Data til sektoranalyse 2013

Transkript

1 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Data til sektoranalyse 2013 Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) dbh.nsd.uib.no

2 Innhold Dokumentasjon av data til sektoranalysen... 7 Om rekkefølge på institusjonskategorier og institusjoner, samt forkortelser... 7 A. Institusjonskategorier... 7 B. Institusjoner... 7 C. Endringer... 8 Om tabeller med studentdata... 8 A. Nivåinndeling for studieprogrammer... 8 B. Ekskludering av studietilbud... 8 C. Studentkategorier for registrerte studenter og eksamenskandidater... 9 D. Om dokumentasjonen Utdanning Tabell 2.1 Nye og avviklede studietilbud Tabell 2.2 Nye og avviklede studietilbud fordelt på studium Tabell 2.3 Institusjoner med mange studietilbud på 60 studiepoeng og mindre, Tabell 2.4 Oversikt over antall uteksaminerte kandidater fra masterstudier ved de statlige høyskolene og universitetene, Tabell 2.5 Mediantall for kandidater per masterprogram Tabell 2.6 Antall unike søkere, Tabell 2.7 Antall førsteprioritetssøkere per studieplass Tabell 2.8 Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass Tabell 2.9 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Tabell 2.10 Søkning og møtt-tall til grunnskolelærerutdanningene Tabell 2.11 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) Tabell 2.12 Andel heltidsekvivalenter på campus, per landsdel Tabell 2.13 Institusjoner med lav andel heltidsekvivalenter på campus Tabell 2.14 Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt utdanningsplan Tabell 2.15 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) Tabell 2.16 Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert) Tabell 2.17A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2009 på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium, per studium Tabell 2.17B Støttetabell til 2.17A Tabell 2.18A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2010 på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per studium Tabell 2.18B Støttetabell til 2.18A Tabell 2.19A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2008 på 4-årige utdanninger, lavere nivå, organisert som fulltidsstudium, per studium Tabell 2.19B Støttetabell til 2.19A Tabell 2.20A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2010 på 2-årige erfaringsbaserte masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per studium Tabell 2.20B Støttetabell til 2.20A Tabell 2.21A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2009 på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon Tabell 2.21B Støttetabell til 2.21A Tabell 2.22A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2010 på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon Tabell 2.22B Støttetabell til 2.22A Tabell 2.23A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2008 på 4-årige utdanninger, lavere nivå, organisert som fulltidsstudium, per institusjon

3 Tabell 2.23B Støttetabell til 2.23A Tabell 2.24A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2010 på 2-årige erfaringsbaserte masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon Tabell 2.24B Støttetabell til 2.24A Tabell 2.25A Samlet frafall for opptakskullet høsten 2009 (3-årig bachelor) og høsten 2010 (2-årig master), per institusjonstype Tabell 2.25B Samlet gjennomføring for opptakskullet høsten 2009 (3-årig bachelor) og høsten 2010 (2-årig master), per institusjonstype Tabell 2.26 Studentflyt for opptakskullet høsten 2009 (3-årig bachelor) og høsten 2010 (2-årig master), per institusjonstype Tabell 2.27 Studentflyt mellom institusjonstyper, 2010 høst til 2012 høst, bruttotall Tabell 2.28 Studentflyt mellom fagfelt, 2010 høst til 2012 høst, bruttotall Tabell 2.29 Bytte av institusjon i lærerutdanningen, 2008-kullet Tabell 2.30 Geografisk studentflyt, 2010 høst til 2012 høst, brutto- og nettotall Tabell 2.31 Ferdige kandidater (egenfinansiert), etter institusjonskategori Tabell 2.32 Uteksaminerte kandidater fordelt på studium (egenfinansiert) Tabell 2.33 Institusjoner med en høy andel A- og B-karakterer Tabell 2.34 Strykprosent fordelt på institusjonskategori (egenfinansiert) Tabell 2.35 Registrerte studenter fordelt på studium og kjønn Tabell 2.36 Antall permisjoner for opptakskull høsten 2009 (3-årig bachelor), høsten 2010 (2-årig master), høsten 2008 (4-årige utdanninger på lavere nivå) per institusjonstype Tabell 2.37 Frafall og gjennomføring på normert tid + 1 år for opptakskullet høsten 2008 på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon Tabell 2.38 Frafall og gjennomføring på normert tid + 1 år for opptakskullet høsten 2009 på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon Tabell 2.39 Uteksaminerte kandidater fordelt på fagfelt (egenfinansiert) Vedleggstabeller Tabell V2.1 Antall registrerte studenter på årskurs, bachelor, master, fordelt på institusjonskategori Tabell V2.2 Utviklingen i antall studietilbud på hhv. 60 studiepoeng og mindre, 180/240 studiepoeng (bachelorgrad) og master- og høyere nivå Tabell V2.3 Årskurs og mindre enheter, aggregerte tall på programmer og studenter Tabell V2.4 Bachelor, aggregerte tall på programmer og studenter Tabell V2.5 Utvikling i antall registrerte studenter på master- og høyere nivå Tabell V2.6 Oversikt over masterstudier ved de statlige høyskolene og antall fullførte studieprogram Tabell V2.7 Søknader Tabell V2.8 Mediantall for kandidater per masterprogram, per institusjon Tabell V2.9 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) Tabell V2.10 Ferdig uteksaminerte kandidater (egenfinansiert) Tabell V2.11 Ferdige kandidater (egenfinansiert), førskolelærere Tabell V2.12 Ferdige kandidater (egenfinansiert), sykepleierutdanning Tabell V2.13 Ferdige kandidater (egenfinansiert), MNT-fag Tabell V2.14 Nye studiepoeng (egenfinansiert) Tabell V2.15 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) Tabell V2.16 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert), heltidsekvivalent Tabell V2.17 Strykprosent Tabell V2.18 Antall førsteprioritetssøkere per studieplass, kvalifiserte og alle Tabell V2.19 Antall førsteprioritetssøkere per studieplass Tabell V2.20 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Tabell V2.21 Gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere og prosentandel studenter med karakterene A og B i

4 Tabell V2.22 Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling - forholdstall Tabell V2.23 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan, studiepoeng Tabell V2.24 Karakterfordeling på ulike nivåer 2012 (egenfinansierte) Tabell V2.25 Karakterfordeling alle nivåer 2012, unntatt stryk (egenfinansierte) Tabell V2.26 Utvikling i antall beståtte 60-studiepoengenheter (egenfinansiert) på nivå videreutdanning Tabell V2.27 Kvinneandel i MNT-fag (egenfinansierte) Tabell V2.28 Kvinneandel i førskolelærerutdanning (egenfinansierte) Tabell V2.29 Aldersmedian Tabell V2.30 Utvikling i studiepoengproduksjon på lavere nivå Tabell V2.31 Utvikling i studiepoengproduksjon på master- og høyere nivå Tabell V2.32 Andel A- og B-karakterer Tabell V2.33 Andel heltidsekvivalenter på campus, per institusjon Forskning Tabell 3.1 Avlagte doktorgrader, fordelt på institusjon Tabell 3.2 Avlagte doktorgrader per UFF-stilling Tabell 3.3 Antall samarbeidsgrader, fordelt på institusjon Tabell 3.4 Avlagte doktorgrader per finansieringskilde Tabell 3.5 Gjennomstrømning - Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere Tabell 3.6 Netto gjennomstrømmingstid i årsverk statlige og private institusjoner Tabell 3.7 Brutto gjennomstrømmingstid i årsverk statlige og private institusjoner Tabell 3.8 Antall avbrutte doktorgradsavtaler statlige og private institusjoner Tabell 3.9 Antall doktorgradsavtaler eldre enn 5 år statlige og private institusjoner Tabell 3.10 Antall publiseringspoeng, sektornivå Tabell 3.11 Antall publiseringspoeng per UFF-stilling Tabell 3.12 Andel publiseringspoeng av kvinner Tabell 3.13 Andel publikasjoner på nivå Tabell 3.14 Fordeling på publikasjonsform (%-andel) Tabell 3.15 EU-midler, herav fra rammeprogrammet og som andel av statstilskuddet, Tabell 3.16 EU-tildeling fra rammeprogrammet per UFF-stilling Tabell 3.17 Midler fra Forskningsrådet og som andel av statstilskuddet, Tabell 3.18 NFR-tildeling per UFF-stilling Tabell 3.19 Andel artikler med internasjonalt samforfatterskap, per institusjon, Vedleggstabeller Tabell V3.1 Gjennomstrømming - Antall disputerte Tabell V3.2 Gjennomstrømming - Årsverk netto Tabell V3.3 Gjennomstrømming - Årsverk brutto Tabell V3.4 Gjennomstrømming - Avbrutte avtaler Tabell V3.5 Gjennomstrømming - Avtaler eldre enn 5 år Tabell V3.6 De 10 institusjonene med størst økning i publikasjonspoeng fra 2011 til 2012 (absolutte tall). 128 Tabell V3.7 De 10 institusjonene med størst nedgang i publikasjonspoeng fra 2011 til 2012 (absolutte tall) Tabell V3.8 Oversikt over totalpublisering ved de ulike høyere utdanningsinstitusjonene Tabell V3.9 Andel av forfatterandeler i nivå 2 publiseringskanaler (nivå 2-andel) Tabell V3.10 Andel publiseringspoeng av kvinner per institusjon Internasjonalisering Tabell 4.1 Internasjonale fellesgrader Antall

5 Tabell 4.2 Fremmedspråklige utdanningstilbud Antall og prosent endring Tabell 4.3 Innreisende utvekslingsstudenter Antall og prosent endring siste år Tabell 4.4 Utenlandske studenter i Norge Antall og prosent endring Tabell 4.5 Utenlandske statsborgere av totalt registrerte studenter Prosent Tabell 4.6 Utreisende utvekslingsstudenter , fordelt på land. Antall og prosent endring siste år 137 Tabell 4.7 Utreisende utvekslingsstudenter , fordelt på institusjonstype. Antall, prosent endring siste år og utvekslingsandel Tabell 4.8 Utvekslingsstudenter av totalt registrerte studenter Prosent Vedleggstabeller Tabell V4.1 Innreisende utvekslingsstudenter, per institusjon Tabell V4.2 Utenlandske studenter i Norge, fordelt på studium Tabell V4.3 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell V4.4 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter Tabell V4.5 Prosent utvekslingsstudenter (inn + ut) og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter Tabell V4.6 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter Universitetsmuseene Tabell 5.1 Universitetsmuseene andel magasinlokaler med tilfredsstillende forhold for sikring og bevaring, Prosent Tabell 5.2 Universitetsmuseene magasinlokaler med tilfredsstillende forhold for sikring og bevaring, Ambisjon Prosent Tabell 5.3 Digitaliserte samlinger, Prosent Tabell 5.4 Samlinger tilgjengelig på Internett, Prosent Tabell 5.5 Universitetsmuseene formidling Institusjonene og omverdenen Tabell 6.1 BOA-inntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR per UFF-stilling kr Tabell 6.2 BOA, gjennomsnittlig fordeling på kilde kr Tabell 6.3 BOA, gjennomsnittlig fordeling på kilde, per institusjon kr Tabell 6.4 Bidrags- og oppdragsinntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR, statlige institusjoner kr og prosent Tabell 6.5 Bidrags- og oppdragsinntekter utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR , private institusjoner kr og prosent Tabell 6.6 Antall erfaringsbaserte programmer og omfang i studiepoeng klassifisert av institusjonene Tabell 6.7 Videreutdanning totalt (eksternt og internt finansiert) høstsemester Tabell 6.8 Antall studenter registrert på erfaringsbaserte programmer Tabell 6.9 Fleksible studenter (desentraliserte + fjernundervisning), høst Tabell 6.10 Fleksible studenter (desentraliserte + fjernundervisning), høst, som andel av totalt antall studenter per institusjon Tabell 6.11 Antall studietilbud fjernundervisning (med eller uten samlinger) Tabell 6.12 Antall studietilbud, desentralisert Tabell 6.13 Aksjeinteresser, antall poster samt poster >= 50% Tabell 6.14 Aksjeselskaper med dominerende statlig eierskap forvaltet av KD eller institusjonene Tabell 6.15 Registrerte patenter i perioden Antall Tabell 6.16 Patentsøknader i perioden Antall Tabell 6.17 Inngåtte lisensieringskontrakter i perioden Antall Tabell 6.18 Forretningsideer og nye foretak i perioden Antall

6 Tabell 6.19 Forretningsideer, patenter, lisensiering og nye foretak i perioden Kompetanse og menneskelige ressurser Tabell 7.1 Antall årsverk i ulike stillingsgrupper , hele UH-sektoren Tabell 7.2 Antall årsverk i ulike stillingsgrupper , statlige institusjoner Tabell 7.3 Andel midlertidige årsverk i ulike stillingsgrupper, statlige institusjoner Tabell 7.4 Andel midlertidige årsverk for menn og kvinner i ulike stillingsgrupper av alle årsverk for menn og kvinner i gruppene, statlige institusjoner Tabell 7.5 Antall eksternt finansierte årsverk og andel eksternt finansierte årsverk i ulike stillingsgrupper av alle årsverk i gruppene Tabell 7.6A Andel midlertidige årsverk etter finansieringskilde i ulike stillingsgrupper av alle årsverk i gruppene, statlige institusjoner Tabell 7.6B Antall midlertidige årsverk etter finansieringskilde i ulike stillingsgrupper av alle årsverk i gruppene, statlige institusjoner Tabell 7.7 Andel kvinner i ulike stillingskategorier og stillinger Tabell 7.8 Stillinger i UH-sektoren Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Tabell 7.9 Antall årsverk i dosent- og førstelektorstilling Tabell 7.10 Aldersfordeling (antall årsverk og andel), utvalgte UF-stillinger, 2009 og Tabell 7.11 Andel fast faglig personale og administrativt personale i ulike aldersgrupper, Tabell 7.12 Antall årsverk i ulike kategorier administrative stillinger, Tabell 7.13 Antall årsverk i ulike saksbehandler- og utrederstillinger, Tabell 7.14 Forholdstall årsverk i UFF-stillinger og i administrative stillinger Tabell 7.15 Forholdstall antall studenter og totalt antall UFF-stillinger Vedleggstabeller Tabell V7.1 Antall årsverk i ulike stillingsgrupper i sektoren totalt og ved statlige institusjoner Tabell V7.2 Antall årsverk i UFF-stillinger inkl. rekr. og UFF-stillingenes andel av totalt antall årsverk per institusjon Tabell V7.3 Antall årsverk i administrative stillinger og administrative stillingers andel av totalt antall årsverk per institusjon Tabell V7.4 Antall årsverk i øvrige stillingsgrupper og øvrige stillingsgruppers andel av totalt antall årsverk per institusjon Tabell V7.5 Antall årsverk totalt i alle stillinger per institusjon Tabell V7.6 Andel midlertidige årsverk i alle stillingsgrupper ekskl. rekrutteringsstillinger, statlige institusjoner Tabell V7.7 Andel midlertidige årsverk i UFF-stillinger ekskl. rekr. og i ordinære vitenskapelige stillinger per statlige institusjon Tabell V7.8 Andel midlertidige årsverk i administrative stillinger og i ordinære saksbehandlerstillinger per statlige institusjon Tabell V7.9 Andel midlertidige årsverk i øvrige stillingsgrupper og i støttestillinger per statlige institusjon Tabell V7.10 Andel kvinner i professorstilling per institusjon Tabell V7.11 Andel kvinner i førstestillinger av totalt antall årsverk i førstestillinger per institusjon Tabell V7.12 Stillinger ved statlige UH-institusjoner Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Tabell V7.13 Stillinger ved private UH-institusjoner Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Tabell V7.14 Stillinger ved den enkelte institusjon i UH-sektoren, Undervisnings-, forsknings-, rekrutterings-, og støttestillinger Tabell V7.15 Aldersfordeling (antall årsverk og andel) per institusjon, professorer 2009 og Tabell V7.16 Antall årsverk i dosentstilling per institusjon Tabell V7.17 Andel årsverk i førstestillinger inkl. postdoktor av totalt antall årsverk i UFF-stillinger ekskl. stipendiatstillinger

7 Tabell V7.18 Antall årsverk og andel av sum administrative årsverk for ulike kategorier administrative stillinger Tabell V7.19 Forholdstall årsverk i UFF-stillinger og i administrative stillinger per institusjon Tabell V7.20 Forholdstall antall studenter og totalt antall UFF-stillinger per institusjon Ressurs- og økonomiforvaltning Tabell 8.1 Finansielle ressurser kr og prosent Tabell 8.2 Studie- og eksamensavgifter i 1000 kr og som andel av totale driftsinntekter , private institusjoner Tabell 8.3 Studie- og eksamensavgifter (i 1000 kr) per registrert student (høstsemesteret) , private institusjoner Tabell 8.4 Byggareal fordelt på leieforhold 2012, statlige institusjoner Tabell 8.5 Byggareal i forhold til studenter og brukere 2003, 2005, , statlige institusjoner Tabell 8.6 Husleie som andel av bevilgning 2005, , statlige institusjoner Tabell 8.7 Lønnskostnader som andel av driftsinntekter Prosent Tabell 8.8 Samlede investeringer og andre driftskostnader som andel av totale driftsinntekter 2012, statlige institusjoner Tabell 8.9 Avsetninger i prosent av bevilgning Tabell 8.10 Avsetninger spesifisert etter formål kr Tabell 8.11 Virksomhetskapital i prosent av bevilgning, og årsresultat i 1000 kr ( ) Tabell 8.12 Økonomisk handlingsrom kr Tabell 8.13 Driftsresultat per institusjon (private) kr Tabell 8.14 Egenkapital , private institusjoner kr og prosent Tabell 8.15 Likviditet og andel arbeidskapital av totale driftsinntekter , private institusjoner Tabell 8.16 Forhold mellom 60-studiepoengsenheter, antall publiseringspoeng og antall ansatte ved universitetene Tabell 8.17 Forhold mellom 60-studiepoengsenheter, antall publiseringspoeng og antall ansatte ved de statlige høyskolene Tabell 8.18 Forhold mellom 60-studiepoengsenheter, antall publiseringspoeng og antall ansatte ved de statlige vitenskaplige høyskolene Tabell 8.19 Forholdstall

8 Dokumentasjon av data til sektoranalysen Dette datauttaket ble generert den 6. mai Om rekkefølge på institusjonskategorier og institusjoner, samt forkortelser A. Institusjonskategorier For institusjonskategorier benyttes denne rekkefølgen (forkortelser i parentes): Statlige høyskoler (SH) Universiteter (U) Statlige vitenskapelige høyskoler (SVH) Kunsthøyskoler (KHS) Private vitenskapelige høyskoler (PVH) Private høyskoler (PH) B. Institusjoner Listen nedenfor viser institusjoner i de enkelte institusjonskategoriene (forkortelser i parentes): Statlige høyskoler Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Buskerud (HBu) Høgskolen i Finnmark (HiFm) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HiHe) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Vestfold (HiVe) Høgskolen i Volda (HiVo) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Samisk høgskole (SH) Universiteter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Nordland (UiN) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) Statlige vitenskapelige høyskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Høgskolen i Molde (HiM) Norges handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges musikkhøgskole (NMH) Norges veterinærhøgskole (NVH) Kunsthøyskoler Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 7

9 Private vitenskapelige høyskoler Det teologiske menighetsfakultet (MF) Handelshøyskolen BI (BI) Misjonshøgskolen (MHS) Private høyskoler Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Barratt Due Musikkinstitutt (BDM) Bergen Arkitekthøgskole (BA) Betanien diakonale høgskole (BDH) Campus Kristiania - Markedshøyskolen (CK) Den norske Eurytmihøyskole (EH) Diakonhjemmet høgskole (DH) Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen i Staffeldtsgate (Staff.) Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) Høyskolen Diakonova (HD) Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MG) NISS Høyskole AS (NISS) NLA Høgskolen (NLA) Norges Dansehøyskole (NDH) Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) Rudolf Steinerhøyskolen (RS) Westerdals Høyskole (WH) C. Endringer Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus er fusjonert til Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere Høgskolen i Bodø er nå Universitetet i Nordland. Høgskolen i Molde har det fulle navnet Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk, og ligger i kategorien statlige vitenskapelige høyskoler. Kunsthøgskolen i Bergen har skiftet navn til Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Bergen Arkitekt Høgskole har skiftet navn til Bergen Arkitekthøgskole. Fjellhaug Misjonshøgskole har skiftet navn til Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Norsk Lærerakademi Høgskolen og Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen er fusjonert til NLA Høgskolen. Den norske Balletthøyskole har skiftet navn til Norges Dansehøyskole. Om tabeller med studentdata A. Nivåinndeling for studieprogrammer Fra 2008 gjelder følgende nivåinndeling for studieprogrammer: Lavere nivå. Omfatter underkategoriene B3 - Bachelor, normert studietid 3 år, B4 - Bachelor, normert studietid 4 år, HK - Høyskolekandidat, normert studietid 2 år, YU - Yrkesutdanning, normert studietid 4 år; allmennlærerutdanning og 4-årig faglærerutdanning, AR - Årsstudium (60-studiepoengs-enheter), LN - Lavere nivå, dvs. programmer på mindre enn 60 studiepoeng på lavere nivå, ulike videreutdanninger og andre studiepoenggivende programmer på lavere nivå som ikke passer i de andre kategoriene nevnt ovenfor. Høyere nivå. Omfatter underkategoriene M2 - Master, normert studietid 2 år, ME - Master, erfaringsbasert, 1 ½ 2 år, MX - Master, normert studietid 1 1 ½ år, HN - Høyere nivå, som omfatter Hovedfag-/magistergradsprogrammer, 2-årige videreutdanning er innen helsefag (f.eks. jordmor). Sivilingeniør- og siviløkonomutdanning er plassert her. Det må bemerkes at institusjoner ofte plasserer mindre studieprogrammer på 30 eller 60 studiepoeng som kan inngå eller tas som del av en mastergrad på høyere nivå (HN), selv om programmet ikke er del av en akkreditert mastergrad. Slike programmer kan være lagt på høyere nivå siden det gjerne kreves en fullført bachelorgrad eller yrkesutdanning for opptak. Integrerte mastergrads-/profesjonsprogrammer. Omfatter underkategoriene M5 - Master, normert studietid 5 år og PR Profesjonsstudium, som omfatter profesjonsstudier på mer enn 240 studiepoeng for hele studietiden (5-7 år). B. Ekskludering av studietilbud Følgende studieprogrammer er utelatt fra alle datauttak med studentdata: Programmer på doktorgradsnivå (forskerutdanning, studienivå 'FU') Programmer på videregående skoles nivå (studienivå 'VS', studiumkode 'VIDEREG') Programmer som er uplassert iht. studienivå (studienivå 'AN') 8

10 C. Studentkategorier for registrerte studenter og eksamenskandidater I DBH opereres det med tre studentkategorier: 1. Studenter med studie- og eksamensrett (kategori S) 2. Personer uten noen studierett ved institusjonen, gjerne også kalt privatister (kategori P) 3. "Andre" (kategori A) Personer uten studierett tas ikke med i noen studentrapporter. Iht. DBH-spesifikasjonen skal registrerte studenter og eksamenskandidater i studentkategori A være rapportert på programmer på videregående skoles nivå (studienivå 'VS', studiumkode 'VIDEREG') "Andre"-studenter som tilfredsstiller disse kriteriene tas ikke med i datauttaket der registrerte studenter eller eksamensdata inngår. Det har forekommet at "Andre"-studenter rapporteres på ordinære programmer som tilhører høyere utdanning. Slike feilrapporterte Andre-studenter tas med i datagrunnlaget (iht. dokumentasjonen burde de ha vært i studentkategori S; Studenter med studie- og eksamensrett.) D. Om dokumentasjonen En god del tabeller viser aggregerte tall på institusjonstypenivå (statlige høyskoler, universiteter osb.). I vedleggstabellene brytes ofte de samme dataene ned på institusjonsnivå. I slike tilfelle er datagrunnlaget identisk, og beskrivelsen av tabellen oppgis derfor kun den første gangen. 9

11 2. Utdanning Tabell 2.1 Nye og avviklede studietilbud Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede SH U SVH KHS PVH PH Sum Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede SH U SVH KHS PVH PH Sum Avviklede studietilbud Data tilgjengelig fra Fram til 2007 basert på manuell rapportering av avviklede studietilbud. Fra og med 2008 brukes variabelen på studieprogrammet som angir siste årstall som det tilbys organisert undervisning på programmene. Uttaket omfatter her samtlige programmer, uavhengig av omfang ift. studiepoeng og finansiering. Nye studietilbud Tall for perioden basert på manuell rapportering av studieprogram på 30 studiepoeng eller mer som er igangsatt i løpet av rapporteringsåret. Omfatter programmer som ikke har vært tilbudt tidligere. Det vil si at programmer lagt til som resultat av navneendring eller justering til nytt studieløp utelates. Fra og med 2008 brukes variabelen på studieprogrammet som angir første årstall der det tilbys organisert undervisning. Uttaket omfatter samtlige programmer uavhengig av omfang ift. studiepoeng og finansiering, der tilbudstype = 1. Med dette menes det at kun studier med et faginnhold som ikke tidligere har vært gitt ved institusjonen teller med. 10

12 Tabell 2.2 Nye og avviklede studietilbud fordelt på studium Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Medisin Annet Farmasi Arkitektur Odontologi Psykologi Barnevernpedagogutdanning Tannpleier Sykepleierutdanning Kunstfagutdanning Designutdanning Radiografutdanning Reseptarutdanning Dyrepleie Ernæring Vernepleierutdanning Døvetolkutdanning Examen philosophicum Ingeniørutdanning Allmennlærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn Fiskerifag Sivilingeniørutdanning Førskolelærerutdanning Faglærerutdanning Helsefag Yrkesfaglærerutdanning Historisk-filosofiske fag Praktisk-pedagogisk utdanning Integrerte 4. og 5-årige masterprogram i lærerutdanning Idrettsutdanning Journalist-/fotoutdanning Juridiske fag

13 Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Nye Avviklede Utøvende kunstutdanning Landbruksutdanning Maritim utdanning Utøvende musikkutdanning Matematisk-naturvitenskapelige fag Samfunnsvitenskap Scenekunst Siviløkonomutdanning Sosionomutdanning Teknologi Teologi Utvikling og miljø Pedagogiske fag Veterinærutdanning Studieprogram videregående nivå Visuell kunst Økonomisk-administrativ utdanning Ikke klassifisert Sum Datakilder som i tabell 2.1. For nye studietilbud i perioden foreligger ikke studieprogramkode. Programmer er derfor koblet ved hjelp av navn der dette ga treff, og ellers plassert i kategorien "Ikke klassifisert". 12

14 Tabell 2.3 Institusjoner med mange studietilbud på 60 studiepoeng og mindre, Antall studietilbud Antall studietilbud Antall studietilbud Antall studietilbud Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Telemark Høgskolen i Hedmark Universitetet i Nordland Høgskolen i Volda Teller antall programmer på lavere nivå (LN) med studiepoeng <= 60, og med registrerte studenter (studentkategori S) i høstsemesteret. Omfatter både egenfiansierte, delvis egenfinansierte og eksternt finansierte programmer. Tabell 2.4 Oversikt over antall uteksaminerte kandidater fra masterstudier ved de statlige høyskolene og universitetene, HiB HBu HiFm HiG HiH HiHe HiL HiN HiNe HiNT HiOA HiSF HiST HiT HiVe HiVo HiØ HiÅ HSH SH Sum SH NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiTø Sum U Data hentes fra tabellen 'Fullførte studieprogrammer', og ikke 'Ferdige kandidater'. Data fra UiO mangler for 2007, 2008 og Studieprogrammer på nivåene M2, ME, MX og M5 er tatt med. Hovedfag-/magistergradsprogrammer (nivåkode HN) er ikke tatt med. Dette gjør at tall før 2008 er noe lavere enn påfølgende år. 13

15 Tabell 2.5 Mediantall for kandidater per masterprogram Median Median Median Median Statlige høyskoler 6 6,5 7 8 Universiteter Statlige vitenskapelige høyskoler Kunsthøyskoler 20,5 14, Private vitenskapelige høyskoler ,5 15 Private høyskoler 3 5,5 6,5 5,5 Sektoren 6, ,7 Tabellen viser medianverdi for antall egenfinansierte kandidater på masterprogrammer. Kun programmer med kandidater, samt nivåkode lik M2, ME eller MX, er tatt med. Nivåkoden hentes fra studieprogrammet, ikke kvalifikasjonen. Tabell 2.6 Antall unike søkere, Endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Prosent SH , , , , ,8 U , , , , ,2 SVH , , , , ,5 KHS , , , , ,9 PVH , , , , ,9 PH , , , , ,6 Sum ,2 Antall unike fødselsnummer blant søknader innenfor hver institusjonskategori. Både hovedopptak, suppleringsopptak og lokale opptak er med. Studieprogrammer med nivåkodene FU, AN og VS er utelatt. Tabell 2.7 Antall førsteprioritetssøkere per studieplass Endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel SH 1,9 19,5 1,9 19,0 1,9 19,0 2,0 19,2 0,1 U 2,2 21,9 2,2 22,2 2,3 22,9 2,4 22,4 0,1 SVH 4,0 40,6 4,0 40,5 4,0 40,4 4,2 40,3 0,2 PVH 0,5 4,9 0,5 4,8 0,5 5,1 0,5 5,0 0,0 PH 1,3 13,0 1,3 13,4 1,3 12,6 1,4 13,1 0,1 Gj.snitt 2, , , , ,1 Deler summen av førsteprioritetssøkere på opptaket via Samordna Opptak (NOM-opptaket) på antall studieplasser (for NOM-opptaket). Data hentes ut for høsten. Førsteprioritetssøkere Summerer antall søknadsalternativer med førsteprioritet på høstsemesteret. Opptaksenheten må ha antall studieplasser > 0 for at førsteprioritetssøkerne skal telle med. Studieplasser Summerer antall studieplasser på høstsemesteret via NOM-opptaket der studieplass > 0. Opptaksenheten må ha førsteprioritetssøkere for at studieplassene skal telles med. 14

16 Tabell 2.8 Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass Endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel SH 1,3 19,8 1,4 19,3 1,5 18,4 1,5 18,6 0,1 U 1,6 23,5 1,8 24,0 1,9 24,0 1,9 23,7 0,0 SVH 2,5 36,9 2,7 36,8 3,1 39,3 3,2 39,1 0,1 PVH 0,4 5,9 0,4 6,0 0,5 5,8 0,5 5,8 0,0 PH 0,9 13,9 1,0 14,0 1,0 12,5 1,1 12,9 0,1 Gj.snitt 1, , , , ,1 Deler summen av kvalifiserte førsteprioritetssøkere på opptaket via Samordna Opptak (NOM-opptaket) på antall studieplasser (for NOM-opptaket). Data hentes ut for høsten. Førsteprioritetssøkere Summerer antall kvalifiserte søknadsalternativer med førsteprioritet på høstsemesteret. Opptaksenheten må ha antall studieplasser > 0 for at førsteprioritetssøkerne skal telle med. Studieplasser Summerer antall studieplasser på høstsemesteret via NOM-opptaket der studieplass > 0. Opptaksenheten må ha førsteprioritetssøkere for at studieplassene skal telles med. Tabell 2.9 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Karakterpoeng Realfags- Andre Totalt poeng poeng Karakterpoeng Realfags- Andre poeng poeng Totalt SH 39,1 0,8 8,6 48,8 39,0 0,7 9,5 48,8 U 42,5 1,3 8,7 52,2 42,4 1,3 8,7 51,9 SVH 43,5 2,0 9,7 56,4 43,5 1,6 11,4 55,9 PVH 42,9 1,0 7,4 51,7 42,7 0,8 9,3 52,8 PH 39,2 1,2 4,8 45,3 38,8 0,8 6,9 47,5 Karakterpoeng Realfags- Andre Totalt poeng poeng Karakterpoeng Realfagspoeng Språk- Andre poeng poeng Totalt SH 38,9 0,7 6,0 45,2 38,8 0,6 0,1 7,1 45,9 U 42,6 1,3 5,4 49,3 42,7 1,3 0,1 6,6 50,2 SVH 43,1 1,5 6,7 51,3 43,6 1,4 0,1 8,7 53,0 PVH 42,8 0,8 6,9 50,4 41,5 0,6 0,0 6,9 48,9 PH 38,6 0,6 8,0 44,8 38,4 0,5 0,1 6,8 45,4 Sum poengtype delt på antall søkere som har poengverdi ulik ukjent for denne poengtypen. Begrenset til førstevalgssøknader i NOM-opptaket om høsten. Karakterpoeng: sum(karakterpoeng) / sum(antall søknader med verdi for karakterpoeng) Realfagspoeng: sum(realfagspoeng) / sum(antall søknader med verdi på realfagspoeng) Språkpoeng: sum(språkpoeng) / sum(antall søknader med verdi for språkpoeng) Andre poeng: sum(andre_poeng) / sum(antall søknader med verdi for andre poeng) Totalt: sum(alle poeng dersom alle har verdi) / sum(antall søknader med verdi for alle poeng) Eksempel: Dersom en person har 43 karakterpoeng, men ukjent for realfagspoeng, vil personen inngå i beregningen for karakterpoeng, men ikke i realfagspoeng eller "Totalt". Uttaket er endret for "Totalt", slik at kun gyldige poengtyper kreves for å telle med. Fordypningspoeng er utgått f.o.m Språkpoeng er innført f.o.m Tabell 2.10 Søkning og møtt-tall til grunnskolelærerutdanningene Søkere Møtt Søkere Møtt Søkere Møtt Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn Antall unike fødselsnummer blant søkerne, samt sum møtt-tall, for hvert av de to studiene i NOM-opptaket om høsten. Alle prioriteter er med, men en person som har søkt samme studium på mer enn en institusjon telles kun én gang. En person som har søkt begge studiene telles én gang for hvert studium. 15

17 Tabell 2.11 Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel SH ,7 33, ,0 34, ,3 34, ,9 34, ,9 35,6 U ,9 49, ,8 49, ,6 49, ,9 48, ,4 47,6 SVH 6 295,3 3, ,1 3, ,8 3, ,5 3, ,3 3,5 KHS 855 0, , , , ,4 PVH , , , , ,1 PH , , , , ,7 Sum , , , , , Endring Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Prosent SH ,8 35, ,5 36, ,8 36, ,7 36, ,7 36, ,0 4,7 U ,3 47, ,5 46, ,7 46, ,2 45, ,8 44, ,6 1,9 SVH , ,8 3, ,5 3, , , ,0 KHS 788 0, ,4 812,5 0, , ,4 3 0,4 PVH , , , , , ,1 PH , , , , ,5 5, ,5 11,6 Sum , , , , , ,1 4,1 Sum egenfinansiert andel personer i studentkategoriene Studenter (S) og Andre (A) om høsten. Studieprogrammer med nivåkode lik FU, AN eller VS er utelatt. 16

18 Tabell 2.12 Andel heltidsekvivalenter på campus, per landsdel Reg. studenter Heltidsekv. på campus Andel Reg. studenter Heltidsekv. på campus Andel Reg. studenter Heltidsekv. på campus Andel Reg. studenter Heltidsekv. på campus Oslo og Akershus , ,9 93, , ,3 93, , ,7 86, , ,5 85,0 Hedmark og Oppland , ,3 79, , ,0 81, , ,3 81, , ,1 81,6 Sør-Østlandet , ,6 87, , ,5 85, , ,5 83, , ,9 82,6 Agder og Rogaland , ,1 93, , ,1 94, , ,1 94, , ,3 94,7 Vestlandet , ,2 90, , ,8 90, , ,9 90, , ,4 89,8 Trøndelag , ,1 94, , ,8 94, , ,1 94, , ,3 93,9 Nord-Norge ,6 85, , ,6 84, , ,5 84, , ,5 84,7 Sum , ,9 90, , ,1 90, , ,1 88, , ,9 87,5 Andel Registrerte studenter: Antall egenfinansierte personer i studentkategoriene Studenter (S) og Andre (A) om høsten. Studieprogrammer med nivåkode lik FU, AN eller VS er utelatt. Heltidsekvivalenter på campus: Som registrerte studenter, men omregnet til heltidsekvivalenter ved hjelp av formelen under. I tillegg er det begrenset til studieprogrammer der variabelen organisering indikerer at undervisningen foregår ved institusjonen. Formel for heltidsekvivalenter: Dersom Studiepoeng/Andel av heltid <= 30: Antall registrerte studenter * Studiepoeng * (Prosent Egenfinansiering/100) / 30 Ellers: Antall registrerte studenter * Andel av heltid * (Prosent Egenfinansiering/100) Inndeling i landsdeler basert på NUTS-standarden. Tabell 2.13 Institusjoner med lav andel heltidsekvivalenter på campus Andel Andel Andel Andel Høgskolen i Nesna 62,0 59,0 51,3 50,5 Høgskolen i Finnmark 54,5 48,7 51,6 56,1 Høgskolen i Volda 69,6 68,8 66,7 60,9 Samisk høgskole 75,8 97,6 65,6 62,7 Rudolf Steinerhøyskolen 93,0 62,0 61,7 63,2 Tabellen viser de fem institusjonene som hadde lavest andel heltidsekvivalenter på campus av registrerte studenter i

19 Tabell 2.14 Gjennomføringsgrad studiepoeng i forhold til avtalt utdanningsplan Planlagt Gjennomført Snitt Planlagt Gjennomført Snitt Planlagt Gjennomført Snitt Planlagt Gjennomført Snitt SH , ,5 87, , , ,9 U , , , , ,2 SVH , , ,5 84, , ,5 82, , ,5 82,7 KHS , , , ,4 PVH , , , ,0 PH , , , , , ,7 Sum , , ,5 86, , ,5 85,6 Sum antall planlagte og gjennomførte studiepoeng på programmer, samt gjennomsnittlig gjennomføringsgrad per institusjonskategori. Data på årsbasis. Merk at Kunsthøgskolen i Oslo ikke har rapportert data for 2010 pga. overgang til nytt studieadministrativt system. Tabell 2.15 Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) Endring SH 44,4 45,7 45,3 45,3 44,6 43,7 42,7 43,0 43,3 43,5 0,1 U 38,7 38,8 39,8 40,2 41,7 40,3 40,3 40,4 41,1 40,7-0,3 SVH 44,3 44,8 45,8 44,4 45,9 44,4 45,1 43,6 44,9 45,3 0,3 KHS 46,6 66,0 56,9 55,4 58,3 57,3 55,7 56,6 55,2 54,9-0,3 PVH 39,4 38,6 38,1 37,2 35,9 35,7 38,0 40,0 35,7 32,3-3,4 PH 44,0 45,0 44,4 45,3 45,1 44,4 43,3 44,9 45,8 45,9 0,1 Sum 41,1 41,7 42,0 42,2 42,6 41,5 41,4 41,8 41,8 41,3-0,5 Sum egenfinansiert andel 60-studiepoengsenheter for hele året, delt på antall egenfinansierte registrerte studenter i høstsemesteret. Det tas utgangspunkt i studieprogrammet som studenten er tatt opp på ved eksamenstidspunktet (rapportert i "Eksamen"). Omfatter ny produksjon; gjentak (eksamener som er bestått tidligere i samme emnet) er ikke inkludert. Både teller og nevner inkluderer studentkategoriene Studenter (S) og Andre (A), og ekskluderer studieprogrammer med nivåkode FU, AN eller VS. 18

20 Tabell 2.16 Nye studiepoeng per registrerte, heltidsekvivalenter (egenfinansiert) Endring SH 49,3 50,7 50,1 50,3 49,6 48,7 47,4 48,1 48,4 48,6 0,2 U 40,1 40,2 41,5 41,6 43,1 41,9 41,8 41,9 43,6 43,2-0,4 SVH 46,4 47,7 48,3 47,3 48,6 47,2 47,7 46,3 47,8 48,0 0,1 KHS 46,7 66,0 56,9 55,5 58,4 57,5 56,0 56,8 55,6 55,2-0,4 PVH 39,5 38,7 38,3 37,5 36,2 35,9 38,2 40,2 41,8 39,5-2,3 PH 51,1 52,1 51,4 51,2 52,0 51,5 50,0 52,1 52,4 51,8-0,6 Sum 43,7 44,3 44,8 44,8 45,4 44,4 44,1 44,6 45,7 45,5-0,3 Sum egenfinansiert andel 60-studiepoengsenheter for hele året, delt på antall egenfinansierte registrerte heltidsekvivalenter i høstsemesteret. Det tas utgangspunkt i studieprogrammet som studenten er tatt opp på ved eksamenstidspunktet (rapportert i "Eksamen"). Omfatter ny produksjon; gjentak (eksamener som er bestått tidligere i samme emnet) er ikke inkludert. Både teller og nevner inkluderer studentkategoriene Studenter (S) og Andre (A), og ekskluderer studieprogrammer med nivåkode FU, AN eller VS. Formel for heltidsekvivalenter er gitt i noten til tabell

21 Tabell 2.17A Frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2009 på 3- årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium, per studium Høst 2009 Vår 2012 Studium Fullført % fullført Fortsatt % fortsatt % Opptakskull Frafall grad grad student student frafall Sykepleierutdanning , , ,6 Ingeniørutdanning , , ,9 Førskolelærerutdanning , , ,4 Historisk-filosofiske fag , , ,0 Matematisk-naturvitenskapelige fag , , ,4 Samfunnsvitenskap , , ,2 Økonomisk-administrativ utdanning , , ,0 Sum , , ,3 Opptakskull: Studenter som har søkt 3-årige studieløp (nivåkode B3 og 180 studiepoeng) organisert som fulltidsstudium høsten 2009 innenfor de gitte utdanningene (studiumkoder), og som er rapportert som møtt til studiestart i tabellen "Søknadsdata - kompetanse og poeng". Opptakstallet er antall møtte, ikke unike fødselsnummer (hodestatistikk). I 2009-kullet er det unike fødselsnummer personer var møtt på ett program, 224 personer på to programmer og 1 person på 3 programmer. Fullført grad: Antall gradgivende kvalifikasjoner oppnådd av studenter fra opptakskullet etter 2009 høst og før 2012 høst. Merk at utplukk av grader benytter rapporteringssemesteret, og ikke dato for oppnådd grad. Dette betyr at grader der f.eks. sen sensur gjør at graden ikke blir rapportert i vår-rapporteringen 2012 faller utenom. Programmet må i tillegg ha samme studiumkode som studenten var opptatt på. Studenter som fullfører på andre nivåer enn 'B3' telles også med, med unntak av nivåkodene 'VS' og 'AN'. Fortsatt student: Antall studenter fra opptakskullet som er registrert på hovedprogram med samme studiumkode 2012 vår. For å telle i denne kategorien må studenten ikke ha fullført en grad ihht. punktet over. Studenter som studerer på andre nivåer enn 'B3' telles med, med unntak av nivåkodene 'VS' og 'AN'. Frafall: Beregnet ved å trekke summen av studenter som oppfyller kriteriene for "fullført grad" og "fortsatt student" fra opptakskullet. Størrelsen vil da telle studenter som ikke er registrert/i permisjon på samme studiumkode våren 2012, og som ikke har fullført en grad på samme studiumkode. Personer som bytter studiumkode vil telles som frafalte. Personer som bytter institusjon eller studieprogram, men fullfører/studerer på samme studiumkode vil ikke telles som frafalte. Personer som er opptatt på flere programmer blir regnet som frafalt på de programmene der de evt. ikke fullfører/studerer på samme studiumkode. Merk at DBH hvert semester får en oversikt over midlertidige og ugyldige fødselsnumre som skal endres til gyldige. Når denne typen oppdatering utføres kan tallene påvirkes. Tabell 2.17B Støttetabell til 2.17A Studium Fullført grad Fortsatt student B3 HK AR LN HN M2 ME MX M5 B3 HK AR LN HN M2 ME MX M5 Sykepleierutdanning Ingeniørutdanning Førskolelærerutdanning Historisk-filosofiske fag Matematisk-naturvitenskapelige fag Samfunnsvitenskap Økonomisk-administrativ utdanning Sum Tabellen viser fordelingen på studienivå for kategoriene "Fullført grad" og "Fortsatt student" i tabell 2.17A. 20