Apotekforeningens tidsskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Apotekforeningens tidsskrift"

Transkript

1 Apotekforeningens tidsskrift nr årgang juni Tema: Apotek og samfunn Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 1

2 BEROCCA HJELPER DEG Å PRESTERE PÅ TOPP Berocca er et spesielt sammensatt vitamin- og mineraltilskudd som har et høyt innhold av B-vitaminer og C-vitamin. Berocca inneholder også kalsium, magnesium og sink. En aktiv livsstil gjør at man forbruker mer vitaminer og mineraler enn normalt. Berocca kan derfor være til hjelp ved høy fysisk aktivitet og i perioder med mye stress. STAY SHARP AND ALERT NO Beroccas effekt er dokumentert i fl ere studier Berocca kjøpes i apotek Berocca anvendes ved mangel og økt behov for vitamin C, B-vitaminer og sink hos voksne og barn over 11 år. Anbefalt dagsdose på en tablett må ikke overskrides. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

3 leder Apoteket i samfunnet Legemidler er en av mange innstatsfaktorer samfunnet har tatt i bruk for å bedre folke helsen. På linje med kirurgiske inngrep eller fysikalsk behandling, bidrar legemidler til at vi holder oss friskere, får bedre livskvalitet og kan bidra i fellesskapet. Ingen er i tvil om at kirurgene skal utføre kirurgien og at fysioterapeutene skal gi den fysikalske behandlingen. Er det like entydig enighet om at legemidlene skal utleveres av en farmasøyt i et apotek? Apotekfarmasøytene er uærbødig omtalt som den yrkesgruppen med lengst utdannelse og høyest lønn, som tar i et kassaapparat. Det gjør de fordi samfunnet ser seg tjent med at legemidler selges gjennom en høykompetent faghandel. Men samfunnet forventer også at de får utbytte av den kompetansen det investeres i. For vår del er vi ikke i tvil om at dette regnestykket går opp i samfunnets favør. Etter hvert som legemiddelbruken blir mer kompleks, og stadig flere bruker flere legemidler, blir folks evne til å bruke legemidlene riktig satt på prøve. Et legemiddel som i kontrollerte forsøk har vist seg samfunnsøkonomisk lønnsomt, blir fort ulønnsomt når pasienten ikke bruker det riktig. Det er i det handlingsrommet som oppstår her, at apotekene og farmasøyten må se sin besøkelsestid. Som rendyrket distributør og utleverer av legemidler, har apoteket liten verdi for samfunnet. Som aktiv medspiller i helsetjenesten med hovedfokus på riktig bruk av legemidler, og med mål om at flest mulig kunder skal vite hvorfor og hvordan de skal bruke legemidlene sine, er apotekenes verdi uvurderlig. Først da kan det rettferdiggjøres at kassaapparatene betjenes av folk med femårig universitetsutdannelse. Apotekene har uten tvil en vilje til å spille en rolle i helsetjenesten, med fokus rettet mot riktig legemiddelbruk. Vi ser det blant annet i den gryende satsingen på nye helsetjenester. Legemiddelsamtaler, inhalasjonsveiledning og diabetesveiledning er eksempler på tilbud som gjør at samfunnet også i fremtiden vil se seg tjent med høykompetente legemiddelsentre; også kalt apotek. n Jostein Soldal innhold 4 Småstoff 6 Apotek og samfunn 6 Trenger vi apotek? 8 Interaksjon i apotek 11 Tjent med tjenester i apotek 12 Helsetjenestene: Apotek. Oversikt fra Helsedirektoratet 15 Danmark: Apotekansatte kommer hjem til pasienten 17 Røykeslutt i apotek 18 Diabetes ikke helsehjelp 19 Tro på tjenester 21 Hjelp til selvvalg 22 Apotek bidrar til bedre folkehelse varer får økt oppmerksomhet 26 En rolle i helsevesenet 30 Kvalitet pluss 32 Apotekenes gratispassasjerer 33 Drar fra Boots til hytta 36 Legemiddeldagen Apotekreform i Sverige 39 Endelig! 41 Legemidler fortsatt billig i Norge 42 Med lupe på lege middelprisene 43 Moderat salg av Tamiflu 43 Pandemiberedskap 44 Betaler allergimedisinen sin selv 46 Endringer i apotekloven foreslått for Stortinget 47 Balansen i orden 48 Avvikling av ferie 50 Minneord: Anne Marie Horn 51 Nytt siden sist Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Jostein Soldal, Redaktør Vendil Åse, Redaksjonsråd Edle Lund, apoteker Britt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMD Anne E. Smedstad, farmasøyt, Apotekforeningen Hilde Ariansen, farmasøyt, Apotekforeningen Jostein Soldal, Apotekforeningen Vendil Åse, Apotekforeningen Adresse Slemdalsveien 1 P.B Majorstuen 0301 Oslo Telefon Faks Annonser Terra Media, Telefon Mobil /0108/2.000 Design/produksjon 07 Gruppen AS n Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. n Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf , faks Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Redaksjonen avsluttet 10. mai 2009 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN-nummer

4 småstoff Undersøker Trygt bytte Statens Legemiddelverk gjennomførte i første halvdel av 2009 en kampanje om likeverdig bytte av medisiner i apotek. For å få en indikasjon på apotekenes bruk av materiellet, samt hvordan apotekpersonalet har oppfattet materiellet, foretok Apotekforeningen i samarbeid med Legemiddelverket en elektronisk brukerundersøkelse i uke Åtte av ti apotek har brukt plakaten om Trygt bytte, mens mer enn ni av ti apotek har brukt brosjyren. Tallene fra undersøkelsen antyder at det i løpet Gode råd for sikker bruk etter bytte Sjekk om medisinen du får skal erstatte en medisin du har brukt tidligere eller om den skal brukes i tillegg. Notér deg gjerne navnet på virkestoffet som er i medisinen. Spør apoteket, legen eller hjemmesykepleien dersom du er i tvil om hvordan du skal bruke medisinene dine. Les mer på: Statens legemiddelverk skal sikre at alle medisiner som blir brukt i Norge, har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Legemiddelverket: godkjenner medisiner. informerer om virkninger og bivirkninger av medisiner. bestemmer hvilke medisiner som kan skrives direkte på blå resept. fastsetter pris på reseptpliktige medisiner til mennesker. Statens legemiddelverk Sven Oftedals vei OSLO Telefon: E-post: av en og en halv måned er levert ut ca brosjyrer (drøyt 10 prosent av totalopplaget). Legemiddelverkets informasjonsmateriell har i hovedsak hatt en positiv effekt for apotekenes arbeid med generisk bytte, men effekten er trolig beskjeden. Tilbakemeldingene fra apotekene tyder på at de får liten «drahjelp» fra legene, og Legemiddelverket burde bruke mer ressurser på å få legene til å gi informasjon om generisk bytte i forskrivningssituasjonen. INFORMASJON OM MEDISINER Trygt medisinbytte i apotek Livet med diabetes i ord og bilder /ISBN Norges Diabetesforbund har gitt ut en bok om hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. 120 personer har bidratt til boka, gjennom korte og lange tekster, dikt, intervjuer, digital kunst og barnetegninger. Alt handler om hverdagen med diabetes, enten de har type 1 eller type 2 diabetes, er pårørende eller helsepersonell. Det er med andre ord ikke sykdommen selv som er tema for boka, men hvordan det kan være å leve med den. Boka er finansiert av Extra-midler gjennom stiftelsen Helse- og Rehabilitering og overskuddet av salget går uavkortet til Norges Diabetesforbunds forskningsfond. Legemiddelstatistikk fra Folke - helseinstituttet En ny rapport fra Reseptregisteret med årlige statistikk kan nå bestilles fra Folkehelseinstituttet. I år omtaler den tall i femårsperioden Rapporten inneholder generell infor - masjon om reseptregisteret og en del nøkkeltall og kommentarer til utvalgte tema og legemiddelgrupper. Hoveddelen av rapporten er tabeller med opplysninger om antall individer som har fått utlevert legemidler etter resept fra apotekene i Norge i perioden Opplysningene er fordelt på enkeltlegemidler og legemiddelgrupper (ATC-grupper). For 2008 er informasjon om alders- og kjønnsfordeling og kostnader ink - ludert i tabellene. Rapporten kan bestilles via eller lastes ned som pdf på Tall fra Norsk reseptregister førte til et stort oppslag i Aftenposten om «nordmenns kolossale pillebruk». Det overrasker oss hvor mange mennesker som bruker så kolossalt mange forskjellige legemidler, sa Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk til Aftenposten. Medisiner brukt over blåreseptordningen, viser at: pasienter fikk minst tre medisiner pasienter fikk minst fire medisiner pasienter fikk minst fem medisiner pasienter fikk minst seks medisiner pasienter fikk minst syv medisiner pasienter fikk minst åtte medisiner pasienter fikk minst ni medisiner pasienter fikk minst ti medisiner Side 4 Nr Apotekforeningens tidsskrift

