SLUTTRAPPORT. for. «Prosjekt etablering av sped- og småbarns kompetanse» (SSK),

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT. for. «Prosjekt etablering av sped- og småbarns kompetanse» (SSK),"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT for «Prosjekt etablering av sped- og småbarns kompetanse» (SSK), Helse Bergen HF Psykiatrisk divisjon Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) April 2014 Ingvar Kjetil Lysne psykologspesialist Prosjektleder 1

2 Innhold PROSJEKTOVERSIKT s.3 - Prosjektets tittel - Prosjektets hensikt - Prosjektets varighet - Prosjektleder - Prosjekt eier - Formelt styringsgrunnlag - Ansatte v/bup-sentrum som har jobbet i prosjektet BAKGRUNN s.3 - Status i faget ved prosjektstart; internasjonale og nasjonale føringer MÅL s.6 - Opprinnelige mål - Hvorfor satsing på et bredt spekter av mål parallelt? - Endring av prosjektets hovedmål fra 2010 ORGANISERING, RESSURSSITUASJON OG ARBEIDSFOKUS GJENNOM PROSJEKTPERIODEN s.9 - Organisering, dimensjonering og arbeidsfokus i oppstartfasen - Organisering, dimensjonering og arbeidsfokus i Organisering, dimensjonering og arbeidsfokus i sluttfasen (2012) - Andel av stillingsressurser brukt på ulike aktiviteter - Generelle kommentarer til ressurssituasjonen i prosjektet FAGLIG OG ADMINISTRATIV UTFORDRING I PROSJEKTET s.13 - Status i kunnskap om diagnostikk av mentale helseproblemer hos de yngste og prosjektets håndtering av utfordringer i forhold til denne kunnskapen BARNA OG GRAVIDE SOM HAR FÅTT ET TILBUD I SPED OG SMÅBARNSTEAMET V/BUP-SENTRUM I PERIODEN s.19 - Karakteristika v/klientgruppen sett ut fra tallmateriale - Karakteristika v/klientgruppen; generelt inntrykk (ikke tallbasert) SENTRALE OPPGAVER I PROSJEKTET s.26 - Arbeidsformer som har vært særlig utprøvd/pilotert - Konkrete utrednings- og kartleggingsverktøy vi har opparbeidet kunnskap om - Konkrete behandlingstilnærminger/-metoder vi hadde og har opparbeidet kunnskap om - Kompetanseheving - Det direkte kliniske arbeidet i prosjektet AVSLUTTENDE KOMMENTARER s.36 REFERANSER s.39 2

3 POSJEKTOVERSIKT Prosjektets tittel: "Prosjekt etablering av sped- og småbarns kompetanse" (SSK). I første fase høsten 2007 til januar 2010 het prosjektet: «Prosjekt etablering av Sped- og småbarns team» (SST). Prosjektets hensikt: Utvikle, organisere og etablere kompetanse og utprøving av klinisk praksis i PBU i Helse Bergen på arbeidsfeltet: «Tidlig innsats til utsatte sped- og små barn i alderen 0-3 år (opp til 4 år) og deres familier i alvorlig risiko når det gjelder utvikling og psykisk helse». Målgruppen inkluderte gravide i alvorlig risiko mtp. arbeid med det psykologiske svangerskapet samt tidlig samspill og tilknytning etter fødsel. Prosjektets varighet: Prosjektet startet høsten 2007 og ble avsluttet Prosjektleder: Psykologspesialist Anne Gunn Tingvold (aug tom. des. 2009). Psykologspesialist Ingvar Kjetil Lysne (jan til okt. 2012). Prosjekt eier: Avdelingssjef for avdeling poliklinikk (PBU). Formelt styringsgrunnlag: Prosjektdirektiv versjon 1.0 godkjent var formelt styringsgrunnlag frem til Fra ble grunnlaget supplert med referat fra styringsgruppemøte , som bl.a. vedtok nytt hovedmål og navn på prosjektet. Ansatte v/bup-sentrum som har jobbet i prosjektet: Anne Gunn Tingvold, psykologspesialist (hele prosjektperioden). Ingvar Kjetil Lysne, psykologspesialist (hele prosjektperioden). Elisabeth Kielland Knudtsen, spesialpedagog, (hele prosjektperioden). Jorunn Elisabeth Halvorsen, sosionom/klinisk sosionom og Cand.Polit.. Aslaug Kristine Vøllestad, sosionom. Bente Øen, spesialpedagog. BAKGRUNN Økt satsing på utvikling av tilbud til sped- og småbarn 0-3 år (opp til 4 år) i PBU var begrunnet i flere forhold. Prosjektdirektivet fremhevet følgende: I bestillerdokument fra 2004 «Regional opptrappingsplan for psykisk helse» forutsatte Helse Vest RHF at minst 20% av barn som gis tilbud skulle være i aldersgruppen 0-6 år (Helse Vest, 2004). Antall henviste barn i aldersgruppen var vesentlig lavere. De som ble behandlet lå i gruppens i øvre alderssjikt. Barn i gruppen 0-3 år ble nesten ikke henvist til PBU. Fra sentralt hold var tidlig intervensjon faglig og politisk ønsket. Tidligere tilbud i PBU (Dagpost for førskolebarn) var avviklet med mål om å etablere et alternativ poliklinisk tilbud som kunne nå 3

4 flere barn gjennom andre arbeidsformer. Det var behov for å utvikle sentralisert spisskompetanse på fagområdet som kunne ivareta behov på tvers av poliklinikkene og andre enheter i PBU, samt sørge for kompetanseoverføring til 1.linjen. Status i faget ved prosjektstart; internasjonale og nasjonale føringer Sped- og små barns psykiske helse var etablert som eget fagområde og spesifikt klinisk felt 1. Det forelå en omfattende og solid teoretisk, klinisk og empirisk litteratur på fagfeltet. Den faglige og praktiske utformingen av prosjektet tok utgangspunkt i denne litteraturen. Betydelig kunnskap om faktorer som påvirker utviklingen i sped- og småbarnsalderen og om betydningen av tidlig utvikling og tidlig psykisk helse for individets senere utvikling og psykiske helse, var dokumentert i forskning gjennom de siste 30 år. Kunnskapen hadde økt mye siste tiår. Det forelå derfor betydelig klinisk relevant kunnskap om faktorer som kan lede til god utvikling og psykisk helse eller motsatt til alvorlige utviklingsmessige og psykiske vansker eller forstyrrelser (Zeanah, 1993; 2000; 2009; DelCarmen-Wiggins & Carter, 2004; Mares, Newman, Warren, 2005; Papousek, 2008; Sameroff, McDonough & Rosenblum, 2004; Lieberman & VanHorn, 2008; Brodèn, 2004, Bergum Hansen og Jacobsen, 2008). Det var faglig akseptert at signaler og symptomer på sosiale, emosjonelle og atferdsmessige problemer er identifiserbare i spedbarnsalderen. Det var også vist at problemer i spedbarnstiden kan være forløpere for en klinisk diagnose på et senere tidspunkt (DelCarmen, Wiggins & Carter, 2004; Carter, Briggs-Gowan & Davis, 2004; Guedeney, 1997; DeGangi, Breinbauer, Dousard, Porges & Greenspan, 2000; Mathiesen et al., 2007). Initiativ for å utvikle og prøve ut barnepsykiatrisk nosologisk diagnostikk tilpasset de aller minste barna var påbegynt (Zeanah1993;2000;2009; Northcutt & McCarroll, 2014; Zero to three 1994, 2005; Scheeringa et al. 2002, Task Force on research Diagnostic Criteria: Infancy and Preschool, 2003, ref. i Egger & Emde, 2011). Foreløpige studier på området og gryende epidemiologisk forskning tydet på at forekomst av psykiske vansker og forstyrrelser var like høy i den yngste aldersgruppen som hos eldre barn, og at det var påvist relativt høy stabilitet over tid når det gjelder noen vansker hos barn som senere blir diagnostisert (DelCarmen Wiggins & Carter, 2004; Carter, Briggs-Gowan & Davis, 2004; Skovgaard et al., 2007; Skovgaard, 2010). Samtidig var det dokumentasjon for at symptomer hos barn i svært tidlig alder også er ustabile og således en svak prediktor for senere utviklingsvansker og psykiske vansker/forstyrrelser. Ytre risikofaktorer var derimot vist å gi sterkere prediksjon (Holte, 2009). Litteraturen og praktisk klinisk erfaring hadde slått fast at barnets fungering og utvikling må forstås i sammenheng med det nære samspillet, relasjonen og tilknytningen til sine nærmeste omsorgsgiver(e) (Bergum Hansen & Jacobsen, 2008). Betydningen av kvaliteten i tidlig relasjon og samspill for spedbarns sosio-emosjonelle utvikling, utviklingen av hjernen og den psykiske helsen var påvist. Forskning og klinisk erfaring hadde også argumentert frem at tegn 1 Fagfeltet har egen verdensorganisasjon etablert på 1980 tallet (World Association for Infant Mental Health). Organisasjonen har arrangert jevnlige verdenskongresser, gitt ut et anerkjent fagtidsskrift siden 1980 tallet (Infant Mental Helath Journal) og publiserte en fire binds håndbok i sped- og små barns psykiske helse i utgave av Charles Zeanah sin håndbok i sped- og små barns psykiske helse kom ut i 2009 (første utgave kom i 1993). Senere år er det utgitt et økende antall bøker på fagområdet (se for eksempel: Moe, Slinning & Hansen, 2010; Brandtzæg, Smith & Torsteinson, 2011; Lester og Sparrow, 2010; Osofsky, 2011; Brandt, Perry, Seligman & Tronick, 2014; Powell, Copper, Hoffmann & Marvin, 2014). 4

5 og symptomer på utilfredsstillende kvalitet i det tidlige samspillet og relasjon måtte gis primær status i vurdering av risiko, psykisk helse og lidelse hos de minste (Sameroff & Emde, 1989; Sameroff & Fiese, 2000; Sameroff, McDonough & Rosenblum, 2004; Liebermann & Van Horn, 2008). Kunnskapen resulterte i at relasjonsvurdering ( relasjonsdiagnostikk ) var tatt inn som eget område (egen akse) i det alderstilpassede diagnosesystemet for små barn DC:0-3/DC:03R (Zero to Three, 1994; 2005). Kvaliteten på tilknytningen og dens betydning for individets sosio- emosjonelle utvikling, utviklingen av hjernen og psykisk helse var også betydelig dokumentert og påpekt, i tillegg til betydning for andre områder av utvikling (Bergum Hansen & Jacobsen, 2008; Cassidy & Shaver, 2009). Et nødvendig faglig premiss for prosjektet ble følgelig at spedbarnet og dets nære omsorgspersoner vanskelig kan forstås uavhengig av hverandre, og at barnets fungering og utviklingsmuligheter må betraktes innenfor rammer av samspill, tilknytning, utvikling, gjensidig regulering og transaksjonsforståelse (Sameroff, McDonough, & Rosenblum, 2004). Kunnskapen har siden blitt videreutviklet gjennom forskning og klinisk virksomhet. Faglige premiss prosjektet har bygget på er dermed styrket, og fremtidig innsats bør inkludere denne kunnskapen (Zeanah, 2009; Lester & Sparrow, 2010; Luby, 2006; Tyano, Keren, Herrman & Cox, 2010; Moe, Slinning & Hansen, 2010; Cassidy & Shaver, 2009, Baradon, 2010; Torsteinson, Brantzæg & Smith, 2012; Powell, Cooper, Hoffmann & Marvin, 2014; Brandt, Perry, Seligman & Tronick, 2014; Braarud & Nordanger, 2011; Reyes & Lieberman, 2012; Osofsky, 2011) Til tross for at fagområdet var ungt, forelå nødvendig og tilstrekkelig kunnskap til å legitimere og peke ut en farbar retning for et faglig forsvarlig tjenestetilbud til de minste barna innen spesialistområdet av psykisk helsevern for barn og unge. Kunnskapen egnet seg også til å vise vei i forhold til å kunne avveie hvem som kan ha behov for utredning og behandling på spesialisthelsetjenestenivå. Dette gjaldt både henvisning for hjelpe i forhold til alvorlig risiko for skadelig utvikling og/eller alvorlige psykiske helseproblemer, og i forhold til utviklingsvansker og/eller psykiske helseproblemer som allerede var oppstått. Flere BUPklinikker i Norge hadde erkjent dette og hadde utviklet betydelig praksis på fagområdet over mange år, noen i mer enn 15 år. Satsingen i prosjektet fant utvidet støtte i Helsedirektoratets Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2008). Veilederen fremhevet sped- og små barn som en gruppe det skulle være økt fokus på inne psykisk helsevern. Særtrekk i arbeid med klientgruppen samt utfordringer og anbefalinger for praksis i spesialisthelsetjenesten ble skissert. Helsedirektoratet meldte gjennom dette at det forelå tilstrekkelig faglig og helseforvaltningsmessig grunnlag å bygge faglig forsvarlig praksis på for de minste barna i spesialisthelsetjenesten. I 2009 ble dette poenget ytterligere slått fast ved at sped- og småbarn og større førskolebarn fikk sine rettigheter til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten tydeliggjort gjennom veiledertabellen til prioriteringsveileder for psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2009a; 2009b). Sped- og småbarn og førskolebarn ble inkludert som kategori i listen over aktuelle tilstander og kliniske bilder gjennom kategorien «Alvorlig bekymring for barn under 6 år» (ibid). Forut for dette hadde sentrale myndigheter sendt et tydelig signal om fagområdets betydning, legitimitet og nødvendige posisjonen innen psykisk helsevernarbeid i Norge på alle nivå, gjennom å opprette Nasjonalt kompetansenettverket for sped- og små barns psykiske helse i 5

6 2006. Nettverket ble tilknyttet Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør, med knutepunktfunksjoner ved de tre andre regionale kunnskapssentrene (RKBU Vest, RKBU Midt, RKBU Nord). Målsettingen var å bidra til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og styrking av tiltak som fremmer sped- og små barns psykiske helse. 2 Nettverket fikk tidlig i oppdrag fra den gang Sosial- og helsedirektoratet å foreta en kartlegging av systematiske tiltak for sped- og småbarn i risikofamilier. Oppdraget var et ledd i regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse fra Arbeidet sprang altså ut av offentlige utredninger og dokumenter som hadde understreket at det skulle satses på tidlig forebygging og intervensjon i forhold til de mest risikoutsatte og belastede sped- og småbarna. Arbeidet resulterte i rapporten: Sped- og små barn i risiko, - en kunnskapsstatus (Bergum Hansen & Jacobsen, 2008). Innholdet i rapporten støttet opp under strategiene som var meislet ut i form av mål og faglig plattform i prosjektet, og ble lagt til grunn i kunnskapsbasen. Informasjon fra klinisk virksomhet, utprøving og prosjekt med sped- og småbarn i BUP i Norge ble også lagt til grunn for utviklingen av prosjektet. Informasjonen tilkom gjennom rapporter (Haaland, 2005; Larsson & Heimann, 2006) og dagsbesøk til sped- og småbarnsteamene v/nic Wahl og Drammen BUP. Nær kontakt med sentrale fagpersoner bak utvikling og drift av sped- og småbarnsatsingen i Helse Førde var også av stor betydning. To forskningsarbeid av Braarud (Braarud 2006; 2007) i regi av psykisk helsevern for barn og unge, seksjon poliklinikk i Helse Bergen var spesielt betydningsfulle for hvordan prosjektet ble utformet. Arbeidene var del av et kartleggingsprosjekt for å få oversikt over eksisterende kompetanse og kunnskap på tidlig identifisering av problemer og iverksetting av tiltak, samt behov eller ønske om kompetanseutvikling i forhold til kartleggingsmetoder og tilstandsbilder som er mest relevant for barn i alderen 0-6 år. Oppsummert viste undersøkelsene behov for mer kompetanse på tema som omhandlet sped-og småbarns psykiske helse. Dette inkluderte identifisering av spesifikke problemer hos barnet særlig relevant for målgruppen i prosjektet, identifisering av risikoforhold i barnets omsorgsmiljø, samt behov for heving av handlingskompetanse i forhold til å oppdage vansker, kommunisere med foreldre om vanskene og avhjelpe vanskene. Undersøkelsen bidro til at prosjektet kunne utvikles med basis i empiri om status i kunnskap og praktiske ferdigheter på fagfeltet i representative deler av 1. linjen i PBU sitt opptaksområde. Funnene fra undersøkelsene ble i tillegg anvendt av den gang RBUP-Vest som grunnlag for målretting av deres tilbud om kompetanseheving til 1. linjen parallelt med den tidlige satsingen i SSK (Braarud, personlig kommunikasjon, Juni, 2013). Resultatene var av stor betydning for at prosjektet valgte å satse på et samtidig sett av brede målsettinger. MÅL Opprinnelige mål Opprinnelige objektmål i prosjektet var i følge direktivet å få etablert; «Et høykompetansetilbud innen PBU på utredning og behandling av utsatte sped- og småbarn (0-3 år) og deres familier, som er i alvorlig risiko for skadelig utvikling og/eller utvikling av alvorlige psykiske helseproblemer, samt sped- og småbarn som viser en skadelig utvikling 2 Det henvises til nettverkets hjemmeside for utfyllende informasjon om bakgrunn og aktivitet i nettverket: 6

7 og/eller psykiske helseproblemer.» Det skulle også utvikles kompetanse og arbeidsmodeller i forhold til gravide i særlig risiko med fokus på arbeid i forhold til det psykologiske svangerskapet (relasjonen til barnet i magen/det kommende barnet, (Brodén, 2004) og støtte til godt tidlig samspill og tilknytning etter fødsel. Sluttmål var at et team skulle være etablert med tilstrekkelige ressurser til at enheten kunne fungere som sentralisert spisskompetanse på utredning og behandling av klientgruppen, samt var gitt ressurser og organisatorisk tilknytning som ville sikre at enheten kunne ivareta sine enhetsovergripende funksjoner. Dette målet ble endret f.o.m (se nedenfor). Effektmål, prosessmål og delmål i direktivet understreket at prosjektet i tillegg til å heve kompetanse og etablere god organisatorisk tilhørighet og fungering av teamet innad i PBU, skulle bruke vesentlige ressurser på å bistå 1. linjen med kompetanseheving. God kontakt med kompetansesentra som Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest (RKBU-Vest) (tidligere RBUP Vest) og Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse skulle også etableres. Således var det bestemt at direkte klientarbeid og fokus på oppbygging av et klinisk team bare var ett av flere sentrale arbeidsmål i prosjektet. Praktisk klinisk skulle prosjektet jobbe i forhold til ulike typer vansker, men i første omgang ha hovedfokus på arbeid med sped- og små barn med alvorlige relasjons- og tilknytningsproblemer. På sikt skulle fokus utvides til å omfatte andre alvorlige risikosituasjoner og psykiske helseproblemer. Barn med klar mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse skulle tas imot utenfor prosjektet etter som henvisningsrutiner, kompetanse og forløpsrutiner eksisterte og var gode for denne gruppen barn i PBU. Hvorfor satsing på et bredt spekter av mål parallelt? Settet av målsettinger utgjorde en helhetlig og sammenhengende strategi som ikke kunne deles opp. Kunnskapen som var hentet inn ga solid dokumentasjon for at en proaktiv innsats overfor førstelinjen var påkrevd (Braarud, 2006; 2007; Larsson & Heimann, 2006; Bergum Hansen & Jacobsen, 2008). Kunnskapen slo fast at å satse utelukkende på skolering av fagpersoner i PBU til å ta imot, utrede og behandle henviste sped- og småbarn på spisskompetansenivå, høyst sannsynlig ville mislykkes med hensyn til å motta og øke opp antall henvisninger, og derfor bli ressursødende. Det ble også lagt vekt på den grunnleggende helseetisk føring om ikke å bidra til oppdaging av helseproblemer før man kan behandle dem, noe som ledet prosjektet til samtidig å satse både på utvikling av praktisk klinisk spisskompetanse internt og utadrettet virksomhet på systemnivå. For å lykkes med grunnleggende målsettinger i prosjektet vurderte vi at den proaktive innsatsen måtte inneholde spisskompetanse på fagfeltet kombinert med solid kompetanse på å utvikle gode samarbeids- og samhandlingsformer med viktige aktører i 1. linjen. Dette var nødvendig for å få henvist barn og øke henvisningsraten. Internasjonal kunnskap, nasjonal kunnskap og lokal kunnskap ga klare holdepunkt for at kompetansenivået på å oppdage og avhjelpe psykiske helseproblemer og risiko for alvorlige vansker hos de minste var skrinn i 1. linjen. Oppsummert ble følgende punkter fremhevet som satsingsområder: 1) Tiltak som kunne heve kompetansen i 1. linjen i form av tilbud om relevante kurs og veiledning/konsultasjon på konkrete kliniske saker 7

8 2) Etablere lave terskler for samhandling og drøfting omkring små barn i risiko som 1. linjen var alvorlig bekymret for, inkludert spørsmål om henvisning og mulighet for å møte foresatte/familier sammen med 1. linjen 1-3 ganger før det ble tatt stilling til henvisning 3) Bygge opp en klinisk drift som kunne ta imot henvisninger og yte forsvarlig utredning og behandling som klientfamilier og 1. linjen kunne erfare som god, virksom og tilpasset deres ønsker og mål 4) Kompetanseheving både på grunnivå og spissnivå for fagpersonene i prosjektet og andre aktuelle fagpersoner i PBU 5) Etablere konsultasjon/faglig støtte til ansatte i prosjektet fra avdeling/personal med spesialkompetanse på tidlig nevroutviklingspsykologi og nevropsykiatri (dvs. fra fellesfaglige tjenester i PBU). Faglige medarbeidere i satsingen på sped- og små ved NicWahls institutt hadde fremhevet dette som betydningsfullt element i en slik satsing Innsats for å komme i god dialog og gode samarbeidsformer med 1. linjen for i det hele tatt å få henvisninger og få til fungerende henvisningsprosesser var ressurskrevende; Nye arenaer og former for samhandling skulle utvikles og prøves ut i samarbeid med 1. linjen. Det var også fordyrende med en prosjektmålsettingen om at det kliniske tilbudet skulle utvikles som et høykompetansetilbud. I tillegg fantes nødvendig opplærings- og veiledningstilbud til de ansatte i prosjektet i all hovedsak utenfor Bergensområdet. En annen ressurskrevende side ved prosjektet var å organisere og stimulere til arrangering av nødvendige opplæringstiltak og kurs av høy kvalitet for andre i PBU og 1. linjen. Prosjektet stod altså med store arbeidsmessige utfordringer. Satsingen var ambisiøs og ressurskrevende i forhold til tid og økonomi. En slik mangefasettert satsing ville kreve betydelige resurser samtidig som inntjeningen måtte forventes å bli betydelig lavere enn for arbeid med klientgrupper som allerede var godt etablert i PBU, i 1. linjen og i samhandlingen mellom tjenestenivåene. Dette var ikke tilfelle for gruppen sped- og små og gravide. Endring av prosjektets hovedmål fra 2010 Styringsgruppen til prosjektet vedtok følgende endring i hovedmål for prosjektet f.o.m : «Prosjektet skal bidra til en desentralisert kompetanseoppbygging av fagfeltet sped- og små barns psykiske helse i PBU, dvs; til at nødvendig kompetanse på spesialisthelsetjenestenivå skal bygges opp og etableres i alle poliklinikkene og aktuelle enhetsovergripende spesialteam/enheter». Vedtaket ble nedfelt i referat fra møte i styringsgruppen Møtet vedtok også at prosjektets tittel skulle endres til SSK, en tittel som ville harmonere med nytt overordnete arbeidsmål. Målgruppen ble ikke endret. Endringen betydde at overordnet mål (opprinnelig sluttmål) ikke lenger skulle være å bygge opp et solid sentralt og enhetsovergripende klinisk team. Overordnet mål ble endret til at teoretisk og praktisk klinisk handlingskompetanse på fagområdet sped-og små barns psykiske helse skulle etableres i alle seksjonene i avdeling poliklinikk i PBU. Prosjektet oppgave var å stimulere til en slik utvikling. Den praktisk kliniske aktiviteten i sped- og småbarnsteamet ved BUP-Sentrum skulle imidlertid fortsatt være del av prosjektet. Hensikten var å sikre kontinuitet og volum på erfaring med praktisk klinisk arbeid i saker i PBU gjennom prosjektperioden samtidig med at aktivitet bygget seg opp i alle poliklinikkene. Prosjektet skulle tilby poliklinikkene tilpassede støttefunksjoner til der den enkelte poliklinikk var kommet i sin utvikling av aktivitet og tilbud 3. 3 Bakgrunnen for endring av hovedmål fremgår bl.a. av dokumentet Saksgrunnlag til styringsgruppemøte des. 2009, og revidert internt arbeidsdokument Vedrørende organisering innad i PBU når det gjelder arbeid med sped- og små til møte i styringsgruppen , sendt medlemmene i styringsgruppen etter møtet. 8

9 Nytt sluttmål ble ikke formulert ut over tekstdelen i referatet fra møtet Bakgrunnen var at møtet vedtok at det ikke skulle utarbeides revidert prosjektdirektiv, og det ble vedtatt at det i fortsettelsen skulle utvikles styringsdokumenter for arbeid med sped- og små og gravide i PBU innordnet ordinær driftsdokumentasjon. Dette arbeidet ble ikke utført fordi styringsgruppen i møte avgjorde at ordningene som var etablert gjennom 2010 for styring og drift av prosjektet i form av årlig fremdriftsplan og aktivitetslogg ivaretok nødvendig god styringsfunksjon. PBU skulle sannsynligvis også inn i en evalueringsfase. Følgende opprinnelige effektmål ble ikke endret av at prosjektets objektmål og sluttmål ble endret: Økt kompetanse på utredning og behandling av sped- og småbarn (0-3 år), Økt utrednings- og behandlingsvolum sammenlignet med tidligere tilbud i forhold til ressursbruk og Kompetanseoverføring til andre enheter i PBU og til barnefaglige tjenester i 1. Linje. Endringene førte til at følgende effektmål ikke lenger var aktuelt; Sped- og småbarnsteam som bindeledd mot andre spesialteam i PBU. Men Tydelig ansvarsplassering for utvikling av tilbud og tjenester til sped- og småbarn i PBU var også et viktig effektmål. Fra Januar 2010 dreide innsatsen i prosjektet slik at det harmonerte med ansvarsplasseringen som fremgikk av formuleringen av nytt objekt- og sluttmål. ORGANISERING, RESSURSSITUASJON OG ARBEIDSFOKUS GJENNOM PROSJEKTPERIODEN Organisering, dimensjonering og arbeidsfokus i oppstartfasen. Prosjektet startet høsten 2007 etter mindre forarbeider våren 2007 og deltagelse i referansegruppen for nevnte forprosjekt til Braarud. Forarbeidene omfattet etablering av kunnskapsgrunnlag, planlegging og utvikling av styringsgrunnlag og utvikling av faglig plattform, slik det er beskrevet foran i rapporten. Høsten 2007 ble deler av fire stillinger ved BUP-sentrum (totalt ca. 20% stilling) brukt til å videreføre dette arbeidet. Samtidig ble prosjektet organisatorisk plassert inn under sped- og småbarnsteamet i BUP-sentrum som ble opprettet høsten Fra januar 2008 gikk større deler av de fire stillingene inn i teamet/prosjektet, samtidig med innflytting i nye lokaler som BUP-sentrum hadde behov for. I februar 2008 ble prosjektdirektivet godkjent, og i mars arrangerte prosjektet åpningsseminaret Status i feltet sped- og små barns psykiske helse nasjonalt og internasjonalt ved leder for spedbarnsnettverket Marit Bergum Hansen. Seminaret rettet seg mot 1. og 2. linjetjenester og over 70 personer deltok. I løpet av våren ble litt under fire hele stillingsressurser lagt inn i prosjektet. Full etablering og drift av teamet og prosjektet i sin helhet kom gradvis på plass gjennom resten av Organisering, dimensjonering og arbeidsfokus i I perioden 2008 til 2012 lå stillingsressursen i teamet/prosjektet varierende på mellom 3 og 4 hele stillingsprosenter fordelt på fire fagstillinger. En tid ut i prosjektet tilkom avgrenset merkantil ressurs. Stillingene har vært besatt av to psykologspesialister, sosionom/klinisk sosionom og spesialpedagog. I en kort periode var en ekstra pedagog tilknyttet prosjektet. Sosionomstillingen har vært besatt av to ulike fagpersoner gjennom prosjektperioden. 9

