Lokal energiutredning 2009 for Vennesla kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2009 for Vennesla kommune"

Transkript

1 for Versjon

2 Forord Agder Energi Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2009 for Vennesla kommune. Energiutredningen samler informasjon, som ellers foreligger spredt på ulike aktører, og gjør den lett tilgjengelig for kommunene. Dette er den femte lokale energiutredningen som Agder Energi Nett legger fram for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål å utvikle rapportene til nyttige oppslagsverk for alle og enhver. I 2008 ble Forskrift om energiutredninger endret til minimum å oppdatere energiutredningen hvert andre år. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft (FOR nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er i første rekke å sette energispørsmål på dagsorden. For eksempel: - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvordan fordeler dagens forbruk og fremtidig forbruk seg på ulike energibærere og brukergrupper? - Hvilke potensialer har vi i energieffektivisering i kommunen? - Hvordan påvirker dette kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? - Må elektrisitetsnettet forsterkes eller kan annen energiforsyning ta over noe av elektrisitetsforbruket? I Veileder for lokale energiutredninger revidert i august 2009 utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat heter det under overskriften Mål for utredningsarbeidet : I flere dokumenter utarbeidet av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet er det pekt på potensialet for en bedre kobling mellom planlegging etter energiloven og kommunal arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Forskrift om energiutredninger skal bidra til å utløse noe av dette potensialet. En koordinering av energiutredninger i regi av nettselskapene og behandling av energispørsmål i den kommunale planprosessen kan bedre beslutningsgrunnlaget. For begge parter kan det bidra til løsninger som gir en mer effektiv bruk av energi. Agder Energi Nett håper at utarbeidelsen og framleggingen av de lokale energiutredningene kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Med et felles fokus på beste løsninger vil vi i fellesskap kunne oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Agder Energi Nett tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien av de fremtidige oppdateringene og gjennomgangene. Arendal, desember 2009 Svein Are Folgerø Adm.dir. 2

3 Innholdsliste Sammendrag Utredningsprosessen Informasjon om kommunen Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Elektrisitet Nærvarme- og fjernvarmeanlegg Direkte gass Stasjonært energiforbruk Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Indikatorer for stasjonært energiforbruk Fjernvarme Vannbåren varme Lokal energitilgang Vannkraft Biobrensel Husholdningsavfall Biogass Spillvarme Solenergi Grunnvarme Temperatur på uteluft og vann Vindkraft Energiflyt i kommunen Forbruksprognose Alternative løsninger Tidligere omtalte områder Alternative energiløsninger Større bygg Nye boligfelt Utnyttelse av lokale energiressurser Aktuelle områder Energiforbruk i kommunale bygg Potensial for energieffektivisering Små vannkraftverk NVEs småkraftpotensial Småkraftutredning Nettilknytning Eksisterende små vannkraftverk Kjent småkraftpotensial Kjente utbyggingsplaner Statistikkunderlag Temperaturkorrigert forbruk (GWh) Reelt forbruk (GWh)

4 Sammendrag Som områdekonsesjonær er Agder Energi Nett AS (AEN) pålagt å utarbeide og oppdatere de lokale energiutredninger for alle kommunene i sitt konsesjonsområde. For AEN omfatter dette alle kommunene på Agder. Energiutredningene oppdateres annethvert år fra 2007, og kom første gang ut i Nettkonsult AS har fått oppdraget med årets oppdatering. Kapasiteten på elektrisitetsnettet med dagens tilknytninger anses å være god. Utvidelser av bestående anlegg eller nye utbygginger kan forårsake at nettet må bygges ut. Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 581,7 GWh, derav var 405 GWh elektrisitet, 131,3 GWh petroleumsprodukter, 18,9 GWh gass og 26,5 GWh biobrensel. Prosentfordelingen mellom brukergruppene var henholdsvis 73 % for industrien, 20 % for husholdningene, 7 % for tjenesteyting og 0,1 % hver for primærnæringer og fritidsboliger. Kommunespesifikke energiressurser er vannkraft, biobrensel, husholdningsavfall og omgivelsesvarme fra grunn og luft. Det er fire eksisterende store vannkraftverk i kommunen som produserer 866 GWh i et normalår. Biobrensel som utnyttes i dag er ved til brenselformål. I 2007 ble 60 % av husholdningsavfallet til renovasjonsselskapet i Kristiansandsregionen (RKR) utsortert. Når det gjelder energibrønner som utnytter grunnvarme er det registrert total 20 energibrønner i kommunen tilknyttet private husholdninger og større bygg. Det er potensial for utvidelse Vigelandsfoss kraftstasjon på 35 GWh samt et kjent småkraftpotensial på 2 GWh. Kommunen har potensial for mer utnyttelse av biobrensel fra tilvekst av skogvirke og halm samt fra husholdningsavfall som i dag deponeres. Generelle energibærere som kan utnyttes mer i kommunen er omgivelsesvarme fra sol, grunn og luft som kan nyttes i solfangere og varmepumper. Solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger. Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden for kommunen. Med de forutsetninger som er gjort i dette arbeidet, kan man anta at energiforbruket vil øke med omtrent 28 GWh i perioden. Økningen i energiforbruket skjer i husholdningene, tjenesteyting og primærnæring. Forbruksøkningen vil dekkes av elektrisitet. Generelt er det nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for nye utbygginger Områder med forventede bruksendringer Områder der det nærmer seg kapasitetsgrensen i distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med betydelig netto tilflytning Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme Et aktuelt område for å vurdere alternativ energiforsyning kan være Bjørkeligvegen på Vigeland i. Energiforbruket i de kommunale bygg som er tatt med i årets energiutredning er på ca. 8 GWh. Sparepotensialet for disse byggene er beregnet til 0,8 GWh ut ifra en normtallsanalyse. Dette tilsvarer ca. 10 % reduksjon i forhold til det totale energiforbruket dersom ENØK-tiltak iverksettes for de byggene som har et potensial for å redusere sitt forbruk. 4

5 1. Utredningsprosessen Energiutredningene er et virkemiddel Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Kommunene kan benytte utredningen som informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredning fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Agder Energi Nett (AEN), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU) og andre energiaktører i de ulike kommunene. I tillegg har det vært kontakt mellom Nettkonsult og kommuneadministrasjonen. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i en egen vedleggsdel som er lik for alle kommunene i AENs konsesjonsområde. Både vedleggsdelen og de kommunespesifikke energiutredningene blir lagt ut på AENs hjemmeside, Vedlegg A i vedleggsdelen forklarer utvalgte ord, forkortelser og benevnelser brukt i utredningen, mens vedlegg K henviser til informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. Det er også en adresseliste til kontaktpersoner ved eventuelle spørsmål eller innspill til energiutredningene. Statistikken for det stasjonære energiforbruket er lagt inn i en database som samordner og behandler energidataene. Databasen genererer figurer som illustrerer utviklingen i perioden og sammenligner energiforbruket i de ulike kommunene per innbygger. Denne databasen utvikles kontinuerlig både med tanke på ulike indikatorer og for å tilpasse seg endringer i statistikkgrunnlaget. I årets utgave er det gjort en oppdatering i forbindelse med temperaturkorrigering av forbrukstall. Energiutredningen gir også en oppdatert status over lokale energiressursene i kommunen. Prognosene for stasjonært energiforbruk som er utarbeidet i forbindelse med energiutredningen for 2009 er gjort med bakgrunn i føringer fra NVEs oppdaterte veileder fra Prognosen baserer seg i hovedsak på kommunens befolkningsutvikling. Det er gjort en vurdering av kjente utbyggingsplaner i kommunen i forhold til prognosen, og for enkelte kommuner er det dermed tatt hensyn til hytteutbygging i prognosen. Oversikt over kjente utbyggingsplaner er lagt i en egen tabell i energiutredningen. Energiutredningen omtaler et utbyggingsområde i kommunen med hensyn på bruk av alternative energiløsninger. Energibruk i kommunale bygg er også et tema i årets energiutredninger, og for kommuner der data har vært tilgjengelig er dette presentert i energiutredningen. Datagrunnlaget til statistikken for det stasjonære kommunale energiforbruket er presentert i det siste kapittelet i energiutredningen. 5

6 2. Informasjon om kommunen ligger helt øst i Vest- Agder, og Otravassdraget går gjennom kommunen. Det er en typisk industrikommune, blant annet er Cham Paper Group AS (tidligere Hunsfos), Byggma AS (tidligere Norsk Wallboard), Vigeland Metal Refinery AS og CG-Glass lokalisert her. Vennesla videregående skole ligger også i kommunen. Befolkning Figur 2.1 Befolkningsutvikling hadde innbyggere per 1.januar Se Figur 2.1. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 0,7 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,9 % årlig i perioden Til sammenligning har innbyggertallet i Vest-Agder økt med rundt 0,9 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig vekst på ca. 1,1 % i årene framover mot Befolkningsstruktur 77 % av innbyggerne i Vennesla bodde i tettbygde strøk i Denne andelen har holdt seg jevn siden Til sammenligning bodde 80 % av innbyggerne i Vest- Agder i tettbygde strøk i 2009, og dette nivået har steget litt de siste årene. På landsbasis bodde 79 % av befolkningen i tettbygde strøk i Kartet i Figur 2.2 viser bosetningsmønsteret i Vennesla. Figur 2.2 Bosettingsmønster Andelen av husholdningene i kommunen som bodde i eneboliger var 79 % i Se Tabell 2.1. En stor andel av eneboliger gjør at boligarealet per person er relativt stort. 30 % av husholdningene i kommunen besto av én person. For Vest-Agder ligger denne andelen på 35 %, mens 38 % av landets husholdninger består av kun en person. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning var 2,6. Dette var over landsgjennomsnittet på 2,3. Som resten av landet opplever Vennesla at husholdningene blir mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger i kommunen, og at samlet boligareal i kommunen øker. Dermed må det brukes mer energi til oppvarming av boliger i kommunen. Tabell 2.1 Informasjon om befolkningsstruktur Vennesla Vest- Agder Norge BOLIGTYPE, 2001 Enebolig 79 % 63 % 57 % Rekkehus 9 % 14 % 13 % Lavblokk 4 % 7 % 8 % Blokk 4 % 10 % 18 % Forretningsbygg 4 % 6 % 4 % HUSHOLDNINGER,2001 Andel av husholdningene som besto av en person 30 % 35 % 38 % TETTBYGD, 2009 Andel av befolkningen i tettbygd strøk 77 % 80 % 79 % 6

7 Normaltemperatur [ºC] Lokal energiutredning % av husholdningene i kommunen eide sin egen bolig. Eiere av egen bolig har større incentiver for å iverksette energisparende tiltak enn leietakere. Da investerer man i egen eiendom, og man forventer kanskje å bli boende en stund, slik at man får glede av investeringen. Energisparende tiltak vil også være med på å øke salgsverdien til en bolig. Klimatiske forhold ligger øst i Vest-Agder fylke. Kommunen har moderat kystklima, med relativt varme somrer og milde vintrer. Figur 2.3 viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 6,5 ºC og i Vennesla er normal årlig nedbørsmengde millimeter Figur 2.4 Sysselsetting 4. kvartal 2008 Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden Jan Mars Mai Juli Sept Nov Figur 2.3 Normaltemperatur Næringsliv I er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen målt etter antall ansatte. Blant annet ligger Vennesla videregående skole her. Figur 2.4 viser at 39 % av de sysselsatte i Vennesla jobber i denne sektoren. Industri er også viktig i Vennesla. De største industribedriftene i kommunen er Cham Paper Group AS (tidligere Hunsfos), Byggma AS (tidligere Norsk Wallboard), Vigeland Metal Refinery AS, CG-Glass og Reber/Schindler Heis AS. I perioden økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 11 %. Det totale utslippet i Norge 2007 var på ca. 55,0 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. På kommunenivå har 80 % av kommunene hatt økning i sine direkte klimagassutslipp i perioden. Dersom tiltak ikke iverksettes har SFT utarbeidet prognoser som tilsier at utslippet vil være 58,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en økning på 18 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 -utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Det står mer om klimagasser i SFTs rapport Klimagasser på nettsidene SSB har oversikter som viser utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Klimagassutslippene per kommune vil her sammenlignes med gjennomsnittet i fylket og landet. 7

8 Figur 2.5 og 2.6 tar utgangspunkt i samme utslippsdata. Dataene omfatter følgende grupper: Stasjonær forbrenning: Olje og gassutvinning, industri og bergverk, andre næringer, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponi Prosessutslipp: olje og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk, avfallsdeponigass og annet Mobil forbrenning: lette kjøretøy for bensin og diesel, tunge kjøretøy for bensin og diesel, motorsykkel/moped samt innenriks luftfart. På grunn av noen feil i statistikkbanken til SSB er ikke utenriks luftfart med i statistikken. Det er ikke alle kommunene som har utslipp fra alle gruppene. Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2007 Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2007 i Vennesla sammenlignet med Vest-Agder og Norge. Utslippene av CH 4 er høyere per person i Vennesla enn i fylket og i landet som helhet. CH 4 -utslip-pene kommer først og fremst fra landbruk og avfallsdeponi. De totale klimagassutslippene per person er lavere i Vennesla enn i Norge, og lik som Vest-Agder. Figur 2.6 viser utslipp per person fra stasjonær forbrenning, prosess og mobil forbrenning i kommunene i Vest-Agder. Figuren viser at Vennesla er kommunen med høyest utslipp fra stasjonær forbrenning. Utslippene fra prosess og mobil forbrenning er lavere enn gjennomsnittet både i fylket og landet. Figur 2.6 Utslipp av klimagasser fordelt på kilder

9 Regionale og kommunale energimål og planer som omtaler energi har utarbeidet en klimaplan i samarbeid med knutepunkt Sørlandet. Dette er et regionalt samarbeid mellom kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Planen ble sluttført i februar 2009, og visjonen for regionen er: Knutepunkt Sørlandet benytter bare fornybar energi og utslippet av klimagasser ligger på et bærekraftig nivå. Hovedmålene i planen er: 1. Stabilisere de totale klimagassutslippene innen Redusere de totale klimagassutslippene med 20 % sett i forhold til 1991-nivå innen 2020 Videre konkretiserer planen delmål, strategier og 61 konkrete tiltak for temaene stasjonær energibruk & energiforsyning, prosessutslipp, avfall, forbruk og areal og transport som skal gjennomføres innen Kommunen har også en kommunal energiog klimaplan fra august Planen har følgende energi- og klimamål for 2025: skal ha mer enn 20 % mer effektiv energibruk i kommunale bygg innen 2025 Det skal produseres minimum 200 GWh i lokale kraft/varmeverk basert på fornybare energibærere innen Minst 50 % av oppvarmingsbehovet i Vennesla skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensel. Redusere utslippet av klimagasser med 25 % - 50 % i forhold til nivå. På lang sikt (2050) skal utslippet reduseres til et bærekraftig nivå som tilsvarer en reduksjon på 60 til 80 % i forhold til nivået i 1990 Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. Hovedmålene i planen er: Agder skal ha 20 % mer effektivt energibruk i 2020 Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder Minst 60 % av oppvarmingsbehovet på Agder skal i 2020 kunne dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel Utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal reduseres med 30 % innen 2020 Agder skal ha en sterk, sikker og fleksibel regional energiinfrastruktur som tilfredsstiller det 21.århundre sine krav til forbruk, distribusjon og produksjon av energi Agder skal profileres som en bærekraftig region, der hensynene til energi og miljø vektlegges i den regionale politikken på Agder Sikre en bærekraftig utvikling av industrien på Agder Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 9

10 3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturer for transport av energi er blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og rørnettet for gassdistribusjon Elektrisitet Agder Energi Nett AS har områdekonsesjon til å bygge og drive distribusjonsnettet på Agder. Dette innebærer også en plikt til å forsyne forbrukerne her med elektrisitet, såkalt leveringsplikt. En generell beskrivelse av elektrisitetsnett med sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet er forklart i vedlegg J i vedleggsdelen. Elektrisitetsnettet i kommunen Tabell 3.1 Data om elektrisitetsnettet Elektrisitetsnettet Kabel [km] Luftledning [km] Regionalnett (66 og 132 kv) 0,9 39,6 Høyspent distr.nett (22 kv) 39,2 143,2 Lavspent distr. nett (230,400,1000V) 130,6 276,4 Nettstasjoner (1 22 kv) 273 Antall nettkunder Kunder per nettstasjon 21,7 Kunder per km høyspent 32,5 Kunder per km lavspent 14,6 I Tabell 3.1 vises data tilknyttet elektrisitetsnettet i kommunen. Figur 3.2 på neste side viser antall nettkunder per nettstasjon for kommunene i Vest-Agder. For nettselskapene koster det mer å vedlikeholde elektrisitetsnettet i spredt bebyggelse enn i tettbygd strøk. Vennesla er en av de kommunene med flest kunder per nettstasjon. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. KSUen ligger tilgjengelig på AENs nettsider Leveringspålitelighet Antall avbrudd (antall) Varighet avbrudd (timer) Vennesla 2007 Vennesla 2008 Vest-Agder 2007 Vest-Agder 2008 Figur 3.1 Leveringspålitelighet i Vennesla I Figur 3.1 sammenlignes antall avbrudd og varigheten på avbruddene for kommunen med gjennomsnittet i fylket. Figuren viser at kommunen hadde noen flere avbrudd enn fylket både i 2007 og I 2007 var derimot varigheten på avbruddene noe lavere i kommunen. I 2007 var det en periode med mye snøfall på kort tid i februar 2007 på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 10

11 Kunder per nettstasjon Lokal energiutredning Figur 3.2 Kunder per nettstasjon i Vest-Agder, Nærvarme- og fjernvarmeanlegg Et fjernvarmeanlegg er et anlegg som forsyner kunder med varme gjennom et rørsystem til eksempelvis radiatorer, gulvvarme og/eller varmtvannstank. Anlegget består av en varmesentral der vannet varmes opp, et rørsystem som frakter det varme vannet rundt til byggene. I tillegg må hvert bygg ha en kundesentral. Et nærvarmeanlegg er et småskala fjernvarmeanlegg. Huntonit AS som eies av Byggma ASA selger spillvarme til Filadelfia og Scan Trade. Det går en liten rørledning mellom disse byggene Direkte gass Direkte gass til boliger og boligfelt kan dekke deler eller hele oppvarmingsbehovet samt energibehovet til komfyr. I tillegg kobles ofte grill og terrassevarmer til et direkte gassystem. Det er ikke kjennskap til at det finnes boligfelt som bruker direkte gass i kommunen Stasjonært energiforbruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet fra Agder Energi Nett (AEN). Dataene i dette kapittelet er fordelt på brukergrupper og energibærere, og er temperaturkorrigert. Se vedlegg B i vedleggsdelen for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger, så fritidsboliger er derfor kun registrert med forbruk av elektrisitet (data fra AEN). For industrien er det antatt at forbruket er uavhengig av utetemperaturen. Det vil i praksis si at for industrien er temperaturkorrigert og ikke temperaturkorrigert forbruk likt Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Energiforbruk fordeler seg på forbruk av ulike energibærere. I henhold til SSBs tallmaterial er forbruket av følgende fem energibærere tatt med i årets energiutredning: elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel og avfall. Kun de energibærerne som blir forbukt i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. 11

12 Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Agder Energi Nett og vises for perioden For perioden er forbrukstallene per kommune estimert ut fra forbruket i fylket. Det er derfor mulig at tallene for forbruket i denne perioden ikke er helt riktig. Figur 3.3 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.3 viser totalt energiforbruk i kommunen for perioden Energiforbruket er fordelt på energibærere. 70 % av energiforbruket i 2007 ble dekket av elektrisitet. Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 581,7 GWh, derav var 405 GWh elektrisitet, 131,3 GWh petroleumsprodukter, 18,9 GWh gass og 26,5 GWh biobrensel. Figur 3.5 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.5 viser forbruket i brukergruppene i perioden Industrien var den største brukergruppen i kommunen. Elektrisitetsforbruket i industrien gikk kraftig opp i Figur 3.4 Brukergruppenes forbruk i 2007 Figur 3.4 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene fordeles på de ulike energibærerne i Husholdningene fordeles i hovedsak på elektrisitet og biobrensel. Tjenesteytende sektor og industrien brukte hovedsakelig elektrisitet og petroleumsprodukter. Figur 3.6 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.6 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen, men økte i

13 Petroleumsprodukter Biobrensel Figur 3.7 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.7 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til Industrien er den største petroleumsforbrukeren i kommunen, og forbruket har variert i perioden. Gass Figur 3.9 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.9 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en viss usikkerhet i tallmaterialet. Det er i hovedsak husholdningene som benytter biobrensel Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Energiforbruket er fordelt på fem brukergrupper. Det er husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som er aktuelle for kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.8 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.8 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til Gassforbruket har variert i perioden. Dette skyldes variasjon i forbruket i industrien, der det høyeste forbruket var i 2007 med 18,2 GWh. Det er hovedsakelig industrien som benytter gass. Figur 3.10 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.10 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene har utviklet seg i perioden 2000 til Industrien var den største forbrukeren av energi i kommune og forbrukte 424,2 GWh i

14 Fordelingen av energiforbruket i 2007 mellom brukergruppene var henholdsvis 73 % for industrien, 20 % for husholdningene, 7 % for tjenesteyting og 0,1 % hver for primærnæringer og fritidsboliger. Tjenesteyting Figur 3.11 Bruk av energibærere i 2007 Figur 3.11 viser hvordan energiforbruk fra de ulike energibærerne fordeles på brukergruppene i Elektrisitet fordelte seg hovedsakelig på husholdningene, tjenesteyting og industrien. Petroleum og gass ble mest brukt av industrien. Husholdninger Figur 3.13 Utviklingen i forbruk i tjenesteytende sektor Figur 3.13 viser hvordan energiforbruket i tjenesteytende sektor har utviklet seg fra 2000 til Også innen tjenesteyting var elektrisitet den mest brukte energibæreren. Forbruket har variert i perioden. Industri Figur 3.12 Energiforbruk i husholdningene Figur 3.12 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til Den mest brukte energibæreren i husholdningene var elektrisitet. Det laveste forbruket av elektrisitet var i 2003 og det høyeste var i 2001 og i Figur 3.14 Energibruk i industrien Figur 3.14 viser utviklingen av energiforbruket i industrien. De viktigste energibærerne i industrien i kommunen har vært elektrisitet og petroleumsprodukter. Fra 2006 til 2007 gikk forbruket av elektrisitet opp med 82 GWh, mens forbruket av petroleumsprodukter gikk ned med 107 GWh. 14

15 Indikatorer for stasjonært energiforbruk Dette kapittelet viser utvalgte trender for hvordan energiforbruket utvikler seg i kommunen samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, fylket og landet som helhet. Indikatorene som presenteres her er: Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2007 (kwh/husholdning) Stasjonært energiforbruk i tjenestetingede sektor per innbygger 2007 (kwh/innbygger) Figur 3.16 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger Figur 3.16 viser det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger for perioden I 2007 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene kwh/innbygger. Energiforbruket i husholdningene per innbygger var størst i Figur 3.15 Stasjonært energiforbruk per innbygger Figur 3.15 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for perioden I 2007 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen kwh/innbygger. Det høyeste forbruket var i Figur 3.17 Energiforbruket i husholdningene per husholdning 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.17 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2007 for kommunene i Vest-Agder. Vennesla hadde et forbruk på kwh/husholdning. Snittet i Vest- Agder i 2007 var kwh/husholdning, mens snittet i Norge var kwh/husholdning. 15

16 Figur 3.18 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.18 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2007 for kommunene i Vest-Agder. Vennesla hadde et forbruk på kwh/innbygger. Snittet i Vest-Agder i 2007 var kwh/innbygger, mens snittet i Norge som helhet var kwh/innbygger Fjernvarme Data er innhentet fra de ulike selskapene i kommuner som har eksisterende fjernvarmeanlegg. Det er ikke fjernvarmeanlegg i. Figur 3.19 Fjernvarmeforbruk per innbygger i 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.19 viser fjernvarmeforbruket per innbygger for kommuner i Vest-Agder i Kommuner som har registrert fjernvarme i 2007 er Kristiansand, Lyngdal og Mandal Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet er energibærere som brukes i vannbårne systemer. I følge Enova ble det installert vannbåren varme i 29 % av nye eneboliger i Norge i Et vannbårent energisystem gir bedre varmekomfort, et sunnere inneklima med mindre brent støv og tørr luft, samt det kan føre til større innredningsfrihet. I 2001 ble det foretatt en folke- og boligtelling i Norge der antall privatboliger med vannbåren varme ble registrert. Figur 3.20 viser en oversikt over hvor stor prosentandel av privatboligene i Agder som hadde vannbårne oppvarmingssystemer. Merk at skalaen går fra 0 til 10 %. I Vennesla ble 120 boliger registrert med vannbåren varme i 2001, dette tilsvarte 2,5 %. Det finnes ikke en tilsvarende kartlegging for vannbåren varme i andre typer bygg. Enovas byggstatistikk fra 2007 har tatt for seg ulike bygningstyper på landsbasis med hensyn på type oppvarming. I statistikken for 2007 var det med totalt 184 boligblokker, 450 industribygg, 1506 kontorbygg, 1241 forretningsbygg, 342 hotellbygg, 1654 skolebygg, 123 idrettsbygg, 1392 sykehus og 574 sykehjem. Prosentfordelingen for de utvalgte byggenes oppvarmingssystem er vist i Figur Bygningsstatistikken ligger tilgjengelig på Enovas nettsider 16

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune

Lokal energiutredning 2009 for Enebakk kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune

Lokal energiutredning 2009 for Eidsberg kommune for Til notater. Forord Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning,

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune

Lokal energiutredning 2011 for Nesodden kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2009 for. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune for Til notater. Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN)

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune

Lokal energiutredning 2011 for Ski kommune for Til notater. Forord Energi 1 Follo Røyken (E1) legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for Ski kommune. E1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

GENERELL INFORMASJON TILLEGG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

GENERELL INFORMASJON TILLEGG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 GENERELL INFORMASJON TILLEGG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Innhold Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 7 B.1 SSBs energistatistikk på kommunenivå...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune

Lokal energiutredning 2011 for Skedsmo kommune for Versjon 22.12.2011 Forord Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2011 for. Dokumentet er hovedsakelig en oppdatering av utgaven fra 2010. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen,

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Versjon 05.01.2012 Innhold Vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 7 B.1 SSBs energistatistikk

Detaljer

Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010-2020

Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010-2020 Marnardal kommune Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010-2020 Vedtatt kommunetyret 13.12.2010 Forord Marnardal kommune var tidlig ute med å lage sin første Varme- og energieffektiviseringsplan

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Versjon 20.12.2011 Innhold Vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 8 B.1 SSBs energistatistikk

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Klima og energiplan 2008

Klima og energiplan 2008 Klima og energiplan 2008 Vedtatt februar 2008 Forord Det er dokumentert at det er en sammenheng mellom energibruk og endringer i klima og miljø. Klima- og energipolitikk har utviklet seg til å bli et

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Arendal kommune 9. januar 2007. Klima og ARENDAL KOMMUNE

Arendal kommune 9. januar 2007. Klima og ARENDAL KOMMUNE 9. januar 2007 Klima og energiplan ARENDAL KOMMUNE FORORD har i de senere årene satt fokus på energiforsyning og energibruk i kommunen. Etter vedtak i bystyret 25.10.01 ble det igangsatt et 4 årig enøkprosjekt

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Evje og Hornnes kommune Temaplan for energi og klima 2010-2015. Vedtatt av kommunestyret 11.desember 2009

Evje og Hornnes kommune Temaplan for energi og klima 2010-2015. Vedtatt av kommunestyret 11.desember 2009 Evje og Hornnes kommune Temaplan for energi og klima 2010-2015 Vedtatt av kommunestyret 11.desember 2009 Forord ord til ettertanke Klimasvingninger har eksistert tidligere, før påvirkning av menneskeskapte

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer