Jostu 20 år. JOSTU prøveprosjektet som kom for å bli

Transkript

1 Jostu 20 år Forord: 20-årsjubileet gir grunn til ettertanke, både over de store og brede linjer - om godt samarbeid med kommune, naboer, lokalsamfunn og beboere. Men like viktig er det å reflektere over de små hverdagsøyeblikkene over mestringsfølelsen, gleden over å skape noe og bety noe for andre JOSTU prøveprosjektet som kom for å bli Begynnelsen Den 8. september 2015 har det gått 20 år siden Jostu så dagens lys. I begynnelsen var det ment som et treårig prøveprosjekt. Nå er butikken både konfirmert og vel voksen. Jostu startet som en avdeling i Blåveisveien Arbeidssentral. Ideen om egen butikk ble til da Anne Kathrine og Anne Grete var på en Trondheimstur. - Vi var innom en butikk i Melhus som solgte lokalt kunsthåndverk i kommisjon. Vi syntes det var en god idé, og vi tenkte at noe lignende skulle vi også greie, forteller de. Det hører med til historien at de på samme tur punkterte på et hjul, og at ventetiden førte til denne fruktbare ideen. - Vi hadde fokus på å skape verdsatte, utadrettede, gode arbeidsoppgaver, noe som ville være en videreutvikling av tilbudet i Blåveisveien. Vi lette etter en arena der arbeidstakerne ville bli synlige - et sted der de fikk bruke sine ressurser. Vi visste også at garnbutikken i Jostubakken var nedlagt og at lokalene stod ledige, forteller de. Neste skritt ble en fruktbar dialog med kommunen, og de fikk velsignelse til å starte opp.

2 - Vi fikk en god støttespiller i Marit Myrhaug, og snart fikk vi realisert planene om butikk i sentrum, sier Anne Kathrine takknemlig. Sammen med seg i teamet hadde hun Anne Grete Lyngstad og Unni Lingen Tinglum. Midler fra dagsenteret i Blåveisveien ble omdisponert til forretningsprosjektet, og fra og med 1996 var målet at de skulle være selvfinasierende. Det ble også bestemt at det skulle være et treårig prøveprosjekt. De fikk til og med anledning til å sette et eventuelt overskudd i fond, noe som kanskje var litt uvanlig i og med at det var kommunalt basert. - Det var Slapgaard på fylket som ga sin velsignelse til det, og det var på bakgrunn av at han syntes prosjektet var godt, forteller Anne Kathrine og Anne Grete. De følte også det var behov for en slik butikk på Straumen, og lokalbefolkningen responderte med å ta varmt imot dem fra første dag. Det var heller ingen tvil om at Hedvig Pettersen-huset fra da av skulle hete Jostu. Det lå jo tross alt i Jostubakken. - En eldre kar fra lokalmiljøet på Straumen var ikke helt fornøyd med navnevalget vårt. Han sa; Dette er ikke Jostu Den lå lenger oppe i bakken og var oppkalt etter en som het Jo og som ikke hadde noen særlig status, forteller damene med smilet på lur. Men Jostu ble det, og det føltes riktig. Årene i Jostubakken Som planlagt tok de på Jostu inn lokalt kunsthåndverk for salg. De kjøpte også inn egne varer fra varemesser. De solgte dessuten kaffe og Jostu-kake, en egen krydderkake som ble veldig populær. Et gammelt sybord med glassplate over og to stoler ble til en koselig kaffekrok. Arbeidstakerne fikk god trening i å selge over disk og møte folket. Det ble også satt fokus på at de skulle lage egne ting, og små kunstverk i form av silkemaling kom raskt på banen. Silkemalte kort er med den dag i dag. Jostu hadde åpent seks dager i uka helt fra starten av, og butikken ble flittig brukt helt fra oppstart. Det gikk heller ikke lang tid før Jostu fikk et nyttig samarbeid med Inderøy Slakteri i form av å sette etiketter på soddbøttene. Det å spille på lag med næringslivet i bygda har alltid være en rettesnor for dem på Jostu, og det er en filosofi de lever etter den dag i dag.

3 - Vi har hele tiden lagt vekt på å utvikle oss og være dynamiske. Vi har ikke vært i konkurranse med noen, men heller prøvd å være en bidragsyter slik at flere kommer hit til kommunen. Vi har tro på uttrykket best i lag, smiler damene. Et viktig skritt i utviklingen var etableringen av lysverkstedet. I november 1997 kjøpte de inn lysmaskinen med tanke på å etablere mangfoldige og gode arbeidsoppgaver, også for dem som var mest funksjonshemmet. En fjernstyringsknapp gjorde at alle kunne delta i å lage lys. Salget av lys har gått bra helt fra dag én, og mange fikk en fin arena å jobbe på. Flere utenfra har kommet hit for å se hvordan Jostu drives, og det må være et godt hedersbevis på at de har lyktes. Et større fellesskap I 2005 kom Flyndra inn i bildet, og Inderøy Arbeidssentral gikk over til å bli en del av et større fellesskap. I 2010 flyttet de til Meieribakken, men selv om de da forlot Jostubakken så måtte navnet være med. Det hadde tross alt blitt en merkevare. Jostu ble også medlem av Den Gyldne Omvei på bakgrunn av lysproduksjonen, mens nabo Marens Bakeri ble det for sine brødvarer. Marens Bakeri ble forresten en realitet på grunn av fondsmidlene Jostu fikk sette av. Det er et godt bevis på at det var et smart trekk den dagen de fikk lov til det. - Siden vi kom til Meieribakken har det vært fullt trykk fra første dag. Det var nesten så vi åpnet før lokalene var helt ferdige, ler Anne Kathrine og Anne Grete. For dem på Jostu føltes det veldig bra å bli en del av et større fellesskap, og det er heller ingen tvil om at kundene liker å mingle mellom butikken, bakeriet og internettkafeen e@. Jostu har solgt klær helt siden starten i Namastè er det klesmerket som har fulgt dem hele tiden. I 2008 begynte de å føre klær av Skunkfunk, og siden da har mange flere merker kommet til.

4 - Man kan vel si at vi startet for alvor med klær i 2010, forteller Anne Grete. Det var også en form for utvikling som har kommet lokalsamfunnet til gode. Jostu har i samarbeid med Studio F kjørt motevisninger to ganger hvert år siden 2010, og da har det så å si alltid vært fulle hus på e@. Jostu har alltid brukt lokale modeller til å vise fram sin fargerike kolleksjon, til trampeklapp fra publikum. Prøveprosjektet Jostu har fått mange og solide ben å stå på, og det er ingen tvil om at de har blitt en viktig brikke i lokalsamfunnet, og for DGO. - Jostu er aller viktigst for de som jobber her. Det er en god arena, der folk er i fokus, sier damene. De røper at de har tatt enda et skritt på utviklingsstigen i det siste, og de er spente på fortsettelsen. - Vi har startet nettbutikk, og der vil vi i første omgang selge klær og lys. Eddie Winter er datahjelperen vår som både har utviklet nettbutikken og nettsiden vår, forteller de. Men selv om Jostu har vært i drift i 20 år, så er det ingen fare for at de sovner på post. De tenker stadig framover, og de gleder seg til å ta fatt på de neste 20 år. Det er ingen som kjenner Jostu bedre fra innsiden enn arbeidstakerne: Brit Skjemstad har jobbet ved Jostu i 11 år, og hun sier rett og slett at det er balsam for sjela å komme dit. - Jeg kan ikke beskrive med ord hvor bra den plassen er. Jeg stortrives, og gleder meg til hver eneste dag jeg skal dit, roser hun. Brit jobber ved Jostu tre dager i uka, samt en lørdag hver måned. Hun er veileder for arbeidstakerne i lysverkstedet, men hun får også utløp for egen kreativitet. - Jeg dekorerer lys og leker meg litt. Det er herlig. Jeg har fantastiske kolleger, og jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Bare det å komme inn på Jostu og se den flotte, fargerike veggen er gull verdt, sier Brit, og bedre skussmål kan vel ikke en arbeidsplass få!

5 ET GODT STED: Anne Kathrine og Anne Grete (bak)har hatt den glede å være med siden oppstart. Det har også Mildrid (foran t.h.), og Jostu er en viktig del av hennes liv. Brit (foran t.v.)har jobbet på Jostu i 11 år, og hun sier at det er balsam for sjela å komme dit. Jostu er også en arena for lærlinger: Eirin Holte Mogren tror at mange ville ha byttet jobb med henne på flekken om de hadde hatt den minste anelse om hvor givende den er. Hun har nemlig nettopp fått et rykende ferskt fagbrev som aktivitør, og det har hun fått etter å ha vært lærling ved Jostu. Da Eirin kom til Jostu for to år siden var hun i ferd med å bygge seg opp etter å ha møtt veggen et par år tidligere. Det var nettopp en aktivitør som ga henne trua på livet tilbake, og inspirert av henne bestemte hun seg for å gå samme vei. Det har hun ikke angret på en sekund, ei heller at hun banket på døra på Flyndra og spurte om de hadde bruk for en lærling. - Jeg har vokst med oppgavene, og jeg har blitt mye tryggere på meg selv. Da jeg kom hit var jeg svart og hvit, men her har de omvendt meg. Nå elsker jeg farger. Jeg tror jeg har kjøpt minst 30 kjoler på Jostu, ler Eirin. Hun har også lært mye faglig på de to årene som lærling. - Jeg har først og fremst lært veldig mye om andre mennesker, og en god aktivitør bør jo sanse hvordan de du jobber med er fra dag til dag, sier hun. Eirin er også full av lovord over kollegene, ikke minst læremester Anne Grete Lyngstad. - Hun har vært snill og tålmodig. Hun har vært flink til å sette meg på prøve, og hun har alltid hatt tro på meg. Hun har hjulpet meg over den verste kneika, og det er jeg veldig takknemlig for, roser Eirin.

6 ET BRA TEAM: Læremester Anne Grete har hjulpet lærling Eirin på veien fram til fagbrev som aktivitør.