10 Psykologspesialistene har hatt funksjon som team- og prosjektleder. Nødvendig lege/barnepsykiaterfunksjon måtte hentes fra legeressursen i BUP-sentrum, som var begrenset. Dette betød i praksis lite legeressurs de første to årene og derfor begrenset mulighet for å prøve ut fungering av et fullverdig team. I løpet av prosjektperioden skiftet BUPsentrum leder en gang og det var tre ulike fagpersoner i prosjekteierrollen. I 2009 fortsatte en del arbeid knyttet til å ferdigstille/tilpasse lokalene, utvikle faglig plattform, etablere teamet og få system og oversikt over de ulike aktivitetene teamet/prosjektet skulle drive. Samtidig var betydelig klinisk drift og aktiviteten i den ikke kliniske delen av prosjektet godt i gang. Prosjektet besøkte også alle BUP-seksjonene for å informere. Rester av arbeidsoppgaver i forhold tidligere og eldre klienter tok gradvis mindre av ressursen til de to psykologene i 2009 til Det vises til Fremdriftsplanene for 2010 og 2011 for oversikt over aktiviteten i prosjektet/teamet de to årene med mest stabil og oppegående drift. Gjennom disse to årene var den kliniske delen av prosjektet mer på plass og det var etablert et tydeligere organisatorisk skille til den ikke-kliniske delen av prosjektet ved at teamleder- og prosjektleder rollen ble fordelt på de to psykologene og ikke plassert i en og samme rolle som før. Gjennom 2009 gikk en betydelig ressurs med til forberedelser i forhold til at hovedmål skulle endres i prosjektet fra Arbeid med dette startet allerede i februar 2009 og forberedelser ble vedtatt i styringsgruppemøte Plan for forberedelsesarbeidet ble dokumentert i revidert internt arbeidsnotat til møte i styringsgruppen Arbeidet handlet bl.a. om informasjon og møter med BUP-lederne, samarbeid med RKBU- Vest og spedbarnsnettverket ved RBUP Øst og Sør om utforming av undervisningsrekke for ansatte i PBU og Bufetat gjennom 2010 og samarbeid med nettverket om å få deres årlige DC:0-3R seminarer med Jean Thomas til Bergen høsten Informasjon og dialog med BUP-lederne tok prosjekteier (avdelingssjef for avdeling poliklinikk) seg av. Prosjektleder bisto gjennom å sende ut tre nyhetsbrev til seksjonslederne (15.06., & ) og etablere en faglig nettverksgruppe for arbeid med sped- og små barn i PBU for fagpersoner seksjonslederne hadde valgt skulle skolere seg og sitte i en slik gruppe. Innsatsen resulterte i at flere fagpersoner i PBU fikk tre dagers introduksjon til DC:0-3R, og mange gjennomførte undervisningsrekken Sped- og små barns psykiske helse for behandlere i BUP og BUFETAT ved RKBU Vest over 9 dager i 2010 (http://www.rbup.no/cms/cmsmm.nsf/lupgraphics/nyhetsbrev_desember_2009.pdf/$file/nyhetsbrev_dese mber_2009.pdf). Nettverksgruppen startet samtidig opp Prosjektet arrangerte noen halvdagssamlinger for gruppen gjennom Hensikten var å støtte de ansatte gjennom konsultasjon/veiledning på klinisk arbeid, mulighet for drøfting av annet relatert arbeid, faglig oppdatering og faglig felleskap og inspirasjoner med andre kolleger i PBU som skulle jobbe med de minste. BUP-Fana, BUP-Ytrebygda, BUP-Fjell, BUP-Åsane og BUP-Sentrum hadde deltagere i nettverket. Noen ansatte ved BUP-Voss og Betanien BUP deltok også. Gruppen hadde totalt 17 medlemmer. Prosjektet hadde fått til at undervisningsrekken som gikk over 9 dager skulle gi faglige perspektiv, kunnskap og metoder for klinisk arbeid med sped- og små barn som også var anvendbar for aldersgrupper over 4 år. Hensynet var at ressursbruken ikke skulle bli bortkastet om ikke henvisningsraten for de minste økte i poliklinikkene. Nettverksgruppen ble avviklet våren Beslutningen ble tatt av Prosjekteier i samråd med prosjektleder i løpet av våren 2011 etter drøftinger gjennom siste del av Ressursen ble 10

11 senere overført til etablering og drift av nettverksgruppe for fagpersoner i PBU som våren 2011 tok opplæring i Circle of Security Parenting DVD (COS-P- DVD) (se nedenfor). Bakgrunnen for nedleggelsen var at henvisningsraten ikke økte i de andre poliklinikkene, og 1. linjen søkte lite konsultasjon hos BUP-ene i forhold til de aller minste. Denne situasjonen ledet også til at deltakerne i nettverksmøtet begynte å uttrykke frustrasjon over situasjonen i møtene på måter som kunne bli destruktivt for PBU som organisasjon. Dette var en potensiell alvorlig vending som prosjekteier og prosjektleder sammen tok tak for å snu og fikk snudd i møtene. I seksjonledermøtet ønsket seksjonsledergruppen at prosjektets samarbeid med de andre seksjonene skulle styrkes gjennom sterkere lokal ledelsesforankring av arbeidet i prosjektet (jmfr. referat fra møtet). Prosjekteier bestemte at prosjekteier skulle stå sentralt i en slik prosess framover og bistå prosjektleder i arbeidet med å få til en slik ønsket styrking. Prosjektet lyktes dessverre ikke i å få til en slik kontakt og styrking. Det hadde vesentlig betydning for hvordan prosjektet kunne lykkes med å oppnå hovedintensjonene i det nye objekt- og sluttmålet. Organisering, dimensjonering og arbeidsfokus i sluttfasen (2012) utformet styringsgruppen en bestilling til en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til organisering og videre innhold i fagutvikling og klinisk arbeid i forhold til sped- og små i PBU. PBU skulle inn i en evalueringsfase og prosjekteier ønsket at sped- og småbarnssatsingen skulle komme med som en del av dette evalueringsarbeidet. Prosjektet oppfattet at ledelsen hadde besluttet at et tilbud til de aller minste skulle fortsette i PBU, men tas ut av prosjektform og føres inn under vanlig drift. Ledelsen ønsket at dette skulle vurderes av en gruppe fagpersoner som ikke hadde jobbet i prosjektet. Prosjektet skulle lever sluttrapport til denne gruppen. Denne beslutningen ble forandret i dialog med prosjekteier. Prosjektet skulle isteden informere arbeidsgruppen med bakgrunn i konkrete spørsmål de ønsket svar på. Prosjektleder og teamleder informerte gjennom ett møte, e-postutvekslinger og levering av flere skriv til gruppen vårhalvåret Arbeidsgruppens rapport ble levert i mai Den sendte prosjektleder og teamleder en skriftlig redegjørelse til prosjekteier om at arbeidsgruppen var kommet i skade for å forstå grunnleggende sider ved målsetting, drift og organisering av prosjektet annerledes enn ment. Prosjektet søkte midler fra RKBU-Vest for å skrive sluttrapport etter at evalueringsprosessen var ferdig. Prosjektet fikk støtte på kr ,- til skrivingen. Prosjektet ble formelt avsluttet Frem til avslutning vedlikeholdt prosjektet den kliniske aktiviteten i teamet ved BUP Sentrum. og ferdigstilte restarbeid i forhold til kompetanseheving og vedlikeholdsaktivitet. Prosjektet ble avsluttet i tråd med plan, samtidig som ledelsen i PBU besluttet hvordan organisering av utrednings- og behandlingstilbud til de minste i PBU midlertidig skulle videreføres i påvente av senere beslutning om en mer langsiktig organisatorisk plassering og utforming av tilbudet, faget og fagmiljøet i PBU. Beslutningen var at BUP-sentrum inntil videre skulle ivareta tyngdepunktfunksjon for arbeid med sped- og små i PBU. Vedtak fra ledergruppen i PBU lød: Prosjektet går over til vanlig drift i BUP-sentrum (tyngdepunktfunksjon) Ved innflytting i BUSP skal funksjonen bli vurdert plassert enten under Ambulante tjenester eller Spesialpoliklinikk De relativt lave henvisningstallene indikerer foreløpig ingen økning av stillingsressurs Den sentraliserte sped- og småbarnsfunksjonen i BUP-sentrum håndterer henviste saker som sekundærhenvisninger for utredning/behandling. På forespørsel skal de også gi veiledning til medarbeidere i poliklinikkene 11

12 Den utadrettede sped- og småbarns virksomheten ivaretas av de enkelte poliklinikkene Satsingen i forhold til sped- og små barn ivaretas fortsatt gjennom organiseringen i tyngdepunktfunksjon. Det eksisterer ikke et eget sped- og småbarnsteam og fagpersonene i tyngdepunktfunksjonen jobber med barn i alle aldre. Prosentandel jobbing med sped- og små for den enkelte avhenger av henvisningsrate/mengde. Den spesialiserte høykompetansen som ble utviklet hos ansatte i prosjektet og som fortsatt er blant ansatt ved BUP-sentrum er overført til det direkte klientarbeidet i tyngdepunktfuksjonen. I tillegg er en ny ansatt med relevant kompetanse og erfaring kommet til. Tyngdepunktfunksjonen arbeidet etter okt i tillegg med å ferdigstille sluttrapport, fullføre aktivitet med samling i COS-P-DVD nettverksgruppen våren 2013, veilede behandlere i PBU til godkjenning for sertifisering i behandlingsmodellen COS-Intervention (se nedenfor), veilede to eksterne kandidater i forhold til det samme og veilede ferdig fire behandlere ved BUP-sentrum og en ekstern fagperson i bruk av DC:0-3R. Veiledningen i DC:0-3R var del av opplæringstilbudet RKBU-Vest utformet i forhold til DC:0-3R bl.a. i samarbeid med prosjektet. Opplæringstilbudet ble første gang gjennomført i Bergen i 2012, dernest i Stavanger i 2013, og planlegges gjennomført på ny i Bergen i Ut over dette har behandlere knyttet til tyngdepunktfunksjonen deltatt i kurs, fora og nettverk knyttet til fagmiljøet i Bergen, Norge og Skandinavia ut i fra rammene som ble gitt for funksjonen. Så langt har Tyngdepunktfunksjonen i all hovedsak jobbet med primærhenviste saker direkte til BUP-sentrum. Andel av stillingsressurser brukt på ulike aktiviteter Det ble ikke loggført hvor mye av stillingsressursene som har vært brukt til hvilken type aktivitet. Det ble heller ikke lagt noen bestemte prosentdeler for dette etter som veien måtte bli til underveis fordi mye var usikkert med tanke på hvordan ting kom til å utvikle seg. I forbindelse med evalueringen gjorde prosjektet følgende omtrentlige estimat: Til enhver tid har det vært ca. 360% stillingsressurs i prosjektet. 170 % stillingsressurs har blitt brukt til direkte klientrettet arbeid inkludert tilhørende arbeid som teamdrøftinger, journalarbeid, behandlingsmøter, mottatt konsultasjon og veiledning på saker og lignende. 200% stillingsressurs ble brukt til de andre arbeidsoppgavene i prosjektet. Av disse 200% er en ikke uvesentlig del gått med til at sosionom i teamet har fulgt treårig utdanningsløp i klinisk spesialitet og hatt saker med eldre barn som del av dette. For psykologspesialistene i teamet gikk noe tid med til oppfølging av noen eldre klienter og 10% til teamledelse. Inn til 2011 hadde pedagog i teamet ikke saksansvar som del av rollen. Pedagogen hadde utelukkende rolle som medarbeider i sakene. Hun sto for mange tiltak i mange saker. Generelle kommentarer til ressurssituasjonen i prosjektet Prosjektdirektivet slo fast at realisering av effektmål ville være avhengig av at nødvendige ressurser gradvis ble tilført prosjektet i form av personell, hensiktsmessige lokaler og midler til kompetanseutbygging internt og til kompetanseoverføring internt og eksternt. Ressursene har vært gode. De nye lokalene BUP sentrum etablerte fungerte dårlig for ansatte som ikke jobbet i prosjektet. Sped- og småbarnsteamet/-prosjektet endte derfor opp med å disponere de nye lokalene stort sett alene. Prosjektet fikk også stor mulighet til å utforme lokalene i ønsket retning da de ble bygget. Dette var svært verdifullt. Prosjektet ble også tildelt økonomi til innkjøp av optimalt fastmontert og portabelt AV-utstyr i tillegg til PC/redigeringsutstyr. Alt dette bidro til svært gode praktiske rammer gjennom hele 12

13 prosjektperioden og var uvurderlig for å kunne utføre det kliniske arbeidet og intern kompetanseheving på en optimal måte. Prosjektet ble også tildelt gode økonomiske rammer for nødvendig kompetanseheving til ansatte i prosjektet gjennom hele perioden. Økonomien ga i tillegg rom til å etablere og vedlikeholde god kontakt med etablerte kompetansemiljø på Østlandet. Helt avgjørende for en god utvikling og kvalitetssikring av det kliniske arbeidet var tilskudd til veiledning av teamet i starten 6 ganger over ett år gitt av leder ved Aline Poliklinikk i Oslo Mette Sund Sjøvold. To andre avgjørende støttefunksjoner som har sikret forsvarlig og høy kvalitet på arbeidet har vært faste og etter behov konsultasjoner fra to ansatt ved fellesfaglige tjenester i PBU (nevropsykolog Kjellaug Grøssvik og logoped Ina Nordgren Dahl) og stabil legetjeneste til pasientgruppen/i teamet ca. 9 dager i året gjennom de to siste årene i prosjektet. Legetjenesten ble utført av innleid barnepsykiater ved BUP-sentrum Miriam Vestin, som hadde ekstra kompetanse på de minste barna. Tilgangen på avgrenset del av kontorfunksjon ved BUPsentrum var også til god hjelp. Gjennom 2009 argumenterte prosjektet for økt stillingsressurs på psykologsiden. Dette ble begrunnet ut i fra at saksmengden økte på samme tid som prosjektet fikk nye oppgaver knyttet til endret målsetting om å stimulere til desentralisert oppbygging av kompetansen i PBU. De to psykologene utøvde det meste av ikke-kliniske arbeidsoppgaver samtidig som de var nødvendige i rolle som saksansvarlig i mange av sakene i prosjektet. Prosjektet fikk dessverre ikke gehør for en slik løsning. Ønsket løsning var begrunnet i frykt for at forsvarligheten i det kliniske arbeidet og kvaliteten i teamfungeringen kunne bli truet. Avslaget resulterte i at psykologene i teamet arbeidet timer langt ut over hel stillingsressurs store perioder av prosjektet for at nødvendig helhet, fremdrift og vedlikehold av igangsatte prosesser kunne ivaretas. FAGLIG OG ADMINISTRATIV UTFORDRING I PROSJEKTET Da prosjektet startet så forelå det ikke veletablerte validitetskontrollerte barnepsykiatriske diagnosesystem eller diagnosekategorier for aldersgruppen 0-3 år. Unntak fantes for et begrenset antall diagnosekategorier, da i hovedsak for de eldste barna. Det forelå heller ingen tydelige formelle føringer fra sentralt hold på hvordan skisserte kunnskapstilfang om risikotegn og omforent forståelse og definisjon av psykisk helse i sped- og småbarnsalder kunne kalibreres med formuleringer i prioriteringsforskriften og offisiell barnepsykiatrisk nosologisk diagnostikk. Kunnskapsgrunnlaget indikerte at det var usikkert hvorvidt det var faglig og etisk riktig å tufte beslutninger og behandlingsaktivitet for de aller minste innen psykisk helsevern like sterkt i et nosologisk barnepsykiatrisk perspektiv som man gjorde for de eldre barna og voksne. Utfordringer og dilemma i dette var grundig påpekt i rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Nic Waals Institutt og Aline Poliklinikk ved Aline Spedbarnssenter i perioden (Haaland, 2005). Prosjektet sto med dette i møte med en betydelig faglig og administrativ utfordring ettersom den kliniske delen av prosjektet skulle operere innenfor samme helseforvaltningskrav som annen klientvirksomhet i PBU. Prosjektet opplevde gjennom hele perioden betydelige utfordringer når det gjaldt å få formidlet dette dilemmaet til ledelsesnivå i PBU. Prosjektet fant det vanskelig å oppnå gehør for de realiteter og implikasjoner for klinisk praksis som prosjektet mente lå i eksisterende 13

14 kunnskapsgrunnlag, i sær når det gjaldt bruk av kriteriene for vurdering av rett til nødvendig helsehjelp og behov for tilpassede ordninger for arbeidsform rundt spørsmål om henvisning. Møtet mellom den voksende kunnskapen om diagnostikk blant de minste barna og den sterke fortolkningen av sentrale føringer for helseadministrasjon i spesialisthelsetjenesten i retning av at nosologisk diagnostisk tankegang skulle være fundamentalt, var krevende å håndtere og debattere. Det var spesielt utfordrende at forekomst av klassiske symptomer i individet slik det er beskrevet i rådende diagnosesystem ble ansett av mange som den mest sentrale forutsetning for å få innvilget rett til helsehjelp (både nødvendig og ikke nødvendig) og også bli førende for hvilken hjelp som skulle gis. Dette sto i sterk kontrast til hvordan alle kliniske miljø i Norge som prosjektet hadde konsultert, tenkte om og praktiserte tilbud til de aller minste. I det følgende velger vi derfor å gjøre rede for kunnskapsstatus relevant for diagnostikk hos de yngste, hvordan prosjektet valgte å se på dette, samt løse de utfordringer som gjaldt vurdering av rett til helsehjelp og tilnærming for utredning og behandling. Status i denne delen av fagfeltet er den samme i dag som da prosjektet startet. Vi velger derfor å skrive ut fra dagens kunnskapsstatus og inkludere oppdaterte referanser. Status i kunnskap om diagnostikk av mentale helseproblemer hos de yngste og prosjektets håndtering av utfordringer i forhold til denne kunnskapen. Sentral litteratur om nosologisk barnepsykiatrisk diagnostikk for aldersgruppen 0-3 år slår fast at fagområdet er svært ungt og at ingen system (ICD og DSM) er tilfredsstillende validert i forhold til gruppen. De fleste forfattere anslår at en viss trygg praksis i bruk av slike diagnosesystem tidligst starter fra 3 år og oppover (Gardener & Shaw, 2008; Luby, 2006). Noen forfattere opererer med senere alder, og det er unntak for noen få enkelte diagnosegrupper som f. eks. Pervasive developmental disorders (PDD), men usikkerhet rapporteres også for disse veletablerte diagnosegruppene i 0-1 ½ års spennet (Schjølberg, 2010; Gilberg, 2010). I tillegg er det påpekt at det ikke foreligger gode vurderingskriterier for hva som skal uttrykke funksjonstap (impairment) for denne aldersgruppen (Egger & Angold, 2009; DelCarmen-Wiggins & Carter, 2004). Dette betyr at to hovedpilarer i praktisk nosologisk diagnostisk, dvs. vurdering av symptom/syndrom på akse I og funksjonstap, ikke er etablert i nosologien for de minste. Arbeid med alderstilpassede forskningskriterier for diagnoser ut i fra DSM for aldersgruppen 2 år og oppover har vært på gang internasjonalt fra 2001 (Northcutt & McCarroll, 2014; Egger & Emde, 2011). Egger og Emde (2011) hevder i følge epidemiologiske studier av 2-5 åringer at: 1) DSM-type symptomskalaer og diagnoser måler reliabelt i denne aldersgruppen; 2) Raten av funksjonsnedsettende (impairment) psykiatriske forstyrrelser er omkring 10%, -en forekomst overraskende lik det som er funnet for eldre barn og voksne; og 3) Forstyrrelser i tidlig barndom er like svekkende (impairing), vedvarende (persistent) og assosiert med kjente risikofaktorer for psykopatologi som forstyrrelser på andre tidspunkt i barndommen. Det foreligger derimot lite forskning som kan si noe om validiteten av diagnosekategoriene. Diagnosegruppene som Egger & Emde (ibid) har vurdert vil imidlertid kun favne en beskjeden del av små barn som i følge foran skisserte faglige plattform sliter med alvorlige psykiske helseproblemer og/eller risiko for å utvikle slike. De rådende og offisielle diagnosesystemene ICD og DSM egner seg imidlertid lite til bruk overfor aldersgruppen 0-3 år grunnet åpenbar mangel på nødvendig utviklingpsykologisk 14

15 perspektiv både i akse-systemet og diagnosekategoriene (Egger & Angold, 2009; Egger & Emde, 2011; Gardner & Shaw, 2008; Luby, 2006). Forskning og teoriutvikling på fagfeltet sped- og små har de senere år gitt massiv støtte til at utvikling, relasjon og kontekst må være primære faktorer som legges til grunn for å forstå og utrede sped- og småbarns psykiske helse og å utvikle tiltak/behandling (AACAP, 1997; DelCarmen-Wiggins & Carter, 2004; Zeanah, 2009; Lester & Sparrow, 2010; Tyano, Keren, herman & Cox, 2010; Luby, 2006). Det er grunnlag for å si at vurdering først og fremst må bygge på disse faktorene og ikke primært på symptomer i nosologisk forstand (Zeanah & Zeanah, 2009; Moe, Slinning & Bergum Hansen, 2010; Hansen & Jacobsen, 2008; Rosenblum, 2004; Brandt, Perry, Seligman & Tronick, 2014). Litteraturen har de siste10 år også i økende grad påpekt at forskningsbasert kunnskap om risikofaktorer og det å utvikle en god strategi for å sammenstille informasjon om risiko i og rundt et lite barn, må danne basis for screening, utredning og tiltak/behandling innen psykisk helsearbeid med sped- og små barn. Det kan være snakk om risikofaktorer i barnet, hos omsorgspersonen, i den spesifikke relasjonen, i familien og i den utvidete kontekst. I tillegg må informasjon om slike forhold vurderes i lys av hvilke resiliens faktorer som foreligger i og rundt barnet. Sammen med understreking i litteraturen av at kunnskap fra tilknytningsforskning og -teori er betydningsfull, peker skissert kunnskapsstatus ut fagområder som utviklingspsykopatologi og atferds epigenetikk (se for eksempel: Lester, Marsit & Bromer, 2014; Hinshaw & Joubert, 2014) som mest aktuell faglige plattform å bygge praksis for de minste på, slik prosjektet ser det. Samlet kan det følgelig konkluderes med at: 1) Per i dag så kan ikke nosologi i hovedsak utgjøre noen del av beste tilgjengelig forskning i EBPP (Evidence Based Psychological Practice) for aldersgruppen 2) Det må søkes andre steder enn i nosologien etter beste tilgjengelige forskning 3) Å bruke dagens offisielle nosologiske diagnosesystem i klinisk praksis med de minste kan i all hovedsak bare legitimeres ut i fra juridiske/administrative krav til tjenesteytingen om at slik nosologisk diagnostikk skal anvendes 4) Studier av forekomst og type nosologiske primær diagnoser (Akse I) satt i eksisterende pasientadministrative system vil gi et svært begrenset, lite presist og lite relevant bilde av hvilke små barn som er i BUP, og kliniske vurderinger som er foretatt. På Akse VI i ICD-10 vil i tillegg alle små barn få koden Ikke kodet grunnet alder under 4 år (CGAS) Prosjektet var godt kjent med disse utfordringene da prosjektet startet. Tiltaket kunne derfor ikke legge til grunn nosologiske kategorier som hovedbasis for å tenke om og gi anbefalinger i forhold til vurdering av caseness, dvs. hvem som burde henvises og tas imot. Status i kunnskap på feltet tilsa også at nosologien i form av primærdiagnoser (akse I syndrom) i liten grad kunne veilede med tanke på hvilken behandlingsinnsats som burde tilbys barna og familiene. Det eksisterte ikke evidensbaserte metoder (Evidence Based Treatment, EBT) basert i nosologisk gruppetilhørighet på feltet relevant for prosjektet, og nesten ikke noe basert i andre kriterier 4. Derimot fantes rikelig og solid evidensbasert kunnskap og oppsamlet klinisk kunnskap for å etablere evidensbasert psykologisk praksis i prosjektet (Evidence 4 Ekesempel på EBT basert i andre kriterier enn nosologiske er for eksempel Liebermann og Horn sin Child Parent Psychotherapy (CPP) en evidensbasert dyadisk terapeutisk intervensjon for helt små barn eksponert for traume (VanHorn, et. al., 2012; Lieberman og VanHorn, 2008; Reyes & Lieberman, 2012). 15

16 Based Psychological Practice, EBPP) ut i fra kunnskapsbasen prosjektet baserte seg i 5. Kunnskapsbasen ga gode muligheter for evidensbasert arbeid med kasusformulering basert i funksjonell psykologisk diagnostisk tankegang 6. Prosjektet hadde merket seg at Haaland allerede i 2005 påpekte at dersom ICD-10 var uegnet for registrering av feilutvikling hos spedbarn, så var det grunn til å spørre om diagnosesystemet kunne representere en barriere for psykiatriske tjenester til sped- og småbarn. Håland (2005) skrev videre: Dersom utløsning av slike tjenester er betinget av at man oppfyller kriterier etter dette klassifiseringssystemet, er det naturlig å tenke seg at det ikke klassifiserbare barnet blir avvist, eller med henvisning til ressursknapphet i det minste må vike plass i køen til fordel for den som i større grad oppviser klassifiserbare symptomer (s.18-19). Sagt på en spissere måte; Å kreve at sped- og småbarn skal presentere psykiske helseproblemer og -lidelse på måter de ikke har utviklingsmessig kompetanse til for å kunne oppnå lovfestet rett til helsehjelp, gir alvorlig fare for offentlig omsorgssvikt i det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten overfor denne gruppen, og truer barnas nedfelte rettigheter. Kobler man dette sammen med senere statistikk som viser at antallet småbarn i barnevernet øker (Dyb, 2012; 2014), funn fra ACE-studien som dokumenterer betydningen av negative barndomsopplevelser for senere psykiske og somatiske helseproblemer (Liebermann & Soler, 2013), nyere kunnskap om betydningen av frykt og konflikt for barns biologiske utvikling (Getz & Vogt, 2013), erfaringene i gi-og ta-relasjonen mellom barn og de viktige voksne i deres liv som noen av de mest essensielle erfaringer som bidrar til å forme strukturen i den voksende barnehjernen (Getz & Vogt, ibid.) og kunnskap vi i dag har om hvordan utviklingstraumer i tidlig barnealder helst viser seg gjennom et bredt spekter av symptomer og plager på subklinisk nivå (-for de minste også gjennom mer vanlige kanaler for mishagsytringer som uro, og andre vanlige stress-signaler) (Braarud & Nordanger 2011), blir behovet for å ta inn den nye kunnskapen om hva som konstituerer tegn til psykiske vansker, lidelse og alvorlig risiko hos de minste barna tydelig og påtrengende for praksis. Det er også et poeng at Helsedirektoratets Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2008) fremhever barn i vanskelige livssituasjoner som en gruppe det skal være økt fokus på innen psykisk helsevern, deriblant barn i barnevern, barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre og flyktninger og asylsøkere, barn i mottak. Prosjektets kunnskapsgrunnlag for å drive evidensbasert psykologisk praksis mottok støtte i ordvalg, benevnelser og formuleringer gjennom veiledertabellen som kom med prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2009b; 2009a). Det vises her både til tekstdeler i pkt. 1 (Lovgrunnlaget), pkt. 2 (Fagspesifikk innledning) og pkt. 3 (Alvorlig bekymring for barn under 6 år). I tillegg er flere av de øvrige punktene relevante (for eksempel pkt. 18; Mistanke om eller alvorlig psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer). Grunnbegrepet som er brukt i veiledertabellen er Tilstandsgrupper. Det står eksplisitt at begrepet dekker diagnoser eller kliniske bilder. I tillegg angis det at veiledertabellen er ment å dekke 75-80% av henvisningene innenfor fagområdet og; Andre tilstander skal også 5 Det vil føre for langt å redegjøre for skillet mellom EBT og EBPP i denne sammenheng. Det vises derfor til følgende referanser for interesserte: Levant, 2005; Brandt et al, 2012; Lilas et al 2014; Norsk psykologforening, 2007) 6 For utdyping av forskjellene på diagnostikk som nosologisk klassifikasjon og diagnostikk som funksjonell analyse og kasuskonseptualisering se for eksempel Havik (2003). 16

17 vurderes i forhold til prioriteringsforskriften, men de er ikke innbefattet i veiledertabellen. Det betyr ikke at pasienter med disse tilstandene er lavere prioritert. Dette harmonerte godt med nivå av nosologisk kunnskap for aldersgruppen, og ga klar åpning for at annen forskningsbasert og klinisk fagkunnskap skulle legges til grunn for vurdering av rettighet for mange barn. Det er rimelig å anta at disse åpningene i sær rettet seg for eksempel mot gruppen sped- og småbarn, men også eldre barn som har alvorlige psykiske vansker, men som ikke passer i eksisterende nosologisk nomenklatur. Mangelen på tilstrekkelig god nosologi representerte slik sett ikke et administrativt problem i forhold til caseness i prosjektet. Mer krevende var det å håndtere at individuelle forhold i individet likevel ble vektlagt relativt sterkt i deler av teksten i veiledertabellen. Dette har vært problematisk av årsaker som for eksempel: 1) Sped- og småbarn har et begrenset sett av uttrykksformer og tegn på mistilpasning, og skjevutvikling kan være vanskelig å oppdage 2) Forskning antyder at ytre belastning er en mer stabil prediktor over tid enn symptomer hos barnet når det gjelder hvilke barn som kan være på vei hen i mot å utvikle alvorlige psykiske helseproblemer når de blir litt eldre 7 3) Spedbarnets fungering og kvalitet i tidlig relasjon/samspill med nære omsorgspersoner betraktes som kardinalområde for vurdering når det gjelder forløpere til senere psykisk helse så vel som samtidig psykisk helse og utvikling i sped- og småbarnsalderen Skal man arbeide kunnskapsbasert på feltet må derfor tegn til sårbarhet og risiko i omsorgsgiver-spedbarn relasjonen ta sentral plass i vurdering av caseness 8. Risiko og alvorlige tegn til psykologiske vansker vil vises og medieres gjennom det nære samspillet barnet inngår i (Sameroff & Emde, 1989; Rosenblum, 2004; Lieberman & VanHorn, 2008; Papouzek, 2008; Lester og Sparrow, 2010; Lester, Marsit & Bromer, 2014) Prosjektets vurdering var at flere deler av teksten i veiledertabellen åpnet for at relasjonssymptomer, relevante ytre situasjons- og belastningsfaktorer og tilhørighet til sårbare grupper som har økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser kan gi rett til prioritert helsehjelp i BUP (alene, i kombinasjon og eventuelt i kombinasjon med forekomst av symptomer). I veiledertabellen pekes det også på at en sårbar omsorgssituasjon som påvirker pasientens psykiske helsetilstand negativt, vil styrke hovedvilkåret om alvorlighet. På disse informasjonsområdene vil man på lik linje som for vurdering av om symptomer foreligger, selvfølgelig støte på avgrensningsproblemer i forhold til hva som overskrider normale utviklings- og fungeringsvansker, normal omsorgsproblematikk og normale livskriser/ livshendelser mv.. Samtidig kan man ut fra litteraturen hevde at kunnskapstilfanget når det gjelder disse informasjonsområdene er betydelig sterkere fundert i forskning enn tilfellet er for nosologien for aldersgruppen. 7 Det er et poeng i forhold til caseness-vurdering at disse barna kan være likeså behandlingstrengende på spesialisthelsetjenestenivå på et symptomfritt stadium i karrieren, som de vil være det etter at de har utviklet et klart klinisk signifikant akse-i syndrom. I tillegg kan generell forebygging i 1. linjen være alt for light for denne gruppen og derfor potensielt til skade for barn i en slik situasjon. Det vil for mange av disse barna handle om forebygging som krever kompetanse hos hjelper på spesialisthelsetjenestenivå. 8 I denne forbindelse er det faglig og signalmessig interessant at en gruppe sentrale fagpersoner fra sped- og småbarns feltet i Norge som i flere år har jobbet opp mot kvalitetsregisteret i Norge (SKED), etter mange års arbeid kom til at akse II i DC:0-3R (relasjonsvurderingsaksen) burde være del av pre- post mål i forhold til effekt av tiltak for de minste i BUP (Kåre Olafsen og Camilla Voss, pers. kom. des 2009). 17

18 En praktisk utfordring blir uansett hvordan helheten i informasjonstilfanget om klienten på disse områdene best kan organiseres med tanke på å få vurdert alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet (prioriteringsforskriftens tre hovedvilkår). Her kan overordnede faktorer i forskning på effekt av ytre risiko fungere som kompass: 1) Små effekter av enkeltstående risikofaktorer, 2) Jo flere belastning-/risikofaktorer jo verre utkomme, 3) økt antall risikofaktorer gir ikke lineær økning i negativ effekt, men eksponentiell (Sameroff, Seifer & McDonough, 2004). Sammen med nyere atferds-epigenetiske modell for å forstå Goodness of fit mellom barnet og omsorgspersonen (Lester, Marsit & Bromer, 2014) skulle dette gi en relativt bra konseptuell grunn å utvikle prinsipper og verktøy til å vurdere risiko i klinisk praksis ut fra. Goodnes of fit mellom det nære omsorgsmiljøet og spedbarnets nevroatferd (atferdsmessig uttrykk for nevrologisk fungering), i kontekst av det utvidete miljøet, fastsetter spedbarnets relative risiko for å utvikle mental helseforstyrrelser ut fra denne modellen. I Tyskland har mange års forskning på barn med reguleringsforstyrrelser gitt resultater som støtter opp under å utvikle praksis som støtter overnevnte modell (Papousek, 2008). Belsky og medarbeidere (Belsky et.al., 2007; Ellis et. Al., 2010) sin begynnende teoretisering omkring differensiell mottagelighet (Differential suceptibility), sammen med nyere tilknytningsbasert RCT-studier basert på denne modellen (Cassidy et.al., 2011), og moderne forståelse av forholdet mellom temperament og tilknytning (Van Ijzendoorn & Bakermans Kranenburg, 2012), gir stadig økt støtte til viktigheten av å legge perspektiv som dette til grunn for klinisk praksis på feltet. Kunnskapen utvider og forsterker betydningen av den veletablerte basisforståelsen som har eksistert i fagfeltet tuftet på transaksjonsmodellen for utvikling (Moe, Moe & Smith, 2007). Grad av lidelsestrykk er også noe som bør tas med i konkrete drøftinger av en persons behov for og rett til helsehjelp, men dette er ikke gjengitt i veilederen eller litteratur så langt vi har funnet. Dette er et lite definert begrep hos de små. De kan heller ikke formidle seg om dette direkte. Like fullt må dette tas med som faktor og vurderes med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget som finnes. Dette poenget understreker at ikke bare prognostiske faktorer om utkomme skal være gjeldende, men også subjektivt lidelsestrykk i øyeblikket. Diagnostic Classification: 0-3 (DC: 0-3) Det nye diagnosesystemet DC:0-3/DC:0-3R (Zero to Three, 1994/2005) tilpasset de minste barna, er de siste årene annonsert i fagmiljøet som et bedre alternativ for aldersgruppen enn oppdaterte versjoner av DSM og ICD systemene. Påstanden begrunnes i at systemet ivaretar et påkrevd utviklings- og relasjonsperspektiv i den nosologisk diagnostiske aktiviteten. Påstanden er ikke dokumentert gjennom validitets-studier, men innholdsmessig er det grunnlag for å si at påstanden har face-value. Det er like fullt viktig å merke seg at systemet prinsipielt opererer innenfor en nosologisk modell, men som for de andre systemene så er det ikke oppnådd vitenskapelig anerkjent validitet vurdert slik kriterier for validitet er definert strengt innen nosologien (Cantwell & Rutter, 1994). Utvikling og utprøving av systemet har eksistert internasjonalt fra Systemet kom i revidert utgave i Norsk oversettelse kom i 2010 (RBUP Øst og Sør, 2010). DC: 0-3/DC:0-3 R er ikke formelt godkjent i forhold til helseadministrering, men systemet har vært og er mye brukt i de mest anerkjente kliniske miljøene som har jobbet med sped- og små i Norge. Implementeringsprosjekt i forhold til DC:0-3R har i flere år vært drevet av Nasjonalt nettverk for sped- og små barns psykiske helse. 18

19 I DC:0-3R ivaretas utviklingsaspektet til en viss grad i utformingen av akse I kategorien (primærdiagnose), men vel så mye i akse V (vurdering av sosio-emosjonell utvikling) og i akse III (bl.a. utviklingsavvik). Det relasjonelle aspektet ivaretas gjennom en egen relasjonsvurderingsakse (Akse II) og ved at vurderingen på akse V skal gjøres med henblikk på fungering i en spesifikk relasjon. I tillegg har systemet en akse for registrering av ytre belastningsforhold (Akse IV). Legges fokus også på forekomst av resiliens i og rundt barnet, så kan aksesystemet i DC:0-3R utgjøre et helhetlig godt system som kan sikre at nødvendig informasjon for å vurdere caseness, forstå barnet i utvikling og kontekst og utvikle behandlingsfokus samles inn. Systemet markedsføres som et tilleggs system til DSM og ICD og som et system for å kartlegge og forstå barnet grundig nok i sin kontekst. Prosjektet konkluderte med at DC:0-3R kan fungerer som et lovende redskap for å: 1) sikre at nødvendig bred og relevant informasjon om barnet og barnets situasjon samles inn når temaområdene fra alle fem aksene utforskes, 2) bidra til at en fyldig nok og faglig sett relevant forståelse av barnet og barnet i samspill utvikles hos behandler og kan kommuniseres med foreldrene. Systemet er altså nyttig som et rammeverk for kartlegging og redskap til å utvikle en utviklings- og relasjonsbasert kasusforståelse, men dog ikke valid for å stille akse I diagnoser. Informasjon om et barn på områdene som de fem aksene i systemet tar for seg sammen med informasjon om resiliens-faktorer vil være en god ramme for også å kunne skrive og vurdere henvisninger etter prioriteringsforskriftens krav. De fem akseområdene og informasjon om resiliens-faktorer vil kunne fungere godt som en seksfoting analogt til henvisningsredskapet Firfotingen for eldre barn. Systemet gir en god ramme for utredning som sikrer en individuelt tilpasset evidensbasert psykologisk praksis i utredning og behandling. For utfyllende informasjon om systemet og erfaringer som er gjort i Norge vises det til ansvarlige fagpersoner for implementeringen v/spedbarnsnettverket og til følgende referanser: (Weston et al., 2003; Maldonado-Duran et al., 2003; Moe & Mothander, 2010; Moe og Mothander, 2009; Brandtzæg & Moe, 2009). I Norden ellers er det også på gang betydelig opplæringsaktivitet i forhold til DC:0-3R, og systemet var nylig i fokus på Nordisk forening for spedbarns utvikling sin årskonferanse (NFSU, 2014) BARNA OG GRAVIDE SOM HAR FÅTT ET TILBUD I SPED OG SMÅBANSTEAMET V/BUP-SENTRUM I PERIODEN Det ble ikke bestemt faste karakteristika ved klientgruppen som skulle registreres i løpet av prosjektet. BUP-data ble brukt som pasientdaministrativt registreringssystem. Kodeverket som forelå i BUP-data egnet seg dessverre lite til å hente ut faglig meningsfulle data i forhold til prosjektets kliniske aktivitet og innhold i denne. Prosjektet kunne heller ikke motta teknisk støtte til å hente ut data som var aktuelle. I januar 2012 gikk PBU over fra BUP-data til DIPS. Samlet sett så vanskeliggjorde dette situasjonen i prosjektets arbeid med å utarbeide data om karakteristika ved klientgruppen og behandlingsaktiviteten. Foreliggende data i rapporten er derfor informasjon som er hentet ut manuelt. Data som ble hentet frem om klientgruppen er: Antall henvisninger per år og antall avsluttede saker per år, type henvisende instanser, aldersog kjønnsfordeling, geografisk fordeling av hvor henvisninger kom fra og hvor mange prosent av den geografiske populasjonen som var henvist. Prosjektet har ikke oversikt over hvor mange barn i målgruppen som har vært henvist til andre BUP-seksjoner i PBU gjennom prosjektperioden, hvor mange som har fått tilbud eller hvor 19

20 mange som er avvist. Inntrykket er imidlertid at tallet er svært lite. Prosjektet har heller ikke informasjon om hvor mange muntlige henvendelser som er kommet til de andre BUPseksjonen angående klientgruppen generelt eller spesifikt i forhold til konkrete barn med spørsmål om henvisning. Vi vet heller ingen ting om hvordan de andre BUP-seksjonene har valgt å bruke prioriteringsforskriften i sine vurderinger av henvisninger for aldersgruppen. Dette har vært interne anliggender i hver BUP-seksjon. Prosjektet mottok lite henvendelser fra andre BUP-seksjoner når det gjelder status i kunnskap, perspektiv og erfaring på dette området av fagfeltet. Barn henvist med klar mistanke om autisme er som nevnt, ikke med i tallmaterialet. Barn henvist til BUP-sentrum på slik bakgrunn ble tatt imot av ansatte utenfor sped- og småbarnsteamet for å sikre rask avklaring og eventuell videre henvisning til autismeteamet. Prosjektet har ikke oversikt over hvor mange barn i aldersgruppen dette dreier seg om. På et tidspunkt fikk prosjektet muntlig tilbakemelding om at henvisningsraten for barn i 4-6 års alder v/bup-sentrum var økt. Vi vet lite om dette, og vi vet lite om hvordan utviklingen på dette har vært ellers i PBU. Det er imidlertid interessant om det finnes en slik utvikling og om dette i så fall kan henge sammen med økt fokus på 0-3 års gruppen i prosjektperioden. Karakteristika ved klientgruppen sett ut fra tallmateriale Tar man med barna som var henvist før oppstart i 2008 har totalt 72 barn og 13 gravide hatt et tilbud ved sped- og småbarnsteamt i BUP-sentrum i perioden. I tabell 1 fremkommer informasjon om klientmasse og klientflyt ut i fra tall for årlig antall henvisninger og avslutninger. Tallene viser at det har vært relativ jevn henvisningsstrøm over de tre årene for gruppen, med en liten topp i Tallene viser også jevn henvisningsstrøm for gravide, men med tegn til at det tok tid før disse ble henvist, noe som er rimelig tatt i betraktning at dette var en helt ny klientgruppe i BUP. I en del tilfeller er det jobbet ut over fylte 4 år i sakene av hensyn til at barna og familien ikke skulle måtte skifte behandler. Ca 1,7 hel stillingsprosent fordelt ulikt over de fire fagpersonene som jobbet i prosjektet, har vært brukt på den direkte kliniske virksomheten i sped- og småbarnsteamet ved BUP-sentrum. Tab. 1: Oversikt over: Antall henviste klienter 0-3 år per år; Antall aktive saker 0-3-år henvist før 2008; Antall avsluttede saker 0-3 år pr. år; Antall henviste gravide pr. år; Antall avsluttede saker gravide pr. år. Ant. Henvist Ant. aktive saker henvist før 2008 Ant. avsl. aktuelt år 20 Ant. Gravide henvist Ant. Gravide avsl TOTAL 66 */** * * I tillegg ble ett barn og en gravid gitt tilbud, men behandlingen kom ikke i gang. ** Grunnet feil under den manuell tellingen forekommer det et par mindre avvik mellom de ulike tabellene når det gjelder totalt antall klienter.

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Hvordan nå de minste barna?

Hvordan nå de minste barna? 108 Fra prakis Hvordan nå de minste barna? Erfaringer fra omorganisering av en BUP i distriktet Spesialisthelsetjenesten har vært lite eksplisitte på hvordan poliklinikker for barn og unge kan etablere

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 2.2 Spesialitetens funksjon

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten BarnsBeste-rapport: Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten en kartlegging blant deltakerne i BarnsBestes

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer