St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.meld. nr. 9 (2006 2007) Arbeid, velferd og inkludering"

Transkript

1 St.meld. nr. 9 ( )

2 St.meld. nr.? 2 Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

3 Innhold Del I Hovedinnhold Hovedinnhold i meldingen Regjeringens utgangspunkt Meldingens plass i regjeringens politikk Regjeringens forslag Konsekvenser av forslagene Gjennomføring av reformen Del II Analysedel Utviklingstrekk i samfunns økonomi, arbeidsmarked og arbeidsliv Samfunnsøkonomiske utviklings trekk og langsiktige utfordringer Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Store bevegelser i arbeidsmarkedet Arbeid og fordeling Samfunnsmessige utviklingstrekk Kunnskap og kompetanse i arbeidslivet Arbeidsliv og familieliv Nærmere om innvandring og arbeidsinnvandring Oppsummering Personer i utkanten av arbeidsmarkedet Innledning Arbeidsledighet utvikling i antall mottakere av dagpenger Mottakere av økonomisk sosialhjelp Mottakere av helserelaterte stønader Sykefravær Rehabiliteringspenger og attføringspenger Uføreytelser Lange og sammensatte stønadsforløp Generelle trekk ved de helserelaterte ordningene Sykefravær og uførepensjonering fordelt på alder Vekst i andel yngre mennesker på helserelaterte ytelser Kjønnsforskjeller i sykefravær og uførepensjonering Diagnoser og sykefravær/uførepensjonering Sykefravær og uførepensjonering næringsvise variasjoner Sykefravær og uførepensjonering geografiske variasjoner Sosial ulikhet og helse Hvilke forhold kan forklare utviklingen i sykefravær og uførepensjonering Familieytelser Ytelser til enslige forsørgere Mottakere av fødsels- og adopsjons penger (foreldrepenger) Forekomst av og utvikling i lavinntekt Oppsummering Nærmere om situasjonen for innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne Nærmere om situasjonen for innvandrere Status i dag Eksisterende ordninger og tiltak Utfordringer Nærmere om situasjonen på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne Begrepsbruk Situasjonen på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne Nærmere om iverksatte strategier og ordninger Utfordringer Et bredt spekter av virkemidler Oppsummering Organisatoriske rammer og samhandling Mål og prinsipper for arbeids- og velferdsforvaltningens organisering og arbeidsmåte Innledning Organisering som virkemiddel i arbeids- og inkluderingspolitikken Ingen nye grensesnitt Ett tilgjengelig kontaktsted Fleksibilitet og stor frihet for lokale tilpasninger Oppgaveorganisering og styringsprinsipper i Arbeids- og velferdsetaten...80

4 5.1.7 Kompetanse i den nye arbeids- og 7 velferdsforvaltningen Arbeidsmåter i den nye arbeids- og 7.2 velferdsforvaltningen Samhandling med arbeidsmiljømyndighetene Legens ansvar og rolle ved tildeling av trygdeytelser Rehabilitering og samhandling 7.3 med den kommunale helsetjenesten og helseforetakene Opptrappingsplanen for psykisk helse Rusmiddelavhengige og samordningsbehov Samhandling med utdanningssektoren Samhandling med kriminalomsorgen Oppsummering Arbeidsrettede tjenester og tiltak Organisasjonsreformen og tiltakene Ulike utfordringer ulike tiltak Sentrale elementer i arbeidssøkerprosessen Formidlings- og rekrutteringsbistand Kvalifisering, arbeidstrening og 7.7 handlingsplaner Nærmere om tiltak for ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede Hovedgrupper av arbeidsmarkedstiltak Tiltakssammensetning for ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede Virkemidler for å forebygge varig avhengighet av stønad Arbeidsrettede tiltak og tjenester 7.9 som kommunene tilbyr Nærmere om arbeidsrettede utdannings- og kompetansetiltak Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv Evalueringer og erfaringer med 7.10 virkningen av arbeidsrettede tiltak Generelt om vurderinger av 8 virkninger av tiltak Effekter og resultat ved bruk av 8.1 arbeidsrettede tiltak Erfaringer med bruk av tiltak for yrkeshemmede og sosialhjelpsmottakere Oppsummering Inntektssikringssystemet Innledning Helserelaterte ytelser Sykepenger Rehabiliteringspenger Ytelser under yrkesrettet attføring Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Arbeidsrelaterte ytelser Dagpenger under arbeidsløshet Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker (individstønad) Stønad til helt ledige som har avsluttet lang dagpengeperiode (ventestønad) Ventelønn Vartpenger Andre midlertidige ytelser Stønad til enslig mor eller far (overgangsstønad) Ytelser til gjenlevende ektefelle Ytelser til tidligere familiepleier Introduksjonsstønad Økonomisk sosialhjelp Aktivitetskrav Forholdet til tjenestepensjon Behovsprøvde stønader Bostøtte Behovsprøvd forsørgingstillegg Nærmere om skatteregler for de ulike ytelsene Skattebegrensningsregelen Særfradrag for uførhet Særskilte regler for enslige forsørgere Viktige endringer som er gjennom ført i inntektssikringsordningene Endringer i inngangsvilkårene i de helserelaterte ytelsene Endringer i varigheten Styrkede aktivitetskrav i ytelsene Arbeidsretting av ytelsene Oppsummering Økonomiske insentiver i inntektssikringssystemet Innledning Arbeidsgivernes insentiver Forholdet mellom arbeidsgiveres kostnader og de samfunns økonomiske kostnadene Ulike veier fra arbeid til trygd Fra trygd til arbeid Insentiver for den enkelte...134

