Lokal energiutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning"

Transkript

1 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 Lokal energiutredning Lunner Kommune

2 Innhold 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN BAKGRUNN FORMÅL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN INFORMASJON OM LUNNER KOMMUNE KORT OM KOMMUNEN BEBYGGELSE I LUNNER KOMMUNES ARBEID MED ENERGI OG KLIMA BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM ENERGIBRUK TOTAL ENERGIBRUK ELEKTRISITETSFORBRUK FORBRUK PR INNBYGGER INFRASTRUKTUR FOR ENERGI FJERNVARMEANLEGG LUNNER ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGILØSNINGER OG BRUK AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOENERGIRESSURSER UTNYTTELSE AV BIOENERGI VARMEPUMPE AVFALL FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING HISTORISK UTVIKLING I ENERGIBRUK FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER ENERGIUTFORDRINGER I LUNNER KOMMUNE VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE

3 1 Sammendrag Status stasjonær energibruk Etter 2009 har man kun oversikt over utviklingen i strømforbruket, fordi SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Det betyr at statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. (Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. ) Total stasjonær energibruk i Lunner kommune var 136 GWh i % / 105 GWh elektrisitet, 18 % / 24 GWh biobrensel. 5 % / 7 GWh fossile brensler Totalt er energibruk pr innbygger kwh. Totalt elektrisitetsforbruk var 109 GWh i Hvis vi sammenligner 2009 med 2012, som var to klimamessig like år, ser vi at : husholdninger øker med ca 1,5 GWh årlig, dvs ca 2% tjenesteyting øker med 0,7 GWh årlig, dvs ca 3% ( Husholdninger inkluderer fritidshus, som utgjør ca 9 % / 6,9GWh- svakt økende) Elforbruket i industrien har gått ned fra ca 3 GWh til ca drøyt 1 GWh siste par år. Elnettet Hadeland EnergiNett AS har et nett som driftes effektivt og med høy leveringskvalitet. Man har en meget sikker strømforsyning inn til Hadeland gjennom et regionalnett som er tilknyttet Hadeland transformatorstasjon og det er generelt god kapasitet i nettet. Hadeland Energi nett ønsker et bedre tidligfase-samarbeide med kommunen utbyggere og energileverandører i fbm planlegging av nye byggeprosjekter. Utvikling energiforbruk Det er i kommuneplanen en målsetting om vekst i innbyggertallet på 1,5 % p.a. De siste årene har veksten vært ca 70 innbyggere / ca 0,8 % pr. år. Videre utvikling er usikker og mye avhengig av konjunkturene. Dersom man legger historisk utvikling til grunn og korrigerer for markedsendringer, energieffektivisering og skjerpede energikrav i byggeforskriftene, blir trolig utviklingen slik: Husholdninger har hittil økt med ca 1,3 GWh årlig, men det denne blir trolig redusert. Tjenesteyting har økt med 2,0 GWh årlig, men denne blir trolig også redusert. Hovedtyngden av boligbygging i Lunner de neste 20-år vil skje i områdene Harestua, Lunner sentrum og Grua. Fortetting i sentrumsområder er positivt i forhold til utbygging av fjernvarme. Etablering av nærvarme er en utfordring i boligområder i fht lønnsomhet, trolig er individuelle løsninger basert på fornybar energi det mest realistiske. For nye næringsbygg og offentlige bygg må energiløsninger vurderes i hvert enkelt tilfelle. I den sammenheng bør det påpekes at bruk av bioenergi muliggjør langt mindre effektbehov fra elnettet. Dette kan gi lavere anleggsbidrag, lavere nettleie, mindre tap i elnettet i kalde/høybelastede perioder, samt bedring av forsyningssikkerheten generelt. Kommunens energibruk Lunner kommune vedtok ambisiøse energimål i sin Klima- og energiplan fra Mange tiltak er gjennomført og mye er oppnådd pr : Fjernvarmeanlegg på Harestua er etablert, basert på bioenergi. Mye er gjort i fht utfasing av olje og el som grunnlast i bygg med vannbåren varme. Enøktiltak for det meste av bygningsmassen igangsettes i stor skala i , med reduksjonsmål på 2,85 GWh, dvs ca 34%, samt videre utfasing av fyringsolje. Bruken av bioenergi har økt betydelig. 3

4 2 Bakgrunn 2.1 Bakgrunn I følge energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Forskrift om energiutredninger gjeldende fra I følge denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og presentere utredningen på et offentlig møte. Første energiutredning forelå i Energiutredning skal oppdateres 2.hvert år. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere, og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. 2.2 Formål Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til avgjørelser på energiområdet. I kommuneplanen for Lunner i perioden er det fokus på energireduksjon : Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å : selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Kommunen har sammen med Gran og Lunner satt fokus på bioenergibruk, og disse tre Hadelandskommunene har kommet langt i å implementere bioenergi i energiforbruket. Formålet med en lokal energiutredning for kommunen er å legge til rette for effektiv bruk av energiressurser og bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Hadeland EnergiNett AS er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Lunner kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS. Lunner kommune har vært bidragsyter og samarbeidet i utarbeidelsen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Energiutredningen er et faktagrunnlag om stasjonær energibruk og energisystemer. Lunner kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Lunner kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen, og den skal være grunnlaget for prioriteringene/valgene som kommunen gjør. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Utredningen omhandler kun stasjonær energibruk, ikke forbruk til transport eller klimautslipp. 4

5 2.3 Beskrivelse av utredningsprosessen Hadeland Energi AS er eid av de tre Hadelandskommunene, Gran (34 %), Jevnaker (8,5 %) og Lunner (8,5 %) og Energiselskapet Buskerud (49 %). Hadeland Energi-konsernet er lokalisert på Jaren i Gran kommune. Visjonen er å være et fremtidsrettet og miljøfokusert energiselskap som skaper langsiktige verdier for eiere og kunder. Hadeland Energi AS er morselskap for to heleide datterselskaper: Hadeland EnergiNett AS og Hadeland EnergiStrøm AS. Hadeland EnergiNett AS driver nettvirksomhet og Hadeland EnergiStrøm AS ivaretar salg av strøm til sluttbruker. Hadeland EnergiNett AS har som virksomhetsmål å sikre konkurransedyktig, langsiktig avkastning på el-nettet på Hadeland. Hadeland EnergiNett er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Lunner kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med nettselskapet og kommunen. Den lokale energiutredningen og oppdateringen av denne gir informasjon til Hadeland EnergiNett sin kraftsystemplan for kommunen. Det må sørges for at det finnes kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for nettselskapet og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom nettselskap og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Hadeland EnergiNett og Lunner kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og nettselskapet. 5

6 3 Informasjon om Lunner kommune 3.1 Kort om kommunen Lunner kommune hadde innbyggere pr Kommunen har 4 tettsteder, Lunner, Grua, Roa og Harestua. Roa er kommunens administrasjonssenter. Ca 58 % av kommunens befolkning er bosatt i tettsteder. Figur 1: Befolkningsutvikling i Lunner, antall i slutten av året. Figuren over viser historisk befolkningsutvikling i Lunner. I perioden har befolkningen vokst med 6,5 %. Målsettingen i hht Kommuneplan for Lunner er en vekst på 1,5 % per år. Kommunens areal er på 292 km 2, hvor av ca 26 km 2 (9 %) er dyrket mark og ca 225 km 2 (77 %) produktiv skog. Kommunen er en typisk pendlerkommune hvor ca 40 % av arbeidstakerne arbeider utenfor kommunen. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig og privat tjenesteyting (80,6 %). 6

7 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 Figur 2: Kart over Oppland fylke somviser Lunner kommunesplasseringi sør Lunnerkommunehargrense mot kommuneneoslo,nittedal,nannestad,ringerike,jevnaker og Gran.KommuneneLunner,Jevnakerog GrantilhørerregionenHadeland. 3.2 Bebyggelse i Lunner Det var 3 732boenheteri Lunneri 2001hvor 79,4% av disseer eneboligerog kun 1,5% er blokk. Andeleneneboligerer myehøyereennsnittetfor Norgenoesomkanværeenårsaktil til et høyereenergibrukperinnbyggeri Lunner.Alle talleneer hentetfra folke- og boligtellingeni Figur 3: Boligtype fordeling, 2011for Lunner, Oppland og Norge 7

8 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 Figur 4: Boligantall for Lunner, Oppland og Norge Figur 5: Boligareal i Lunner, Oppland og Norge Oppvarmingssystem Figureneunderviseroppvarmingssystemi boligeri Lunnersammenlignetmedsnittetfor Opplandog Norge.Grafenviserat 18 % av boligenei Lunnerharkun ett oppvarmingssystem, hvoravdetmestvanligeer elektriskoppvarming.detteer undersnittet for Norgeog Oppland.Av desomharto oppvarmingssystemerer denvanligste kombinasjonenelektriskplussovn for fastbrensel(ved).bare9 % av boligenei Lunnerhar mulighetertil å benyttevannbårenvarmeentenaleneeller i kombinasjonmedandresystemer. I desiste5-10 årenehardetværtet snitt påca40 % av alle nyeboligersomble byggeti Norge,installertemedvannbårenoppvarming. 8

9 % Boliger med kun ett oppvarmingssystem Lunner Oppland Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 6: Boliger med kun ett oppvarmingssystem Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Lunner Oppland Norge Figur 7: Boliger med flere oppvarmingssystemer Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Næringsbygg BIOREG har kartlagt bygg med vannbåren varme i tettsteder på Hadeland. Innenfor Lunners kommunegrenser ble det funnet et eksisterende potensial for bruk av alternative energikilder på 1,2 GWh. Ved også å ta i betraktning bygg med varmluftsanlegg ble samlet potensial estimert til å være på 4,4 GWh. I 2009 ble det benyttet ca 0,8 GWh gjennom elkjeler fordelt på 3 kunder i elnettet i Lunner kommune. Samt ca 3,8 GWh innen næringsbygg i petroleumsprodukter, dvs samlet ca 4,5 GWh til oppvarming i næringsbygg. NB! Noe av dette er pr konvertert, men dette er ikke undersøkt nærmere 3.3 Kommunes arbeid med energi og klima Lunner kommune har i gjeldende kommuneplan nedfelt følgende i pkt 3.3. Klima og energi, hva gjelder stasjonær energibruk: Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å: selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport 9

10 Lunner vedtok sin energi- og klimaplan i Denne har status som temaplan inn under kommuneplan samfunnsutvikling, den gjelder til 2014 og følgende info er klippet fra denne: Lunner kommunes visjon Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen nær byen. Gjennom nærhet til naturen følger også ansvar og engasjement for å være miljøvennlig. Lunner kommune vil med sin klima- og energiplan oppfylle sin andel av de nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp og bruk av fossile energikilder. Hovedmål Lunner kommune er selv kommunens største arbeidsgiver med ca 700 ansatte og den største bygningseier. På grunn av dette stilles det store krav til kommunen for å bidra med reduksjon av energibruk og satse på klimavennlige løsninger. Vårt hovedmål for perioden er at kommunen selv skal vise vilje og gå i front innenfor klima- og energitiltak. Delmål - Bruk av miljøvennlige transportmidler innenfor tjenesteyting - Satse på bioenergi og energisparende løsninger i offentlige bygg - Klima- og energiplanen skal brukes aktivt i fremtidige utbyggingsavtaler. - Delta aktivt i utviklingen av Gjøvikbanen og andre kollektive transportløsninger - Fremme et klimavennlig skogbruk i samarbeid med skogbruksnæringen - Inngå forpliktende partnerskap med innbyggere og næringsliv for å gjennomføre tiltak som skal redusere utslipp av klimagasser. - Bruke Plan og bygningsloven til å stille strenge klimakrav i nye utbygginger. Det er beskrevet delmål med tilhørende tiltak, ansvar og tidsperspektiv. Handlingsdelen av kommunedelplan samfunnsutvikling rulleres hvert år og følgende målsettinger og strategiske valg i forhold til klima og energi er satt i rullert kommunedelplan samfunnsutvikling , vedtatt av kommunestyret : bioenergi-formål Kommunal virksomhet skal være et godt eksempel i forhold til ENØK-tiltak Målsettinger Målsetting Ambisjon Målemetode Økt bruk av trevirke i Bruk av trevirke skal vurderes Rapportering bygninger ved alle nye kommunale bygg og rehabilitering av slike. Øke bruken av lokalt virke til Alle kommunale bioenergi- Statistikk fra anlegg benytter lokale råvarer. 50% av kommunale bygg (antall kvadratmeter) skal innen 2017 ha gjennomført EPC Strategier ( utdrag som gjelder stasjonær energibruk ) Vedlikeholdstjenesten Statistikk Kommunen skal tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme ved å Kreve at nye bygg uten passivhusstandard skal kobles på nett for nærvarme. Byggene skal ligge i nærhet til eksisterende eller planlagte nærvarmesentraler Tilrettelegge for vannbåren varme og bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde i kommunale bygg 10

11 Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser Sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde Kommunen skal selv vise vilje og gå i front innenfor energi- og klimatiltak. Dette gjør vi ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Alle større kommunale bygg skal ta i bruk EPC (energisparekontrakt). Kommunen skal implementere miljøkrav gjennom kvalifikasjonskrav og evalueringskriterier ved offentlige anskaffelser. Kommunen skal stille krav om mest mulig miljøvennlig transport ved fornyelse av den kommunale bilparken. Det skal arbeides for å utbedre ladeinfrastruktur for elbiler og tilrettelegge for innfasing av fornybart drivstoff og elbiler. Det skal legges til rette for at husholdninger har tilgang til relevant informasjon og veiledning, samt økonomiske støtteordninger som kan utløse energieffektivisering og energiomlegging som ellers ikke ville blitt gjort. Kommunen skal bidra til å skape holdningsendringer og omstillingsvilje ved å øke kunnskap og bevissthet om energisparing, fornybar energi, avfallsreduksjon- og gjenvinning, miljøvennlig transport og bærekraftig ressursforvaltning. Status pr. des. 2013: Det er etablert vannbåren varme med biofyring ved Harestua skole og Eventyrskogen barnehage på Harestua, Lunner omsorgsenter og Lunner barneskole. Det gjennomføres et ambisiøst enøkprosjekt i form av en EPC-kontrakt. Dette vil gi besparelse på 2,85 GWh, dvs. 34 % etter Lunner ble i 2007 ble utnevnt til Grønn energikommune og skal være et fyrtårn for gode løsninger på klimautfordringer. Målet med Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, fornybar energi som bioenergi. å få ned klimagassutslippene langsiktighet, bærekraft, helse og miljø i all samfunnsplanlegging. at all større utvikling skjer i nærhet av eksisterende sentrum. Som et resultat av prosjektet «Grønne energikommuner» gikk de tre Hadelandskommunene sammen om å ansette en egen klimapådriver i perioden Kommunenes erfaringer var at en regional klimapådriver bidrar til økt fokus og mer effektiv satsning på energi og klima i kommunene. Derfor har de nå ansatt en ny klimapådriver for perioden Klimapådriver har som oppgave å være en motivator og yte bistand til kommunens klima- og energiarbeid, samt å være initiativtaker og fasilitator for å drive prosesser og aktiviteter på tvers av kommunegrensene. Klimapådriveren har tre hovedoppgaver: inspirere og være en pådriver for at kommunene når målsettingene i klima og energiplanene slik at det skal oppnås konkrete resultater for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp 11

12 drive holdningsskapende arbeid og bidra til å øke kunnskap om og styrke mobilisering for energi- og klimaarbeid i lokalsamfunnet. bistå i arbeidet med å revidere kommunenes energi- og klimaplaner, samt bistå i andre kommunale og regionale planprosesser, og bidra til at målsettingene for energi og klima er godt kjent og forankret i kommunenes administrasjon. Energirådgivingstjeneste Klimapådriver for Hadeland samarbeider med Entelligens og Energikanalen om å opprette en kommunal energirådgivingstjeneste i de tre Hadelandskommunene. Denne tjenesten ble lansert på kommunens nettside 6.januar Det er følgende mål for energirådgivningstjenesten: 1) Tilrettelegge for økt energieffektivisering og energiomlegging i private boliger. Det er spesielt de som er i ferd med å bygge nytt, rehabilitere og skifte varmesystem eller har oljefyring som skal prioriteres. 2) Stimulere til bygging av energieffektive hus med gode fornybare energiløsninger 3) Stimulere til leverandørutvikling (kompetanseheving og markedsutvikling) i den lokale byggebransjen 4) Opprette en nettside/portal for kunnskapsformidling og bevisstgjøring om energibruk og fornybare energiløsninger og som samtidig skal synliggjøre kommunenes egen innsats innen energi og klima (EPC). Tjenesten tilbyr: Private boligeiere: - Web-basert energianalyseverktøy for boliger - Temasider om lavenergihus, energismarte løsninger, forskrifter og støtteordninger etc. - Finne lokale leverandører - Kommunens profilside (info om energiarbeid på Hadeland) - Informasjonsbrosjyre - Informasjonsmøter Håndverkere/Leverandører: - Gratis energianalyseverktøy (inkl. opplæring) - Håndverkersamling - Markedsplass Lærere/elever: - Lærerkurs (naturfag) - Oppgaveløsning med energianalyseverktøy - Energidagen (EPC) 12

13 4 Beskrivelse av dagens energisystem 4.1 Energibruk Lunner kommune hadde et totalt energiforbruk på 136 GWh i Det er ingen elektrisitetsproduksjon i kommunen, og all bruk av elektrisitet må derfor «importeres». Det er en egenproduksjon av bioenergi (ved) som utgjør ca 24,3 GWh av oppvarmingsbehovet. Alt forbruk av fossile brensler (6,9 GWh) må også importeres. Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: Ca 24 GWh bio/ved Lunner kommune Forbruk: 136 GWh Import: Ca 105 GWh elkraft Import: Ca 7 GWh petroleumsprodukter 4.2 Total energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Statistikken for forbruket av elektrisitet er hentet direkte fra Hadeland EnergiNetts statistikk til og med år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert til NVE. Grafer og informasjon om øvrige energibærere baserer seg derfor på tall fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. ( Kilde SSB og Hadeland EnergiNett) 13

14 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 Figurennedenforvisertotalt energiforbruki Lunnertil stasjonæreformål i 2009fordelt på ulike energikilder Totalt forbruk i 2009var på136gwh. Forbruketharværtnoksåstabiltsiden2000,meden liten nedgangdesisteår. Elektrisitetutgjørhoveddelenav forbruketmed77 %, mens ved/bioenergiutgjør 18 % og fossilebrensler5 %. Forbruketav vedi Lunnervar påom lag 2750 kwh/innbyggeri % / ca100gwhav dettotaleforbruketgårtil privat forbruk (husholdningerog hytter), 22 % / 32GWhgårtil tjenesteyting(offentlig og privat), 4 % til primærnæringerog2 % til industri. 14

15 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 Totalt energiforbruki 2009var ca136gwh. Totalt temperaturkorrigertenergiforbrukvar på 139GWh i

16 Lokal EnergiutredningLunnerkommune Elektrisitetsforbruk Kilde: Hadeland EnergiNett Forbruketav elektrisiteti Lunnerhargåttoppfra ca100til 109GWh i perioden Økningener særliginnenforhusholdninger,menogsånoeinnenfortjenesteyting. Øvrigesektorerer stabile,medunntakav industriensomharnoereduksjon. 2010var et kaldt år, derforvar forbruketspesielthøytdetåret. Hvis vi sammenligner2009med2012,somvar to klimamessiglike år, servi at husholdningerøkermedca1,5 GWh årlig, dvsca2% tjenesteytingøkermed 0,7 GWh årlig, dvsca 3% År Graddagstall Normal N81-10 Korreksjonsfaktor , , , , , , , , , , ,02 16

17 Lokal EnergiutredningLunnerkommune Forbruk pr innbygger Grafeni figurennedenforviserat energiforbruketpr husholdninger høyerei Lunnerenni Gran,Jevnakerog snittetfor Oppland,og høyereenngjennomsnittsforbruketi Norge. 4.5 Infrastruktur for energi Figurenunderviserenenkelskisseav elnetteti Norgefra produksjontil sluttbruker.elektrisk kraft blir produserti kraftstasjonerog blir levertpåoverføringsnettet for deretterå bli transportertil sluttbrukerne.kraftoverføringssystemet omfatterulike komponentersom luftledninger,transformatorstasjoner, jord- og sjøkablerog brytere.elnetteti Norgeer delt oppi tre hovednett,sentralnett,regionalnettog distribusjonsnett.overføringssystemet blir dimensjonertslik at detoppfyller kravenetil stabilitet og leveringssikkerhet. Figur 8: Prinsippskisseav elnettet i Norge Regional-/hovednett HadelandEnergiNettAS harenmegetsikkerstrømforsyninginn til Hadelandgjennomet regionalnettsomer tilknyttet Hadelandtransformatorstasjon. Regionalnettetbestårav 25,7 km 132kV-linjer hvorav0,6 km er kabler,samtfire transformatorstasjoner medleveransetil distribusjonsnettetpåhadeland.påregionalnettetble deti 2012overført461GWh. 17

18 Høyspent fordelingsnett Høyspent fordelingsnettet på Hadeland består av 675 km 22 kv-kabel- og luftlinjer. Ved utgangen av 2012 tilsvarte dette 182 km med kabel og 493 km med luftlinjer. I løpet av året er det samlede høyspentnettet økt, som følge av nyanlegg og rehabilitering av luftlinjer til kabelanlegg, med 14 km. Lavspent fordelingsnett Hadeland EnergiNett AS har 1163 nettstasjoner i drift - med en samlet ytelse på 239,3 MVA. Ved utgangen av år 2012 er nettselskapets lavspentnett registrert til totalt 1358 km hvorav 848 km luftlinjer og 510 km kabel. Nettet er nøyaktig oppmålt og dokumentert. I Lunner kommune er det ca 195 km høyspentnett og ca 412 km lavspentnett hvor ca 325 nettstasjoner forsyner abonnentene med elektrisitet. ( 2009-tall) Hadeland energinett har utfordringer i fbm nye tomteområder, da framtidig effektbehov er vanskelig å anslå. Det påpekes at et samarbeide i en tidlig fase er viktig av samfunnsøkonomiske hensyn, slik at alternative energiløsninger og elnettet blir planlagt optimalt Kapasitet og leveringssikkerhet Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder når vi skal varme opp byggene med elektrisitet. Netteier må dimensjonere både distribusjonsnettet og overliggende nett med tanke på dette, med god margin. Tabell 1: Oversikt over effektuttak i Hadeland Energinett År Effektuttak [MW] Energiuttak [GWH] Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell refererer til ikke-levert energi (ILE) i Hadeland EnergiNett og i prosent av totalt levert strøm. Hadeland EnergiNett AS KILE-kostnader for 2012 (kompensasjon for ikke levert energi) beløp seg til 1,512 mill. kroner (tilsvarende 40,1 MWh), og av dette skyldes 1,269 mill. kroner brudd på strømforsyningen som ikke var forhåndsvarslet Tabell 2: Oversikt over ILE 2005, 2008, 2010, 2012 Hendelse ILE [kwh] I % av levert energi 0,03 % 0,02 % 0,013 % 0,01 % Bioenergiens betydning i forhold til elnettet I forhold til kapasitet og tap i elnettet i høylastperioder, kan det være et poeng å benytte alternativ oppvarming via nær-/ fjernvarme eller lokale bioenergisentraler for å avlaste nettet. Tradisjonell vedfyring i husholdningene spiller også en viktig rolle i å begrense effekttoppene. Det skal i årene fremover bygges ut avanserte måle- og styringssystemer for måling av forbruk av elektrisk energi (AMS, også beskrevet som Smart Strøm) til alle husstander i henhold til Avregningsforskriften. Dette kan gi grunnlag for mer «rettferdig«prising av 18

19 strømforbruk, ved at uttak av kapasitet / effekt prises høyere. Dvs. at de husstander som fyrer med ved, og dermed bruker mindre effekt, får en lavere energipris. På Hadeland sto bioenergi antagelig for en varmeeffekt tilsvarende 30 % av effekttoppen på strømnettet i januar 2010, som var en svært kald måned. 1 Fortsatt satsing på bioenergi er derfor vesentlig for at ikke strømnettet skal bli overbelastet på svært kalde dager. Netteiers alternativ i perioder med høy belastning kan også være at man har avtaler med større kunder om utkobling av elkjeler og annet dersom dette er nødvendig i krisesituasjoner. 4.6 Fjernvarmeanlegg Lunner Miljøvarme Hadeland drifter et flisfyringsanlegg på Harestua, og dette anlegget er planlagt utvidet slik at det kan forsyne flere bygg i området. Lunner kommune har fått tilbud (2013) om å knytte nye planlagte bygg på fjernvarmenettet. Det er da viktig at kapasiteten i elforsyningen sees i sammenheng med den løsning som blir valgt. 4.7 Energibruk i kommunale bygg Lunner kommune gikk ut med en anbudskonkurranse på energisparekontrakt i juni Prosjektet igangsettes og enøktiltak for ca kr. 15 MNOK med sparegaranti på 2,85 GWh skal være ferdig installert innen julen Det skal gjøres enøktiltak i 16 av kommunes bygg, med samlet areal m2 og samlet energiforbruk på 8,3 GWh. Det skal med andre ord spares ca 34 %. Kommunen har inngått en avtale om kjøp av (fornybar) vannkraft med opprinnelsesgaranti fra Bergen Energi. 1 Notat , «BIOENERGI ER BLITT EN NÆRING PÅ HADELAND» v. Helge Midttun 19

20 5 Energiløsninger og bruk av lokale energiressurser 5.1 Bioenergiressurser Bioenergi er en svært aktuell lokal energikilde i Lunner kommune. Bioenergi omfatter skogbrensel, avfall fra skogindustrien, halm fra kornproduksjon, evt. biogass fra mat og jordbruksavfall og deponigass, samt utsorterte brennbare avfallsfraksjoner. Ressursgrunnlag De klart største bioenergiressursene i kommunen er knyttet til skogbruket. For at bioenergi skal utnyttes som energiråstoff, er det avgjørende med korte transportavstander. Dette gjør det viktig å få nyttet ressursene lokalt. De viktigste fraksjoner fra skogen, som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser, er massevirke av bartre og lauvtre, fra både tynninger og sluttavvirkning, samt hogstavfall ved sluttavvirkning. I og med at det de siste åra er lagt ned mye treforedlingsindustri i Norge, er betydningen av massevirke til brenselsformål økende. Lunner kommune har betydelige skogressurser, det produktive skogarealet er på 200 km2. I følge Landbruksplan for Hadeland av 2011 er tilveksten fm3 (fastm3) og et anbefalt avvirknings-kvantum på fm3. I følge SSB var gjennomsnittlig avvirkning til industri i 10-året ca fm3 årlig. Av dette volumet gikk ca. 53 % til sagtømmer og ca. 47 % til massevirke (ca fm3 ). Med gjennomsnittlig kwh pr fm3 virke har dette massevirket et energipotensial på omkring 30 GWh årlig. I tillegg til avvirkning for industri, blir det årlig anslagsvis hogd fm3 ved til brensel. Dette tilsvarer 6 GWh varme i rentbrennende ovner, eller omkring 3 GWh i gamle ovner/ildsteder. Dette forbruket gikk noe ned, da luftvarmepumpene ble svært populære for 3-4 år siden, men er nå i ferd med å ta seg noe opp igjen. Når en trekker avvirkning til industri og til ved fra anbefalt avvirkningskvantum, er det et potensial på ca fm3. En kan anta at 50 %, ca fm3 av dette kan gå til energiformål, tilsvarende ca. 3-4 GWh. I rapport utarbeidet av skogbruket ved Randsfjorden i 1998 er det et hogstavfallspotensial på mellom og fm3, tilsvarende 3 4 GWh årlig fra skogsdrifter på midlere boniteter, og bedre, og driftsveglengder under 400 m. De siste 5 åra har det vært en tilskuddsordning for skogsflis, som har utløst noe av dette råstoffet, samt noe virke fra kulturlandskap. Det er produsert fra til løsm3, med et energiutbytte på 1 til 2 GWh. Med basis i Svein Lilleengen sin bok om biogass fra 2009, er det i følge tabell på neste side et potensial for biogass fra dyrehold (tall fra 2010) tilsvarende 3,5 4,0 GWh bioenergi. Dette potensialet er avhengig av betydelige tilskudd til anleggsinvesteringer i biogassproduksjon. 20

21 Dyreslag Antall Tonn gjødsel pr dyr pr år Total tonn gjødsel pr år (t/år) Lunner Tørrstoff % Organisk tørrstoff % (OTS) Biogass, m 3 / t/ots Total biogassprod. ( m 3 /år) Mjølkeku % 80 % 350, Ammeku % 80 % 350, Annet storfe , % 80 % 350, Slaktegris , gir 22 m3 biogass pr m3 substrat Høner , gir 40 m3 biogass pr m3 substrat Kylling , gir 40 m3 biogass pr m3 substrat Sum Med 60 % metan i gassen og ca. 10 kwh energi i 1 Nm3 metangass, gir dette kwh energi Samlet bioenergipotensial: Type råstoff I bruk i dag, fastm3 I bruk i dag GWh Nytt potensial, fastm3 Potensial, energiprod. Total virkestilgang Totalt energipotensial Massevirke fm3 3,5 GWh fm3 25 GWh fm3 28 GWh Ved fm3 6 GWh fm3 6 GWh Energiandel av fm3 4 GWh fm3 4 GWh økt avvirkning Halm 180 tonn 0,5 GWh tonn 3 GWh tonn 3,5 GWh Biogass fra 0 GWh tonn 3,7 GWh tonn 3,7 GWh husdyr Sum 10 GWh 45 GWh Samlet bioenergipotensial i Lunner vurderes til å være mellom 40 og 50 GWh. Omkring 1/4 av dette er utnyttet i dag. Ca. 6/7 av bioenergipotensialet har råstoffet sitt fra skogen. Bioenergipotensial fra husholdnings- og næringsavfall omtales under avsnitt om HRA i Lokal Energiutredning Jevnaker kommune Det produseres og selges bioenergi flere steder i Lunner. På hjemmesiden til BIOREG ligger det en oversikt over bioenergibedrifter på Hadeland. (ikke oppdatert siden 2010) 5.2 Utnyttelse av bioenergi Felles for Hadelandsregionen: Utnyttelse av lokale energiressurser har vært i fokus på Hadeland gjennom mange år og medvirket til at regionen nå er ledende på bioenergi i landssammenheng. I 1986 ble Hadeland Bioenergiutvalg Bioenergi på Hadeland» stiftet. Bioenergiguiden for Hadeland ble publisert Hadeland Bio-olje AS og Øko Varme AS ble etablert på 1990 tallet. I 2001 utgjorde bruk av bioenergi i Hadeland 54 GWh, tilsv. en økning med 38 GWh / 40 % fra I var BIOREG et aktivt prosjekt, etablert av regionrådet for Hadeland I 2007 ble Gran, Lunner og Jevnaker kommune, utpekt til «Grønne energikommuner». Fra har Hadelandskommunene ansatt en «Klimapådriver» for å oppnå politiske målsettinger i Klima- og Energiplanene. 21

22 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 I 2001utgjordebruk av bioenergii Hadeland54 GWh somer enøkningmed40 % fra Totalt forbruk bioenergipåhadelandvar pr. 2013ca70 GWh, dvs.tilnærmetdobletsiden 1986.Dettetil trossfor at myeav treindustriener lagt ned. Varmesalg/fjernvarmeutgjør26,8GWh, dvsca38 % av bioenergien. De størsteav disseanleggeneblir drevetav 3 varmeselskapi regionen,oplandskebioenergi, NorskeVarmeleveranserAS og MiljøvarmeHadeland. I tillegg er detblitt etablertmangestørregårdsvarmeanleggdesisteåra,basertpåflis og halm.det er ogsåblitt mangevedfyringsanlegg.slik er detpr. i dag(2013)blitt enmye tettereforekomstav bioenergianleggennnoentilsvarenderegion. AnleggsoversiktLunnerpr okt Navn Energi(kWh/år) Ressurs Lunner barneskole Flis Lunner Harestua skole Flis Lunner omsorgssenter Flis Kilde BioReg/ HelgeMidttun okt.2013 I Lunnerkommunebrukesdetca7 000fm 3 vedtil energiformål. 22

23 5.3 Varmepumpe Varmepumper kan hente varme fra omgivelsene, det være seg fra berggrunnen, jord, uteluft mv. Bruk av varmepumper er nærmere beskrevet i eget vedlegg. Bergartskart for Lunner viser at en stor del av grunnen består av granitt som har høy varmeledningsevne og egner seg derfor som varmekilde i en varmepumpe. Vann som varmekilde (elv, innsjø) Harestuvannet kan benyttes som varmekilde i en varmepumpe. Avstanden til bygget der varmen skal avgis må være kort. Avløpsvann representerer en stor energimengde. Ved bruk av en varmepumpe kan den utnyttes. I Lunner kommune er det fire renseanlegg. Det største renseanlegget mottar en gjennomsnittlig kloakkmengde på 550 m 3 /døgn. Ved å anta en temperaturdifferanse på 4 C er det beregnet at det er mulig å installere en varmepumpe med en avgitt effekt på 160 kw. Med en brukstid på 4500 timer utgjør denne en energimengde på 720 MWh/år. Denne energimengden kan dekke varmebehovet i ca 36 boliger og/eller energibehovet internt på renseanlegget. For å utnytte varmen må det finnes bygg med vannbåren varme, og avstanden må være begrenset (dyre fjernvarmerør). Det er utnyttelse av deler av varmen i renset kloakkvann i det største renseanlegget til oppvarming. 5.4 Avfall Avfallet fra Lunner kommune blir innsamlet og behandlet av Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA). HRA er et interkommunalt selskap eid av de fem kommunene Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner og Gran. Avfallsanlegget ligger i Jevnaker kommune. For alle 3 hadelandskommunene ble det i 2012 hentet inn 8700 tonn restavfall fra «grønn dunk» / husholdningene. I tillegg kommer 4000 tonn restavfall på gjenvinningsstasjonene. I følge HRA representerer dette en energimengde på 37 GWh. Restavfallet blir transportert til forbrenningsanlegg for fjernvarme. Avfallsforbrenning er ikke aktuelt i Lunner. Biologisk avfall blir utnyttet til produksjon av metangass, se eget avsnitt om bioenergi over. 6 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 6.1 Utbygging Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover. Tettstedsutvikling er et sentralt tema i kommunens planlegging framover. I arbeidet med kommuneplanen er det lagt opp til at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Det skal bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken. Roa er administrasjons-sentrum hvor det også skal utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. 6.2 Historisk utvikling i energibruk For årene etter 2009 har vi kun eltallene å forholde oss til, men dette utgjør over ¾ av det totale energiforbruket og 2012 var klimamessig to like år og derfor sammenlignbare : elforbruket i boligsektoren økt med ca 3,8 GWh Dvs. en årlig økning på 1,3 GWh ( 2%) i gjennomsnitt. 23

24 Lokal EnergiutredningLunnerkommune2013 I tjenesteytendenæringerhardetværtenveksti energiforbruketpå2,0 GWh, dvs0,7 GWh i gjennomsnitt.( ca3 %) I sammeperiodehardetværtenårlig økningi innbyggertalletpådrøyt 220personer,i snitt. Dvs. ca70 innbyggere/ 0,8 % økningpr. år. 6.3 Forven tet utvikling i energibruk I forslagtil kommuneplanfor Lunner framgårdetenmålsettingom en gjennomsnittligveksti befolkningenpå1,5% perår,dvsdetskalværeca3000flere innbyggerei løpetav planperioden(12 år) somtilsvarer enøkningpå250nyeinnbyggere årlig. Detteer høyereenndenreelleveksten,somharligget på ca70 innbyggere/ ca0,8%. Kommunener i gangmedutbyggingav omsorgsboligerog deter panerom andrekommunale byggi åreneframover. Imidlertid er omfangetav utbyggingav nyeboligerog næringsbyggusikkert i et lengre tidsperspektiv. I Lunnerer detmangeledigetomterbådetil boligerog næring,mendeter etterspørseleni markedetsomavgjør.i dennesammenhenger «konjunkturene»viktig. Konsekvenserfor energiforbruket En veksti innbyggertalletvil gi enveksti energiforbruketi husholdninger. Økendeinnbyggertallvil ogsågi enveksti energiforbruketi tjenesteytendenæringer, somomfatteralt fra kjøpesentra,restauranter,butikker,kontorbygg,skoler, barnehager, lettereproduksjon,byggog anleggosv.endringenevil væreminstlike konjunkturavhengigesomfor boliger. Energieffektiviseringi bygningsmassendrarforbruketnedover.( Reduksjon2,85 GWh i kommunensbyggf.o.m.2015) Energiforbruketi landbruketharværtrelativt stabiltgjennommangeår. Vi forventer ikke at detblir vesentligeendringeri primærnæringene,medmindredetskjerstørre endringeri rammevilkårene. Lunnerharlite industri,og detforventesingenendringeri dennesektoren. Hadelandsregionener ikke typiskehyttekommuner,deter forventetlav vekst,slik at økningi energiforbruketherblir ubetydelig. 24

25 I og med at SSB sluttet med energistatistikk for fyringsolje, bioenergi m.v. i 2009, så har man bare forbruket av elektrisitet å forholde seg til videre, men el har tradisjonelt stått for ca 75% av energidekningen. Vedfyring er også en viktig faktor og vi forventer at vedfyringstradisjonene fortsetter. Når det gjelder bioenergi i fjernvarme og større bygg, kan det forventes en økning. Denne blir da på bekostning av elektrisitet og olje. Dersom man skal anta en konkret utvikling av energiforbruket i kommende år, så er det antagelig mest realistiske å legge historisk utvikling til grunn for dette og korrigere for noe markedsendringer og skjerpede energikrav i byggeforskriftene. Legges dette til grunn, er det rimelig å anta at den årlige økningen i energiforbruket blir noe mindre enn den har vært de siste. Husholdninger har hittil økt med ca 1,3 GWh årlig, men det denne blir trolig redusert. Tjenesteyting har økt med 2,0 GWh årlig, men denne blir trolig også redusert. En del av dette er elspesifikt ( dvs til lys og tekniske installasjoner), men resterende behov bør i stor grad kunne dekkes av lokale energiressurser som bioenergi eller varmepumper. 25

26 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder I kommunal planstrategi framgår det at hovedtyngden av utbyggingen skal skje i områdene Harestua, Grua og Roa. Harestua Det er planlagt utbygging av sentrumsfasiliteter og ca 500 boenheter i området, på lang sikt. Lunner Allmenning har utarbeidet reguleringsplan for deres tidligere sag - og høvleritomt, samt omkringliggende arealer på Harestua. Målsettingen er å skape et levedyktig og miljøvennlig sentrum på Harestua med handelsbedrifter, småindustri, servicenæringer og ca 300 boliger på tomta. Det er en del av Lunner Almennings strategi å satse på leveranse av biovarme gjennom Miljøvarme Hadeland, som allerede er etablert i området med varmeleveranser til Harestua Skole og Eventyrskogen Barnehage. Så mye som mulig av bebyggelsen i det nye sentrumsområdet skal varmes opp med biovarme. De andre utbyggingsområdene på Harestua vil også ha en mulighet til å knytte seg til fjernvarmeanlegget. Dette må imidlertid vurderes utfra en teknisk-økonomisk betraktning. Grua 90 boliger i boligfelt er bygd eller under bygging/planlegging. Nye felter er på gang Det skal også legges til rette for varehandel, næring og hotell i området. Grov vurdering av varmeforsyning: Trolig ikke lønnsomt med nærvarmeanlegg i boligområdene. Det kan være muligheter for avgrensede fellesløsninger for større eller mindre husgrupper, basert på varmepumper, evt bioenergi. Energiløsninger for næringsbygg må vurderes nærmere. 26

27 Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring, først og fremst plasskrevende næringsvirksomhet Etablering av fjernvarme til dette området er avhengig av nåværende og framtidig varmegrunnlag, for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet. Alternativet er avgrensede fellesløsninger for større eller mindre bygg-grupper, basert på varmepumper eller bioenergi. 27

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009

Energiutredning Lunner kommune 2009. Energiutredning Lunner Kommune 2009 Energiutredning Lunner Kommune 2009 1 Innhold Energiutredning Lunner kommune 2009 1 SAMMENDRAG... 4 STATUS... 4 MULIGHETER... 4 2 BAKGRUNN... 5 2.1 FORMÅL... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...

Detaljer

Energiutredning Gran Kommune 2013

Energiutredning Gran Kommune 2013 Energiutredning Gran Kommune 2013 1 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 5 3 INFORMASJON OM GRAN KOMMUNE... 6 3.1 KORT

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiutredning Hurum kommune 2013

Energiutredning Hurum kommune 2013 Energiutredning Hurum kommune 2013 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG PROSESS... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 FORMÅL... 4 2.3 UTREDNINGSPROSESS... 4 3 OM HURUM KOMMUNE... 6 3.1 GENERELT... 6 3.2 INNBYGGERE...

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august

Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august Skogbrukskonferanse 2014 Rica Hotel Bodø, 28.-29. august 17:00 17:30: Bioenergi FMNOs satsing på bioenergi, det offentlige sin rolle, statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks-

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Energiutredning Flesberg Kommune 2011

Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Energiutredning Flesberg Kommune 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM FLESBERG KOMMUNE...6 5 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30.

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. januar 2010 Oversikt Hva er fjernvarmekonsesjon? Om tilknytningsplikt til fjernvarme

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer