Markedet for legemidler: Regulering, konkurranse og utgifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedet for legemidler: Regulering, konkurranse og utgifter"

Transkript

1 Markedet for legemidler: Regulering, konkurranse og utgifter 10 Kurt R. Brekke Kapitlet gir først en oversikt over utgiftene til konsum av legemidler, beskriver legemiddelmarkedet og gir en kort innføring i noen reguleringer som er til stede i dette markedet. Deretter ses det nærmere på to studier som har undersøkt effektene av å skifte fra pristaksregulering (basert på internasjonale priser) til referansepris, som er de to mest vanlige reguleringssystemene i denne sektoren. Kapitlet fokuserer på det norske markedet. En viktig konklusjon er at pristaksregulering (slik den praktiseres) ser ut til å være lite effektiv i å redusere priser og utgifter på legemidler i generikasegmentet sammenlignet med referanseprising. 1 Innledning I Norge var det en samlet omsetning av legemidler på anslagsvis 17,2 milliarder kroner i Det har vært en vekst i legemiddelutgiftene de siste ti årene. Veksten har imidlertid avtatt, og det har faktisk vært en svak nedgang på ca. 2 prosent fra 2007 når man justerer for inflasjon. Formålet med kapitlet er å se nærmere på sammenhengen mellom regulering, konkurranse og utgifter til legemidler.

2 208 Et helsevesen uten grenser? Legemidler er en sentral del av helsetilbudet. Utgifter til legemidler utgjør ca. 10 prosent av samlede utgifter til helsetjenester. Likevel skiller denne delen seg fra helsetilbudet for øvrig i den forstand at omsetningen av legemidler er organisert i et marked og de involverte aktørene (legemiddelprodusenter, grossister og apotek) i all hovedsak er kommersielle virksomheter. Det er derfor nødvendig med særskilte analyser av denne sektoren for å forstå hvordan markedet fungerer. Myndighetene har gjennomført en rekke reformer de senere årene for å forbedre effektiviteten i markedet og redusere utgiftene til legemidler. Den mest omfattende reformen er liberaliseringen av apoteksektoren i Det har imidlertid vært flere andre reformer knyttet til priskontroll av resept-pliktige legemidler, generisk bytte på apotek, refusjonssystem osv. Vi vil se nærmere på effektene av flere av reformene. Kapitlet kan ikke omhandle alle aspekter ved legemiddelmarkedet. Vi vil i hovedsak fokusere på forhold som direkte knytter seg til legemiddelutgifter, da særlig priser, volum og markedsandeler. Vi vil også se på hvordan ulike reguleringsregimer kan påvirke disse faktorene. Det er selvfølgelig en rekke andre forhold som også kan påvirke omsetningen av legemidler. Legene spiller en sentral rolle. Det gjør også grossister og apotek. For en bredere diskusjon av disse forholdene, se Brekke et al. (2003), Dalen og Strøm (2006) og Scherer (2000). Det finnes flere artikler og bokkapitler som omhandler legemiddelmarkedet. En sentral internasjonal referanse er Scherer (2000), som gir en god oversikt over legemiddelindustrien, aktuelle problemstillinger og relevant forskning. Artikkelen fokuserer i hovedsak på det amerikanske markedet, der regulering spiller en mindre rolle enn i europeiske markeder. Vårt kapittel fokuserer i større grad på reguleringer og konkurranse i det norske markedet. Dalen og Strøm (2006) ser også på det norske markedet for legemidler og ulike reguleringer. De gir også en analyse av liberaliseringen av apotekmarkedet og mulige effekter av dette. Vi fokuserer mer på sammenhengen mellom regulering, konkurranse og legemiddelutgifter. Det finnes også en rekke andre relevante studier. Disse vil vi komme tilbake til etter hvert. Resten av kapitlet er organisert som følger: I det første avsnittet ser vi nærmere på utgifter til legemidler i Norge. I det neste avsnittet diskuterer vi særtrekk ved markedet for legemidler. Deretter ser vi nærmere på offentlige reguleringer i denne sektoren. I det neste

3 Markedet for legemidler: Kapittel Mill. kr År Tall i faste 2008-kroner Kilde: LMI/Farmastat, SSB Figur 10-1 Legemiddelsalg i Norge, avsnittet fokuserer vi på studier av effektene av ulike reguleringsregimer på det norske markedet. Til slutt oppsummerer vi kapitlet og presenterer noen konkluderende merknader. 2 Legemiddelutgifter Som nevnt innledningsvis var samlet omsetning av legemidler 17,2 milliarder kroner i Figur 10-1 viser veksten i legemiddelutgifter de siste årene i faste (2008) kroner. 1 Tallene i dette avsnittet baserer seg i hovedsak på LMIs publikasjon «Tall og fakta 2009» og Apotekforeningens publikasjon «Apotek og legemidler 2009».

4 210 Et helsevesen uten grenser? År Nye virkestoffer Utgåttevirkestoffer * * * * Kilde: Statens legemiddelverk * Tall ikke tilgjengelig Tabell 10-1: Nye og utgåtte virkestoff i Norge, Vi ser at det er en årlig vekst i (reelle) legemiddelutgifter over perioden, men at veksten har avtatt de senere årene. Faktisk har det vært en svak nedgang i utgiftene fra 2005 til 2006 (0,4 %) og i fra 2007 til 2008 (1,7 %) når man justerer for generell prisstigning. Det er interessant å se nærmere på hva som driver veksten i legemiddelutgifter. I prinsippet er det tre kilder til økte utgifter. For det første kan utgiftsveksten skyldes at det kommer nye og dyrere legemidler på markedet. I 2008 var det 1449 virkestoff 2 med markedsføringstillatelse i Norge. Tabell 10-1 gir en oversikt over nye virkestoff som fikk markedsføringstillatelse for salg på det norske markedet, samt virkestoff som er trukket fra markedet. Fra tabellen ser vi at det har vært en økning de siste årene i antall nye virkestoff med unntak av Det har også vært en økning i antall virkestoff som trekkes fra det norske markedet. I 2007 ble hele 51 nye legemidler lansert i Norge, mens 16 ble trukket fra markedet, noe som gir en netto økning i antall virkestoff på 35. I 2008 er bildet annerledes da det ble lansert 36 nye virkestoff og trukket like mange fra markedet. Siden nye virkestoff typisk er dyrere enn eldre virkestoff, er det grunn til å anta at en (netto) økning i nye virkestoff på markedet ville bidra til økte utgifter. For det andre kan utgiftsveksten skyldes økt konsum av legemidler. Siden legemidler kommer i forskjellige pakningsstørrel- 2 Et virkestoff er definert som den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdig fremstilt legemiddel.

5 Markedet for legemidler: Kapittel % 8% 7% 8,0 % 7,3 % 7,7 % 6% 6,2 % 5,9 % Omsetningsvekst DDD 5% 4% 3% 3,4 % 4,5 % 4,1 % 4,7 % 3,3 % 2% 1% 0% År Kilde: LMI/Farmastat Figur 10-2 Omsetningsvekst i volum (DDD). ser, styrker, presentasjonsformer (tabletter, væske, etc.), benyttes såkalte definerte døgndoser (DDD) som mål på volum. 3 Figur 10-2 gir en oversikt over endringen i salg av legemidler målt i form av DDD. Vi ser at det har vært en til dels betydelig volumvekst i hele perioden. For hele perioden har det vært en økning i konsum av legemidler på 5,5 prosent per år. Volumveksten har, som utgiftsveksten, avtatt de siste årene til 3,3 prosent i DDD er en gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn. På denne måten kan man sammenligne konsum på tvers av pakninger, styrker og presentasjonsformer.

6 212 Et helsevesen uten grenser? 6% Prisendring % 4% 2% 0% 3,1% ,0% ,3% ,7% 2,5% ,6% 0,4% 0,2% ,3% ,8% ,8% 2008 År -2% -2,3% -2,0% -2,3% -1,6% -2,8% -4% -4,0% -6% -5,3% Konsumprisindeksen Legemidler Kilder: Statistisk sentralbyrå og LMI/Farmastat Figur 10-3 Prisendring på legemidler og generell prisvekst. For det tredje kan utgiftsveksten skyldes økte legemiddelpriser. Figur 10-3 viser årlige nominelle prisendringer for legemidler og generell prisendring målt ved konsumprisindeksen. Figuren viser en gjennomgående nedgang i prisene på legemidler for hele perioden Det har vært en årlig reduksjon i disse prisene på 2,3 prosent i gjennomsnitt for denne perioden. Konsumprisindeksen har imidlertid økt med 2,1 per år for samme periode. Dette gir en årlig prisreduksjon for legemidler på i overkant av 4 prosent de siste ni årene. Legg merke til at prisendringene vist i figur 10-3 ikke tar hensyn til nye og dyrere medikamenter som kommer inn på markedet. Grunnen er at prisendringen måles utelukkende for eksisterende produkter. Det vil si at om det kommer et nytt, dyrt medikament i 2002, vil ikke dette tas med i beregningen av prisendringen fra 2001 til 2002, men kun fra 2002 til 2003, osv.

7 Markedet for legemidler: Kapittel År BNP mill. kr. Offentlige utgifter helsetjeneste Offentlige utgifter legemidler mill. kr. % av BNP mill. kr. % av BNP %av offentlige helseutgifter ,7 % ,6 % 8,2 % ,4 % ,6 % 8,5 % ,6 % ,6 % 8,4 % ,3 % ,6 % 8,7 % ,8 % ,6 % 8,5 % ,5 % ,5 % 8,2 % ,7 % ,5 % 7,7 % Kilder: SSB, NAV og LMI/Farmastat Tabell 10-2: Offentlige utgifter til helsetjenester og legemidler. Oppsummert har vi altså en vekst i legemiddelutgifter i Norge de siste årene. Veksten er imidlertid avtakende, og det var faktisk en nedgang i legemiddelutgifter fra 2007 til 2008 når man justerer for inflasjon. Veksten skyldes ikke økte priser på legemidler. Legemiddelprisene er redusert over hele perioden. Derimot skyldes veksten i hovedsak økt konsum av legemidler og antakelig lansering av nye og dyrere legemidler på det norske markedet. 2.1 Offentlige legemiddelutgifter Ovenfor har vi sett på samlede (private og offentlige) utgifter til legemidder. Tabell 10-2 gir et bilde på omfanget av offentlige utgifter i helsesektoren generelt og for legemidler spesielt. Vi ser at offentlige utgifter til helsetjenester og legemidler som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) har vært relativt stabile for perioden 2000 til BNP har imidlertid økt betydelig i perioden, noe som innebærer at også offentlige helseutgifter har gjort det samme. Mens det har vært en relativt jevn vekst i offentlige utgifter til helsetjenester, har veksten til legemidler flatet ut de senere årene, noe som samsvarer med tallene ovenfor. I 2007 var offentlige utgifter til helsetjenester og legemidler henholdsvis 152,6 og 11,7

8 214 Et helsevesen uten grenser? g g g Pasientegenandel 6,5 % Reseptfrie legemidler 12,8 % Reseptpliktig (hvit-resept) 11,6 % Sykehus 18,1 % Rikstrygdeverket (blå resept) 49,1 % Annet offentlig bidrag til hvit-resept 2,0 % Tall fra 2007 Figuren baseres på tall fra flere kilder, og det knyttes derfor usikkerhet til tallene. Kilde: NAV, SSB,NAF,LMI/Farmastat Figur 10-4 Finansiering av legemiddelforbruket. milliarder kroner. Legemidler utgjør dermed i underkant av 8 prosent av offentlige utgifter til helsetjenester. Utgifter til legemidler finansieres i stor grad av det offentlige, selv om andelen private utgifter er noe høyere enn for helsesektoren for øvrig. Figur 10-4 viser finansieringen av legemiddelutgifter. Vi ser at Rikstrygdeverket finansierer rundt halvparten av samlede legemiddelutgifter. Dette er knyttet til blåreseptordningen som omfatter reseptpliktige legemidler som er refusjonsberettiget (ordinær refusjon). Denne ordningen omfatter i hovedsak legemidler for langvarige eller kroniske sykdommer. Det kreves at behandlingen har en varighet på minst 3 måneder. Figur 10-4 viser også at 18,1 prosent av samlede legemiddelutgifter dekkes over sykehusenes budsjett. Dette omfatter i hovedsak legemidler som brukes i behandling av sykehuspasienter. Her kan legemidlene være rettet mot både akutte behandlinger (f.

9 Markedet for legemidler: Kapittel eks. smertelindring) og mer langvarige behandlinger (f. eks. depresjon). Den resterende andelen av legemiddelutgiftene, dvs. drøyt 30 prosent, dekkes av pasientene selv. De private utgiftene er tredelt. For det første må pasientene betale egenandeler knyttet til refusjonsberettigede legemidler. I 2008 utgjorde dette 12,8 prosent av de samlede legemiddelutgiftene, noe som tilsvarer ca. 2,2 mrd. kroner. Ved kjøp av et refusjonsberettiget legemiddel betaler pasientene 36 prosent av prisen. Egenandelene er begrenset av et utgiftstak per resept og per år. Beløpene for 2008 var kr 450 per resept og kr 1750 per år. Det årlige taket omfatter alle medisinske utgifter (f. eks. egenandel ved konsultasjon av lege). Egenandeler utover utgiftstaket refunderes med 100 prosent av Rikstrygdeverket. For det andre må pasientene selv dekke kostnadene fullt ut for behandling av akutte sykdommer eller skader (smertelindring, antibiotika etc.). Reseptpliktige legemidler for akutte tilstander omfattes av hvitreseptordningen. Her kan man søke individuelt om offentlig refusjon dersom f. eks. utgiftene blir svært store, men som Privat andel NAV Sykehus Mill kroner År Faste priser, 2007 kroner Kilder: SSB, NAV og LMI/Farmastat Figur 10-5 Offentlige og private utgifter til legemidler.

10 216 Et helsevesen uten grenser? vi ser, yter det offentlige begrenset støtte for denne gruppen legemidler (2 % av samlede utgifter). Private utgifter for reseptpliktige legemidler på såkalt hvit resept utgjorde i 2008 ca. 11,6 prosent av samlede utgifter, dvs. nesten 2 mrd. kroner. Til slutt har man reseptfrie legemidler som også fullt ut dekkes av pasientene. I 2008 utgjorde denne delen 6,5 % av den samlede legemiddelomsetningen, noe som tilsvarer 1,1 mrd. kroner. De siste årene har det vært en overføring av finansieringsansvar fra Rikstrygdeverket (NAV) til sykehusene for en del kostbare legemidler. Et eksempel er såkalte TNF-hemmere som benyttes til behandling av blant annet revmatisme. Figuren nedenfor viser utviklingen i legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor i faste 2007-kroner. Vi ser at folketrygdens utgifter har blitt redusert betraktelig de siste årene, mens sykehusenes legemiddelutgifter har økt. Private utgifter har hatt en vekst i perioden, men veksten har flatet ut de siste årene, og var på ca. 5,2 mrd. kroner i Markedet for legemidler Markedet for legemidler skiller seg fra andre markeder langs flere dimensjoner. Etterspørselen etter legemidler er relativt prisuelastisk. Flere forhold bidrar til dette. For det første er pasienter i stor grad forsikret mot utgifter knyttet til medisinsk behandling og betaler derfor bare en liten andel av legemiddelutgiftene. Pasientenes egenbetaling c tar ofte følgende form: c = { a p + f hvis c c 0 hvis c > c, der f er en fast avgift (deductible) og a (0, 1) er andelen av prisen p pasienten må betale for legemidlet (coinsurance). I Norge er det ingen fastavgift ved kjøp av legemidler (f =0)i motsetning til svært mange andre land. I stedet betaler man 36 prosent (a = 0,36) av prisen på legemidlet man kjøper. Det er imidlertid et tak c på egenandelene. For 2009 er det fastsatt et tak på kr 520 per resept og

11 Markedet for legemidler: Kapittel kr per år (egenandelstak 1). Egenandelstaket per år omfatter ikke bare legemidler, men alle egenandeler i forbindelse med medisinsk konsultasjon eller behandling. For det andre foretas valg av (reseptpliktig) legemiddel i hovedsak av leger. Legene har typisk bedre informasjon enn pasientene om passende behandling og vil derfor ha avgjørende innflytelse på hvilket legemiddel som forskrives til pasienten. Empiriske studier tyder på at legene i liten grad tar hensyn til pris i sitt valg av legemiddel. For eksempel forskriver legene stort sett originalprodukter selv der billigere kopipreparater finnes (Hellerstein, 1998). Det kan være flere grunner til at legene er lite prisfølsomme. For det første kan det skyldes at det tar tid å orientere seg om priser på relevante legemidler. For det andre kan det være at legene har en større tilbøyelighet til å forskrive originalprodukter på grunn av markedsføring fra legemiddelindustrien. Tilbudssiden av legemiddelmarkedet skiller seg fra andre markeder langs flere dimensjoner. Vi kan klassifisere samlede kostnader C for en legemiddelbedrift på følgende måte C = F + s [c Q + M M N ], der F representerer faste kostnader til forskning og utvikling av legemidler, s ( 0,1) er sannsynligheten for at legemidlet blir suksessfullt utviklet, c er marginalkostnaden (enhetskostnader) i produksjon, Q produsert mengde av legemidlet, og M i er faste kostnader ved å markedsføre produktet i land i, der N er totalt antall land produktet lanseres i. La oss se nærmere på de enkelte kostnadskomponentene. Det er store faste kostnader knyttet til forskning og utvikling (FoU) av nye legemidler (høy F). Disse kostnadene er irreversible (sunkne) og uavhengig av produsert mengde. FoU-kostnadene er også globale i den forstand at de er uavhengig av hvor mange land produktet lanseres i. DiMasi et al. (2003) estimerte at gjennomsnittlig FoU-kostnad per (vellykkede) legemiddel var på 802 millioner US$ i 2000, dvs. ca. 6 milliarder NOK. Selv om tallet kan diskuteres, er det liten tvil om at dette er en svært FoU-intensiv industri. Innovasjon av nye legemidler er forbundet med stor usikkerhet (liten s ). Usikkerheten knytter seg til (i) om forskningen resulterer i en oppdagelse, (ii) om oppdagelsen lar seg utvikle kommersielt, og (iii) om bedriften gjør oppdagelsen før de andre legemiddelfirmaene. Dersom et legemiddel blir oppdaget og utviklet, er imidlertid

12 218 Et helsevesen uten grenser? produksjonen kjennetegnet ved lave, konstante grensekostnader (lav c). Dette betyr at priser betydelig over marginale produksjonskostnader er nødvendig for å dekke inn kostnadene ved FoU. Mer presist innebærer det at markedsprisen må være høyere enn gjennomsnittlige produksjonskostnader, dvs. p > F Q + c, for at legemiddelbedriftene skal ha incentiv til å utvikle nye legemidler. På grunn av høye faste FoU-kostnader er vilkårene for et velfungerende frikonkurransemarked ikke til stede. For å sikre at bedriftene har incentiver til å bruke ressurser på innovasjon av nye legemidler, er disse beskyttet av en patentordning som gir en monopolrett på produksjon og salg for en avgrenset periode. Ordningen gir legemiddelfirmaene mulighet til å ta pris over marginalkostnad i patentperioden for å dekke inn igjen FoU-kostnadene. På denne måten gir man incentiver til å utvikle nye, og kanskje bedre, legemidler. 4 Til slutt har vi kostnader knyttet til å lansere og markedsføre legemidlene globalt (M i ). Disse kostnadene er også irreversible (sunkne) og produksjonsuavhengige, men avhenger av antall land produktet lanseres i. Størrelsen på M i varierer også fra land til land. Vi kan dele markedsføringskostnadene inn i to deler. Den ene delen knytter seg til regulatoriske kostnader ved lansering av et produkt på nasjonale markeder. I Norge krever myndighetene dokumentasjon for at et legemiddel er sikkert (ikke giftig) og har en påvist positiv helseeffekt for å gi markedsføringstillatelse. For at et legemiddel skal bli tatt opp i blåreseptordningen og bli refusjonsberettiget, krever norske myndigheter i tillegg at legemiddelfirmaet kan fremvise en positiv kostnads-gevinst-analyse. Tilsvarende regulatoriske etableringsbarrierer er til stede i de fleste vestlige land. Den andre, og klart største, komponenten av M i knytter seg til markedsføring av legemidlene overfor leger. Først og fremst markedsføres legemidlene ved at legemiddelkonsulenter oppsøker leger for å presentere produktene til bedriften de representerer. Legemidlene markedsføres også ved at legene inviteres til konferanser, gruppemøter, osv., samt at firmaene ofte bidrar med mindre gaver for å opparbeide «goodwill». Selv om legemiddelindustrien ansees for å være svært FoU-intensiv, viser studier at bedriftene 4 Nå er det studier som viser at patentrenten kan benyttes til å beskytte eksisterende produkt fremfor å utvikle nye. Et eksempel er Brekke og Straume (2009) der markedsføring kan benyttes til å påvirke etablering.

13 Markedet for legemidler: Kapittel bruker enda mer på reklame, dvs. at ( M M N ) > F. Ien tverrsnittsundersøkelse av ulike industrier i USA, fant Scherer og Ross (1990) at legemiddelindustrien var den mest markedsføringsintensive industrien. Dette er oppsiktsvekkende når en vet at markedsføring av legemidler til konsumenter er forbudt i de fleste vestlige land, med unntak av USA og New Zealand. 5 For at en bedrift skal ønske å lansere et produkt på et gitt nasjonalt marked, kreves det at prisen den oppnår i markedet er større enn gjennomsnittskostnaden knyttet til markedsføring og salg på det nasjonale markedet. For et gitt land i kan vi skrive denne betingelsen som følger: p i > Mi Q i + c. Merk at FoU-kostnaden ikke inngår i betraktningen for nasjonal lansering. Grunnen er at utgiften F ikke lar seg gjendrive når den først har påløpt. Dette gjør det mulig for land å være gratispassasjerer i den forstand at man ikke bidrar til FoU-kostnadene. Norske myndigheter har i flere sammenhenger uttalt at man ønsker så lave priser som mulig, og ikke ønsker å bidra til FoU av nye legemidler, siden vi selv ikke har noen legemiddelindustri av betydning. Prisene kan imidlertid ikke være nær marginale produksjonskostnader, da dette vil medføre at produsentene ikke ville ønske å selge produktet på det norske markedet. 3.1 Patent- og generikasegmentet Det er vanlig å skille mellom patent- og generikasegmentet. Patentsegmentet består av originalprodukter som har patentbeskyttelse. Patentperioden er normalt 20 år. Den effektive patentperioden er imidlertid kortere ettersom det tar tid fra patentering av et legemiddel til produktet kan lanseres på markedet. Strengere krav til testing før produktene gis markedsføringstillatelse har medført kortere effektiv patenttid, ofte 8 10 år. Når patentet løper ut, kan andre produsenter lansere kopipreparater, også kalt generiske legemidler. Originalprodusenten får da konkurranse fra produsenter av likeverdige produkter. Generiske legemidler har eksakt samme kjemiske sammensetning og skal derfor ha samme terapeutiske effekt som originalproduktene. Figur 5 Det har vært diskutert i EU å tillate reklame direkte til konsument for utvalgte legemidler. Brekke og Kuhn (2006) analyserer ulike effekter av en slik liberalisering av forbudet mot denne typen markedsføring.

14 220 Et helsevesen uten grenser? 50% Andel av totalomsetning 40% 30% 20% 24,0 % 23,6 % 23,3 % 25,1 % 27,8 % 31,8 % 35,4 % 37,2 % 39,8 % 10% 0% År Kilde: LMI/Farmastat Figur 10-6 Omsetning av generiske legemidler (DDD) gir en oversikt over markedsandelen til generiske legemidler (kopipreparat) på det norske markedet. Målt i volum (DDD) har generiske legemidler nesten 40 prosent markedsandel av samlet omsetning. Vanligvis lanseres generikaprodukter av produsenter som ikke driver med innovasjon, men utelukkende driver kopiering av originalprodukter. Det hender imidlertid også at originalprodusenter lanserer generika enten i «konkurranse» med eget originalprodukt eller i konkurranse med en rivals originalprodukt. Generika lanseres typisk med en lavere pris enn originalproduktets pris for å kunne ta markedsandeler. Patent- og generikamarkedet er ikke nødvendigvis to separate markeder. Ofte er det slik at et patentert produkt kan være et substitutt til legemidler utløpt på patent. En robust empirisk regularitet er imidlertid at originalproduktet opprettholder høyere priser enn generika, til tross for at disse produktene objektivt sett er identiske. Noen studier finner faktisk at originalprodusenten øker sin pris når generika går inn på markedet (Grabowski og Vernon, 1992, Frank og Salkever, 1997). Dette fenomenet har blitt kalt det generiske paradoks i litteraturen. Som

15 Markedet for legemidler: Kapittel vi skal se i avsnitt 5, er originalprodukter jevnt over priset høyere enn generika også i Norge (jf. tabell 10-4). Originalprodusentene kan imidlertid ikke respondere på generisk etablering med økt pris på grunn av pristaksregulering. 3.2 Resept og refusjon Det er også vanlig å skille mellom reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Sistnevnte kategori består i hovedsak av mildere legemidler som kan omsettes fritt i apotek. Fra 2005 kan man også kjøpe utvalgte reseptfrie legemidler i dagligvareforretninger. For reseptfrie legemidler er det fri prissetting, og konsumenten må bære hele kostnaden selv. Reseptfrie legemidler utgjør en liten andel, ca. 12 prosent, av det totale salget av legemidler. Det største segmentet er helt klart reseptpliktige legemidler. Reseptpliktige legemidler kan være refusjonsberettiget. Dersom legemidlet anvendes i behandlingen av (relativt) kroniske sykdommer, så vil det typisk omfattes av blåreseptordningen. Er derimot legemidlet beregnet på mer akutte sykdommer (f. eks. antibiotika), så vil pasienten selv måtte dekke hele utgiften. Denne kategorien legemidler omfattes av hvitreseptordningen. Alle reseptpliktige legemidler er underlagt priskontroll fra myndighetenes side uavhengig av om de er refusjonsberettiget eller ikke. Vi kommer nærmere tilbake til hvordan reguleringen er utformet. 3.3 Terapeutiske markeder Det er vanlig å dele legemiddelmarkedet inn i terapeutiske delmarkeder. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et anatomisk-terapeutisk-kjemisk legemiddelregister (ATC) som tildeler hvert virkestoff en unik syvsifret kode. ATC-kode-systemet har fem nivå. Først er det etablert 14 terapeutiske hovedgrupper. Tabell 10-3 gir en oversikt over hvordan omsetningen av legemidler i Norge fordeler seg på disse hovedgruppene. Vi ser at ca. 70 prosent av omsetningen er konsentrert innenfor fem terapeutiske hovedgrupper. Innenfor en terapeutisk hovedgruppe er så legemidler videre klassifisert i undergrupper. Ser vi på hovedgruppe C, har denne en underklassifisering fra C01 (hjerteterapi) til C10 (lipidmodifiserende midler). Innenfor gruppen C10 har vi legemiddelgruppen C10A A (HMG-CoA-reduktasehemmere). I denne gruppen har vi for eksempel legemidlet Zocor som

16 222 Et helsevesen uten grenser? Omsetning AIP 2008, mill. kr. Vekst Andel av totalmarkedet 2008 L Antineoplastiske og immunmodulerende ,6 % 19,8 % midler N Sentralnervesystemet ,0 % 18,8 % C Hjerte og kretsløp ,6 % 12,3 % A Fordøyelsesorganer ,4 % 10,2 % og stoffskifte R Respirasjonsorganene ,2 % 10,1 % B Blod og bloddannende 738 9,8 % 6,7 % organer J Systemiske anti-infektia 591 6,0 % 5,3 % G Urogenitalsystemet og 584 0,9 % 5,3 % kjønnshormoner M Muskler og skjelett 286 0,5 % 2,9 % H Hormoner til systemisk bruk, 292 6,2 % 2,6 % ekskl. kjønnshormoner S Sanseorganer (øye- og 252 7,3 % 2,3 % øremidler) D Dermatologiske midler 244 5,2 % 2,2 % V Varia (kontrastmidler, 123 7,6 % 1,1 % allergen-ekstr. etc.) P P Antiparasitære midler 32 1,4 % 0,3 % Total ,8 % 100,0 % Kilder: LMI/Farmastat Tabell 10-3: Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC). selges av legemiddelprodusenten MSD. Zocor benyttes mot høyt kolesterol og har et virkestoff som kalles Simvastatin med ATCkode C10A A01. Dette legemidlet er gått av patent og har konkurranse fra tre generiske legemidler; Simvastatin Actavis, Ratiopharm og Arrow. Dette er alle produsenter som ikke driver innovasjon, men har spesialisert seg på produksjon og salg av kopipreparater. Produktet Zocor møter imidlertid også konkurranse fra andre legemidler med tilsvarende terapeutisk effekt. Virkestoffene Lovastatin (C10A A02), Pravastatin (C10A A03), Fluvastatin (C10A A04) og Atorvastatin (C10A A05) har relatert, men ulik kjemisk sammensetning. Alle virkestoffene benyttes i behandling av høyt kolesterol, men vil kunne ha ulik terapeutisk effekt og bivirkninger. Det er ikke noe klart hierarki med hensyn til hvilket legemid-

17 Markedet for legemidler: Kapittel del som er best for den enkelte pasient. Ofte må pasienter prøve flere legemidler med ulike virkestoff for å finne ut hvilket som har best individuell effekt. Disse legemidlene kan derfor betraktes som imperfekte substitutter. Innenfor dette delmarkedet var MSD banebrytende med utviklingen av Zocor med virkestoffet Simvastatin. Den største konkurrenten har i ettertid vist seg å være Lipitor med virkestoffet Atorvastatin som ble utviklet av Pfizer. Oppsummert er det slik at et gitt legemiddel kan ha konkurranse både fra kopipreparater (generisk konkurranse) eller fra kjemisk relaterte produkter (terapeutisk konkurranse). Det er også slik at patent sjelden gir legemiddelprodusenten monopol. Patenterte produkter står ofte overfor konkurranse fra andre terapeutiske substitutter, herunder både originalprodukter og generiske legemidler. 4 Regulering Markedet for legemidler er regulert langs mange dimensjoner. 6 For det første har man patentreguleringen for å stimulere til innovasjon av nye og bedre legemidler. For det andre er det reguleringer knyttet til markedsføringstillatelse for salg av nye legemidler. For å få en slik tillatelse kreves dokumentasjon på at legemidlet ikke er giftig og har en positiv helseeffekt. Disse reguleringene er blitt mer omfattende med årene, særlig pga. erfaringer med godkjente legemidler som viste seg å ha svært negative bivirkninger. Både når det gjelder patentregulering og markedsføringstillatelse, er det stor grad av overnasjonal harmonisering. Norge har i all hovedsak implementert EUs regler på dette området. For det tredje er det reguleringer knyttet til opptak i refusjonssystemene. Disse reglene varierer mellom land. I Norge krever man at legemiddelsselskapene kan fremvise en positiv kostnad-gevinst-analyse for at legemidlet tas opp til vurdering for opptak i blåreseptordningen. Legemidlet må altså ikke bare kunne fremvise en helseeffekt hos pasienten, men 6 Danzon (1997) gir en god oversikt over ulike reguleringer i legemiddelmarkedet. Kanavos (2001) gir en oversikt over ulike regimer i Europa.

18 224 Et helsevesen uten grenser? helsegevinsten må også overstige kostnadene knyttet til bruken av produktet. 7 I dette avsnittet skal vi imidlertid fokusere på reguleringer knyttet til pris og refusjon av legemidler og derigjennom en kontroll med legemiddelutgiftene. 8 Kombinasjonen av sterk markedsmakt på tilbudssiden og prisuelastisk etterspørsel er en viktig forklaring på at de fleste vestlige land, med unntak av USA, utøver en viss kontroll med prisnivået på legemidler. Det er stor variasjon i hvordan reguleringen er utformet i de enkelte landene, men man kan i hovedsak skille mellom to systemer: (i) direkte prisregulering og (ii) indirekte prisregulering. 1. Direkte prisregulering: Myndighetene fastsetter maksimalpriser for et gitt legemiddel. 2. Indirekte prisregulering: Myndighetene fastsetter maksimal refusjon for en gruppe legemidler. Direkte prisregulering innebærer altså at myndighetene fastsetter et pristak på et gitt legemiddel. Dette er tilsynelatende en enkel regulering, men spørsmålet er imidlertid hvordan pristaket skal fastsettes. Ideelt sett burde man forsøkt å beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten ved bruk av legemidlet og på bakgrunn av dette fastsatt en optimal pris. Problemet er at dette er vanskelig. Istedet har mange land har innført pristaksregulering i form av internasjonal referanseprising. Dette reguleringsregimet innebærer at maksimalprisen for et legemiddel bestemmes som et veid gjennomsnitt av prisene for det samme legemidlet i en utvalgt gruppe av sammenligningsland. Gruppen av sammenligningsland består vanligvis av land med et noenlunde tilsvarende generelt pris- og inntektsnivå. Internasjonal referanseprising sikrer at landet har et prisnivå på nivå med sammenlignbare land. Systemet overlater imidlertid til andre å sett optimale priser. Den viktigste priseffekten av dette reguleringsregimet er at det bidrar til en økt internasjonal harmonisering av legemiddelpriser. Jo flere land som tar i bruk internasjonal referanseprising, jo sterkere 7 For flere detaljer knyttet til det norske markedet, se på Legemiddelverkets hjemmesider, eller Brekke et al. (2003) og Dalen og Strøm (2006). 8 Brekke og Straume (2003) gir en grundig diskusjon av pris- og avanseregulering både når det gjelder prinsipper for regulering og hvordan denne utøves i ulike land. Se også Dalen og Strøm (2006).

19 Markedet for legemidler: Kapittel vil denne effekten bli. En mulig utilsiktet effekt av denne formen for regulering er imidlertid at legemiddelselskapene kan ha incentiver til å utsette introduksjon av nye legemidler for om mulig å oppnå en høyere pris i introduksjonslandet. Slike incentiver vil oppstå fordi prisen i introduksjonslandet vil «eksporteres» til andre land gjennom internasjonal referanseprising. Jo flere land som anvender denne formen for pristaksregulering, jo viktigere blir det for legemiddelprodusenten å oppnå en «høy» pris i introduksjonslandet, og jo mer villig vil produsenten være til å utsette lanseringen dersom dette kan gi en høyere introduksjonspris. Indirekte prisregulering innebærer typisk at myndighetene fastsetter en maksimal refusjon for en gruppe legemidler. 9 Under et slikt system, som typisk kalles for referanseprising, blir legemidler klassifisert i ulike grupper basert på terapeutisk effekt. For hver referansegruppe bestemmes det en referansepris, som er den maksimale refusjonsprisen for alle legemidler i den aktuelle referansegruppen. En eventuell positiv differanse mellom prisen på et legemiddel og den relevante referanseprisen vil ikke være refusjonsberettiget. For å gi et eksempel, anta at en tenkt referansegruppe består av n forskjellige legemidler, med priser p i = p 1,...,p n. Under et referanseprisingssystem, vil konsumentens egenbetaling ved kjøp av legemiddel i typisk være gitt ved { c i = f + a p i dersom p i p f + a p +(p i p) dersom p i > p, der p er referanseprisen, dvs. maksimal refusjon. Effekten av referanseprising er at etterspørselen blir mer priselastisk for priser høyere enn referanseprisen. Dette vil stimulere til sterkere priskonkurranse og dermed lavere priser. Jo lavere referanseprisen settes, jo sterkere vil denne konkurranseeffekten være. Etter at referanseprising først ble introdusert i Tyskland i 1989, har svært mange land innført denne formen for regulering i en eller annen variant. 10 I Norge anvendes pristaksregulering på legemidler under 9 Lopez-Casasnova og Puig-Junoy (2000) gir en oversikt over litteraturen på referanseprising. Brekke, Königbauer og Straume (2007) presenterer en modell for å analysere to former for referanseprising: terapeutisk og generisk. Se også Brekke, Holmås og Straume (2009) for en modell for pristak og referansepris. 10 For erfaringen med det tyske systemet, se Pavcnik (2002). For erfaringer fra Sverige, se Aronsson et al. (2001) og Bergman og Rudholm (2003).

20 226 Et helsevesen uten grenser? patent, mens man har innført et referanseprissystem, kalt trinnprissystemet, for et utvalg legemidler som er utløpt på patent og har fått generisk konkurranse. Man kombinerer altså disse to systemene. Pristaksreguleringen er basert på priser fra ni referanseland og beregnet som snittet av de tre laveste prisene. Under trinnpris er maksimal refusjon (trinnpris) fastsatt som et prosentvis prisavslag på prisen på originalproduktet før patentutløp. Prisavslaget er progressivt, derav navnet trinnpris. 5 Effekt av regulering på pris og utgifter Et viktig spørsmål er om reguleringene virker etter intensjonene. I Norge har man forsøkt flere tiltak for å redusere priser og utgifter ved legemidler, da særlig for legemidler som er gått av patent. I dette avsnittet skal vi se nærmere på noen studier som analyserer hvordan pristaksregulering og referanseprising (indeksprissystemet) påvirker priser og markedsandeler i generikasegmentet i Norge. Maksimalprisregulering basert på internasjonale priser ble innført i Denne ordningen omfattet alle reseptpliktige legemidler både på og av patent. Myndighetene påla produsenter å rapportere priser på produkt de ønsker å selge i Norge, fra et utvalg på ni «sammenlignbare» land. 11 Maksimalprisen fastsettes som et snitt av de tre laveste innrapporterte prisene. Maksimalprisen oppdateres vanligvis årlig. Generiske legemidler får samme pristak som originalproduktet. Mens pristaket typisk binder for originalprodusenten, vil generika typisk prises under pristaket og dermed originalproduktet. Pristaket fastsettes på AIP-nivå, og så tillegges det maksimal avanse. GIP reguleres ikke. 12 I mars 2003 innførte myndighetene et referanseprissystem, kalt indekspris, for et utvalg originalprodukter som var gått av patent og hadde fått generisk konkurranse. I første omgang omfattet systemet følgende seks virkestoff: Citalopram (Cipramil), Omep- 11 Den norske kurven av land består av Belgia, Danmark, Finland, Irland, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike. 12 GIP, AIP og AUP er forkortelser for henholdsvis grossistenes innkjøpspris, apotekenes innkjøpspris og apotekenes utsalgspris.

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Er legemidler fortsatt billige i Norge? Er legemidler fortsatt billige i Norge? Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume Legemiddeldagen, 6. mai 2010, Oslo www.nhh.no Introduksjon Oppdrag fra Apotekforeningen (oppfølging av tidligere

Detaljer

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? AV: TERJE MELHUUS LINE SAMMENDRAG I Norge blir konkurranse i legemiddelmarkedet regulert gjennom den såkalte trinnprismodellen. Trinnprismodellen ble innført

Detaljer

legemiddelmarkedet en kort innføring

legemiddelmarkedet en kort innføring l e g e m i d d e l m a r k e d e t en kort innføring 4 Legemiddelmarkedet INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 GENERELT OM LEGEMIDLER 4 Hva er et legemiddel? 4 Hvorfor innvilges nye legemidler patent? 5 Hva skjer

Detaljer

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Prisregulering og parallellimport av legemidler Prisregulering og parallellimport av legemidler Kurt R. Brekke (NHH), Tor Helge Holmås (UNI), Odd Rune Straume (Minho) Helseøkonomikonferansen Solstrand, 13. 14. mai, 2013 Oversikt Motivasjon og problemstilling

Detaljer

SNF-rapport nr. 05/08

SNF-rapport nr. 05/08 Er legemidler billig i Norge? En sammenligning av priser på reseptpliktige legemidler mellom Norge og ni vest-europeiske land av Kurt R. Brekke Tor Helge Holmås Odd Rune Straume SNF-prosjekt nr. 2713:

Detaljer

SNF-rapport nr. 06/09

SNF-rapport nr. 06/09 Er legemidler fremdeles billig i Norge? En sammenligning av priser på reseptpliktige legemidler mellom Norge og ni vest-europeiske land av Kurt R. Brekke Tor Helge Holmås Odd Rune Straume SNF-prosjekt

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) 1 Høringsnotat Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2014 2 Innhold 1. Høringsnotatets

Detaljer

Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet

Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet En prinsipiell diskusjon og en vurdering av den norske modellen Kurt R. Brekke 1 Odd Rune Straume 2 Program for helseøkonomi i Bergen Rokkansenteret, Unifob

Detaljer

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009)

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innst. S. nr. 227 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin 1 Innholdsfortegnelse 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Mål om lavest mulig pris... 4 4. Prisregulering for byttbare

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 26 Liten vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16, 1 milliarder kroner i AUP (apotekenes utsalgspris) i 25. Fra 24 til

Detaljer

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt Apotek og legemidler 2006 031 d e l i i l e g e m i d d e l p r i s e r 4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt l e g e m i d d e l p r i s e r i n o r g e Felles for de fleste land det er naturlig

Detaljer

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek

Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene. Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek Trinnprismodellen kostnader for Folketrygden og pasientene Markedsundersøkelse av simvastatin-produkter i apotek Gjennomført av Smerud Medical Research International AS på oppdrag fra MSD Norge AS Juni

Detaljer

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015 STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015 Interessekonflikter Leder for LMI sitt utvalg for pasienttilgang Ansvarlig for markedstilgang for Novartis

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Legemiddelmarkedet etter apotekreformen: Regulering, markedsstruktur og konkurranse Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Skriftserie

Detaljer

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE AV DAG MORTEN DALEN HANDELSHØYSKOLEN BI OG FRISCHSENTERET FORORD Rapporten beskriver utviklingen i legemiddelmarkedet

Detaljer

Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet

Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet En prinsipiell diskusjon og en vurdering av den norske modellen K URT R. BREKKE O DD R UNE S TRAUME STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER UNIVERSITETSFORSKNING

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Høringsnotat Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Helse- og omsorgsdepartementet September 2013 Innhold 1. Høringsnotatets hovedinnhold...

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen

Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen T all og fakta 25 Kortversjon Legemidler og helsetjenesten Tall og fakta 25 kortversjon Omsetningen av legemidler Omsetningen av legemidler fra legemiddelgrossister til apotek

Detaljer

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015 Apotek og legemidler En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015 Apotek og legemidler Apotekforeningen Februar 2016 Trykk: Konsis Det kan siteres fra heftet, dersom kilden oppgis www.apotekstatistikk.no

Detaljer

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse

Høringsnotat. Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse Høringsnotat Prising av byttbare legemidler (trinnpris) og apotekenes maksimalavanse Helse- og omsorgsdepartementet Juni 2007 1 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Prisregulering

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 2008 Beskjeden vekst i legemiddelsalget Omsetningen av legemidler var på ca 16,9 milliarder kroner i målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert

Detaljer

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien Tall og fakta 2010 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2010 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette

Detaljer

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 10/23139-3 10/180-10/JA/raa 24.06.2011 Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon

Detaljer

IPR seminar 9. oktober 2008

IPR seminar 9. oktober 2008 IPR seminar 9. oktober 2008 Patenter på legemidler før 1992 Originalprodusentenes syn Vidar Sie MSD (Norge) AS MSDs forretningsstrategi Merck will continue to focus exclusively on our priorities: Turning

Detaljer

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og Fakta 2009 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler Dokument nr. 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM PRISFASTSETTELSE AV LEGEMIDLER, MED SÆRLIG VEKT PÅ PRISFASTSETTELSE AV GENERISKE LEGEMIDLER

HØRINGSUTTALELSE OM PRISFASTSETTELSE AV LEGEMIDLER, MED SÆRLIG VEKT PÅ PRISFASTSETTELSE AV GENERISKE LEGEMIDLER Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0130 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2004/02138/LMS/VP 2004/169 30.06.2004 HØRINGSUTTALELSE OM PRISFASTSETTELSE AV LEGEMIDLER, MED SÆRLIG VEKT PÅ PRISFASTSETTELSE

Detaljer

Vedlegg til rapporten «Bytte av biologiske legemidler i apotek» 15. november 2012 Statens legemiddelverk

Vedlegg til rapporten «Bytte av biologiske legemidler i apotek» 15. november 2012 Statens legemiddelverk Vedlegg til rapporten «Bytte av biologiske legemidler i apotek» 15. november 2012 Statens legemiddelverk Innhold 1. Oppdragsbrevet... 3 2. Innspill til kvalitetssikring av rapporten... 8 Apotekforeningen...

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler Foto: www.rakke.no Utarbeidet av: Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

Detaljer

Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X

Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta 2 0 0 8 Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X Tall og Fakta 2008 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren.

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren. 30 Apotek og legemidler 2008 Apotek og legemidler 2008 31 2 PrisfasT settelse Som de aller fleste vestlige land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen

Detaljer

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene.

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene. 3PRISFASTSETTELSE 3. Prisfastsettelse 3 Som i de aller fleste vestlige land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2013 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

Innst. O. nr. 49. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 16 (2002-2003)

Innst. O. nr. 49. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Innst. O. nr. 49 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimulerende

Detaljer

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 27 Reell reduksjon i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16,4 milliarder kroner i 26 målt i AUP (apotekenes utsalgspris). Fra

Detaljer

Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning. Tall og Fakta 2006 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet. Alle figurer og tabeller er lagt ut på LMIs hjemmside, www.lmi.no.

Detaljer

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n Tall og fakta 2 0 0 7 Legemidler og helsetjeneste ISSN 1503-352X Tall og Fakta 2007 (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR 1 FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR (Blåreseptforskriften) av 3. mars 2008. Gitt med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997. Forskriften

Detaljer

ØKONOMISKE EFFEKTER AV REFERANSEPRISORDNINGEN NR. R 04/99

ØKONOMISKE EFFEKTER AV REFERANSEPRISORDNINGEN NR. R 04/99 ØKONOMISKE EFFEKTER AV REFERANSEPRISORDNINGEN Hvilke innsparinger har utvidelsen av referanseprisordningen ført til for folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept? NR. R 04/99 LARS GRANUM UTREDNINGSAVDELINGEN

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 22/11

Arbeidsnotat nr. 22/11 Arbeidsnotat nr. 22/11 Grossistenes incentiver i legemiddelmarkedet: En undersøkelse av prissetting fra grossist til apotek i et vertikalt integrert marked av Kenneth Brendjord Gudbrandsen Kristian Thoring

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anbudskonkurranse for nærmere angitte legemidler som skal kjøpes av pasienter på ethvert apotek, men refunderes av Rikstrygdeverket gjennom

Detaljer

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2014 Bedre informasjon = bedre medisinbruk Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2015 Bedre informasjon gir bedre medisinbruk Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling

Detaljer

Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund

Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund Apotekene 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 1. En offentlig utredning Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund Hernes om å lede en utredning

Detaljer

Evaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel

Evaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel November 2006 Evaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel Evaluering av nytt refusjonsvilkår - innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel 1. november

Detaljer

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2016 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet.

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Produktpatenter og incentiv til innovasjon

Produktpatenter og incentiv til innovasjon Produktpatenter og incentiv til innovasjon - en empirisk studie av det norske legemiddelmarkedet Jannicke Bø Karlsen Karin Urdal Rian Veileder: Kurt R. Brekke Masterutredning i Økonomisk Styring Norges

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Evaluering av apotekavansen

Evaluering av apotekavansen Evaluering av apotekavansen 29. juni 2010 Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk Telefon www.legemiddelverket.no Kto. 7694 05 00903 Sven Oftedals vei 6, 0950 Oslo Telefaks post@legemiddelverket.no

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF Til: Landets apotek og grossister Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2006-08-09 200600002-1 LØLO/TOF RUNDSKRIV 1-2006 STATISTIKK 2005 LANDETS PRIVATE APOTEK Innledning

Detaljer

Høringsnotat rabatter og refusjonskontrakter for legemidler Forslag til endringer i legemiddelloven 6

Høringsnotat rabatter og refusjonskontrakter for legemidler Forslag til endringer i legemiddelloven 6 Høringsnotat rabatter og refusjonskontrakter for legemidler Forslag til endringer i legemiddelloven 6 Innhold 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Kostbare legemidler til store pasientgrupper...

Detaljer

Apotekforeningens Tidsskrift

Apotekforeningens Tidsskrift Apotekforeningens Tidsskrift nr. 1 n 116. årgang n mars 2008 Hovedtema: Legemiddelforbruk side 4 26 Gjennomgang av apotekloven side 28 Boots har etablert seg i Norge side 33 Oppsving for russiske apotek

Detaljer

Vurdering av apotekenes maksimalavanse

Vurdering av apotekenes maksimalavanse Vurdering av apotekenes maksimalavanse Statens Legemiddelverk Oktober 2006 1 Vurdering av apotekenes maksimalavanse 1. Innledning...3 2. Oppsummering...3 3. Dagens maksimalavanse...4 3.1. Gjeldende maksimalavansesatser

Detaljer

Legemiddelbrukeres holdninger til betaling av legemidler på blå resept

Legemiddelbrukeres holdninger til betaling av legemidler på blå resept Legemiddelbrukeres holdninger til betaling av legemidler på blå resept Hallvard Vigrestad Masteroppgave i farmasi Senter for Farmasi, Universitetet i Bergen Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av markedet for kopilegemidler - fakta og kommentarer

Riksrevisjonens undersøkelse av markedet for kopilegemidler - fakta og kommentarer Apotekforeningen Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomiteen Karl Johans gate 22 0026 OSLO Deres ref. Vår ref. 07/119-6/KAF/raa Dato: 26.03.2009 Riksrevisjonens undersøkelse av markedet for kopilegemidler

Detaljer

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? KURT R. BREKKE HELSEØKONOMIKONFERANSEN 2016 SUNDVOLDEN, 23.-24. MAI 2016 Oversikt 1. Motivasjon 2. Markedsreformer 3. Fritt sykehusvalg og konkurranse 4.

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk

Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2006-2 Saksnummer 200509071 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk 1. Bakgrunn - formål Apotek har

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

Apotekstatistikk 2007

Apotekstatistikk 2007 Apotekstatistikk 2007 30. januar 2009 Apotekstatistikk 2007 Innhold 1. Innledning...2 2. Konklusjoner 2007...3 3. Regnskapsstatistikk 2007 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste...3 4. Omsetning

Detaljer

AD. HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS BREV AV 06.01.2005 VEDR. HØRING OM FORSKRIFTSENDRING FOR REFUSJON AV TRINNPRIS.

AD. HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS BREV AV 06.01.2005 VEDR. HØRING OM FORSKRIFTSENDRING FOR REFUSJON AV TRINNPRIS. b... ø4.. Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo ADVOKAT METTE NESSET ADVOKAT BERIT V. J. STUBSJØEN ADVOKAT JENS MORTEN NESSETH TYNSET NÆRINGSHAGE AUMLIVEIEN 4 C, 2500 TYNSET TELEFON 62

Detaljer

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse Denosumab () til forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse 01-10-2014 Statens legemiddelverk 1 Innhold

Detaljer

Pasienttilgangsavtaler når vi er uenige eller usikre om verdien av et legemiddel. Karianne Johansen, LMI

Pasienttilgangsavtaler når vi er uenige eller usikre om verdien av et legemiddel. Karianne Johansen, LMI Pasienttilgangsavtaler når vi er uenige eller usikre om verdien av et legemiddel Karianne Johansen, LMI Verdivurderinger i legemidlets livssyklus MT Maksimalpris Mulig å oppnå rask maksimalpris (maks)

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Nye legemidler og gamle problemer Hvor mange nye legemidler? År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer 2004 29 12 2005 25 13

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

SNF-rapport nr. 17/03. Patenter, legemidler og generisk substitusjon. Jan Roth Johnsen

SNF-rapport nr. 17/03. Patenter, legemidler og generisk substitusjon. Jan Roth Johnsen Patenter, legemidler og generisk substitusjon av Jan Roth Johnsen SNF-Prosjekt nr. 8300 Nærings- og konkurransepolitikk Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Jayson Swanson, Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo e-mail: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Endringer i blåreseptforskriften stønad til spesielt utstyr og forbruksmateriell etter individuell søknad 7. oktober 2013 1 Høringsnotatets hovedinnhold Helse-

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av refusjon av utgifter til legemidler på blå resept

Riksrevisjonens undersøkelse av refusjon av utgifter til legemidler på blå resept Riksrevisjonens undersøkelse av refusjon av utgifter til legemidler på blå resept Riksrevisjonens administrative rapporter, nr. 1 2004 Riksrevisjonens undersøkelse av refusjon av utgifter til legemidler

Detaljer

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5. 5. FINANSIERING AV LEGEMIDLER 5Legemidler finansieres dels av staten gjennom blåreseptordningen og de regionale helseforetakene, dels av andre helseinstitusjoner, og dels

Detaljer

Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209)

Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209) Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 10.000,-. Navn på klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen 14. desember 2010 Statens legemiddelverk 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Konklusjoner... 3 3. Metode og gjennomføring... 4 3.1 Utvalg apotek og utsalgssteder:...

Detaljer

Compassionate use ---og kliniske studier. Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving

Compassionate use ---og kliniske studier. Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Compassionate use ---og kliniske studier Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Compassionate use - grenseområder Compassionate use: Til en gruppe pasienter Til pasienter som har

Detaljer

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3

Detaljer

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Fredag 10. juni 2011, kl. 9.00-10.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon RAPPORT Utlevering av blåresepter med legens reservasjon Kontroll av apotek 6-2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 REGELVERK SOM OMHANDLER LEGENS RESERVASJON OG BYTTBARE

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Apotekstatistikk 2012. 24. januar 2014

Apotekstatistikk 2012. 24. januar 2014 24. januar 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Konklusjoner 2012... 3 3. Regnskapstatistikk 2012 og utvikling i kostnader og bruttofortjeneste... 3 4. Omsetning og nøkkeltall... 6 5. Antall apotek...

Detaljer

Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Tall og fakta 2011 Kor t versjon Legemidler og helsetjeneste Tall og fakta 2011 Kortversjon Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Medisinske fremskritt for bedre helse

Detaljer

Deres ref. Dato Vår ref. Arkivkode Seksjon/Saksbehandler Petter Foss 15-02-2011 11/01145-3 511.1 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Enrique Ji~ez

Deres ref. Dato Vår ref. Arkivkode Seksjon/Saksbehandler Petter Foss 15-02-2011 11/01145-3 511.1 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Enrique Ji~ez Statens legemiddelverk Norwegian Medicines Agency Novartis Norge AS Postboks 237 Økern 0510 OSLO Norge DAGSPOST Deres ref. Dato Vår ref. Arkivkode Seksjon/Saksbehandler Petter Foss 15-02-2011 11/01145-3

Detaljer

Kapittel 14. Forhåndsgodkjent refusjon etter folketrygdloven 5-14

Kapittel 14. Forhåndsgodkjent refusjon etter folketrygdloven 5-14 Page 1 of 10 Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) Kapittel 14. Forhåndsgodkjent refusjon etter folketrygdloven 5-14 14-1. Søknad om forhåndsgodkjent refusjon Søknad om godkjenning av legemiddel

Detaljer

Rapport 2004-010. Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet

Rapport 2004-010. Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet Rapport 2004-010 Evaluering av apotekloven og indeksprissystemet ECON-rapport nr. 2004-010, Prosjekt nr. 40023 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-686-3 AKH/MSV/LRE/RRF/pil, ODN, 30. april 2004 Offentlig Evaluering

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Apoteklovens eierbegrensningsregel for tilvirkere av legemidler

Apoteklovens eierbegrensningsregel for tilvirkere av legemidler Apoteklovens eierbegrensningsregel for tilvirkere av legemidler Legemiddelverkets innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet 25. mars 2009 Innhold 1. Sammendrag og konklusjon... 3 2. Utredningsprosessen...

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hvorfor har vi de legemidlene vi har? Karen Marie Ulshagen, Seksjon for legemiddelovervåking

Hvorfor har vi de legemidlene vi har? Karen Marie Ulshagen, Seksjon for legemiddelovervåking Hvorfor har vi de legemidlene vi har? Karen Marie Ulshagen, Seksjon for legemiddelovervåking Udekket medisinsk behov Markedsmodellen Endringer Avregistrering Utviklingsprogram Markedsmulighet Legemiddelovervåking

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Kortversjon Tall og fakta 2013 Legemidler og helsetjeneste For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Tall og fakta

Detaljer