5 8.3.1 Innledning Nærmere om økonomiske insentiver i inntektssikringssystemet Insentivstrukturens virkning på den enkeltes atferd Veier fra arbeid til trygd Betydningen av tjenestepensjonsordninger Fordeling av populasjonen på de ulike typeeksemplene Virkningen av bostøtte Attføringsstønader Insentivene til å øke arbeidsinnsatsen Oppsummering Aktuelle utviklingstrekk og reformer i andre land Sysselsetting, arbeidsledighet og yrkespassivitet Årsaker til yrkespassivitet Arbeidsmarkedspolitikk Systemer for midlertidig inntektssikring Sosiale overføringer i et fordelingsperspektiv Ordinger og reformer i enkeltland Sysselsettingsstrategier i EU og OECD-området Sverige: Sykepengeordningen og aktiv arbeidsmarkedspolitikk Danmark: Det rommelige arbeidsmarked Nederland: Reformer i stønadssystemet Storbritannia: Arbeids- og aktivitetsplikt Tyskland: Hartz-reformen Finland: Nasjonale program for et inkluderende arbeidsmarked Oppsummering Del III Politikkdel Mål, prinsipper og strategier for å fremme inkludering i arbeidslivet Sammenfatning og forslag Bakgrunn, strategier og samlede grep Kort om bakgrunn Regjeringens hovedgrep Mål og prinsipper for det offentlige stønadssystemet Hovedmål og hovedhensyn Dilemmaer ved avveiing av ulike hensyn Forenkling og bedre arbeidsretting av behovsprøvde ytelser Arbeidsplassen er den viktigste arena for inkludering Utgangspunkt Myndighetenes oppgaver og virkemidler Hva kan virksomheter, arbeids givere og ansatte gjøre bedre? Om tildeling og oppfølging av helserelaterte ytelser i folketrygden Medisinsk diagnose og legens rolle og oppgaver i folketrygden Arbeidsevnevurdering Samordning av helsetjenester og arbeidsrettede tiltak Om velferdskontrakt Velferdskontrakt som begrep Om forholdet mellom forvaltning og bruker individuell plan Egeninnsats med sikte på å komme i arbeid Krav til egeninnsats Om aktivitetsfremmende sanksjoner Om rettssikkerhet Handlingsplaner mot fattigdom og for integrering av innvandrerbefolkningen Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Nye arbeidsrettede tiltak og tjenester Sammenfatning og forslag Kjøp av avklarings- og oppfølgingstjenester Avklaringstjenester Formidling, oppfølging og arbeidsmotivering Opplæringstiltak Praksisnær opplæring videreutvikling av arbeidsmarkedsopplæringen Samarbeid og samarbeidsavtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene...192

6 Tilbud til voksne som mangler grunnleggende ferdigheter Utdannings- og yrkesveiledning og realkompetansevurdering Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd Eksisterende lønnstilskudds ordninger Gradert uførepensjon kontra bruk av lønnstilskudd Bruk av lønnstilskudd i Sverige og Danmark Kostnadsoverveltning og fortrengning Utprøving av tidsubestemt lønnstilskudd Forsøkets målgruppe Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne Kvoter og kvotering Unge med nedsatt funksjonsevne Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling Lovgivning om vern mot diskriminering Tiltak for innvandrerbefolkningen Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrer bakgrunn til statsforvaltningen Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene Fortsatt fokus på etablerer virksomhet blant innvandrere Økning av integreringstilskuddet Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere Program for basiskompetanse i arbeidslivet Videreføring av Ny sjanse Norskopplæring for asylsøkere Tiltak for oppvekst, utdanning og språk Andre tiltak Varig tilrettelagt arbeid Kommunal medfinansiering Forsøk med differensiert statlig driftsstøtte Målgruppe Bonuslønn Forenkling av regelverket Tjenester og tiltak Stønader Reformert, midlertidig inntektssikring i folketrygden Sammenfatning og forslag Harmonisering, forenkling og sammenslåing Hvilke ytelser og hvorfor Folketrygdens midlertidige ytelser til arbeidssøkere, enslige forsørgere og etterlatte Folketrygdens ytelser til personer som har redusert inntektsevne på grunn av helseplager Nærmere om forslaget om en tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden Formål og målgruppe Inntektsgrunnlag Krav til egenaktivitet med sikte på å komme i eller tilbake til arbeid Prinsipper for utmåling Varighet og kontroll- og oppfølgingspunkter Opptjeningsrett til andre ytelser Harmonisering av de midlertidige livsoppholdsytelsene Obligatorisk revurdering av innvilget uførepensjon Samordning med offentlig tjenestepensjon Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden Sammenfatning og forslag Behov for en styrket innsats for utsatte grupper Tidligere utredning av forslag til arbeidssøkerstønad Eksempler fra andre land Bruk av vilkår i tilknytning til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Forslag til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Formål og målgruppe Inngangskriterier Ventetid Kartlegging og avklaring Tiltak i kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsstønaden Avkorting mot arbeidsinntekt Varighet...230

7 Konsekvenser av brudd på vilkårene for stønaden Nærmere om forholdet til økonomisk sosialhjelp Lovforankring av kvalifiserings programmet og stønad Nærmere om forvaltningsansvar, finansiering og forholdet mellom stat og kommune Et forebyggende arbeidsliv Sammenfatning og forslag Dagens roller og strategi i arbeidsmiljøarbeidet Innledning Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Petroleumstilsynet Videreutvikling av arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeidet Utfordringer Samhandlingsprosjektet mer effektiv og samordnet oppfølging av virksomhetenes tilrette leggingsansvar Bransjeprosjektet utprøving av bransjetilpassede og bransjeforankrede tiltak Videreutvikling og styrking av bedriftshelsetjenesten Kunnskapsbehov og kunnskaps utvikling på arbeidslivs- og arbeidsmiljøområdet Pågående arbeid med å forbedre kunnskapsgrunnlaget på arbeidsmiljøområdet Vedlegg 1 2 Ny satsing på kunnskap om årsaker til sykefravær og uførhet og utstøting Arbeidslivet som rusbruks genererende arena Konsekvenser for enkelt mennesker, samfunn, offentlig økonomi og forvaltning Innledning og sammenfatning Forventede virkninger for enkeltmennesker og grupper Virkninger for samfunnet Generelt om virkninger for velferd og samfunnsøkonomi Hva om vi lykkes? Regneeksempler for mulige økonomiske virkninger Virkninger av alternative utviklings baner for antall uførepensjonister Kort om kvalifiseringsprogrammet Virkninger for offentlig økonomi Virkninger for offentlig forvaltning Kunnskapsbehov Gjennomføring av reformen Relevante endringer i regelverket for inntektssikringsordningene de siste årene Oversikt over organisasjoner som har gitt innspill til arbeidet med stortingsmeldingen...265

8

9 St.meld. nr. 9 ( ) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 3. november 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

10 10 St.meld. nr

11 Del I Hovedinnhold

12 12 St.meld. nr

13 St.meld. nr Hovedinnhold i meldingen 1.1 Regjeringens utgangspunkt Norge er mulighetenes samfunn. De aller fleste som lever i Norge har en trygg økonomi og en høy materiell velferd. Arbeidsløsheten er lav og yrkesdeltakingen er høy. Vi har et høyt utdanningsnivå, en effektiv økonomi og relativt små forskjeller mellom folk. Rettferdighet, god fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for Regjeringen. Likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med satsing på flere tiltak for at flere skal komme i arbeid. Dette gjøres gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom. Regjeringen ønsker å skape flere arbeidsplasser og styrke sentrale velferdstjenester som helse, omsorg og utdanning. Regjeringens oppgave er å styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet. Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Grunnlaget for verdiskapingen er høy arbeidsinnsats i samfunnet som helhet. Skal vi sikre høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom, må det føres en aktiv arbeidslivspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet. I dette inngår tilrettelegging for de som av ulike grunner ikke kan delta i det ordinære arbeidsmarkedet. Å sikre og utvikle velferdssamfunnet er en krevende oppgave. Alderssammensetningen av befolkningen vil endres i årene framover, slik at det blir færre i yrkesaktiv alder som skal finansiere pensjon og trygd til stadig flere. Vi vil sikre et godt og omfattende velferdssamfunn, også på lang sikt, ved å bidra til økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. En effektiv og godt utbygd velferdsstat er også med på å sikre verdiskapingen. Vi vil hele tiden forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at tjenestene tilpasses folks behov. Store deler av velferdsstatens utgifter har sammenheng med mangelfull forebygging av skader og at mange støtes ut av arbeidsliv og samfunn. For at arbeid skal være et gode for den enkelte, må arbeidet utføres under tilfredsstillende vilkår, uten fare for liv og helse, og med muligheter for egenutvikling, læring og sosialt fellesskap. Å kunne arbeide uten helseplager som følge av dårlig sikkerhet og arbeidsmiljø, er et viktig velferdsgode. Velferdsstatens utgifter er også påvirket av utformingen av velferdssystemet og de plikter og rettigheter den enkelte stønadsmottaker har. Regjeringen vil føre en politikk som reduserer forskjellene i samfunnet og motvirker at enkeltpersoner blir isolert og tilsidesatt. Mange ikke-vestlige innvandrere i Norge er ikke godt nok integrert i lokalsamfunn og arbeidsliv. Vi vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi ledige og andre på midlertidige offentlige ytelser mulighet til å komme tilbake i arbeid. Det viktigste vi kan gjøre for å redusere sosiale forskjeller, er å få et reelt mer inkluderende arbeidsliv. Vi vil arbeide for et arbeidsliv med plass til ulike mennesker, der alle gis mulighet til å delta etter evne. Utsiktene for arbeidsmarkedet er positive. Vi har en velfungerende økonomi, hvor omstillinger i arbeidslivet bidrar til økt produktivitet til beste både for samfunnet og det store flertallet av befolkningen. Disse omstillingene er en viktig forutsetning for at vi skal kunne opprettholde vårt høye velstandsnivå. Samtidig er det dokumentert sammenhenger mellom omstillinger/nedbemanninger og økning i sykefravær og utstøting. Det er derfor behov for å vektlegge disse sammenhengene bedre. Regjeringen vil i denne meldingen blant annet gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig alder, for å klarlegge

14 14 St.meld. nr hvordan målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet kan realiseres. Det er viktig å ha målrettede tiltak overfor de med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk innebærer en målrettet og forsterket tiltaksinnsats mot blant annet langtidsledige, innvandrere og ungdom. 1.2 Meldingens plass i regjeringens politikk Sysselsettingen er høy i Norge i internasjonal sammenheng. Det tyder på at det samlede norske arbeids- og velferdssystemet fungerer godt. Samtidig er vi et av de landene i OECD-området som har størst andel av befolkningen utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller uførhet. En sunn økonomi med et velfungerende arbeidsmarked er en forutsetning for å kunne løse de utfordringer denne meldingen trekker opp, jf. Nasjonalbudsjettet Rundt mennesker i yrkesaktiv alder mottar til enhver tid ytelser til livsopphold fra det offentlige. Om lag årsverk går årlig tapt på grunn av sykdom og arbeidsuførhet. Mange av disse kan ikke og skal ikke arbeide. Gjennom midlertidige og permanente ordninger for inntektssikring sørger samfunnet for at den enkelte som kommer i en slik situasjon har en anstendig inntekt. Dette er en viktig del av vårt velferdssamfunn. De siste 20 årene har det imidlertid vært en sterk vekst i antallet som lever på livsoppholdsytelser fra det offentlige. Denne veksten har skjedd til tross for at helsetilstanden i befolkningen samlet har blitt bedre. Mye av veksten har sammenheng med at befolkningen har blitt eldre, men det forklarer langt fra alt. Regjeringen har som mål å snu denne trenden. Økt levealder er et gode for den enkelte. Det bør samtidig ikke være noe automatikk i at økende levealder for den enkelte skal innebære tilsvarende økte offentlige velferdsutgifter. Snarere bør utgangspunktet være at utgiftene for den som lever lengre, skyves lenger ut i tid. Målet om å snu utstøtingen fra arbeidslivet henger nært sammen med målet om å avskaffe fattigdom. Grupper som ikke får fotfeste i yrkeslivet er også de som gjennomgående sliter mest med fattigdom. Denne meldingen inneholder Regjeringens forslag til å styrke sysselsettingen og inkluderingen av personer som har falt ut eller er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet. Meldingen er ett av flere dokumenter fra Regjeringen som skal bidra til å virkeliggjøre de politiske ambisjonene trukket opp foran. Vi har en ny arbeidsmiljølov hvor arbeidsgivernes ansvar for å forebygge utstøting og tilrettelegge for utsatte arbeidstakere, er løftet fram og tydeliggjort. Arbeidsgiverne skal sørge for at arbeidsmiljøet til enhver tid er fullt forsvarlig. Denne plikten gjelder også under omstillinger. Vi har virkemidler som skal følge opp at arbeidsgiverne oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven, for eksempel tilsyn, pålegg og sanksjonsmidler som tvangsmulkt og stansing av virksomheten. Arbeidsgivernes ansvar ligger fast i denne meldingen, men det vises til de foreslåtte endringene i sykepengeregleverket i statsbudsjettet og prosessen med partene i arbeidslivet. Ved etableringen av NAV-kontorene styrkes mulighetene for et bedre samspill mellom den lokale forvaltningen og arbeidsplassene, slik at den enkelte vil kunne følges opp hurtigere og bedre enn i dag. Videre har Regjeringen gjennom en egen handlingsplan sørget for at den arbeidsinnvandringen som er ønskelig for verdiskapingen i samfunnet ikke har uakseptable konsekvenser for den enkeltes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, i form av sosial dumping. Regjeringen la 20. oktober fram stortingsmeldingen om seniorpolitikk i arbeidslivet. Meldingen gir en bred beskrivelse av tiltak som kan bidra til å styrke seniorenes plass i arbeidslivet. Regjeringen la 20. oktober fram stortingsmeldingen om pensjonsreform. Forslagene i meldingen gir et pensjonssystem som kombinerer behovet for økonomisk trygghet for den enkelte og behovet for å sikre en god håndtering av pensjonsutgiftene i fremtiden. Forslagene i meldingen vil legge til rette for at det vil lønne seg for den enkelte å stå lenger i arbeid, noe som i seg selv er avgjørende for å sikre den samlede velferden over tid. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram to handlingsplaner: mot fattigdom og for inkludering og integrering av innvandrerbefolkningen. Kampen mot fattigdom og for inkludering går først og fremst gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet. Planene vektlegger tiltak som kan bidra til dette. Dette gjelder også tiltak som ligger utenfor arbeids- og velferdsforvaltningens ansvarsområde, ikke minst i forhold til utdanningssektoren. Handlingsplanene har derfor et bredere perspektiv enn denne meldingen. Samtidig er hovedstrategien for å avskaffe fattigdom

15 St.meld. nr basert på en målrettet politikk for at flest mulig skal kunne leve av arbeidsinntekt. Det er likevel viktig å peke på at fattigdomspolitikken har et bredere perspektiv enn dette, ikke minst gjelder det å skape gode levekår og muligheter for inkludering og deltakelse også for de som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. Ikke-vestlige innvandrerer er en sammensatt gruppe. Mange deltar i samfunnet på lik linje med andre og er yrkesaktive, men sett under ett er situasjonen på arbeidsmarkedet langt dårligere for denne gruppen enn for befolkningen samlet. Dette bidrar til levekårsforskjeller. Det er ofte slik at innvandrere som kommer til Norge som flyktninger eller på familiegjenforening, ikke har de kvalifikasjoner som etterspørres i det norske arbeidsmarkedet. Det er også viktig å vektlegge tiltak som kan fjerne ulike former for bevisst og ubevisst diskriminering i arbeidslivet, ikke minst i rekrutteringspolitikken. En hovedutfordring fremover er å øke yrkesdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere. Økt kvinnelig yrkesdeltakelse er avgjørende. Det vil også være viktig å sikre at ulikhetene i levekår ikke forplantes til neste generasjon. I handlingsplanen er det lagt fram en rekke forslag med et bredt spekter av virkemidler for å bedre integreringen og inkluderingen av innvandrerbefolkningen. Systemet for uførepensjonering er nært knyttet opp til pensjonsreformen og inntektssikringen som diskuteres i denne meldingen. Uførepensjonens plass og utforming utredes av et offentlig utvalg. Utvalgets anbefalinger vil legges fram 15. mars Av den grunn er ikke uførepensjonssystemet som sådan tema for denne meldingen. På bakgrunn av forslagene i meldingen har imidlertid Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt utvalget noen tilleggsoppdrag. Regjeringen vil legge fram en egen melding om utdanning som verktøy for sosial ujevning. En studie gjennomført av OECD, viser at det i Norge er over voksne i yrkesaktiv alder som har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforståelse at de vil kunne ha store problemer med å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Utdanning og gode grunnleggende ferdigheter bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, lavere kriminalitet og større samfunnsdeltakelse. Utdanningssystemet er derfor et viktig verktøy for å bekjempe fattigdom og marginalisering. Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av høsten legge fram nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering i helse- og sosialsektoren. Samhandlingen med andre aktører, som arbeidsog velferdsforvaltningen, vil stå sentralt i strategien. De utfordringer samfunnet står overfor i form av veksten i sykefraværet og uføretrygding vil bli vektlagt spesielt. Helse- og omsorgsdepartementet la fram en Nasjonal helseplan samtidig med budsjettet for Regjeringen vil våren 2007 legge fram en stortingsmelding som presenterer en strategi mot sosial ulikhet i helse. Strategien vil legge føringer for arbeidet med å redusere sosialt betingede helseforskjeller det kommende tiåret. Strategien vil baseres på en bred tilnærming til problemet og inkludere virkemidler på en rekke samfunnsområder. Etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen startet 1. juli Dette markerer et viktig tidsskille i forvaltningen av og strategien på dette feltet. Den nye forvaltningen vil i seg selv bidra til et mer helhetlig og samordnet tilbud til dem som av ulike grunner ikke finner sin plass i arbeidsmarkedet. Dette vil kunne sikre arbeid for mange som i dag er ufrivillige trygdemottakere. Målet er en forvaltning som er bedre i stand til å realisere målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer i forhold til arbeidsmarkedet. Endret organisering er imidlertid ikke nok alene. I denne meldingen gjennomgår Regjeringen virkemidlene rettet mot personer i yrkesaktiv alder som har problemer med å få innpass i arbeidslivet eller er i ferd med å falle ut. Gjennom de siste 20 årene er det gjennomført store endringer både i inntektssikringssystemet og i systemene for tiltak og tjenester. Endringene har i hovedsak vært knyttet til enkeltordninger, jf. oversikten i vedlegg 1 til meldingen. I meldingen vurderer Regjeringen de relevante virkemidlene samlet. Dette omfatter først og fremst den nye arbeids- og velferdsforvaltningens virkemidler, men også relevante virkemidler i utdannings- og helsesektoren. Ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 46 ( ) En ny arbeids- og velferdsforvalting, sluttet Stortinget seg til at det skulle legges fram en bred gjennomgang av attføringspolitikken for Stortinget. Meldingen inneholder en oppfølging av dette, sammen med en rekke andre henstillinger/vedtak i Stortinget, jf. boks Regjeringens forslag Regjeringens hovedmål med meldingen er å legge fram forslag til strategier og tiltak for å styrke inkluderingen i arbeidslivet av personer i yrkes

16 16 St.meld. nr Boks 1.1 Sentrale føringer for meldingsarbeidet «Stortinget ber Regjeringa foreta ei samla vurdering av behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma. Vurderinga må sjåast i høve til yrkeshemma sine ulike behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring. Stortinget ber Regjeringa kome tilbake med ei slik vurdering av samansetjing av tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005.» Vedtatt Jf omtale i St.prp. nr. 1 (ASD) side og Innst S. nr. 5 ( ). Ved neste års budsjettbehandling fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en bred og faglig anlagt attføringsmelding etter at forslaget om ny arbeids- og velferdsforvaltning er behandlet av Stortinget.» Vedtatt 15. desember 2004 (nr 173) og 17. mars 2005 (nr 286) «Stortinget ber regjeringen om å presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.» Vedtatt 25. november 2004, jf Budsjettinnst. S I ( ) (Vedtak IV) «Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike modeller som på en bedre måte kan ivareta hensynet til at det alltid skal lønne seg å arbeide mer for personer som mottar tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, og komme tilbake til Stortinget med dette.» Jf. Innst.O.nr. 86 ( ), jf. Ot.prp.nr. 102 ( ) om tidsbegrenset uførestønad «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem en oversikt og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde- og stønadsordninger basert på folketrygden.» Jf. Innst.O.nr. 80 ( ), jf. Ot.prp.nr. 57 ( ) «Stortinget ber Regjeringen innføre en ungdomsgaranti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass.» Inst.S.nr.212 ( ) Innstilling fra kommunalkomiteen om melding om et velfungerende arbeidsmarked. «Stortinget ber Regjeringen innføre en garanti for langtidsledige slik at alle som har vært ledige i to år, skal garanteres et tilbud om enten arbeid, utdanning eller tiltaksplass.» Inst.S.nr.212 ( ) Innstilling fra kommunalkomiteen om melding om et velfungerende arbeidsmarked. «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 vurdere å endre folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far slik at også uføre aleneforsørgere som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket.» Inst.S.nr.184 ( ) vedrørende St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom. aktiv alder som har problemer med å få innpass i arbeidslivet eller er i ferd med å falle ut av det. Forslagene i meldingen utgjør sammen med endringen i organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen en omfattende reform av politikken på arbeids- og velferdsområdet. Gjennom de endringer i enkelttiltak og enkeltordninger som foreslås, snus tilnærmingen til den enkelte bruker fra hans eller hennes begrensninger til muligheter. Hovedgrepene i meldingen er: Velferdskontrakter brukes som gjennomgående og systematisk prinsipp for å konkretisere gjensidige forventninger, krav og forpliktelser mellom forvaltning og bruker. Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester for å senke tersklene inn i arbeid og heve tersklene ut av arbeidslivet, herunder tilpassede tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrere. Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler, slik at virkemidlene skal kunne benyttes ut fra den enkeltes behov for å komme i arbeid. En ny tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden som erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen skal bidra til å vri ressursbruk fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Ett nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Regjeringen vil gjennom bruken av begrepet velferdskontrakt understreke at det skal være en sammenheng mellom rettigheter og plikter, og at det før forvaltningen treffer vedtak skal foregå en prosess som kan sammenlignes med en kontraktsinngåelse. Kontraktsformen blir en beteg

17 St.meld. nr nelse på en pedagogisk framgangsmåte som i lovgivningen kommer til uttrykk gjennom bestemmelser om brukermedvirkning. En kontrakt i juridisk forstand og en velferdskontrakt i velferdspolitisk forstand, har det til felles at de handler om gjensidig forpliktende relasjoner mellom to parter. Rettigheter vil medføre økonomisk sikkerhet, forutsigbarhet og individuelt tilpasset oppfølging. Plikter betyr deltakelse i tilpassede tiltak som både kan motivere for og fremme overgangen til aktivitet og arbeidsliv, og ikke minst ansvar for egen livssituasjon. Pliktene skal også sikre at de som kan arbeide ikke passivt blir gående på stønader. Balanseringen av rettigheter og plikter vil også bidra til økt verdighet og større grad av myndiggjøring. Den enkelte skal i sitt møte med arbeids- og velferdsforvaltningen oppleve reell brukermedvirkning og god individuell oppfølging. Rettsikkerhet og likebehandling tillegges stor vekt. Utvikling av kompetanse i forvaltningen, samarbeidet mellom ulike deler av forvaltningen og hensynet til at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt gjennom saksbehandlingsprosedyrer, klageordninger mv. blir av stor betydning i det videre arbeidet. Den enkelte som på grunn av helsemessige eller andre årsaker står uten ordinær arbeidsinntekt skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring fra det offentlige. Regjeringen bygger videre på, og kommer med forslag til, å utvide systemet for inntektssikringsordninger. Denne meldingen omfatter de midlertidige ytelsene, som i tillegg til å gi mottakerne økonomisk trygghet, skal legge til rette for å få folk inn i aktive, arbeidsrettede løp. Dette i motsetning til de varige ytelsene som gis til de som ikke er, eller forventes å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. En spesiell utfordring er knyttet til de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden og som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Disse har i dag en usikker inntektssikring og i varierende grad tilgang på Arbeids- og velferdsetatens virkemidler. Regjeringen foreslår at det utformes et eget kommunalt kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer som i dag har ingen, eller svært begrensede rettigheter til statlig inntektssikring. Det gjelder ikke minst de som over lengre tid har hatt økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. For den enkelte betyr forslaget at de får en forutsigbar inntekt i en gitt periode, mot at de følger et konkret helhetlig kvalifiseringsprogram. Målet er å gi den enkelte større trygghet og forutsigbarhet, men først og fremst å bidra til at de øker sine formelle og uformelle kvalifikasjoner. Mange som lever på stønader fra det offentlige har gjort det over lengre tid, uten at aktive arbeidsrettede tiltak har vært satt inn. Det skyldes ikke minst at inntektssikringsordningene ofte er knyttet til ulike formål og målgrupper. I mange tilfeller avløser ytelsene hverandre i tid. Tiltak og tjenester er i praksis ofte blitt koblet til hvilken form for ytelse den enkelte har krav på, snarere enn den enkeltes arbeidsevne og behov. De mange ulike ytelsene, og koblingen mellom ytelser og hvilke tiltak og tjenester som er tilgjengelige, kan svekke og forsinke arbeidet med å gjøre stønadsmottakerne i stand til å forsørge seg selv. Forsinkelsene kan i seg selv bidra til å redusere den enkeltes muligheter, ved at båndene til arbeidsmarkedet svekkes over tid. Erfaring tilsier at det er en sammenheng mellom lengden på den passive stønadsperioden og varig utestenging fra arbeidslivet. Regjeringen foreslår at den midlertidige inntektssikringen som gis gjennom folketrygden forenkles betydelig. Dagens inndeling i rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad foreslås erstattet av en ny tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden. Regelverket for ordningen vil i hovedsak følge dagens system for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Dette vil for det første frigjøre store ressurser i forvaltningen knyttet til å fastlegge hvilken inntektssikring den enkelte til enhver tid har krav på. For det andre flyttes fokus fra hvilken inntektssikring den enkelte har rett til og over til hvilke tiltak og tjenester de har behov for. Personalressursene i etaten vil derfor frigjøres til å yte brukerne individuell oppfølging og utvikle nødvendig kontakt med arbeidsliv og arbeidsgivere. Erfaringer viser at det er en økning i antallet som går ut i jobb ved utløpet av stønadsperiodene. Når tre ordninger nå erstattes av èn ordning blir det viktig å sikre at de som kan jobbe har et press på seg for å komme ut i jobb. Det er derfor avgjørende at det i forvaltningen av den nye ordningen etableres klare avklarings- og eventuelle stoppunkter for den enkeltes tilgang til stønaden. De nye NAV-kontorene gir helt nye muligheter for tidlig å fange opp og følge opp den enkelte. Dette gjelder ikke minst der det i sykemeldingsperioden ikke er mulig/aktuelt med bedriftsintern oppfølging. Arbeids- og velferdsforvaltningen har en rekke virkemidler, både av kortvarig og mer langvarig karakter, som har som mål å bidra til at den

18 18 St.meld. nr enkelte skal komme inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Dagens regelverk sikrer imidlertid ikke brukerne lik tilgang til tjenester og tiltak. Regjeringen foreslår derfor omfattende endringer som gjør at etatens tiltak og tjenester skal kunne tildeles ut fra hvilke behov den enkelte har, ikke hvilken inntektssikring vedkommende har rett på. Dette øker fleksibiliteten i forvaltningen og gir større mulighet for å møte den enkelte med de tiltakene som er mest effektive. Alle personer som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen for bistand er i en eller annen forstand arbeidssøkere eller arbeidstakere. Brukerne vil etter de endringer som foreslås deles inn i to grupper; henholdsvis de som har behov og de som ikke har behov for bistand for å komme i arbeid. Målgruppen for de ulike arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene blir med dette utvidet. Tjenester som tidligere har vært forbeholdt avgrensede målgrupper blir nå gjort tilgjengelig for flere. Arbeids- og velferdsetaten får bl.a. mulighet til å anskaffe avklarings- og oppfølgingstjenester ut fra den enkelte brukers behov. Dette vil bl.a. komme langtidsarbeidssøkere, ungdom, grupper av innvandrere og sosialhjelpsmottakere til gode. Regjeringen foreslår at det settes i gang forsøk med sikte på økt bruk av lønnstilskudd, også på permanent basis. Lønnstilskudd brukes i dag sjelden, og i svært begrenset grad overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Tilskuddet skal også kunne gis for de som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet, uten at det samtidig svekker arbeidsgivernes ansvar etter arbeidsmiljøloven. Målet er å sikre at de som i dag vil kvalifisere for varig uførepensjon skal kunne delta i arbeidsmarkedet ut fra de forutsetninger de har. Det eksisterende virkemiddelapparatet mangler et tiltakstilbud for de med kroniske plager eller varige helseproblemer som fører til variabel arbeidsinnsats. Lønnstilskudd vil kunne gjøre det lønnsomt å ansette og beholde personer som av ulike grunner har redusert arbeidsevne på varig basis. Et slikt virkemiddel vil gjøre det lettere å delta i arbeidslivet med redusert arbeidsevne. Mange er avhengige av tiltak og tjenester fra andre instanser enn arbeids- og velferdsforvaltningen, ikke minst helsesektoren, utdanningssektoren og andre kommunale tjenester. En god individuell oppfølging av den enkelte krever en samordnet innsats fra alle instanser på tvers av tradisjonelle etatsgrenser. Det vil bl.a. være behov for tilgang på rehabiliteringsfaglig kompetanse. Det er brukere som må gjennom en lengre avklarings- og mestringsprosess for å komme i arbeid. Berørte departementer vil gå gjennom ansvarsforhold og finansieringsordninger for å videreutvikle rehabiliteringsinstitusjonenes tilbud til brukerne slik at flere kan delta i arbeidslivet. Denne gjennomgangen vil ses i sammenheng med Arbeidsog velferdsetatens adgang til å anskaffe avklarings- og oppfølgingstjenester fra eksterne aktører. Regjeringen vil videre inngå en avtale med KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon om samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene om arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring, som trenger dette for å komme i arbeid. I løpet av 2008 vil det bli gjort en evaluering av hvor godt samarbeidet fungerer, og som en del av dette vil det bli vurdert om det er behov for endringer i opplæringslova. Et felles trekk for mange av de som har falt ut, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet, er at de har svak utdanningsbakgrunn og ofte svake grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning. Nyrekrutteringen til denne gruppen, herunder grupper blant ikke-vestlige innvandrere og elever som faller ut av videregående opplæring, er en stor utfordring. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til spørsmålet om gjennomføring av videregående opplæring i stortingsmeldingen om utdanning som verktøy for sosial utjamning. Regjeringen foreslår endringer som skal bidra til bedre grunnleggende opplæring hos de som trenger dette for å komme i arbeid. Dette gjelder primært å videreutvikle dagens arbeidsmarkedsopplæring (AMO) til å gi mer tilrettelagt og praksisnær opplæring på arbeidsplass, og mulighet for forlenget varighet for brukere som kan trenge en lengre opplæringsperiode. Regjeringens grunnleggende syn er at det skal lønne seg å gå fra trygd til arbeid. Av den grunn er også nivået i de fleste midlertidige ytelsene til dels betydelig lavere enn tidligere arbeidsinntekt. Sett i sammenheng med skatteregler, tjenestepensjonsordninger og ulike tilleggsytelser, er det imidlertid i enkelte tilfeller slik at gevinsten av å gå fra trygd til arbeid er liten, og i noen tilfeller negativ. Dette gjelder spesielt for de med relativt lav potensiell arbeidsinntekt og flere barn, hvor det er lagt vekt på at ytelsene ikke må bli for lave. Balansen mellom fattigdomsbekjempelse, fordeling og hensynet til at det alltid skal lønne seg å arbeide, er spesielt vanskelig når barn og unge er berørt. Regjeringen foreslår at kompensasjonsni

19 St.meld. nr våene i folketrygdens inntektssikringsordninger generelt holdes på dagens nivå, selv om en reduksjon isolert sett kunne gjøre det mer lønnsomt å arbeide. I den konkrete oppfølgingen med utforming av nødvendige lovendringer, vil det vurderes nærmere om det er behov for tilpasninger i utformingen av enkelte av tilleggsytelsene. Arbeidsgiverne spiller en nøkkelrolle. De er viktige i forhold til både de som står i fare for å slutte og de som skal rekrutteres inn i arbeidslivet. De er også viktige som samarbeidspartnere for forvaltningen. Det er ønskelig at en større del av kvalifiseringen og arbeidstreningen skjer i ordinært arbeidsliv. Regjeringen foreslår en opptrapping av den forebyggende innsatsen rettet mot personer som er i jobb, men som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Regjeringen vil i samarbeid med arbeidslivets parter iverksette prosjekter for å identifisere og videreutvikle gode tiltak og virkemidler knyttet til forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Det er et mål å finne en mer hensiktsmessig fordeling mellom virksomhetene og myndighetenes ansvar for forebygging og tilrettelegging. Samtidig ønsker Regjeringen at flere arbeidsgivere i praksis tar et mer omfattende ansvar enn i dag, i tråd med det som er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiverne har beskjedne direkte økonomiske kostnader ved at ansatte går ut i langvarig sykefravær, siden det offentlige dekker alle kostnadene. Dette stiller spørsmål ved balansen mellom det offentlige og de privates ansvar, og hvorvidt den bidrar til de beste løsningene i dag. Ikke minst er det en utfordring å sørge for et bedre samspill på arbeidsplassene som sikrer at den bedriftsinterne forebyggingen fungerer godt. Det vises i denne sammenheng til Regjeringens forslag i Statsbudsjettet om at arbeidsgiverne skal få et medfinansieringsansvar i sykepengeperioden, samt til den pågående prosessen med partene i arbeidslivet. Regjeringen har vurdert ulike endringer i organiseringen av ordningen med varig tilrettelagt arbeid. Etter en samlet vurdering, hvor hensynet til forankringen til resten av arbeidsmarkedstiltakene har veid tyngst, foreslås det ikke endringer i de organisatoriske rammene for tiltaket. Regjeringen tar imidlertid sikte på å sende et forslag til mindre tilpasninger i regelverket for finansiering på høring. 1.4 Konsekvenser av forslagene Regjeringen legger, gjennom de forslagene som er omtalt foran, grunnlaget for å inkludere flere av de som i dag står utenfor arbeidsstyrken i inntektsgivende arbeid. Gevinstene både for den enkelte og for samfunnet vil avhenge av hvor mange flere som kommer i arbeid. Selv beskjedne endringer vil gi store gevinster. Regjeringens ambisjon er at endringene som foreslås skal gi store effekter, og bidra til å virkeliggjøre Regjeringens politiske ambisjoner om hjelp til selvhjelp, et inkluderende samfunn, fortsatt vekst i levestandarden og bærekraftige offentlige finanser. Regjeringens forslag om å utvikle arbeidsmarkedsopplæringen i mer praksisnær retning, sammen med utvidet adgang til kjøp av oppfølgingstjenester, vil bidra til å styrke mulighetene til å realisere Soria Moria-erklæringens løfte om en oppfølgingsgaranti for unge arbeidssøkere i alderen år. Disse tiltakene, sammen med blant annet bruk av langvarig lønnstilskudd, vil også bidra til å dekke tiltaksbehovet for langtidsarbeidssøkere, i tråd med målene i Soria-Moriaerklæringen. Det er vanskelig å anslå de samlede virkningene av forslagene i meldingen. Det skyldes at det foreslås endringer som omfatter en rekke virkemidler samtidig og at konsekvensene i form av resultater og måloppnåelse først vil kunne komme noe fram i tid. Usikkerheten knyttet til de samlede virkningene blir derved stor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil prioritere resultatoppfølging og analyser av tiltakene som forslås i denne meldingen. Virkninger for enkeltmennesker Hovedgrepene og tiltakene i denne meldingen er alle rettet mot at flere mennesker i utkanten av arbeidsmarkedet skal komme i arbeid, komme tilbake i arbeid og/eller få bedre fotfeste i arbeidslivet. Samlet stønadstid, ventetid osv. vil kunne bli betydelig kortere. Regneeksempler illustrerer at 5 år lengre i arbeid kan bidra til å øke livsinntekten for et individ med ca ½ million kroner, regnet i nåverdi. I tillegg kommer personlige og velferdsmessige effekter av å være i arbeidsfellesskapet og forsørge seg ved eget arbeid. Stønadssystemet for de som omfattes av folketrygdens midlertidige inntektssikring blir enklere og mer forutsigbart, men sentrale forhold som inngangsvilkår og kompensasjonsnivå endres ikke. Det vil være enkelte virkninger knyttet til

20 20 St.meld. nr Boks 1.2 Oversikt over hovedgrep og tiltak som varsles i meldingen Forebyggende og tilretteleggende tiltak mot bedrifter Videreutvikle arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeidet gjennom bl.a. to utviklingsprosjekter: samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten arbeidsmiljø, organisering og tiltak i bransjer med høyt sykefravær, høy uførepensjonering og tidlig avgang Videreutvikle bedriftshelsetjenesten: rolle, ansvar, og samhandling med andre Utvikle bedre kunnskap om årsaker til sykefravær og virkninger av tiltak Videreutvikle og fornye arbeidsrettede tiltak og tjenester Mer fleksibel og individtilpasset bruk av tjenester og tiltak i Arbeids- og velferdsetaten Opprette et nytt avklaringstiltak for brukere som ikke har tilgang på det i dag Tiltak for å forbedre grunnleggende kunnskaper og ferdigheter hos arbeidssøkere som trenger det Opprette et nytt oppfølgingstiltak for brukere som ikke har tilgang på det i dag Øke bruken av lønnstilskudd gjennom bl.a. å sette i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd Utrede bruk av kvoter og moderat kvotering for personer med nedsatt funksjonsevne og bruk av moderat kvotering for personer med innvandrerbakgrunn Særlige tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne Lette overgangen mellom skole og arbeidsliv gjennom forsøk med ulike virkemidler, herunder bruk av praksisplasser Drive systematisk informasjons- og kunnskapsformidling rettet mot arbeidsgivere Iverksette et kompetanseutviklingsprogram rettet mot ansatte i Arbeids- og velferdsetaten Trainee-program i sentralforvaltningen for personer med nedsatt funksjonsevne Følge opp Syseutvalgets lovforslag, NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet, gjennom en egen diskriminerings- og tilgjengelighetslov Regjeringen vil oppnevne et nytt lovutvalg som skal utrede en samlet diskrimineringslovgivning Særlige tiltak for innvandrerbefolkningen (jamfør egen handlingsplan) Tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene Støtte etablerervirksomhet blant innvandrere Styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet Styrke program for basiskompetanse i arbeidslivet Videreføre kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse rettet mot innvandrere som etter flere år ikke har kommet inn på arbeidsmarkedet Bedre norskopplæringen for asylsøkere Sette i verk tiltak for inkludering av ungdom med innvandrerbakgrunn Arbeidsrettede tiltak for å motvirke fattigdom (jamfør egen handlingsplan) Styrke arbeidsmarkedssatsingen for å motvirke fattigdom Program for basiskompetanse i arbeidslivet Styrke opplæringen innen kriminalomsorgen Ny tidsbegrenset folketrygdytelse En ny tidsbegrenset folketrygdytelse skal avløse rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Inngangsvilkårene skal fortsatt være vesentlig nedsatt inntektsevne på grunn av helseproblemer. Utmåling, varighet og oppfølging skal støtte opp om arbeid som mål etter en fastsatt omstillingsperiode. Tiltak og tjenester skal tilpasses den enkeltes behov, situasjon og ressurser, uavhengig av behovet for inntektssikring.

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering Fredag 3. november 2006 Flere i arbeid, færre på stønad fattigdom skal bekjempes AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014. Høringsnotat

Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014. Høringsnotat Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014 Høringsnotat Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/14 AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE - Kort om aktivitetsplikt ved trygdeordninger I. De enkelte ordningene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling Unios notatserie nr. 9/2007 Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling 1. oktober 2007 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

Detaljer

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak 0 MED ARBEID SOM MÅL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 22 SEPT 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Os1o Vår ref 50/90-01/SvK Deres ref 200700670-/AAO 19.09.2008

Detaljer

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov 1. Innledning Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig. Det er gjennom årenes løp opprettet mange parallelle og overlappende ordninger. Dette

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009)

Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009) 25. nov 2008 Arbeidsavklaringspenger Inntektssikring i arbeids- og helseaksen Stortingsproposisjon nr 1 (Budsjettprp), og Odelstingsproposisjon nr 4 (2008-2009) Øyeblikksbilde Norge Registrerte helt arbeidsledige

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd?

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Øystein Spjelkavik AB-konferanse Hamar 6. november 2009 www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006 The Work Research Institute Forfatter/Author

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

..og ingen stod igjen

..og ingen stod igjen ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen

Detaljer

10.1 Mål for en organisasjonsreform

10.1 Mål for en organisasjonsreform Norges offentlige utredninger NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver Kapittel 10 Utvalgets anbefalinger 10.1 Mål for en organisasjonsreform

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-14/12347-2 66790/14 10.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 02.09.2014 Stavanger

Detaljer

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering

Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Fem ofte framsatte påstander om arbeidsinkludering 1. Er det sant at 800 000 i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet? 2. Er det sant at Norge

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 202 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:162 S (2010 2011) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Meld. St. 46. Flere i arbeid. (2012 2013) Melding til Stortinget. Meld. St. 46 (2012 2013) Flere i arbeid

Meld. St. 46. Flere i arbeid. (2012 2013) Melding til Stortinget. Meld. St. 46 (2012 2013) Flere i arbeid Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: offpub@fagbokforlaget.no Telefon: 55 38 66 00 Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

30. Kvalifiseringsprogrammets innhold

30. Kvalifiseringsprogrammets innhold 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid.

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014 Høringsnotat Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg 14. 16. november 2012 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser

Detaljer

Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai

Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai Bjørn Gudbjørgsrud, direktør styringsenhet for fylkene i NAV NAV-reformen Et organisasjonsoptimistisk prosjekt Svært

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid.

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid. // Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/12441-3 Vår dato: 29.02.12 Høring: IS-1957 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Ansvar og lovforankring KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV. Forvaltningen av programmet utføres av NAV-kontoret NAV, 09.05.2012 Side 2 Kvalifiseringsprogram 29 Hvem

Detaljer

Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2

Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2 Ås kommune Høring - "Et NAV med muligheter" Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Rådmannens innstilling: Ås

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.

Detaljer

NAV Levanger - Orientering driftskomiteen 13.10.1010 10

NAV Levanger - Orientering driftskomiteen 13.10.1010 10 Levanger 13.10.2010 NAV Levanger - Orientering driftskomiteen 13.10.1010 10 Jan Arve Strand, tjenesteområdeleder t d Hva har skjedd i 2010 Etablering av kundesenter En ytelse (Arbeidsavklaringpenger) erstattet

Detaljer

Fordypning: KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40

Fordypning: KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning: KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Opplæring lov og rundskriv Trinn 1 Innføring, ansvar og generelle oppgaver (gjennomført

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer