Helsefremmende. arbeidsplasser. i helseinstitusjoner. Québec. Veileder for. Vinnerstrategier for helsegevinst. Skape helsefremmende settinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsefremmende. arbeidsplasser. i helseinstitusjoner. Québec. Veileder for. Vinnerstrategier for helsegevinst. Skape helsefremmende settinger"

Transkript

1 l Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Veileder for Helsefremmende arbeidsplasser i helseinstitusjoner Vinnerstrategier for helsegevinst Et arbeid fra det internasjonale nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester i samarbeid med nettverket av helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal Skape helsefremmende settinger Québec

2 Veileder for helsefremmende arbeidsplasser i helseinstitusjoner er en publikasjon fra Montreal Health and Social Services Agency. Denne veilederen springer ut av arbeidet til arbeidsgruppen for helsefremmende arbeid for ansatte/helsefremmende arbeidsplasser i Det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester (HPH) i samarbeid med Nettverket for helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal. Den utgjør et referanseverktøy som er utviklet for å støtte helseinstitusjoner i arbeidet med å planlegge for og implementere Standard 4 fra Det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester, som ble initiert av Verdens helseorganisasjon (WHO). Standard 4 Fremme helsefremmende arbeidsplasser: Ledelsen etablerer forhold for utvikling av sykehuset som en helsefremmende arbeidsplass. Koordinering: Louis Côté og Françoise Alarie Grafisk utforming Quatre-Quarts Oversettelse: Sofie Kaegi Redigering og korrekturlesing (engelsk): Lynn-Marie Holland Merknad: I dette dokumentet er maskuline pronomener brukt generisk og viser derfor til både menn og kvinner. Dokumentet kan reproduseres eller lastes ned for personlig eller ikke-kommersiell offentlig bruk, forutsatt at kilden oppgis. Agence de la santé et des services sociaux de Montréal, 2011 ISBN (PDF) Pliktavlevering Bibliothèque et Archives nationales du Québec, 2011 Dette dokumentet er tilgjengelig under: > Publication på organisasjonens nettside:

3 Veileder for Helsefremmende arbeidsplasser i helseinstitusjoner Vinnerstrategier for helsegevinst Et arbeid fra Det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester i samarbeid med Nettverket av helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal Skape helsefremmende settinger Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Québec

4 Innholdsfortegnelse

5 TAKK TIL BIDRAGSYTERNE 4 ORDLISTE 5 FORORD 6 INNLEDNING 7 Del 1 Introduksjon til veilederen 8 Del 2 Implementeringsprosess og sertifisering Kapittel 1 EN PROSESS FOR Å IMPLEMENTERE HELSEFREMMENDE ARBIDSPLASSER Kapittel 2 SERTIFISERING OG AKKREDITERING... ET RAMMEVERK FOR HANDLING Del 3 - Temaer Kapittel 1 STØTTE DE ANSATTES VELVÆRE OG PRODUKTIVE LEDELSESMETODER Kapittel 2 FORBEDRE DE ANSATTES FYSISKE MILJØ OG GJØRE DET TRYGGERE Kapittel 3 FREMME EN HELSEFREMMENDE LIVSSTIL PÅ ARBEIDSPLASSEN Kapittel 4 IVERKSETTE TILTAK FOR Å REDUSERE SOSIALE FORSKJELLER I HELSE PÅ ARBEIDSPLASSEN Kapittel 5 INTEGRERE BÆREKRAFTIG UTVIKLING: FORETA VALG SOM BESKYTTER MILJØET Del 4 PROSJEKTBESKRIVELSER 178 KONKLUSJON 232

6 VEILEDER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER I HELSEINSTITUSJONER Takk til bidragsyterne Montreal Health and Social Services Agency ønsker å takke alle som har bidratt i produksjonen av dette dokumentet. Forfattere: Julie Ricciardi, Marie-Dominique Charier, Sarah Déraps, Catherine Lachance, Jérôme Ribesse Medlemmer av arbeidsgruppen for helsefremmende arbeid for ansatte/helsefremmende arbeidsplasser i Det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester (HPH): Françoise Alarie, leder for planlegging, strategisk utvikling og evaluering ved Agence de la santé et des services sociaux de Montréal [Montreal Health and Social Services Agency], Canada Shu-Ti Chiou, universitetslektor ved Institute of Public Health of National Yang-Ming University og koordinator for det taiwanske HPH-nettverket, Taiwan Louis Côté, direktør for HR, informasjon, planlegging og juridiske saker, Agence de la santé et des services sociaux de Montreal og koordinator for HPH-nettverket i Montreal, Canada Dr. Filippos Filippidis, forsker ved Centre for Health Services Research ved National and Kapodistrian University i Athen, Hellas Virpi Honkala, overlege ved Raahe District Hospital og koordinator for det finske HPH-nettverket, Finland Beth Patton Comerford, underdirektør ved Yale Griffin Prevention Research Center, Griffin Hospital (medlem av Planetree og HPH), USA Dr. Mario Robotti, spesialist i yrkesmedisin, idrettsmedisin og røntgendiagnostikk, University Hospital Udine, Italia Cheryl Woodman, konsulent innen organisasjonshelse, Ontario Hospital Association, Canada Ruedi Wyssen, prosjektleder for helsefremmende aktiviteter i Zurich Hospital Association, Sveits Medlemmer av arbeidsgruppen Healthy Workplaces Promotion i Montreal: Françoise Alarie, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Mylène Audet-Lapointe, Centre hospitalier de l Université de Montréal (CHUM) [University of Montreal Hospital Centre] Johanne Bellemare, CSSS Jeanne Mance Diane Berthelette, Université du Québec à Montréal [University of Quebec, Montreal] Centre de liaison sur l intervention et la prévention psychosociales (CLIPP) [Centre for liaison on psychosocial intervention and prevention] Marie-Dominique Charier, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Dr. Suzanne De Blois, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Dr. Michèle De Guise, Centre hospitalier de l Université de Montréal (CHUM) [University of Montreal Hospital Centre] Sarah Déraps, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Julie Dugré, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Jean-Philippe Ferland, CSSS de Bordeaux-Cartierville- Saint-Laurent Gisèle Fontaine, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Pierre Giguère, Institut universitaire de gériatrie de Montréal (IUGM) [University Geriatric Institute of Montreal Rolande Marquès, CSSS du Coeur-de-l Île Charles Sounan, McGill University Health Centre (MUHC) Jeanne-Évelyne Turgeon, Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Vår hjerteligste takk går også til alle helseinstitusjonene som har delt sine inspirerende prosjekter med oss. 4

7 Ordliste ASSSM BMI BNQ CHSLD CLSC Agence de la santé et des services sociaux de Montréal [Montreal Health and Social Services Agency] Body Mass Index (kroppsmasseindeks) Bureau de normalisation du Québec [Quebec Standards Bureau] Centre d hébergement et de soins de longue durée [Long-term Care Centre] (langtidsinstitusjon) Centre local de services communautaires [Local Community Service Centre] (lokalt servicesenter) LEED MSD MSSS OHS PVC Leadership in Energy and Environmental Design (lederskap i energi- og miljødesign) Musculoskeletal Disorders (Muskel- og skjelettlidelser) Ministère de la Santé et des Services sociaux [Ministry of Health and Social Services] (sosial- og helsedepartementet) Occupational Health and Safety (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen) Polyvinyl Chloride (Polyvinylklorid) CRDITED CSSS Centre de réadaptation en déficience intellectuelle et troubles envahissants du développement [Rehabilitation Centre for people with intellectual disabilities and pervasive development disorders] (rehabiliteringssenter for mennesker med utviklingshemming og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser) Centre de santé et de services sociaux [Health and Social Services Centre] (helse- og sosialsenter) SPHM UHC UN WHO Safe Patient Handling and Movement (trygg pasienthåndtering og forflytting) University Hospital Centre (universitetssykehus) United Nations (FN) World Health Organization (Verdens helseorganisasjon) DEHP Di(2-ethylhexyl) phthalate (Di(2-etylheksyl) ftalat EAP Employee Assistance Program (EPAprogram) EPA Environmental Protection Agency (USA) FSC Forest Stewardship Council GHS Globally Harmonized System (GHS - globalt harmonisert system) HPH Health Promoting Hospitals and Health Services (Helsefremmende sykehus og helsetjenester) HR Human Resources (HR, personellressurser) 5

8 VEILEDER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER I HELSEINSTITUSJONER Forord Det er med stor stolthet og glede at vi introduserer denne veilederen, som er laget i samarbeid med Det internasjonale nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester, og som er produktet av en massiv innsats, spesielt fra Nettverket for helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal. Vi benytter denne muligheten til å rette en dyptfølt takk til alle menneskene og organisasjonene som har gjort det mulig å lage denne veilederen. Formålet med veilederen er å implementere og integrere Standard 4: Fremme en helsefremmende arbeidsplass, initiert av Det internasjonale nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester, et nettverk som er grunnlagt av Verdens helseorganisasjon (WHO). I et helsenettverk med nærmere 60 millioner helsepersonell verden over a, blir ledelsen i helseinstitusjonene ofte konfrontert med alvorlige og noen ganger motstridende krav, slik som endringer og økninger i befolkningens helsebehov på den ene siden, og en personellvirkelighet på andre siden, som i ulik grad og avhengig av sammenhengen, manifesterer seg i en aldrende arbeidsstokk, personellmangel i enkelte jobbkategorier og en stor personellomsetning. Dessuten må vi alle kjempe med den globale nøysomheten, uansett i hvilket land vi bor og jobber. Disse sammenfallende faktorene begrenser ressursene som er tilgjengelige for oss, og presser oss hele tiden i retning av større effektivitet og innovasjon for å kunne opprettholde den høye faglige behandlingsstandarden vi må tilby våre medmennesker. Til tross for dette konkluderer både ekspertkonsensus og en stadig økende mengde vitenskapelig forskning med at, uansett hvilket land eller type helsesystem vi undersøker, når det implementeres programmer for helsefremmende arbeidsplasser ved hjelp av en omfattende, integrert, multistrategisk og deltakende tilnærming, så vil slike programmer, uten unntak, gi positive gevinster på mange fronter: personalledelse, (HRM) (økt jobbtilfredshet, økt rekruttering av ansatte, mindre skoft og redusert personellomsetning); behandlingskvalitet (redusert antall sykehusinfeksjoner og uønskede hendelser på arbeidsplassen); og også økonomi (forbedret produktivitet, mindre behov for rekrutteringsbyråer). Slike konklusjoner fremmer endring. Denne veilederen, som diskuterer helsefremmende arbeidsplasser helt konkret, er et innovativt, nødvendig og praktisk verktøy som støtter lederne i helseinstitusjoner i de mange rollene de innehar både overfor klientellet og de ansatte. Vi håper at denne veilederen vil gjøre lederne i stand til å tilby sine ansatte et mer konstruktivt arbeidsmiljø og best mulige arbeidsforhold. God lesing! Louis Côté Direktør for HR, informasjon, planlegging og juridiske saker Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Koordinator for nettverket av helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal Hanne Tønnesen, M.D., Dr. Med. Sc. Direktør og forskningsleder WHO Collaborating Centre for Evidence- Based Health Promotion in Hospitals and Health Services Bispebjerg University Hospital, København Administrerende direktør, det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester 6 a World Health Organization (WHO). (2006). The World Health Report 2006: Working together for health, 209 p.

9 Innledning "Den menneskelige prestasjonen er høyere når mennesker er fysisk og emosjonelt i stand til å arbeide og har lyst til å arbeide." O Donnell, 2001 a Ut fra sin misjon, sier det seg selv at helseinstitusjoner først og fremst er opptatt av helsen til brukerne. Men den bekymringen bør også omfatte helsen til egne ansatte, som vier tiden sin til å gi pasientene best mulig behandling og tjenester. For å kunne tilby sine ansatte et arbeidsmiljø som bidrar til å nå dette målet, har helseinstitusjoner alle grunner til å innføre et program for helsefremmende arbeidsplasser. Det er dokumentert positive resultater av slike programmer både vitenskapelig og gjennom ekspertkonsensus (forbedret behandlingskvalitet, det blir lettere å rekruttere og beholde personell, mindre skoft, økt produktivitet, økonomiske gevinster og mange andre). Det er likevel enkelte forhold som må være til stede for at de ansatte skal omfavne disse programmene og for at resultatene skal bli reelle. Veilederen er grunnlagt på utallige prosjekter som er implementert av helseinstitusjoner over hele verden, og den foreslår en lang rekke gjennomførbare aktiviteter og kommer med mange anbefalinger og praktiske tips som kan tilpasses din bestemte setting. Dermed blir den et verktøy som hjelper deg gjennom alle trinn i dette arbeidet. Du finner med detaljert informasjon om ovennevnte i del 1, Introduksjon til veilederen. Arbeidet med å utvikle en helsefremmende arbeidsplass bør faktisk ikke begrenses til aktiviteter som er sentrert rundt den enkelte. Det bør også omfatte arbeidsforholdene som påvirker de ansattes helse og velvære. Derfor må slike programmer, utenom spekteret av helsespørsmål som dekkes av et program for helsefremmende arbeidsplasser (f.eks. psykisk helse og velvære, helse og sikkerhet, sunne livsstiler) som vil bli grundig diskutert i denne veilederen også være utformet ved hjelp av en integrert, multistrategisk prosess som retter seg både mot den enkelte og mot arbeidsforholdene på én gang, samtidig som det oppmuntres til deltakelse og investering fra alle ansatte. Det er en slik tilnærming vi gjør oss til talspersoner for i denne veilederen. a Sitert i: Lowe, G. (2003). Healthy Workplaces and Productivity: A Discussion Paper, Prepared for the Economic Analysis and Evaluation Division, Health Canada, April 2003, 52 p. 7

10 Introduksjon til veilederen 8

11 Hvorfor en veileder for helsefremmende arbeidsplasser? 10 Hva vitenskapelig forskning og ekspertkonsensus forteller oss 11 Veilederen: En praktisk og brukervennlig håndbok 11 Hvem bør lese veilederen? 13 Hva er hovedformålet med veilederen? 13 Prosjektbeskrivelser 13 Slik bruker du veilederen 14 Referanser 15 Vedlegg 1 HPH-nettverket 16 Vedlegg 2 Fremtredende funn fra forskningen på helsefremmende arbeidsplasser 17

12 VEILEDER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER I HELSEINSTITUSJONER INTRODUKSJON TIL VEILEDEREN Introduksjon til veilederen Hvorfor en veileder for helsefremmende arbeidsplasser? Veilederen for helsefremmende arbeidsplasser i helseinstitusjoner, grunnlagt på ekspertkonsensus på feltet helsefremmende arbeid, ble spesielt utarbeidet for å støtte integreringen av én av de fem standardene som definerer det å fremme god helse i sykehus, nemlig Standard 4: Fremme en helsefremmende arbeidsplass. Standard 4 fastsetter at "Ledelsen etablerer forhold for utvikling av sykehuset som en helsefremmende arbeidsplass." I tillegg 1: HPH-nettverket finner du mer informasjon. En aldrende befolkning, et voksende pasientklientell, økende behov for helsetjenester, kombinert med personellmangel i enkelte yrker, vansker med å rekruttere og beholde ansatte, pensjonering, håndtering av svangerskaps- og sykepermisjoner, overtidstimer, overarbeid, stress og mange andre problemer, er noe det store flertallet av ledere i helseinstitusjoner er opptatt av daglig. Som et svar på disse utfordringene har Health and Social Services Agency of Montreal (Quebec, Canada), i nært samarbeid med Arbeidsgruppen for helsefremmende arbeid for ansatte/helsefremmende arbeidsplasser i Det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester (HPH-nettverket), utarbeidet en veileder som er en uunnværlig ressurs for å skape helsefremmende arbeidsplasser. Ved å foreslå en rekke nyskapende løsninger blir faktisk denne veilederen en nøkkel til å rekruttere og beholde helsepersonell. Det er et implementerings- og referanseverktøy basert på ekspertkonsensus som gir ledere og de som er ansvarlige for helsefremmende arbeid, et nytt perspektiv og rikelig med informasjon som skal hjelpe dem med å implementere et integrert program for helsefremmende arbeidsplasser. I tillegg kommer budsjettmessige begrensninger en realitet i de fleste land som en ytterligere begrensning på ledelsens manøvreringsrom. 10

13 Hva vitenskapelig forskning og ekspertkonsensus forteller oss Et vell av nyere studier av helsevesenet har demonstrert de positive effektene av programmer for helsefremmende (1, 2, 3, 4, 5, 6) arbeidsplasser, ikke bare for de ansatte (redusert skoft og personellomsetning, forbedret produktivitet for de ansatte og økt evne til å rekruttere og beholde personell), men også for kvaliteten på pasientbehandlingen og på pasientsikkerheten (7, 8). I tillegg har studier av disse programmene påvist økonomiske fordeler for helseinstitusjonene, særlig med tanke på ansattes sykepengeutbetalinger og kostnader til sykeforsikring. (4, 5). Noen få, fremtredende fakta (8) : > Deltakelse i et program for helsefremmende arbeidsplasser er forbundet med lavere skoft hos de ansatte; > Deltakelse i et program for helsefremmende arbeidsplasser er direkte forbundet med en økning i produktiviteten; > Det er funnet en kopling mellom økte stressnivåer hos ansatte og en tilsvarende økt risiko for uønskede hendelser; > Sykepleiebemanningen a er omvendt proporsjonal med pasientdødelighet og lengde på sykehusopphold. Flere viktige funn er presentert i tillegg 2. Så hvor mye bevis trenger vi? O Donnell, 2005 (9) Veilederen: En praktisk og brukervennlig håndbok Denne veilederen er et verktøy som er lett å bruke og som beskriver hovedkomponentene i et program for helsefremmende arbeidsplasser. En mengde prosjekter som er utført i helseinstitusjoner, er tatt med for å gjøre det enklere å tilegne seg informasjon om en stor mengde relevante temaer, og for å gi leseren en rekke konkrete eksempler. Innholdet i denne veilederen er basert på en gjennomgang av over 200 bibliografiske referanser og mer enn 40 prosjekter som er utført av helseinstitusjoner, mange av disse er ikke tidligere publisert. a Sykepleiebemanningen referer til forholdet mellom pleieressurser og behovene i form av pasientsikkerhet og pleiekvalitet. (Canadian Nurses Association, 2005). 11

14 VEILEDER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER I HELSEINSTITUSJONER INTRODUKSJON TIL VEILEDEREN Selv om veilederen er omfattende, er den ikke uttømmende, gitt omfanget av temaene den tar for seg. Som med alt skriftlig arbeid har redaksjonen tatt en rekke avgjørelser for å opprettholde sammenhengen, klarheten og brukervennligheten til denne veilederen. Veilederen er delt inn i fire hoveddeler: > Del 1 Introduksjon til veilederen > Del 2 Implementeringsprosess og sertifisering > Del 3 Temaer > Del 4 Prosjektbeskrivelser Del 2 Implementeringsprosess og sertifisering inneholder to kapitler: > Kapittel 1. En prosess for å implementere helsefremmende arbeidsplasser: Dette kapittelet beskriver planleggingsprosessen og virker som et rammeverk som styrer ledere gjennom hvert trinn av handlingsplanen, samtidig som det rettleder dem gjennom hele prosessen med å utvikle et program for helsefremmende arbeidsplasser. På samme måte som i resten av veilederen er tilnærmingen til implementeringen avgjort handlingsorientert og legger vekt på de praktiske sidene ved hvert trinn. Implementeringsprosessen må settes i en sammenheng som er spesifikk for hver komponent ved en helsefremmende arbeidsplass for å sikre at handlingsplanen er relevant for de bestemte problemene som er tilknyttet hvert emne. > Kapittel 2. Sertifisering og akkreditering... et rammeverk for handling: Dette kapittelet søker å klargjøre en rekke spørsmål knyttet til sertifisering og akkreditering og å gi toppledere verktøyene som de trenger for å kunne bestemme om institusjonen deres skal involvere seg i en sertifiseringsprosess. Det er verdt å merke seg at prosessen med å søke visse sertifiseringer effektivt kan ta plassen til planleggingsprosessen beskrevet i kapittel 1. Del 3 Temaer presenterer detaljert informasjon om hovedområdene som bør vektlegges i et program for helsefremmende arbeidsplasser. Hvert tematisert kapittel inneholder relevant bakgrunnsinformasjon og definisjoner, praktiske tips, anbefalinger og eksempler på prosjekter som er gjennomført innenfor og på tvers av en rekke ulike typer helsevesen. Informasjonen om hvert emne er en hjelp til å kontekstualisere implementeringsprosessen som er presentert i del 2, enten ved å definere indikatorene knyttet til behovsanalyse, eller ved å undersøke handlingsalternativer eller ethvert annet trinn i programimplementeringen. > Kapittel 1. Støtte de ansattes velvære og produktive ledelsesmetoder; > Kapittel 2. Forbedre de ansattes fysiske miljø og gjøre det tryggere; > Kapittel 3. Fremme en helsefremmende livsstil på arbeidsplassen; > Kapittel 4. Iverksette tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse på arbeidsplassen (vurdere de spesifikke helsebehovene til bestemte grupper av ansatte); > Kapittel 5. Integrere bærekraftig utvikling: Foreta valg som beskytter miljøet Del 4 Prosjektbeskrivelser En samling av de detaljerte beskrivelsene for hvert prosjekt. 12

15 Hvem bør lese veilederen? Denne veilederen er først og fremst rettet mot ledere i helseinstitusjoner på alle nivåer. Den ble utformet for å virke klargjørende for toppledere i forhold til deres strategiske orienteringer, men er også rettet mot ledere med ansvar for å utvikle og koordinere deler av eller hele programmer for helsefremmende arbeidsplasser. Den er også svært nyttig for enhver medarbeider som ønsker å settes seg inn i temaet helsefremmende arbeidsplasser, eller som gjerne vil foreslå aktiviteter for sitt eget team eller egen avdeling. Hva er hovedformålet med veilederen? Hovedmålet med veilederen er å gjøre det lettere for ledere å utvikle et vellykket program for helsefremmende arbeidsplasser. Et slikt resultat er mulig når tilnærmingen til implementeringen er deltakende og det foreslåtte programmet er multistrategisk og i samsvar med institusjonens øvrige orienteringer. Implementeringen av et slikt program må også ta de spesielle helsebehovene til enkelte grupper av ansatte i betraktning. Prosjektbeskrivelser For å illustrere de ulike temaene som dekkes i veilederen og å komme med noen konkrete eksempler på hvordan de kan anvendes, inneholder del IV beskrivelser av prosjekter som har blitt gjennomført i en lang rekke ulike helsesettinger i land over hele verden. Registrerte prosjekter Disse prosjektbeskrivelsene ble hentet fra et massivt registreringsinitiativ ledet av Montreal Health and Social Services Agency, som i 2009 ba medlemsinstitusjoner innenfor de regionale og internasjonale HPH-nettverkene om å sende inn sine resultater innenfor området utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Hvert prosjekt ble evaluert av to uavhengige eksperter som brukte samme kriteriesett. Kriteriene var følgende: 1. Prosjektmål og struktur; 2. Organisatorisk engasjement; 3. Prosjektimplementering og ressurser; 4. Prosjektkontinuitet; 5. Prosjektevaluering, overvåking og resultater; og 6. Originalitet og innovasjon. Regionale og internasjonale HPH-utvalg fortsatte så med evalueringen av hvert prosjekt. På slutten av denne evalueringsprosessen beholdt man bare de prosjektene som ble vurdert som mest relevante, og det er disse som blir presentert i denne veilederen. Vi vil imidlertid minne leseren om at alle prosjektene som ble sendt inn i 2009, utvilsom har utviklet seg siden den tid. Vi er også klar over den entusiasme som helsevesenet har når det gjelder dette området, og at det for tiden er et stort antall viktige prosjekter av høy kvalitet på gang, som ikke er med i denne veilederen. Prosjekter fra institusjoner utenfor HPH-nettverket Andre prosjekter ble også tatt med for å illustrere temaene som behandles i denne veilederen. Kvaliteten på disse prosjektene har blitt anerkjent på helsefeltet gjennom priser, presentasjoner på konferanser og gjennom evaluering foretatt av en ekspert på feltet. For hvert kriterium ble det tildelt og registrert poeng i forhold til i hvilken grad prosjektet oppfylte underkriteriene. Ekspertene kunne også komme med kommentarer og anbefalinger for hvert prosjekt.

16 VEILEDER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER I HELSEINSTITUSJONER INTRODUKSJON TIL VEILEDEREN 13 Slik bruker du veilederen På begynnelsen av hvert kapittel er det en liste med nøkkelpunkter som oppsummerer kjernebudskapene i kapittelet. I hvert kapittel vil du finne tekstbokser som inneholder oppsummeringer av prosjekter for å få frem de ulike poengene i kapittelet. Hvert prosjekt motsvarer et nummerert beskrivende ark som finnes i del 4 Prosjektbeskrivelser. Inspirerende initiativer blir også presentert i egne tekstbokser i hvert kapittel. Dette er ikke integrerte prosjekter, men heller praktiske aktiviteter som demonstrerer en bestemt del av kapittelet på en håndgripelig måte. Det blir ikke gitt detaljerte beskrivelser av disse aktivitetene. Foreslått lesning og nettsider og Praktiske verktøy finnes enten inne i kapittelet, på slutten av avsnitt som refererer til dem, eller på slutten av kapittelet hvis innholdet i dem vedrører kapittelet som helhet. En liste med referanser avslutter hvert kapittel. 14

17 Referanser 1. Agence de la santé et des services sociaux de Montréal (2008). The International Network of Health Promoting Hospitals and Health Services: Integrating Health Promotion into Hospitals and Health Services, World Health Organization Europe. 2. Chapman, L. (2005). Meta-Evaluation of Worksite Health Promotion Economic Return Studies: 2005 Update, The Art of Health Promotion, July/August World Economic Forum. (2008). Preventing Noncommunicable Diseases in the Workplace through Diet and Physical Activity, WHO/World Economic Forum, Report of a Joint Event. 4. O Donnell, M. (2000). Mechanisms Linking Health, Productivity and Profit, in Health and Productivity Management: the Concept, Impact and Opportunity: Commentary to Goetzel and Ozminkowski, American Journal of Health Promotion, March/April 2000, Vol. 14, n 4, p World Economic Forum. (2008). Working Towards Wellness: The Business Rationale. 7. Groene, O., Garcia-Barbero, M. (2005). Health promotion in hospitals: Evidence and quality management, World Health Organization Europe. 8. Accreditation Canada. (2010) Canadian Health Accreditation Report: Through the Lens of Qmentum Exploring the Connection between Patient Safety and Quality of Worklife, Ottawa, Ontario. 9. O Donnell, M. (2005). Closing Thoughts in Chapman, L. (2005). Meta-Evaluation of Worksite Health Promotion Economic Return Studies: 2005 Update, The Art of Health Promotion, July/August World Economic Forum. (2008). Working Towards Wellness: Measuring Results. 15

18 VEILEDER FOR HELSEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER I HELSEINSTITUSJONER INTRODUKSJON TIL VEILEDEREN Tillegg 1 HPH-nettverket b Det internasjonale nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester I 1988 startet Verdens helseorganisasjon (WHO) et internasjonalt initiativ med sikte på å støtte sykehus og deres helsefremmende tiltak: HPH-bevegelsen (helsefremmende sykehus). Dette prosjektet, som er i tråd med Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid (WHO, 1986), har som mål å bedre helsen til pasienter og ansatte og å fremme utvikling av helsefremmende settinger og samarbeidsbånd til samfunnet. Prosjektet har et utvidet helsesyn som sier at helse er mer enn å forebygge sykdom. Nærmere bestemt gir det helseinstitusjoner mulighet til å bidra aktivt til folkehelsemål, som med den økende forekomsten av kroniske sykdommer er i ferd med å bli ekstremt viktige for å kunne bedre helsen til verdens befolkning. Oppdraget til denne bevegelsen er å høyne bevisstheten om begrepet helsefremmende arbeid, bidra til utbredelse av helsefremmende arbeid i sykehus og helsesentre og støtte implementeringen både nasjonalt og internasjonalt. Nettverket består av rundt 800 helsesentre i flere land. Det internasjonale nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester: Nettverket av helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal (Montreal, Quebec, Canada) Nettverket av helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal ble grunnlagt i 2005 med det formål å forsterke medlemsinstitusjonenes kapasitet når det gjelder forebygging og helsefremmende arbeid. Montreal-nettverket er medlem av Det internasjonale nettverket av helsefremmende sykehus og helsetjenester og blir koordinert av Montreal Health and Social Services Agency (ASSSM). Montreal-nettverkets rolle er å støtte medlemmene i implementeringen av de fem HPHstandardene (se nedenfor), yte teknisk assistanse og gi strategiske råd, og å fremme diskusjon mellom medlemsinstitusjonene ved å organisere regionale møter og konferanser. Nettverket av helsefremmende sykehus og helse- og sosialsentrene i Montreal: De fem HPH-standardene (Groene, 2006) Standard 1: Ledelse Organisasjonen har skriftlige retningslinjer for helsefremmende arbeid. Retningslinjene er implementert som en del av det generelle systemet for kvalitetsforbedring, som har som mål å gi bedre helseutfall. Retningslinjene retter seg mot pasienter, pårørende og ansatte. Følgende publikasjon er utarbeidet for standard 1: Agence de la santé et des services sociaux de Montréal. (2010). Guide to Develop a Health Promotion Policy and Compendium of Policies, Montreal Network of Health Promoting Hospitals and CSSSs. Standard 2: Pasientvurdering Organisasjonen sikrer at helsepersonellet, sammen med pasientene, systematisk evaluerer behovene for helsefremmende aktiviteter. 16 b Agence de la santé et des services sociaux de Montréal. (2010). Guide for Integrating Health Promotion into Clinical Practice With the example of the smoking cessation support program in hospitals, Montreal Network of Health Promoting Hospitals and CSSSs.

19 Standard 3: Pasientinformasjon og intervensjon Organisasjonen gir pasienter informasjon om signifikante faktorer ved deres sykdom eller helsetilstand, og det etableres helsefremmende intervensjoner i alle pasientforløp. Følgende publikasjon er utarbeidet for standardene 2 og 3: Agence de la santé et des services sociaux de Montréal. (2010). Guide for Integrating Health Promotion into Clinical Practice With the Example of the Smoking Cessation Support Program in Hospitals, Montreal Network of Health Promoting Hospitals and CSSSs. Standard 4: Fremme en helsefremmende arbeidsplass Ledelsen etablerer forhold for utvikling av sykehuset som en helsefremmende arbeidsplass. Standard 5: Kontinuitet og samarbeid Organisasjonen har en planlagt tilnærming for kontinuerlig samarbeid med andre helsetjenestenivåer, institusjoner og sektorer. Vedlegg 2 Fremtredende funn fra forskningen på helsefremmende arbeidsplasser Dette er funn som er sitert i den kanadiske akkrediteringsrapporten om helse c fra 2010: > Det er identifisert en konsekvent forbindelse mellom lav medarbeidertilfredshet og utbrenthet, og uønskede helseutfall (Aiken et al., 2002; Rafferty et al., 2007). > Sider ved arbeidslivet som teamarbeid, tverrfaglig tilnærming, opplæring av de ansatte, kunnskapsblanding og teamstabilitet påvirker alle forekomsten av: Sykehusinfeksjoner (Griffiths, Renz, Hughes and Rafferty, 2009); Fall (Sovie and Jawad, 2001; Whitman et al., 2002) ; Medisineringsfeil (Sovie and Jawad, 2001; Whitman et al., 2002). > Høy personellomsetning og ubesatte stillinger var forbundet med dårligere smittevernutfall (Griffiths et al., 2009). > Det er en invers sammenheng mellom trette sykepleiere og pasientsikkerhet (Canadian Nurses Association and Registered Nurses Association of Ontario, 2010). c Accreditation Canada. (2010) Canadian Health Accreditation Report Through the Lens of Qmentum Exploring the Connection between Patient Safety and Quality of Worklife, Ottawa, Ontario. 17

20 18 Implementeringsprosess og sertifisering

Helsefremmende. arbeidsplasser. i helseinstitusjoner. Québec. Veileder for. Vinnerstrategier for helsegevinst. Skape helsefremmende settinger

Helsefremmende. arbeidsplasser. i helseinstitusjoner. Québec. Veileder for. Vinnerstrategier for helsegevinst. Skape helsefremmende settinger l Agence de la santé et des services sociaux de Montréal Veileder for Helsefremmende arbeidsplasser i helseinstitusjoner Vinnerstrategier for helsegevinst Et arbeid fra det internasjonale nettverket av

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2017-2020 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway Norway Sekretariatet, 2014 Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av de viktigste bidragene til kvalitet i pasientbehandlingen på sykehus. - Verdens Helseorganisasjon WHO Det internasjonale HPH-nettverket

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Magnetsykehus. fra visjon til virkelighet?

Magnetsykehus. fra visjon til virkelighet? Magnetsykehus fra visjon til virkelighet? Aker universitetssykehus HF 07.09.2007 Ououjyhluh Av og til orker ikke pasientene å kjempe for sine rettigheter Da gjør sykepleieren det for dem Hvorfor sykepleierne?

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Hvordan kan vi ha nytte av medlemskapet i Norsk HPH nettverk for helsefremmende arbeid/ Health Promoting Hospitals and Health Services?

Hvordan kan vi ha nytte av medlemskapet i Norsk HPH nettverk for helsefremmende arbeid/ Health Promoting Hospitals and Health Services? Hvordan kan vi ha nytte av medlemskapet i Norsk HPH nettverk for helsefremmende arbeid/ Health Promoting Hospitals and Health Services? Inger Kari Nerheim og Espen Enoksen 13. desember 2010 Fakta om HPH

Detaljer

BYGGE EN KULTUR AV ENGASJEMENT: TOPPLEDELSENS

BYGGE EN KULTUR AV ENGASJEMENT: TOPPLEDELSENS BYGGE EN KULTUR AV ENGASJEMENT: TOPPLEDELSENS ROLLE Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2012 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Senior_Leadership_062513_wp_EMEA ROLLE Hva er

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Den europeiske prisen for god praksis. Samarbeid, ledelse og medvirkning. for et bedre arbeidsmiljø. www.healthy-workplaces.eu

Den europeiske prisen for god praksis. Samarbeid, ledelse og medvirkning. for et bedre arbeidsmiljø. www.healthy-workplaces.eu Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Et sikkert og godt arbeidsmiljø Samarbeid, ledelse og medvirkning www.healthy-workplaces.eu INVITASJON TIL Å NOMINERE KANDIDATER Den europeiske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Vi presenterer. Talent Management

Vi presenterer. Talent Management Vi presenterer Talent Management Finnes det en suksessformel for vellykket Talent Management som gir resultater uten innsats og kostnader? Nei, dessverre - men et solid HR-håndverk sammen med smarte og

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter Sykehuset Østfold 2016 Leveregler i Sykehuset Østfold 1. Vi omgås pasienter, pårørende og hverandre med høflighet og respekt 2. Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer. Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Magnetsykehus. kvalitetssikring av sykepleiepraksis? NSH. Lisbeth Normann. Aker universitetssykehus HF Lisbeth Normann

Magnetsykehus. kvalitetssikring av sykepleiepraksis? NSH. Lisbeth Normann. Aker universitetssykehus HF Lisbeth Normann Magnetsykehus kvalitetssikring av sykepleiepraksis? NSH Aker universitetssykehus HF 23.10.2007 Hvordan oppstod ideologien? Startet i USA i 1983, for å bøte på sykepleiermangelen og for å opprettholde og

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker

Detaljer

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE Juni 2013 Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE En standard for endring ISO 26000 Et nordisk prosjekt Et nordisk initiativ November 2010 Global referanse Definerer Rammeverk Systematisk tilnærming

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

I tillegg skal alle ansatte opptre i samsvar med The Hydro Way, slik det er slått fast i Hydro s Business Principles.

I tillegg skal alle ansatte opptre i samsvar med The Hydro Way, slik det er slått fast i Hydro s Business Principles. 1 FORMÅL Hovedformålet med vår personalpolitikk er å legge til rette for at Hydro skal nå sine forretningsmål. Ved å definere de gjensidige forpliktelsene som gjelder for Hydro og selskapets ansatte, skaper

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer. Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

God kompetanse god kvalitet

God kompetanse god kvalitet God kompetanse god kvalitet Læringsnettverket i lindrende behandling Kari Os, FoU leder, USHT Akershus Kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. Den nasjonale

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2016 Rapport for. Frambu

Medarbeiderundersøkelsen 2016 Rapport for. Frambu FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2016 Rapport for Frambu Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø krever oppmerksomhet,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Et sikkert og godt arbeidsmiljø Prisen for god praksis. Gode arbeidsplasser hele livet. Invitasjon til å nominere kandidater

Et sikkert og godt arbeidsmiljø Prisen for god praksis. Gode arbeidsplasser hele livet. Invitasjon til å nominere kandidater Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift Gode arbeidsplasser hele livet Å fremme et bærekraftig arbeidsliv #EUhealthyworkplaces www.healthy-workplaces.eu Et sikkert og godt arbeidsmiljø

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning

Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning Endringsoppgave Ad-hoc multidisiplinær utredning Nasjonalt topplederprogram Else Kristin Reitan Sørlandet sykehus, 13.10.15 1. Bakgrunn for oppgaven I moderne kreftbehandling er multidisiplinær utredning

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Introduksjon og svar. Introduksjon

Introduksjon og svar. Introduksjon Introduksjon og svar Introduksjon Gjennomfør spørreskjema om helse og livsstil i virksomheten og se om din virksomhet/organisasjon kan håndtere dette bedre! Det vil ta deg 15 minutter å få mer kunnskap

Detaljer

Vedvarende forbedringer og spredning

Vedvarende forbedringer og spredning Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 Forebygging av fall og fallskader Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer