Sluttrapport. Forprosjekt batteriferge Aure - Hitra MIDT-NORSK FERGEALLIANSE AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport. Forprosjekt batteriferge Aure - Hitra MIDT-NORSK FERGEALLIANSE AS"

Transkript

1 Sluttrapport Forprosjekt batteriferge Aure - Hitra MIDT-NORSK FERGEALLIANSE AS 1. desember 2011

2 Sluttrapport Forprosjekt batteriferge Aure - Hitra Innhold Sammendrag Bakgrunn Forprosjektets mål Delmål Utslipp - Optimalisere skroget for å redusere effektbehovet - Muligheter for å redusere energibehovet ved å redusere hastigheter marginalt - Finne den optimale batteripakken, oppladingsfrekvens og oppladingstype - Finne den optimale fremdriftsløsning for å redusere elektrisk og mekanisk tap av energi - Finne nye muligheter for å gjenvinne/generere energi for å benytte dette til andre formål på fergen som oppvarming etc. - Se på alle mulige ENØK-tiltak i hotell -delen av fergen - Løsning ladestasjon Andre positive miljøeffekter Sikkerhet og regularitet Driftskostnader Kapitalkostnader Tilleggsinvesteringer på kai knyttet til ladestasjon Utfordringer i forprosjektet Forprosjektets organisering Forprosjektets finansiering Oppsummering av erfaringer og anbefalinger til videre tiltak Veien videre 1

3 Vedlegg: 1-Spesifikasjon og General Arrangement 2-Oppsummering på engelsk 3-Rapport fra SAFT 4-Rapport fra STADT 5-Rapport fra NEAS 6-Rapport fra Møreforsking 7-Rapport fra MultiConsult 2

4 Sammendrag Det er i dag Vegdirektoratet og fylkeskommunene som når de kjøper fergetjenester, setter krav til fergeselskapene om ytelser, kapasitet, sikkerhet og miljø. Denne studien konkluderer med at en batteridrevet ferge vil møte disse kravene på en bedre måte enn de tradisjonelle dieseldrevne eller gassdrevne fergene. Fleksibel størrelse av lagret energi i form av fleksibel batteribank, vil kunne møte alle krav til ytelser og kapasitet. I denne studien ble fergekapasitet og hastighet tilpasset en fergestrekning mellom Aure og Hitra med 22 min. overfartstid. Studien viser klart at en batteridrevet ferge er de tradisjonelle alternativene overlegen med hensyn til miljø, sikkerhet og økonomi. 1. Byggekostnader Basert på en 50 pbe-ferge, vil byggekostnadene være 125 Mnok med en ferge bygget i Norge. Tilsvarende nybygd dieseldrevet ferge koster 130 Mnok og en gassdrevet ferge 145 Mnok. Ved bygging i utlandet kan prisen reduseres med ytterligere prisreduksjon med %. 2. Driftskostnader Batteriteknologien er i dag i en rivende utvikling. Det forventes at i en tidsperiode på 3 4 år, vil levetiden av batterier fordobles fra dagens 8 10 år, samtidig som prisen på batterier vil halveres. Som utgangspunkt for beregning av driftskostnader, har studien derfor valgt en batteripakke med 3 4 års levetid og deretter skifte av batteripakke til en med ny teknologi. Beregningene viser en årlig gevinst i driftskostnader de første 3 årene på 3,8 Mnok/år i favør batteriferge. Da bemanningsregler for batteriferger ikke er utarbeidet pr. dato, har man valgt å holde en forventet innsparing i mannskapsutgifter på ca. 2,4 Mnok/år utenfor beregningene. Bedre regularitet og dermed mindre behov for reserveferge er heller ikke tatt med. Fra og med år 4 blir det avskriving av ny batteripakke på 1 Mnok/år. 3. Miljø En batteridrevet ferge vil ikke ha utslipp til luft og sjø. Det aktuelle fergesambandet forventes å spare utslipp med t/år CO2 og 12 t/år Nox. 4. Sikkerhet og regularitet En batteriferge vil kunne etablere et betydelig høyere sikkerhetsnivå med hensyn til havari og driftsavbrudd. Fergen vil bli bygget uten brennbare materialer, og dermed reduseres brannfaren til det nivå som biler ombord representerer. Antall mekaniske feil på grunn av oppståtte feil i maskineri, vil kunne reduseres med ca. 85 %. Dette betyr at regulariteten i et samband betjent av en batteriferge, i hovedsak kun vil påvirkes av værforhold og menneskelige faktorer. Behovet for reservemateriell vil dermed reduseres tilsvarende. 3

5 Bakgrunn Kommunene Kristiansund, Aure, Hemne, Hitra og Frøya dannet i 2009 et selskap, Midt-Norsk Fergeallianse AS (MINOFAS), med målsetting om å opprette et fergesamband mellom Kjørsvikbugen i Aure og Laksåvika på Hitra for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen. I 2010 ble Kristiansund og Nordmøre Havn IKS også medeier i selskapet. Aksen fra Kristiansund til Hemne med øyene Frøya, Hitra og Smøla utenfor burde kunne defineres som en arbeidsmarkedsregion. Det skapes verdier innenfor denne regionen som ligger langt over gjennomsnittet for tilsvarende geografiske områder andre steder i landet. Store deler av denne verdiskapingen går til eksport. Næringslivet på Nordmøre inklusive 3 spesielle industriklynger i Aure, Frøya, Hemne og Hitra trenger definitivt betydelige bedre kommunikasjoner for å kunne definere seg innenfor en slik fornuftig bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er den gassbaserte industrien på Tjeldbergodden, den betydelige oppdrettsnæringa i nevnte kommuner og verftsindustrien i regionen. Blir Tjeldbergodden utvidet til også å omfatte et jernverk med om lag 120 direkte arbeidsplasser, vil behovet for tilgjengelighet til en større region bli betydelig forsterket. Dagens reisemuligheter mellom disse kommunene gir ikke mulighet for dagpendling, og kan derfor ikke defineres til å ligge innenfor en felles arbeidsmarkedsregion. Tar man utgangspunkt i Sandstad som knutepunkt på Hitra og Kjørsvikbugen ved Tjeldbergodden, vil det være en innsparing på 125 km i kjørelengde og 1 time og 15 min. i reisetid inklusive fergeturen. Batteriteknologien utvikles i dag med stormskritt, og bruk av denne teknologien innen landtransport er under realisering. Kostnadene er sterkt fallende og levetid økende, noe som åpner for økt lønnsomhet, samt stor miljøgevinst. Veidirektoratet er også interessert i å se på bruk av teknologien innen fergetransport. For fergeforbindelsen Aure - Hitra jobbes det nå med å få konsesjon for et pilotprosjekt for denne nye fergestrekningen, og for dermed å høste erfaring for andre tilsvarende fergeforbindelser. Det er nå behov for å utrede de optimale energiløsninger for fergen, slik at dette vil kunne gi en byggepris, basert på en helt ny standard for drift av miljøvennlig transport til sjøs. Forprosjektets mål Det overordnede målet er å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen mellom Hitra/Frøya og Nordmøre gjennom opprettelse av en ny fergeforbindelse og gjøre denne mer attraktiv. Videre bidra til bedre rammebetingelser og utviklingsmuligheter for næringslivet i regionen, særlig for fremtidsrettede og nasjonalt prioriterte næringer som energi, havbruk og reiseliv. Forprosjektets hovedmål har vært å finne de mest optimale løsninger på alle områder for en fergeløsning basert på ren batteridrift. 4

6 Delmål Optimalisere skroget for å redusere effektbehovet Tradisjonelt har fergeskrog vært bygget med tanke på å bære tung vekt og ha en stabilitet under alle vektforhold. Ved å fjerne motorer, drivstofftanker og alt omliggende utstyr, vil fergen bli lettere. Man vil da kunne regulere høyden opp til bildekk og dermed tenke nytt i forbindelse med skrogformen. Fergen må allikevel tilfredsstille kravene til Sjøfartsdirektoratet i fartsområde 3. Det at fergen settes i fartsområde 3, begrenser litt av mulighetene til å optimalisere maksimalt. Den linjeendringen og skrogendringen vi har utført, reduserer etter teoretiske tester effektbehovet ut på propellen fra ca. 500 KW til 400 KW. Skroget har også kunne gjøres ca. 10 % -20 % lettere. Muligheter for å redusere energibehovet ved å redusere hastigheter marginalt Fordelen med en fergestrekning som dette, er at det ligger ingen publikumsforventninger i overfartstid. Vi har derfor kunnet simulere med ulike overfartstider og hastigheter på strekningen for å finne det optimale effektforbruket. Utgangspunktet var en overfartstid på 20 min. på den drøyt 7 km lange turen. Vi kom frem til at ved å øke overfartstiden til ca. 22 min, ville vi kunne redusere effektbehovet med ytterligere % ned til KW. Finne den optimale batteripakken, oppladingsfrekvens og oppladingstype Dette er en jobb som er blitt utført av SAFT Batteries i Frankrike. De er en av verdens ledende på batterier og er leverandør til sivile og militære fly, båter og ubåter. De har også levert store batteripakker som erstatter nød- generatorer ved strømbrudd. Litt av utfordringen her er å se på hvilke strømkurser vi har behov for (690v, 230v, 24v, 12v osv.), hvor lang levetid batteriene skal ha (dette har med prisutvikling og nyutvikling av batterier) og hvor ofte vi skal lade batteriene. Vi har her kommet frem til at med den utviklingstakten vi ser av batterier i dag, vil det være galt å velge en levetid på 8 år. Vi har derfor valgt en løsning med 3 års levetid. Vi tror også at kostnadsmessig de neste 10 år, vil dette bli en prisgunstig løsning, ettersom alle spådommer går mot redusert pris og økt brukstid mellom ladningene. Vi har også kommet frem til at ladning på 1 side vil gi store økonomiske gevinster. Ladetype vil være avhengig av endelig regelverk, men er gjort så enkel som mulig (se senere punkt). Når det gjelder oppladningsfrekvensen, så har vi valgt å la den være fleksibel innenfor de batteripakke-rammene som ligger til grunn. Dette for å gi bruker noe frihet i ruteopplegget. Finne den optimale fremdriftsløsning for å redusere elektrisk og mekanisk tap av energi Til å hjelpe oss med dette har vi valgt å benytte en leverandør som vi mener er innovativ og ikke redd for å tenke nytt. Diskusjonen og beregningene her har tildeles gått på å redusere antall kurser, og dermed også konverteringer osv. som stjeler mye energi. Tradisjonelt så har det vært benyttet konvertering fra 690V til 230V fra 230V til 24V fra 230V til 12V osv. På denne fergen har vi besluttet å kjøre en 690V for fremdrift og en 24V for hotell og bro-løsning. Vi vil også, hvis nødvendig, ha en liten 230 v kurs for utstyr som ikke kan gå på 24V (microovn, pølsegrill, oppvask), men vi vil søke å finne 24V produkter også for disse. 5

7 Fremdriftsløsningen vil derfor være forenklet til batteripakke som energikilde, 1 fordeler skap, videre til elmotor direkte koplet til truster. Vi beregner at ved denne løsningen, vil vi redusere tapet fra energikilden til propellen med ca. 5-7 %. Dessuten er virkningsgraden på tilført energi ved batteri ca % men LNG og diesel har ca. 40 %. 6

8 Finne nye muligheter for og gjenvinne/generere energi for å benytte dette til andre formål på fergen som oppvarming etc. Alle har vel hatt en drøm om å finne opp evighetsmaskinen, hvor den energien man benytter til fremdrift, gir tilbake den samme eller høyere energi. Dessverre så kan vi ikke påstå at vi i dette prosjektet har klart det. Det ble imidlertid en diskusjon om hva som kunne benyttes av de elementene vi har rundt oss på en seiling. Det vi så langt er kommet til, er at all varme på båten skal komme fra varmepumper vann-til-luft. Vi ser også på andre muligheter til å kunne utnytte den energien vi tilfører for å få noe tilbake. Se på alle mulige ENØK-tiltak i «hotell»-delen av fergen Vi har her sett på alle de elementer som er energikrevende i passasjer-, mannskapsseksjon og lys/elektronikk på bro. Ved å benytte ny type isolasjon, vil varmetapet reduseres betydelig. Dessuten vil valg av dører og plassering av disse, redusere kald luft inn på vinteren. Oppvarming vil skje ved hjelp av varmepumper vann-til-luft. All belysning vil basere seg på 24V LED-teknologi, og informasjonspaneler vil være 24V og med strømsparefunksjonalitet. All elektronikk på bro vil baseres på 24V, slik at vi sparer energitap i omformere fra 230V til 24V slik som i dag. Vi søker også å finne gode nok LED-løsninger for benyttelse i lanterner og belysning på bildekk. Vi antar at vi med dette kan reduserer behovet fra «hotell» fra ca. 50 KWh som er vanlig i dag, til ca KWh. Løsning ladestasjon Etter samtaler med lokalt E-verk og rapporter fra batteriprodusent, vil vi på denne strekningen lade batterier 2-3 ganger pr. døgn og kun på en side. Dette blir under lunsjopphold, en gang på tidlig kveld og ved nattopphold. Løsningen ser da ut til å bli at E-verket fører frem en 11kv linje til kaiområde, og det bygges en trafo som er delt i to. En del vil kun ha tilgang fra e-verkets folk og inneholder sterkstrøm. Det andre rommet inneholder en strømløs kabel som mannskapet trekker ut og kopler til. Når koplingen er låst, slås spenningen automatisk på. Det samme skjer ved frakopling. Når låsen åpnes, slås spenningen av og mannskapet kan kople vekk kabelen. I fergen vil det være et sterkstrøms rom med en omformer som transporterer spenningen ned til 690 v før den kommer ut i tavle-/ladeområde. Dette rommet er også avlåst og kun med tilgang fra sterkstrøms godkjente personell. Fergen vil ha et system som ikke gir skipper muligheter til å ta fergen fra land så lenge kabel er tilkoplet. Utslipp Utgangspunktet for beregningene er at en overfart krever 185 KWh ved diesel drift og ca. 25 % mindre, 139 KWh ved batteridrift. Vi utfører 24 turer pr. døgn og noe redusert på lørdager og søndager. Det blir 250 dager med 100 % og 115 dager med 50 %. En tradisjonell diesel elektrisk ferge bygget i med moderne motorer, vil ha et utslipp av: NOx på ca. 8,8 g pr. KWh = pr år 12 t CO2 = 3,2t pr 1t tilført diesel = 631,451t x 3,2= t CO2 En batteridreven ferge vil ha 0 utslipp av NOx og CO2. 7

9 Andre positive miljøeffekter Den største besparelsen miljømessig utover den direkte, er forurensningen ved transport av diesel fra anlegg til ferge, ofte flere ganger i uken. En batteridrevet ferge vil også skape minimal støy som vil redusere støy for naboer ved ankomst og avgang. Sikkerhet og regularitet En batteriferge vil kunne etablere et betydelig høyere sikkerhetnivå med hensyn til havari og driftsavbrudd. Fergen vil bli bygget uten brennbare materialer, og dermed reduseres brannfaren til det nivå som biler ombord representerer. Antall mekaniske feil på grunn av oppståtte feil i maskineri, vil kunne reduseres med ca. 85 %. Dette betyr at regulariteten i et samband betjent av en batteriferge, i hovedsak kun vil påvirkes av værforhold og menneskelige faktorer. Behovet for reservemateriell vil dermed reduseres tilsvarende. Driftskostnader Driftskostnadene tar utgangspunkt i at det ikke skjer noen endring i Sjøfartsdirektoratets krav til antall mannskaper på en batteridrevet ferge kontra en diesel-/gassdrevet ferge (maskinist). Kostnadene på en eksisterende ferge av tilsvarende størrelse er hentet ved hjelp av et av Norges største fergeselskaper. Vi lar derfor mannskapskostnadene på dagens og eventuelt ny ferge være de samme. Vedlikeholdskostnader på dagens ferge av tilsvarende størrelse er ca. 2,5 Mill pr. år. Etter fergeselskapets utsagn er ca. 50 % vedlikehold av skrog og 50 % vedlikehold av maskinutstyr. Det gjør at reduksjon i vedlikeholdskostnader pr. år vil være 1,25 Mnok. Forbruk: Forutsetninger dieseldrift: 185 KWh pr. tur x 24 turer pr. dag i 250 dager= KWh KWh x 12 turer i 115 dager = KWh. Totalt energibehov ut på propell vil være KWh pr. år. Forutsetninger batteridrift: 139Kwh pr. tur x 24 turer pr. dag i 250 dager= KWh KWh x 12 turer i 115 dager = KWh. Totalt energibehov ut på propell vil være KWh pr. år. En moderne dieselmotor har et forbruk på ca. 185 kg pr./kwh. Diesel har en utnyttelsesgrad av tilført energi på ca. 40 %. Det blir da et behov for kg tilført diesel pr. år (( KWh x 0,185 kg x 100)/40). Pris på MDO diesel i dag er ca $ (5,75) pr. tonn. Dette utgjør da en kostnad på NOK pr. år. En batteriferge bruker 1 KWh pr. KWh, og har en utnyttelsesgrad på ca. 85 %. Det blir da et behov for ca KWh pr. år tilført energi (( x100)/85). Pris for dette blir 1,2 mil NOK pr. år (hentet fra NEAS). 8

10 Mannskapsutgiftene baserer seg på en 4-skiftsordning med 4 mann på skift og er i utgangspunktet antatt lik (konservativt) for dieselferge og batteriferge. En redusert bemanning forventes på batteriferge prosjektet når regelverk m.m. er utformet, bl.a. behov for maskinist. 9

11 Forskjellen i driftskostnader pr. år blir da følgende: Scenario 1: Dieselferge Batteriferge Nox avgift Mannskapskostnader Vedlikehold Energikostnader Total Den totale besparelse pr. år vil da være NOK. Vi kan spare 1 mann pr. skift, dvs NOK ved sannsynlige nye bemanningsregler for batterifergedrift (maskinist). Kapitalkostnader Utgangspunktet for beregning av kapitalkostnadene, er de årlige kapitalkostnadene som følger samme modell som Møreforsking har brukt (se vedlegg). Basert på byggekostnader vi har fått fra verft, vil CAPEX for en 50 pbe-ferge med batteridrift bygget i Norge, være 125 Mnok. Tilsvarende byggekostnader for en dieseldrevet ferge vil være 130 Mnok. Ved eventuell bygging i utlandet vil prisen kunne reduseres med ca. 12 %. Årlig kapitalkostnad basert på bygging av batteriferge vil være 4 Mnok, med antatt levetid 30 år, kalkulasjonsrente 5 %, skrapverdi 13 % av byggekostnad og avskrivningssats 7 % (ref. Møreforsking). I tillegg er det forutsatt at 45 % av byggekostnad kommer som tilskudd fra finansieringsinstitusjoner, Innovasjon Norge mv. De årlige kostnadene vil bli: Dieselferge Batteriferge Driftsutgifter Kapitalutgifter Årlige kostnader Basert på trafikkinntektene fra rapporten til Møreforsking på 4,6 Mnok vil dette gi: Dieselferge Batteriferge Inntekter * * Årlige kostnader Årlig tilskudd * Inntektstall tatt fra Møreforsking sin rapport (vedlegg) fra september

12 Tilleggsinvesteringer på kai knyttet til ladestasjon Personell Materiell Eksternt 22 kv luftlinje Deles 50% Nettstasjoner kV jordkabler Kiosk Buhaug 25 % Kiosk Fergekai Transformator Sum Neas 66937, , Sum Fergeselskap , , Adm. paslag matr. 25 % Adm. paslag entrep. 10 % Kostnad prosjektering Kostnad Fergeselskap Kostnad Neas Totalkostnad prosjekt Utfordringer i forprosjektet De eneste utfordringene vi har hatt i forprosjektet, er manglende regelverk og myndighetskrav. Dette gjelde både krav til godkjenning av batteridrevet ferge og krav til ladestasjon på land. 11

13 Forprosjektets organisering Forprosjektets finansiering Transnova ,- AGR Marine Engineering AS ,- Sør-Trøndelag fylkeskommune ,- Møre og Romsdal fylkeskommune ,- Midt-Norsk Fergeallianse AS ,- Totalt ,- 12

14 Oppsummering av erfaringer og anbefalinger til videre tiltak Arbeidet med dette prosjektet har gitt en innsikt i at den teknologiske utviklingen av batterier er akselererende. Transportsektoren på land er driver i denne utviklingen. Med økt bruk av batteriteknologi, vil kostnadene med anvendelse av teknologien bli sterkt fallende. Fokus på utslipp av karbon til atmosfæren vil sannsynligvis drive kostnadene med bruk av fosil energi opp, og dermed øke fordelene med å anvende batteriteknologien i sjøveis transport i fremtiden. Å høste erfaring tidlig, samt å kunne bidra til denne utviklingen med å realisere et slikt fergeprosjekt, vil være et viktig bidrag. Samlet vil en omlegging av driftsformen av ferger bidra betydelig til at Norge som nasjon når sine nasjonale mål med utslippsreduksjon. Veien videre Følgende oppgaver må prioriteres: Få fergeforbindelsen Aure Hitra inn på Regional transportplan for Midt-Norge Etablere et eierselskap (AS) som kvalifiserer til maksimale tilskudd. Få etablert en finasieringsplan for fergen. Få priset prosjektet av verft med bindene priser. Etablere byggekontrakt. Etablere avtale med byggeoppfølging og drift av eierselskap. Overnevnte aktiviteter burde være mulig å gjennomføre i løpet av

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag

Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag Arcona 380Z (Zero Emission) Morgendagens seilbåt idag Vakre, fartsfylte linjer Utviklet av og for seilere Byggeteknikk som gir en lett og stiv konstruksjon Sandwichlaminat Vakumbag støpeteknikk Stålramme

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger Basert på oppfordring fra SVV under leverandørkonferanse for ovenfor nevnte tema presenterer LMG Marin herved representative eksempler på hva en kan oppnå ved bruk av de ulike tilgjengelige teknologier

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

TEKMAR 2015. ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef FISKERSTRAND VERFT AS TEKMAR 2015 ESS Energy Saving System Hva med Havbruksnæringen? Trondheim, 01-02.12.2015 En grønnere teknologi. Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef AGENDA Fiskerstrand

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Intelligent hurtiglading for elektriske busser Intelligent hurtiglading for elektriske busser Dialogkonferanse Brakar, Drammen, 15. mars 2016 Christian Jahr, Siemens AS En elbil var tidligere for spesielt interesserte Salg av nye elbiler i Norge 2010:

Detaljer

Forurensning av atmosfæren med CO2 er en reell trussel for miljøet på kloden

Forurensning av atmosfæren med CO2 er en reell trussel for miljøet på kloden Forurensning av atmosfæren med CO2 er en reell trussel for miljøet på kloden Ved å ta denne trusselen på alvor kan vi samtidig oppnå større trivsel for alle som ferdes på og ved sjøen 1 Klimamål har blitt

Detaljer

NOx-fondets støtteordning

NOx-fondets støtteordning NOx-fondets støtteordning Tommy Johnsen, daglig leder Næringslivets NOx-fond ZERO ferge-seminar Bergen, 13. Oktober 2015 Støtte fra NOx-fondet så langt Siden 2008 og frem til i dag er det utbetalt 2,7

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

www.peugeot.no Forhandlers stempel

www.peugeot.no Forhandlers stempel Utarbeidet av: BD Network Realisering: Altavia Paris Utgiver: Gutenberg Networks Automobiles Peugeot RC Paris B 552 144 503 Trykket i EU Delenr 93-PEU50000PAREL Forhandlers stempel www.peugeot.no NYE PARTNER

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA Mulige løsninger for vegtilknytning til Årøya Bru Den mest aktuelle forbindelsen vil være en fritt frambygg bru mellom Lille Årøya og fastlandet, veg

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip.

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Leif-Arne Skarbø Vice President T&D Rolls-Royce Marine, Engines - Bergen NO X 92 % CO 2 23 % SO X 100 % Rolls-Royce Marine Bergen Diesel 2007, litt om

Detaljer

Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power TENSOR.»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet«

Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power TENSOR.»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet« Blockbatterien Industri Batterier / / Motive Power»Det nye høy-energi batteriet for høye ytelses krav og maksimal effektivitet« Motive Power > Det unike høy-energi batteriet for maksimal økonomisk effektivitet

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Naturgass som drivstoff i skip Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling Gasskonferansen i Bergen 4.mai 2006 Eidesvik Eidesvik is to be a leading supplier of maritime operation of advanced special ships

Detaljer

Strømkabelprosjektet i Vikna

Strømkabelprosjektet i Vikna Strømkabelprosjektet i Vikna Henvendelse til OMS as v/styret: Arbeidet med strømkabelprosjektet i Vikna er restartet etter å ha ligget i «dvale» siden 2011. Prosjektet skal utrede mulig strømforsyning

Detaljer

Frøyakonferansen 2012: Hitra Kysthavn og annen nødvendig infrastruktur. Ordfører Ole L Haugen

Frøyakonferansen 2012: Hitra Kysthavn og annen nødvendig infrastruktur. Ordfører Ole L Haugen Frøyakonferansen 2012: Hitra Kysthavn og annen nødvendig infrastruktur Ordfører Ole L Haugen Temaet hvorfor? ü Liv og helse ü Framkommelighet og tilgjengelighet ü Miljø og klima ü Bedrifts- og samfunnsøkonomi

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Et framtidsrettet knutepunkt

Et framtidsrettet knutepunkt Et framtidsrettet knutepunkt - midt i skipsleia mellom Trondheim og Kristiansund!... Some facts about Hitra kommune med er meget gunstig lokalisert i hovedskipsleia mellom Trondheim og Kristiansund. Nye

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner

Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner Jernbaneforum Nord konferanse 18.02.2016 Lise Nyvold Strategi og samfunn Meld. St. 26 NTP 2014 2023 (s. 64): Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Om bruk av naturgass i transportsektoren

Om bruk av naturgass i transportsektoren Om bruk av naturgass i transportsektoren - diesel vs naturgass Per Magne Einang Litt om innholdet Gassbusser Resultatene som presenteres er basert på utredninger og konkrete målinger har utført på oppdrag

Detaljer

Et framtidsrettet knutepunkt

Et framtidsrettet knutepunkt Et framtidsrettet knutepunkt - midt i skipsleia mellom Trondheim og Kristiansund!... Some facts about Hitra kommune Hitra Kysthavn med Hitra Industripark er meget gunstig lokalisert i hovedskipsleia mellom

Detaljer

NHO 11.06.2015 Status for drift av EL-Busser. Kjetil Førsvoll Boreal Transport Norge

NHO 11.06.2015 Status for drift av EL-Busser. Kjetil Førsvoll Boreal Transport Norge NHO 11.06.2015 Status for drift av EL-Busser Kjetil Førsvoll Boreal Transport Norge Elektrifisering av rutetrafikken Ingen incentiver for å benytte elbuss i stedet for diesel/gass. Lange kontrakter med

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban Treffpunkt Kviven 2010 Pure Urban Innhold 1. Bakgrunn Autogruppen Elbil Norge / Buddy 2. Status elbil i Norge i dag 3.Utfordringer for elektriske kjøretøy i Norge 4. Hvordan takle utfordringene Autogruppen

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunikasjonsutvalget Dok. offentlig: Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunikasjonsutvalget Dok. offentlig: Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunikasjonsutvalget Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Best økonomi og luftkvalitet med elbuss

Best økonomi og luftkvalitet med elbuss Best økonomi og luftkvalitet med elbuss - en studie om miljøvennlige og lønnsomme bussløsninger for Oslo - Over en periode på ti år kan Oslo spare inntil en milliard kroner på elektriske busser fremfor

Detaljer

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Energi og verdiskaping Haugesund 10.-11. august 2004 Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Atle Neteland, adm.dir. BKK Kort om BKK Hvilke utfordringer har vi?

Detaljer

Dialogkonferanse Skyss

Dialogkonferanse Skyss Dialogkonferanse Skyss Grete Fuglem Tennås, adm. direktør 19.11.2014 FosenNamsos Sjø AS 1 Hovedutfordring Skyss definerer som hovedutfordring at erfaringssamtaler viser at oppdragsgivere har opplevd en

Detaljer

North Atlantic Container Port NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal

North Atlantic Container Port NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal NACP Internasjonal transitt Containerhavn bygges i Gjemnes i Møre og Romsdal Central to the world Presentasjon; Hjemmelshavere 11. Oktober 2010 Lars Gunnar Ribemo Frode E. Frisvold Nor Trust Invest AS

Detaljer

ZEROFjord Ferger uten utslipp

ZEROFjord Ferger uten utslipp ZEROFjord Ferger uten utslipp Desember 2014 Benjamin Myklebust, ZERO 1 Bakgrunn Transportsektoren er i stor grad drevet av fossile drivstoff, så også i maritim sektor. Norske utslipp fra ferger er om lag

Detaljer

Edvard Sandvik. Norges ferjedrift 2013

Edvard Sandvik. Norges ferjedrift 2013 Edvard Sandvik Norges ferjedrift 2013 Innhold Statens vegvesens oppgave Ansvarsdeling Innovasjon innen ferjedriften Oppfølging av kontraktene Ulykker 2 utlysningsrunde Universell utvikling Utviklingsferjen

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

ELEKTRISK DRIFT. Syv av ti ferger er lønnsomme med. en mulighetsstudie

ELEKTRISK DRIFT. Syv av ti ferger er lønnsomme med. en mulighetsstudie ELEKTRISK DRIFT Syv av ti ferger er lønnsomme med en mulighetsstudie 1 Innledning I 2015 fikk Norge sin første batteridrevne ferge. Fergen «Ampere» ble satt i drift på fergestrekningen mellom Lavik og

Detaljer

ELEKTRISK DRIFT. Syv av ti ferger er lønnsomme med. en mulighetsstudie

ELEKTRISK DRIFT. Syv av ti ferger er lønnsomme med. en mulighetsstudie ELEKTRISK DRIFT Syv av ti ferger er lønnsomme med en mulighetsstudie 1 Innledning I 2015 fikk Norge sin første batteridrevne ferge. Fergen «Ampere» ble satt i drift på fergestrekningen mellom Lavik og

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

NYHETER FRA PEISSELSKABET. Lukkede ildsteder for biobrensel. www.peisselskabet.no

NYHETER FRA PEISSELSKABET. Lukkede ildsteder for biobrensel. www.peisselskabet.no NYHETER FRA PEISSELSKABET Lukkede ildsteder for biobrensel www.peisselskabet.no SPENNENDE nyheter Peisselskabet lanserer nå en serie nye spennende produkter tilpasset biobrensel i form av ved eller pellets.

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland. 7. November 2014

Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland. 7. November 2014 Dialogkonferanse Skyss: Strategiske veivalg nye ferjanbud i Hordaland 7. November 2014 Visjon Vi skal yte service utover det forventede GOD TUR! Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Tromsø

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS Side: 1 KUNDE Aker Solutions AS KUNDE REF. Erik Opperud TTEL Utredning av mulighet for etablering av landstrøm til skip ved Aker Solutions terminal

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Batteri og Hybridløsninger

Batteri og Hybridløsninger Innovasjon og teknologiutvikling Batteri og Hybridløsninger Nils Aadland INNOVASJON 3 Fremtiden blir elektrisk Kjent teknologi fra U-båter & El. Biler Hybrid: Batteri + Motor til nødlading eller direkte

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

LNG som drivstoff i Nord- og Østersjøen DNVs sommerprosjekt 2010

LNG som drivstoff i Nord- og Østersjøen DNVs sommerprosjekt 2010 LNG som drivstoff i Nord- og Østersjøen DNVs sommerprosjekt 2010 Det Norske Veritas AS. All rights reserved. 1 LNG er løsningen Miljømessig er LNG den klart beste løsningen Shippingindustrien må redusere

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Kravspesifikasjon for ny båt til NTNUI Dykkergruppa

Kravspesifikasjon for ny båt til NTNUI Dykkergruppa Størrelse og vekt Bredde: Absolutt maksimal bredde skal være 2,5 meter. Maksimal bredde for vanlig henger på vei er 2,5 meter, og denne båten må kunne trekkes etter bil uten spesiell tillatelse. Lengde:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: /9961-5 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg ENØK - tiltak ved kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Miljøteknologirapporten 2011-2013

Miljøteknologirapporten 2011-2013 Miljøteknologirapporten 2011-2013 1 2 Bilde: Knut Opeide Miljøteknologiprogrammet - et fornybart næringsliv Transnova ble etablert for å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Drivstofføkonomiske fremdriftssystem

Drivstofføkonomiske fremdriftssystem 3.12.2014 SEMINARPRESENTASJON Oddbjørn Følsvik Drivstofføkonomiske fremdriftssystem - 2 speed gir - Thorque - CRP-PM Kunnskap Kjernekompetanse System integrasjon Tannhjul design Fjernstyring Tribologi

Detaljer

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 Arbeider utført ved Dåfjorden slipp Etter M/F Folgefonn I sin ankomst til Norge i juni 2010 ble

Detaljer