Strategidokument for arbeid med Nordlandsløftet Høsten 2012

Transkript

1 2012 Strategidokument for arbeid med Nordlandsløftet Høsten 2012 Forum Nordlandsløftet

2 FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig arbeidskraft med tilfredsstillende og god kompetanse til sentrale oppgaver i fremtiden. Nordlandsløftet er arbeidstittelen på et samarbeid mellom flere sentrale samfunnsaktører i Nordland, og hvor arbeidet har en sentral målsetting om innovasjon/utvikling i offentlig sektor, samhandling og konkrete tiltak for å møte kompetanseutfordringene. Dette notatet tilkjennegir rammeverket for det arbeid som aktørene vil iverksette fra 1. januar

3 Innhold 1.0 Bakgrunn Innovasjon og utvikling i offentlig sektor Aktørenes samfunnsoppdrag Historikk - Nordlandsløftet Forankring og eierskap Veien videre - arbeid og prosess Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Nordlandsløftet et grunnlags- og styringsdokument Ungdoms valg av yrker og utdanning Fagbrev til alle Rekruttering nasjonalt / internasjonalt Infrastruktur og organisering av kompetanse Studieprogram / utdanningstilbud Kunnskapsbehov / forskning

4 1.0 Bakgrunn Det har i løpet av vinteren/våren 2012 vært en rekke kontaktpunkter og møter mellom samfunnsaktører i Nordland, og hvor temaet har vært hvordan man for fremtiden skal klare å møte de store utfordringene med kunnskapsdanning, kompetansebygging og kompetansebehov i Nordland. Å møtefremtidens kompetanseutfordringer i Nordland er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i Nordlandsløftet. Nordlandsløftet er å forstå som et nettverk av sentrale samfunnsaktører som gjennom samarbeid, samhandling og konkrete tiltak skal utvikle og styrke kommuner og lokalsamfunn i Nordland. I en første fase vil målgruppe være offentlig sektor med spesiell fokus på velferd, læreryrket/- utdanningene, barnehagene /førskolelærerutdanningene, ingeniørfag, samt sykepleie og helsefagutdanningene ved Universitetet i Nordland/Høgskolen i Nesna/Høgskolen i Narvik. Flere av samfunnsreformene som er iverksatt de senere årene, samt klare kunnskaps- og kompetanseutfordringer i Nordland på disse områdene, gjør det nødvendig å starte dette arbeidet nå. Kommunene har ansvar for flere av disse samfunnsreformene. Det vil senere være aktuelt å involvere andre samfunnsområder og kompetanseutfordringer. 1.1 Innovasjon og utvikling i offentlig sektor I den innledende fasen har samtalene og arbeidet vært konsentrert omkring offentlig sektor, og da mer spesifikt knyttet til velferd, skole, barnehage, ingeniør og helse. For de involverte aktører fremstår arbeid med kompetanse og tjenesteyting som en viktig del av den enkeltes samfunnsoppdrag, og hvor det fremheves som viktig å bidra til at kommunene som samfunnsaktør gis mulighet til å tilrettelegge og skape gode og livskraftige lokalsamfunn. Det er en felles enighet om at det ikke bare er kommunene som eier utfordringen med kompetansebehov og kompetansekrav i sentrale velferdsyrker i forhold til tjenesteleveranser på lokalt nivå. Det er heller ikke bare universitet og høgskolers oppgave å sikre relevante utdanninger og rekruttere godt til utlyste studier. Det er imidlertid viktig at de sentrale utdanningsinstitusjonene i regionen tilbyr relevante studier i forhold til samfunnsbehovet, og rekrutterer tilstrekkelig med studenter for å kunne møte behovet for kompetanse innen bl.a. sentrale velferdsområder. Det har gjennom møtene fremkommet et sterkt behov for å samordne og styrke innsatsen, og at det vil være viktig at man eier utfordringene i fellesskap. Det er sammen vi bygger Nordlandssamfunnet. Det er en felles oppfatning at det vil være svært hensiktsmessig at: Samarbeidspartene har felles strategier for å møte kompetanseutfordringene i Nordland. Felles ressursinnsats vil gi større kraft til dette viktige arbeidet. Flere og bedre tiltak vil kunne utvikles og iverksettes gjennom et tettere og nærmere samarbeid. I dette ligger også nødvendigheten og muligheten for innovasjon i offentlig sektor. I dag er forventningene til kommunene så mangfoldige og kompleksiteten i utfordringene (og muligheter) så store at det er til dels betydelige gap mellom forventninger og de resurser som kommunene disponerer. Med dette som utgangspunkt blir det svært viktig at sentrale samfunnsaktører (lokalt/regionalt) arbeider sammen om å møte felles utfordringer. I utgangspunktet er staten avhengig av gode lokale- og regionale innovasjonsprosesser både som utgangspunkt for nasjonale reformer og som forutsetning for å iverksette nasjonal politikk. 4

5 1.2 Aktørenes samfunnsoppdrag Begrunnelsen og legitimiteten for arbeidet med Nordlandsløftet må ses i samanheng med den enkeltes samfunnsoppdrag. AKØRENE SAMFUNNSOPPDRAGET Fylkesmannen i Nordland Være bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbygger. Utøve myndighet, rettssikkerhets- og kontrollfunksjon. Stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet, regionalt og lokalt Nordland fylkeskommune NAV Ansvar for velferdssamfunnets tilbud til brukerne gjennom forvaltning av folketrygden, arbeidsmarkedspolitikken og kommunale sosiale tjenester. Sikre et velfungerende arbeidsmarked, forebygge utstøting frå arbeidslivet, fremme inkludering og sikre inntekt og stønader til enkeltpersoner og husholdninger i behovssituasjoner. UiN, HiNe og HiN NHO (Nordland) LO (Nordland) KS (Nordland) RKK - kontorene Ansvar for å stimulere til innovasjon og utviklingsarbeid i offentlig sektor gjennom å samordne kompetanseutvikling der dette er hensiktsmessig i forhold til kvalitet, omfang og/eller økonomi. Ansvar for å være bindeledd mellom kommune og kompetansemiljø 1.3 Historikk - Nordlandsløftet I begynnelsen av juni (5. 6. juni 2012) ble det arrangert et arbeids- og utviklingsseminar på Hamarøy. Initiativtakerne var Universitetet i Nordland Profesjonshøgskolen (gjennom RSA Råd for Samarbeidet med Arbeidslivet), Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik og RKK kontorene. Målet med seminaret var å utvikle og inngå et strategisk, målrettet samarbeid (i form av en samfunnskontrakt) knyttet til kunnskapsdanning, kompetansebygging og kompetansebehov i Nordland. Som utgangspunkt for dette seminaret var det laget et grunnlagsdokument, som da ble gjennomgått, drøftet og kommentert. Dette for å finne et kollektivt fokus og startpunkt for videre arbeid og samarbeidsform. Målet er å bidra til å utløse det positive potensial som ligger i å skape en felles retning og kraft for å løse viktige samfunnsoppgaver i Nordland. Det ble deretter avholdt et nytt møte medio august 2012 for å avstemme og organisere arbeidet i en første fase. Rammeverket for dette arbeidet og da frem til 1. januar 2013 er forankret og beskrevet i dette dokument. 1.4 Forankring og eierskap I løpet av 2011 har UiN bidratt til at Partnerskap Nordland sitt Forum for kompetanse og arbeidsliv med tilhørende FoU-gruppe nå er videreført som henholdsvis Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) og Styringsgruppe RSA. Med dette som utgangspunkt ble Nordlandsløftet satt på dagsorden i 5

6 et møte i Forum for kompetanse og styringsgruppe RSA 3. september Rammeverket for det videre arbeid ble positivt mottatt og det er nå etablert en felles ambisjon om forankring og eierskap av koordinering og samordning av Nordlandsløftet gjennom RSA (Nordland fylkeskommune) rundt årsskiftet 2.0 Veien videre - arbeid og prosess Det nærmeste halvåret frem til årsskiftet 2012/2013 vil være en første fase, hvor arbeidet forankres i en felles strategisk plan (denne), som; 1. I perioden får sin formelle forankring i styrende organer/på nødvendig beslutningsnivå hos den enkelte samarbeidende aktør. 2. Organiseringen av samarbeidet, og arbeidet innen de enkelte områdene, får sin nødvendige klargjøring gjennom mål, organisering, involvering, ansvar og fremdriftsplaner. Det legges til grunn at Forum Nordlandsløftet (møteplassen, inviterte aktører og representanter fra første samling på Hamarøy) fungerer som styrings/konsensusarena frem til 1. januar Det er foreløpig planlagt 2 møter i forumet: 1. Torsdag 27. september november 2012 I samlingen november vil det være et mål å enes et felles grunnlags- og styringsdokument, som da legger rammebetingelsene for det videre arbeidet. Frem til arbeidet overføres til RSA vil Universitetet i Nordland/Profesjonshøgskolen ta et overordnet koordineringsansvar (fakultetsdirektør Frode Thomassen frode.thomassen@uin.no) i samarbeid/samråd med den etablerte skrive-/referansegruppen: Jack Inge Sørelv (NAV) Per Jon Olsen (RKK Indre Salten) Bjørnar Andreassen (RKK Vefsn) 6

7 Det etableres videre arbeidsgrupper på de 8 respektive innsatsområder. Ansvar for fremdrift og substans innenfor områdene gis en av de samarbeidende aktører (relevans). Forum Nordlandsløftet Kunnskapsbehov / forskning Infrastruktur og organisering Studieprogram/utdanningstilbud Rekruttering nasjonalt/internasjonalt Ungdommens valg av yrker/utdanning Fagbrev til alle Grunnlags- og styringsdokument - Kompetanse-/kunnskapsbehov i Nordland Samfunnskontrakt som prinsipielt utgangspunkt 3.0 Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Målet med Nordlandsløftet er: Å sikre nødvendig og viktig kunnskaps- og kompetanseutvikling i Nordland innenfor offentlig sektor (fokus på velferd, skole og helse) gjennom innovasjon, utvikling, samarbeid og samhandling. Det er viktig å holde frem brukerperspektivet i tjenesteleveransen. Det er avgjørende at aktørene i den innledende fasen (høsten 2012) ikke har fokus på behovet for ekstern finansiering for å starte arbeidet, og at aktørene dekker sine egne kostnader i utviklingsarbeidet. Det legges derfor til grunn at man iverksetter umiddelbart og prioriterer arbeidet innenfor de rammer som de samarbeidende aktørene allerede besitter i form av egne midler og personell ressurs. I en fase 2 (våren 2013) vil det derimot være naturlig å ha fokus på hvordan man kan sikre midler til samarbeidet. I dette ligger også eierforhold og organisering, og da kanskje i form av et sekretariat. 4.0 Nordlandsløftet et grunnlags- og styringsdokument Det skal lages et grunnlags- og styringsdokument for Nordlandsløftet. Dokumentet vil ha en oppbygning i to hoveddeler: 1. Et strategisk styringsdokument 7

8 2. Et grunnlagsdokument (sammenfatning av eksisterende kunnskap innenfor innsatsområdene med påfølgende konkretisering av utfordringer). Utformingen av denne delen av dokumentet må skje i en nær dialog med arbeidsgruppene i den skisserte første fasen. Samlet sett må styrings- og grunnlagsdokument gi en nærmere beskrivelse av områdene med tydelige målformuleringer. I forbindelse med samlingen på Hamarøy ble dette uttrykt på følgende måte: Sikre at de samarbeidende aktørene trekker i samme retning og at dette kommer til uttrykk i strategier, må og valg/bruk av virkemidler. Vi skal konkretisere grunnlagsdokumentet slik at vi finner kollektivt fokus, startpunkt og samhandlingsformer som utnytter det positive potensialet til alle. Skal beskrive og sette mål for samvirket mellom institusjonene og omverdenen på alle viktige områder av virksomheten: undervisning, forskning, utviklingsarbeid, formidling, fleksibel og livslang læring, oppdragsvirksomhet, internasjonalisering, institusjonene i lokal miljøene osv. Skal uttrykke både langsiktige visjoner og mer konkrete mål for perioden de inngås for, og hvordan partnerne vil arbeide for å oppnå dem Fokus på læreryrket/-utdanningene, barnehagene/ førskolelærerutdanningene, samt sykepleie og helsefagutdanningene ved Universitetet i Nordland/ Høgskolen i Nesna/ Høgskolen i Narvik. Ungdommenes valg av yrker/ utdanning, rekruttering og «fagbrev til alle». Målet: Utvikle et ferdig grunnlags- og styringsdokument innen 1. januar Dokumentet skal være en felles omforent plattform om hva satsningsområdene skal være framover, hvordan skal vi samarbeide om å løse utfordringene. I dette ligger en tydeliggjøring av felles samfunnsansvar. Oppdraget: Utarbeide et kommuniserbart dokument som alle kjenner seg igjen i. Parter: UIN, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, KS, NAV, NHO, FM, NFK og RKK. Organisering i første fase: Universitetet i Nordland tar det overordnede ansvar for koordinering og skriving av dokumentet. Grunnlags- og UiN Frode Thomassen (UiN) frode.thomassen@uin.no styringsdokument Jack Inge Sørelv (NAV) Per Jon Olsen (RKK) Bjørnar Andreassen (Sts) Representanten i denne gruppen deltar ikke i de andre arbeidsgruppene. Dokumentet avstemmes jevnlig med alle de involverte parter for å sikre et felles eierskap, og videre forankring i RSA. Et utkast til endelig dokument fremlegges på et fellesmøte primo november Det forutsettes videre at den enkelte arbeidsgruppe (med sin leder) leverer substansielle bidrag til grunnlagsdokumentet. Det vil være viktig at aktørene forankrer et ferdig dokument i sine respektive styrende organer innen utgangen av året. 8

9 4.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Det må etableres et kunnskapsgrunnlag som gir status og oversikter over ungdoms valg av utdanninger, studiested, samt en kartlegging av yrkesvalg i ungdomsgruppene i de respektive kommuner. Det må/bør på denne bakgrunn utvikles en tiltaksplan/handlingsplan som bidrar til at ungdom i Nordland gjør valg som imøtekommer det kunnskaps- og kompetansebehov som man har identifisert i regionen. På seminaret på Hamarøy ble arbeidet nærmere definert på følgende måte: Mål: Få flere nordlansdsungdommer til å velge relevant utdanning ut fra de framtidige behov i fylket. Synliggjøre de muligheter som finns i fylket vise mangfoldet i de ulike regioner. Gjøre regionen attraktiv. Tydeliggjøre et felles og eget ansvar hos de involverte partnere. Utvikle et godt system for felles kunnskap og innsats. Redusere feilvalg blant ungdom i Nordland. Oppdraget: Sikre kvalifisert arbeidskraft i fylke. Få flere til å velge realfag og helsefag. Flere lærlingeplasser, Bedre rådgivning, større bevissthet rundt valg. Vise veien inn i utdanning. Synliggjøre yrkesvalg og utdanningsveier. Partnere: NAV, NFK, NHO, KS, UIN, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, RKK kontorene, FM Organisering i første fase: Nordland fylkeskommune (ved Inger lise Pettersen) tar ansvar og initiativ for sammensetting av arbeidsgruppe på området. Det legges til grunn at arbeidsgruppen skal ha en representant fra KS, NAV og Høgskolen i Nesna. Ungdoms valg av yrker NFK Merete Schjem (NFK) Meret.schjem@nfk.no og utdanning Margrete Norheim (HiNe) Siw Skaar (RKK) Marit Helness (Fylkesmannen) Isabell Kibsgård (UiN) Rune Ringdal (NAV) Mona Halsbakk (KS) 4.2 Fagbrev til alle Det oppleves som vesentlig at alle ansatte i kommunene sikres et minimum av kompetansenivå. Det må således gjøres et grunnlagsarbeid som klargjør behov og som da også har med seg en tiltaksside. Et annet viktig element som legges til grunn er den enkeltes demokratiske rett til utdanning. Mål/Hensikt Kartlegge og fremskrive behovet for fagkompetanse i kommunene Foreslå og presentere tiltak for å dekke kompetansebehovet (bredde/dybde) Sikre kvalitet i tjenestene 9

10 Oppdraget Utvikle og sikre et målrettet og systematisk arbeid basert på: Motivasjon (motivasjonsmøter), inntak, oppfølging Veiledningskompetanse hos arbeidsgivere på arbeidplassen Flere læreplasser jf samfunnskontrakt for flere læreplasser. Arbeidsgiver må kartlegge og motivere. Legge til rette gjerne med lokale veiledere i tillegg til skole/kurs. Legge til rette for realkompetansevurdering Innovative og fleksible fagskoletilbud Nasjonal likhet mht realkompetansevurdering Å skape et bevist forhold til viktigheten av kompetanse og kompetansekrav i kommunene og hos ledere i relevante virksomheter. Partnere Nordland fylkeskommune, KS, karrieresentrene, studiesentre, studieverkstedene, opplæringskontorene, RKK, LO, NHO, OT Organisering i første fase Nordland fylkeskommune tar ansvar og initiativ for sammensetting av arbeidsgruppe på området. Det legges til grunn at arbeidsgruppen skal ha en representant fra KS, NAV og RKK-kontorene. Fagbrev til alle NFK Gunnar Pedersen (NFK) Gunnar.pedersen@nfk.no Ann Helen Pedersen (RKK) Idar Sørensen (RKK) Camilla Kristensen (opplæringsk.) Rune Ringdal (NAV) Torun Pedersen (KS) Representant frå UH 4.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt Innen dette området vil det både være snakk om rekruttering til utdanningstilbud i regionen (langsiktig perspektiv), men også rekruttering av kompetanse- og arbeidskrav til viktige yrker og funksjoner i Nordlandssamfunnet. I dette ligger både en kartlegging, felles strategiske valg, samt utvikling av en tiltaks-/handlingsplan på kort- og lang sikt. Mangel på kvalifisert og rett arbeidskraft er en av de største utfordringene kommunene i Nordland har i dag og fremover. Dette innebærer både å få tak i nye arbeidstakere, men også å beholde og utvikle de man har, og det å sørge for at kompetansen brukes på riktig plass. Dette gjelder spesielt mer kritiske områder som for eksempel helsesektoren. I brev av 18. september 2012 fra Nordland fylkeskommune blir følgende tilkjennegitt: 10

11 Når det gjelder tilflytting og rekruttering av utenlandsk arbeidskraft pågår i dag et arbeid i regi av fylkeskommunen med evaluering av et tilflyttingsprosjekt (flere kommuner deltar i dette). Det skal videre lages en fylkestingssak om videre strategi på dette området. I første omgang er det naturlig for fylkeskommunen å konsentrere oss om dette prosjektet. Dette forutsettes i prosessen å involvere mange av aktørene som deltar i Nordlandsløftet. Kirsten Hasvoll, næringsavdelingen, har et hovedansvar for arbeidet. Det betyr at vi på det nåværende tidspunkt ikke går inn i de foreslåtte arbeidsgruppene. Det legges på den bakgrunn opp til at arbeidsgruppene på dette området ikke har representasjon fra fylkeskommunen, og at man i arbeidet frem til årsskiftet må ta hensyn til det arbeid som allerede pågår i NFK når det gjelder rekruttering av arbeidskraft. Det er relevant å fremheve at det er en dokumentert sammenheng mellom ungdoms valg av studiested for utdanning og senere etablering i form av familie og yrkeskarriere. Mål Styrke rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft i kommunene Styrke rekrutteringen til utdanningsinstitusjonene i Nordland. Gjøre Nordland til en attraktiv region for å bo, studere og arbeide Skape et målrettet og systematisk felles arbeid både i forhold til å sikre nødvendig arbeidskraft og studenter Oppdraget Et utgangspunkt kan være å definere noen rekrutteringsløp: 1. Den enkeltes valg av utdannings- og yrkesløp (herunder sted). 2. Direkte rekruttering til yrkene de er kvalifisert 3. De som har en utdanning, men trenger påfyll eller omskolering osv (flyktninger og andre voksne). Realkompetansevurdering, og yrker som trenger godkjenning. Kartlegging (kompetanse) avdekke sentrale kompetansebehov i kommunene i fremtida, og lage felles strategier for å møte disse behovene. Det vil være viktig å se helheten i de utfordringer som ligger innenfor dette området. Altså at rekruttering til sentral og viktig arbeidskraft både må ta utgangspunkt i ungdoms studievalg og nødvendigheten av at yrkesaktive med kompetanse både nasjonalt og internasjonalt søker Nordland som bo- og arbeidssted. Sannsynligvis må man i et internasjonalt marked definere hvilke områder av verden man skal ha som felles satsingsområder. Partnere Dette er et område som berører alle de involverte samarbeidspartene 11

12 Organisering i en første fase: Til å lede dette arbeidet vil det være naturlig å tenke seg en todeling (to grupper): 1. Det foreslås at FM tar lederansvaret i arbeidet omkring rekruttering til relevante utdanninger. Dette med bakgrunn i at de har et overordnet koordineringsansvar innenfor GNIST og GLØD kampanjene. I arbeidsgruppen vil det være naturlig at alle de tre høyere utdanningsinstitusjonene i fylket er representert, samt NFK og KS. Rekruttering nasjonalt /internasjonalt (utdanning) Fylkesmannen Guri Adelsten Iversen (Fylkemannen) Camilla Valle Bakke (HiNe) Gisle Pettersen (UiN) Kari Bergrabb (NAV) Per-Oscar Schjølberg (KS) 2. Det foreslås at NAV eller KS tar lederansvaret for arbeidet innen rekruttering av arbeidskraft. Jf. tidligere henvisning til arbeidet som allerede gjøres i Nordland fylkeskommune må arbeidsgruppen vurdere sin tilnærming i første fase. Rekruttering nasjonalt / internasjonalt (arbeidskraft) NAV Elisabeth Bomo (NAV) Monica Meisfjordskar (RKK) Mona Halsbakk (KS) Bodil Svendsgård (UiN) Representant frå NHO Representant frå LO 4.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse På samme måte som i forhold til samarbeid/organisering er det tenkelig at nye samarbeidsformer også vil bringe nye ideer og tanker om utvikling av nye bygningsmasse/infrastruktur. I den grad man i fremtiden ønsker å bygge kompetansemiljøer sammen (eller se kompetanse tydeligere i sammenheng i form av nettverk), vil også dette kunne føre til behov for annerledes tenkning hva gjelder infrastruktur. Et annet sentralt poeng vil være hvordan kompetansemiljøer knyttes sammen i regionene. I dette ligger en oppfatning av at det må være en infrastrukturell sammenheng mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og bruken av studiesentrene i fylket. Det kan være at man også bør/skal tenke nytt i forhold til kompetanseklynger, altså hvordan skaper vi attraktive kompetansearbeidsplasser i Nordland. Et sentralt poeng er at kompetanse tiltrekker kompetanse. I denne erkjennelse er det kanskje behov for å skape nye og mer fremtidsrettede modeller for samarbeid og deling av kompetanse utdanningsinstitusjoner og kommuner i mellom. Nye organisasjonsformer vil sannsynligvis utløse et behov for å tenke også nytt i forhold til infrastruktur i form av bygningsmasse og utstyr. 12

13 Dette arbeidsområdet vil innebære nytenkning og innovasjon, og i en første fase vurderes det som hensiktsmessig å definere noen overordnede målsettinger og ideer for videre arbeid. Her kan det også være aktuelt å utvikle en pilot på et bestemt område, for gjennom dette å høste erfaringer. Organisering i en første fase: I brev fra Nordland fylkeskommune av 18. september 2012 heter det: Vi foreslår at fylkeskommunen arbeider videre ut fra pågående plan og involverer ulike aktører underveis. Det er allerede gjort avtale om regionalt møte om temaet. Vi kan derfor ikke se at det er hensiktsmessig å etablere en egen gruppe på området i regi av Nordlandsløftet og foreslår at dette til etter at saken er behandlet i fylkestinget i februar. For nærmere om det arbeid som pågår vises det til vedlagte brev fra Nordland fylkeskommune. Det vurderes som naturlig og klokt å avvente videre større arbeid innenfor Nordlandsløftet på dette punkt, og det nedsettes derfor ikke en egen arbeidsgruppe på dette området i fase 1. Eventuelle relevante innspill, som eventuelt skulle fremkomme i prosessen med Nordlandsløftet, vil kunne videreformidles og kommuniseres til Nordland fylkeskommune enten gjennom Grunnlags- og styringsdokumentet eller direkte på annen måte. UTGÅR: Infrastruktur og organisering av kompetanse Kan velge andre grupper Dag Arild Berg (HiNe) Morten Linseth (RKK) Tor Inge Storvik (NAV) Heidi Meland (Kunnskapssenteret Gildeskål) Eirik Ellingsen (UiN) 4.5 Studieprogram / utdanningstilbud Det er et viktig element for utdanningsinstitusjonene at tilbudene skal ha relevans i forhold til kompetansebehovet i regionen. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og arbeidslivet i regionen. Dette initiativet og møteplasser som etableres vil således styrke grunnlaget for at dette skal være en realitet. Målet Sikre at befolkningen i Nordland har relevante, fleksible og gode utdanningstilbud ved regionens egne utdanningsinstitusjoner. Beskrivelse av oppdraget Det må utvikles et årshjul som sikrer en nær og god dialog mellom utdanningsinstitusjonen og arbeids- og samfunnslivet (samarbeidspartene) for utvikling av årlige studieprogram. Det bør her også være et langsiktig perspektiv (5 10 års tenkning) Møte behovet for å ha både ha studietilbud på campus, samt gode fleksible tilbud (desentraliserte, nettbaserte osv). 13

14 Arbeide mot hindringer som de økonomiske tilskuddene til høgskole/universitet i forhold til å kunne levere fleksible løsninger Samarbeid mellom utdanningsnivåene, både i forhold til utdanningsopplegg og sambruk av utstyr. Sørge for at fagnettverkene har deltakelse fra alle nivåene Sørge for at utdanningsinstitusjonene får tid nok til å møte kommunenes behov. Utdanningsinstitusjonene må være raskere til å sette i gang relevante utdanningsløp for eksempel fagskoleutdanning. Kommunene må ha gode systemer for å kartlegge behov (strategisk kompetansearbeid). Godskriving av studiepoeng for fagskolestudenter. Tilpasset tilbud til mennesker med spesielle behov for å komme ut i, eller tilbake til, arbeidslivet Sambruk av lærere Utdanningsinstitusjonene i hele Nord-Norge samarbeider om fleksible studier Nordnorske tilbud i utsatte fagområder(for eksempel it-studier) Partnere Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, KS, RKK-kontorene, Nordland fylkeskommune, studiesentrene og NHO Utdanningsinstitusjonene skal ta initiativ til samarbeid med skoleeier (NFK og kommuner) og de øvrige aktørene. Utdanningsinstitusjonene må sammen få på plass nødvendig infrastruktur for fleksibelisering av studietilbudene. De ulike nivåene i utdanningsløpet må sørge for å ivareta sammenheng mellom de andre områdene, som for eksempel rekruttering, samarbeid og organisering osv. Organisering i en første fase: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna tar ansvar for dette arbeidet i en første fase, og vil bruke Forum Nordlandsløftet som arena for avstemming og drøfting. Studieprogram / utdanningstilbud UH Jon-Are Lund (HiN) Gisle Pettersen (UiN) Alf Magne Jacobsen (HiNe) Vegard Dypvik (RKK) Gry Bårnes (KUN) Elin Sommerli (UiN) Merete Schjem (NFK) 14

15 4.6 Kunnskapsbehov / forskning Når det gjelder kunnskapsbehov og forskning har dette flere viktige sider. I denne sammenheng er det viktig å fremme betydningen av å arbeide med målrettet og systematisk kunnskapsutvikling i praksis. Det er gjennom forskning og kunnskapsutvikling av kvalitet i tjenestene kan styrkes. Ny kunnskap/forskning i Nordland er derfor viktig for å styrke/bedre tjenestetilbudet i kommunene. Videre er det helt sentralt å ha gode forskningsmiljøer for å kunne tiltrekke seg kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Det bør være et mål for Nordlandsløftet å bidra til at det skapes tunge og gode forskningsmiljøer i Nordland innenfor skole og helse. I en første fase vil det være nødvendig å beskrive både dagens situasjon, og videre skape et rammeverk for satsing og invlvering aktørene i mellom. I tillegg vil det være relevant å trekke inn Nordlandsforskning i dette arbeidet. Organisering i en første fase: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna tar ansvar for dette arbeidet i en første fase, og vil bruke Forum Nordlandsløftet som arena for avstemming og drøfting. Kunnskapsbehov / forskning UH Arne Fjalstad (UiN) Hanne Davidsen (HiNe) Jon-Are Lunde ((HiN) Monica Sundsfjord (RKK) Karin Kristensen (NFK) Tor Inge Storvik (NAV) Bjørn Audun Risøy (Kunnskapsparken Helgeland) Hanne Thomessen (UiN) 15