MULIGHETSSTUDIE INDRE ARNA PÅ OPPDRAG FRA BERGEN KOMMUNE, ETAT FOR PLAN OG GEODATA OPA FORM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MULIGHETSSTUDIE INDRE ARNA PÅ OPPDRAG FRA BERGEN KOMMUNE, ETAT FOR PLAN OG GEODATA - 03.11.2014 OPA FORM"

Transkript

1 + ARNA + MULIGHETSSTUDIE INDRE ARNA PÅ OPPDRAG FRA BERGEN KOMMUNE, ETAT FOR PLAN OG GEODATA OPA FORM

2 INNHOLD INNLEDNING ARNA-BERGEN BAKGRUNN STRATEGIER MOBILITET BLÅGRØNNE STRUKTURER BEBYGGELSE ILLUSTRASJONSPLAN EXPO - ELVEPARK STASJONSOMRÅDET VÅGSBYEN FASEDELING ENERGI OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 2

3 INNLEDNING Flere viktige faktorer, bl.a fra Kommuneplanen (KP), peker i retning av en stor ekspansjon for Indre Arna i årene framover: 3 - KP s bestemmelse om at nye bolig-og OPA i stor FORM grad opp + SMEDSVIG omkring sykkel LANDSKAPSARKITEKTER som et av de næringsareal skal løses innenfor dagens byggesone - KP s bestemmelse om at fortetting og transformasjon skal skje nær kollektivknutepunkt og servicetilbud gjennom bl.a. videreutvikling og styrking av bydelssentrene - Nytt dobbeltspor til Arna ferdig 2018 med togavgang hvert 15 min. Vårt prosjekt tar mål av seg til å videreutvikle Indre Arna til en komplett småby med et mangfoldig by-og bomiljø, korte gangavstander mellom viktige målpunkt og med gode byrom og møteplasser. Denne byutviklingen bygges viktigste fremkomstmidlene, enten en har lokale målpunkt eller skal nå toget.

4 ARNA - BERGEN Arna har en avstand til Bergen som kan sammenlignes med plasser som Åsane og Kleppestø. Togforbindelsen nuller imidlertid ut denne avstanden og gjør at Arna lettere kan sammenlignes med ytre Sandviken eller Laksevåg. Arna er og bør utvikles til å i større grad bli en bydel i Bergen som ikke bare fungerer som en forstad, men som en bydel som i tillegg til å ha en programatisk balanse, også supplerer Bergen sentrum med andre funksjoner man har gode forutsetninger for å fasilitere. Dette gjør at effekten av Arnas strategiske plassering med jernbanen i større grad enn i dag kan gi en toveiseffekt og tiltak gjort for å bedre bevegelser i og rundt sentrale deler av Arne får enda større relevans. En av de programatiske konsekvensene vi foreslår er at det etableres et næringsområde med hotell, kontorbygg og messeområder i den østvendte dalsiden i Arna. OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 4

5 BAKGRUNN Inversjon - Bergensbuene med sine karakterisktiske lange daler har den effekten at der det av andre årsaker er naturlig å legge byer også er utfordrende luftforhold. Kald luft synker til dalbunnen og blir spesielt i vinterhalvåret stående stille. Dersom dette skjer i kombinasjon med mye forurensing vil luftkvaliteten blir et problem. To tiltak må gjøres: Minimere forurensing fra bilisme og sørge for at ny bebyggelse ikke hindrer luftdrenasje. Ikke egnet for støyfølsomme bruksformål Egnet for støyfølsomme bruksformål med avbøtende tiltak Sol/skygge Konklusjonen fra solstudier er at dalbunnen ikke har problematiske soforhold, men heller ikke optimale området egner seg best til program som ikke er like avhengige av solfylte uteoppholdsarealer som boligbebyggelse vil være. Støy Vestsiden har en tydelig støykilde i europaveien. Det er i liten grad mulig å fatte tiltak innenfor planområdet som minsker denne trafikken; og støykilden bør hensyntas i programmeringen av området. 5 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

6 STRATEGIER Arna har langt på vei funnet sin endelige form, og med flere ubevegelige brikker i et tydelig definert landskapsrom som strekker seg fra sør til nord starter man med alt annet enn blanke ark i arbeidet med å utvikle Arna. Utviklingen av Arna har hele tiden blitt diktert av ulike store infrastrukturelle grep. Da spesielt jernbane og bilveier. I det neste utviklingstrinnet blir det veldig viktig at det er de gående og syklende som dikterer utviklingen slik at man både sikrer subjektet sin plass i det store landskapet, muliggjør en bærekraftig byutvikling og legger til rette for de muligheter for stedsdannelse som oppstår når innbyggerne beveger seg i offentlige rom heller enn på bilveier. Arna har i dag flere store hindre som man må finne måter å forsere for å få til en ønsket utvikling. Både vei og jernbane ligger som tverrgående bariærer i dalbunnen. Planen vi har utviklet for Arna baserer seg på ulike strategier for å håndtere bevegelse i dette landskapet. Bevegelsene som foreslås gjennomført er ikke mulige å få til uten at disse sees i sammenheng med en utvikling av salgbare arealer. Alle bevegelser er derfor foreslått i forhold til en fasedelt utbygging hvor store deler av den opprusting av offentlige bevegelser som er nødvendig, langt på vei er mulig å gjennomføre i forbindelse med rekkefølgebestemmelser knyttet til ny bebyggelse. 1. TVERRBEVEGELSE 3. SEIMSHOLA OG FJORDEN 2. STORELVA 4. FLANKEN OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 6

7 1. TVERRBEVEGELSE I dag er det høyest befolkningstetthet like sør for planområdet. Generelt er det mange boliger i åssiden. Disse har i dag svært dårlige forutsetnginer for å bevege seg på tvers i landskapet. Det er bare gjennom å benytte seg av lange traverser at man kommer seg ned i dalbunnen. Dette er på mange måter hovedutfordringen hva gjelder bevegelse i dag. Og den letteste å gjøre noe med. Bygningsmassen i åssiden har en tetthet som ikke er høy nok med tanke på nærhet til kollektivtilbud. Samtidig er disse bygget i samme tidsperiode og har en forventet levealder som løper ut samtidig (ca. nå). Gamle Vossebanen bør kjøre på sikt i Indre Arna sentrum og ikke på såkalt ordre som i dag. Det betyr at det kan være langt flere plankryssninger for fotgjengere og syklister i det sentral området av Arna. Heller enn å bygge på / bygge om, foreslås det her at man åpner opp for at flere kan slå seg sammen og bygge ut sine tomter med tettere bebyggelse hvor man får til konsentrerte traverseringer gjennom rekkefølgebestemmelser. Nye rekkehus med høy tetthet med en retning som (i motsetning til dagens småhusbebyggelse) henvender seg mot fjorden. Gjennom å åpne opp for at flere av husene med lav antikvarisk verdi kan rives kan man enkelt tredoble tettheten, få mer energieffektiv bygningsmasse og lage offentlige tverrbevegelser i sammenheng med elveløp. Områdene rundt rekkehusene bygges ut med mindre parkdrag for tverrbevegelser. Sykkelbro forbinder Arnadalen og knytter boliger, tog og buss sammen. 7 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

8 2. STORELVA Både med tanke på funksjon og romslig sett er det ikke ønskelig å krysse jernbanen med en bro eller annen struktur som går over. Jernbanen er i dag ikke bare en barriere i Arna, men også en identitetsbærer både som funksjon og som struktur i landskapet. En annen, minst like viktig identitesbærer er Storelva der denne krysser jernbanen har man et åpenbart potensiale til å skape et av flere nye møter. En oppgradering som øker fremkommeligheten langs elv og videre utover langs fjorden vil skape en svært attraktiv park som går gjennom en del av området som ikke bør bebygges for tett med tanke på luftkvalitet og det biologiske mangfoldet som finnes rundt og i elva. For å få til dette legger man til rette for en omfattende næringsutvikling med hoteller, messeanlegg, kontor og forretning. Dette er program som er mindre følsomme enn f.eks. bolig med tanke på både støy og sol. Inversjon Dalbunnen bebygges ikke og nye bygg og anlegg ned mot bunnen er strukturert for å ikke bremse kaldluft på vei ned dalen. Som en skjerm mot hovedveien, og godt trukket tilbake fra elvebredden ligger dette beltet, som ikke bare muliggjør elveparken, men også nyter godt av den. OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 8

9 3. SEIMSHOLA OG FJORDEN Det virkelig store potensialet med tanke på utvikling i Arna har ingenting med området rundt stasjonen eller oppover dalen å gjøre. Det er Seimshola og fylling i fjorden som representerer framtiden når det gjelder de store mulighetene i Arna. Gjennom å utvikle disse to områdene i en sammenheng blir det naturlig å understreke koblingen mellom disse som blir gjennom den gamle stripebyen som ble anlagt i forbindelse med etablering av jernbanestasjon på Arna. Seimshola utvikles til et område med utdanningsinstitusjoner og idrett med liten utnyttingsgrad og fokus på kontakt med landskapet og opparbeiding av funksjonelle grøntarealer. Deler av veien som i dag er etablert gjennom å sprenge vekk fjell ned mot sjøen legges under lokk. Dette øker både mengden og kvaliteten på strandlinjen og muliggjør større utbygging. Kollektivterminal Bussterminering 9 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

10 4. FLANKEN Gjennom å følge eksisterende terreng vil man enkelt kunne oppnå en flanke i form av et forsterket offentlig belte som går over den østre tunnelåpningen. Det er et viktig prinsipp knyttet til universell utforming at det alltid er hovedveien som skal være universelt utformet; dette prinsippet ligger som en klar grunntanke i alle bevegelsene man her legger opp til. Flanken vil bevege seg over tunnelåpningen og videre nordover gjennom skoleplassen på den gamle skolen og ned til vannet. Flanken er enkel å etablere, og blir spesielt verdifull når lokket over Garnesveien og ny fylling i Arnavågen blir realisert. Disse strategiene utgjør samlet sett det man trenger for å bevege seg i Arna på en måte som gjør det mulig å styre byutviklingen i ønsket retning. Flere bevegelser til fots og sykkel! Gangforbindelse fra Kirkeparken og Arna stasjon til ny bebyggelse i fjellsiden og ved fjorden OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 10

11 MOBILITET Syklende Sykkelveinettet i Indre Arna er i dag svært fragmentert, og noen steder ligger traseene øde og vindeksponert, som langs Arnavågen mot Øyrane torg. Indre Arna har imidlertid et stort potensiale for å kunne bli en svært god sykkelby med sin gate-og veistruktur som i stor grad følger dalsiden og har små høydeforskjeller. Vi ser for oss en unik mulighet til å skape spesielt gode forhold fra sykkel til bane ved å knytte Indre Arna-vegen direkte til Arna Stasjon ved å legge en ny gang-/sykkelbro over perrongen på skrå ned fra Indre Arna-vegen. Denne broen vil også knytte kollektivterminalen direkte til stasjonen ved en tilsvarende bro fra andre siden (se under Kollektivreisende). Dermed vil en få en svært rask kobling sykkel bane der sykkeltrafikk helt fra boligområdene på Garnes til Arnatveit kobles direkte til stasjonen. Sykkelparkering kan plasseres under broene som også fungerer som en overdekning over perrongen. Fra den nye bebyggelsen på fyllingen i Arnavågen, Vågsbyen, vil gang-sykkelveg til Arna Stasjon følge sjøsiden forbi Øyrane torg, langs Storelva, gjennom ny elvekulvert og i rampe fra denne direkte opp på perrongen Sykkelveg Sykkelfelt Kollektivreisende Kollektivterminalen ligger i dag plassert langs Ådnavegen vis á vis Øyrane Torg. Fra terminalen til jernbanestasjonen må reisende gå gjennom kulverten under jernbanesporene. Vi foreslår å flytte terminalen opp på et lokk i Reinane over tunnelmunningen mot Ulrikstunnelen, slik at reisende til jernbanestasjonen kan bevege seg i dagen på en svakt skrånende bru ned til perrongen. Kollektivtrasé gjennom Indre Arna sentrum flyttes fra Ådnavegen til ny veg i Vågsbyen. Nytt hovedstopp på Torget/allmenningen ved Øyrane torg. I Indre Arna-vegen plasseres nytt kollektivstopp ved landfestet for g-/s-bruen til stasjonen. Kjørende Lokaltrafikk inn og ut av Indre Arna må i dag i hovedsak passere gjennom Ådnavegen / Garnesvegen. Dette snittet er derfor en flaskehals og vil vanskeliggjøre en god sentrumsutvikling omkring denne vegen. Vi foreslår derfor avlasting av dette snittet ved å anlegge flere forbindelser: - I sørenden v/torofabrikken, som også vil avlaste den underdimensjonerte Lakslia. - Gjennom den nye Vågsbyen på fyllingen i Arnavågen legges en ny gate som forbinder Garnesvegen med Ådnavegen over fyllingen og forbi Øyrane torg - I et lengre perspektiv basert på en betydelig vekst i folketall i Indre Arna børe det også vurderes en broforbindelse over Arnavågen ytterst mot Festtangen. Denne vil være en viktig gang-/sykkelforbindelse mellom Ytre Arna og skolene på Garnes, og samtidig avlaste sentrum. Gående Karakteristisk for Indre Arna er boligområdene oppe i dalsidene, og sentrums- og kollektiv-mål nede i dalbunnen. Dette gir et stort behov for gangforbindelser / snarveger som traverserer det bratte terrenget. I dag finnes flere bratte stier som ikke er universelt utformet eller dimensjonert for brøytekjøretøy. Vi ser Parkering for oss at det bygges gode gangveier i Vi foreslår tre nye parkeringsanlegg for å fortettingsområdene i skråningen over indre begrense gjennomkjøring i Arna sentrum: Arna-vegen, der gangveier følger det blågrønne nettverket (se neste side). Fra Indre til Arna Urban. Kjørende fra Garnesområdet vil - Parkeringsanlegg under bakken i nabokvartalet Arna-vegen benytter også gående til toget den kunne parkere her med direkte adkomst fra ny P nye broen over stasjonsområdet. tunnell i Garnesvegen P Mot Øyrane torg og den nye Vågsbyen knytter - Parkeringsanlegg under bakken på sjøsiden P en ny allmenning Indre Arna-vegen mot sjøen av jernbanen ved ny kollektivterminal. Rask via den gamle barneskolen. Skolevegen fra adkomst til perrongen via rampe fra ny kulvert Vågsbyen til Seimshola vil også følge en av de Storelva. Dette anlegget vil også kunne dekke nye allmenningene som strekker seg fra sjøen behovet for Øyrane torg ved fotgjengeradkomst og opp til den gamle stasjonsbyen i Ådnavegen. fra anlegget direkte til g-/s-veg langs Storelva. Mange målpunkter ligger innenfor en 500m avstand - Parkeringsanlegg under bakken oppstrøms rekkevidde på 500m/5minutter. jernbanen også med adkomst perrongen via P rampe fra kulvert Storelva. 11 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER Buss Jernbane Busstasjon Bussholdeplass Jernbanestasjon

12 BLÅGRØNNE STRUKTURER Blågrønne strukturer Bekker som kommer fra fjellsidene er stort sett lagt i rør når de kommer inn i byggesonen. Vi har funnet fram til de viktigste vassdragene som vi foreslår gjenåpnes i kombinasjon med ny grøntstruktur i fortettingsområdene i dalsiden. Vi ser for oss hyppige fordrøyningsdammer i disse strukturene for å forebygge flom og for å gi spennende steder for lek og opplevelse. Disse strukturene vil binde sammen grøntdraget og gangveiene langs Storleva med Fjellveien ovenfor byggesonen. Flom Storelva er flomutsatt og kulverten under jernbanen er flaskehalsen i vassdraget. Jernbanverket har krav på seg om å øke tverrsnittet på elvekulverten i reguleringsplanen for nytt dobbeltspor. Vi foreslår å kombinere dette med langsgående gang-/sykkelveier på begge sider av elva, noe som ytterligere vil øke tverrsnittet i forhold til flom. Havnivåstigning er et annet flomaspekt som vi ivaretar med å legge all ny bebyggelse på kote 3 eller høyere Grønnstruktur Vassdrag Gang-/sykkelveg OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 12

13 BEBYGGELSE m m m m2 Bolig Forretning/næring/konto Offentlig bebyggelse Idrettsanlegg Parkering 7500 m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m2 Totalt: ca m2 ny bebyggelse Totalt 8000 m m m2 13 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

14 ILLUSTRASJONSPLAN EXPO - hoteller, messeanlegg, kontor og forretning Bussterminal Vågsbyen - bolig/ næringsbebyggelse Strandpark Arna stasjon Torget Sykkelbroen Elvepark Kirkeparken Storskala almenning Gamlebyen Indre Arna-vegen Tverrforbindelser for syklende/gående, grønnstruktur og bekkeløp Seimshola - skoler, barnehage, idrett OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 14

15 EXPO - ELVEPARK Et av hotellene plasseres over togskinnene og gang/sykkelbroen. Dette gir en spektakulær beliggenhet med stadige bevegelser av tog og sykkel kombinert med fjordutsikt som sikrer Arna og spesielt Arna Expo-område et strukturerende element som vil virke som en katalysator på øvrig utvikling. Området rundt kirkegården utvikles til parkområde. Expo Nytt expoområde danner en skjerm mellom elveparken og europaveien, også mot bilbroen. 15 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

16 STASJONSOMRÅDET HOTELL Åpningene gjennom trafikkdekket ned mot elven gir en rytme som synliggjør elva som struktur også fra oppsiden. BUSSTASJON GANG/SYKKELBRO MELLOM BUSS OG TOG GANG/SYKKELVEG LANGS STORELVA Arna Expo Hotell Ny kollektivterminal med rampe ned til togperrongen Rampe opp til østsiden av dalen Elveparken med gjennomgang under togspor Kryssingen mellom elv og togskinner utvikles til et sentralt område hvor ulike bevegelser møtes OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 16

17 Gjennom å følge sporet unngår man problemer knyttet til stigning på rampe i forhold til en fri passasjehøyde på 7,5m for tog. Dette blir Norges lengste sykkelbro og et tydelig landemerke som visuelt knytter de to dalsidene sammen. GANG/SYKKELBRO FRA BOLIGOMRÅDER TIL TOG/BUSS BRO ER TAK OVER PERRONG TOG BIL Parkeringsanlegg med direkte adkomst til elvepromenaden; bro over til andre siden og rampe videre opp til perrongen. 17 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

18 STASJONSOMRÅDET LENGDESNITT 1:1000 Området hvor Storelva krysser jernbanen har stort potensiale med tanke på utvikling. Ekisisterende bro for elv skal utbedres, og gjennom å øke tverrsnittet i samme operasjon vil man få plass til breie fortau på begge sider, mye overlys som reflekteres i elva og oppgang til togstasjon samt parkeringsanlegg. OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 18

19 TVERRSNITT 1:1000 Området rundt tunnelmunningen får mye støy fra gjennomgangstrafikk denne skjermes gjennom bygningsmasse med kontor (hvor tiltak enkelt kan gjennomføres for å minske støypåkjenningen) P P P Tre underjordiske parkeringsanlegg er plassert strategisk med tanke på å minimere gjennomgangstrafikken og å sikre effektiv overgang mellom bil og tog. Dette sammen med en forgrening av veiene vil både minske og pulverisere biltrafikken til et nivå hvor fotgjenger er hovedaktøren. 19 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

20 VÅGSBYEN Fylling i Arnavågen er tatt opp i planprogrammet til områdeplanen som en mulighet for byvekst i Arna. Vi ser dette som en naturlig og viktig del av byutviklingen, som også kan bøte på uheldige landskapsinngrep som er gjort her. Garnesvegen ligger i dag langs en stor dominerende fjellskjæring mellom rundkjøringene ved Øyrane torg og Indre Arna-vegen. Parallelt følger g-/s-vegen langs sjøen. Denne traséen oppfattes som vindeksponert og ødslig. Vi foreslår å legge deler av denne strekningen i tunnel for å kunne skape en god forbindelse mellom eksisterende boligbebyggelse i Ådnavegen omkring gamle Arna stasjon (Sjølihaugen), og den nye fyllingen ved Arnavågen. Dermed kan terrenget flyte i en naturlig skråning der en 10 m høy fjellskjæring i dag dominerer landskapet. `Vågsbyen vil bidra til å skape offentlig tilgang til sjøen på en helt annen måte enn dagens situasjon, som er dominert av en lang plastring som hverken er egnet tilkomst fra sjø- eller landsiden. Den nye bydelen med sine kaier, hoper og lengst ute en bystrand vil gi en helt annen bruksmulighet av Arnavågen både for båttrafikk, beboere og besøkende. OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER 20

21 Øyrane torg videreføres innenfor planen, men de grep man gjør i området rundt må ha en form som gjør det naturlig å fjerne/endre Øyrane Torg når det i fremtiden når sin tekniske levealder, slik at dette kan inngå i en kvartalstruktur. 21 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

22 FASEDELING 4 1 Traversen Åssiden samt deler av den sentrale flaten utbygges med rekkehus og traverser langs elveløp som hentes opp i dagen. Deler av arealreservene rundt stasjonsområdet hentes ut og Norges lengste sykkelbro etableres. 2 Elveparken Vestsiden bygges ut med elvepark og næringsområder. Kollektivterminal flyttes og nytt parkeringshus med direkte adgang til togstasjon gjennom elvetunellen bygges. 3 Flanken Nord for toget etableres handel og næringslokaler på resterende arealreserve rundt stasjonen. Sør for toglinja etableres det parkområder og et oppgradert ungdomshus. 4 Fyllingen og Seimshola Etter at utfyllingen har satt seg og øvrige bevegelser som muliggjør bærekraftig byutvikling er sikret kan fyllingen bygges ut. Fyllingen bygges primært ut med bolig kombinert med noe kontor/handel. Økt behov for skoler, og barnehager samt øvrig sosial infrastruktur dekkes inn gjennom utbygging av nedre deler av Seimshola. OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

23 ENERGI Beskrivelse Rambøll er engasjert av OPA FORM Arkitekter for å komme med en uttalelse knyttet til valg av energiforsyning i tidligfase, for fire ulike områder innenfor et planreguleringsområde i Indre Arna i Bergen Kommune. Valg av energiforsyning vil avhenge av stedlige muligheter, økonomiske rammer og bygningens energibehov. De fire ulike områdene vurderes individuelt i notatet. I oppdragsbeskrivelsen fra Bergen Kommune går det frem at Arnavågen trolig ikke egner seg som energikilde, på bakgrunn av dybdeforhold. En nærmere vurdering av dybdeforholdene i området, viser at man må ca 3 km ut i sørfjorden før man når en havdybde på minimum 50 meter. Basert på dette kan varmepumpe mot sjøvann utelukkes som alternativ til energiforsyning. Det er heller ikke fjernvarme i området. Seimshola I utarbeidelsen levert fra OPA FORM står det beskrevet at område A er prosjektert for en kombinasjon av institusjoner, skoler og barnehager. I dag består området av dyrket mark på et tynt lag morenejord. Ut fra topografien i området og stedlige grunnforhold, ser vi det som et godt alternativ å jobbe videre med en løsning basert på grunnvarme/brønnpark. Grunnvarme som energiforsyning vil gi gode arbeidsforhold for varmepumpen, på grunn av stabile temperaturforhold gjennom hele fyringssesongen. Størrelsen på brønnparken vil henge tett sammen varmeledningsevne i grunn og lokale grunnvannstrømmer. For større prosjekter kan det dermed ofte lønne seg å utføre en lokal prøveboring. Dette vil kunne bidra til en mer korrekt dimensjonering av anlegget, og tilhørende sparte kostnader i prosjektet. Plassering og høyde for område A legger også til rette for at energiforsyning basert på sol kan vurderes nærmere. Et grovt estimat viser at området har omtrent 2600 soltimer årlig som kan utnyttes i ulik grad med årsgjennomsnitt på ca. 900 kwh/(m2*år) ved optimale forhold. Luft/vann-varmepumpe regnes også som et aktuelt alternativ for fornybar energikilde i område A. Ettersom luft/vann- varmepumpe er en synlig installasjon, anbefales det et tett samarbeid mellom energirådgiver og arkitekt for å prosjektere en god og helhetlig løsning. Det vil som regel også være behov for støyreduserende tiltak, spesielt ettersom område A er tiltenkt skoler og barnehager. Arna har en noe lavere årsmiddeltemperatur enn hoveddelen av Bergen Kommune, men ligger fortsatt over landsnormalen på 6,3 C. Med andre ord kan luft/vann- varmepumpe være en god løsning til energiforsyning i Arna, så lenge det leveres en løsning med høy kvalitet. Vågsbyen Område B er i følge planløsningen planlagt som utfylling av område i sjø. Basert på dette vurderes grunnvarme som en mindre aktuell løsning enn for eksempel luft/vann i dette området. Rambøll ser på solenergi som et alternativ for synliggjøring av fornybar energi i sammenheng med at studien er en del av Framtidens Bygg, men basert på solforholdene i område B vil ikke solenergi være ideelt som energiforsyning. Fjellsiden Område C består allerede av en del bebygget areal og OPA FORM arbeider med å fortette boligområdet. Grunnet eksisterende infrastruktur kan det være utfordrende å utarbeide større sentrale energiforsyninger, men dette er mulig å arbeide med videre i prosjekteringen. Ut ifra en tidligfasevurdering av valg av energiforsyning til området, kan området egne seg for grunnvarme via egen brønnpark, luft/vann og sol, eller en kombinasjon av nevnte energikilder. Deler av helningen på tomten kan være noe bratt med tanke på brønnpark, som A kan sette begrensning for antallet brønner og tilhørende effektuttak. Det kan i likhet med område A være mulighet for å se på solenergi i form av solfangere i kombinasjon med varmepumpe. C EXPO - Storelva Område D ligger plassert i dalbunnen i Arnadalen lengst sør i planområdet, som er et mindre solutsatt område. Derfor vurderes det som uhensiktsmessig å installere solceller- eller fangere i dette området. Dalbunnen består hovedsakelig av bart fjell og tynn morenegrunn og kan dermed godt egne seg til grunnvarme/ brønner i fjell. Det er også her aktuelt med luft/vann varmepumpe. Oppsummering For de fire områdene innenfor områdereguleringsplanen for Indre Arna, anses både energiforsyning basert på grunnvarme/brønnpark, og luft/vann- B D varmepumpe som aktuelle løsninger å jobbe videre med. Egnetheten til de ulike alternativene vil avhenge av faktorer som lokalt klima, topografi, økonomisk lønnsomhet og bruksmønster for de ulike bygningene. På grunn av dybdeforholdene i Arnavågen, vurderes varmepumpe tilknyttet sjø som mindre aktuelt. Det er heller ikke fjernvarme i område, slik at dette faller fra som alternativ til energiforsyning. En løsning basert på etablering av brønnpark tilknyttet væske-vann varmepumpe, vil på grunn av de stabile temperaturforholdene i bakken som regel sikre en trygg og driftssikker løsning gjennom hele fyringssesongen. Dette vil ofte føre til en lengre levetid sammenliknet med for eksempel luft/vann- varmepumpen, som må jobbe mot betydelig større temperatursvingninger i uteluften. Samtidig har en energiforsyning basert på brønnpark en vesentlig høyere investeringskostnad enn for eksempel luft/vann. Det anbefales alltid å vurdere lønnsomheten knyttet til slike investeringer, sett i sammenheng med levetiden til bygningen og det totale energiresultatet. Luft/vann-varmepumpe kan egne seg til klimaforholdene i Indre Arna og vil som regel kunne dekke rundt 80 % av energibehovet til oppvarming. Dette er godt innenfor kravene i TEK 10 for fornybar energi. Det er store usikkerheter knyttet til solenergi i Arnadalen da det er en nord/sør vendt dal med høye fjell. Samtidig ser vi ikke bort fra at en løsning med for eksempel solfangere kan etableres i kombinasjon med andre energikilder, spesielt for bygninger som skoler- og idrettshaller med et større tappevannsbehov. Dette vurderes i hovedsak til Områdene A, og C som ligger høyere oppe i dalsidene. Rambøll vil alltid anbefale en helhetlig og tverrfaglig prosjektering, hvor fokuset på energi trekkes inn så tidlig som mulig i prosjektforløpet. Da vil man allerede i skissefasen kunne gå for løsninger som er med på å redusere det totale energibehovet for bygningen, og behovet for levert energi. 23 OPA FORM + SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

MULIGHETSSTUDIER INDRE ARNA

MULIGHETSSTUDIER INDRE ARNA NOR 033-2014 Mulighetsstudier Indre Arna Oppdragsbeskrivelse MULIGHETSSTUDIER INDRE ARNA Bergen kommune Etat for plan og geodata VEDLEGG 1 Innhold Mål og bakgrunn... 3 Overordnede forutsetninger og utfordringer...

Detaljer

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)

MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r) MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

BELIGGENHET & FORBINDELSER

BELIGGENHET & FORBINDELSER ØSTMRKNESET E Østmarka KORSVIK Ringve LEHMMREN Lade llé Haakon VIIs gate Jarleveien LENGBUKT BRTTØR NYHVN Tomt Leangen gård Innherredsveien Fremtidig forbindelse Ny tunnell Innherredsveien ØVRE ROTVOLL

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Rammebetingelser for vurdering av løsninger ved stengte planoverganger

Rammebetingelser for vurdering av løsninger ved stengte planoverganger Skien, 11-03-2013 Fylkesveg 32 Gimlevegen-Augestadvegen Stengt plankryssing over jernbanelinjen i Dr. Munks gate vurdering av alternative løsninger Innledning Telemark fylkeskommune har utarbeidet forslag

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Vedlegg 3.1: Analyse arealer Asker - Spikkestad 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 3.1: Analyse arealer Asker - Spikkestad 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 3.1: Analyse arealer Asker - Spikkestad 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Asker 25 nye hensettingsplasser som bør ferdigstilles innen 2023 samt 15

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl.

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl. Mandal kommune Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl. Arealplan-ID: 201306 1.0 Generelt Det regulerte området er vist med plangrense på tilhørende

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse. NOTAT Oppdrag Reguleringsplan Sveberg Hommelvik Støyanalyse Dato 2010-09-24 Notat nr. 001 Til Malvik kommune Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Kopi T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Detaljer

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT Oppdragsgiver: Randaberg Kommune Oppdrag: 517172 Reguleringsplan Randaberg Del: Dato: 2012-02-16 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.03.15 Saksnr.: 201320794/9 Emnekode:

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune

2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune Vedlegg 3.5: Analyse arealer Tønsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Tønsberg 30 nye hensettingsplasser som bør ferdigstilles innen 2023. Det er ikke besluttet

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

NESTE STASJON: LARVIK

NESTE STASJON: LARVIK NESTE STASJON: LARVIK thao nguyen / tarjei ekelund masteroppgave i arkitektur 2014 NTNU veileder: ole møystad intensjon og oppgave Intensjon Å lære om den arkitektoniske utformingen av en ny jernbanestasjon

Detaljer

Endringer lagt inn i planen etter offentlig ettersyn:

Endringer lagt inn i planen etter offentlig ettersyn: Endringer lagt inn i planen etter offentlig ettersyn: Etter offentlig ettersyn har det på bakgrunn av innkomne merknader, og på bakgrunn av at det er blitt oppdaget feil og mangler, gjort en del endringer

Detaljer

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID = OPS INNLEDNING 23.09.2010 Planmøte 2010 arr. av Bolig- og byplanforeningen BOBY v/magnus Boysen ENSJØ: FRA BILBY TIL BOLIGBY

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom

Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom NY KOLBOTN - BYUTVIKLING Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom Om Oppdraget Asplan Viak har vært

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

NOTAT ANALYSE AV KONSEPTSKISSER MED TILRÅDNING MOHAGEN SØR - Innledning

NOTAT ANALYSE AV KONSEPTSKISSER MED TILRÅDNING MOHAGEN SØR - Innledning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til - E001 Gran kommune 1 Gran kommune Att: Gunnar Haslerud Fra Rambøll v/erlend Eggum MOHAGEN SØR - ANALYSE AV KONSEPTSKISSER MED TILRÅDNING Dato 2011-09-13 1. Innledning

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042)

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Dato for siste rev. av bestemmelsene: 09.04.2013 Dato for kommunestyrets godkjenning:

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Til berørte parter, private og offentlige høringsinstanser Trondheim 24.02.2014 Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN Iht. plan- og bygningslovens

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR:

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Stasjonsområdet og Rådhusplassen PlanID: 0235_368 Vedtatt av Ullensaker kommune den Ordfører Reguleringsplan er datert 27.03.2015 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 BRUNSTRANDA Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer