NY PERSONELLORDNING HVA INNEBÆRER DET? FMR - Kampen om budsjettkronene side 14. Ekspedisjon: Svalbard på tvers. Økt terrortrussel side 34.

Transkript

1 Befalsbladet Norges Offisersforbund Nr FMR - Kampen om budsjettkronene side 14 Ekspedisjon: Svalbard på tvers side 26 Økt terrortrussel side 34 NY PERSONELLORDNING HVA INNEBÆRER DET? side 8

2 VOLVO V70 LIMITED EDITION FÅ MED EKSTRAUTSTYR FOR KR ,-* Gjør en ekstra god deal på nye Volvo V70 Limited Edition 2016-modell (gjelder Momentum og Summum). I en begrenset periode legger vi med Volvo On Call pakken, Teknikkpakken Sensus Connect med 7-tommers skjerm, Sensus Navigasjon og Volvos avanserte Driver Support pakke som både reduserer skaderisikoen og gjør kjøringen mer avslappende. I tillegg oppgraderer vi aluminiumsfelgene ett nivå. Og er du medlem av Norges Offiserforbund, får du medlemsrabatt på toppen av dette. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING MEDLEMMER AV Norges Offiserforbund FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT *Veil. pakke- og felgverdi til verdi kr ,- fåes på kjøpet. Tilbudet gjelder nye V70 Momentum og Summum 2016-modeller ut september 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,1-6,7 l/100 km, CO 2 -utslipp g/km. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no 2 l NOF 3/2015

3 For den aktive jeger LAPPLAND Fjällräven og jakt har hørt sammen i mange år. Nå lanserer vi Fjällräven Hunting en ny kolleksjon med klær, geværetuier, skinnartikler og tilbehør. Utstyr som egner seg for lange dager med stillesittende venting eller aktiv støkkjakt med plutselige overraskelser. Som en del av kolleksjonen har vi utviklet Lappland; hybridjakker og -bukser som er en videreføring av den prisbelønte Keb-serien. Lappland er stille, godt ventilerende og robust for å dekke enhver aktiv jegers behov. For når ting først skjer da pleier de å skje fort. Beskyttende hette Velsittende og avtakbar hette med treveisjustering. Lett tilgjengelige brystlommer To store lommer med lynlås og elastisk snor til radio, telefon eller kanskje en kortstokk. Klar til radio Feste til radio på skulderen. Lydløs og værbestandig Vind- og vannavvisende G-1000 Silent Eco på bryst, skuldre og underarmer. Merk friheten Stretchstoff foran og bak, på armer og lommer, som gir mer ventilasjon. Slipp varmen ut Ventilasjonsåpninger langs sidene med toveis lynlås. Gå aldri tom for ammunisjon To flate lommer på forsiden, lengst nede med plass til hagl og patroner. Alltid klar Slitesterk lettvektsjakke til aktiv jakt. Rask adgang til ammunisjon Lett tilgjengelig ammunisjonslomme med lynlås på venstre arm. Tenk kreativt Store justeringsmuligheter med velcro og snorjustering. Lappland Hybrid Jacket Størrelser: Dame xxs-xl / Herre xs-xxl Materiale: G-1000 Silent Eco: 65% polyester, 35% bomull. Stretch: 63% polyamid, 26% polyester, 11% elastan. Vekt: 790 g dam s / 910 g herr m 3/2015 NOF l 3

4 INNHOLD Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen, under en pressekonferanse hvor Forsvarsministeren har bedt et fagmilitært råd om hvordan det norske Forsvaret bør utvikles for å møte de nye utfordringene. Det må mer penger i Forsvarskassa, det er alle enige om men hva blir egentlig end-state? Les mer på side 14. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/ FORSVARET. 05 LEDEREN HAR ORDET 05 KONTAKT NOF 06 NOF-AKADEMIET Kursoversikt og utdanningstilbud. 08 NY PERSONELLORDNING hva betyr dette for deg? 14 FMR KAMPEN OM BUDSJETTKRONENE 18 FORSVARETS NYE KORSVEI 24 NOF-EVENT 2016 Monterosa. Bli med til de italienske pudderalpene. 26 EKSPEDISJON SVALBARD Rekondisjonering. 32 MIN REGION Hva skjer i din teig? 34 ØKT TERRORTRUSSEL i hele verden. 38 NOFs FORSIKRINGER NOFs Gruppeforsikring hva er det? 46 HISTORIE Under Nordflåtens kommando! 43 PENSJONISTUTVALGET Skattemessige konsekvenser utenlands. 44 CROSSFIT-SJEFEN FYFO-forum. 46 UTSTYR TIL CROSSFIT Produktnytt. 48 DIVERSE STÆSJ Produktnytt. 50 NOFKA Hvorfor er jeg fortsatt i NOF? 51 NEON Velkommen til Befalsskolen. 54 VERVEPREMIER 55 MEDLEMSFORDELER Ansvarlig redaktør: Egil André Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen og Christer Lindseth. Redaksjonen Avsluttet: 1. september Annonsehenvendelser: mka@nof.no. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo, Thomas Løland design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: Alexander Sylte, Forsvaret. 4 l NOF 3/2015

5 LEDER Vi trenger forsikring. Regjeringen sår tvil. Erna Solberg og hennes regjering er halvveis i valgperioden. To år som har gjort forsvars- og sikkerhetspolitikken viktigere enn på to tiår. Statsministeren har ikke vist noen overbevisende interesse for feltet; regjeringen har ikke levert tillitsvekkende politikk på området. For det inngir ikke tillit når den på NATO-toppmøtet i fjor sluttet seg til målet om to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål for deretter å skyve det så langt foran seg at det ikke en gang synes på radaren. Snarere sår Solberg tvil om dette faktisk er en nasjonal ambisjon og dermed: om alliansepartneren Norge er til å stole på. Selvsagt må Norge selv ta ansvaret for landets sikkerhet og trygghet. Og selvsagt har regjeringen et hovedansvar for at vi har det militære forsvar vi trenger. Statsministeren skyver et helt konkret politisk mål som mest av alt er en helt nødvendig ambisjonsheving framfor seg. Dermed løper hun fra sitt ansvar, snarere enn å ta det. Regjeringen synes mer opptatt av å levere på sine valgløfter om skattelette enn på sine forsikringer om forsvarssatsing. Det har vist seg også i budsjettsammenheng: Forsvaret er pålagt ytterligere effektivisering. Ok. Men derav tas driftsmidler vekk fra en forsvarssektor i en høyst kritisk økonomisk situasjon. I opposisjon framstiller regjeringspartiene seg som forsvarspartier. I posisjon leter vi etter de forpliktende forsikringer og djerve grep som må tas for å styrke forsvarsevnen. Erna & co har to år igjen på å overbevise velgerne. Testen kommer nå: Først i neste statsbudsjett i høst, deretter i regjeringens langtidsproposisjon til våren. Som Norge må støtte seg på NATO, vil forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide åpenbart trenge allierte for å få sin regjering på rett kurs. For vi er dessverre i tvil om hva statsminister Solbergs regjering vil med Forsvaret selve fundamentet for samfunnets sikkerhet og trygghet. Vår fremste forsikring. Vi trenger å bli forsikret om at statsministeren faktisk vil betale fullverdiforsikring. Finansiere Forsvaret. Statsrådens oppdrag til forsvarssjefen i fjor høst var på ingen måte egnet til å berolige. Regjeringen ga ham en ligning som ikke går opp: Forsvarets oppgaver kan ikke løses uten en reell ressursøkning et virkelig krafttak. Vi er trygge på at admiral Haakon Bruun- Hanssen er rakrygget, klar og tydelig. Med en tillitvekkende troverdighet regjeringen mangler. Forsvarssjefen skal nå avgi ledelsens Fagmilitære råd. Våre medlemmer, og andre på utøvende nivå i Forsvaret, er også eksperter. På virkeligheten. Vi skal sørge for at de som til syvende og sist bestemmer på Stortinget får flere gode råd. Fra de med støvlene på. Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, Sentralbord tlf.: , Faks: , Militær linje: , Internett: E-post: post@nof.no Sekretariatet Forbundsleder: Egil André Aas Tlf E-post: eaa@nof.no Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf E-post: tb@nof.no Leder forhandlingsavd: Eigil Jespersen Tlf E-post: ej@nof.no Forhandler Tariff: Staale I. Reiten Tlf E-post: sir@nof.no Forhandler Tariff: Bente Langenes Henriksen Tlf E-post: blh@nof.no Forhandler forsikring og personell: Chris Lindseth Tlf E-post: cl@nof.no Stabssjef: Odd-Einar Eilertsen Tlf E-post: oee@nof.no Informasjonsansvarlig: Markus Källvik Tlf E-post: mka@nof.no Rekrutteringsansvarlig: Kenneth Askjem Tlf E-post: ka@nof.no Kompetanseansvarlig: Kjell-Oddvar Mathisen Tlf: E-post: kom@nof.no Seniorkonsulent: Elisabeth Lange Tlf E-post: el@nof.no Regionale tillitsvalgte Troms og Finnmark Pål B. Nygaard Mobil: E-post: pbn@nof.no Jan Helge Andersen Tlf E-post: jha@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf E-post: elo@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no Farhad V. Fard Tlf E-post: ff@nof.no FRITV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no NEON Aslak Fjeld Skorpen Tlf: E-post: neon@nof.no NOFKA Magnus Babsvik Tlf: E-post: nofka@nof.no Pensjonistutvalg (PU) E-post: pensjonist@nof.no 3/2015 NOF l 5

6 NOF AKADEMIET HØSTEN 2015 DIN MAKKER HVER DAG 6 l NOF 3/2015

7 NOF AKADEMIET: Kompetanseheving av medlemmer og tillitsvalgte er et satsningsområde for Norges Offisersforbund. Aktivitetsplan: Pensjonskurs: November/desember 2015 Konferanse for vervede: oktober 2015 Elev- og kadettkonferanse: 30. oktober 1. november 2015 Basiskurs: November/desember 2015 LO STAT: Some en del av NOF akademiet har alle våre medlemmer og tillitsvalgte tilgang på et unikt kurstilbud gjennom LO Stat. Reise og opphold dekkes. LO Stat kan tilby deg følgende eksempler på kurs og studier: Organisasjonskunnskap Lover og avtaler i staten Forhandlinger i staten Fagbevegelsen og samfunnet Personalpolitikk Skift og turnus i staten OLE - Organisering, læring og endring (15stp) Forvaltningspolitikk medvirkning, styring og autonomi (15stp) ODIN -Organisasjon, demokrati og innovasjon (30stp) AOF KURS: AOF er LOs samarbeidspartner når det gjelder utdanning av tillitsvalgte. Toppskolering er et tilbud til de som har gjennomført grunnopplæringen i eget forbund, og som ønsker et bedre grunnlag for å kunne utføre sine oppgaver som tillitsvalgte. Gjennom denne utdanningen vil du møte tillitsvalgte fra alle LOs forbund. LO Stat dekker toppskoleringen fra AOF på følgende kurs: LO-skolen Arbeidsrett Arbeidsmiljøskolen Arbeidsmiljø i endring Miljøarbeid i bedrift og samfunn Genèveskolen Veilederkurs Yorkshire-skolen Som NOF-medlem har du mulighet til å søke om stipend opptil kr 6000 gjennom LO Stats utdanningsfond. Påmelding: 3/2015 NOF l 7

8 PERSONELLORDNINGEN Ny befalsordning HVA BETYR DETTE FOR DEG? Det blir nye regler for tilsetting, disponering, avansement og utdanning i Forsvaret fra 1. januar EIGIL JESPERSEN, leder forhandlingsavdelingen, NOF (tekst) Retningslinjene for personellforvaltningen i Forsvarsdepartementet og underliggende etater er gjort gjeldende fra 6. juli Retningslinjene erstatter direktiv for implementering av lov om personell i Forsvaret og justert befalsordning fra En helhetlig ordning for alle militært tilsatte, med to komplementære karrieresystemer (OF/OR), skal legge grunnlaget for bedre styring og enklere forvaltning av den militære profesjonskompetansen. Den ene karriereveien utelukker ikke den andre, og det vil kunne være individuelle forskjeller innenfor hver karrierevei. Forvaltningen av personell i forsvarssektoren skal bidra til å rekruttere, anvende, utvikle og avvikle personell i tråd med sektorens behov. Militært tilsatte plikter å overholde de regler om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordning for militært tilsatte (OMT). Offiserer skal som hovedregel kjennetegnes av at de har akademisk og militær offisersutdanning, og de skal representere breddekompetanse innenfor et vertikalt karrieresystem som er basert på offisersgrader (OF 1-9). Befal skal kjennetegnes av at de representerer dybdekompetanse innenfor sine respektive fagfelt i et tilpasset karrieresystem med befalsgrader (OR 5-9). Grenaderer og konstabler skal kjennetegnes av at de representerer dybdekompetanse innenfor sine respektive fagfelt i et tilpasset karrieresystem med egne grader (OR 2-4). Spesielle kategorier militært tilsatte som leger, tannleger, prester osv, representerer personell med høyere utdanning fra sivile høgskoler og universiteter. Hensikten med kategorien er at Forsvaret lettere skal kunne trekke på samfunnets totale kompetansebeholdning og gi mulighet til å rekruttere, utvikle og anvende personell med høyere sivil utdanning i militære stillinger. LØNN. I Kompetansemeldingen som la de prinsipielle føringene for en ny ordning, var en av målsetningene at det nye OR-korpset skulle likestilles med og sikres en lønnsutvikling på linje med OF-korpset. Partene i Forsvaret ble i løpet av vinteren enige om et konkret forslag for hvordan dette skulle ivaretas. Denne enigheten baserte seg på de faglige anbefalinger som lå til grunn på det tidspunktet. Når disse forutsetningene i ettertid er endret, er grunnlaget for enigheten borte. I skrivende stund er dette spørsmålet ikke avklart, og vi avventer FDforslag til hvordan dette skal løses. TILSETTING. Offiserer, befal, grenaderer og konstabler skal tilsettes etter følgende tilsettingsforhold: fast tilsetting til 60 år (T60) fast tilsetting til 35 år (T35) midlertidig tilsetting (MT) Normen for tilsetting av militært personell skal være fast tilsetting til 35 eller 60 år. Det er Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som skal være styrende for lengden på tilsettingsforholdet. Midlertidig tilsetting skal benyttes for å dekke tidsbegrensede behov for kompetanse og/eller kompetanse for bestemte oppdrag. Fast tilsetting til 35 år skal normalt bru- 8 l NOF 3/2015

9 PERSONELLORDNINGEN SPESIALIST: Grenader Odd Ingve Sikveland (34) fra Lokaliseringsbatteriet på Setermoen har vært operativ artillerijeger siden han startet sin karriere i Forsvaret. Han besitter i dag en helt unik kompetanse innen sitt fagfelt, og jobber nå i treningsvingen til artillerijegerne. Ved innføringen av det nye OR-korpset, kan det være gode muligheter for at grenaderen får yrkeslang tilsetting. «Jeg er meget positiv til den nye ordningen, men det er fortsatt en del som fremstår som uklart,» sier Odd til Befalsbladet. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI, HÆREN. kes for tilsetting av personell som ikke har en aldersuavhengig kompetanse. Det er særlig blant grenaderer og konstabler at det vil være en relativt stor andel tilsatte uten aldersuavhengig kompetanse. Også blant befal vil det tidlig i karriereløpet være flere som ikke vil representere aldersuavhengig kompetanse. Tilsettingsforholdet til 35 år er satt med bakgrunn i at den enkelte skal kunne starte en sivil karriere i en alder da man fremdeles har store muligheter i det sivile arbeidsmarked. Dette skal tas i betraktning i vurderingen av eventuelle forlengelser av tilsettingsperioden til 38 år. Fast tilsetting til 60 år skal normalt brukes for tilsetting av personell som har en aldersuavhengig kompetanse. Offiserer som uteksamineres fra grunnleggende offisersutdanning skal tilsettes på T60. For øvrige skal det foreligge en vurdering basert på Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse. For å sikre forutsigbarhet for den enkelte, skal tilsetting på T60 skje så tidlig som mulig i karrieren. Det skal fastsettes tydelige karriere- og tjenesteplaner, som skal synliggjøre hvilke valg personellet må ta for å utvikle den aldersuavhengige kompetansen som kreves for å få fast tilsetting til 60 år. Eventuell tilsetting på T60 skal være tema i den årlige medarbeidersamtalen, og en endring av tilsettingsforholdet bør i hovedsak søkes avklart i aldersspennet år. DISPONERING. Disponeringsordningen er en sentral mekanisme for målrettet styring og utvikling av personell og kompetanse i tråd med Forsvarets behov. Ordningen skal legge til rette for at Forsvaret skal kunne bemanne hele strukturen, og er også premissgivende for personellets egen kompetanse- og karriereutvikling. Militært tilsatte på gradsnivåene til og med OF 2 og OR 6 skal normalt disponeres 3/2015 NOF l 9

10 PERSONELLORDNINGEN # 6'+5($7$=244")?")+$-+$-3"(+2)+$4"&&-4$%"-(0(')+..*.#"4I)-(42&232)."4")#$-+$.AD)20..*.#"4$## # # # 6'+5($7$=244")?")+$-+$-3"(+2)+$4"&&-4$%"-(0(')+..*.#"4I)-(42&232)."4")#$-+$ #.AD)20..*.#"4$## M.(.3I+3#3.()'33%#7L#/+',)-.2L%-%#3.(#*/#@%,#9:#D#*/#9>#B#)<'(#&T(/%#%3#-*+@'('2'-)%@%-3# # FIGUR )*@#$')%+%+#)%/#7L#/+',)'-).%--.3%3#*/#-.2L,'--%-,%#A3,'--.-/C#N'$%((#D#2.)%+#<+.3%+.%-%# 1: Sammenheng og overgang mellom beordringssystem/normalavansement og søknadssystem # &*+#-*+@'('2'-)%@%-3#7L#12%+3#%-<%(3#/+',)-.2L#*/#12*+,'-#,%33%#*/)L#1%-/%+#)'@@%-# M.(.3I+3#3.()'33%#7L#/+',)-.2L%-%#3.(#*/#@%,#9:#D#*/#9>#B#)<'(#&T(/%#%3#-*+@'('2'-)%@%-3# # )*@#$')%+%+#)%/#7L#/+',)'-).%--.3%3#*/#-.2L,'--%-,%#A3,'--.-/C#N'$%((#D#2.)%+#<+.3%+.%-%# ## &*+#-*+@'('2'-)%@%-3#7L#12%+3#%-<%(3#/+',)-.2L#*/#12*+,'-#,%33%#*/)L#1%-/%+#)'@@%-# # ## # FIGUR 2: Normalavansement. etter beordringssystemet. Gradsnivåene utgjør altså en begrensning for hvor lenge personellet forvaltes etter beordringssystemet. Av familie- og livfasepolitiske hensyn er det satt en øvre aldersgrense på 38 år. Aldersgrensen er satt for å sikre at personell som velger å fordype seg innenfor sitt fagområde på lavere nivå ikke blir værende på beordringssystemet gjennom hele yrkeskarrieren. Personellet skal beordres til avdeling, tjenestested og innenfor et fagområde for en periode på normalt fem år. Forsvaret definerer det organisatoriske nivået og de geografiske grensene for de respektive tjenestestedene. Innenfor beordringsperioden kan personellet disponeres lokalt i stillinger etter organisatoriske og individuelle behov, og i tråd med karriereog tjenesteplaner for det aktuelle fagområdet. Militært tilsatte på gradsnivåene fra og # # med OF 3 og OR 7 skal normalt disponeres etter søknadssystemet. Disponering skal som hovedregel baseres på villighet. For å sikre kompetanse i de delene av strukturen der rekrutteringen er utfordrende, og for å oppfylle tjenesteplaner for de ulike kategorier, kan personellet også disponeres uten og mot villighet. For å unngå uhensiktsmessig rotasjon skal militært tilsatte som hovedregel tjenestegjøre minimum tre år i stilling før vedkommende kan tiltre i annen stilling. Ved innstillinger skal realkompetanse balanseres mot potensial, talent og personlige egenskaper. Ansiennitet i grad og tjenesteansiennitet bør likestilles, slik at ingen normalt sett kommer dårligere ut som følge av å ha stått lenge i stilling på samme gradsnivå. AVANSEMENT. Avansementsordningen regulerer opprykk innenfor det militære gradssystemet, og er en sentral mekanisme for å opprettholde en balansert gradsstruktur. Avansementsordningen er i likhet med disponeringsordningen todelt, og skiller mellom normalavansement og søknad. Disponerings- og avansementsordningen henger nøye sammen, jf. figur 1. Normalavansement knyttes mot beordringssystemet på gradsnivåene til og med OF 2 og OR 6. Det er det samme søknadssystem som regulerer både disponering og avansement fra og med OF 3 og OR 7. Militært tilsatte på gradsnivåene til og med OF 2 og OR 6 skal følge et normalavansement som baserer seg på gradsansiennitet og nivådannende utdanning. Figur2 viser kriteriene for normalavansement på hvert enkelt gradsnivå og hvordan dette også henger sammen med disponeringsordningen. FIGUR 2 - KRITERIER FOR NORMALAVAN- SEMENT. OR 1 skal være vernepliktige inne til førstegangstjeneste. OR 2 skal være grenaderer og konstabler som har fullført førstegangstjeneste eller som på annen måte har fullført grunnleggende soldatutdanning (GSU). Grenaderer og konstabler skal avansere til OR 3 og OR 4 etter henholdsvis fire og seks år. Avansement til OR 4 forutsetter normalt gjennomført og bestått videregå- 10 l NOF 3/2015

11 PERSONELLORDNINGEN %-%)3% 2'(.&.)%+.-/#&*+#%3#A3,'--.-/)-.2L#&*+A3)%33%+# $%)3L33#A3,'--.-/#7L#&*+%/L%-,%#-.2LC# ## # # #6'+5($7$ $=244")?")+$4"&&-4$5#02))')+ $0'. -)"(')+$-+$232)."4")## FIGUR # 3: Sammenheng mellom utdanning, disponering og avansement. 3,'--.-/#9># # 3,'--.-/)*+,-.-/%-#&*+#9>#$%)3L+#'2#L33%#-.2L%+ #/+A--(%//%-,%#)*(,'3A3,'--.-/ # ende grenaders- og konstabelutdanning Stillinger på gradsnivåene fra og med OF 3 /+A--(%//%-,%#/+%-',%+ #*/#<*-)3'$%(A3,'--.-/# #2.,%+%/L%-,%#/+%-',%+ #*/# (VGKU). og OR 7 er underlagt et søknadssystem. OR 5 er befal som har gjennomført og Avansement oppnås som hovedregel ved bestått grunnleggende befalsutdanning at personellet søker og blir fast disponert i (GBU). Befal skal avansere til OR 5 andre stilling på høyere gradsnivå. Det er i så måte grad og OR 6 etter henholdsvis fire og seks de samme regler for avansement som for år. Avansement til OR 6 forutsetter normalt disponering. Unntaksvis kan det søkes om gjennomført og bestått videregående opprykk i samme stilling. befalsutdanning nivå. Gradsstrukturen skal følge NATO-standard for «officers» (OF) og «other ranks» OF 1 er personell som skal kvalifisere seg til å bli offiserer. De avanserer til OF 1 (løytnant) og OF 2 etter henholdsvis fire og seks de ulike gradsnivåene. Antall gradsnivåer (OR). Forsvaret fastsetter betegnelser på år. Avansement til OF 1 (løytnant) forutsetter og det militære utdanningsnivået innenfor normalt også gjennomført og bestått grunnleggende offisersutdanning (GOU). disse skal harmoniseres mellom forsvarsgrenene. UTDANNING. Utdanningsordningen består av nivådannende militær profesjonsutdanning. Utdanningen skal være rettet mot Forsvarets kjernevirksomhet: planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner, og ikke duplisere utdanning som gis av sivile utdanningsinstitusjoner. Utdanningen skal baseres på en felles profesjonsplattform, som blant annet omfatter holdninger, etikk og ledelse, samt gi et tilstrekkelig militærfaglig grunnlag for å kunne bekle stillinger på ulike nivåer i organisasjonen. Forsvaret definerer utdanningens innhold. Det skal være rom for forsvarsgrenvise tilpasninger. Et overordnet prinsipp er at rett type utdanning skal komme på rett tidspunkt i karrieren og være tilpasset tjenstlige krav. Det skal normalt ikke gis dupliserende utdanning. Utdanningen kan gjennomføres både nasjonalt ved Forsvarets egne skoler, og i utlandet ved skoler i andre samarbeidsland. Figur 3 illustrerer nivåene i utdanningsordningen og hvordan ordningen henger sammen med tjeneste, avansement og øvrig utdanning. Kvalifisering for et utdanningsnivå forutsetter bestått utdanning på foregående nivå. UTDANNING OR. Utdanningsordningen for OR består av åtte nivåer: grunnleggende soldatutdanning, grunnleggende grenaderog konstabelutdanning (GGKU), videregående grenader- og konstabelutdanning (VGKU), grunnleggende befalsutdanning (GBU), videregående befalsutdanning (VBU 1-3) og høyere befalsutdanning. Den grunnleggende soldatutdanningen er obligatorisk for alle militært tilsatte. Utdanningen gjennomføres primært som del av førstegangstjenesten eller som et eget kurs for personell uten førstegangstjeneste. Denne utdanningen er også inkludert i grunnleggende befalsutdanning (GBU), og kan integreres i andre kurs som gir befalsog offisersutdanning eller tilsvarende. Den grunnleggende grenaders- og konstabelutdanningen gjennomføres som del av nytilsettingen av grenaderer og konstabler. Videregående grenader- og konstabelutdanning er normalt en forutsetning for fast avansement til OR 4. 3/2015 NOF l 11

12 PERSONELLORDNINGEN Grunnleggende befalsutdanning er obligatorisk for alle som skal bli befal. Utdanningen kan enten gjennomføres som en etatsutdanning med påfølgende praksis eller som et kortere kurs grunnleggende befalskurs (GBK eller tilsvarende). Opptak til GBU skal minimum kreve grunnskole. GBU kan også gjennomføres som del av grunnleggende offisersutdanning. Videregående befalsutdanning (VBU) er knyttet til tre nivåer VBU 1, 2 og 3 og henger sammen med de ulike gradsnivåene fra OR 6 og oppover. Utdanningen skal bestå av profesjonsmoduler og primært gjennomføres før avansement og senest innen ett år etter avansement. Høyere befalsutdanning er forbeholdt de som skal bekle topplederstillinger i ORkorpset. Dette gjelder ikke alle OR-9 stillinger, men spesielt utvalgte OR-9 stillinger som er knyttet til de høyere organisasjonsnivåene i Forsvaret. Dette vil eksempelvis kunne være generalinspektørenes eller forsvarssjefens rådgiver for alle områder som faller inn under OR-søylen. Utdanningen kan bestå av Forsvarets Høgskoles (FHS) sjefskurs eller tilsvarende. Forsvaret definerer lengden på utdanningen for OR. Den maksimale lengden for den nivådannende utdanningen, utover grunnleggende befalsutdanning, skal normalt ikke overstige 12 måneder. UTDANNING OF. Utdanningsordningen for OF baseres på tre nivåer: grunnleggende offisersutdanning (GOU), videregående offisersutdanning (VOU) og høyere offisersutdanning (HOU). GOU forutsetter for øvrig at personellet har gjennomført, eller gjennomfører GSU og GBU. Grunnleggende offisersutdanning skal basere seg på en fleksibel utdanningsmodell som utdanner personell både med og uten GSU og GBU. Utdanningsnivået GOU oppnås etter følgende alternativer: Gjennomgående krigsskole. Først gjennomfører kadettene grunnleggende befalsutdanning. Deretter følger en utdanning i militære studier på bachelornivå. For personell uten GBU. Krigsskole. Utdanning i militære studier på bachelornivå. For personell med GBU. Kvalifiseringskurs. Kortere utdanning i militære studier på bachelornivå. For personell med en sivil bachelorgrad som er relevant for den funksjonen den tilsatte skal utøve. Videregående offisersutdanning skal basere seg på en fleksibel utdanningsmodell som utdanner personell både med og uten mastergrad. Utdanningsnivået oppnås etter følgende alternativer: Stabsstudiet. Militær utdanning for personell med eller uten mastergrad. Utdanningen skal være på masternivå, men vil ikke kvalifisere for en mastergrad. Militær masterutdanning. Militær utdanning som kvalifiserer til en mastergrad. Stabsstudiemodul. Kortere militær utdanning (fellesoperasjoner eller tilsvarende) for personell med en militær eller sivil mastergrad. Den militære og modulbaserte masterutdanningen skal gjennomføres enten på fulltid eller på deltid. Masterutdanning skal være særlig kvalifiserende for identifiserbare stillinger i strukturen. Høyere offisersutdanning skal være FHS sjefskurs eller tilsvarende. IMPLEMENTERING OG OVERGANGSORD- NINGER. Implementeringen er omfattende og krever en systematisk og langsiktig tilnærming. Implementeringen må ses i tre perspektiver: For det første må systemene i militærordningen utvikles innenfor tilsetting, disponering, avansement og utdanning. For å beholde kompetanse skal tilsettingsordningen og det nye gradssystemet implementeres 1. januar Det andre perspektivet er å dreie personellstrukturen i tråd med de nye personellkategoriene og karriereveiene. Til sist er den kulturelle dimensjonen en vesentlig faktor som vil påvirke implementeringen og hvordan militærordningen vil fungere over tid. Implementeringen starter den 1. januar 2016, og militærordningen skal være ferdig implementert snarest og senest 31. desember Det skal legges til rette for overgangsordninger som ivaretar personellet på en god måte. AVSLUTNING. For Norges Offisersforbund har det viktigste målet i arbeidet med ny ordning vært å øke forutsigbarheten for den enkelte. Dette er primært knyttet til ordningens ansettelsesbestemmelser. Vi er derfor glad for at Stortinget ga støtte til oss i dette, og fastsatte krav om livslang tilsetning skal avklares senest ved alder 32 år. Videre var det positivt at FD justerte denne målsetning ytterligere ned til 30 år. Vi beklager derimot at FD mot de klare anbefalingene fra alle de store organisasjonene økte omfanget av både beordringssystemet og endret normalavansementet utover de faglige anbefalingene. Dette bidrar blant annet til å skape unødvendig usikkerhet for lønnsutviklingen i for OR-korpset. Denne overkjøringen av FD gjør oss bekymret. NOF vil også i fortsettelsen med implementering og utforming av bestemmelser bidra aktivt til personellets beste. OR-9: Sersjantmajor Øystein Mjelle er første sersjantmajor i Heimevernet. Sersjantmajor er den øverste graden i den nye befalsordningen og han vil fungere som generalens nærmeste rådgiver under innføring av OR-ordningen i Heimevernet. FOTO: ALEXANDER SYLTE, FORSVARET. 12 l NOF 3/2015

13 Bli kjent med dine gode medlemsfordeler Lån: Bolig 2,55% Forbruk 9,15% Kontokreditt 6,00% FUNIF: Nedbetal din uniform rentefritt med medlemskap i FP. - God sparerente - Nettbank - If Skadeforsikring - SpareBank 1 forsikring Forsvarets Personellservice For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: eller kontakt oss på: Tlf , faks , e-post: fp@fp.no 3/2015 NOF l 13

14 FMR Fagmilitært råd KAMPEN OM BUDSJETTKRONENE 1. oktober skal forsvarssjefen overlevere sitt Fagmilitære råd (FMR) til forsvarsministeren. Det blir det offisielle startskuddet på en debatt om hvor mye mer penger Forsvaret skal få de neste årene. For mer penger må det bli, det er alle enige om. Verden er endret det siste året. TORBJØRN BONGO (tekst) LANGTIDSPLAN HVERT 4. ÅR. Stortinget har i lengre tid vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret hvert fjerde år. Inneværende langtidsplan gjelder til og med Stortinget skal derfor vedta en ny plan juni 2016 som skal gjelde i perioden Før den tid skal først forsvarssjefen (FSJ) gi sin anbefaling til forsvarsministeren, og siden skal Regjeringen gi sitt forslag til Stortinget. Dette er bakgrunnen for at forsvarsminister (FMIN) Ine Eriksen Søreide høsten 2014 bestilte et fagmilitært råd hos forsvarsjefen, med leveranse 1. oktober Oppdraget ble gitt gjennom et skriv som gir rammer og føringer for forsvarssjefens arbeid, derav kalt Rammeskrivet. VERDEN ETTER KRIM. Det er en ting som er vesentlig endret i dette rammeskrivet, sammenlignet med de foregående. Vår nabo i øst, Russland, har demonstrert både en vilje og evne til å bruke militær makt for å oppnå politiske målsetninger. Vi har fremdeles en pågående konflikt i Ukraina, hvor det ifølge NATO er hevet over enhver tvil at Russland bidrar militært på opprørernes side. I vår del av verden har vi selv kunne observere en russisk fornying, opprustning og forkortet reaksjonstid, som det er lenge siden vi har sett. Etter vår egen vinterøvelse Joint Viking, gjennomførte Russland en øvelse på Kola hvor betydelige mengde soldater og materiell ble klargjort på kort tid. Og selv om vår del av verden fremdeles er preget av stabilitet og god dialog på ulike nivå med vår nabo i øst, er dette realiteter som vi både som nabo og NATO-medlem må ta på alvor. Slik at vi også i fremtiden skal fremstå som en troverdig og forutsigbar nabo, med egen nasjonal evne til å ivareta det tidløse ansvaret for å sikre nasjonens suverenitet og handlefrihet. Kostnadene til både anskaffelse og drift av militært materiell øker vesentlig mer en vanlig prisstigning. Dette gjør det helt avgjørende at forsvarsbudsjettet er knyttet mot BNP. ØKT BEREDSKAP OG KORTERE REAK- SJONSTID.En åpenbar konsekvens av den siste tids utvikling i Europa, er at vår egen beredskap må økes, og vår reaksjonstid må kortes ned. Dette er ikke en ny disiplin. Dette var vi gode på under Den kalde krigen. Men i perioden etter har dette ikke vært en prioritert oppgave. Kostnaden for å gjøre dette bedre, med det Forsvaret vi har idag, har vært estimert til ca. 5 mrd. årlig. En annen, ikke like åpenbar konsekvens, er at vi må regne med å klare oss selv len- 14 l NOF 3/2015

15 FMR FOTO: YAYIMAGES.COM. ILLUSTRASJON: THOMAS LØLAND 3/2015 NOF l 15

16 FMR ger på egen hånd før vi kan påregne alliert støtte. Vi må holde ut lenger ved bruk av vårt eget forsvar. Dette krever et større forsvar enn vi har i dag! Og ikke en utvikling med fortsatt fallende budsjetter, og fortsatt nedbygging av Forsvaret. SÆRSKILT FORDYRELSE AV FORSVARS- MATERIELL. Forsvaret har en utfordring som de andre samfunnsområdene ikke har. Mens TV, PC, kontorstoler, verktøy og annet som brukes i det daglige, stadig blir billigere og billigere å produsere, har vi motsatt effekt for forsvarsmateriell. Vi putter stadig flere og flere mer avanserte PC-er og duppeditter på hver båt, i hvert fly eller i hvert kjøretøy vi anskaffer. Dette gjør materiellet både dyrere å anskaffe og å vedlikeholde. Kostnadene for militært materiell øker mer enn vanlig prisstigning. Det samme opplever vi innenfor driftssiden. Tidligere hadde en båt kanskje bare én radar, i dag har vi tre til samme formål. Vedlikehold av tre radarer er dyrere enn vedlikehold av én radar, og hver enkelt komponent er som oftest også dyrere å kjøpe i dag enn før. Og som de fleste i Forsvaret vet, i en krig hjelper det lite å være nest best. Da holder det ikke med det nest beste utstyret. RAMMESKRIVET OG ØKONOMI I et hvert oppdragsskriv, hører det naturlig med en høyre og venstre begrensning i forhold til økonomi, så også i FMIN oppdrag til FSJ. Det forsvarssjefen har fått å forholde seg til, er to hovedalternativ. Videreføring av budsjettet og videreføring av budsjettet med en årlig 0,5 prosents økning. Etter rammeskrivets utgivelse, har finansminister Siv Jensen bestemt at alle departementer skal kutte 0,5 prosent årlig. Så forsvarssjefens alternativer er i realiteten et synkende budsjett og flatt realbudsjett. NATO OG ØKONOMI. Det er en løsning på denne utfordringen. Skal det være mulig å opprettholde Forsvarets evne over tid, må forsvarsbudsjettet økes mer enn vanlig prisstigning. Løsningen er å knytte forsvarsbudsjettet opp mot økningen i BNP. Nettopp dette gjorde NATO under den kalde krigen, hvor målsetningen var et forsvarsbudsjett på 3 prosent av BNP. Dette er grunnen til at NATO høsten 2014 på toppmøtet i Wales, vedtok en ny målsetning om 2 prosent av BNP. Rammeskrivet fra forsvarsministeren til forsvarssjefen for det fagmilitære rådet (FMR). Budsjettutviklingen for de økonomiske banene i Rammeskrivet i faktisk antall kroner, sammenlignet med NATO-målsetningen om 2 prosent av BNP (kilde FFI-rapport). Da er det bekymringsverdig at FMINs oppdrag til forsvarssjefen ikke forholder seg til denne målsetningen, men gir en fortsatt fallende andel BNP. Det er også meget bekymringsfullt at statsminister Erna Solberg i intervju med Forsvarets Forum sier at hun mener vi skal se bort fra den samme målsetningen. Og det er svært bekymringsfullt at FFI har beregnet at rammeskrivets økonomiske rammer svekker forsvarsbudsjettet ned til 1 prosent av BNP, halvparten av NATO-målsetningen på 2 prosent. FORSVARSSJEFEN TVINGES TIL KUTT HAN EGENTLIG IKKE ØNSKER. Vår bestemte oppfatning er derfor at mange av kuttforslagene til forsvarssjefen kommer fordi han tvinges til det av økonomiske grunner, ikke nødvendigvis fordi han mener de er riktige sett fra et rent fagmilitært ståsted. 16 l NOF 3/2015

17 FMR Tidsplan FMR/ ny langtidsplan z Vår 2014 FD starter innledende analyser for ny langtidsplan z Tidlig høst 2014 FSJ etablerer organisasjon for arbeid med Fagmilitært råd (FMR) til ny langtidsplan z Oktober 2014 FMIN bestiller formelt FMR av forsvarsjefen arbeidet starter opp z Mars 2015 McKinsey leverer sin effektiviseringsrapport z April 2015 Ekspertutvalget leverer sitt anbefaling til FD z Juni 2015 Vernepliktsutvalget leverer sin anbefaling til FD z August 2015 Lokal drøfting av FMR z September 2015 Sentral drøfting av FMR z Oktober 2015 FSJ overleverer sin anbefaling til FMIN z Oktober 2015 februar 2016 FD og Regjeringen arbeider med sitt forslag til Stortinget z Mars 2016 mai 2016 Stortinget arbeider med sin innstilling til ny langtidsplan z Juni 2016 Stortinget vedtar ny langtidsplan for Forsvaret z Juli 2016 FD lager sitt Iverksettelsesbrev (IVB) for ny LTP z Høst 2016 FSJ og deretter DIF-sjefer lager sin gjennomføringsplan for langtidsplan Budsjettutviklingen for de økonomiske banene i rammeskrivet i prosent av BNP, sammenlignet med NATO-målsetningen på 2 prosent (kilde FFI-rapport). Forsvarssjefens anbefaling? Dette underbygges av de argumenter og vurderinger forsvarssjefen fremfører i den ønskelisten han er bedt om å presentere utover den konkrete anbefalingen han gir. Og selv om det kan se ut som FSJs hovedanbefaling vil ligge noe over de rammer han egentlig har fått, så er det samtidig flere avdelinger som er ute i alle alternativene til forsvarssjefen. Det er vårt håp at konsekvensene ved slike tiltak blir belyst best mulig i de pågående drøftingsrunder, slik at politisk nivå har tilstrekkelig kunnskap om de konsekvenser som tiltakene gir, før det bestemmer seg. Uansett ser det ut til at FSJs anbefaling også vil medføre en fallende andel av BNP. Foreløpig estimat av kostnader til forsvarssjefens anbefalte løsning. Fremdeles synkende andel av BNP, og langt unna NATO-målsetningen. KAMPENE OM BUDSJETTKRONENE. Verden er endret. Behovet er økt. Ramme for planleggingen tvinger frem kutt. Derfor blir den viktigste kampen i kommende langtidsplanen ikke en kamp mellom ulike militærfaglige prioriteringer, men en kamp om hvor stort forsvarsbudsjettet de nærmeste årene skal være. Det må økes ut over rammene forsvarssjefen har fått til sin planlegging. Fallet i andel av BNP må stanses. Opptrappingen mot 2 prosent av BNP bør starte. Dette ansvaret må både Regjeringen og Stortinget ta inn over seg. PÅVIRKNING. Norges Offisersforbund har i sine vedtekter et formål om at «forbundet skal arbeide for å styrke Forsvaret og dets rolle i det norske samfunn». Dette ut fra en grunnleggende tanke om at våre medlemmer er tjent med et forsvar som har ressurser og kapasitet til å ivareta oppdraget på en god måte. Det vil derfor være viktig for forbundet å påvirke og fremme våre interesser i alle faser av arbeidet med ny langtidsplan. Økonomiske forutsetninger i rammeskrivet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i en rapport fra februar i år gjort en analyse av Rammeskrivets økonomiske forutsetninger. Begge de økonomiske banene medfører at forsvarsbudsjettet vil få en fallende andel av BNP. NATO har vedtatt en målsetning om at forsvarsbudsjettet bør utgjøre 2 prosent av BNP i hvert enkelt land innen /2015 NOF l 17

18 FORSVARETS NYE KORSVEI Smått med tanker om de STORE ORION: Et Orion-fly gjør klar til å ta av på Andøya flyplass. Orion er en av flere kapasiteter som diskuteres nedlagt. FOTO: JON ANDERS SKAU 18 l NOF 3/2015

19 FORSVARETS NYE KORSVEI LINJER? Det er utredet. Det er regnet. Av ekspertise inne i systemet og eksperter ute i samfunnet. Forsvarets framtid er sågar viet oppmerksomhet i media. Mer vil det bli, når den nye langtidsplanen skal utarbeides og framlegges, diskuteres og besluttes. Igjen vil det vil bli kamp om avdelinger og baser. Vil det så bli en debatt om de virkelig store linjer om hva vi faktisk trenger av forsvar for å sikre samfunnet? Vil vi høre nye, dristige tanker om beredskap og trygghet? Eller en ny ønskekonsert og gamle melodier? 3/2015 NOF l 19

20 FORSVARETS NYE KORSVEI INVASJONSFORSVAR INNSATSFORSVAR INNOVASJONSFORSVAR! Forsvaret avventer ny marsjordre ny omstilling. Med nye nedleggelser og flere flyttinger. Dramatiske endringer på mange måter, også for mange forsvarsansatte. Men følgene kan bli enda verre om grepene ikke tas de riktige grepene. Politiske. Strukturelle. Økonomiske. Personellmessige. DAG LERAAND (Tekst) Forsvar er politikk. Kompromissenes kunst. For å sikre flertall blir det gjerne hestehandel. Basebytter. Synsfeltet kan for en del bli i snevreste laget. For Stortinget skal se helheten. De 169 representantene skal drøfte de store linjer, treffe de beste, overordnede strategiske, langsiktige beslutninger for landets og borgernes beste. På alle felt. Ikke minst innen forsvar, sikkerhet og trygghet. TRANGE RAMMER, STRAM REGI. Langtidsplanlegging i raskt omskiftelige omgivelser er en krevende eksersis. Snarere enn strategi, ender den fort i avdelingsdiskusjon og lokaliseringsstrid. Utredninger i militære staber grunnstøter fort på skjær i embetsverk og politikk. De fleste strukturanbefalinger, og mange stortingsvedtak, blir ikke iverksatt. Fordi de ikke finansieres. Et mantra siden andre verdenskrig er den brede politiske enigheten om forsvarspolitikken. Enighet er en styrke når hovedgrep skal tas. Svakheten at de riktige grepene ikke blir tatt. Kontroversielle og krevende vedtak unngås; virkelig vanskelige spørsmål omgås. Bestilte fagmilitære råd legges til grunn, men tas aldri helt til følge. Og er, mener flaggkommandør Jacob Børresen, ikke så faglige som iscenesettingen søker Øvelse Langtidsplan Hvert fjerde år avholder Stortinget sin storeksersis Øvelse Langtidsplan. Øvingsopplegget, med «Order of Battle», utarbeides av FSJ, langt på vei instruert av en politisk-strategisk integrert forsvarsledelse. Parti Blå, med FMIN som general, legger sin operasjonsplan for angrepet kl. H på en D-dag utpå vårparten, Parti Rød forbereder sin o-plan under sin opposisjonelle hærfører. Under myndig styring av øvingslederen, stortingspresidenten, barker Rød og Blå sammen i heftige kamper på battlefield Løvebakken, forsøksvis støttet av velmente om ikke alltid like målrettede, enn si treffende skråkryssere, hurrarop, avskyerklæringer og bombenedslag fra frivillige som har fylket seg bak partiene. Stridsdommerne i utenriks- og forsvarskomiteen noterer friendly fire, mens slaget bølger fram og tilbake, med offensive framrykninger og defensiv posisjonering, til øvingslederen avblåser øvelsen med nådestøtet: Vedtak i plenum. å skape et bilde av. Børresen, en av våre mest synlige militære eksperter og forsvarspolitiske kommentatorer, peker på at rammene for Forsvarssjefens oppdrag nå er så snevre at det ikke gis rom for å framlegge helhetlige anbefalinger på et reelt fagmilitært grunnlag. Derfor blir det oftest et spørsmål om å redde det som reddes kan så mange strukturelementer som mulig. Så kommer politikere lokalt forankret og slåss for å bevare, eller få, arbeidsplasser til sine distrikter. Dermed kullkastes også de militære anbefalingene som ikke en gang er det FSJ egentlig har gått inn for. Selv de politiske forlikene blir ikke alltid satt ut i livet, fordi pengene ikke følger med. Og Forsvaret kompromissforsvaret lider. Eroderer. SVAK ØKONOMI, STERKT FORSVAR?. Forvitringen skyldes ikke udugelighet eller uaktsomhet fra forsvarsansatte, men år etter år med underfinansiering av strukturer som i utgangspunktet er underdimensjonerte, fastslår forbundsleder i NOF, Egil André Aas. I Befalsbladet tidligere i år betakket han seg for neste omdreining, fra invasjonsforsvaret via innsatsforsvaret til «innsparingsforsvaret». Fokuset må nå være på investeringer, ikke innsparinger, gjentar Aas. Vi må styrke Forsvaret. Men hva slags forsvar? Vi må diskutere hvilken militærmakt vi trenger, makter å opprettholde og er villige til å betale for. Og ikke minst: Vi må se Forsvaret i en helhetlig tilnærming 20 l NOF 3/2015

21 FORSVARETS NYE KORSVEI Hvordan skal vi forsvare landet vårt i fremtiden? NATO stiller krav om 2% BNP, politikerne nekter å ettergå dette. Skal vi lene oss mot Danmarks innsatsforsvar eller se til Finlands invasjonsforsvar? FOTO: ANETTE ASK/FORSVARET til beredskap, sikkerhet og trygghet! To prosent til Forsvaret er et viktig mål. Vel så viktig er hva vi samlet investerer i å forsvare våre verdier og hva vi får igjen: Hvorfor krever ingen ti prosent til samfunnssikkerhet og femten prosent til trygghet? Hvor alle aktører har sin rolle og yter sine bidrag, og tildeles midler etter en tverrprioritering av behov og effekt? Langtidsplanen for forsvarssektoren er viktig. Hvor er den nasjonale langtidsplanen for trygghet? HØYE ROP, LITEN RESONANS. Egil André Aas berømmer militære ledere så vel som offiserer utenfor aktiv tjeneste som roper varsko. Ulvehylene har vært skjærende, dommedagsprofetiene mange. Om et land uten reelt forsvar: En militær struktur som bare er en utmarsj unna oppløsning. En av de selverklærte ulvene er flaggkommandør Jacob Børresen. Som lenge har vært tydelig på at Forsvaret er svekket langt ut over det forsvarlige. Som hevder at Norge strengt tatt ikke lenger har noe egentlig militært forsvar, bare væpnede styrker uten utholdenhet til å skape en terskel. Hva ser han i langtidsplanperiskopet? Forsvarets utvikling vil gå sin skjeve gang, med fortsatt prioritering av nisjekapasiteter som kan bidra spektakulært, med dyktige folk, i intops, frykter Børresen. Fortsatt utvikling av innsatsforsvaret. Stortinget vil som vanlig ta mange, men ikke alle, av Forsvarssjefens anbefalinger til følge. Dermed får man tilpasset strukturen til definert behov, og ikke minst: til finansieringsviljen. For, mener Børresen: Stortinget vil heller ikke nå tørre å gå inn i realiteten, og si at Norge ikke har råd til et egentlig militært forsvar. De vil pakke det inn, og plusse på, sier han. Så det fortoner seg som om vi har et forsvar. Til vi får en virkelig krise som avslører hvordan det egentlig står til. Når det er for sent. Det har vært ropt ulv så lenge at politikerne ikke lenger hører, mener Børresen, og medgir at han selv har ropt høyt. Men nå står Forsvaret virkelig ved en korsvei, og debatten må opp på et høyere nivå: Det må tas stilling til om småstaten Norge skal EN KRISE MÅ TIL: Jacob Børresen har ropt ulv mange ganger! Stortinget vil heller ikke nå tørre å gå inn i realiteten, og si at Norge ikke har råd til et egentlig militært forsvar. De vil pakke det inn, og plusse på, sier han. Så det fortoner seg som om vi har et forsvar. Til vi får en virkelig krise som avslører hvordan det egentlig står til. FOTO: PRIVAT. ha, og vil kunne se seg råd til, å opprettholde et eget, nasjonalt militært forsvar, understreker han. Eller om forsvaret av Norge skal overlates til allierte. Slik Danmark har gjort. 3/2015 NOF l 21

22 FORSVARETS NYE KORSVEI NØDVENDIG VALG, STOR KONSEKVENS. Danmark har tatt et ærlig valg, fastslår general Lars Sølvberg, som ledet den avgjørende omleggingen av Hæren for vel et tiår siden. Danskene har spisset innsatsforsvaret mot internasjonale operasjoner og langt på vei overlatt forsvaret av landet til NATO. Det kan selvsagt også Norge gjøre. Det er et fullt gjennomførbart militærstrategisk alternativ, men først og fremst et uhyre stort politisk valg som vil innebære en fundamental kursendring av sikkerhetspolitikken vår. Hæroffiser Sølvberg deler sjøoffiser Børresens hovedpoeng: Situasjonen, den geopolitiske i omgivelsene og tilstanden i Forsvaret, er nå så alvorlig at forsvarsdebatten må føres på et genuint strategisk nivå. Stortinget må velge mellom to hovedalternativer, som begge vil være politisk smertefulle, mener Sølvberg: 1. Videreføre strukturambisjonen i dagens langtidsplan, med en betydelig økonomisk styrking av forsvarssektoren. 2. Fullintegrere de militære enkeltkapasitetene vi ser oss råd til i en overnasjonal, alliert militærstruktur, og sikre innflytelse i alliansens militære og politiske apparater. Alternativ én står og faller på økonomisk vilje, understreker generalen. Like lite som det gir mening å ha en halv brigade, gir det mening å ha halv nasjonal forsvarsevne. Alternativ to avhenger av betydelig politisk dristighet og konsekvensinnsikt, og samtidig erkjennelse av at ansvaret for innbyggernes sikkerhet er de folkevalgtes aller, aller viktigste funksjon. FORTSATT OMSTILLING, MER INNOVA- SJON. NOF tok i fjor initiativet til ordskiftet Forsvarslinjer. Som et innspill herfra ses Forsvaret i en bred sammenheng, forklarer Egil André Aas. Som det Forsvaret skal og må være: Den tyngste garantist for sikkerhet og trygghet. Da trengs også andre ressurser enn penger. Vi trenger kompetanse og kreativitet, og vilje til nytenking. «Innovasjonsforsvaret» er en tilnærming til et forsvar med iboende evne til nytenking, tilpasning, utvikling. Enhver organisasjon er avhengig av kontinuerlig endring. Hjemlige forsvarskretser har ikke helt kommet over de store omstillingene for ti og tjue år siden. Slik de var helt nødvendige, er det maktpåliggende med fortsatte endringer og vedvarende omstilling. Med evne til nytenking, både på strategisk og på taktisk/ teknisk nivå, framholder Lars Sølvberg. Men det er forskjell på å endre en forsvarsstruktur og redefinere en strategisk ambisjon, legger generalen til. Det er den strategiske ambisjonen som må diskuteres og avklares nå, med de konsekvenser valget medfører. Vi må velge om vi fortsatt skal ha et nasjonalt, balansert forsvar som kan operere på egen hånd, eller gå inn i noe større. Vi kan velge å se til Finland, og holde fast på en tydelig nasjonal ambisjon, eller slå følge med Danmark. ALVORLIG SITUASJON: Tidligere GIH, Lars Sølvberg: Situasjonen er nå så alvorlig for Forsvaret at forsvarsdebatten må føres på et genuint strategisk nivå. 22 l NOF 3/2015 FOTO: FORSVARET

23 FORSVARETS NYE KORSVEI STØ KURS: Finland er det landet som har holdt stø kurs, som holder fast på massiv mobilisering, og som investerer i avskrekking. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARET. Den nordiske dimensjonen: LOOK TO FINLAND? Nordisk forsvarssamarbeid! Felles kultur. Gode venner, små stater. Flernasjonale kapasiteter? DAG LERAAND (Tekst) Etter andre verdenskrig var et skandinavisk forsvarsforbund en realistisk mulighet, men Norge og Danmark, deretter Island valgte å vende seg vestover, og slutte seg til NATO. Finland måtte holde seg inne med Sovjetunionen; Sverige forsvarte sin nøytralitet. Etter den kalde krigen har nordisk forsvarssamarbeid antatt flere former, også operativt på øvelser og i intops, og på materiellsiden. Tettere politisk og militært samarbeid til tross, noen nordisk forsvarsallianse ligger ikke på tegnebordet. Og landene har gått hver sin vei. Island har ikke noe militært forsvar, og den amerikanske basen Keflavik er avviklet. Flere allierte, også Norge, bidrar til landets sikkerhet gjennom flypatruljering på rotasjon. Danmark har oppgitt sitt mobiliseringsforsvar, og etablert et innsatsforsvar vesentlig for deltakelse i internasjonale operasjoner. Avhengigheten av NATO er blitt desto større. Sverige har bygd kraftig ned, og har avviklet verneplikten, noe som ventelig vil reverseres. Det er politisk erkjent at forsvarsmakten må forsterkes, og forholdet til NATO styrkes. Finland har redusert mobiliseringsforsvaret, som fortsatt er på et høyt nivå. Det samme er forsvarsbevisstheten, og en bred struktur med gammelt og nytt materiell er opprettholdt. Mens tettere nordisk samarbeid sto relativt høyt både på den politiske og militære agenda for sju åtte år siden, er dette mer eller mindre et ikke-tema i dag, sier forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Magnus Håkenstad. Bl.a. fordi Sverige har sett behovet for å styrke sitt eget forsvar, og frykter som Finland å bli trukket inn i noe. Samtidig er de nordiske land mer ulike enn hva vi gjerne tror, mener Håkenstad: Først og fremst sikkerhetspolitisk, hvor tre land er med i NATO og tre er med i EU, men bare ett, Danmark, er med i begge. Og de militære, strategiske og strukturelle, veivalgene har gått i svært forskjellige retninger. Danskene har spisset forsvaret og er ganske så krigerske, mens svenskene har redusert struktur uten samtidig å være med i en allianse. Finland er det landet som har holdt stø kurs, som holder fast på massiv mobilisering, og som investerer i avskrekking. Men også de har vansker med å opprettholde sin valgte struktur. 3/2015 NOF l 23

24 NOF-EVENT februar 2016 (UKE 8) BLI MED TIL DE ITALIENSKE PUDDERALPENE Langt opp i den italienske fjellverden, opp mot den sveitsiske grensen, ligger fjellkjeden Monterosa. Med sine mange firetusen meters topper er det et perfekt sted for skikjøring. Monterosa ski favner tre små alpelandsbyer, og kan by på nærmere 200 km med skiløyper. To av skistedene, Champoluc og Gressoney, ligger i en sidedal til Aostadalen. Den siste landsbyen er det myteomspunnende skistedet Pris ,- (per person) Alagna - kjent som Freeride Paradise. Stedet hvor den lokale presten tar med seg ønske om snøfall i sin daglige bønn. Grunnet gode kontakter har NOF kommet i dialog med en reiseleder som tidligere har jobbet som skiguide i flere av de store anleggene i alpene. Petter som han heter, anbefaler på det sterkeste Monterosa. Der hvor Chamonix og St. Anton har tusenvis av puddersøkende skikjørere, som spiser opp det hvite pudderet før man rekker å få satt første sving, er det betydelig bedre forhold i Monterosa. Der kan man få puddersvinger lenge etter siste snøfall. Han blir med på hele turen som guide, og vil vise vei til alles fornøyelse. Selv om det skulle bli en vinter med lite snø i Monterosa, vet Petter om flere puddersider som ligger urørte i lang tid. Det er også gode muligheter for Helikopter. Dette er en tur for deg som vil jakte pudder på toppene, eller for deg som vil utforske de strålende bakkene. Italienerne er gode på mat, så her er det mulig å nyte italienske retter på sitt mest autentiske. Eller rett og slett bare utforske italiensk alpekultur med gladmennesker. Her er det rom for å ta med seg en god kamerat/venninne/kjæreste/samboer. Vi har foreløpig forhåndsbestilt 30 plasser, men kan med enkle håndgrep utvide med noen ekstra plasser. NB! Forlegning skjer i leiligheter med fire sengeplasser. La Villa Della Regina, som hotellet heter, er det gamle jaktpalasset til Dronning Margeritha av Italia - kun ett par stavtak fra heisene. Husk å merke hvem du vil bo med, dersom du ikke reiser alene. Påmelding med betaling starter 1. oktober og skjer fortløpende til plassene er fylt opp. Meld deg på her: Vi forventer at plassene blir revet bort raskere enn foregående år, da dette er et unikt tilbud. Krav til pakningsplan: Skredsøker, spade, søkestang og egnet sekk! Feller, dersom du vil være med på toppturer. 24 l NOF 3/2015

25 FØLGENDE ER INKLUDERT: ~ ~ Utreise søndag 21. februar 2016: Oslo Gardermoen Milano Malpensa ~ ~ Hjemreise søndag 28. februar 2016: Milano Malpensa Oslo Gardermoen ~ ~ Busstransfer: Flyplass hotellet t/r ~ ~ Hotell: La Villa Della Regina ~ ~ Måltider: Frokost og middag på hotellet ~ ~ Heiskort: 6 dager ~ ~ Guide: Privat skiguide hele uken 3/2015 NOF l 25

26 REKONDISJONERING: SVALBARD SVALBARD Ofte kan man få følelsen av at begrepet ekspedisjon er dedikert til et knippe harde erkenorske borgere med værslitt tøy og godt brukte kartmapper hengende over brystet. Gjerne slike med navn som Roald Amundsen, Aleksander Gamme, Cecilie Skog eller kanskje Fridtjof Nansen. Ekspedisjon er liksom ikke noe for vanlige, dødelige mennesker. Trodde vi. CARL WALDEMAR WILHELMSEN (tekst) MAGNUS SCHEIDE OG DANIEL BERG ERIKSEN (foto) 26 l NOF 3/2015

27 REKONDISJONERING: SVALBARD EKSPEDISJONSFARERNE : F.v. Daniel Berg Eriksen, Carl W. Wilhelmsen og Magnus Scheide poserer ute ved kysten på Kapp Linné. Svalbard er gått på tvers. Luftforsvarets feltflagg ble så klart med på turen over snøviddene.

28 REKONDISJONERING: SVALBARD Det hele begynte med tre kamerater som kjente hverandre fra Luftkrigsskolen. To var på kveldsvakt ulike steder i Afghanistan og en på nattevakt i en bunker hjemme Norge. En e-post ble sendt vestover fra Kabul til Mazar-e Sharif og nordover hjem til kongeriket. Problemstillingen var enkel: Naturen kalte og det var for lenge siden siste guttetur. Destinasjonen måtte være eksotisk. Noe vilt og nytt. Et øyråd ble nedsatt over e-post den natten. Forslag som innebar luksus, kos og hygge ble vraket og nedstemt til fordel for det urnorske. Vi måtte ta tilbake naturen. Vi måtte holde hevd i ishavsimperialismen. Valget ble fort innsnevret til skimarsj over Svalbard. Det var gjennomførbart etter endt tjeneste i utlandet og ferieavvikling hjemme. Pluss at det kunne ikke bli mer norsk. Vi skulle gå i selskap med de store polarheltene. Kanskje vi en dag ville finne profil av ansiktene våre på noen norske sedler? Brått hadde vi meldt oss på en ekspedisjonsgruppe med dato og alt klart. Det var til og med publisert på Facebook. Vi måtte dra. Det var ingen vei tilbake nå. Her er vår historie om ekspedisjonen på tvers over Svalbard. En alle tiders rekondisjonering. PROPER PLANNING AND PREPARATIONS PREVENTS PISS POOR PERFORMANCE, ELLER?. Som ærekjære offiserer er det vanskelig å rydde tid innimellom operativ aktivitet til å gjennomføre lovpålagt ferie. Heldigvis hadde vi litt fleksibilitet med RUTA: Illustrasjon av den 145 km lange ruta som gutta marsjet over Svalbard. TELTLIV: Oppdisking av gourmetmåltid med boil in bag, dårlige vitser, smelting av snø og tørking av klær, preger kveldsrutinene etter en lang dag på ski. pålagt permisjon etter retur fra internasjonal tjeneste. En av oss tre hadde i tillegg blitt nybakt far. Opplegget måtte derfor være så komprimert som mulig. Vi mønstret utstyr og gjennomførte en testtur på hytta til en av de tre medsammensvorne to helger før avreise. I pulken lå det mer tryllevann enn utstyr og været var rød swix og pill råtten snø. Vi var med andre ord klare for ekspedisjon. DAG 1. Dagen vi hadde litt sånne blandede følelser for, var kommet. Flyet tok oss opp til Longyearbyen, vi sjekket inn og møtte de andre i følget, sammen med kjentmennene som skulle sørge for våpen og doktorgrad i kartkunnskaper. Utstyret ble pakket og alt gjort klart. DAG 2. Ingen revelje. Ja vel, tenkte vi. Hva slags ekspedisjon er dette her? Vi tøflet ned til hotellresepsjonen, spiste god mat, tok en power nap, kledde på oss og møtte i god tid til oppmøtetidspunktet. I god tradisjon gikk ikke logistikken som planlagt, og etter en god del venting kom beltevognen som førte oss fra downtown Longyearbyen ut til østkysten av Svalbard. For kjentfolk er østkysten mest kjent som «Pyramiden», uten at vi fant ut hvorfor i løpet av turen. Kjøreturen var lang, og det var ikke mange timer igjen av dagen til skimarsj. Vi gikk noen timer, slo leir, lagde herremåltid på primus og sov magiske åtte timer. DAG 3. Fremdeles ingen revelje. Laget som hadde hatt isbjørnvakt, vekket oss med synging. Igjen lå en natt med kristelig mengde søvn. Velferd. Denne dagen ventet ikke annet enn kilometer etter kilometer med endeløs snøvidde. Ekspedisjonen var med andre ord i gang, men først: en god frokost med polarbrød, salami med tubeost, samt kaffe. Dette kunne vi like. Skiene ble deretter klippet på plass og pulken festet rundt livet. Og så gikk vi på ski. Blant alt utstyret var ikke lommelykt nødvendig i midtnattsolen. LYST DØGNET RUNDT: Blant alt utstyret var ikke lommelykt nødvendig i midtnattsolen. 28 l NOF 3/2015

29 GODT DRIV: På vei opp Fridtjofbreen nest siste dag. På andre siden av fjellet ventet noen skikkelige monsterbakker som selvfølgelig bød på knall og fall med pulk.

30 REKONDISJONERING: SVALBARD FORLIST: En forlatt båt langs kysten midt ute i isødet. Vi fant dessverre ikke captains log, så bakgrunnshistorien forblir ukjent. Det som er med skimarsj er at det går ikke akkurat veldig fort og det skjer egentlig ikke så veldig mye på vidda så Vips! Omtrent 30 kilometer senere var dagens etappe et faktum og leir slått opp. Ingen stillinger skulle bygges og ingen patruljer skulle sendes ut. Vi endte derfor opp med ressursoverskudd og lagde en solvegg, pakket på oss det meste av klær og koste oss i midtnattsolen før vi tok kvelden igjen. DAG 4, 5 OG 6. Ski, ski, ski pluss mye flott natur. Været var stort sett påskesol med et par meter vind i sekundet. Den ene dagen var det 12 meter sidevind, men det fine med selektiv hukommelse er at så fort solen kom frem, var det glemt. Dagene var krydret med femti-ti og isbjørnspor i snøen. Særlig nå som vi var nær kysten, var det mange spor, og ved hjelp av kikkert så vi en isbjørn demotivere en sel omtrent tre kilometer unna. Mett isbjørn utenfor danger close er en isbjørn man kan like. Annenhver natt delte vi på isbjørnvakt. Med god frokost, varm lunsj (real turmat) og varm middag (boil in bag-løsning) rakk man aldri å kjenne på slitasje eller deprivasjon av noe slag. Litt gnagsår her og der, naturligvis, men ikke noe Kvikk Lunsj ikke løste. DAG 7. Seks netter i telt, noen gnagsår og litt felthumor senere ankom vi Isfjord radio, en nedlagt radiostasjon transformert til turistformål. Der ventet dusj og et bedre måltid som seg hør og bør. Retur var på påfølgende dag med bruk av snøskuter. AFTER ACTION REVIEW. Ekspedisjon på ski finner frem noe urgammelt i oss. Det å være tett på rå og vill natur ligger litt i det nordiske arvestoffet, virker det som. I alle fall velger vi å tro på det. Ulempenes momenter må også, nødvendigvis, trekkes frem: Ekspedisjon koster penger. Og det koster tid. Men kan du ofre eller unne deg dette, så er opplevelsen noe du ikke glemmer. Godt selskap hos gamle kjente på veien er heller ikke å forakte og en viktig betingelse for velferdsnivået. Når alt er sagt må det føyes til at Svalbard er ikke som Frognerparken. Naturen er kravstor. Den setter begrensninger og det krever sin gjensidige respekt. Samtidig ISHOLKE: Marsjtempoet var nede i et par kilometer i timen på dette føret, og anklene fikk en ordentlig økt. behøver man ikke PhD fra vinterskolen eller svart belte i ulike snøhulevarianter. Det går fint med ski fra forrige tiår. Heller ikke umoderne snitt på turtøyet kommer isbjørnen til å le av. Alle som har vært ute en vinternatt, vet at det er de små tingene som gjør forskjellen. Derfor er forberedelser som riktig utstyr, som også er testet, og trening i forkant gode tips. Ekspedisjon er med andre ord ikke forbeholdt et knippe udødelige mennesker og ikke fryktelig komplisert. Det er faktisk hva du gjør det til. Det også. 30 l NOF 3/2015

31 NYHET! GRATIS FRAKT OVER 1500,- Rabattkode for NOF medlemmer gir -20% av ordinære priser *gjelder ikke sykler, elektronikk, gps, skipakker eller allerede nedsatte varer Rabattkode: vpgnof 3/2015 NOF l 31

32 MIN REGION Troms og Finnmark Jan Helge Andersen Tlf E-post: Pål B. Nygaard Mobil: E-post: MØRKE SKYER OVER BARDUFOSS. Kranene svinger over Hangar 6/ Bardufoss som skal huse felles skvadronsledelser for all militær helikoptervirksomhet i Luftforsvaret, samt hangar og uteområder for 337 skvadronens Nye NH-90 helikoptre. Prosjektet ferdigstilles høsten 2016, til en kostnad på nærmere en halv milliard. Stortinget vedtok i 2008 at skvadronene skulle ledes av 139 luftving på Bardufoss. Forsvarsjefens fagmilitære råd kan medføre en dramatisk endring for Bardufoss miljøet. Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no FORSVARET I REGIONEN ER UNDER PRESS. Nordland og Sør-Troms er satt forsvarsmessig under press. Ryktene går om alle avdelingene. Endringer, nedleggelser, flyttinger! Jeg er bekymret for at de valgene som skal tas ikke nødvendigvis er tuftet på de beste militærfaglige rådene. Hvorfor sier jeg det? Jo, medbestemmelsen i denne prosessen har etter mitt syn vært altfor dårlig. Og nettopp denne medbestemmelsen skal sikre at de fagmilitære, altså våre medlemmer, kan uttale seg og påvirke resultatet. Hvem sitter på sannheten om hva som er best? Etter mange år i dette gamet er jeg helt overbevist om at den felles sannheten, er den som etableres gjennom involvering. Nå når fagmilitært råd skal behandles offentlig, oppfordrer jeg alle medlemmene i regionen til å ta pennen og ordet fatt. Nettopp for å få fram nyansene i hva som kan virke eller ikke. Ingen av oss er interessert i et forsvar som ikke virker eller at man lurer seg selv ift de operative, økonomiske, personellmessige og andre omliggende konsekvenser. Ta bare ny kampflybase på Ørlandet, har vi kontroll på økonomien slik som utredningen var tuftet på? Tror ikke det! Vi må med andre ord ikke kjøre stol-leken og flytte, endre eller rasere kompetanse som det tar mye penger og år for å bygge opp. Hovedbudskapet er at med dagens trusselbilde, blir det helt feil at vi reduserer i denne regionen. Oppfordringen går til LO og de andre hovedorganisasjonene samt alle våre politikere: En reduksjon i nord gir rett og slett feil signaler, snu mens det er tid styrk Forsvaret! Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Da er vi i gang igjen. De aller fleste av dere har hatt sommerferie og er godt i gang med arbeidet ved avdelingen, ny eller gammel, og jeg har vært heldig å få hilst på mange av dere som er kommet til Midt-Norge allerede. Nye kadetter er på plass på Luftkrigsskolen, og fikk starte skoleåret med å stifte bekjentskap med skytebaner og øvingsfelt i Leksdalen, med våpeninstruktører fra BFTS på Ørland som veiledere. Et eksempel på at man får gode synergieffekter av å ha forskjellige avdelinger og øvingsområder lokalisert i rimelig nærhet til hverandre. På Ørland fortsetter prosessene som nå har pågått en stund, relatert til omstillingen i Luftforsvaret og oppbyggingen av den nye kampflybasen. Min opplevelse når jeg har vært rundt i høst, er at driften går enda litt bedre nå enn bare for noen måneder siden, selv om det fortsatt finnes utfordringer. Det har blitt tilført nytt personell etter sommeren, noe som alltid hjelper. Og som de aller fleste er klar over, så er vi også i prosess mot en ny potensielt stor omstilling: Forsvarssjefens militærfaglige råd. Hvordan det endelige rådet som leveres til Stortinget våren 2016 blir, vet ingen, men vi må anta at også avdelinger i Midt-Norge vil bli berørt. NOF skal i dette bidra for å kvalitetssikre prosessene og ivareta deg som enkeltmedlem. NOF Midt-Norge sender jevnlig ut nyhetsbrev på FisBasis. Disse inneholder informasjon som berører deg og Forsvaret, og i tillegg brukes kontaktlistene våre i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. I løpet av høsten er det mange som har byttet stilling, og dersom du leser dette, men ikke har mottatt nyhetsbrev fra din region, må du logge inn på no og oppdatere medlemsinformasjonen din eller sende en e-post til ke@ nof.no, så ordner jeg det for deg. 32 l NOF 3/2015

33 MIN REGION Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: Espen Lockert Tlf: Epost: Østlandet Vel overstått sommer og velkommen til nye muligheter og utfordringer i Sjøforsvaret. Vi står foran noen måneder nå hvor vi i Sjøforsvaret skal ta inn over oss den vedtatte nye militære ordning, forsvarssjefens militærfaglig råd (FMR) og til slutt Sjøforsvarets strategiske konsept Ny militær ordning skal omsettes inn i et omfattende partsarbeid for å finne ut om Sjøforsvarets stillinger skal være OR-stillinger eller OF-stillinger. Partene i Sjø jobber i skrivende stund med å klargjøre et arbeidsverktøy for å søke å gjøre vårt arbeid overkommelig og ryddig. NOF skylder medlemmene å gjøre en god jobb på alle nivåer, da dette arbeidet vil legge premisser for den enkeltes tanker om enten en OF- eller OR-karriere. FMR er forsvarssjefens råd til politikerne. Partene på nivå 2 drøftet utkast til FMR medio august. Det blir spennende å se hvordan Sjøforsvaret ender opp i FMR-arbeidet. Men en kan nok si det slik at Sjøforsvarets struktur ligger an til å bli noe slankere enn for noe år siden. Til slutt har vi GIS strategiske konsept. Et konsept som GIS startet i forkant av FMR, men som etterhvert har blitt mer eller mindre harmonisert med FMR-prosessen. I første omgang vil partene i Sjøforsvaret se på handlingsrommet for å omsette stillinger i landsorganisasjonen for derigjennom å styrke bemanningen om bord. Dette arbeidet skal ses på innenfor GIS myndighetsområde. Men la det være helt klart at fra NOFs ståsted så eier medlemmene en rettighet, slik at «omsettinge» må gjøres etter regelverket med partsmedvirkning og avtaler. Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no OMTV/HTV FLO Farhad Fard Tlf E-post: ff@nof.no Vi er inne i en spennende tid. Den 1. oktober blir FMR offentligjort, og da skal politikerne ta stilling til forsvarssjefens anbefalinger. Det er viktig at vi bruker vår påvirkningskraft både i formelle drøftinger, medier og andre uformelle arenaer. Onsdag 19. august besøkte leder av forsvars- og utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt, både Terningmoen og Rena. NOF benyttet anledningen til å fortelle komitélederen hva vi mener om Forsvarets tilstedeværelse på Østlandet, og det ble det store samtaleemnet. Anniken var tydelig overfor NOF og mediene som dekket besøket, at Forsvaret må styrkes og at en eventuell satsning på Hæren i Nord ikke skal gå utover Hæren i Sør. Tvert imot mente hun vi måtte fortsette å styrke Forsvaret på Østlandet. Dette var også NOFs budskap under intervjuer med diverse medier. Den 1. januar 2016 starter implementeringen av ny ordning for militært tilsatte. Det er knyttet mye spenning til dette, og mange spørsmål fremstår fortsatt som ubesvarte. Vi i NOF vil følge denne prosessen tett og sørge for at våre medlemmer blir godt ivaretatt i ny ordning. En av de største forandringene skjer på grenadersiden. Man vil på lik linje som befal få to mulige faste tilsetningsforhold, T35 og T60. Dette er en riktig utvikling, og vi i NOF skal nå jobbe for at alle våre grenaderer får like gode rettigheter som befalet, med samme tilsettingsvilkår. For mange vil overgangen bli preget av usikkerhet og spørsmål. NOF er mer enn klare for å støtte dere under prosessen. Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no Sommeren er over. Vel tilbake på jobb har HTV deltatt i møter som bekrefter planene og retningene for ny materielletat, så vel som for FLO. Møtene om ny etat viser til hovedsakelig «flat overføring» kun et fåtall stillinger forventes å måtte behandles i forkant. IKT skal «vurderes særskilt», sant nok, men dette skal først gjøres etter den flate overføringen til ny etat. Utkast til FMR er mottatt i skrivende stund og forsterker forventningen om FLO i fortsatt omstilling og under fortsatt press, især mot militære stillinger og især på områder hvor sivile aktører og storskaladrift virker å kunne medføre kostnadsbesparelser. HTVs person, i tråd med omdelte nyhetsbrev, er tillagt en rekke roller i oppfølgingen av så vel omstilling av FLO som utskillelse av ny etat. Det er kritisk viktig å få kontinuerlig og ærlig tilbakemelding fra alle nivå fra alle avdelinger og medlemmer. HTV ønsker dermed at ATVer og medlemmer ved avdelingene søker å samles, slik at HTV, evt. med andre fra NOF sentralt, kan bibringe og, ikke minst, få best mulig grep om avdelingenes og DINE spørsmål. Samtidig kommer stadig meldinger om arbeidspress, sågar at det går ut over evne og motivasjon for nettopp å medvirke i prosessene. HTV minner her om at det er kontakten i seg selv og kjernen i utfordringene som er vesentlig å få frem. Ta en kontakt med din ATV eller HTV direkte målet er å bli i stand til å møte nyåret. Toget går si fra hvor du mener det skal gå! 3/2015 NOF l 33

34 MILTEK ØKT TERRORTRUSSEL i hele verden Terrortrusselen har økt betydelig i både Vesten og verden for øvrig de senere år. Særlig har fremveksten av Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) bidratt til økt terrorfrykt. MILITÆRTEKNIKK (Tekst) Også her hjemme har både PST og Etterretningstjenesten konkludert med at terrortrusselen mot Norge har økt de senere år og forventes å fortsette å øke i årene som kommer. Militante islamister vurderes å utgjøre den desidert største terrortrusselen mot Ruinene av World Trade Center i New York noen dager etter angrepet den 11. september Utviklingen i dag går mer i retning av at terroranslag gjennomføres med enklere midler og et fåtall involverte personer. Men store angrep kan heller ikke utelukkes. (FOTO: US DOMENE) Norge og norske interesser i dag. Dette til tross for at av nordmenn drept i terrorhandlinger, utgjør de 77 ofrene for 22. juli -angrepet på Utøya og regjeringskvartalet den desidert største gruppen. Til sammenligning ble fem nordmenn drept i islamistangrepet på Statoils anlegg i In Amenas i Algerie. Når islamistisk terror vurderes som desidert viktigst trusselen, skyldes dette selvsagt at det norske trusselbildet ikke kan ses løsrevet fra situasjonen i resten av Europa og verden for øvrig. I 2013 regner man med at nesten mennesker ble drept i terrorangrep; dette er en økning på over 60 prosent i forhold til i prosent av alle drepte omkom i terrorangrep i fem land: Irak, Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Syria, og fire grupper har dominert terrorismen de senere år: Taliban, Boko Haram, ISIL og Al Qaida. Alle disse fire gruppene har sitt ideologiske grunnlag i en ekstrem form for islam. Av disse gruppene har særlig ISIL og al- Qaida proklamert at de ønsker å ramme Vesten og mål i vestlige land. Med dette som utgangspunkt anses islamistisk terror som den største trusselen mot Norge og Europa, og det er flere forhold som har gjort at denne trusselen har økt de senere år, og forventes å øke ytterligere i årene som kommer. ISIL, DEN NYE, STORE «TERRORISTFABRIK- KEN». I løpet av de siste to tre årene har militante islamistgrupper styrket sin posisjon i en rekke land i Midt-Østen. Denne utviklingen er uten sammenligning den enkeltfaktor som har hatt mest betydning for terrortrusselen mot vestlige land. Særlig har den militære suksessen til ISIL vært en viktig faktor, og ikke minst det forhold at ISIL nå kontrollerer store territorielle områder i Syria og Irak, har bidratt til økt terrortrussel over hele verden. Disse områdene utgjør nå fristeder for trening og som base for planlegging av angrep mot mål både i Europa og verden for øvrig. I tillegg ser en også at ISIL etablerer grupperinger, eller filialer, i andre land i Midt-Østen. Høsten 2014 har grupper i bl.a. Algerie, Libya, Egypt, Saudi-Arabia og Jemen erklært tilslutning til ISIL. Disse gruppene har som overordnet målsetning å etablere islamske stater også i disse landene, og arbeider for å svekke de sittende regimene ved å skape kaos gjennom terror. Ved å være knyttet opp mot ISIL får slike grupper en langt større operativ kapasitet. ISIL yter støtte til sine filialer ved at personell kan få trening og opplæring i ISIL-kontrollerte områder, og kan søke tilflukt i disse områdene fra politi eller sikkerhetsmyndighetene i hjemlandet. En må også regne med at ISIL kan yte en betydelig økonomisk støtte til sine filialer, samt bidra til å fremskaffe våpen, ammunisjon og eksplosiver. ISIL rapporte- 34 l NOF 3/2015

35 MILTEK Fremgangen til ISIL er den viktigste enkeltårsaken til at terrortrusselen har økt de senere år. Bildet viser ISIL-krigere under en parade. (FOTO: ISIL) res å ha betydelige inntekter både fra illegalt salg av olje og salg av kunst og antikke gjenstander fra de erobrede områdene. I tillegg skattelegger ISIL innbyggerne i de områdene som ISIL kontrollerer, og i tråd med islamistisk ideologi, ilegges innbyggerne som ikke tilhører samme trosretning som ISIL forfekter, en betydelig ekstra skatt. Den siste inntektskilden for ISIL er skjult økonomisk støtte fra land som uoffisielt støtter ISIL. Her har bl.a. Saudi Arabia og Qatar vært trukket frem som land som antas å gi betydelige økonomiske bidrag til ISIL. Dermed får ISIL et sterkt økonomisk fundament sammenlignet med andre ekstreme terrororganisasjoner, og kan tilby terrorister både trenings og opplæringsmuligheter, betydelig økonomisk støtte samt et friområde for terrorister på flukt. FREMMEDKRIGERE OG HJEMVENDTE FREMMEDKRIGERE. ISILs suksess har tiltrukket seg et stort antall fremmedkrigere fra hele verden. Ulike kilder vurderer det totale antall fremmedkrigere som har tjenestegjort eller tjenestegjør i ISIL, til opp mot fra mer enn 100 land. I alt regner en med at det fra Europa har reist mellom 3500 og 5000 muslimer til Irak eller Syria for å kjempe for ISIL. Ved å reise til Syria og Irak og slutte seg til ISIL for en kortere eller lengre periode, får fremmedkrigeren både militær opplæring, våpentrening og kunnskap om bruk av eksplosiver, samt et betydelig kontaktnett både knyttet opp mot islamistiske grupper i Midt-Østen og fremmedkrigere og islamistiske grupper fra andre land i Europa. I tillegg til å bli ideologisk skolert, vil fremmedkrigerne også oppleve å tilhøre en gruppe som gir bred støtte til den enkeltes ekstreme holdninger. Den største grunnen til bekymring er imidlertid kanskje den mentale prosessen som en fremmedkriger gjennomlever etter å ha deltatt i kamphandlinger i Irak og Syria. Dette er mentale prosesser som vi kjenner igjen fra regulære vestlige soldater som har deltatt i krigshandlinger eksempelvis i internasjonale operasjoner. I forbindelse med intervjuundersøkelser av soldater som hadde drept fiender under tjenesten, var det en felles reaksjon som gikk igjen hos nær sagt samtlige soldater: «Å drepe første gang var å bryte en grense.» Det må antas at flere av de fremmedkrigerne som vender hjem, har drept i forbindelse med kamphandlinger i ISILs tjeneste. Dermed er den viktige mentale grensen brutt. Dette forholdet ble understreket av den gruppen soldater i intervjuundersøkelsen som opplevde å drepe flere ganger: - første gang var å bryte en grense, andre gang var langt «lettere»-. Fremmedkrigere er imidlertid ikke en forutsetning for å gjennomføre terrorangrep. Bl.a. viser arrestasjonene i forbindelse med hendelser i Canada og Australia i 2014 at personer uten erfaring fra konfliktsoner har planlagt terrorangrep i vestlige land. For en del islamister kan gjennomføring av terrorangrep i Vesten være et alternativ til å reise til konfliktsonene i Irak og Syria. Slike 3/2015 NOF l 35

36 MILTEK angrep kan gi minst like høy status i de islamistiske miljøene som å kjempe for ISIL i Midt-Østen. Og for sikkerhetsmyndighetene vil personer som ikke har fremmedkrigerbakgrunn være enda vanskeligere å oppdage dersom disse planlegger et terroranslag. TERROR MED ENKLERE MIDLER. Terroranslagene 11. september i New York og Washington var en svært stor og samordnet operasjon som var planlagt gjennom lang tid og som ble gjennomført av et forholdsvis stort antall personer. Utviklingen i dag går imidlertid i retning av at terroranslag gjennomføres med enklere midler som skytevåpen, kniv eller mindre ladninger med eksplosiver, og bare med én enkelt eller et lite antall gjerningspersoner. Slike små terroranslag, som bare involverer et fåtall personer, er selvsagt svært vanskelig å avsløre på forhånd, sammenlignet med større operasjoner der et stort antall personer involveres over lengre tid før anslaget. Målene for de små terrorgruppene vil typisk være myndighetssymboler, som eksempelvis politi og militære, politiske institusjoner, rettsinstitusjoner etc. Alternativt kan målene være institusjoner eller enkeltpersoner som oppleves å ha kritisert islam, slik som angrepet på det satiriske magasinet Charlie Hebdo i Paris. I tillegg må det forventes at også tilfeldige personer på offentlige steder kan være aktuelle mål for denne typen terrorisme. KONKURRANSE MELLOM TERRORORGA- NISASJONENE. ISILs fremvekst utfordrer Angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo er et eksempel på et angrep på et høyt profilert mål, gjennomført med enkle midler og et fåtall involverte. Slike små grupper er vanskelig å avsløre på forhånd. Bildet viser en politimann på tilfeldig patrulje i området som blir skutt og drept av terroristene på fortauet utenfor satiremagasinets redaksjonskontor. (FOTO: FRANSK POLITI) al-qaidas posisjon som en strategisk og ideologisk overbygning for global jihad. Selv om al-qaida-nettverket fortsatt utgjør en betydelig terrortrussel mot vestlige interesser, anses det at al-qaidas kjerneorganisasjon, som holder til i fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan, per i dag er svekket. De tre siste årene har det vært en kraftig nedgang i antall personer som ønsker å reise fra Europa til Afghanistan eller Pakistan for å slutte seg til al-qaida sentralt, og i dag har trolig ikke al-qaidas kjerneorganisasjon kapasitet til å gjennomføre terroraksjoner utenom i nærområdene. Imidlertid har al-qaida fortsatt filialer i en rekke land, og disse al-qaida-tilknyttede gruppene har trolig både intensjon og kapasitet til å gjennomføre terrorangrep både i Europa og andre deler av verden. «MELDER OVERGANG» TIL ISIL. Så langt har lederne i de offisielle filialene av al- Qaida forblitt lojale til ledelsen av kjerneorganisasjonen, mens det er mye som tyder på at det har vært en betydelig avskalling til fordel for ISIL på lavere nivå i disse filialene. Samtidig har også et stort antall av de mer uoffisielle al-qaida-filialene, både hele grupper og enkeltindivider i disse gruppene, gått over til ISIL. Rivaliseringen mellom al-qaida-nettverket og ISIL kan resultere i økt aktivitetsnivå og flere angrepsforsøk, etter som begge grupperingene forsøker å sikre seg rekrutter, økonomisk støtte og den ideologiske lederrolle i den globale militante islamistbevegelsen. Dette gir seg utslag bl.a. i at både al-qaida og ISIL er raske til å påta seg ansvaret for en terroraksjon, selv om de ikke har noe med den å gjøre, for på den måten å markere seg internasjonalt. FLYKTNINGER OG TERRORISTER. Det siste utviklingstrekket som gir grunn til å forvente økt terrorfare i årene som kommer, er det store antall flyktninger som nå kommer til Europa. Allerede er det registrert at enkelte av båtflyktningene som kommer over Middelhavet fra Nord-Afrika, er knyttet opp mot terrororganisasjoner. I tillegg vil flere land ta imot et stort antall flytninger fra Irak og Syria. Bl.a. har Norge vedtatt å ta imot 8000 av disse de nærmeste årene. Det er all grunn til å tro at særlig ISIL vil prøve å få plassert sine folk blant de flyktningene som får asyl i europeiske land, for dermed å etablere terrorceller og styrke sitt nettverk i Europa. Oversikten viser de landene som antas å ha flest fremmedkrigere i Irak og Syria. Land Tunisia 3,000 Saudi Arabia 2,500 Russia 1,700 Jordan 1,500 Morocco 1,500 France 1,200 Turkey 1,000 Lebanon 900 Germany 650 Libya 600 United Kingdom 600 Uzbekistan 500 Pakistan 500 Antall fremmedkrigere For Norge antas tallet å ligge mellom 70 og 150, noe som gjør at Norge er et av de europeiske landene med høyest antall fremmedkrigere, sett i forhold til den muslimske andelen av befolkningen. En rapport fra 2014 antydet at Norge og Danmark ligger på topp når det gjelder andelen fremmedkrigere, etterfulgt av Belgia og Østerrike. Imidlertid er det selvsagt alltid knyttet stor usikkerhet til slike anslag, ikke minst fordi mørketallene er store og andelen mørketall kan variere fra land til land. Likevel er det grunn til å merke seg at Norge ligger så vidt høyt når det gjelder andelen fremmedkrigere. Tradisjonelt har det vært antatt at rekruttering til ekstreme miljøer, det være seg islamistiske, høyreekstreme eller venstreekstreme, særlig har funnet sted i befolkningsgrupper som faller utenfor arbeidsmarkedet, skolen og samfunnet for øvrig. I Norge har man de senere år hatt et særdeles godt arbeidsmarked sammenlignet med resten av Europa, og mulighetene for skolegang og utdannelse for alle har vært langt bedre enn i de aller fleste europeiske landene. Samtidig har Norge brukt betydelige beløp over flere tiår på integreringstiltak og å forebygge dannelsen av «innvandrer gettoer», slik man ser i flere europeiske storbyer. Når Norge da likevel ligger i toppskiktet med hensyn til andel fremmedkrigere, er dette en utvikling som gir betydelig grunn til bekymring. 36 l NOF 3/2015

37 MILTEK - GADGETS FOTO: BOSTON DYNAMICS Ubemannet K-MAX helikopter Lockheed Martin har, sammen med Kaman Aerospace, utviklet en ubemannet versjon (K-MAX UAS) av Kamans kjente K-MAX-helikopter. Helikopteret tenkes brukt til forsyningsleveranser til hæravdelinger i felt. Alternativt kan helikopteret brukes for eksempel i forbindelse med slukking av skogbranner. K-MAX helikopteret veier ca. 3 tonn, men har en løfteevne på opp mot 2,7 tonn. Nylig deltok en K-MAX UAS i en skogbrannøvelse og slapp mer enn liter vann over brannområdet i løpet av en time. K-MAX-helikopteret i vanlig, bemannet versjon har samlet fløyet mer enn timer siden RHex gjennomsøker terrenget RHex er en robot med seks føtter som kan klatre over store steiner, ta seg fram gjennom gjørme, sand, tett vegetasjon, over tømmerstokker samt opp bratte bakker og trapper. RHex er utstyr med videokamera og IR-kamera og kan opereres på inntil 700 meters avstand. RHex er utviklet av Boston Dynamics, og mulige brukere kan eksempelvis være infanteriavdelinger i Hæren og politiavdelinger, som kan sende RHex framover i et område for å observere. RHex er ca. 55 cm lang og 38 cm bred og veier om lag 12 kg uten batterier. Batteriene har en levetid på inntil 6 timer. FOTO: LOCKHEED MARTIN ILL. DARPA) Flygende «hangarskip» DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency), som er en avdeling i det amerikanske forsvaret, har nylig lansert ideen om å utvikle et flygende «hangarskip» eller moderfly for et stort antall mindre droner. Målet er at dronene skal kunne ta av og lande på moderflyet mens dette er i luften. Ved å gjøre dette, vil rekkevidden og operasjonstiden til dronene økes betraktelig. Et stort antall droner kan sendes ut fra moderflyet og overvåke store land eller havområder. Som moderfly vurderes fly som B-52 Stratofortress bombefly, B-1B Lancer bombefly eller C-130 Hercules transportfly. 3/2015 NOF l 37

38 NOFs FORSIKRINGER NOFs GRUPPEFORSIKRING HVA ER DET? NOF har i en årrekke tilbudt sine medlemmer en gruppeforsikring, men hva er egentlig en gruppeforsikring og hva består egentlig ordningene til NOF av, og hvorfor eksisterer det flere ordninger? Dette er spørsmål som forbundet får nesten daglig, og som viser at det kan være vanskelig å orientere seg i forsikringsverdenen. Setter du av noen få minutter til å lese resten av artikkelen, vil du få svar på disse spørsmålene. CHRIS LINDSETH, forsikringsansvarlig NOF (tekst) Det finnes et stort antall forsikringsselskaper i det norske markedet, og de aller fleste leverer såkalte personforsikringer som dødsfallsforsikring, ulykkesforsikring eller uføreforsikring. SpareBank 1 er en sentral leverandør av forsikringer til LO-forbund og har etablert det de kaller en gruppeforsikring. Her velger man å samle en gruppe av slike personforsikringer, slik at man kan tilby et mer helhetlig produkt for medlemmene. Et produkt som skal ivareta medlemmet som blir alvorlig syk eller kommer ut for en alvorlig ulykke og hvor dette fører til varige mén. Så er det også slik at det koster å tegne en forsikring, og derfor må man være bevisst på hvilken dekning/pris man ønsker å tilby medlemmene. NOF har i samarbeid med SpareBank 1 utviklet en gruppeforsikring med følgende fem sentrale elementer: Dødsfallsforsikring som dekker medlem og ektefelle/samboer*. Dødsfallsforsikring gir utbetaling ved dødsfall av medlem eller samboer/ektefelle, uansett årsak eller sted. Ulykkesforsikring som dekker hele familien (dvs. medlem, ektefelle/samboer* og barn under 20 år). Ulykkesforsikring gir utbetaling dersom en eller flere i familien kommer ut for en ulykke som medfører en invaliditetsgrad fra 1 % til 100 %. Behandlingsforsikring ifm. ulykke, som dekker hele familien. Denne dekker behandlingsutgifter ved ulykke som ikke det offentlige dekker, med inntil 5 % av forsikringssummen. Uføreforsikring som dekker medlem. Uføreforsikringen gir en engangsutbetaling dersom medlemmer blir erklært 50 % eller mer arbeidsufør. Kritisk sykdomsforsikring som dekker medlem og barn. Denne gir en utbetaling dersom man får en sykdomsdiagnose fra en definert liste med såkalte kritiske sykdommer. I årene etter etableringen av gruppeforsikringen har man også sett behov for å videreutvikle ordningen til å kunne gi bedre dekning. Blant annet har man utvidet ordningen til også å dekke ulykker i forbindelse med visse såkalte risikoaktiviteter eller idretter man mener har økt risiko. Det finnes ingen komplett liste for alle idretter som måtte finnes, men eksempelvis dekkes ting som fallskjermhopping, fjellklatring osv. Etter hvert som personellet også ble beordret i internasjonal tjeneste, så man behov for å dekke «ulykker» eller skader som gir varige mén og som kommer som en følge av en krigshandling. Dette kaller man krigsrisikodekning. Vi har i flere år mottatt henvendelser om muligheten for å utvide forsikringen til å gi hele familien en komplett dekning. Dette ville være praktisk for medlemmene, samtidig som de også opplever høye priser når alt skal kjøpes individuelt og privat. Forbundet begynte derfor å jobbe tett med SpareBank 1 for å utvikle en variant av gruppeforsikringen som kunne imøtekomme medlemmenes ønsker. Samtidig var det naturlig å utvikle et alternativ som medførte at enslige medlemmer kun skulle betale for dekning av seg selv. Dette var noe av grunnlaget for at NOF i 2012 innførte det som kalles NOF Singel og NOF Familie. Disse er begge to gruppeforsikringer som inneholder de samme fem hovedelementene som er beskrevet over, men hvor vi har valgt å utvide dekningen til fullt ut å dekke ektefelle/samboer* (NOF Familie), eller hvor vi har valgt å fjerne slik dekning og begrense dekning til kun medlem (NOF Singel). KORT OPPSUMMERT HAR NOF FAMILIE FØLGENDE DEKNING: Dødsfallsdekning(hele døgnet og hele verden for medlem og ektefelle/samboer*) 38 l NOF 3/2015

39 NOFs FORSIKRINGER KRIGSRISIKO: Gjennom NOFs gruppeforsikring er du dekket i strid. Er du i tvil om hvilke forsikringer du egentlig har? Ta forbindelse med oss i NOF på tlf Bildetekst: Police Advisory Team (PAT) i Nordic Baltic Transitional Support Unit har sanitetsøvelse med medisinsk evakuering i Mazar e Sharif, Afghanistan. FOTO: STEPHEN OLSEN/FORSVARET - Til og med fylte 50 år dekning på 17G, som tilsvarer ca. 1,5 millioner - Gradvis nedtrapping til 3G ved fylte 69 år. Ulykkesdekning (hele verden og hele døgnet for medlem/barn og i fritiden for ektefelle/samboer*). - Medlem/ektefelle/samboer, dekning på 35G (hvis man ikke har barn). - Medlem/ektefelle/samboer dekning 30G og barn dekning 25G - Krigsrisikodekning med 36G. Kritisk sykdom dekning med 1,5G iht. egen liste med sykdommer (les mer på nof.no) Uføredekning med forskuttering (ved minst 50 % varig arbeidsuførhet). - Medlem dekket med 15G frem til 40 år, deretter gradvis nedtrapping. - Ektefelle/samboer* dekket med 11G frem til 25 år, deretter nedtrapping. - Forskuttering som gir utbetaling på 1 % per mnd. ved sykmelding utover 12 mnd., uavhengig av om uførhet er fastsatt til å være varig. KORT OPPSUMMERT HAR NOF SINGEL FØLGENDE DEKNING: Dødsfallsdekning (hele døgnet og hele verden for medlem) - Til og med fylte 50 år, dekning på 17G. - Gradvis nedtrapping til 3G ved fylte 69 år. Ulykkesdekning (hele verden og hele døgnet for medlem/barn) - Medlem, dekning på 45G (hvis man ikke har barn). - Medlem, dekning 35G og barn, dekning 25G - Krigsrisikodekning med 36G. Kritisk sykdom dekning for hele familien med 1,5G iht. egen liste med sykdommer (les mer på nof.no) Uføredekning med forskuttering (ved minst 50 % varig arbeidsuførhet). - Medlem dekket med 15G frem til 40 år, deretter gradvis nedtrapping. - Forskuttering som gir utbetaling på 1 % per mnd. ved sykemelding utover 12 mnd., uavhengig av om uførhet er fastsatt til å være varig. 1G = kr ,- *Alle varianter av NOFs Gruppeforsikring stiller krav til minst 2 års samboerskap for at samboer skal være dekket. Alle gruppeforsikringer er frivillige, og man kan reservere seg. Er du i tvil om du har slik forsikring, ta kontakt med forbundet. For ytterligere spørsmål, se nof.no/forsikringer, eller ring oss på tlf /2015 NOF l 39

40 HISTORIE Marineavsnitt Kirkenes Under Nordflåtens kommando! Den norske marines innsats i Øst-Finnmark vinteren er en lite påaktet del av Norges krigshistorie. Marinens innsats bidro til å sikre etterforsyning til den gjenværende befolkning i landsdelen gjennom en hard vinter. Samtidig hevdet de norsk suverenitet i området, det hele under den sovjetiske Nordflåtens operative kommando. KNUT WERNER-HAGEN (tekst) MARINEAVSNITT KIRKENES. Den 47 år gamle kommandørkapteinen Erling Hostvedt fra Drammen var sjef for Marineavsnitt Kirkenes. Styrken hans bestod av to korvetter (Tunsberg Castle og Eglantine), tre (etter hvert fire) minesveipere (Karmøy, Tromøy og Jeløy, Oksøy fra februar 1945) samt noen skøyter. Korvettene hadde deplasement på over 1000 tonn, og var utrustet med luftvernkanoner, mitraljøser og synkeminer. De var spesialdesignet for konvoi og patruljetjeneste med en maksfart på 17 knop og en besetning på rundt 100 mann. Minesveiperne var nesten nye fra verftet. I tillegg til moderne utstyr for minesveiping var de utstyrt med 35 synkeminer, samt maskinkaniner og mitraljøser. Jeløy, Oksøy og Karmøy hadde et deplasement på 545 tonn og en besetning på 36 mann. Tromøy var noe større (770), men med samme besetning. Minesveiperdivisjonen hadde fra 17. desember tilholdssted i Kirkenes. Alle fartøyer var utrustet med asdic radar. Fakta 7. oktober 1944 Sovjetisk offensiv på Lizafronten. 24. oktober 1944 Kirkenes frigjøres. 28. oktober 1944 Tvangsevakueringen av Finnmark iverksettes. 10. november 1944 Den norske militærmisjon ankommer Kirkenes. 29. november 1944 Norske marinefartøyer går til Murmansk med konvoien J.W desember 1944 Marineavsnitt Kirkenes er operativt, sjef kom. kapt. Hostvedt. En av de norske minesveiperne. Avsnittets oppdrag var minesveiping innen operasjonsområdets seilingsleder, patruljetjeneste og eskortetjeneste for konvoier i området. Operasjonsområdet strakte seg fra Kapp Vuoremi i øst til kapp Nordkyn i vest. TRAGEDIE I BÅTSFJORD! I Båtsfjord oppholdt det seg i desember 1944 et stort antall sivile flyktninger. De hadde stukket seg unna den tyske tvangsevakueringen. Situasjonen var vanskelig. Avsnittssjefens første oppdrag ble å frakte forsyninger til Båtsfjord, samt å forhindre at tyske styrker kom tilbake til stedet. Det var delte meninger om risikoen ved oppdraget, men resultatet var at oppdraget ble iverksatt den 11.desember. Fra Fiskerhalvøya ble kursen ble satt mot et punkt øst for Vardø. I løpet av natten til 12. desember, ble minesveiperne Karmøy og Tromøy sendt i front, mens de to korvettene fulgte bak. Ved 10-tiden neste morgen var fartøyene på vei inn mot Båtsfjord. De hadde nettopp passert Makkaur fyr da det ble observert lyssignaler fra land. Kommandørkaptein Hostvedt, om bord på Tunsberg Castle, ga skipssjefen ordre om at dette skulle undersøkes nærmere, og korvetten gikk med sakte fart inn mot land. Kl. 10:04 eksploderte det som etter alt å dømme var en mine under akterskipet, og kort etter kom en ny eksplosjon ca. 15 meter fra styrbord side. Akterskipet ble revet vekk i en lengde på nesten 25 meter, og fem mann som oppholdt seg på akterdekket ble drept momentant. Tunsberg Castle tok til å synke, men først kl. 11:45 forsvant hun i dypet med akterenden først. Styrken returnerte til den russiske flåtebasen Polyarnoye, hvor de ankom påfølgende natt. DE FØRSTE FORSYNINGER TIL KIRKENES. I ukene etter tapet av Tunsberg Castle gikk tiden med til sveiping av leden østover fra Kirkenes. Bøkfjorden inn til selva havna i Kirkenes ble saumfart i detalj. De første forsyninger til Kirkenes ble brakt inn fra Liinahamari på de norske marinefartøyene 1. juledag Russerne ville foreløpig ikke FOTO: PRIVAT 40 l NOF 3/2015

41 HISTORIE FOTO: PRIVAT Korvetten Tunsberg Castle. sende egne handelsskip vestover til byen. Den 8. januar 1945 ankom konvoien J.W. 63 Kolafjorden. Blant skipene i denne konvoien var Den Norske Amerikalinjes lastebåt Iddefjord. Iddefjord hadde store mengder av forsyninger om bord, både til de sivile i Kirkenes og til de norske styrkene i området. Leden frem til Kirkenes var fremdeles regnet som usikker, og tyske ubåter var observert i området. Først om morgenen den 20. januar gikk Iddefjord og et russisk lasteskip som skulle til Liinahamari vestover fra Kolafjorden. De ble eskortert av 20 større og mindre fartøyer, blant dem Eglantine og de tre norske minesveiperne. Kl. 10:55 ble den russiske destroyeren som gikk foran konvoien truffet av en tysk målsøkende torpedo. Ubåten ble angrepet med synkeminer, men kom seg unna (U 293). Konvoien ankom Liinahamari samme kveld. Den 22. januar ble Iddefjord eskortert videre vestover, og ankom Kirkenes kl. 15:40 samme dag. Iddefjord var det første norske skip som kom til Kirkenes med forsyninger fra Storbritannia. KAMP MOT UBÅTER I KIRKENES HAVN. Frem til Iddefjord var ferdig losset den 9. februar, bevoktet marineavsnittets fartøyer innløpet til Bøkfjorden. Den 5. februar gikk likevel Karmøy og Jeløy ut i Varangerfjorden for å foreta minesveiping, sammen med skøytene Njål og Havørn samt to russiske hurtiggående båter. Kl. 12:30 fikk Karmøy asdic kontakt med en ubåt, men mistet den igjen. Kl. 13:20 ny kontakt, og Karmøy gikk til angrep med synkeminer. Etter dette ble det ikke gjenopprettet ny kontakt med den tyske ubåten. Ubåtaktiviteten var en klar indikasjon på at tyskerne var ute etter Iddefjord, og vaktholdet i innløpet til Bøkfjorden ble skjerpet. Til tross for dette greide U 995 å ta seg ubemerket inn til Kirkenes havn den 9. februar. Kl. 17:55 skjøt den to torpedoer mot Iddefjord som fremdeles lå ved byens provisoriske kai. Ingen av torpedoene traff målet, men kutteren Frøy som lå på østsiden av kaia ble skadd av bølgen som reiste seg etter den første detonasjonen. Neste morgen ble Iddefjord eskortert østover til Kolafjorden av Eglantine, minesveiperne og fem russiske ubåtjagere. U 995 ble etter krigen overtatt av Den norske marine, og var i bruk frem til 1963, med navnet Kaura. Siden 1972 har ubåten stått på land ved marinemuseet i Kiel. HARDE VINTERMÅNEDER. Gjennom februar, mars og inn i april måned var det stadige oppdrag for de norske marinefartøyene. Kontakt med tyske ubåter fant sted ved flere anledninger, og minefaren var alltid overhengende. De harde klimatiske forholdene gjorde heller ikke oppdragene enklere. Den 13. februar kom amerikalinjens skip Skiensfjord til Kolafjorden med nye forsyninger til Kirkenes. Den 24. februar var Skiensfjord lastet med ytterligere forsyninger, og neste dag ble hun eskortert til Kirkenes, ankomst kl. 23:45. Skiensfjord ble liggende ved kai i Kirkenes for lossing de neste tre ukene, og hele tiden var trusselen fra tyske ubåter overhengende. Den 7. mars om kvelden ble en ubåt observert med tårnet over vann øst for Kjelmøy. Eglantine lå i området, og Karmøy ble sendt ut som forsterkning fra Kirkenes. Ubåten ble ikke observert igjen. I midten av april var Iddefjord tilbake i Kirkenes med nye forsyninger. Under returen til Kolafjorden, for videre konvoi til Storbritannia, ble Iddefjord torpedert utenfor Fiskerhalvøya. Eskortefartøyene hadde ikke på forhånd hatt asdic- eller radarkontakt med ubåten. Det var U 997 som var på tokt. Fire minutter etter at Iddefjord var truffet, fikk den russiske lastebåten Onega også en treffer. Onega sank i løpet av et par minutter, men Iddefjord holdt seg flytende, og ble slept inn til kai i Murmansk. DE TYSKE UBÅTER KALLES HJEM. Klokken 03:14 den 4. mai 1945 ble det fra den tyske marinens hovedkvarter sendt melding til alle tyske ubåter om at de skulle returnere til sine hjemmebaser. Med dette var faren for nye angrep mot konvoiene i Barentshavet over. Tre dager senere kapitulerte Tyskland betingelsesløst; den 8. mai ble dette kunngjort av de allierte og freden var et faktum. Innsatsen til Marineavsnitt Kirkenes satte ikke de store spor etter seg i krigshistorien. Avsnittets mannskaper tilhørte sliterne som måtte leve videre med krigens påkjenninger uten at de fikk noen ekstra takk eller oppmerksomhet for sin krigsinnsats. De gjorde bare jobben sin, men fortjener å bli husket! 3/2015 NOF l 41

42 NOFKA Hvorfor er jeg FORTSATT I NOF? Hei, og velkommen tilbake fra sommerferie. Fagforeningene jobber alle for de forsvarsansattes beste. Det er likevel store forskjeller på hva de forskjellige fagforeningene vektlegger når det kommer til hvor de legger kruttet. Det er det viktige å være klar over når du vurderer hvilken forening du setter din lit til, for å jobbe for nettopp din hverdag. I denne artikkelen forsøkes det å tegne et bilde av hvorfor vi valgte å bli NOF-medlemmer, hvorfor vi fortsatt er det, og hvilke fordeler vi ser på som mest fremtredende med dette. Gjennom medlemskap i NOF er hjelpen aldri lenger unna enn en telefon. Vi opplever terskelen for å søke hjelp som svært lav. Om det gjelder et spørsmål du har om arbeidstid eller en mulig sak om feilaktig kompensasjon, står våre representanter klare til å støtte deg når du trenger det. NOF har en solid forsikringspakke. Som kadett har du automatisk NOF U27, men også mulighet til å utvide din forsikringsportefølje til ytterligere å dekke din hverdag om du skulle ønske det. NOF har i år utvidet U27 til å inkludere juridisk bistand ved ID-tyveri med inntil ,- og økt forsikringssummen ved forsinket bagasje ved utreise fra 3.000,- til 5.000,-. I tillegg har vi nå fått en advokatforsikring som en del av pakken som NOF-medlem. Les mer om den på Et NOFKA-medlem har selv opplevd hvor fort en skade kan oppstå i jobb eller under utdanning. Da er det kritisk at man så fort som mulig får den oppfølging som kreves for å komme seg hurtig tilbake. Dette sørger NOF for blant annet gjennom Vertikal Helseforsikring, og nettopp det sparte vedkommende for mange måneder i helsekø, og sørget for at han fortere kunne fortsette utdannelsen. En annen grunn til at det er lukrativt å være med i NOF, er at vi hele tiden tenker fremover og derfor er på utkikk etter nye og motiverte medarbeidere. Det å sitte i styret og engasjere seg, enten i et lokalstyre eller i sentralstyret, gir muligheter for selvutvikling. Det gir også inngående kjennskap til, og mulighet til å påvirke, hva som rører seg av planer og tanker hos politikere, forsvarstopper og andre som er med å påvirke hvordan Forsvaret skal se ut. Vi i NOFKA har ladet batteriene gjennom en god sommerferie og er klare til å jobbe videre for en bedre arbeidshverdag for deg. Har du spørsmål, er det bare å snakke med en av våre representanter, eller huke tak i et NOFKA-medlem i gangen. Er du interessert i å jobbe for en bedre hverdag for dine medkadetter, oppfordres du også til å søke verv i lokalstyret på din skole eller vårt sentralstyre. Vi trenger gode folk. Din makker hver dag. NOFKA 42 l NOF 3/2015

43 NEON Gratulerer med plass PÅ BEFALSSKOLEN! Noen av dere har alt valgt fagforening, andre ikke. Valget er ikke enkelt, og mange ender med å ta et lite bevisst valg fordi man ikke ser forskjellen på fagforeningene. Vi i NEON, Norges Offisersforbunds Elevutvalg, vet dette, ettersom vi for ett år siden sto overfor akkurat det samme dilemmaet. ASLAK SKORPEN OG ØIVIND SCHOTHORST (tekst) I denne artikkelen vil vi i NEON dele noen av de erfaringene og kunnskapene som har gjort oss sikre i vårt valg så slipper du å være usikker på hvilken fagforening som passer deg. LIKE RETTIGHETER FOR ALLE NOF er en organisasjon som er nyskapende og fremtidsrettet. For over ett år siden åpnet vi opp for at vervede i Forsvaret kan være medlemmer av NOF. Vi er den største fagforeningen i Forsvaret. NEON OG NOFKA UTGJØR EN FORSKJELL Svært motiverte befalselever (NEON) og krigsskolekadetter (NOFKA) jobber daglig for at du skal få en bedre skolehverdag. Utvalgene har et tett samarbeid med NOF sentralt både innenfor faglig støtte og saker. Og vi gjør en forskjell: Våren 2015 oppdaget NEON en feil i lønningen som var gjennomgående på flere befalsskoler. De som var befalselever da fikk en solid tilbakebetaling av tapt lønn dere får lønnspålegg. «DIN MAKKER HVER DAG» SLAGORDET TIL NOF Alle befalselever har en makker til å bistå seg i felt, en til å dra deg opp av gjørma og som støtter deg når det gjelder som mest. NOF skal være din makker når du føler at ting ikke er som det skal være på din arbeidsplass. Vi gir deg forståelse og et ansikt å snakke med. Du står aldri alene! Det er mange gode eksempler på hvordan NOF står opp for medlemmene sine. Du har kanskje hørt om gisselaksjonen i In Amenas? I forbindelse med aksjonen sendte norske myndigheter Herkules-fly for å støtte deres innsats i området. I etterkant krevde Forvarets lønnsadministrasjon deler av lønna tilbakebetalt. Dette aksepterte verken de ansatte eller NOF. Nå nylig vant NOF, med støtte fra LO Stat, i forliksrådet, og de ansatte fikk beholde lønna. LO har over 30 advokater klare til å bistå deg. TILSTEDEVÆRELSE NOF er en fagforening som er kjent for sin gode tilstedeværelse, ikke bare på befalsskolene, men også på basene der du etter hvert skal jobbe. Vi har dyktige tillitsvalgte som alltid stiller opp for deg. NEON er på utkikk etter nye og engasjerte tillitsvalgte som har lyst til å gjøre en forskjell. Om du tror dette er noe for deg, så oppfordres du til å ta kontakt med oss. DEL AV LO-SAMBANDET Som medlem av NOF kan du nyte godt av fordelene som et LO-medlemskap gir deg. Og med LO som landets største arbeidstakerorganisasjon i ryggen, står NOF sterkt for å støtte deg. Og selv om NOF har et samarbeid med LO, er det vedtektsfesta nei til partistøtte, derfor har styremedlemmer med tidligere verv i politiske partier ikke sett på LO-medlemskap som et problem. Vi håper at dette ga deg noen gode svar for hvorfor du burde velge NOF. 3/2015 NOF l 43

44 ANNONSE INFORMASJON FRA NOF OM LOFAVØR Med fokus på de unge LOfavør er opptatt av å imøtekomme de unges livssituasjon. Derfor finnes det en rekke medlemsfordeler for deg som er ung. NY MEDLEMS- FORDEL! LOfavør Depositumslån Skal du leie leilighet men mangler penger til depositum? Nå lanserer vi en ny medlemsfordel til deg mellom år. Med depositumslånet kan du låne pengene du mangler uten krav til sikkerhet hos SpareBank 1. Medlemsfordeler: 2 prosentpoeng lavere rente enn andre SpareBank 1 kunder Halv pris på etableringsgebyret Lån opptil kroner Opptil 5 års nedbetaling LOfavør BSU Har du muligheten, bør du benytte deg av BSU. Du må være under 34 år, og bruke pengene i forbindelse med boligkjøp. Sparer du maksbeløpet på kr , mottar du hele kr i skattefradrag per år. Husk at du har medlemsfordeler på BSU hos SpareBank 1. Du får: 0,25 prosentpoeng høyere rente på toppen av deres allerede gode BSU-rente LOfavør Boliglån FORBEDRET FORDEL! Er du mellom år og skal kjøpe egen bolig? Husk at du har medlemsfordeler på boliglån hos SpareBank 1. Du får: 0,20 prosentpoeng i rentefordel Halv pris på etableringsgebyr LOfavør Studentforsikring Denne forsikringspakken inneholder både helårs reiseforsikring og ulykkesforsikring. Sammen med innboforsikringen som du allerede har gjennom medlemskapet ditt, er dette en super trygghetspakke. Forsikringen kan kjøpes hos SpareBank 1 og koster kr 952 per år. Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo lofavør.no post@lofavor.no 44 l NOF 3/2015 Norges Offisersforbund

45 PENSJONISTUTVALGET Utflytting fra Norge: Skattemessige konsekvenser Mange mennesker som har gått av med pensjon ønsker å kunne tilbringe sine pensjonistår i et mer behagelig klima året gjennom, og slippe snømåking, glatte veier og ruskete høst- og vintervær. I tillegg vil mange mene at de får mer igjen for pensjonen ved å bosette seg i land på sydligere breddegrader, hvor kanskje Spania er mest populært. PER-BJØRN EILERTSEN (tekst) Hva vil det så bety for fortsatt betaling av skatt til Norge eller til det nye oppholdslandet? Når du flytter, vil det likevel ta noe tid før skatteplikten til Norge opphører. Det er først når denne skatteplikten er opphørt at du betegnes som skattemessig emigrert. FOTO: FOTOLIA Det er tre vilkår som må være oppfylt: Du må ha tatt fast opphold i utlandet. Hverken du eller dine nærmeste kan disponere bolig i Norge. Du kan ikke oppholde deg mer enn 61 dager i Norge de tre første årene etter utflytting. Når disse tre vilkårene er oppfylt tre år etter utflytting, vil skatteplikten til Norge opphøre fra 1. januar det fjerde året. Når det gjelder disponering av egen bolig, er det mange spesialregler: F.eks. kan ikke ektefelle, samboer eller mindreårige barn disponere bolig i Norge. Hvis en etter utflytting har mindreårige barn, anser skattemyndighetene normalt at en disponerer bolig inntil barnet er myndig. Dette gjelder dog ikke når barnet bor sammen med fraskilt ektefelle eller tidligere samboer. Utforming av boligen vil ha betydning om den regnes som helårsbolig eller kan benyttes ved opphold i Norge ut over 61 dager, F.eks. gjelder det hytter uten innlagt vann og avløp. Dog vil det likevel kunne defineres som bolig hvis den benyttes som bolig. En annen regel som gjelder, er at boligenhet anskaffet minst fem år før det året du tok fast opphold i utlandet, likevel ikke regnes som bolig, dersom du (eller dine nærstående) aldri har bodd der. ET PAR EKSEMPLER KAN NEVNES:. Hansen eier bolig i Norge. I forbindelse FLYTTER FRA NORGE: Hvordan nyte sine pensjonistdager i slike omgivelser? med utflytting selger han boligen til sitt heleide aksjeselskap. Hansen kan ikke skattemessig emigrere fra Norge fordi han anses å disponere bolig her. Olsen kjøpte en leilighet i juni 2010 som siden har vært utleid. I forhold til reglene om emigrasjon, vil Olsen anses å disponere bolig frem til juni Han kan ikke påbegynne emigrasjon før dette tidspunktet, selv om han har flyttet ut av Norge tidligere. Når en er skattemessig emigrert, vil en fortsatt kunne være skattepliktig til Norge for visse inntekter/formue. Begrenset skatteplikt omfatter blant annet: Fast eiendom i Norge Lønn opptjent ved arbeid i Norge Pensjon fra Norge og en del andre inntekter som aksjesalg og utbytte. Dersom en har denne type inntekt eller formue har en plikt til å levere selvangivelse til Norge. Unntaket er hvis en kun mottar utbytte fra norsk selskap, da trekkes kildeskatten direkte før utbytte utbetales. For de som er skattemessig emigrert, er det viktig å få med seg at pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge skal skattlegges med 15 % kildeskatt av brutto utbetalt beløp. Her gjelder også spesialregler og unntak som den enkelte må sette seg inn i. Et av unntakene er at du kan ha krav på helt eller delvis skattefritak etter skatteavtalen mellom Norge og det landet du bosetter deg i. Er pensjonen/uføreytelsen skattepliktig både i Norge og det landet der du er bosatt, er det bostedslandet som skal sørge for at du ikke blir dobbelbeskattet. Til slutt må det understrekes at en bør ta kontakt med Skatteetaten tidlig i prosessen ved utflytting for å få avklart detaljer i forhold til den enkeltes fremtidige betaling av skatt, og for å unngå skattesmell. 3/2015 NOF l 45

46 PRODUKTNYTT Artikkel laget av Harald Rishovd. Utstyr til Crossfit Har du lyst til å lage et gym hjemme? Flytte bilene og syklene ut av garasjen for å få plass til din egen Crossfit Box? Eller trenger du kanskje innspill til utstyr som avdelingen kan kjøpe inn? Her er noen tips ,- Abilica PowerRack 8005 Du blir fort glad i et solid rack! Her kan du kjøre pull ups, ta dips, kjøre trygge knebøy og benkpress (med en ekstra benk), du har mange festepunkter for strikk og slynge osv. PowerRack 8005 tåler en vektbelastning på 300 kg per festepunkt, måler 190 x 170 x 230 cm og passer til 50 mm vektskiver og stenger. Abilica SpeedUp Fan av Rocky? Da har da garantert lagt merke til hvor mye de beste bokserne bruker hoppetau i treningen sin. SpeedUp er et lett og raskt hoppetau med 3 mm tynn plastbelagt vaier. Lengden på hoppetauet justerer du svært enkelt, helt uten verktøy. Perfekt redskap for koordinasjon, kondisjon og intervalltrening test noen «double unders» så merker du det fort på pusten ,- Medisinball u/sprett 15 kg Medisinballen har alltid vært der, men har fått en solid renessanse gjennom Crossfit og et økende fokus på øvelser som gir funksjonell styrke. Finnes i mange størrelser; en 15 kg medisinball uten sprett er perfekt for mange rotasjonsøvelser og for veggkast. SKLZ Massage Bar En videreføring av massasjeruller. Med denne kan du gi f. eks. oversiden av lårene en grundig omgang. Komfortable grep gir presis presskontroll, mens riller sørger for dypere manipulasjon av vevet. Dette gir økt oksygenmetning i musklene, økt fleksibilitet og aktiv restitusjon. Concept Model E En roergometer er del av basisutstyret for seriøse utøvere av Crossfit. Roing gir hjerte, lunger, lår, sete, rygg og armer en seriøs økt. Concept2 regnes som de beste romaskinene for seriøs trening. Model E er nummer fem i rekken, har den nye PM5 monitoren med baklyst skjerm og er kompatibel med ANT+ og Bluetooth Smart. Ro mot andre på nett og sjekk tidene dine mot roere fra hele verden. Olaf Tufte ror 2000 m på 5 minutter og 48 sekunder Competition Kettlebells Kettlebells er eldgamle treningsredskap fra Russland. Like enkle som de er (brutalt) effektive. Har du ikke prøvd? Sjekk ut konkurranseløftet Long Cycle (vending med støt, nesten som Forsvarets ammunisjonskasseløft). De beste gutta i verden løfter over 100 reps med 2 x 32 kg på 10 minutter Eller øvelsen Snatch (rykk), der de beste jentene løfter en 24 kg konkurransekule over hodet hele 200 ganger på 10 minutter. Finnes i størrelser fra 4 til 72 kg. 16 kg: 650,- 24 kg: 850,- 32 kg: 1200,- Pris fra ,- 279,- 399,- 650,- OLY WL Training Bar Olympisk vektløfting har blitt en favoritt for mange utøvere av CrossFit. Øvelsene «Rykk» og «Støt» er teknisk vanskelige å lære seg, en god stang med store gummiskiver og kulelagrede skivehylser i hver ende er absolutt å foretrekke framfor en tradisjonell vektstang med jernskiver. Hver endehylse har fire presise kulelagre som gir meget god og jevn spinn, høy presisjon og lang levetid. Herrestanga har 28 mm diameter og veier 20 kg. Damestanga er litt tynnere og lettere (25 mm/15 kg) ,- 46 l NOF 3/2015

47 1 700,- ZPUH 1969 vektløftersko Hvis du kjører en del tunge løft på trening, så er stabile sko med helt fast («død») såle viktig. ZPUH 1969 er en solid, håndlaget, klassisk vektløftersko i semsket skinn. Sålen gir 16 mm drop (høydeforskjell hæl og forfot), veier 460 gram i str. 42 og har innleggsåle av ull. Borrelås eller beltestramming stabiliserer foten ytterligere. Skoene produseres for hånd av erfarne polske skomakere, og toppløftere over hele verden har sverget til disse i over 45 år. Str Justerbar Plyoboks Å hoppe opp på bokser er knallhard trening for legger, lår og sete, og en selvskreven del av CrossFit. Justerbar Plyoboks kan justeres i flere høyder slik at mange kan bruke apparatet ,- Abilica BattleRope Tunge treningstau som passer for deg som ønsker en hard, tung og effektiv øvelse. Gir spesielt rygg, skuldre, armer og kjernemuskulaturen en skikkelig gjennomgang. Treningstauet er 15 meter langt og 3,8 cm i diameter, og er produsert i slitesterk polypropylen ,- Pull-/push-slede Er du på jakt etter øvelser som gjør at du hiver etter pusten, med lårmuskler som føles som noen bruker skjærebrenner på dem? Last opp med vektskiver og løp i vei med sleden foran deg. Brukes med olympiske vektskiver. Pris for 17 kg 1 150,- SKLZ Barrel Roller Har du begynt å rulle? Hvis ikke, så er det bare å få ut den berømte finger n! Massasjeruller er hardttrenende utøveres beste venn, i hvert fall om du ikke har tilgang på en dyktig idrettsmassør. Bruk rullen etter trening og konkurranser for å massere bindevevet i muskulaturen og øke muskulær bevegelighet. Barrel Roller er laget med vannavstøtende overflate for å kunne vare lenge. Rullen er 14 cm. i diameter og lengden er 38 cm. Finnes med flere hardheter, også som rimeligere ruller i celleplast ,- 679,- Bulgarsk Sandbag Knebøy, utfall, svingøvelser og mye mer. Bulgarian Sandbags er utrolig enkle og nesten like utrolig effektive treningsredskap. Finnes i flere størrelser. Pivot løfteplattform Hvis treningsrommet har sementgulv, er det bare å sette i gang med løfting. Har det derimot et fint tregulv, eller kanskje er en gymsal med spesialgulv for håndball og andre hall-idretter, så bør du stå på en løfteplattform. Kraftig konstruksjon bestående av fire gummiplater, en treplate og en solid stålramme som går rundt hele plattformen. Vektskiver Solide, massive gummiskiver er å foretrekke. De sparer gulvet eller løfteplattformen for mye juling. Finnes i størrelser fra 2,5 til 20 kg. 10 kg: 400,- kr pr. stk. 20 kg: 800,- kr pr. stk. Pris fra ,- 400,- 3/2015 NOF l 47

48 PRODUKTNYTT Artikkel laget av Harald Rishovd. Garmin Virb XE Garmin slapp andre generasjon av sitt Virb actionkamera rett etter sommerferien. Kameraet er en konkurrent til GoPro Hero 4, og filmer skarp vidvinkelfilm i 1440p30, 1080p60, 960p100, 720p120 og 480p240 med innebygd bildestabilisator, tar stillbilder på 12 mp i opp til 30 bilder pr sekund (!) og er klar for alle dine eventyr. Kameraet er vanntett til 50 meter, og har en innbygget Garmin GPS som gir deg nøyaktige data på sted og hastighet ,- USD ZTE Spro 2 Smart Projector Med de utrolige mulighetene dagens smarttelefoner har for å ta opp, redigere og spille av film, kan en «lommeprosjektor» være århundrets gave til offiseren som ellers har alt. Den er ikke større enn en ganske liten telefon, og har til og med innebygget Netflix. Viser film med 200 lumens styrke, har en ca. 10 cm bred LCD-skjerm, trådløs fjernkontroll via app i telefonen og mye mer ,- Fluidstance Level Gleder du deg til vinteren og lange dager på ski eller brett? Med et balansebrett kan du effektivt trene kjernemuskulaturen og balansen mens du står foran kontorpulten, og på den måten møte vinteren i bedre form. Brettet er utviklet av Joel Heath, sjef hos sandalprodusenten Teva, som en slags nødløsning for å beholde sterk muskulatur etter at 80 skidager i året ble byttet ut med lange dager på kontoret. FRA 289,- USD Old Town Otca Classic Canoe For ekte entusiaster er padlesesongen aldri over! Det har vært mest fokus på kajakker de siste årene, men hvis du foretrekker små vann innover i marka utover høsten, er en kano et bedre valg spesielt om du skal ha med deg en firbeint eller tobeint turkompis. Kanoprodusenten Old Town holder til i Maine i USA, og har laget kanoer siden 1898! Otca er inspirert av tradisjoner som går helt tilbake til indianernes barkkanoer, som igjen ble videreutviklet av pelsjegere, og er basert på fabrikkens tidligste kanomodeller. Den er klassisk bygget i tre og kledd med bomullsduk som så påføres linolje. Lang leveringstid; send bestilling nå om du vil ha kano neste sommer ,- 48 l NOF 3/2015

49 3 499,- Helix Lite Cot Likte du feltsenga Helix Cot One som vi presenterte for et års tid siden, men syntes den var i tyngste laget for ryggsekkturer? Nå har den kommet i en enda lettere utgave og heter Helix Lite Cot. Den veier kun 1,24 kg og passer like bra som ekstraseng i en jaktkoie som i lavvoen. Tåler vekt opp til 124 kg, er 185 cm lang og 63 cm bred. Senga er laget av superlett, solid kunststoffduk og benytter samme type aluminiumsstenger i ramme og ben som teltstengene i de beste fjellteltene. Hoka Tor Ultra Hi WP Raske turer fra hytte til hytte over vidda er morsomt, god trening og en unik naturopplevelse sent på høsten. Det er imidlertid ofte ikke så lett å finne gode, allsidige sko før nå. Med Hokas kjente tykke Meta-Rocker sålekonstruksjon, Vibram yttersåle med grovt mønster og ankelhøy overdel, er dette fjellstøvelen for de raske fjellturene enten du løper eller går. Stabiliteten er høy, støvelen er vanntett og komforten like god som med et par Hoka løpesko. Dame- og herremodell , ,- USD OneWheel Urban Surfer Surfing er en livsstil, men ikke like lett å drive med overalt. Surfebrett er avhengige av bølger, longboards trenger relativt god asfalt og snøbrett funker dårlig uten snø. Hvis du er blant dem som ikke får surfet nok i hverdagen, så er kanskje OneWheels elektriske «surfebrett» en løsning? Elektrisk motor og oppladbart batteri gir en toppfart på gode 20 km/t, mens en innebygget gyrostabilisator gjør det (ganske) enkelt å holde balansen ,- USD MSR XGK Nei, dette er ikke et nytt produkt. Men «stæsjfaktoren» er knallhøy, spesielt nå som dette offisielt er Forsvarets nye kokeapparat! XGK er kjent fra ekspedisjoner verden over og byr på høy yteevne selv under de mest ekstreme forhold. Går på alt som er flytende og brennbart. Koker vann og smelter snø effektivt, og har selvrensende dyse for enkelt vedlikehold. Kompakt, passer i 1,5 liters kjele ,- Tentsile Trillium Bygde du mange hytter i trærne i barneårene? Drømte du om å overnatte der? Når er saken biff, Trillium «hengetelt» er en trekantet hengekøye med tak, og kan brukes til alt fra dovne godværsdager til overnattinger i områder der du ikke vil ligge rett på bakken. Trillium er solid konstruert av tykk nylonweb, og har jekkespenner i hvert av de tre hjørnene for at den skal henge stramt nok til at den blir god å ligge i for flere samtidig. Chemex Ottomatic Se for deg en tidlig løpetur en vakker oktobermorgen. Etter turen setter du deg på terrassen med en kopp nytrukket kaffe. Helt klart magisk, og litt ekstra magisk om kaffen er god. Mange kaffekjennere foretrekker den klassiske tilbredingen med en Chemex glasskaraffel, der du forsiktig heller vann med riktig temperatur over kaffen og lar den serveringsklare kaffen dryppe ned i bunnen av karaffelen. Prosessen er litt tidkrevende, hvis du vil gjøre den kjappere, så er Ottomatic et alternativ. Den er på mange måter en kaffetrakter for viderekommende, og lager aldeles nydelig kaffe ,- USD 3/2015 NOF l 49

50 UNDERHOLDNING 50 l NOF 3/2015