ENØK. Grorud og Lodalen

Transkript

1 ENØK Grorud og Lodalen

2 Innledning I forbindelse med gjennomgangen av Grorud verksted og Lodalen, så har hovedfokuset til Schneider Electric vært å avdekke muligheter for forbedringer av eksisterende anlegg, og eventuelle muligheter for å gjennomføre tiltak for å redusere energiforbruket. I denne delen av rapporten, vil vi forsøke å belyse hvilke muligheter som finnes for å spare energi, og hvilke tiltak vi mener vil være fornuftige. Vi har dessverre ikke hatt mulighet til å gå i dybden på alle de enøk tiltakene som vi omtaler på de neste sidene. Og vi har derfor kun valgt å nevne litt om hvilke fordeler og ulemper de forskjellige tiltakene vil medføre, samtidig som at vi har forsøkt å vise en del av tiltakene i form av bilder og diagrammer. Det aller meste av dette er sannsynligvis kjent stoff, for de som kan ha interesse av å lese denne rapporten, men vi vil selvfølgelig svare så godt vi kan, på eventuelle spørsmål som måtte dukke opp. Bygningsmessige tiltak, som for eksempel isolering, tetting av luftlekkasjer og bytte av vinduer, er ikke blitt vurdert her. Dette overlater vi til de med den riktige kompetansen. På generelt grunnlag, vil vi imidlertid påpeke at det sannsynligvis finnes et stort potensiale for energibesparelse også her. Denne delen av rapporten var i utgangspunktet skrevet som en del av rapporten for Grorud verksted, men på grunn av at de aller fleste av de tiltakene vi foreslår her også kan brukes i Lodalen, har vi valgt å skille ut denne delen, som en egen del. Dersom det fortsatt finnes henvisninger til sider eller anlegg oppe på Grorud verksted, så finner du det i den delen som omhandler det bygget. Eventuelle spørsmål i forbindelse med denne rapporten og statusen på de eksisterende anleggene, kan stilles til undertegnede, som også har utarbeidet denne rapporten på vegne av Schneider Electric Buildings Norway AS. For Schneider Electric Buildings Norway AS Hans Andreas Engan Automasjonsingeniør Side 1 av 47

3 Innhold Innledning...1 Innhold...2 Enøktiltak Værstasjon...5 Enøktiltak Snøsmelting...6 Enøktiltak Solfangere...7 Enøktiltak Varmepumpe...8 Enøktiltak Aerotempere...9 Enøktiltak Himlingsvifter...10 Enøktiltak Takluker...11 Enøktiltak Avtrekksvifter...12 Enøktiltak Frekvensstyring av ventilasjonsvifter...13 Enøktiltak Sirkulasjonspumper...14 Frekvensstyring av sirkulasjonspumper...14 Start/Stopp av pumper i forhold til utetemperatur...14 Pumpemosjonering...14 Pumpeveksling...14 Enøktiltak - Vannbehandling...15 Enøktiltak Trykkluftkompressorer...16 Enøktiltak Varmegjenvinning avløpsvann...17 Enøktiltak Overskuddsvarme fra maskiner...18 Enøktiltak Lysstyring...20 Enøktiltak Lyskilder...21 Enøktiltak Temperaturovervåkning...22 Enøktiltak Gjennomtrekk...23 Overvåkning og overstyring av porter...23 Hurtigporter...23 Ventilasjon og varmeanlegg...23 Enøktiltak El.måler...24 Enøktiltak Energimåler...25 Enøktiltak Vannmåler...25 Enøktiltak Vannmåler...26 Enøktiltak Vannlekkasjer...27 Enøktiltak Solavskjerming...28 Markiser...28 Side 2 av 47

4 Persienner...28 Solreflekterende glass/film...28 Automatisk solavskjerming...28 Avskjermingsfaktor...28 Enøktiltak - Frikjøling...29 Frikjøling i ventilasjon...29 Frikjøling i kjøleanlegg...29 Enøktiltak - Kjølegjenvinning...30 Enøktiltak - Varmegjenvinning...31 Typer og virkningsgrad...31 Enøktiltak - Nattsenking...32 Romtemperatur...32 Varmeanlegg...32 Enøktiltak - Optimal start/stopp...33 Enøktiltak - Luftmengder...34 Enøktiltak - Reguleringssløyfer...35 Krav til optimal drift...35 Krav til plassering av reguleringsutstyr...35 Valg av reguleringssløyfer...35 Innregulering og metoder...35 Enøktiltak - Innregulering vann...36 Tre nøkler til god regulerbarhet...36 Enøktiltak - Innregulering luft...37 Proposjonalmetoden...37 DPM - metoden...37 SOL - metoden...37 Enøktiltak - Vanlige feilkilder i varmeanlegg...38 Enøktiltak Datautstyr...39 Oppgradering av nettverk...40 Sigma - Nyttige funksjoner...41 Brukere...41 Logging...41 SporbarhetERM Energy Remote Management...41 ERM Energy Remote Management...42 EOS Energi Oppfølgings System...43 SMART...44 RAM Remote Alarm Manager...45 Side 3 av 47

5 Fjernbetjening av SD-anlegg...46 Nye skjermbilder...47 Side 4 av 47

6 Enøktiltak Værstasjon Som en del av flere enøk tiltak, vil Schneider Electric anbefale at det monteres en egen værstasjon, for korrekt registrering av utetemperatur, nedbør, vind og lysstyrke (lux). Til dette formålet har vi flere værstasjoner tilgjengelig i vårt sortiment, og vi vil anbefale at det monteres en KNX værstasjon fra Merten (Schneider Electric). Denne værstasjonen har vi benyttet på flere av våre bygg, og er godt fornøy med produktet, og produktets funksjoner. Verdiene som vi mottar fra denne værstasjonen vil kunne benyttes både til styring av takluker, varme og ventilasjonsanlegg, varmekabler, osv. Dersom det ønskes at funksjonen for Optimal Start/Stopp programmeres på anleggene, så vil også denne funksjonen kunne ta hensyn til både vindhastighet og mengden sol, for å finne det optimale tidspunktet for å starte anleggene. En mer detaljer forklaring av funksjonen Optimal Start/Stopp, finnes lenger bak i denne rapporten. MERTEN - KNX Værstasjon Art.nr: MTN Side 5 av 47

7 Enøktiltak Snøsmelting I forbindelse med snøsmelting og frostsikring av f.eks. drenering, taksluk, taknedløp, etc., finnes det i dag flere nyttige og effektive verktøy som kan installeres. Blant annet så leverer både Aiwell og Micro Matic systemer for effektiv styring av snøsmelteanlegg og drenering av tak. Disse systemene koster ikke all verden, og kan enkelt monteres og integreres mot SD-anlegget, slik at den ene sentralen styrer alle anleggene som bør styres av denne. Alternativt kan de samme funksjonene programmeres og styres fra SD-anlegget, men det anbefales at dette gjøres av utstyr som er lagd spesielt for denne bruken. Micro Matic Micro Matic leverer automatikk for flere typer smelteanlegg, og de to som vanligvis benyttes er ISFRI- 50 og ISFRI-100, som her er avbildet. Micro Matic leverer også egne styringssystemer for varmekabler i takrenner, og dette kan f.eks. være ETR/ETF 1447A, eller ETR 1441A. AIWELL Aiwell er også en anerkjent og ofte benyttet leverandør av snøsmelteanlegg. Aiwell er for øvrig et norsk produkt, og fikk i både 1994 og 1996 Reodor statuetten, for sitt arbeid med utvikling av Aiwell stjernen og Ice Control systemet. Aiwell leverer i hovedsak to typer systemer, og dette er Ice Control-1000 og Ice Control Aiwell Ice Control-2000 er dessuten valgt til å styre snøsmelteanlegget ved Oslo S. Aiwell vil i løpet av høsten lansere en ny og forbedret versjon, som har fått navnet Ice Control Side 6 av 47

8 Enøktiltak Solfangere Det finnes i dag mange forskjellige mulighet og løsninger for å redusere energiforbruket. Og noe som etter hvert har blitt mer vanlig å bruke, er blant annet solfangere. Solfangere er plater på 2-2,5m² som monteres på taket, og vinkles inn for å stå mest mulig rett imot sola. Antall solfangere som er montert og plassering av disse, avgjør også hvor mye effekt det er mulig å hente ut fra et sånt anlegg. På solrike dager skal de være fullt mulig å hente ute temperaturer opp imot 70 C, som kan benyttes til oppvarming av f.eks. varmt tappevann, eller varmt vann som benyttes ute i verkstedet. Blant annet, så kan vannet som benyttes av delevaskemaskinen i hjulverkstedet, varmes opp av solfangere. Blant de firmaene som leverer solfangere i Norge, kan vi nevne SGP i Oslo, TA Varmeservice i Andebu, og ASV Solar i Holmestrand. Schneider Electric vil anbefale ISS og ROM Eiendom å studere disse løsningene, for å redusere behovet for oppvarming av blant annet tappevann, og eventuell lading av borehull i forbindelse med bruk av varmepumper. De Dietrich Pro 2.3 & 2.5 solpanel De Dietrich Dietrisol 350/3 soltank for tappevann. Watt CPC 9+ vakumsolfangere Side 7 av 47

9 Enøktiltak Varmepumpe Et mer og mer vanlig enøktiltak, er at det monteres en eller annen form for varmepumper, enten det er luft til luft, eller vann til luft, eller hvilken som helst annen kombinasjon. Noe av det viktigste i forbindelse med varmepumper, er at det mediet som varmepumpen skal hente varmen fra, har en stabil temperatur, og nok energi lagret. Derfor er de mest effektive og lønnsomme varmepumpene, basert på enten grunnvann, eller varme fra fjell eller sjø. Dersom varmen hentes fra fjell, så kan det være lønnsomt å installere et anlegg, som har mulighet til å kjøre f.eks. overskuddsvarme fra et solvarmeanlegg ned i fjellet. På denne måten vil solfangerne lade borehullene til vinteren, og levetiden på borehullene vil kunne forlenges. Varmepumper kan for eksempel benyttes som primær varmekilde på Grorud Verksted, samtidig som fjernvarmeanlegget fra Viken Energi benyttes i de kaldeste periodene på vinteren. Varmepumper har dessuten muligheten til å kunne invertere prosessen, slik at denne funger som en kjølemaskin på sommeren. Varmen som da hentes ut fra bygget, pumpes ned i fjellet, og lagrer denne til vinteren kommer. Side 8 av 47

10 Enøktiltak Aerotempere Side 9 av 47

11 Enøktiltak Himlingsvifter Himlingsvifter, også kalt takvifter, bør alltid benyttes i lokaler hvor det er stor takhøyde. Årsaken til dette, er at det meste av varmen vil legge seg under taket, og himlingsviftene benyttes for å utjevne temperaturdifferansen mellom gulv og tak. Dette vil igjen medfører at behovet for oppvarming i lokalene reduseres, og at transmisjonstapet i taket reduseres, da temperaturforskjellen over og under tak blir redusert. Himlingsvifter er ofte billige i innkjøp, enkle å montere, og billige i drift. Side 10 av 47

12 Enøktiltak Takluker Takluker monteres gjerne med tanke på to formål. Det ene er at sikkerhet, og det andre er komfort. I den daglige driften benyttes gjerne takluker til å slippe ut overskuddsvarme, for bedre og mer økonomisk kontroll av romtemperaturen. Dersom bruk av takluker skal bidra til en mer økonomisk drift av en bygning, så bør taklukene styres av en eller annen form for automatikk. Hos Grorud verksted styres disse lukene av de som jobber i lokalene. Dette er ingen god løsning, og kan raskt føre til en unødvendig kostbar drift av bygget. En hver mulighet for lokal overstyring av takluker, bør derfor fjernes og i stedet legges inn på SD-anlegget. Viktig: Røykluker benyttes også i forhold til brann og evakuering av bygget. Det er derfor viktig at denne funksjonen ivaretas, samt at brannvesenet fortsatt har muligheten til å overstyre taklukene. Det samme gjelder også ventilasjon. Brannvesenet har pr i dag ingen mulighet til å overstyre ventilasjonsanleggene, dette bør muligens opprettes. Side 11 av 47

13 Enøktiltak Avtrekksvifter Grorud verksted har i dag et relativt stort antall avtrekksvifter, plassert på ulike steder i bygget. Dette kan for eksempel være avtrekksvifter som benyttes i produksjonen, eller det kan være avtrekksvifter fra toaletter etc. Pr i dag finnes det ingen form for overvåkning av disse viftene, og målet er heller ikke at absolutt alle vifter skal styres og overvåkes fra SD-anlegget. Størrelsen på de forskjellige viftene varierer mye, og mange av viftene vil det ikke være lønnsomt å knytte opp mot SD-anlegget. På side 41 i dette heftet, har vi dessuten avdekket en avtrekksvifte som er i kontinuerlig drift. Viften har sannsynligvis vært en del av System Spor 11, men har etter vært blitt bygget om på grunn av sammenslåing med avtrekk fra toalett. Stans av tilluftsvifte, samtidig som avtrekksvifte fortsatt er i drift er ingen god løsning, da det oppstår et undertrykk i bygget, og kald uteluft vil dras inn i bygget. Side 12 av 47

14 Enøktiltak Frekvensstyring av ventilasjonsvifter Frekvensstyring av både vifter og sirkulasjonspumper er relativt billig og effektivt enøktiltak. Det samme gjelder også bytte av vifter i ventilasjonsaggregatene, da gamle ventilasjonsanlegg ofte er utstyrt med radialvifter. Radialvifter er vifter hvor overføringen mellom motor og vifte ofte skjer via remdrift, og her vil det være et unødvendig høyt tap av bevegelsesenergi og friksjon mellom vifte og motor. Ofte er også virkningsgraden på gamle radialvifter vesentlig lavere enn de nye kammerviftene. Utskifting av gamle radialvifter, til nye direktedrevne kammervifter kan derfor være en svært lønnsom investering, siden motoreffekten kan reduseres. Dersom dette kombineres med frekvensstyring av viftene, så kan energiforbruket reduseres ytterligere. Hvor stor besparelse en modernisering av ventilasjonsvifter vil utgjøre, må beregnes i hvert enkelt tilfelle, men det er ikke usannsynlig at det vil være mulig å redusere energiforbruket med inntil %. En oppgradering av vifter i et ventilasjonsanlegg, er som regel en relativ enkel og hurtig operasjon, som heller ikke trenger å koste all verden. Med frekvensomformere installert, vil luftmengden i anlegget kunne justeres etter bruken av lokalene. I en kantine vil det sannsynligvis være lange perioder hvor det er få personer til stede og liten belastning. Anlegg som tidligere har vært kjørt på en hastighet, kan enten styres av en CO2 føler plassert i avtrekkskanal, eller inne i lokalene. Alternativet til dette, er at luftmengden justeres ned utenfor kantinens åpningstid, eller bedriftens spisepause. Dersom lokalene skal benyttes utenfor disse tidene, kan det settes opp en bryter for utvidet drift. Frekvensomformere fra Telemecanique har innebygde funksjoner for energibesparelse. Dette er funksjoner som aktiveres manuelt, og som tillater frekvensomformeren å finne de mest optimale parameterne. Radialvifte Frekvensomformere Kammervifte Side 13 av 47

15 Enøktiltak Sirkulasjonspumper Styring av sirkulasjonspumper er et ofte benyttet enøktiltak. Grunnen til dette er at det er små endringer som skal til, for å kunne spare energi. Ved innføring av enøktiltak på sirkulasjonspumper, er det er par ting man bør være klar over, og ta høyde for. Frekvensstyring av sirkulasjonspumper Frekvensstyring av sirkulasjonspumper og mengderegulering av varmeanlegget, vil redusere behovet for tilført energi til sirkulasjonspumpene. Fordelene med mengderegulerte system, er at varmeanlegget styrer hastigheten på sirkulasjonspumpene, i forhold til forbruket. Dersom mengderegulering skal benyttes, må rørsystemet være bygd for dette. Start/Stopp av pumper i forhold til utetemperatur Automatisk Start/Stopp av sirkulasjonspumper er den vanligste formen for enøktiltak på sirkulasjonspumper. Sirkulasjonspumpene starter da på en gitt utetemperatur, og stanser dersom utetemperaturen kommer over en gitt utetemperatur. Grensene kan for eksempel være satt til start ved +10'C og stans ved + 12'C. Hvilke setpunkt som benyttes avgjøres at hvilken type anlegg som styres. Pumpemosjonering I forbindelse med Start/Stopp av sirkulasjonspumper, er det en ting det er veldig viktig å ta høyde for. Dette er pumpemosjonering av sirkulasjonspumper, som styres av utetemperaturen. Dersom pumpemosjonering ikke benyttes, vil sannsynligheten for at pumpene setter seg fast i løpet av sommeren øke dramatisk. Dette har vi sett flere tilfeller av på Grorud verksted i sommer. Alle sirkulasjonspumper som stoppes om sommeren må startes med jevne mellomrom, enten det gjøres manuelt, eller det gjøres av SD-anlegget. Pumpeveksling. Funksjonen pumpeveksling benyttes på anlegg med flere pumper i parallell, enten det er benyttet to enkle sirkulasjonspumper, eller en tvillingpumpe. Pumpeveksling sikrer at slitasjen på begge pumpene blir lik. En vanlig måte å styre sirkulasjonspumpene på, er at pumpene veksler den 15. hver måned. Alternativt kan timetelling benyttes for å sikre lik slitasje på pumpene. Nedenfor presenter vi Magna-serien til Grundfos, som er en av de pumpene som vanligvis benyttes ute på varme og ventilasjonsanlegg. Side 14 av 47

16 Enøktiltak - Vannbehandling Vannrensing øker levetiden på anlegget. Automatisk etterfylling av vann. Side 15 av 47

17 Enøktiltak Trykkluftkompressorer Inne på Grorud Verksted, er det i dag plassert tre store kompressorer av typen Atlas Copco GA75VSD og GA90. Dette er kompressorer av typen oljesmurte skrue kompressorer, og skal i utgangspunktet være effektive og energivennlig kompressorer. Her er det vært og merke seg, at dette i «utgangspunktet» skal være energivennlige kompressorer. Dersom en kompressor skal være energivennlig, så er det et par forutsetninger som må være på plass. Dette er tilgang på kald luft, og muligheter for varmegjenvinning, da ca. 85 % av tilført akseleffekt blir avgitt i form av varme. Kompressorene inne på Grorud Verksted, er etter Schneider Electric sin mening, plassert på feil sted i bygget, og varmen som disse utvikler blir ikke utnyttet på en optimal måte. Plassering: Kompressorene bør flyttes fra det rommet som de er plassert i dag, siden dette er på sørsiden av bygget, og den siden som sola har størst påvirkning på temperaturen til luften kompressorene benytter. Varm luft har som kjent en mindre massetetthet pr enhet enn det kald luft har, og dette medfører at gangtiden og slitasjen på kompressorene øker. Kompressorene bør derfor flyttes på nordsiden, og til et sted hvor de til en hver tid har tilgang på kaldest mulig luft. Varmegjenvinning: Den ene av kompressorene, er i dag utstyrt med varmegjenvinning, og denne varmen transporteres ned til varmesentralen i kontorbygget, hvor den benyttes til oppvarming av tappevann. Denne funksjonen bør også installeres på de to andre kompressorene, dersom disse er i bruk. Utnyttelse av overskuddsvarme: Dersom man flytter kompressorene fra der de er lokalisert pr i dag, og til nordsiden av verkstedet. Så kan den overskuddsvarmen som disse kompressorene avgir, benyttes til oppvarming av tilluften i personvognverkstedet. Ved å gjøre dette, vil kompressorene jobbe på en mest mulig optimal temperatur, og både gangtiden og slitasjen reduseres til et minimum. Samtidig vil behovet for oppvarming av tilluften til personvognverkstedet bli redusert, siden overskuddsvarmen fra kompressorene, sendes inn i ventilasjonsanlegget. Luftlekkasjer: Alle trykkluftanlegg har større eller mindre lekkasjer, enten lekkasjen kommer fra rørsystemet, koblinger, eller tilkoblet utstyr. I et forsøk på å redusere disse lekkasjene til et minimum, vil vi i Schneider Electric anbefale at det monteres magnetventiler på rørsystemet. På den måten kan man for eksempel stenge deler av anlegget om natten. Dette vil redusere slitasjen på kompressorene, og ikke minst energiforbruket. Side 16 av 47

18 Enøktiltak Varmegjenvinning avløpsvann Rett under oss, i kanaler under bakken, finnes det en gjemt og sjeldent brukt energikilde: avløpsvannet vårt. Normalt holder avløpsvannet en temperatur mellom 12 og 20 C. Om vinteren synker temperaturen på avløpsvannet sjelden under 10 C, og hvis den gjør det, så er det vanligvis bare i løpet av noen få dager. Dette gjør avløpsvann til en utmerket varmekilde til drift av varmepumper. Bruk av avløpsvann som varmekilde passer spesielt godt til større bygninger, for eksempel institusjoner for eldre, sykehus, skoler eller svømmehaller. Det er også mulig å utvinne varmen fra utløpet av avløpsrenseanlegg, og å bruke den til f.eks. slamtørking. Som en kobling mellom avløpsvannet og varmepumpen kreves det en varmeveksler, som utvinner den energien som finnes i avløpsvannet. Varmeveksleren overfører den termiske energien fra avløpsvannet til varmepumpen. Det nyskapende HUBER ThermWin -systemet er utviklet spesielt for slik bruk. Det spesielle med dette systemet er at varmeutvinningen fra avløpsvannet skjer over bakken, og ikke i kanalen. Alle systemkomponentene er lett tilgjengelige for service og vedlikehold. I forhold til de erfaringene som Schneider Electric har gjort, så skal det være et felles avløp fra hele Grorud verksted. Avløpet skal visstnok finnes i nærheten av Bygg 5, og det vil trolig være fornuftig å undersøke om mengden avløpsvann er stor nok til å kunne installere en varmepumpe, for oppvarming av deler av bygget. Side 17 av 47

19 Enøktiltak Overskuddsvarme fra maskiner Inne på Grorud Verksted, er det i dag montert flere maskiner/utstyr som både utvikler og avgir en del varme. Schneider Electric vil derfor anbefale at det settes av midler til utredning av muligheter for varmegjenvinning fra disse maskinene. Ingen av de maskinene som vi presenterer lenger ned på denne siden er i kontinuerlig drift, men vi mener fortsatt at det vil kunne være lønnsomt å gjenvinne den varmen som disse maskinene avgir. Kompressorer: Kompressorene er omtalt under et eget kapittel, men kort fortalt så blir ca. 85 % av tilført akseleffekt omdannet til varme. Denne energien bør derfor gjenvinnes. Varmeovn: Bildene nedenfor viser to stk. gassdrevne varmeovner, og ovnene benyttes til forvarming av hjul og andre deler som må varmes opp, før de monteres. Disse ovnene avgir svart mye varme, og dette er varme som i dag kjøres rett ut av bygget. Ovnene er programmert med et setpunkt på enten 190 C, eller 220 C, og driftstiden kan variere mellom 9 og 56 timer, avhengig av hva som skal varmes. Dersom det utvikles et system for å gjenvinne denne overskuddsvarmen, så kan det være en god del energi å hente her. Side 18 av 47

20 Varmtvannsdelevasker (liten): Inne i Hjulverkstedet i Fløy E, er det i dag plassert en liten delevasker som benytter varmt vann. Temperaturen på dette vannet ligger i dag på ca. 75 C, og det bør være mulig å gjenvinne noe av varmen fra dette vannet. Det er noe usikkert om dette er et lukket system, eller om det brukte vannet går inn på det kommunale avløpsnettet. Dette vil i så fall ha innvirkning på hvor mye energi vi kan gjenvinne fra anlegget. Varmtvannsdelevasker (stor): Inne i hjulverkstedet i Fløy E, er det i dag plassert en stor delevasker som benytter varmt vann. Temperaturen på dette vannet ligger i dag på ca. 75 C, og det bør være mulig å gjenvinne noe av varmen fra dette vannet. Det er noe usikkert om dette er et lukket system, eller om det brukte vannet går inn på det kommunale avløpsnettet. Dette vil eventuelt ha innvirkning på hvor mye energi vi kan gjenvinne fra anlegget. Tilførsel av varmt vann: Både den lille og den store delevaskeren får tilført varmt vann fra en egen el.kjel, plassert mellom disse to maskinene. El.kjelen er også tilknyttet fjernvarmeanlegget til Grorud Verksted, og vaskemaskinene får sannsynligvis tilført varme derfra. Den store vaskemaskinen har dessuten et eget avtrekk, hvor det også forsvinner mye varme ut av bygget. Side 19 av 47

21 Enøktiltak Lysstyring Lysstyring er noe som etter hvert har blitt mer og mer utbredt, både i private boliger og i næringsbygg. Noe av bakgrunnen for dette er blant annet økt komfort for brukerne av bygget, samtidig som det har blitt et langt større fokus på energiforbruk og tiltak for å redusere forbruket. Lysstyring kan utføres både lokalt og sentralt, men også i en kombinasjon av disse. Lokalt kan lysstyringen foretas av bevegelsessensor, lysføler, eller et tidsur. I tillegg kan et SD-anlegg overstyre lyset i forhold til bruken av bygget. Det mange ikke er klar over, det er at mengden lys og bruken av lyset påvirker inneklimaet. Grunnen til dette er at tilnærmet 100% av tilført energi til belysning, avgis som varme. I fyringssesongen vil ikke dette være noe problem, da tilført energi mer eller mindre vil være et direkte tilskudd til oppvarmingen. Dersom samme mengde lys benyttes om sommeren, kan det fort oppstå problemer med høye temperaturer. Den tilførte energien fra lys, vil da komme i tillegg til solinnstråling, pc'er og andre varmekilder som finnes i bygget fra før. Feil bruk av lys på sommeren, vil dermed føre til økte kostnader til kjøling. Schneider Electric kan tilby flere forskjellige løsninger for styring av lys. Nedenfor presenterer vi lysstyring basert på et bus-system kalt KNX. Vi har også et trådløst system som heter Connect. I tillegg til dette tilbyr vi også lysstyring via inn og utganger på SD-anlegget. KNX-systemet kan knyttes opp mot et eksisterende SD-anlegg, via LON-kommunikasjon. Bildet nedenfor, viser hvordan et for eksempel et møterom eller kontor kan styes. Side 20 av 47

22 Enøktiltak Lyskilder Bytte av lyskilder Side 21 av 47

23 Enøktiltak Temperaturovervåkning For å kunne overvåke bygget og temperaturen i bygget. Så vil vi anbefale at det monteres flere temperaturfølere ute i lokalene. Ved å gjøre dette vil det være lettere og avdekke soner med enten for høy temperatur, eller soner hvor temperaturen ofte er lav på grunn av dører og porter som står åpne på vinteren. Side 22 av 47

24 Enøktiltak Gjennomtrekk Et stort problem både hos Grorud verksted og Lodalen har vært åpne porter, og gjerne samtidig i begge endene av bygget. Dette er en situasjon som er lite ønskelig, og det skal svært lite vind til før det oppstår gjennomtrekk. Dette er en situasjon man ofte har, både sommer som vinter. Siden dette er et verksted hvor det skal materiell både inn og ut, vil det ikke være mulig å bli kvitt problemet helt. Det finnes imidlertid flere forskjellige løsninger som kan redusere problemet betraktelig, noen av disse skal vi forsøke å belyse nedenfor. Et annet problem som oppstår i forbindelse med åpne porter og gjennomtrekk, er ventilasjon og oppvarming av bygget. Åpne porter fører til langt høyere kostnader til oppvarming, enn hva det egentlig ville ha vært dersom portene hadde vært lukket. Schneider Electric vil derfor forslå at følgende tiltak iverksettes. Overvåkning og overstyring av porter Schneider Electric anbefaler at det monteres endebrytere på alle porter, slik at det kan logges hvilke porter som til en hver tid står oppe, og hvor lenge hver enkelt port er åpen. På denne måten kan man avdekke hvor problemet er størst, og iverksette nødvendige tiltak. Forslag til tiltak kan foreksempel være følgende: Aktivering av en eller annen form for alarm (lys eller lydsignal) ute i lokalene, dersom porten er åpen i mer enn en gitt tid. Tidsforsinkelsen kan for eksempel variere med årstidene. Formann eller leder i den enkelte avdeling mottar en melding, dersom portene står åpne for lenge om gangen. Det sendes ut månedlige rapporter til de forskjellige avdelingene, for å synliggjøre hvor viktig det er at portene er lukket. Rapportene kan eventuelt presenteres på infoskjerm. Et annet effektivt tiltak vil kunne være automatisk lukking av portene. Dette har vært foreslått og testet tidligere, med ødelagte porter som et resultat av dette. Et alternativ kan være å benytte en eller annen form for fjernkontroll på portene, slik at lokfører kan fjernstyre portene på tur inn i verkstedet. Fjernkontrollen kan for eksempel være av samme type som benyttes for åpning av garasjeporter, eller lokfører kan sende en sms bestående av en kode for å åpne den aktuelle porten. Koden kan for eksempel være "Port 11" for å åpne port 11. Hurtigporter Grorud verksted består i dag av flere avdelinger, og det bør være mulig å kunne stenge åpningene mellom de forskjellige avdelingene, ved å installere hurtigporter og montere en vegg. Schneider Electric vil derfor foreslå at følgende porter og vegger monteres: Hurtigport i åpning mellom Fløy B og Fløy E Ny vegg og hurtigport i åpning mellom Fløy I og Fløy E Hurtigport i åpning mellom Fløy K og Fløy E. Eksisterende port mellom Fløy L og Fløy E på spor 1, bør alltid være lukket. Dersom det skal kjøres et lok igjennom bygget på spor 1, så kan det monteres brytere som lokfører betjener fra førerhuset. Bryterne monteres i passe høyde, slik at de slipper å gå ned fra loket. Ventilasjon og varmeanlegg. Dersom monteres overvåkning på alle portene hos både Grorud verksted og Lodalen, så kan disse signalene benyttes til å overstyre både varme og ventilasjonsanleggene. i forbindelse med den gjennomgangen vi har hatt ute på anlegget, har vi oppdaget flere tilfeller av ventilasjonsanlegg i full drift, selv om alle porter står åpne. Dette er unødvendig sløsing med energi, og det bør iverksettes tiltak, slik at dette ikke skjer igjen. Side 23 av 47

25 Enøktiltak El.måler Den viktigste forutsetningen for økonomisk drift av et bygg, er å kartlegge hvor energien blir brukt, og hvor forbruket er størst. For å kunne registrere dette er man avhengig av en eller annen form for måler, enten man skal måle forbruket av strømmen, eller levert energi fra fjernvarme. Til dette formålet har Schneider Electric flere forskjellige produkter, enten det er for bruk i boliger, eller i industrien. Nedenfor presenterer vi PM-serien til Schneider Electric. Denne serien er beregnet til bruk for industrien og større bygg. Fordelen med denne serien, er at måleren kan utvides med en Ethernetmodul og kommunisere på det samme nettverket som SD-anlegget. For bruk i mindre bygg har Schneider Electric ME-serien av el.målere. Ved bruk av målere fra ME-serien, er vi avhengi av å benytte en PD-4 modul fra Satchwell, for å kunne hente pulser inn på SD-anlegget. Dersom PM-serien benyttes, så har Schneider Electric utviklet er program som heter PowerView. Dette programmet benyttes til å innhente data fra alle målere på nettverket, og forbruket presenteres presenteres på flere forskjellige måter. For mer utfyllende informasjon om dette systemet, kan Schneider Electric kontaktes. Side 24 av 47

26 Enøktiltak Energimåler Den viktigste forutsetningen for økonomisk drift av et bygg, er å kartlegge hvor energien blir brukt, og hvor forbruket er størst. For å kunne registrere dette er man avhengig av en eller annen form for måler, enten man skal måle forbruket av strømmen, eller levert energi fra fjernvarme. Til dette formålet kan det benyttes utstyr fra flere leverandører. Vi i Schneider Electric har valgt å bruke energimålere fra Kamstrup, da verdiene fra disse kan hentes inn på SD-anlegget på flere måter, ved å benytte forskjellige ekspansjonskort. De vanligste ekspansjonskortene er enten LON- eller M-bus kommunikasjon, eller et kort med en pulsutgang. Kamstrup leverer også radiokort og GSM moduler for trådløs fjernavlesning. Ideelt sett skulle det ha vært montert en energimåler på hver enkelt varmekurs, da dette vil gi et klar indikasjon på hvor energiforbruket er størst. Først da kan man foreta nødvendige tiltak for å redusere strømforbruket. Schneider Electric anbefaler derfor at det monteres flere energimålere for registrering og overvåkning av energiforbruket. Det bør monteres energimålere både på varme- (vann og damp) og kjølekurser. Side 25 av 47