5 småstoff Studieopptaket 2009 Søkingen til farmasiutdanningene holdt nesten samme nivå som i fjor, med en samlet søknadsnedgang på 0,2 prosent. I Oslo var det en nedgang på 3,4 prosent, mens Namsos opplevde en økning på 15,4 prosent. I Bergen økte antall søknader med 5,1 prosent, mens Tromsø opplevde en nedgang på 4,7 prosent. Apotekforeningen deltok på utdanningsmesser både i Tromsø, Bergen og på Lillestrøm. Standene ble bemannet av farmasistudenter og farmasøyter fra apotek. Messen i Lillestrøm gikk av stabelen januar og onsdagen bemannet studentene Noor Al-Swafi og Trung-Son Mauh Tran og farmasøyt Veronica Bjørnådal Johansen fra Alliance standen vår. Alle med i NPE Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for erstatninger for pasientskader både i offentlig og privat sektor, herunder alle apotek. I og med endringen i pasientskadeloven, pålegges nå enhver privat virksomhet en melde- og tilskuddsplikt til NPE. Denne plikten påhviler eier eller ansvarlig for virksomheten. Det skal betales en fast sum per år, og tilskuddenes størrelse er fastsatt ut fra en skalering av skaderisiko, fastsatt i en egen forskrift. Pasienter som mener de er påført skade i helsetjenesten, inkludert apotek, skal bli fortalt om muligheten til å søke erstatning. Vurderingen av erstatningsspørsmålet gjøres av NPE. Apotekforeningen og NPE har inngått en kollektivavtale. Alle primærapotekene er nå med på denne kollektivavtalen. Legemiddelomsetningen 1 prosent ned Det er totalt solgt legemidler for 3,8 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal, en reduksjon på 1,0 prosent i forhold til samme periode i Den samlede omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 1,8 prosent, viser tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk. Folketrygden har refundert legemidler for 1,5 milliarder kroner hittil i år. Dette er en nedgang på 2,1 prosent fra samme periode i fjor. Dette betyr at folketrygdens utgifter til legemidler er ca. 30 millioner kroner lavere enn tilsvarende periode i fjor. Primærapotek har en reduksjon i legemiddelomsetning på 1,2 prosent. Sykehusapotekene har en omsetningsreduksjon på 0,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Apotekenes totale omsetning var på 5,0 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal, medregnet salg av handelsvarer. Dette er en økning på 1,3 prosent fra samme periode i fjor. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 5

6 tema apotek og samfunn Trenger vi apotek? Apotek og samfunn Ny apoteklov trådte i kraft fra Formålet med loven er å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. «Dette fremmes ved å videreføre apotekenes funksjon som faghandel for legemidler og arena for formidling av farmasøytisk kompetanse», står det i Legemiddelmeldingen. Videre står det «Et sentralt mål for loven er å hindre feil bruk av legemidler i befolkningen.» n Av Jon Andersen, seniorrådgiver og Oddbjørn Tysnes, direktør Samfunnsavdelingen, Apotek - foreningen D e fleste lesere av dette tidsskriftet er ansatt i apotek. Deres hverdag er preget av at apotek faktisk er en del av helsetjenesten, og samtidig kommersiell virksomhet i den forstand at de lever av sine egne inntekter. De veileder legemiddelbrukerne, så vel som andre kunder, og bidrar ved aktiv bruk av sin fagkompetanse til at legemiddelbruken i Norge blir så korrekt som mulig. Sett fra vårt ståsted, er det helt opplagt hva et apotek er og at Norge må ha apotek. Det kan liksom ikke være uten grunn at apotekvesenet har eksistert i over 400 år i Norge. F olk flest jobber ikke i apotek. Byråkrater og politikere de som faktisk bestemmer hva apotek skal gjøre, være og få betalt for jobber i alle fall ikke i apotek. Disse kjenner i varierende grad til apotekenes hverdag. Spør disse om hva et apotek egentlig er, og du vil få svar som starter ut med et sted som selger legemidler til publikum, for deretter Side 6 Nr Apotekforeningens tidsskrift

7 tema apotek og samfunn å gli ut i ufullstendige setninger og ord uten konsonanter. Likevel vil alle uansett hva de legger i begrepet apotek mene at Norge må ha apotek. Hvorfor mener de det? Svaret er at de har en mer eller mindre ubevisst forestilling om at apotek hva man enn legger i begrepet tilfører helsetjenesten en merverdi. S ett i et helt overordnet perspektiv, er merverdien apotekene tilfører årsak til apotekenes monopol på omsetning av legemidler. Hva er så merverdi? Enkelt forklart er dette den verdi apoteket tilfører i eller knyttet til møtet med kunden. Hvis kunden hadde klart seg like godt ved å oppsøke andre steder for innkjøp av legemidler, ville apotek ikke tilføre noen merverdi, og det ville ikke vært behov for apotek. Summen av kostnadene forbundet med salget og verdien apoteket tilfører må være høyere enn legemidlets utsalgspris den betaling apoteket mottar. I motsatt fall betaler kunden mer til apoteket enn verdien av det produkt og tjeneste apoteket leverer. Da koster apoteket mer enn det smaker. En bitter pille. D e stadige avanse- og priskuttene de siste årene kan betraktes som en indikator på at myndighetene mener veksten i verdien apotekene tilfører er mindre enn veksten i legemiddelutgiftene. Prisen overstiger verdien av produkt og utført tjeneste. Hvorfor er det blitt sånn? R ent regulatorisk er apotekbegrepets konkrete rolle og innhold definert i til enhver tids gjeldende lover, forskrifter og annet regelverk. Regelverk endres over tid. Så også apotekrelatert regelverk. De av leserne som har vært i bransjen en del år, ser tydelig forskjell på apotek i dag sammenliknet med apotek på 80-tallet og tidligere. Virksomheten er fortsatt sentrert rundt legemidler, men måten apotekene er organisert på, så vel som sortiment og eksponering, er vesentlig endret. Liberaliseringen gjennom apotekloven av 2001 må ses i lys av at man ikke lengre kunne forsvare innskrenkningene i næringsfriheten tidligere lovgivning innebar. Kostnadene ved eierskaps- og etableringsbegrensningene den gang da ble ansett å koste mer i form av lav apotektilgjengelighet etc., enn det smakte i form av de uklare fordelene restriksjonene ble antatt å gi. Endring i reguleringene ble antatt å gi høyere grad av måloppnåelse uten høyere omkostninger, ergo ville merverdi i apotek utløses. G jennom historien har apotekets rolle som tilvirker av legemidler blitt tonet ned i takt med fremveksten av farmasøytisk industris økende tilbud av farmasøytiske spesialpreparater. Dermed er apotekenes distribusjonsrolle blitt mer fremtredende. I løpet av det siste tiåret er apotekenes distribusjonsrolle blitt utfordret gjennom LUA-utsalg og useriøse nettapotek i utlandet. Øyensynlig må myndighetene mene at merverdien apotekene tilfører på salg av reseptfrie legemidler i mindre grad er til stede i dag enn før Hvorfor skulle det ellers ha blitt åpnet for salg av visse legemidler utenom apotek i 2003, en liste over legemidler som ble ytterligere utvidet 1. januar 2009? Samtidig har vi sett at apotekenes informasjonsoppgaver har økt, for eksempel gjennom ordningen med generisk bytte. Det blir stadig mer klart at den merverdi apotekene tilfører i dag er den fagkompetanse og tilgjengelighet andre distributører ikke kan tilby. H elsedirektoratet har i sin rapport «Helsehjelp i apotek», levert til Helse- og omsorgsdepartementet 1. april 2009, identifisert flere områder der apotek enes kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag. Dette er et uttrykk for dagens erkjennelse av at apotekene er kompetansebedrifter i helsevesenet, mens man for år siden trolig ville betraktet apotekene mer som distribusjons kanaler. Omtalen av apotek i regjeringens Samhandlingsmelding er også et uttrykk for at man ser for seg mer aktiv bruk av apotekene som kompetansebedrifter fremfor distributører. B åde Helsedirektoratets rapport og regjeringens samhandlingsreform åpner nye muligheter for apotek. Disse mulighetene må vi som bransje ta godt vare på. Apotekene selv er overbevist om at de tilfører samfunnet en merverdi. Hvis apotekene ikke tilfører merverdi i behandlingskjeden, må bransjen påregne at apotekene vil bli utfordret av andre kanaler. Vi kan ikke lene oss tilbake, vise til 400 års historie, og tro at apotekenes rolle og oppgaver ikke lar seg påvirke av forholdene i samfunnet for øvrig. Av den grunn er det viktig at det gjøres en jobb med å dokumentere hvilken merverdi apotekene tilfører. Dette er en jobb som er igangsatt. Da gjenstår det bare for den enkelte apotekansatte å benytte sin kompetanse så godt som mulig, til beste for kunden. På den måten utnytter man apotekenes merverdi maksimalt, og apotekenes fremtid sikres.

8 tema apotek og samfunn Tore Reinholdt, seniorrådgiver i Apotekforeningen, diskuterer interaksjoner med apoteker Edle Lund og informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen i Apotek 1 Sandvika Storsenter. Interaksjon i apotek På oppdrag fra Apotekforeningens tidsskrift registrerte Apotek 1 Sandvika Storsenter treff i APRIORI og håndteringen av interaksjonene i en uke. Det ble fire funn. En reseptendring etter kontakt med lege, to avklaringer og en kunde som skulle ta opp interaksjonen med legen ved neste konsultasjon. Så bra dere passer på, svarer apotekkundene. De synes det er positivt at vi følger med og har kunnskap om interaksjoner, sier apoteker Edle Lund. Side 8 Nr Apotekforeningens tidsskrift

9 tema apotek og samfunn n Av Vendil Åse, Apotekforeningen De ansatte i apoteket er godt fornøyd med det nye interaksjonssystemet APRIORI. Med det gamle systemet DRUID, fikk vi svært ofte interaksjonsmeldinger. Dette resulterte i at interaksjonene ofte ikke ble lagt mye vekt på, og at de dermed raskt ble «klikket bort» fra FarmaPro. Med det nye systemet APRIORI vet vi at interaksjonene er spesielt vurdert for apotek, så nå overveier vi alle treffene nøye, sier informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen i apoteket i Sandvika rett utenfor Oslo. 3 promille Apoteket behandlet 242 ordinasjoner per dag den aktuelle testuka i slutten av april. 3 promille av disse utløste varsel fra APRIORI. Antall treff i APRIORI varierer veldig fra uke til uke. Før testuken hadde vi en lang periode uten treff, samtidig kan vi også ha flere treff på samme dag, sier Lund. Er det noen spesifikke APRIORI-treff som går igjen? Det varierer og kan være ganske forskjellig, men vi ser en del interaksjoner knyttet til antidepressiva. Interaksjoner knyttet til typiske CYPhemmere som erytromycin er også en gjenganger, det samme er problemer knyttet til serotonergt syndrom. Sistnevnte er jo noe uspesifikk og kan være vanskelig å kommunisere til kunder, men som regel blir de veldig glad for den informasjonen de får, sier Haugen. Apotek 1 Sandvika Storsenter Antall ansatte: 9 Antall farmasøyter: 4 Kundegrunnlag: Ca 450 pr dag Kort beskrivelse apoteket: Apoteket ligger i Sandvika Storsenter. Til å være et kjøpesenterapotek er apoteket litt a-typisk fordi de har stor omsetning av reseptpliktige legemidler. Dette skyldes blant annet at de har en del faste eldre kunder som bor i nærheten. Systemer Hvilke rutiner har dere når dere får opp et interaksjonsvarsel? Vi snakker alltid med kunden først. Vi sjekker forskrivningen, og er spesielt oppmerksomme hvis det er to forskjellige leger på de ulike reseptene. Ofte løses problemet i samtale med kunden. Som i tilfellet med Wellbutrin og Venlafaxin i testuken. Der hadde kunden avtalt med legen sin først å slutte med Venlafaxin og deretter gå over på Wellbutrin. Vi skrev da i merknadsfeltet i FarmaPro hva vi snakket med kunden om. Dermed vet vi til neste gang hva som allerede er tatt opp, sier Lund. Fordi det er såpass få treff i APRIORI kan vi nå ta oss tid til å skrive kommentarer på interaksjonshåndteringen. Det er lett å legge inn og viktig å 4 treff i APRIORI Interaksjon mulig konsekvens handling ha til neste gang kunden kommer med resept på de samme legemidlene, sier Haugen. Hun trekker fram at diskresjon er spesielt viktig i slike interaksjonssamtaler. Noen ganger er det jo fullt i lokalet. Vi prøver å snakke lavt og konsentrerer oss kun om kunden. Men det er ikke alltid like lett, og diskresjon kan være et problem ved kommunikasjon med de litt eldre kundene som hører dårlig, sier Haugen. Men vi er heldige. Vi har et stort og romslig apotek. Det er sjelden at folk står helt oppe i direkteresepturen, sier Lund. Reseptintervensjon I et av treffene som ble registrert denne siste uken i april, førte en resept- Interaksjon 1: Cipralex og Reductil Klinisk konsekvens: Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Handling farmasøyt: Ringt lege, som bestemte at kunden skulle seponere (kutte ut) Reductil, og kun ta Cipralex. Interaksjon 2: Wellbutrin og Venlafaxin Klinisk konsekvens: Økt konsentrasjon av venlafaksin og aktiv metabolitt (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Kunden hadde avtalt med legen å slutte med Venlafaxin før oppstart med Wellbutrin. Interaksjon 3: Citalopram og Tramadol Klinisk konsekvens: Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Hun sa at hun brukte Tramadol sjelden, men forsøksvis (en tablett innimellom). Forskrevet av samme lege. Informerte om interaksjonen og serotonergt syndrom, at hun kanskje burde være forsiktig med bruk av Tramadol og ta dette opp med legen sin. Interaksjon 4: Tegretol og Marevan Klinisk konsekvens: Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50 prosent i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt. Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Kunden var orientert om interaksjonen. Ikke aktuelt å bytte. Karbamazepin brukt mot nevrogene smerter. Kunden blir nøye kontrollert; warfarin monitoreres hver 14. dag. Ikke nødvendig å ringe lege. Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 9

10 tema apotek og samfunn inter vensjon til endring på resepten. Legen hadde forskrevet Cipralex, og fordi kunden tidligere hadde henter ut Reductil ved apoteket, kom det en interaksjonsmelding i APRIORI. Da måtte jeg ringe legen. I dette tilfellet var legen glad for at jeg ringte og sa at kunden skulle seponere Reductil og forsette med Cipralex. Kunden ble også strålende fornøyd, sier Lund. Hvordan er reaksjonene til legene når dere ringer? Det er litt rart. Jeg synes mange leger ikke tar bivirkninger på alvor. Leger er ofte travle og når vi ringer bryter vi ofte inn i en pågående pasientkonsultasjon, sier Lund. Tar dere flere eller færre telefoner nå enn før APRIORI? Vi tar flere telefoner nå, sier Lund. APRIORI har et godt dokumentasjonsgrunnlag. Det kommer opp forslag til alternative legemidler og eventuelle dosejusteringer, og det er konkrete forslag til hva man kan ta opp i samtalen med legen. Det er bra i en travel hverdag, og gjør det lettere for oss å ta kontakt med legen og eventuelt foreta en intervensjon, sier Haugen. Jeg savner imidlertid i noen tilfeller interaksjoner med næringsmidler. Dette gjelder for en del antibiotika, og spesielt interaksjonen mellom Flagyl og etanol. Det går greit for oss faste farmasøyter, men for vikarene med lite praktisk erfaring kan det kanskje være litt verre. Et annet moment er at mange viktige farmakodynamiske Apotek i samfunnet Hva slags rolle har apoteket i forhold til myndigehetene? interaksjoner er utelatt fra APRIORI, ett eksempel er interaksjonen mellom Nitroglyserin og Viagra. Det betyr at den farmasøytiske vurderingen med hensyn til interaksjoner må være til stede hele tiden, også uavhengig av APRIORI, avslutter Haugen. Jeg synes helt klart at vi gjør en veldig viktig jobb for myndighetene. Det blir mye papirarbeid. Den nye blåreseptordningen bruker vi mye tid på, blant annet fordi mange leger bruker feil koder på reseptene. For eksempel kan det stå kode 90 på en resept. Det betyr at man er i livets sluttfase. Er kunden ung, må vi jo spørre om han er alvorlig syk. I akkurat dette eksemplet ble legen ganske spak da han skjønte hva han hadde skrevet, sier Edle Lund, apoteker i Apotek 1 Sandvika Storsenter. Vi bruker en del tid hver dag på å forklare for kunder hva generisk bytte innebærer, sier informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen. Hvordan tror dere kundene ser på apoteket? Haugen forteller at de fleste kundene virker veldig glade for å få informasjon på apoteket. Vi gir generelle opplysninger som kundene ikke alltid får av legen. Det går på alt fra fakta om legemidler og den totale virkningen av behandlingene til teknisk hjelp og bruk av preparater. Vi får mange gode tilbakemeldinger og mye skryt. Det er veldig hyggelig. Det er ingen tvil om at vi har en viktig rolle i samfunnet når det gjelder informasjon, sier Haugen, som forteller at noen kunder stoler mest på legen, mens andre igjen stoler mest på apoteket. Men apoteket er det stedet hvor folk går for å få råd, hvis de ikke kontakter lege. Vi gir råd om det meste, uten å ta betalt for det, avslutter hun. Side 10 Nr Apotekforeningens tidsskrift

11 tema apotek og samfunn Tjent med tjenester i apotek n Av Vendil Åse, Apotekforeningen Apotekforeningen er godt fornøyd med Helsedirektoratets utredning om tjenester i apotek. Direktoratet skriver i rapporten Helsehjelp i apotek at apotek er en fornuftig arena for tjenester som skal bidra til riktig legemiddelbruk og de mener man bør vurdere offentlig finansiering av noen av tjenestene, sier Hilde Ariansen i Apotekforeningen, og trekker spesielt frem direktoratets behandling av legemiddelsamtalen. Helsedirektoratet gjør også et poeng av at farmasøyter bør gjennomføre legemiddelgjennomganger også andre steder enn apotek, som i spesialist- og i kommunehelsetjenesten, sier Ariansen fornøyd. Snakk om legemidler Legemiddelsamtalen har et stort potensial i å nå ut til en pasientgruppe som ikke har et standardisert tilbud i dag. Direktoratet fremhever farmasøytene som ressurs for å kvalitetssikre legemiddelbruk. I tillegg til å informere om legemidler, er farmasøyter også opptatt av det praktiske rundt bruk av legemidler. I en legemiddelsamtale vil det for eksempel være naturlig å spørre om kunden bruker noen reseptfrie legemidler og om de eventuelt tar kosttilskudd, sier hun. En slik tjeneste vil også kunne fungere som en modell og et verktøy for samarbeid mellom lege og farmasøyt. I dag er ofte den eneste kontakten mellom lege og farmasøyt når farmasøyten ringer fordi noe er galt med resepten. Blir legemiddelsamtalen et systematisert tilbud vil dette bidra til bedre samhandling, sier Ariansen. Framtiden Hun er opptatt av at Helsehjelp i apotek nettopp skal ses i sammenheng med Samhandlingsreformen til Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Apotekforeningen er invitert til å bidra i en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal se på pasientforløpet i forbindelse med riktig legemiddelbruk. Overføring av informasjon mellom behandlere, oppdaterte legemiddellister, pasientinformasjon og veiledning er viktige stikkord i denne forbindelse. Tjenester som for eksempel Legemiddelsamtale og Astma inhalasjonssjekk vil kunne bidra til riktigere legemiddelbruk, sier Ariansen. Apotekforeningen er opptatt av at pasienten skal ha valgfrihet og at apotek er en god arena for et slikt tilbud. I tillegg bør apotek også samarbeide med Læringsog mestringsarenaer. Mer forskning Direktoratet bestilte et hasteoppdrag fra Kunnskapssenteret for å få en systematisk gjennomgang av internasjonal litteratur om effekter av tjenester i apotek. I oppsummeringen er kun store oversiktsstudier tatt med. Litteraturgjennomgangen viser positive effekter av helsetjenester i apotek, men dokumentasjonen er mangelfull. Det finnes mange enkeltstudier som har vist at tjenester i apotek har positiv effekt på folkehelsen, men det trengs mer forskning. Når vi i apotek snakker med kunden og gir veiledning er vi jo sikre på at det har positiv betydning for kundens legemiddelbruk. Men vi har ingen bevis. Vi har en stor utfordring i å dokumentere at tjenester i apotek har en positiv effekt på folkehelsa, avslutter Ariansen. Fra tjeneste til hjelp Direktoratet har valgt å endre begrep fra helsetjenester til helsehjelp. «Helsedirektoratets utredning er avgrenset til å gjelde det faglige innholdet av de foreslåtte tjenestene. Å avklare hvorvidt apotek skal regnes som en del av helsetjenesten eller ikke, ligger utenfor direktoratets mandat, og er derfor ikke diskutert i denne utredningen. I stedet er det nødvendig å se på om aktivitetene er å regne som helsehjelp eller som produktinformasjon/veiledning i bruk av legemidler eller medisinsk utstyr» skriver direktoratet. I budsjettbehandlingen i 2007, ba Stortinget regjeringen: «Komiteens flertall (A, SV og Sp, FrP), har også ved flere anledninger tatt til orde for at man i langt større grad enn i dag bør se på muligheten for at apotekene kan ta på seg flere oppgaver enn det som er tilfelle i dag. Det er viktig å kunne bruke den fagkunnskapen de ansatte i apotekene innehar. Flertallet ber derfor om at en ser på hvilke muligheter som her foreligger.» Apotekforeningens tidsskrift Nr Side 11

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet God apotekpraksis - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet April 2015 God apotekpraksis God apotekpraksis er kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet. Hovedmålgruppen er de ansatte

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon RAPPORT Utlevering av blåresepter med legens reservasjon Kontroll av apotek 6-2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 REGELVERK SOM OMHANDLER LEGENS RESERVASJON OG BYTTBARE

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter

Detaljer

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler)

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. 14/4529 Vår ref. 14/327-2 Dato: 18.03.2015 Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus

Detaljer

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Organisering Helse Midt-Norge RHF Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapoteket i Midt-Norge Apotekloven

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ANMAR Vår ref.: 10/793 Dato: 31.03.2011 Utkast til forslag til endringer i forskrift av 21. desember

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR Det kongelige helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/06862 LMS/BjS OT/CLB 13.05.2003 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 I trygge hender - - men ikke uten medansvar Samstemming av medikamentlister Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 Bakgrunn Spesialist i allmennmedisin Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Universitetslektor

Detaljer

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 10/23139-3 10/180-10/JA/raa 24.06.2011 Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet

Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer i patentregimet Globale helseutfordringer Innspill HelseOmsorg21 1. Hovedbilde av dagens kunnskapsstatus og situasjon: - Styrker og svakheter/mangler i dagens system. Medisiner og behandlingsmetoder markedssvikt og utfordringer

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Apotek 1 Norges ledende apotekkjede

Apotek 1 Norges ledende apotekkjede Apotek 1 Norges ledende apotekkjede Ghazaleh Amini, Rekrutteringssjef, Master of Science; Organizational psychology and Leadership) Tone Pran, Rekrutteringsrådgiver (Master i farmasi) Agenda for i dag

Detaljer

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.

Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10. Hva er forskning? Hvorfor forske innen sykehusfarmasien? Anne Gerd Granås, PhD, cand.pharm. Førsteamanuensis, Senter for farmasi, UiB 10.mars 2010 Mål Refleksjon Utfordring Inspirasjon Farmasøyter i forskning

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

OPPSUMMERING ETTER HØRING - GODKJENNINGSFRITAK

OPPSUMMERING ETTER HØRING - GODKJENNINGSFRITAK Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 13/3947-19.11.2014 13/09726-24 Juristene/Hilde Holme OPPSUMMERING ETTER HØRING - GODKJENNINGSFRITAK

Detaljer

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen. Mat og medisiner i barnehager Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager Rundskriv

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Høringssvar om forsendelse og salg over Internett Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Nye legemidler og gamle problemer Hvor mange nye legemidler? År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer 2004 29 12 2005 25 13

Detaljer

TJENESTEMANUAL FOR INHALASJONSVEILEDNING

TJENESTEMANUAL FOR INHALASJONSVEILEDNING Versjon 2 TJENESTEMANUAL FOR INHALASJONSVEILEDNING Tjenestemanualen beskriver hvordan tjenesten Inhalasjonsveiledning skal gjennomføres i apotek. Versjonshåndtering Versjon 1: Ferdigstilt 29.01.2016 Versjon

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Kurstilbud 2012-2013

Kurstilbud 2012-2013 God som legemiddelrådgiver Kurstilbud 2012-2013 Høsten 2012 lanserer Apokus de første e-læringskursene i serien "God som legemiddelrådgiver". Kursene gjøres tilgjengelig via et bedriftsabonnement. Kursene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

www.questback.com - print preview

www.questback.com - print preview https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview=true&questd=468... Side 1 av 12 hvilken påvirker økt fokus på mersalg og særskilte helsetjenester farmasøytens hverdag?1 Dette spørreskjemaet

Detaljer

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet).

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet). Tema Senior og Helse jan-mars 2016 1. Diabetes og livsstil Samarbeid med: Diabetesforbundet Steinkjer og omegn Tema: Informasjon om sykdommen diabetes, kosthold og mosjon i forhold til diabetes: - Historikk

Detaljer

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Hovedpunkter : Dagens ordning Bakgrunn for endring Mandat - Blårev Forslag til ny løsning innhold

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Jan Mathisen, direktør

Jan Mathisen, direktør Helfo i 2015 Jan Mathisen, direktør 2 HELFO I 2015 I takt med samfunnsutviklingen Helfo er inne i sitt sjuende driftsår som Helsedirektoratets ytre etat. Det har skjedd en betydelig utvikling siden overføringen

Detaljer

Reseptregisteret en kilde til informasjon om prevalens og insidens av diabetes i befolkningen

Reseptregisteret en kilde til informasjon om prevalens og insidens av diabetes i befolkningen Reseptregisteret en kilde til informasjon om prevalens og insidens av diabetes i befolkningen Hanne Strøm; seniorrådgiver Avd. for legemiddelepidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Diabetesforskningskonferanse

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Dette er Ditt Apotek. - vi gir deg bedre helse

Dette er Ditt Apotek. - vi gir deg bedre helse En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Dette er Ditt Apotek - vi gir deg bedre helse - vi gir deg bedre helse Ditt Apotek - et kjedesamarbeid for frittstående apotek. Det norske apotekmarkedet er i dag

Detaljer

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling Fastlegeordningen En vellykket helsereform som krever videreutvikling Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Fastlegeordningen - bakgrunn Danmark, Nederland

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Enklere tilgang til legemidler er farmasøytutlevering en god ide? Seminar for pasientorganisasjoner 31.05.2016 Karen Marie Ulshagen

Enklere tilgang til legemidler er farmasøytutlevering en god ide? Seminar for pasientorganisasjoner 31.05.2016 Karen Marie Ulshagen Enklere tilgang til legemidler er farmasøytutlevering en god ide? Seminar for pasientorganisasjoner 31.05.2016 Karen Marie Ulshagen Stortingsmelding nr. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester En

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer