdere nye studieretninger eller valgfag innen fornybar energi Utvikle ordninger for påbygning fra desentralisert høgskoleutdanning innen bygg, elektro, kjemi/prosess og maskin til bachelorgrad i ingeniørfag Utvikle mastergradsutdanning verdikjede MAT Utvikle nordisk mastergrad i bildediagnostikk b) Mål og tiltak for å involvere samarbeidspartnere i utviklingen av utdanningene. Avdelingen har et tett samarbeid med Norsk industri om desentral høgskolekandidatutdanning. De vil sammen med Byggenæringens Landsforening gjennomgå vår studieplan for å sikre faglig relevans. Vi tar dessuten sikte på å etablere påbygningsemner til bachelorgrad i ingeniørfag (se U1a). I høst ble det etter initiativ fra Steinkjer Næringsselskap (SN) for første gang gjennomført opptak til desentralisert høgskolekandidatutdanning, bygg. I samarbeid med oss har de vært svært aktive mot næringslivet i Nord-Trøndelag. På grunn av stor ingeniørmangel i dette fylket, vil AFT og SN fortsette samarbeidet for å spre informasjon om, og rekruttere til, studiet. Tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne om studienes relevans vil være viktige bidrag for å kunne tilby oppdaterte utdanninger. Steinkjer videregående skole, som ble koplet inn for å gjennomføre forkurs i matematikk for målgruppen, følger opp suksessen fra forrige studieår, og er i gang med nytt kurs med tanke på rekruttering til neste års opptak. Samarbeidet om Videreutdanning i teknisk bygningsvern for Oppland Fylkeskommune er inne i sitt fjerde studieår. Ressurspersoner med spesialkompetanse innen ulike deler av bygningsvernet er innleid for å sikre god kvalitet på studiet. Det skal jobbes med å forlenge eksisterende, og etablere nye, samarbeidsavtaler. Det er nedsatt et samarbeidsutvalg mellom Radiografutdanningen (RAD) og Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs Hospital som påvirker dette studiets utvikling. Utdanningen benytter også samarbeidspartnere i videreutdanningene ViUL & ViMR. Målsetningen er å få flere samarbeidspartnere som kan utvikle utdanningen gjennom aktivt å delta i undervisning og/eller evaluering. Det pågår en prosess med å etablere kombinerte stillinger med St. Olavs Hospital, noe som vil involvere sykehuset mer i utdanningen. Programmet har et mål om felles FoU- prosjekter med sine samarbeidspartnere. Avdelingen vil videreføre det nære samarbeidet med Norwegian Centre of Expertice Instrumentation (NCEI) i forbindelse med bachelor- og masterutdanningene i instrumentering for utvikling av studiene, relevante studentprosjekter og bedriftsbesøk. Likeledes vil EDT gjennom sin prisbelønte samarbeidsavtale med Siemens fortsatt tilby bedriftsbesøk og studentprosjekter, samt ha anledning til å engasjere spisskompetente timelærere fra bedriften. Se for øvrig under S1-1. Eksterne samarbeidspartnere involvert i bacheloroppgaver og praksisperioder ved alle studieprogram Side 2

3 Opptak av nytt kull ved Videreutdanning i teknisk bygningsvern Mer involvering av ansatte fra St. Olavs Hospital i evaluering og undervisning ved RAD NCEI-bedriftene skal fortsatt være aktive bidragsytere på bachelor- og masterstudiene i instrumentering Utvikle samarbeidet med eksisterende partnere, og opprette nye avtaler, i forbindelse med desentralisert høgskolekandidatutdanning, påbygging til bachelor i ingeniørfag og Videreutdanning i teknisk bygningsvern Bruke Siemensansatte som lærere på EDT, og gjennomføre bedriftsbesøk for studentene som en del av samarbeidsavtalen mellom HiST og Siemens Samarbeidet med Wind Cluster Mid-Norway skal benyttes i forbindelse med et emne om vindkraft på bachelorstudiet Etablere en samarbeidsavtale om kurs mellom AFT og Statkraft Opprette kombinerte stillinger mellom St. Olavs Hospital og Radiografutdanningen c) Tiltak for videreføring av arbeidet med utvikling og implementering av struktur og intensjoner i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. d) Tiltak for videreutvikling av studieplaner i tråd med høgskolens mal og sentrale føringer. AFT vil sluttføre implementeringen av føringene fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i sine studieplaner innen utgangen av 2012, i tråd med mal og retningslinjer utarbeidet for dette ved HiST. Det gjenstår arbeid med emner i andre og tredje årskurs for bachelor i ingeniørfag kjemi, logistikk, maskin, materialteknologi, og i tredje årskurs for bachelor i ingeniørfag bygg, elektro og fornybar energi. Implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket faller sammen med innføringen av ny rammeplan for ingeniørutdanning. Gjennom deltakelse i nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) vil våre ingeniørutdanninger bidra til utviklingen av nasjonale tiltak for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK). Særlig tilstrebes en mer universell utforming av utdanningsløpene, og innholdsmessig samstemming av det nye emnet Ingeniørfaglig systemtenkning i vårt siste semester. Arbeidet med å oppfylle intensjonen i kvalifikasjonsrammeverket, og å videreutvikle våre studieplaner, er forankret i høgskolens kvalitetssystem. Innføringen av den nye rammeplanen for ingeniørutdanning vil bli gjenstand for grundig evaluering. AFT vil allerede høsten 2012 gjennomføre en evaluering av det nye innføringsemnet Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette vil danne grunnlag for videre arbeid med våre emnebeskrivelser og studieplaner. Studietilbud i overensstemmelse med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og rammeplaner for bioingeniørutdanning, radiografutdanning og ingeniørutdanning. Ferdigstillelse av resterende emnebeskrivelser for andre og tredje årskurs bachelor ingeniørfag Evaluering av ny rammeplan for ingeniørutdanning SAK-prosjekt vedrørende emnet Ingeniørfaglig systemtenkning. Side 3

4 Styringsparametrene under U1 U1-1 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Tiltak for å sikre at studentene forstår intensjonene med læringsutbytteformuleringene. Hvordan læringsutbytteformuleringene brukes på program- og emnenivå for å sikre framdrift og retning for studentenes arbeid og læring. I henhold til intensjonene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal kandidater som har bestått sine studier tilfredsstille minstekravet til oppnådd læringsutbytte. AFT arbeider kontinuerlig med revidering av sine emnebeskrivelser og studieplaner for å sikre sammenheng mellom læringsformer, vurderingsformer og faktisk læringsutbytte. Dette arbeidet følger fremdriftsplan slik den er fastsatt i høgskolens prosessbeskrivelse for studieplanarbeid. U1-2 Gjennomføring på normert tid U1-3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner U1-4 Antall uteksaminerte kandidater Antall uteksaminerte kandidater fra våre bachelorutdanninger er samlet sett i sterk vekst. Det er imidlertid individuelle forskjeller mellom de ulike programmene som i hovedsak har bakgrunn i ulikt tilfang av tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere. Ved bachelorutdanningen i elektro- og datateknikk, og bachelorutdanningen i matteknologi, har det over tid vært færre søkere enn studieplasser. Svakt opptaksgrunnlag i form av karakternivå og andre faglige forutsetninger hos søkermassen forsterker en tendens der gjennomføringsgrad på normert tid åpenbart er svakere enn ønskelig. Dette kompenseres i en viss utstrekning av at gjennomføringsprosenten i forhold til individuell utdanningsplan er relativt høy (88,7 % i 2011) sammenliknet med tilsvarende utdanninger nasjonalt. Det er likevel en kjensgjerning at avdelingen har betydelige utfordringer i forbindelse med frafall. Vi har derfor igangsatt prosjektet «Fakta om frafall» der det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal innhente fakta om hvorfor studenter avbryter studiene, og analysere disse med henblikk på å identifisere kostnadsoptimalt nivå for frafallsreduserende tiltak. Redusere frafall Implementere anbefalinger fra prosjektet «Fakta om frafall» U1-5 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Forholdstallet mellom egenfinansierte heltidsekvivalenter og produserte studiepoeng gir en indikasjon om studentenes gjennomføringsevne i forhold til normert årlig studiepoengproduksjon per student (60 stp.). Ved AFT har denne effektivitetsindikatoren vært jevnt stigende de senere årene (fra 46,2 i 2008 til 50,4 i 2011). Vi vil forsterke denne utviklingen gjennom frafallsreduserende tiltak (se U1-4). U1-6 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Avdelingen har ingen innspill til dette styringsparameteret. Side 4

5 U1-7 Antall doktorgradsavhandlinger Avdelingen har ingen innspill til dette styringsparameteret. U1-8 Netto gjennomføringstid for tilsatte i doktorgradsstipend Avdelingen har ingen innspill til dette styringsparameteret. Virksomhetsmål U2: HiST skal sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram a) Tiltak for å styrke kvalitetssystemets forankring i fagmiljø og studentmasse. b) Tiltak for å videreutvikle kvalitetsarbeidet i avdelingen. c) Tiltak for å styrke kvalitet og relevans i utdanningene. Forankringen i kvalitetsrapportering og kvalitetsanalyser skal være tydelig. Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er rådgivende ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyre når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget fungerer som en pådriver i kvalitetsutviklingsarbeidet, og er forankret i fagmiljøene gjennom representasjon fra samtlige studieprogram. Utvalgets studentrepresentanter har imidlertid ikke deltatt i møtene i foregående studieår. Det er en forutsetning for å sikre studentmedvirkning, og vi vil derfor utfordre studentene til å ta mer aktivt del i utvalgets arbeid i tiden fremover. ASKU har tatt initiativ til en revidering av vår prosedyre for emneevaluering for å sikre bedre kvalitet på innspillene som fremkommer. Vi har tro på at pedagogisk utviklingsarbeid vil bidra til økt studiekvalitet. Vårt primærfokus i planperioden vil derfor være rettet mot implementering av studentaktive læringsmetoder i form av økt bruk av IKT-støttet undervisning. Våre studieprogram vil iverksette prioriterte tiltak med sikte på å legge til rette for bruk av digitale pedagogiske verktøy. Dette vil medføre en revidering av studieplaner og emnebeskrivelser med hensyn til både innhold og opplegg. Ved Program for allmennfag vil man særlig analysere strukturen på Forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning. Program for bygg og miljø (BYG) vil satse på kollegaveiledning og presentasjonskurs. Samtlige studieprogram vil i planperioden iverksette ordning med bruk av tilsynssensor for å evaluere de nye studieplanene. Ordning med bruk av tilsynssensor innføres ved alle studieprogram Ny prosedyre for emneevaluering Evaluering ved avslutning av alle emner Utarbeidelse av ny spørreundersøkelse med åpne spørsmål som gir konkret tilbakemelding på faglig opplegg og gjennomføring Sikre studentmedvirkning i ASKU Økt bruk av studentaktive læringsmetoder og IKT-støttet undervisning Side 5

6 Analyse av struktur ved Forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning Kollegaveiledning og presentasjonskurs ved BYG Styringsparametrene under U2 U2-1 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Ingen av våre studieprogram nådde sine målsetninger vedrørende antall primærsøkere i Avvikene er relativt store, noe som indikerer at våre måltall har vært for ambisiøse. Måltallene nedjusteres derfor noe. Med utgangspunkt i antakelsen om at bedret studiekvalitet og økt relevans vil sikre god studentrekruttering viser vi til tiltak skissert i U1 og U2 a-c. U2-2 Studenttilfredshet Oppnådd score i den årlige studiekvalitetsundersøkelsen benyttes som parameter for studenttilfredshet. Deltakelsen i undersøkelsen er imidlertid dessverre så lav at det svekker dens signifikans betydelig. Det fremkommer likevel interessante trekk som blir gjenstand for forbedring. Avdelingen oppnådde samme poengscore i årets og fjorårets undersøkelse (60 på en skala fra 0-100). Begge undersøkelsene gir en gjennomgående svak vurdering av sammenhengen mellom undervisning og forskning (se tiltak under F2-2). Vi viser for øvrig til studiekvalitetsforbedrende tiltak skissert i U1 og U2 a-c. Virksomhetsmål U3: Godt nasjonalt og internasjonalt faglig samarbeid skal bidra til økt kvalitet i studiene a) Tiltak for å videreutvikle samarbeidet med praksisfeltet, kvalitetssikring av praksis og dokumentasjon av kvalitetssikringsprosedyrer i praksis. Forankring i kvalitetsrapportering og kvalitetsanalyser skal synliggjøres. Bioingeniør- og radiografutdanningene har for få tilgjengelige praksisplasser. Avdelingen forfølger flere muligheter for å bøte på dette. Vi kartlegger potensielle nye eksterne praksisarenaer, og anledning til å avvikle praksis i egne simuleringslaboratorier. ASKU vil i planperioden vektlegge arbeid med kvalitetssikring av praksisstudier. Utarbeide egen mal for spørreundersøkelse til bruk ved evaluering av praksisstudier Vurdere om andelen praksis i våre profesjonsutdanninger er tilstrekkelig b) Tiltak for å sikre at internasjonalt samarbeid bidrar til å videreutvikle kvaliteten i egne utdanningstilbud Flere fagmiljø ved AFT har omfattende samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer som kommer våre studenter til gode gjennom ulike former for samspill mellom forskning og utdanning. Vi har imidlertid ikke særlig mange engelskspråklige studietilbud. Dette svekker våre muligheter til å etablere utvekslingsavtaler som kan generere verdifull ansatt- og studentmobilitet. Vår hovedutfordring er følgelig å tilrettelegge for utvikling av engelskspråklige studietilbud. Se tiltak under U3-1. Side 6

7 c) Tiltak for kvalitetssikring av egne studenters utvekslingsopphold. Avdelingen ønsker å kvalitetssikre våre studenters utvekslingsopphold gjennom bedret dialog med våre internasjonale samarbeidspartnere. Initiativ til opprettelse av bilaterale avtaler bør komme fra det enkelte studieprogram. Dette vil føre til færre avtaler, men bedre kjennskap til den enkelte partnerinstitusjon. Besøk ved partnerinstitusjoner vil videre sikre den faglige kvaliteten på studentenes utvekslingsopphold. Oppfølging av studentene er avgjørende. Vi vil innføre en ny rutine der internasjonal kontaktperson ved det enkelte studieprogram kontakter alle utvekslingsstudenter midtveis i deres utvekslingsperiode. Innføre rutiner for kontakt mellom fagansvarlig på studieprogram og fagpersoner ved utvekslingssted Besøk til partnerinstitusjoner for å sikre den faglige kvaliteten på studentenes utvekslingsopphold Rutine for at internasjonal kontaktperson på det enkelte studieprogrammene kontakter egne utvekslingsstudenter midtveis i utvekslingsperioden Styringsparametrene under U3 U3-1 Antall studiepoeng tilrettelagt for internasjonale studenter De enkelte studieprogram tilbyr enkeltemner av mindre omfang kombinert med mulighet for engelskspråklig veiledning av prosjektarbeid eller bacheloroppgaver. Avdelingen har en målsetning om å kunne tilby sammenhengende studieenheter med enten engelsk undervisning, eller kombinasjoner av dette og emner med rent engelskspråklig pensum, slik at studietilbudet utgjør 30 studiepoeng ved hvert studieprogram. Det er imidlertid en svært ambisiøs målsetning som nok ikke vil kunne innfris i planperioden. Sammenhengende studieenheter på engelsk med 30 studiepoengs omfang ved alle studieprogram Alternativt engelskspråklig pensum i emner i andre og tredje studieår U3-2 Antall utvekslingsstudenter, utreisende og innreisende Antallet utvekslingsstudenter er økende. Avdelingen har flest utreisende studenter, men ønsker å jobbe for å balansere studentutvekslingen med mål om å øke antallet innreisende studenter. Kontakt med innreisende og utreisende studenter, samt administrasjon av utvekslingsavtaler, ivaretas i avdelingens stab. Faglig ansatte ved det enkelte studieprogram pleier kontakt med fagmiljø ved våre samarbeidsinstitusjoner, og tilrettelegger tilbud for innreisende studenter i samarbeid med avdelingens stab. AFT ønsker å arbeide for en økt mobilitet av faglig- og administrativt ansatte for å sikre robuste utvekslingsavtaler som grunnlag for studentmobilitet. Det er en målsetning å få på plass engelskspråklige fagtilbud. Det krever god planlegging, og er avhengig av betydelig innsats fra fagmiljøene. Studieprogrammene legger i dag til rette for at innkommende studenter skal få tilbud om bacheloroppgaver/prosjekt veiledet på engelsk. Side 7

8 Siden 2009 har det vært mulig å reise på praksisopphold gjennom Erasmusprogrammet. AFT har hatt en økning i innkommende studenter siden den gang, og har som målsetting å styrke dette tilbudet også for utreisende studenter. Utveksling gjennom Nordplus-nettverk har et betydelig potensiale grunnet mer fleksible utvekslingsperioder. Økt mobilitet, særlig antallet innreisende studenter Utvikle engelskspråklig fagtilbud Styrke kontakten med fagmiljøene på utvekslingsstedene Øke mobilitet av faglig- og administrativt ansatte Engelskspråklig veiledning av bacheloroppgaver og prosjektarbeid Øke praksisutveksling gjennom Erasmusprogrammet Aktiv anvendelse av Nordplus-nettverk (særlig Radiografutdanningen) Risikovurdering under Utdanning Risikoområder Økt aktivitet innen samlingsbasert undervisning på AFT gir store utfordringer, både når det gjelder tilfang av kvalifiserte lærekrefter, og tilgang på gode undervisningsrom med nødvendig infrastruktur Innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk medfører en omfattende omlegging av våre studieplaner. Det gjenstår arbeid med emnebeskrivelser for andre og tredje årskurs ved flere av de ingeniørfaglige studieprogrammene (jfr. U1 d), og det er en mindre risiko for at dette arbeidet ikke blir ferdigstilt i tide. Det er svært sannsynlig at vi ikke vil oppnå sammenhengende studieenheter på engelsk med 30 studiepoengs omfang ved alle studieprogram i planperioden Vi har store utfordringer med å fremskaffe tilstrekkelig antall praksisplasser. Risikoen for ikke å lykkes er betydelig. Vesentlige negative konsekvenser på kort og lang sikt innenfor hvert risikoområde Mangel på kvalifiserte lærere, spesielt innenfor enkelte av teknologifagene, vil være alvorlig både på kort og lang sikt. AFT har en langsiktig samarbeidsavtale med Norsk Industri. Dersom vi ikke kan levere undervisning av god kvalitet, risikerer vi å miste ett av våre viktigste inntektsgrunnlag på oppdragssiden. Uegnede undervisningslokaler skaper frustrasjon både for studenter og lærere, og bidrar til å gi HiST et dårlig rykte Om emnebeskrivelsene blir forsinket vil det fremdeles være mulig å ferdigstille disse slik at de foreligger til studiestart høsten Det vil være svært negativt for vårt omdømme om emnebeskrivelser ikke foreligger i god tid før studiestart høsten 2013, og vil medføre reaksjoner fra så vel studenter som NOKUT, med påfølgende negativ presseomtale. På kort sikt vil ikke manglende sammenhengende studietilbud på engelsk gi vesentlige utslag, men på lengre sikt vil dette være en alvorlig hindring for studentmobilitet da vi ikke vil være en attraktiv samarbeidspartner for internasjonale utdanningsinstitusjoner. Manglende praksisplasser vil ramme enkeltstudenter som ikke får gjennomført sine utdanninger på normert tid eller i henhold til respektive rammeplaner. Det vil naturligvis ha svært uheldige konsekvenser for disse, og for vårt omdømme. Side 8

9 Tiltak innenfor hvert risikoområde på kort og lang sikt Det jobbes kontinuerlig med utlysning av stillinger der det er mangel på lærerkrefter. I tillegg er det planer om å hente fagkompetanse fra næringslivet til å undervise i utvalgte emner. Problemer i forhold til undervisningsrom er rapportert til driftsansvarlige på HiST for å redusere risiko på kort sikt. På lang sikt er vi avhengige av at nytt teknologibygg realiseres. Arbeidet med emnebeskrivelser følger fremdriftsplan slik den er fastsatt i høgskolens prosessbeskrivelse for studieplanarbeid. Ved forsinkelse vil det tas sikte på endelig vedtak i avdelingsstyret ved første anledning våren Tiltak for å øke tilfanget av praksisplasser: Se U3 a. Vesentlige endringer under Utdanning Vesentlige endringer Nye valgemner innen olje/gass Mulig ny studieretning innen prosessteknologi Mulig ny studieretning eller nye valgfag innen fornybar energi Påbygningsemner til bachelorgrad i ingeniørfag for høgskolekandidater i ingeniørfag Mastergradsutdanning verdikjede MAT Mastergradsutdanning i bildediagnostikk Konsekvenser for avdelingen Nye studieretninger og valgemner medfører behov for tilførsel av ressurser og ytterligere studieadministrative støtte, egnede lokaler, utstyr, laboratorier etc. Konsekvenser for fellestjenester og fellesfunksjoner Nye studieretninger og valgemner medfører behov for flere stillinger til studieadministrativ støtte og økte utgifter til brukerstøtte, drift, vedlikehold og renhold av lokaler, utstyr og laboratorier etc. Begrenset omfang av egne lokaler kan medføre leiekostnader. Side 9

10 FOU Virksomhetsmål F1: HiST skal prioritere forsknings- og utviklingsarbeid som styrker yrkesutøvelsen, medvirker til nyskaping i privat og offentlig sektor, og som utvikler forskningskompetanse hos medarbeiderne a) Strategiske satsingsområder sentralt og avdelingsvis: 1) Avdelingens mål for egne FoU-satsingsområder AFT vil ha to hovedfokus for FoU i 2013: Avklare nye strategiske satsningsområder Styrke koblingen mellom FoU og utdanningene Satsningsområdene er avgjørende for å bygge robuste FoU-miljø, og for at flere skal delta i FoU. Generelt skal satsningsområdene bidra til å utvikle FoU-aktiviteten til avdelingen i henhold til HiSTs og avdelingens strategiske planer. Følgende mål lå til grunn ved utvelgelsen av AFTs satsningsområder for perioden : Styrke utdanningene Utvikle regional nettverksbygging (privat og offentlig sektor) Utvikle nasjonal og internasjonal nettverksbygging og FoU-samarbeid Gründerskap og FoU-basert innovasjon Robuste FoU-miljø ved blant annet kompetansebygging Økt publiseringsgrad og annen formidling Økt ekstern finansiering av FoU-aktiviteten I forbindelse med midtveisevalueringen som avdelingen skal ha for sine satsningsområder, skal AFT ha en prosess for å vurdere nye strategiske satsningsområder for FoU. Kriterier som vil være viktige for utvelgelse av nye områder: Styrke utdanningene slik den vil se ut i årene framover Ha samfunnsmessig/regional relevans i et lengre perspektiv Være aktuell for flere fagområder/program ved avdelingen Blant aktuelle områder er helse- og velfersteknologi, fornybar energi og olje og gass. 2) Avdelingens råd og innspill i forbindelse med midtveisevalueringen av de 6 sentrale FoUsatsingsområdene, som gjennomføres i 2013 I FoU-utvalget har en del overordnede føringer allerede vært diskutert. Vi gir vår tilslutning til en intern evaluering uten innleide utenfra HiST. Foruten presentasjoner, bør det foreligge en skriftlig skjematisk rapport fra hvert område. Områdene bør evalueres i forhold til resultater innen hvert av områdene under utlysningstekstens «Forventede resultater i planperioden»: Side 10

11 Vitenskapelig publisering og annen formidling. Gründerskap og FoU-basert innovasjon 1. Utvikling av offentlig og privat virksomhet. Kompetansebygging ved HiST (professorkompetanse og øvrig kompetansebygging). Planlagt regional nettverksbygging. Nasjonal og internasjonal nettverksbygging og FoU-samarbeid. Forventet størrelse på innvilget ekstern finansiering (innvilgede FoU-prosjekt nasjonalt og internasjonalt). Utvikling av infrastruktur. Evalueringen bør etterspørre og gjøres i forhold til Resultater så langt Eventuelt reviderte mål (Spesielt må dette etterspørres for de med vesentlige negative avvik i resultat) Spesifisering av eventuelle endringer i strategier og planer for å nå opprinnelige, eventuelt reviderte mål Et satsningsområde bør kun miste statusen dersom det er vesentlige avvik i resultater, og det ikke er realistiske strategier og planer for å nå opprinnelige eller reviderte mål. Dersom målene er reviderte bør det også vurderes om de bidrar tilstrekkelig til at HiST oppnår sine målsetninger når det gjelder satsningsområdene. Det anbefales at det utarbeides et skjema som sikrer at ønsket informasjon kommer med, og som gjør det enkelt å sammenligne planlagte mål med resultater b) Mål og planer for internasjonalisering innenfor FoU Alle satsningsområdene skal bidra på internasjonalt nivå. Planer: Økt internasjonal publisering for å posisjonere seg internasjonalt Deltakelse i internasjonale konferanser, eventuelt også i komiteer, for synliggjøring og nettverksbygging Internasjonalt prosjektsamarbeid med blant annet felles prosjektsøknader Gjesteforskere fra utlandet Utenlandsopphold for fast ansatte og stipendiater De siste punktene er mer langsiktige planer for noen områder, mens andre har dette som konkrete planer for HiST har adoptert sin definisjon av innovasjon fra Nordisk innovasjonssenter (NCIe), slik også Forskningsrådet har gjort innen sitt VRI-program: Innovasjon defineres som et nytt produkt, tjeneste, prosess eller organisasjonsform som skaper økonomisk eller annen verdiskapning. Side 11

12 Styringsparametrene under F1 F1-1 Praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid Mål og tiltak om å utvikle/videreutvikle prosjektsamarbeid med partnere i praksisfeltet og hvilke resultater dette skal gi. Mål og tiltak for styrking av samarbeidet med bestemte typer kommuner eller private virksomheter (valgt ut fra størrelse, beliggenhet, klynger, interkommunale tiltak osv). De to helserettede programmene ved AFT (BIO og RAD) har FoU-samarbeid med St. Olavs Hospital. På andre fagområder (MAT, logistikk, fornybar energi/instrumentering) deltar AFT i FoU-samarbeid med næringslivet og andre større FoU-institusjoner. To av avdelingens føringer for å velge nye strategiske satsningsområder kan defineres som mål for praksisnær FoU: Styrke utdanningene slik den vil se ut i årene framover Ha samfunnsmessig/regional relevans i et lengre perspektiv. Videreutvikle eksisterende FoU-samarbeid med bedriftsklynger og industrimiljø Delta på møteplasser for å videreutvikle eksisterende, og for å bygge nye, nettverk som blir viktige for nye satsningsområder som velges Aktivere/reaktivere rammeavtaler med bedrifter der det er relevant for FoU-samarbeid Se for øvrig S1-1. F1-2 Forskningsrådets tildelinger per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Vesentlig økning i tildelingene i planperioden Fokus på innhenting av eksterne midler blant satsningsområdene Flere med professorkompetanse som kan være prosjektledere og skrive søknader Tiltak som bidrar til internasjonalisering (publisering, nettverksbygging, samarbeid etc.), samt regional og nasjonal nettverksutvikling, vil også bidra til at våre fagmiljø posisjoneres til å oppnå midler fra NFR. F1-3 Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Blant de som er aktive innen FoU er det allerede en sterk drivkraft for vitenskapelig publisering. Eventuelt nye satsningsområder vil medføre høyere FoU-aktivitet. Et større antall stipendiater vil også bidra til økt publisering. Vi venter en klar økning (se måltavla) Se F1b, F1-1 og F1-2 Side 12

13 F1-4 Resultater av søknader om eksterne FoU-midler Mål og tiltak om å utvikle prosjektsøknader til aktuelle programsatsinger innen NFR (inkl VRI og RFF), EU, departementer, direktorater, helseforetak, Innovasjon Norge, Kreftforeningen og ev andre instanser. Våre forskningsmiljø vil aktivt søke eksterne midler fra ulike kilder. Økende antall søknader med totalt større bevilgning Effektiv administrativ støtte i forbindelse med søknader Se F1-2 Tiltak for å sette av tilstrekkelig med faglige ressurser for relevante medarbeidere til søknadsskriving og til gjennomføring av prosjektene det er søkt om. Studieprogrammene har fokus på å avsette tid til FoU for de som er forskerkompetente. Mer bruk av IKT i undervisningen vil kunne frigjøre tid til FoU. Tiltak på programnivå: Undervisningssamarbeid med NTNU for å frigjøre tid til FoU Virksomhetsmål F2: FoU-virksomheten skal øke kvaliteten på utdanningene og kandidatens læringsutbytte a) Mål og planer for å styrke kvaliteten på utdanningene og faktisk læringsutbytte gjennom styrket fokus på og innslag av FoU i utdanningene. Se F2-2. b) Mål og planer for å inkludere studentene i FoU-aktiviteter på bachelor- og masternivå. Se F2-2. Styringsparametrene under F2 F2-1 Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Ved AFT er spennvidden innen FoU stor når det gjelder egenart, omfang og modenhet. Avdelingen vil peke ut nye strategiske satsningsområder. I tillegg til at avdelingen har avdelingsovergripende mål og tiltak, vil mål og tiltak utarbeides på hvert program ut fra programmets behov og muligheter. FoU-aktiviteten skal utvikles/videreutvikles på alle program slik at det gjenspeiles i vedtatte resultatmål Evaluere nåværende satsningsområder og peke ut nye områder Side 13

14 Rekruttere personer med motivasjon og høy kompetanse for å bygge opp og utvikle FoUaktiviteten innenfor de strategiske satsningsområdene Styrke ledelsesfokus i forhold til Fou-aktiviteten Eksempler på tiltak som er spesifisert på programnivå: Videreutvikle aktiviteten innen satsningsområdene, og områder under utvikling, med deltakelse av flere ansatte Frigjøre tid til FoU blant ansatte med FoU-kompetanse Lage FoU-gruppe på programmet Økt prosjektsamarbeid med regionale klynger/næringsliv og FoU-miljø F2-2 Samspill mellom forskning og utdanning Vurdering av utfordringer og muligheter i samspillet mellom forskning og utdanning Tradisjonelt preges de teknologiske utdanningene i stor grad av ren kunnskaps- og ferdighetsoverføring. Formidling av nyvunnet kunnskap fra egen og andres FoU-virksomhet støtter opp om det. En utfordring i denne sammenhengen er at en lav andel av lærere selv er aktive innen FoU, men alle kan holde seg oppdatert på sitt fagområde og formidle til studentene relevant ny kunnskap som formidles i fagspesifikke tidsskrift. Blant kunnskap og ferdigheter som er vesentlige for FoU-aktiviteten, er metodedelen. Det tenkes da ofte på forskningsmetoder og verktøy, som for eksempel statistikk. Innen teknologifag og spesielt for ingeniører, er systematiske metoder som benyttes i utviklingsprosjekt enda mer relevante. Concurrent design er et eksempel på aktuelt verktøy og metode. Det kan hende at enkelte fagmiljø trenger å bevisstgjøre seg hvilke metoder som er aktuelle innen deres fag, slik at de i neste omgang kan formidle dette til studentene. FoU-basert utdanning gjelder ikke bare konkret kunnskap. Det gjelder kanskje like mye å utdanne undrende og sannhetssøkende studenter som både i studiet og i yrkeslivet vil se etter muligheter for forbedringer. I denne konteksten kan det være minst like viktig å peke på hvilken kunnskap vi enda ikke har, og hvilke utfordringer som fortsatt ikke er løst. Eller kanskje enda bedre: Legge til rette for at studentene selv kan oppdage kunnskapshull, svakheter i eksisterende løsninger, og se muligheter for videre utvikling. Det vil si en nær kobling mot innovasjon og entrepenørskap. Mål og tiltak for å styrke dette samspillet, herunder: o Mål og tiltak for å styrke kvaliteten på utdanningene og faktisk læringsutbytte gjennom styrket fokus på og innslag av FoU i utdanningene. Avdelingen vil øke innslag av FoU i utdanningene ved alle program Inkludere PhD.-stipendiater i undervisningen med FoU-relatert tema Benytte eksempler fra FoU i større grad Der det er relevant, utvikle emner eller tema som er basert på kunnskap ervervet gjennom egen FoU-aktivitet Inkludere tema om FoU-metoder, inklusive forskningsetikk i utdanningene Benytte faglig oppdaterte internasjonale lærebøker i større grad Side 14

15 o Mål og tiltak for å inkludere studentene i FoU-aktiviteter på bachelor- og masternivå. Alle bacheloroppgaver skal ha et forsknings- eller utviklingsperspektiv. Intensjonen om å inkludere bacheloroppgaver og masteroppgaver i egne FoU-prosjekt vil fortsette. Nye tiltak: Videreutvikle manualen for bacheloroppgaver slik at utviklingsperspektivet ivaretas i oppgaven Selektere oppgaver fra eksterne for å sikre at et utviklingsperspektiv kan inkluderes Risikovurdering under FoU Risikoområder Eksterne inntekter til FoU, og da spesielt bidragsmidler Tid til FoU (Dette henger delvis sammen med finansiering, men også med totalt tilgjengelige personressurser når undervisningsoppgaver også må løses.) Mangel på personer med høy FoU-kompetanse Vesentlige negative konsekvenser på kort og lang sikt innenfor hvert risikoområde På kort sikt vil bortfall av eksterne inntekter til FoU føre til redusert FoU-aktivitet, delvis ved at mindre tid kan brukes til FoU, og delvis ved at det ikke blir mulig å dekke høye driftskostnader til kjemikalier og annet som er avgjørende for en vesentlig del av FoUaktiviteten. Om det medfører at man ikke får tilsatt stipendiater vil det få en meget negativ konsekvens for FoU-produksjonen, også fordi en stipendiat er en katalysator for mer aktivitet. På noe lengre sikt kan det også på sikt føre til at de mest FoU-aktive søker seg bort fra HiST. Totalt vil det også få konsekvenser for FoU-basert utdanning. Tid til FoU. Her gjelder det to hovedområder: o Tid til å ta FoU-oppdrag (eksempelvis med VRI-støtte): Slik prosjekt kan være aktuelle for langt flere enn for de som er FoU-aktive i dag, og innen fagområder med liten eller ingen FoU-aktivitet. Manglede tidsressurser reduserer mulighetene for at flere kommer på bane med FoU, selv om muligheter for prosjekt ellers er til stede. Det vil på sikt ha negativ virkning på muligheten for å styrke den FoU-baserte utdanningen. Siden dette gjelder oppdragsprosjekt, vil en annen kortsiktig og langsiktig konsekvens være mindre inntekter enn potensialet ellers kunne tilsi. o Tid for utvikling av FoU-områdene. På enkelte områder hvor avdelingen satser på å bygge opp FoU-aktivitet er det allerede tidsmessige begrensninger som gjør at viktig aktivitet, som å posisjonere seg for søknader ikke kan prioriteres. Konsekvensen blir at ønsket oppbygging av FoUaktivitet går vesentlig saktere, eller hindres ved at ikke innsatsen kommer over et kritisk minimumsnivå. På noe sikt kan konsekvensen være at vi blir mindre attraktive for personer med høy kompetanse. Side 15

16 Spesielt dersom vi velger å satse strategisk på nye områder, vil det være avgjørende at vi har ressurspersoner med høy FoU-kompetanse, nettverk og evne til å trekke med flere i FoUaktiviteten. Hvis vi ikke har det, er det lite sannsynlig at vi i det hele tatt greier å bygge opp en FoU-aktivitet på det ønskede området. Tiltak innenfor hvert risikoområde på kort og lang sikt Eksterne inntekter til FoU - Avsette tid til søknadsarbeid - Planmessig nettverksarbeid og internasjonal posisjonering - Kompetanseheving, flere opprykk til professor (høyere formell kompetanse har betydning for gjennomslag) - Ansette flere med høy kompetanse Tid til FoU: - Fokusere på at det er en ledelsesoppgaven å skape muligheter for FoU-tid der det bør prioriteres - Skaffe undervisningskompetente vikarer slik at fast ansatte kan frigjøres til å gjennomføre FoU-oppdrag. FoU-kompetanse: - Kompetanseheving, flere opprykk til professor (høyere formell kompetanse har betydning for gjennomslag) - Ansette flere med høy kompetanse Vesentlige endringer under FoU Vesentlige endringer Valg av nye/flere satsningsområder Konsekvenser for avdelingen Nye satsningsområder vil betinge at ressursbruken må forskyves fra områder som trappes ned. Flere områder vil imidlertid totalt kreve mer ressurser. Ved valg av nye satsningsområder må ressursbehovet, og mulighet for innhenting av ressurser, vurderes, og planer legges for å dekke nødvendig ressursbehov. Konsekvenser for fellestjenester og fellesfunksjoner Generelt økt FoU-aktivitet vil øke tjenestebehovet ut over dagens nivå Side 16

17 SAMFUNNET Virksomhetsmål S1: HiST skal ha utstrakt samhandling med privat og offentlig sektor i arbeidet med fag- og profesjonsutvikling Mål og tiltak om hvordan kunnskap og ferdigheter innenfor innovasjon/entreprenørskap og nytenkning skal ivaretas i gradsutdanningene iht. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Mål og konkrete tiltak for kompetanseutvikling om innovasjon/entreprenørskap for egne ansatte. AFT søker primært å fremme innovasjon og entreprenørskap gjennom samarbeid med næringslivet, både direkte gjennom å knytte tette bånd med en rekke enkeltbedrifter, og indirekte gjennom forpliktende samarbeidsavtaler med næringsklynger. Dette samarbeidet skaper direkte kontakt og erfaringsutveksling mellom lærere/studenter og næringslivet. De fleste bacheloroppgavene ved AFT skrives i dag omkring problemstillinger fra næringslivet. Noen program har allerede inkludert relevante tema i utdanningen mens andre har konkrete planer om det. Sannsynligvis trengs flere år for å utvikle, utprøve og videreutvikle tilbudet på området, parallelt med at ledelse og undervisningspersonalet selv utvikler en forståelse for hva som bør ligge i disse begrepene, og hvilken kunnskap og ferdighet studentene på de ulike fagområdene vil trenge innen sine respektive praksisfelt. Alle program skal ha implementert tema om innovasjon og entreprenørskap i utdanningen i løpet av planperioden. Kompetansehevingsprosjekt støttet av Norgesuniversitetet vil bli gjennomført studieåret Målgruppe er lærere ved ALT og AFT (ingeniørutdanningene og Program for matteknologi). Styringsparametrene under S1 S1-1 Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Resultatmål i forbindelse med deltakelse i regionale klynger og samarbeidstiltak i offentlig og privat sektor, og tiltak for å oppnå resultater. Avdelingen ser det som viktig at deltagelse i regionale klynger og samarbeidstiltak retter ser mot de to viktigste driverne for etterspørselen etter ingeniører på bachelornivå, olje/gass-bransjen og fornybar energi/miljøteknologi. I vår region vil olje/gass-bransjen i planperioden ekspandere vesentlig. Skal denne verdiskapningen komme regionen til gode er det meget viktig at vi kan bidra til tilstrekkelig mengde ingeniørkandidater med relevant kompetanse. Mål Fornybar energi/miljøteknologi: Relevant utdannelse for den kommende store utbyggingen av vindindustri i distriktet Utdanne tilstrekkelig antall ingeniører innen fornybar energi Bidra til at vannbehandlingsbransjen, herunder avløps- og rensebransjen får til strekkelig kompetanse Bidra til å fremme industriell utnyttelse av distriktets bioressurser Bidra til energiøkonomisering og samfunnsmessig riktig energibruk Tiltak Fornybar energi/miljøteknologi: Side 17

18 Tett samarbeid med Wind Cluster Mid-Norway om utdannelse som er relevant for bransjen Særskilt fokus på markedsføring av studiet i fornybar energi, oppfølging og frafallsreduserende tiltak rettet mot denne studentgruppen Samarbeid med bedriftsklyngen Smart Water Communities Cluster (SWCC) om nytt valgemne tilpasset bransjens behov (10 studiepoeng) Aktiv deltakelse i planlagt bransjeklynge bioressurser. Samarbeid med The Norwegian Smartgrid Centre og Siemens Mål Olje/gass: Bidra til at den forventede store aktivitetsøkningen i Norskehavet medfører størst mulig verdiskapning i distriktet, samt at dette skjer på en miljømessig forsvarlig måte Tiltak Olje/gass Bidra til økt rekruttering av ingeniørstudenter Tilpasning av eksisterende studier til bransjens behov Styrke samarbeidet med Norwegian Centre of Expertice Instrumentation (NCEI) gjennom å bidra i deres satsning på olje/gass-sektoren Benytte samarbeidsavtalen med Siemens til aktivt å tilpasse undervisningen til industriens behov, og økt ressurstilgang fra denne industrien Etablere samarbeidsavtaler med store aktører og avtakere av våre kandidater innen olje og gass Konkretisering av hvor en tar sikte på styrket ressursinnsats, og tilsvarende hvilke eksisterende samarbeidstiltak det er aktuelt å prioritere ned. Eksisterende avtale med Oppland fylkeskommune om videreutdanning i teknisk bygningsvern utgår våren Det igangsettes arbeid med å finne nye samarbeidspartnere for videreføring av dette utdanningstilbudet. Se for øvrig U1 b. Sammenhenger mellom FoU, utdanning og samarbeid med arbeidslivet. Utdanningene skal være FoU-baserte, og til enhver tid være tilpasset nåværende og fremtidige behov i næringslivet. Se U1, F1-1 og F2-2 S1-2 Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR Øke inntekter fra EVU-virksomheten Øke antall kurstilbud for oppgradering til bachelor i ingeniørfag Gjøre vårt studietilbud kjent for medlemsbedriftene i Norsk Industri, samt formidle direkte informasjon til kandidater som tidligere er uteksaminert fra toårig høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag. Side 18

19 Markedsføre studietilbudet høgskolekandidat i ingeniørfag, bygg i informasjonsmøter med Byggenæringens Landsforening og i møter med regionale næringsselskaper og ressurssenter. Se for øvrig F1-4. S1-3 Antall mottatte forretningsideer Gjennomføre idedugnader med styrt kreativitet, gjerne i fora med miks mellom studenter og ansatte med høy kompetanse Det forventes videre at det tidligere nevnte kompetansehevingsprosjekt for ansatte i samarbeid med Norgesuniversitetet vil kunne gi resultater på dette styringsparameteret. S1-4 Antall nyopprettede selskaper Fagområder som melder om at de har potensiale for kommersialisering er: ALM/BYG ser mulighet for kommersialisering knyttet til satsningen HiST Mobile BIO har i noen grad mulighet for patentering innen biobehandling KMT ser mulighet for å selge patenter EDT gjennomfører kommersialiseringsprosjekt gjennom NTNU Technology Transfer AS som nå søker FORNY-midler. Stort potensial innen sensor/måleteknikk for nyetableringer. MAT deltar i kommersialiseringsprosjekter som eies av bedrifter. Med tanke på å legge til rette for, og stimulere til, å kommersialisere forretningsideer, bør betingelsen for deltagelse i HiST inkubator vurderes. I dag mister idehaver over 60 % av eierskapet til en bedriftsetablering før en er kommet i gang. Det går 30 % til LEN og 30 % til HiST, noe som gjør det lite attraktivt å legge inn den energien som er nødvendig. S1-5 Antall studentprosjekt i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Andel prosjekt i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor ved avdelingen er allerede svært høyt. Ingen nye tiltak. Virksomhetsmål S2: Medarbeidere og studenter skal delta aktivt i samfunnsdebatten Konkrete mål og tiltak om medarbeideres og studenters deltakelse i samfunnsdebatten. Se måltavla Flere bacheloroppgaver som artikler i fag- eller bransjetidsskrift Opprette utvalg for å utarbeide strategi for, og bidra til økt, faglig formidling Vurdere behov for en egen medieplan Flere studieprogram vil legge inn krav om at studentene skal skrive utkast til artikkel som kan danne grunnlag for en tidsskriftartikkel Tiltak som kan bidra til at medarbeidere gjør sine FoU-resultater åpent tilgjengelige gjennom publisiering i HiST Brage eller ved å velge en Open Access-publiseringskanal. Side 19

20 Avklare hvordan ekstra kostnader ved åpen publisering skal dekkes Informasjon og sterk oppfordring til fagmiljøene om å benytte åpen publisering Styringsparameter under S2 S2-1 Antall registrerte formidlingsarbeider Tiltak i forhold til å styrke kvalitet og innsats på rapportering av formidlingsarbeid i Cristin. Tiltak for økt rapportering og registrering av utviklingsprosjekter Fortsette å informere om rapporteringen og bidra med hjelp Vise til økonomiske gevinster for programmet ved registrering Virksomhetsmål S3: HiST skal gi fleksible videreutdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling hos eksterne parter i samfunnsog arbeidslivet. Styringsparametrene under S3 S3-1 Fleksibel utdanning Opprettholde aktivitetsnivå ved desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag Utvikle standardordninger for påbygning fra desentralisert høgskolekandidatutdanning innen bygg, elektro, kjemi/prosess og maskin til bachelorgrad i ingeniørfag Opptak av nytt kull ved Videreutdanning i teknisk bygningsvern Videreutvikle Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar (ViUL) og Videreutdanning i magnetisk resonans (ViMR) Utvikle samarbeidet med eksisterende partnere, og opprette nye avtaler, i forbindelse med desentralisert høgskolekandidatutdanning, påbygging til bachelor i ingeniørfag og Videreutdanning i teknisk bygningsvern Styrke ViUL og ViMR S3-2 Profesjonelle støttefunksjoner for fleksible videreutdanningstilbud Forslag om hvilke tiltak skissert i evu-sak 16/12 som bør prioriteres på virksomhetsnivå. Eksamensavvikling har blitt meget omfattende på grunn av mange samlingsbaserte studier med eksterne eksaminasjoner. Den administrative funksjonen ligger på avdeling, noe som er veldig sårbart ved eksempelvis sykdom, og kan gjerne ligge på virksomhetsnivå. Dersom funksjonen overflyttes til virksomhetsnivå, er det viktig å opprettholde en like høy servicegrad mot brukerne som nå. Tett oppfølging og god service er viktige stikkord for å lykkes med eksternfinansiert virksomhet. Side 20

21 Markedsføring av videreutdanningstilbudene kan profesjonaliseres mer ved å involvere Kommunikasjonsenheten S3-3 Andel eksternt finansiert produksjon av studiepoeng i forhold til total produksjon Innenfor hvilke områder avdelingen har planer om å utvikle/tilby eksternfinansierte videreutdanningstilbud Tiltak for utvikling av samarbeidet med målgruppen som skal kjøpe tilbudet AFT skal fortsatt tilby desentralisert høgskolekandidatutdanning i ingeniørfag innen bygg-, elektro- kjemi/prosess- og maskinfag i samarbeid med Norsk Industri Utvikle standardordninger for påbygning fra desentralisert høgskolekandidatutdanning innen bygg, elektro, kjemi/prosess og maskin til bachelorgrad i ingeniørfag, deriblant enkeltemner innen olje/gass og fornybar energi/miljøteknologi. Radiografutdanningen skal fortsatt tilby Videreutdanning innen MR og Videreutdanning ultralyd hjerte og kar. Videreutdanning i teknisk bygningsvern skal fortsette med nye kull Skissert under U1 a-b, S1-2 og S3-1 Risikovurdering under Samfunnet Risikoområder Økt aktivitet innen samlingsbasert undervisning på AFT gir store utfordringer, både når det gjelder tilfang av kvalifiserte lærekrefter, og tilgang på gode undervisningsrom med nødvendig infrastruktur Dersom vi ikke lykkes med å finne ny samarbeidspartner innen bygningsvern risikerer vi at Videreutdanning i teknisk bygningsvern ikke kan igangsettes høsten 2013 Vesentlige negative konsekvenser på kort og lang sikt innenfor hvert risikoområde Mangel på kvalifiserte lærere, spesielt innenfor enkelte av teknologifagene, vil være alvorlig både på kort og lang sikt. AFT har en langsiktig samarbeidsavtale med Norsk Industri. Dersom vi ikke kan levere undervisning av god kvalitet, risikerer vi å miste ett av våre viktigste inntektsgrunnlag på oppdragssiden. Uegnede undervisningslokaler skaper frustrasjon både for studenter og lærere, og bidrar til å gi HiST et dårlig rykte Dersom kursene i teknisk bygningsvern ikke kommer i gang, vil det få både en økonomisk og faglig konsekvens. Kursene gir god inntekt både til program og avdeling, og det er flere fast ansatte lærere som er involvert i EVU-kursene i teknisk bygningsvern Tiltak innenfor hvert risikoområde på kort og lang sikt Side 21