Energi- og klimaplan for Narvik kommune NARVIK KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi- og klimaplan for Narvik kommune NARVIK KOMMUNE"

Transkript

1 NARVIK KOMMUNE!"#$ %&' ($(')* &) +"*,# 1

2 Sammendrag Globale klimaendringer forårsaket av menneskelige aktiviteter ligger an til å bli en av de store utfordringene for det globale samfunnet i årene som kommer. Kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og effektivisering av energibruken i Norge og for å nå nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen opptrer som planmyndighet, samtidig forvalter den også egen bygningsmasse. En energi- og klimaplan er et effektivt og viktig redskap i dette arbeidet. Bystyret i Narvik kommune vedtok 10. april 2008 at det skal utarbeides en kommunedelplan for energi og klima i kommunen. I tillegg til at en slik plan vil kunne bidra til nasjonale mål om energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp kan den også redusere kommunens energikostnader. Planen viser også muligheter for å skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Energi- og klimaplanen har en del 1, der kommunens energibruk og klimagassutslipp kartlegges. I en del 2 fastsettes mål for redusert energibruk i kommunale bygninger og reduserte klimagassutslipp i kommunen. Denne delen omfatter også tiltak som vil kunne oppfylle disse målene, og en beskrivelse på hvordan tiltakene skal gjennomføres. Totalt energiforbruk i Narvik kommune i 2006 var 615,7 GWh. Husholdningssektoren, som er den dominerende energiforbrukende sektoren, sto for 50 % av det stasjonære energiforbruket (energiforbruk utenom transporter). Energiforbruket i mobil forbrenning (transporter) i 2006 var 179,5 GWh, hvorav 86 % ble dekt av fossilt brensel. Klimagassutslippene i Narvik kommune tilsvarte vel tonn karbondioksid (CO 2 ) i Mobil forbrenning var den desidert største utslippsektoren, med 68 % av utslippene. En annen stor utslippskilde var metan (CH 4 ) fra avfallsdeponi, med 21 % av de totale klimagassutslippene. I 2006 var energiproduksjonen i Narvik kommune omtrent 1782 GWh, altså nesten tre ganger så mye som lokalt energiforbruk. Herav er vannkraft den desidert største energikilden, med vel 97 % av total energiproduksjon. Et forsøk på å estimere ressursgrunnlaget for ny fornybar energi i Narvik kommune viser at det finnes om lag 412 GWh årlig å hente ut i småskala vannkraft, storskala vindkraft, bioenergi, avfall, solenergi og omgivelsesenergi (varmepumper). I tillegg er det estimert store potensialer for energieffektivisering i bygninger og industri, til sammen 112 GWh årlig. Energiforbruket i Narviks kommunale bygninger skal i 2015 være 10 % lavere enn i Utslippene av klimagasser i Narvik kommune skal i 2020 være 17 % lavere enn i I 2015 skal utslippene være 9 % lavere enn i Tiltak innenfor områdene Energieffektivisering i kommunale bygninger, Nye energiløsninger, Energikonvertering, Arealplanlegging, Transporter og Avfall skal gjøre at disse målene oppfylles. Etter at energi- og klimaplanen er vedtatt vil den kommunale enheten Areal og byggesak overta ansvaret for planen. Byggforvaltningen har ansvaret for at tiltakene gjennomføres og er kommunens energiansvarlig og enøkansvarlig. Planen skal rulleres minimum hvert femte år. 2

3 Innhold Sammendrag... 1 Del 1 Faktagrunnlag og fremskrivninger Innledning Rammebetingelser ved energi- og klimaplanlegging i Narvik Geografi Befolknings- og næringsstruktur Status for energi- og miljøarbeid i kommunen Nasjonale mål for energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp Energiforbruk Energibruk i kommunale bygninger Klimagassutslipp Energiproduksjon Ressurskartlegging Del 2 Mål, tiltak og gjennomføring Mål Tiltak Energieffektivisering i kommunale bygninger Nye energiløsninger Energikonvertering Arealplanlegging Transporter Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør Tiltak og aktiviteter Vedlegg A: Bystyrevedtak om Narvik - Grønn energikommune Vedlegg B: Enøkforslag i kommunale bygninger Vedlegg C: Energiforbruk i Narvik kommune

4 Vedlegg D: Energiforbruk i kommunale bygninger Vedlegg E: Klimagassutslipp i Narvik kommune Vedlegg F: Klimagassutslipp i Narvik kommune 2007, fordelt på utslippskilder Vedlegg G: Vannkraft i Narvik kommune, eksisterende og planlagt ny produksjon Vedlegg H: Enovas støtteprogram for Bolig, Bygg og Anlegg Vedlegg I: Enovas støtteprogram for Kommunal energi- og klimaplanlegging Vedlegg J: Enovas støtteprogram for Lokale energisentraler Vedlegg K: Enovas støtteprogram for Konvertering av varmeanlegg i bygg

5 -./0102 % /360:60;7.<=47>?9> I november 2007 vedtok bystyret i Narvik å delta i Grønn Energikommune-prosjektet til KS, se vedlegg A. Et punkt i vedtaket var å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen skulle legges frem til politisk behandling i løpet av første kvartal Dette arbeidet er forsinket og planen vil bli lagt fram til politisk behandling i juni Utviklingsenheten har prosjektledelsen og bystyret vedtok planprogrammet 10. april Grønn Energikommune-programmet har følgende mål som vi har forpliktet oss til: økt energieffektivisering økt bruk av fornybar energi reduksjon av klimagassutslipp Som en del av programmets organisering er vi med i Grønn Energi nettverk Nord sammen med Bardu kommune, Lenvik kommune, Sørreisa kommune og Målselv kommune. Et viktig tema i nettverket er mulige tiltak som kan gi grunnlag for samarbeid mellom kommunene. Narvik kommune har fått tilskudd fra Enova og Nordland fylkeskommune for å lage energiog klimaplan, der man bl.a. skal kartlegge potensialet i kommunen med tanke på effektivisering i kommunal bygningsmasse. Prosjektgruppen har bestått av Gro Monsen, prosjektleder, Bjørn Dalland, kommunens energiansvarlig, Kjell Jenssen, enhetsleder for byggforvaltningen og ENØK-ansvarlig, Mikael af Ekenstam, Enerconsult as, Trond Munkvold, HRS, Sverre Mogstad, Narvik Energi, Rune Pettersen, Narvikgården, Rune Hjallar, Arealsjef og Åsunn Lyngedal, Narvik næringsforum. Halvard Johnsen, enhetsleder for utvikling, har hatt prosjektansvaret. Energi- og klimaplanen er en kommunedelplan/temaplan med kommuneplanen som overbygging. Planarbeidet utføres i tråd med bestemmelsene i Plan og bygningsloven. Dette betinger både offentlighet og medvirkning i planarbeidet. I planprogrammet er det faste utvalg for plansaker, eldrerådet og ungdomsrådet og Narvik næringsforum satt opp som referansegrupper. Planen skal orienteres i referansegruppen før den legges ut på høring. Høringsfristen settes til 4 uker. Planen vil kunne føre til et helhetlig syn på energibruk i kommunale bygninger, der driftskostnadene vektlegges ved investeringsbeslutninger. Gjennom en slik holdning ved planlegging av nye bygninger og rehabilitering av eksisterende bygninger vil kommunens energikostnader kunne reduseres betraktelig. I lys av eventuell målsetting om redusert transportarbeid, som vil kunne føre til begrensning av klimagassutslipp, vil planen også kunne gi konsekvenser for arealbruk, utbyggingsmønster og servicetilbud. 5

6 Grønn Energikommune og Energi- og klimaplanen eies av enheten Areal- og byggesak. Enhet Byggforvaltning må forholde seg til den enhver tid gjeldende tiltaksliste. Planen bidrar til at vi skal jobbe offensivt med energieffektvisering i kommunale bygninger. Man ønsker å gå bort fra adhoc-jobbing og i stede følge oppsatt tiltaksliste. Byggforvaltningen vil i løpet av kort tid legge fram en overordnet ENØK-plan til politisk behandling. Dette er viktig i forhold til tilskudd fra Enova. Enova krever også en energiansvarlig i kommunen. Energi og Klimaplanen har to hoveddeler: Del 1. Ressursgrunnlag energibruk, klimagasser og lokal luftkvalitet. Det meste av grunnlagsdata i del 1 er innhentet og bearbeidet av innleid konsulent fra Enerconsult as og med representanter fra Narvik kommune. Hovedsaklig er data samlet fra Statistisk sentralbyrå, NVE, Narvik Energi AS og Narvik kommunes egne dokumenter. Del 2. Tiltaksplaner og veien videre. Del 2 er primært tiltaksorientert og det er lagt vekt på hva kommunen kan bidra med. Det er diskutert strategier og målsettinger for planen. Målsettingen med del 2 er å konkretisere arbeidsoppgaver som må til for å nå potensialet for en effektiv energibruk, redusere klimabelastningen samt å bidra til en bærekraftig utvikling av arbeidsplasser basert på lokale resurser. Energi og Klimaplanen for Narvik kommune skal være et dynamisk dokument som aktivt skal benyttes i det daglige arbeidet med energi og klimaoppgaver. Her bør tiltaks- og aktivitetsoversikten i kapittel 8.7 være et godt utgangspunkt. Gjennomførte tiltak tas ut og erstattes av nye etter hvert som planverket rulleres. 6

7 A :604/><3D/39/.66>960>0$37?>4 Dette kapittelet gir en generell beskrivelse av Narvik kommune. Det presenteres demografiske forhold og tidligere energi- og miljøarbeid i kommunen. I tillegg gis en oversikt over nasjonale målsettinger, som utgjør et politisk bakteppe til kommunens planlegging. AE1 ).:673;> Narvik kommunes totale areal er på 2029 km 2 og av dette utgjør landarealet 1931,7 km 2. Dette er den geografisk største kommunen i regionen. Kommunen grenser til Sverige i øst og er omkranset av kommunene Tysfjord, Ballangen, Evenes, Skånland og Gratangen. Narvik kommune består i grove trekk av områdene Skjomen, Håkvik, Ankenes, Beisfjord, Narvikhalvøya og Bjerkvik. Narvik by ligger vakkert til på en halvøy mellom Beisfjord og Rombaksfjorden ved foten av det vel 1200 meter høye Fagernesfjellet. Figur 1: Narvik kommunes geografiske beliggenhet. AEA F.;:/49>96=C :609G7>96== I henhold til folketellinger i perioden har folketallet i Narvik økt fra personer i 1951, til personer i I 1974 ble Narvik og Ankenes slått sammen til én kommune, under navnet Narvik kommune. Derfor er det en økning i befolkningen på hele 45 % fra 1970 til 1980 (ca personer). Befolkningsutviklingen fra 1974 er preget av netto utflytning fra kommunen. Når fødselsoverskuddet i tillegg har gått nedover de siste årene, medfører dette naturlig nok en merkbar nedgang i befolkningen i denne perioden. Ser man på utviklingen fra midten av 80-tallet og fram til i dag, kan man tydelig lese en ny trend, som avløser den markerte tilbakegangen fra innbyggertoppen i Her ser man ganske klart at folketallet de siste 20 årene har vist en relativt stabil utflating mot et nivå på innbyggere i kommunen. 7

8 Både hos SSB og i den kommunale forvaltningen har man foreløpig valgt en fremskriving av kommunens folkemengde, som bygger på alternativet Middels nasjonal vekst den såkalte MMMM-framskrivingen. Dette alternativet bygger på de fire forutsetningene: Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlands mobilitet og Middels netto innvandring: Figur 2: Folkemengde og framskrevet (basert på SSB-alternativet MMMM). Kilde: SSB Kommunen hadde i 2007 totalt arbeidsplasser. Av kommunens innbyggere pendlet 890 personer til jobber i andre kommuner, mens 1273 personer pendlet til Narvik. Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Narvik kommune. Hele 63 % av de sysselsatte, dvs personer arbeidet i denne sektoren i Nest størst var kommunal forvaltning med 1970 ansatte (21 % av total), fulgt av statlig forvaltning som sysselsatte 1214 ansatte (dvs. 13 % av total arbeidsstyrke). Figur 3: Sysselsatte personer i Narvik i 2007, etter sektor. Kilde: SSB 8

9 AEH I5358=0;: >C Det finnes ikke noen egentlig forgjenger til denne planen i Narvik kommune. I forhold til energibruken i kommunale bygninger ble det i 2003 begynt på en Enøk-plan, men denne ble aldri ferdigstilt eller vedtatt. Kommunen gjør et aktivt enøk-arbeid og avsetter årlig midler til dette i budsjettet, men i mangel på en overordnet plan er det risiko for at dette arbeidet i liten grad blir langsiktig. I henhold til miljøarbeid er Narvik kommune lokalt Miljøfyrtårn-sekretariat. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lokal konsesjonseier for fordeling av elektrisk kraft er siden 2003 forpliktet til å utarbeide en lokal energiutredning. Tidligere oppdatertes den hvert år, men fra 2008 skjer det annet hvert år. I en slik utredning beskrives energistatus i kommunen og angis hvilken retning energibehov og dekningsmåter ser ut til å gå. Derfor har den lokale energiutredningen mye til felles med denne planen. Men en kommunal energi- og klimaplan vil ikke bare beskrive status, men også angi mål for fremtidig energibruk og klimagassutslipp, derfor er den mer omfattende enn den lokale energiutredningen. I tillegg dekker den mobil energibruk (transporter) og klimagassutslipp, noe som den lokale energiutredningen ikke gjør. I Narvik er det Narvik Energinett AS (NEAS) som utarbeider den lokale energiutredningen. Narvik kan sies å være et kompetansesenter innenfor fornybar energi. Forskjellige kompetansemiljøer innenfor Narvik Energi, REC Scancell, Statkraft, Statnett, NVE, HRS, Norut og Enerconsult gjør at den samlede kompetansen er unik for Nord-Norge. AEL Netto innenlands energibruk var 225 TWh i 2007, og er stadig økende. Fordelingen av energibruken på ulike energityper og forbrukergrupper vises i figuren nedenfor (1 TWh er 1000 GWh). Figur 4: Totalt sluttforbruk av energi i 2005 fordelt på ulike energityper og forbrukergrupper. Kilde: SSB I en avtale mellom Olje- og energidepartementet og det statlige foretaket Enova er det fastsatt at Enova skal bidra til økt fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing som samlet tilsvarer minimum 18 TWh innen utgangen av Bruken av fondsmidlene skal vurderes 9

10 innenfor et langsiktig perspektiv med et arbeidsmål på 40 TWh innen utgangen av Innen utgangen av 2010 skal: minimum 3 TWh være økt produksjon av vindkraft og minimum 4 TWh være økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. I tillegg til bruk av støttemidler for å oppnå økt fornybar varmeproduksjon vil det i Plan- og bygningsloven fra være krav om fleksible energisystemer (for eksempel vannbåren varme) i alle nye offentlige bygg og ved hovedombygging av offentlige bygg over 500 m 2. I slike bygg er det også forbud om oljefyring. Norges klimagassutslipp var i 2007 de høyeste noen gang, 55,1 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Det var hele 3 prosent mer enn året før og nesten 11 prosent mer enn i En oversikt over klimagassutslippene i Norge vises i figuren nedenfor, fordelt på type klimagass og kilde. Figur 5: Norges klimagassutslipp Kilde: SSB og SFT Gjennom Kyoto-protokollen av 1997 forplikter Norge seg til at innen 2012 maksimalt å øke sine utslipp av klimagasser med 1 % sammenlignet med Dette målet er vi altså per i dag ikke i nærheten å oppnå. I tillegg har regjeringen vedtatt følgende langsiktige mål: at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i at Norge skal være karbonnøytralt i I forhold til 2020-målet skal om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt. 10

11 H (9.76>;:7B784 Sammensettingen av energiforbruket i Narvik kommune er typisk for Norge, med vannkraft som dominerende energikilde i stasjonært energiforbruk og forbruk av fossilt brensel primært som drivstoff i transport. Hovedforskjellen mellom sammensettingen av energibruk i Norge og Narvik kommune er mangelen på fjernvarme i Narvik. Dette kan være i ferd med å endre seg, da det foreligger konsesjonssøknader om fjernvarme i Narvik. I figurene nedenfor vises energiforbruket i Narvik kommune i 2006, oppdelt på energikilde og brukergruppe. Faktagrunnlaget er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Narvik Energinett AS (NEAS). 1,2 Figur 6: Energiforbruk (GWh) i Narvik kommune Lokal Energiutredning 2007 Narvik kommune, Narvik Energinett AS,

12 Figur 7: Energibruk i Narvik kommune, fordelt på forskjellige brukergrupper. De tallene som er beheftet med den største usikkerheten, er tallene for bioenergiforbruk. I all hovedsak består bioenergiforbruk av vedfyring i Norge. Vedforbruket i Norge beregnes ut fra resultater fra SSBs Forbruksundersøkelse, som deretter fordeles på fylker og kommuner. Derfor er tallene forholdsvis upresise. Fordelingen av lokalt produsert og importert bioenergi er basert på tidligere estimat fra skogbruksansvarlige i kommunen. Tallet for utnyttelse av omgivelsesenergi forutsetter at varmepumper finnes i husholdninger i Narvik kommune i samme utstrekning som i Norge totalt. Statistikk fra Norsk Varmepumpeforening viser til installerte varmepumper i Norge i I denne rapporten forutsettes det at hver varmepumpe henter ut kwh fra omgivelsen årlig, se rubrikken Energiproduksjon. Omgivelsesenergi er for øvrig ikke tatt med i figur 2 eller figur 3 nedenfor. SSB gjør sin kommunefordeling av forbruk av drivstoff i veitrafikk ved hjelp av noen fordelingsnøkler. Hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken, som viser trafikkarbeid på riks- og fylkesveier. Dette danner også grunnlaget fra trafikkarbeid på kommuneveier. For flytrafikk er kun forbruk/utslipp under 100 meter over bakken fordelt til kommunene, fordi trafikken over dette høydenivået ofte er vanskelig å plassere i riktig kommune. Resten er plassert i regionen "luftrommet". For skipstrafikk er bare forbruk i områder innen! nautisk mil fra havnene fordelt på kommune, resten av forbruket er plassert på havområdene samlet. Det forholdsvis store energiforbruket i annen transport skyldes først og fremst 25 GWh elektrisitet til drift av Ofotbanen

13 I figuren nedenfor vises den historiske utviklingen av energiforbruket i Narvik kommune. De utvalgte årene følger SSBs statistikk for energiforbruk i kommunene. 4 Figur 8: Historisk energibruk i Narvik kommune. Hva som vil skje med utviklingen av energiforbruket er selvfølgelig vanskelig å si. Historisk så har utviklingen i energiforbruket fulgt den økonomiske utviklingen, men det finnes tendenser til at denne koblingen begynner å svekkes. Med økt energieffektivisering og materialgjenvinning vil man på tross av økonomisk vekst kunne oppnå et redusert energiforbruk. I figuren nedenfor er det ikke tatt høyde for nasjonale og internasjonale prosesser som vil kunne redusere energiforbruket. Her har man kun videreført utviklingen av energiforbruket i perioden frem til

14 Figur 9: Fremtidig energibruk i Narvik kommune. Framskrivingen er basert på den historiske utviklingen. HE1 (9.76>B7840>04:<<893/.0BO69>96.7 I 2008 var totalt energibruk i de kommunalt eide bygningene i Narvik nesten 25 GWh. Fordelingen mellom fastkraft (direktverkende elektrisitet), elkjeler, oljekjeler og gasskjeler var slik som i tabellen nedenfor. Energikilde Forbruk (kwh) Fastkraft Elkjeler Oljekjeler Gasskjeler SUM Tabell 3-1: Energibruk i kommunale bygninger 2008 I løpet av de ti siste årene har det totale forbruket økt noe, men det har vært store variasjoner fra år til år. Det er sannsynlig at økningen til stor del kan forklares med økt oppvarma areal, gjennom utbygging av gamle bygninger og oppføring av nye bygninger. Det har også vært en tydelig trend fra bruk av olje som energikilde, til fordel for elektrisitet (og litt gass). Kommunen har fokus på energieffektivisering for å få redusert energibruken i de kommunale bygningene. Blant annet er det installert energioppfølgingssystem i de aller fleste bygningene. Det finnes også en ansvarlig for energioppfølging og enøk i enheten Byggforvaltning. For å evaluere effektene av de energieffektiviseringstiltak som er gjort de siste årene, kan man se på utviklingen i årlig energibruk i noen av de bygninger der det ikke har vært byggemessige forandringer og forandringer i bruksområde de siste årene. Dette vises i figuren nedenfor, der energibruken i 2008 sammenlignes med gjennomsnittlig energibruk i årene Disse tallene er ikke korrigert for forskjeller i klimatiske forhold, men i forhold til årene var klimaet i 2008 omtrent likt. Bygningene i utvalget står for over halvparten av det totale forbruket. 14

15 Figur 10: Utviklingen i årlig energibruk fra til 2008 Det er tydelig at årlig energibruk har minsket i de aller fleste bygningene i utvalget. Det totale energibruket for bygningene i utvalget har også minsket. Dette kan tyde på at energieffektiviseringsarbeidet har vært vellykket. For å se hvor energieffektive de kommunale bygningene i Narvik egentlig er, kan man for eksempel sammenligne med lignende bygninger andre plasser i landet. I byggstatistikken til Enova sammenstilles blant annet årlig energibruk hos et landsdekkende nettverk av byggeiere. På en måte kan dette sies å utgjøre et landsgjennomsnitt av bygningers energibruk. I figuren nedenfor sammenlignes årlig energibruk for 2008 i utvalgte bygninger i Narvik, med sammenlignbare bygninger i Enovas byggstatistikk for Tallene er korrigert for forskjeller i klimatiske forhold, sånn at tallene i Enovas byggstatistikk er justert til klimaet i Narvik under Enovas byggstatistikk 2007, Enova,

16 Figur 11: Energibruk i kommunale bygninger i 2008, sammenlignet med Enovas byggstatistikk for 2007 De utvalgte bygningene i Narvik kommune kommer stort sett dårlig ut av denne sammenligningen. Det er kun et fåtall bygninger som virker å være mer energieffektive enn hva som er vanlig i andre kommuner i landet. Noe av forskjellen kan muligens forklares med at byggeierne i Enovas bygningsnettverk er mer motiverte til energieffektiviseringsarbeid enn den gjennomsnittlige byggeieren. Likevel er det grunn til å tro at det fortsatt finnes stor potensial for energieffektivisering i den kommunale bygningsmassen i Narvik. 16

17 L +/><363==85=/>DD Utslipp av klimagasser oppstår blant annet da vi bruker ulike energikilder, for eksempel fyringsolje til oppvarming av boligen og diesel som drivstoff til bilen. Men indirekte vil også vårt forbruk av varer og tjenester føre til utslipp av klimagasser, en flatskjerms-tv må jo produseres en plass og rørleggeren må bruke bil til din bolig. I denne planen fokuserer vi i hovedsak på de utslippene som produseres i kommunen. Det er også disse utslippene som det finnes god statistikk på. Foreløpig er det kun de nasjonale utslippene som Norge har ansvar for og som man har satt reduksjonsmål på. Men man bør merke seg at størrelsen på utslippene i andre land, som vårt forbruk fører til, begynner og nærme seg størrelsen på Norges nasjonale utslipp. 6 Ettersom det ikke finnes noen industrier med store punktutslipp av klimagasser, kommer utslippene i kommunen først og fremst fra transportsektoren, og da i hovedsak gjennom CO 2 - utslipp fra veitrafikk. Fordelingen mellom de tre viktigste klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O (lystgass) vises i figuren nedenfor. Figur 12: Fordelingen av klimagassutslippene i Narvik kommune Den største kilden til utslipp av CH 4 er fra deponi av avfall mens N 2 O-utslipp i hovedsak kommer fra handtering av kunstgjødsel i landbruket. I stasjonær forbrenning har det vært en 40 % reduksjon av CO 2 -utslippene siden begynnelsen av 1990-tallet, dette skyldes en overgang fra oljefyring til oppvarming med andre energikilder. Det har også vært en reduksjon av CH 4 -utslippene i samme periode, mest fra deponering av avfall. Dette skyldes først og fremst strengere nasjonale krav til deponiavfall og fakling av deponigass fra deponier som er i drift. Det nye deponiforbudet vil også gjøre at utslippene fortsatt vil minske i årene som kommer. Hålogaland resursselskap (HRS) som drifter deponiet reduserer utslippene gjennom fakling (forbrenning) av deponigass fra de nye deponiområdene, i de gamle 6 Norwegian Consumption, Chinese Pollution, Reinvang og Peters,

18 deponiene finnes det ikke noen oppsamling av deponigassen. Det er vurdert at det ikke vil være lønnsomhet i energigjenvinning av deponigassen, for eksempel gjennom produksjon av elektrisitet. Reduksjonene av utslipp fra stasjonær forbrenning og prosessutslipp veies opp av en tydelig økning av CO 2 -utslippene fra transportsektoren. Dette vises i figuren nedenfor. Figur 13: Historiske klimagassutslipp i Narvik kommune. For å kunne sammenligne utslipp av ulike klimagasser er utslippene av CH 4 og N 2 O omregnet til CO 2 -ekvivalenter. Dette betyr at 1 tonn CO 2 -ekvivalenter med CH 4 har samme klimapåvirkning som 1 tonn CO 2. Fremskrivningen av klimagassutslipp i Narvik kommune bygger på utviklingen i utslippene mellom 1991 og 2007, dette vises i figuren nedenfor. Man kan se at utslipp fra transport øker stadig, mens prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning minsker. Slått sammen går økningene og minskningene av utslippene nærmest i null, slik at klimagassutslippene holdes på samme nivå som i dag. 18

19 Figur 14: Fremtidige klimagassutslipp i Narvik kommune. Framskrivingen er basert på den historiske utviklingen. I den utviklingen som vises i figuren oven er det ikke tatt hensyn til internasjonale og nasjonale tiltak som vil kunne få effekt på utslippene i Narvik. For eksempel vil det fra 1. juli 2009 være forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil medføre minskede utslipp av CH 4. Det kommer også stadig strengere krav til utslipp fra kjøretøy og varmetap i bygninger. I tillegg ser vi en historisk utvikling i bilmarkedet, der man innen noen få år vil ha et stort tilbud av lavutslippskjøretøy. 19

20 P Narvik er en stor kraftkommune, med mer enn fire ganger så stor elektrisitetsproduksjon som elektrisitetsforbruket i kommunen. De åtte vannkraftverkene i kommunen står for nesten 99 % av all elektrisitetsproduksjon, resterende produksjon dekkes av de tre vindkraftverkene på Nygårdsfjellet. Det produseres også noe bioenergi (ved) i kommunen. Da denne produksjonen i stor grad dekkes av mange små produsenter, er det vanskelig å estimere størrelsen. Lokale fagfolk innen skogbruk, blant annet skogbrukssjef Terje Smedseng, gjorde for noen år siden en kvalifisert gjetting om at den lokale vedproduksjonen er om lag m 3 årlig. 7 Dette tilsvarer omtrent GWh. Det totale forbruket i kommunen var i følge SSB 30,7 GWh i De varmepumper som er i bruk i Narvik kommune kan også sies å produsere noe energi. En varmepumpe kan gjennom en prosess der trykk og temperatur varieres hente ut energi fra omgivelsene og bruke den for oppvarming av luft og/eller vann. For å beregne energiproduksjonen hos installerte varmepumper i kommunen, har vi tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsbolig i Narvik med kwh i totalt årlig energiforbruk. En vanlig luft/luftvarmepumpe kan dekke omtrent 60 % av det totale oppvarmingsbehovet (som utgjør ca 55 % av det totale energiforbruket). Den årlige uthentingen av omgivelsesvarmen i en gjennomsnittsbolig med luft/luft-varmepumpe vil da være omtrent kwh. Det er viktig å notere seg at dette ikke er det samme som energibesparelsen, da man må bruke om lag 1 del elektrisitet i varmepumpen for å få tilbake 2,4 deler varme. En oversikt over energiproduksjonen i kommunen vises i tabellen og figuren nedenfor. I oversiktene er det ikke inkludert småskala, ikke nettilkoblet, energiproduksjon. Eksempel på et slikt anlegg er solceller for hyttebruk. Størrelsen på denne energiproduksjonen finnes det heller ikke noe tall på. Energiproduksjon Maks effekt (MW) Potensial (GWh/år) Vannkraft 440,6 1739,2 Vindkraft, storskala 6,9 22,0 Bioenergi - 10,5 Varmepumper - 10,2 Sum 447,5 1781,9 Tabell 5-1: Energiproduksjon i Narvik kommune Elektrisitetsproduksjon gjelder for et normalår. 7 Personlig samtale, November

21 Figur 15: Import, eksport og egen produksjon av energi (GWh) i Narvik kommune

22 Q '.==87=4375/.66>96 De ubenyttede energiressursene i Narvik kommune er som for resten av Norge betydelige. For eksempel er den årlige solinnstrålingen mer enn ganger større enn det årlige energiforbruket. Men når man tar økonomiske og praktiske faktorer i betraktning er det en svært liten del av energiressursene som er interessante. Tabellen nedenfor viser en oversikt over størrelsen på energiressurser som er vurdert økonomisk og praktisk mulig å ta i bruk innen noen få år. Energiressurser Maks effekt [MW] Potensial [GWh/år] Vannkraft, småskala Vindkraft, storskala Bioenergi - 39 Avfall - 63 Solenergi - 11 Varmepumper - 57 Energieffektivisering Sum Tabell 6-1: Ressursgrunnlag for ny fornybar energi i Narvik kommune. Tallene for vannkraft og vindkraft gjenspeiler de kjente planlagte prosjektene i kommunen som enten har fått konsesjon, der det er søkt konsesjon eller som er meldt til netteier. Vassdrag der prosjekter har fått avslag på konsesjonssøknaden er ikke inkludert i ressursgrunnlaget. I forhold til de prosjektene som er nevnt i lokal energiutredning 2007 for Narvik kommune, er prosjektene i Mølnelva og Skamdalselva ikke inkludert, søknadene til disse prosjektene har fått nei hos NVE. Søknadene til småkraftprosjekter i Stubblielva og Skarelva (Vesterskardelva) har imidlertid fått konsesjon i løpet av En oversikt over småkraftprosjekter finnes i vedlegg G. Bioenergiressursene bygger på en arealstatistikk for Narvik kommune der det er vurdert størrelser på skogområder som er økonomisk drivverdige. Her er det også tatt med skogområder som er potensielt interessante. Disse arealtallene kombinert med tall på årlig tilvekst gir et estimat på bioenergiressursene i kommunen. Da det finnes mange små skogeiere, kan det være en utfordring med storskala bruk av de estimerte bioenergiressursene. Innenfor avfallsressursene finnes tonn eksportert brennbart avfall (herav tonn trevirke og treflis), m 3 avfaklet deponigass (fremst fra ny deponi), 5000 tonn matavfall og i underkant av tonn slam 8. I energi tilsvarer det henholdsvis omtrent 63 GWh (herav 15,6 GWh treavfall) for brennbart avfall, 3 GWh for deponigass, 3 GWh for matavfall, og 6 GWh for slam 9,10,11,12 Per i dag kjøres brennbart avfall til Kiruna og 8 Personlig epost fra Line Dalhaug ved HRS, Naturresurser og miljø, SSB,

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi- og klimaplan for Narvik kommune NARVIK KOMMUNE

Energi- og klimaplan for Narvik kommune NARVIK KOMMUNE NARVIK KOMMUNE PLAN FOR ENERGI OG KLIMA 1 Sammendrag Globale klimaendringer forårsaket av menneskelige aktiviteter ligger an til å bli en av de store utfordringene for det globale samfunnet i årene som

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer