Trondheim kommune, april Design: JJ Design AS. Forsidefoto: Carl-Erik Eriksson

Transkript

1 Finansrapport 2013

2 Trondheim kommune, april Design: JJ Design AS. Forsidefoto: Carl-Erik Eriksson

3 FINANSPPORT Innhold Forord 5 Likviditet 7 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) 11 Gjeld 25 Vedlegg 35

4 4 FINANSPPORT 2013

5 Forord FINANSPPORT Hovedtrekk Kommunens likviditet til dekning av løpende betalingsforpliktelser er tilfredsstillende Avkastning i Trondheim kommunes kraftfond (TKK) ble 416,6 millioner kroner i 2013, tilsvarende 6,6 prosent Ved utgangen av 2013 var gjeld til investeringsformål ,3 millioner kroner, med en gjennomsnittlig rente på 3,58 prosent Innledning Finansrapporten er en samlet rapport over Trondheim kommunes likviditet, langsiktige finansielle aktiva og gjeld. Finansrapporten kommer i tillegg til kommunens årsrapport for drift og investering. Rapporteringen er i henhold til finansreglementet vedtatt av bystyret 26. januar 2012 med endringer vedtatt av bystyret 19. desember Finansreglementet og forskrift for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 2 legger rammen for rapporten. Rådmannen har per 19. mai 2011 implementert dokumenterte og oppdaterte finansielle rutiner for hele finansforvaltningen. Disse rutinene ble sist revidert 18. januar De finansielle rutinene beskriver hvordan aktiviteter, kontroll og dokumentasjon skal gjennomføres for å sikre en forsvarlig, effektiv og sporbar forvaltning. Det er lagt stor vekt på å dokumentere alle vedtak i forvaltningen. Etterkontroll av alle inngåtte finansielle avtaler gjøres av rådmannen. Det er dermed sikret at rådmannen fatter vedtaket og kontrollerer at det gjennomføres som forutsatt. Videre har rådmannen sørget for at finansreglementets bestemmelser etterleves ved jevnlige statusmøter i administrasjonen. TKK gjennomfører i tillegg kvartalsvise møter med ekspertpanelet. Rådmannens samlede vurdering er at forvaltningen av finansielle aktiva og passiva gjennomføres på en hensiktsmessig måte, hvor risiko og kontroll vektlegges. I TKK ble sektorrammen andre utstedere den 8. februar overskredet med 0,7 prosentpoeng og jf. punkt 4.3 i finansreglementet ble formannskapet orientert. Avviket ble lukket 5. mars Uavhengig internkontroll av forvaltningen av TKK er gjennomført for Det er ikke avdekket vesentlige avvik fra de kriteriene som er fastsatt for den gjennomgangen. 1 Bystyresak 192/13 2 Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr. 2.

6 6 FINANSPPORT 2013

7 FINANSPPORT Likviditet

8 8 FINANSPPORT 2013 Innledning Det er et overordnet mål at forvaltningen av bykassens likvider skal sikre at Trondheim kommune har tilstrekkelig god likviditet til å kunne dekke løpende betalingsforpliktelser. Kommunen skal til enhver tid forvalte sine midler slik at det oppnås tilfredsstillende avkastning, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Kommunen hadde alle sine likvide midler plassert i bankinnskudd i Det er i tråd med finansreglementets bestemmelser 3 inngått rammeavtale for å ivareta løpende banktjenester. Bankinnskudd I 2013 var det gjennomsnittlige nivået på likviditeten 549 millioner kroner målt ved daglige beholdninger. Dette er 158 millioner kroner lavere enn 2012 og 299 millioner kroner lavere enn i Ved utgangen av året hadde kommunen om lag 56 millioner kroner i ubrukte lånemidler tilknyttet investeringslån. Figur 2.1 gir en oversikt over daglig likviditetsnivå, gjennomsnittlig beholdning og måltall i Likviditetsnivået har vært tilstrekkelig til å finansiere løpende betalingsforpliktelser gjennom Den laveste daglige beholdningen av bankinnskudd var minus 73 millioner kroner. I de perioder hvor likviditeten var negativ trekker bykassen på Trondheim kommunes kraftfonds (TKKs) bankinnskudd i hovedbank. Dersom summen av bykassens og TKKs bankinnskudd skulle være negativ benytter kommunen seg av en trekkrettighet på 400 millioner kroner i avtalebanken, Danske Bank Millioner kroner Likviditet Gjennomsnitt Likviditetsmål Figur 2.1 Utvikling i bykassens likviditet 2013 daglig registrering. Millioner kroner. 3 Finansreglementets punkt 3.1

9 Bykassens likviditet skal dekke kommunens daglige betalingsforpliktelser. I tillegg har kommunen ulike fond, som er øremerket ulike formål. Øremerkingen av bundne fond er knyttet til prosjekter som finansieres av eksterne aktører. Bystyret vedtar avsetninger til disposisjonsfond, der deler av avsetningene er knyttet opp mot finansiering av konkrete prosjekter. Informasjon om disse fondene fins i note 10 i regnskapet (bundne driftsfond, ubundne investeringsfond, bundne investerings fond og disposisjonsfond). FINANSPPORT Den samlede verdien av disse fondene er om lag millioner kroner, når vi ser bort fra Trondheim kommunes kraftfond. Det er etter rådmannens oppfatning ikke hensiktsmessig at bykassens likviditet tar høyde for at disse fondene vil generere plutselige og omfattende utbetalinger. Det ville i så fall ha gitt en gjennomsnittlig likviditet som langt overstiger det som kreves for å ivareta kommunens normale løpende utbetalinger. Det samlede beløpet denne typen fond representerer er relativt stabilt, og det ligger i sakens natur at utbetalinger tilknyttet dette planlegges i god tid på forhånd. Likviditeten kan derfor tilpasses dersom behovet skulle oppstå, i forkant av eventuelle store utbetalinger. Kommunen har hatt vesentlige utbetalinger i forbindelse med det såkalte premieavviket. Det vil si at kommunen har hatt mye større faktisk utbetalte pensjonspremier, enn det som er kostnadsført. Dette har de siste ti årene gitt akkumulerte ikke kostnadsførte utbetalinger på om lag millioner kroner. Det forventes at akkumulert premieavvik vil nå sitt høyeste nivå i 2014 på om lag millioner kroner, og at det i årene deretter vil falle. Dette vil, alt annet likt, trekke kommunens likviditet oppover, jf. Figur Figur 2.2 Akkumulert premieavvik. Millioner kroner. Rentebærende verdipapirer I henhold til bestemmelsene i finansreglementet 4 kan likvider beregnet til driftsformål plasseres i bankinnskudd, rentebærende verdipapirer og pengemarkedsfond med en løpetid inntil 12 måneder. Per 31. desember 2013 har kommunen alle sine midler plassert i bankinnskudd. 4 Punkt 3.1 i finansreglementet

10 10 FINANSPPORT 2013 Avkastning og verdiøkning Regnskapsførte renteinntekter var 20,2 millioner kroner i 2013 mot et budsjett på 26,3 millioner kroner. Dette inkluderer renteinntekter fra skattetrekksmidlene (skattetrekksmidlene inngår ikke i den rapporterte størrelsen på likviditet). Avviket mellom faktiske og budsjetterte renteinntekter skyldes i hovedsak at rentenivået ble lavere enn forutsatt i budsjettet, og at den gjennomsnittlige likviditeten har vært noe lavere enn det budsjetterte måltallet på 600 millioner kroner. Til sammenlikning var renteinntektene i bykassen på 23,5 millioner kroner i Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd i 2013 var 2,96 prosent, ned fra 3,37 prosent i Likviditetsprognose Rådmannens vurdering er at 600 millioner kroner er et fornuftig måltall for gjennomsnittlig likviditet i et 12-måneders perspektiv. Rådmannen har også etablert løpende rutiner for oppfølging, kontroll og månedlig rapportering av den løpende likviditeten og spesifikasjon av likviditetsprognose med seks måneders horisont.

11 FINANSPPORT Trondheim kommunes kraftfond (TKK)

12 12 FINANSPPORT 2013 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) Hovedpunkter for året ,6 millioner kroner i avkastning, tilsvarende 6,6 prosent av samlet portefølje 6 760,7 millioner kroner i samlet verdi Tidligere nedskrivning av obligasjonsforetakenes verdi er delvis reversert Avkastning og disponering av resultat Avkastningen på TKKs samlede kapital i 2013 er 416,6 millioner kroner, tilsvarende 6,6 prosent. Dette er 136,9 millioner kroner mer enn den budsjetterte avkastningen på 279,7 millioner kroner. Avkastningen på TKKs forvaltningskapital 5 er 399,7 millioner kroner, tilsvarende 7,5 prosent. TKKs forvaltningskapital har betydelige merverdier som ikke fremkommer av regnskapet. Ved utgangen av 2013 var markedsverdien på TKKs forvaltningskapital 168 millioner kroner høyere enn den regnskapsførte verdien, og tilsvarende ved utgangen av 2012 var 152 millioner kroner. Det innebærer at de ikke regnskapsførte merverdiene har økt med 16 millioner kroner i løpet av Dette er merverdier som skyldes utviklingen i det generelle rentenivået, i perioder med rente fall vil kursen på obligasjoner med fast rente stige mens det motsatte skjer i perioder med renteøkning. Merverdiene er relevante hvis TKKs avkastning sammenlignes med et verdipapirfonds avkastning. Ettersom TKK i all hovedsak sitter med sine obligasjoner til forfall 6, vil merverdiene kun være en kalkulatorisk størrelse uten effekt på den egentlige avkastningen. Avkastning fordelt på de ulike investeringsområdene fremgår av Tabell 3.1. Tabell 3.1 Avkastning fordelt på aktivklasser. Beløp i millioner kroner Avkastning per aktivaklasse Beløp Prosent Beløp Prosent Likviditet (bankinnskudd) 37,3 3,1 32,7 3,4 Aksjer 165,8 27,0 79,0 15,0 Alternative investeringer 2,3 10,3-3,0-11,4 Eiendom 5,0 5,0 5,6 5,6 Renter, hybrid 60,4 8,3 82,0 11,6 Renter, senior og OMF 29,6 4,2 31,6 5,3 Avkastning omløpsportefølje 300,3 8,9 227,8 7,8 Renter, hybrid 1,2 1,3 15,9 6,7 Renter, senior 98,1 5,3 108,4 5,8 Renter, obligasjonsforetakene 0,0 0,0 0,0 0,0 Avkastning anleggsportefølje 99,3 5,1 124,3 5,7 Sum avkastning forvaltningskapital 399,7 7,5 352,1 6,9 TrønderEnergi AS, aksjer 16,9 3,3 16,8 3,3 TrønderEnergi AS, fondsobligasjon 0,0 0,0 - - Trondheim kommunale pensjonskasse 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum avkastning samlet portefølje 416,6 6,6 368,9 6,1 5 TKKs forvaltningskapital er i finansreglementets punkt definert som TKKs samlede kapital fratrukket aksjene i TrønderEnergi AS, fondsobligasjon utstedt av TrønderEnergi AS og kapitalinnskuddet i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP), forvaltningskapitalen er dermed den delen av TKKs portefølje som er aktivt forvaltet 6 Pari kurs er verdien ved forfall = 100,00

13 Avkastning fordelt på de ulike aktiva Ved utgangen av året har TKK en samlet gevinst i aksjebeholdningen på 165,8 millioner kroner. Av dette er 23,0 millioner kroner realisert gevinst. FINANSPPORT Avkastningen på hybride rentepapirer i omløpsporteføljen er 60,4 millioner kroner, herav 55,7 millioner kroner i løpende rentekuponger og 4,7 millioner kroner i realisert kursgevinst. Den rapporterte avkastningen i alternative investeringer er i all hovedsak basert på kurser per utgangen av tredje kvartal Verdiendringene kan tilskrives innbetalinger i henhold til kommitert kapital 8, og tilbakebetalinger i Viking Venture. TKK har innbetalt all kommitert kapital i Viking Venture II, mens det i Viking Venture III gjenstår å betale inn 2,8 millioner kroner. Eiendomsinvesteringens avkastning er 5,0 millioner kroner, dette i form av utbetalt kontantutbytte fratrukket et marginalt kursfall i løpet av året. Bankinnskudd og seniorobligasjoner i TKKs omløpsportefølje har en avkastning på til sammen 67,0 millioner kroner. Dette er investeringer med flytende rente, og referanserenten i dette markedet 9 falt fra 1,83 til 1,69 prosent i løpet av året en utvikling som naturlig nok har redusert den løpende renteinntekten på denne typen investeringer. Markedets risikopremie for seniorobligasjoner har imidlertid falt noe i løpet av året 10, og TKK har derfor i overkant av 5,2 millioner i urealiserte kursgevinster i denne porteføljen. TKKs fastrentepapirer i anleggsporteføljen har en avkastning på 99,3 millioner kroner i form av løpende renteutbetalinger. Dette er obligasjoner klassifisert som et finansielt anleggsmiddel, og som verdsettes til pålydende verdi 11 uavhengig av midlertidige kurssvingninger. TrønderEnergi AS har i 2013 utbetalt et aksjeutbytte på 16,9 millioner kroner til TKK, noe som tilsvarer en nominell avkastning på 3,3 prosent av aksjens bokførte verdi ved inngangen av året. I løpet av andre tertial 2013 ble deler av egenkapitalen i TrønderEnergi AS konvertert til en evigvarende fondsobligasjon der kommunen tegnet seg for 75 millioner kroner 12. Obligasjonen har i 2013 en påløpt ikke utbetalt rente på 2,7 millioner kroner. Grunnet obligasjonens vilkår om pliktig forbigåelse av rentebetaling 13, inntektsføres ikke påløpte renter per 31. desember Viking Ventures årsrapporter forelå ikke på tidspunktet for avslutning av kommunens regnskap for Ved tegning kommiterte kommunen seg til å innbetale til 50 og 10 millioner kroner henholdsvis i Viking Venture II og Viking Venture III 9 NIBOR 3 mnd (norsk interbankrente) 10 En såkalt spreadinngang 11 Pålydende verdi = pari kurs = 100,00 12 Jf. vedtak i formannskapet den 3. april 2013 (PS 0064/13) 13 Fondsobligasjon med lavere sikkerhet enn en tradisjonell obligasjon, renteutbetalingen kan stoppes ved stress i utsteders finansielle stiling 14 Følger av KRS 7 (usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen)

14 14 FINANSPPORT 2013 Relativ avkastning En sammenligning av avkastningen i den delen av TKKs portefølje som vurderes til markedsverdi mot referanseindeksene 15, fremgår av Tabell 3.2. Tabell 3.2 Relativ avkastning i Avkastning i prosent. Avkastning på aktivaklasse Referanseindeks Avvik Aktivaklasse Investering Avkastning Referanseindeks Avkastning Norske aksjer KLP Aksje Norge Indeks 22,5 OSEBX 23,6-1,1 Northern Logistic Property 12,3 OSEBX 23,6-11,3 Globale aksjer KLP Aksje Global Indeks 28,8 MSCI World (NOK) 35,6-6,9 Skagen Global II 32,0 MSCI World (NOK) 35,6-3,6 Nordea Stabile Aksjer 31,2 MSCI World (NOK) 35,6-4,5 Global Korte renter FRN, markedsbasert 4,3 ST1X 1,6 2,7 Bankinnskudd 3,1 ST1X 1,6 1,5 Lange renter Ingen beholdning NA ST4X 0,9 NA Det gjelder generelt i denne sammenligningen at avkastningen i TKKs investeringer er såkalt pengevektet, det vil si at kjøp og salg i perioden påvirker avkastningen 16. Referanseindeksene er tidsvektet, noe som innebærer at det kun er verdiendringen fra periodens start til slutt som måles uten transaksjoner underveis. På den måten er den angitte avkastningen i TKKs investeringer og avkastningen i referanseindeksene ikke fullt ut sammenlignbare. TKKs beholdning av norske aksjer har en gjennomsnittlig avkastning som er noe lavere enn referanse indeksen. Differansen skyldes i all hovedsak at TKK har kjøpt og solgt andeler i løpet av året. Enkeltaksjen Northern Logistic Property ASA ble solgt i februar Aksjens avkastning er derfor målt over en betydelig kortere periode enn referanseindeksen. TKKs globale aksjer har også prestert noe svakere enn referanseindeksen. Dette kan til en viss grad tilskrives aksjeplukkingen i det enkelte fond og transaksjoner i løpet av perioden. I tillegg kommer valutaeffekter. Det har vært en svekkelse av den norske kronen i løpet av året, ikke minst i forhold til amerikanske dollar. Den globale referanseindeksen har sitt utgangspunkt i amerikanske dollar, men er omregnet til norske kroner og indeksen har derfor fått et løft som en følge av en sterkere dollar mot kroner. Denne valutaeffekten har bare i liten grad blitt TKKs globale aksjefond til del, i og med at store deler av porteføljen er valutasikret. Rådmannen har en løpende vurdering av aksjeporteføljens størrelse og sammensetning, jf. finansreglementes krav 17 om grenseverdier for negativ prestasjon sammenlignet med referanseindeksen. Kvaliteten på det enkelte aksjefond vurderes ut fra et rent tidsvektet avkastningsforløp og mer- eller mindreavkastning som skyldes valutakursendringer tillegges liten vekt. TKKs portefølje av rentebærende verdipapirer som vurderes til markedsverdi (omløpsmidler) består utelukkende av FRN er, det vil si rentebærende verdipapirer med flytende rente. Sammenlignet med referanseindeksen ST1X (kort statsrente), har TKKs papirer gitt en høyere avkastning. Det samme gjelder TKKs bankinnskudd. TKK har ingen beholdning av fastrentepapirer (lange renter) som blir vurdert til markedsverdi, og dermed heller ingen beholdning det er relevant å sammenligne med referanseindeksen ST4X (lang statsrente). 15 Referanseindekser angitt i finansreglementets punkt God timing ved kjøp eller salg trekker avkastningen oppover, og vice versa. 17 Punkt i finansreglementet

15 Disponering av TKKs resultat TKKs avkastning for 2013 foreslås disponert som det fremgår av Tabell 3.3. Disponeringen er i henhold til bystyrets budsjettvedtak og rekkefølgebestemmelsen i TKKs vedtekter. FINANSPPORT Tabell 3.3 Disponering av resultatet i TKK. Millioner kroner. Disponering Regnskap Korrigert Opprinnelig budsjett budsjett Nominell avkastning TKK, samlet portefølje 416,6 279,7 279,7 Driftskostnader -5,0-6,3-6,3 KPI-avsetning -102,5-111,3-154,3 Realavkastning 309,1 162,1 162,1 Avsatt til disposisjonsfond for bruk i ,1-162,1-119,1 Udisponert avkastning 147,0 0,0 0,0 TKKs driftskostnader ble 5,0 millioner kroner, 1,3 millioner kroner lavere enn budsjettert. I regnskapsrapport for andre tertial 2013 ble anslaget for KPI 18 nedjustert fra 2,50 til 1,80 prosent, noe som tilsvarer en reduksjon i budsjettert KPI-avsetning 19 på 43,1 millioner kroner. Faktisk KPI endte på 1,66 prosent, noe som innebærer at den endelige KPI-avsetningen ble redusert med ytterligere 8,7 millioner kroner. For at realverdien av TKK skal opprettholdes, avsettes derfor 102,5 millioner kroner til TKK fordelt på grunnkapital og bufferkapital i tråd med bestemmelsene i TKKs vedtekter. Utbyttet (disponert avkastning) på 162,1 millioner kroner tilsvarer den budsjetterte realavkastningen, og foreslås fordelt som det fremgår av Tabell 3.4. Tabell 3.4 Fordeling av utbytte fra TKK. Millioner kroner. Til disposisjonsfond (drift og investering i 2014) 155,0 Til kulturfondet 3,1 Til næringsfondet 0,8 Til kollektivfondet 3,2 Sum disponert avkastning 162,1 Utbyttet avsettes til disposisjonsfond jf. punkt (3) i TKKs vedtekter. I 2013 er disposisjonsfondet av en slik størrelse at det er mulig å håndtere utbyttet fra TKK med en etterskudds modell 20. Det vil si at avkastningen i 2013 avsettes til disposisjonsfond for bruk i 2014, mens utbytte til bykassen for kommunens drift og investeringer og utbytte til de tre fondene tas fra tidligere oppsparte midler i disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet og etterskuddsmodellen gir en større sikkerhet for at bykassen og de tre fondene får sitt utbytte, selv i år med sviktende avkastning i TKK. TKKs nominelle avkastning fratrukket driftskostnader, KPI-avsetning og utbytte gir et udisponert overskudd på 147,0 millioner kroner. Det følger av TKKs vedtekter at disse midlene skal tilføres TKKs bufferkapital hvis dens målsatte nivå på 300 millioner kroner ikke er nådd. Obligasjonsforetakene er verdsatt til 323,5 millioner per 31. desember 2013 som følge av at tidligere nedskrivning nå er delvis reversert. Dette medfører at bufferkapitalens målsatte nivå nå er nådd, og vedtektene slår da fast at midlene primært skal tilføres TKKs grunnkapital, eventuelt avsettes til investeringsfond og / eller tilføres disposisjonsfond. Rådmannen vil komme med forslag til disponering i saken om årsoppgjøret for Årsak og prosess vedrørende oppskrivningen av obligasjonsforetakenes verdi er nærmere beskrevet nedenfor. 18 KPI, konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 19 Avsettes til TKK for å bevare fondets realverdi, basert på siste fem års gjennomsnittlige endring i KPI jf. TKKs vedtekter 20 Etterskuddsmodellen og disposisjonsfond er etablert ved politisk vedtak i bystyret (PS 36/12)

16 16 FINANSPPORT 2013 Porteføljens innhold Sammensetning av TKKs portefølje Tabell 3.5 viser sammensetning og bokført verdi av TKKs portefølje ved utgangen av året. Samlet regnskapsmessig verdi er på 6 760,7 millioner kroner 21. Tabell 3.5 TKKs forvaltningskapital og samlet portefølje. Beløp i millioner kroner Aktiva Beløp Andel % Beløp Andel % Likviditet 1 287,9 22, ,2 20,0 Aksjer 694,8 11,9 602,7 11,3 Alternative investeringer 22,3 0,4 22,1 0,4 Eiendom 100,6 1,7 100,9 1,9 Renter, hybrid 660,6 11,4 737,3 13,8 Renter, seniorgjeld og OMF 736,7 12,7 667,1 12,5 Sum omløp 3 502,9 60, ,4 60,0 Renter, hybrid 0,0 0,0 90,0 1,7 Renter, seniorgjeld 2 012,7 34, ,4 36,8 Renter, obligasjonsforetakene 323,5 5,2 85,0 1,6 Sum anlegg 2 336,2 39, ,4 40,0 Sum forvaltet kapital 5 839,1 100, ,8 100,0 Trønder Energi AS, aksjer 446,6 521,6 TrønderEnergi AS, fondsobligasjon 75,0 Trondheim kommunale pensjonskasse 400,0 400,0 Samlet portefølje 6 760, ,4 Aksjeporteføljen Ser man bort fra aksjene i TrønderEnergi AS og alternative investeringer, hadde TKK ved utgangen av året en beholdning av aksjefond på til sammen 694,8 millioner kroner fordelt på 332,2 og 362,5 millioner kroner i henholdsvis det norske og globale aksjemarkedet, jf. Tabell 3.6. Tabell 3.6 Beholdning av aksjer. Beløp i millioner kroner. Aksjer Beløp Andel i prosent KLP Aksje Norge Indeks 332,2 47,8 Sum norske aksjer 332,2 47,8 KLP Aksje Global Indeks 156,6 22,5 Nordea Stabile Aksjer Global 90,5 13,0 Skagen Global II 115,4 16,6 Sum globale aksjer ,2 Totalt 694,8 100,0 I perioden januar februar ble det kjøpt andeler i norske og globale aksjefond for til sammen 105 millioner kroner og i samme periode ble beholdningen av enkeltaksjen Northern Logistic Property ASA solgt for 29 millioner kroner. I perioden juni november ble det solgt andeler i norske og globale aksjefond for til sammen 150 millioner kroner. Det har gjennomgående vært en viss overvekt av globale aksjer i forhold til norske aksjer, noe som har bidratt positivt til aksjeavkastningen i Beløpet er fratrukket balanseførte påløpte renter, overkurs anlegg og interimskonto per

17 Etter årsoppgjøret for 2013 har KLP Fondsforvaltning AS gjort rådmannen oppmerksom på at skattegrunnlaget i aksjefondet KLP Aksje Norge Indeks har vært satt for lavt og at fondet som en følge av dette har betalt for lite skatt. Andelsverdiene har dermed vært satt for høyt, noe det er korrigert for fra og med den 12. mars For TKKs andeler i fondet innebærer dette en verdireduksjon på rundt 0,15 prosent, tilsvarende 0,5 millioner kroner. I årsoppgjøret for 2014 vil dette være implementert. FINANSPPORT Alle eksterne forvaltere i TKK legger internasjonalt anerkjente etiske prinsipper til grunn i sin forvaltning. Forvaltere som i sitt forvaltningsmandat ikke eksplisitt er pålagt å følge ageringen til Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) med hensyn på etiske retningslinjer, har bekreftet at forvaltningen samsvarer med TKKs etiske profil. Rådmannens oppfatning er derfor at all ekstern forvaltning i TKK har foregått i tråd med TKKs etiske retningslinjer. Alternative investeringer Verdien av TKKs alternative investeringer ved utgangen av året fremgår av Tabell 3.7. Tabell 3.7 Alternative investeringer. Beløp i millioner kroner. Alternative investeringer Beløp Private Equity, Viking Venture II 14,6 Private Equity, Viking Venture III 7,2 Hedgefond, Sector Spesit I Fund Class A 0,5 Totalt 22,3 Intensjonen er at TKKs beholdning av hedgefond skal selges, og rådmannen har gjort sonderinger i markedet med tanke på det. Gjenværende beholdning er imidlertid lite likvid og om et salg kan gjennomføres og eventuelt når det kan skje, er det foreløpig ikke mulig å være konkret på. Rentebærende investeringer Beholdningen av rentebærende investeringer i TKKs forvaltningskapital, inklusive obligasjonsforetakene, har en samlet verdi på 5 021,5 millioner kroner, jf. Tabell 3.8. Tabell 3.8 Beholdning av rentebærende verdipapirer. Beløp i millioner kroner. 22 Rentebærende verdipapirer Beløp Andel i prosent Bankinnskudd 1 287,9 25,8 Hybrid (fondsobligasjoner), omløp 660,6 13,2 Senior, omløp 685,8 13,7 OMF, omløp 50,9 1,0 Senior, anlegg 2 012,7 40,3 Obligasjonsforetakene 22, anlegg 323,5 6,0 Totalt 5 021,5 100,0 Av de rentebærende investeringene defineres 660,6 millioner kroner som hybride rentepapirer (ansvarlige lån og fondsobligasjoner). Dette er obligasjoner med en noe svakere sikkerhet enn ordinære seniorobligasjoner, men som samtidig har en høyere forventet avkastning. I løpet av året ble det solgt 85 millioner kroner 23 i et evigvarende ansvarlig lån, og ved utgangen av året utgjør hybridkapitalen 13,2 prosent av TKKs portefølje av rentebærende investeringer og 11,3 prosent av TKKs forvaltningskapital. Andelen hybridkapital er dermed innenfor hovedregelen i finansreglementets 3.2.5, som slår fast at hybride rentepapirer ikke skal utgjøre mer enn 12 prosent av forvaltningskapitalen. Målt ved markedskurser har porteføljen av hybride rentepapirer 22 Obligasjonsforetakene har ingen løpende renteutbetalinger 23 Hovedstol

18 18 FINANSPPORT 2013 en verdi som er 68 millioner kroner høyere enn det som rapporteres her. Dette fordi regnskapsføringen skjer etter prinsippet om laveste verdi 24. Senior rentepapirer i anleggsporteføljen rapporteres til å ha en verdi tilsvarende pålydende, men målt ved markedskurser var verdien ved utgangen av året rundt 100 millioner kroner høyere. Obligasjonsforetakene Obligasjonsforetaket III AS og Obligasjonsforetaket V AS er en del av TKKs anleggsportefølje og var ved inngangen av år 2013 verdsatt til nedskrevet verdi, henholdsvis 25 og 60 millioner kroner til sammen 85 millioner kroner. Dette er 315 millioner kroner lavere enn opprinnelig verdi på 400 millioner kroner 25. Ved årsoppgjøret for 2013 er Obligasjonsforetaket III AS og Obligasjonsforetaket V AS verdsatt til henholdsvis 162,9 og 160,6 millioner kroner, det vil si en samlet bokført verdi på 323,5 millioner kroner. Den opprinnelige nedskrivningen på 315 millioner kroner er dermed reversert med 238,5 millioner kroner hvorav 121,1 millioner kroner tilføres TKKs grunnkapital og 117,4 millioner kroner tilføres TKKs bufferkapital. Det betyr at TKKs bufferkapital har nådd sitt målsatte nivå på 300 millioner kroner 26. Opp- og nedskrivninger eller reversering av opp- og nedskrivninger av finansielle anleggsmidlers verdi påvirker kun investeringsregnskapet, og har i utgangspunktet ingen effekt på TKKs eller kommunens driftsresultat. Som nevnt over i kapittel vil imidlertid den reverserte nedskrivningen i dette tilfellet påvirke hvordan TKKs resultat kan disponeres. Dette fordi reverseringen innebærer at målsatt nivå på TKKs bufferkapital er nådd. TKKs resultat utover budsjettert resultat 147,0 millioner kroner skal dermed ikke benyttes til å bygge opp TKKs bufferkapital, men i stedet primært tilføres TKKs grunnkapital eventuelt avsettes til investeringsfond og / eller disposisjonsfond 27. På den måten blir disse midlene et overskuddselement i kommunens resultat. Rådmannen vil understreke at det udisponerte overskuddet skyldes et svært godt aksjemarked i 2013, og er på den måten å anse som en engangshendelse. Tilsvarende overskudd kan ikke påregnes i tiden fremover. At den opprinnelige nedskrivningen av obligasjonsforetakene delvis er reversert, har sin bakgrunn i at rådmannen mot slutten av året ble gjort kjent med at det forelå kjøpsinteresse i de notene 28 som ligger til grunn for obligasjonsforetakene. Dette til en pris som indikerte at begge foretakene kunne selges 29 til rundt 75 prosent av hovedstol 30. Kjøpsinteressen ble av rådmannen vurdert til å være såpass reell, at en ny verdsettelse av obligasjonsforetakene var nødvendig i henhold til varigog vesentlighetsprinsippet 31 i kommunens regnskaper. Formannskapet ga i desember 2013 rådmannen sin tilslutning 32 til å selge begge obligasjonsforetakene hvis prisen var omtrent som indikert. I januar 2014 ble kjøpsinteressen konkretisert i form av et tilbud som rådmannen aksepterte. I februar 2014 ble Obligasjonsforetaket III AS solgt for 81,46 prosent av hovedstol, 162,9 millioner kroner og Obligasjonsforetaket V AS ble solgt for 80,29 prosent av hovedstol, 160,6 millioner kroner. Samlet salgssum er dermed 323,5 millioner kroner, og rådmannens vurdering var at salgssummen skal benyttes ved verdifastsettelsen per 31.desember Rapportert verdi er det laveste av kostpris og markedsverdi, ved utgangen av 2013 var kostpris 68 millioner lavere enn markedsverdi 25 Kostpris 200 millioner kroner for hvert av obligasjonsforetakene millioner 2012-kroner (bufferkapitalen skal inflasjonsjusteres), jf. TKKs vedtekter punkt (5a) 27 Følger av TKKs vedtekter punkt (5a og 5b) 28 CDS-notes (CDS = credit default swap = kredittforsikring) 29 Obligasjonsforetakene kjøper tilbake obligasjonene fra obligasjonseierne (blant andre Trondheim kommune) 30 Samlet hovedstol er 400 millioner kroner, 200 millioner kroner for hvert av foretakene 31 KRS nr. 9 (kommunal regnskapsstandard 32 PS 0268/13 (formannskapet, unntatt offentlighet) 33 Følger av KRS nr 7 (kommunal regnskapsstandard), hendelser etter balansedag

19 Salget innebærer at avkastningen i obligasjonsforetakene ble marginalt positiv 34 målt i nominelle kroner med andre ord at summen av salgspris og rentekuponger 35 er marginalt høyere enn kostpris. Relativt til den alternative avkastningen i TKKs øvrige portefølje er obligasjonsforetakenes avkastning negativ. Salgssummen inngår som en del av TKKs forvaltningskapital. FINANSPPORT Fondsobligasjon TrønderEnergi AS Trondheim kommune har i løpet av året blitt eier 36 av en evigvarende fondsobligasjon utstedt av TrønderEnergi AS, pålydende 75 millioner kroner. Samtidig er verdien av kommunens aksjer i TrønderEnergi AS nedskrevet med tilsvarende beløp, 75 millioner kroner. Summen av aksjer og obligasjon har derfor den samme regnskapsmessige verdien nå, som aksjene hadde før nedskrivning av egenkapitalen. Obligasjonen er, på samme måte som aksjene, definert som et finansielt anleggsmiddel utenfor TKKs forvaltningskapital. I utgangspunktet skal denne typen obligasjoner klassifiseres som omløpsmiddel, som de fondsobligasjoner som allerede er i TKKs beholdning. I dette tilfellet er imidlertid intensjonen med investeringen ikke av finansiell art. Kommunen kjøpte i sin tid aksjene ut fra næringspolitiske hensyn, og etter retningslinjene i KRS 1 37 skal den type investeringer klassifiseres som anleggsmiddel. Selv om deler av aksjekapitalen i ettertid gjøres om til lån (fondsobligasjonen), er det rådmannens vurdering at det fortsatt er kommunens intensjon eller hensikt på det opprinnelige anskaffelsestidspunktet som må styre klassifiseringen i balansen og at også fondsobligasjonen dermed klassifiseres som anleggsmiddel. Endringer i anleggsporteføljen I løpet av året er det foretatt nyinvesteringer i anleggsporteføljen på til sammen 505 millioner kroner. I samme periode har det vært avdrag og forfall på 468,7 millioner kroner, noe som gir en økning i anleggsporteføljen på 36,3 millioner kroner. I tillegg er obligasjonsforetakenes verdi oppskrevet med til sammen 238,5 millioner kroner. Dette betyr at anleggsporteføljen har økt med 274,8 millioner kroner, og utgjør ved utgangen av året 40 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er innenfor kravet i finansreglementet 38 om at anleggsmidler skal utgjøre minimum 30 prosent av forvaltningskapitalen. 115,3 millioner kroner av forfallene skyldes at låntager har utøvd en såkalt call-opsjon, det vil si at lånene har blitt innløst tidligere enn opprinnelig fastsatt forfallsdato noe det ikke er budsjettert med. I tillegg har det vært et ikke-budsjettert avdrag på 3,4 millioner kroner. Det ble budsjettert med at forfall og nyinvesteringer i 2013 skulle bli 350 millioner kroner, det vil si ingen netto endring i anleggsporteføljen. Avdrag, hovedstolsforfall og nyinvesteringer ble ikke som budsjettert, og isolert sett innebærer dette at investeringsregnskapet vil avvike fra budsjett med netto 36,3 millioner kroner. Oppskrivningen av obligasjonsforetakene har ingen effekt på kommunens investeringsregnskap, men bidrar likevel til en ikke-budsjettert økning i TKKs anleggsportefølje. Oppsummert betyr dette at TKKs anleggsportefølje har økt med 274,8 millioner kroner. Endringen i anleggsporteføljen er nærmere spesifisert i Tabell Til sammen 4,1 millioner nominelle kroner i pluss, gir en årlig internrente på 0,2 prosent 35 Begge foretakene genererte renteavkastning de tre første årene etter kjøp 36 Jf. vedtak i formannskapet den 3. april 2013 (PS 0064/13) 37 Kommunal regnskapsstandard 38 Punkt 3.4 i finansreglementet

20 20 FINANSPPORT Tabell 3.9 Endring i anleggsporteføljen. Beløp i millioner kroner. Obligasjon Forfall/avdrag Investert 39 Rentekupong % Hafslund ASA ,0 4,90 Entra Eiendom AS ,0 5,00 Skagerak Energi AS ,0 6,80 Telenor ASA ,0 7,40 Agder Energi AS p/c 25,3 5,10 Sparebank 1 SMN p/c 90,0 6,65 BKK AS ,0 4,15 Nordea Bank ASA ,0 4,05 Nord-Trøndelag fylke ,4 5,10 TrønderEnergi AS fondsobligasjon 75,0 7,10 Orkla ASA senior ,0 4,35 OBOS BBL senior ,0 4,40 Obligasjonsforetakene oppskrivning 238,5 40 0,00 Sum 468,7 743,5 Allokering aktivaklasser Tabell 3.10 viser allokeringsrammene gitt i finansreglementet og de faktiske vektene 41 mellom de tre aktivaklassene aksjer, rentebærende investeringer og eiendom. Vektingen måles på grunnlag av TKKs forvaltningskapital ved utgangen av året. Tabell 3.10 Allokeringsrammer og faktisk allokering. Prosent. Allokeringsrammer målt i prosent Aktivaklasse Minimum Maksimum Nøytral Faktisk Aksjer ,3 Rentebærende investeringer ,0 Eiendom ,7 Kredittkvalitet Kredittkvaliteten på rentebærende investeringer (bankinnskudd og rentebærende verdipapirer) i TKKs forvaltningskapital er etter rådmannens oppfatning god. Holdes obligasjonsforetakene utenfor er gjennomsnittlig rating i området A-, med en fordeling fra BBB- til AAA. Der det ikke foreligger en offisiell rating, benyttes rating fra toneangivende meglerhus og investeringsbanker. Ratingen er i henhold til kravene i finansreglementet, det vil si minimum rating på BBB- eller såkalt investment grade. Unntaket er obligasjonsforetakene, som ved utgangen av 2013 ikke er ratet. Som redegjort for ovenfor ble obligasjonsforetakene solgt i februar 2014, men salgsprisen indikerer en uoffisiell rating ved utgangen av år 2013 et godt stykke under investment grade. Tabell 3.11 viser hvordan TKKs beholdning av rentebærende investeringer er fordelt på ratingklasser ved utgangen av året. 39 Pålydende verdi 40 Ingen investering, men en verdioppskrivning fra 85 til 323,5 millioner kroner 41 Aksjeandelen inneholder alle aksjeplasseringer, hedgefond og private equity, ikke aksjene i TrønderEnergi AS jf. punkt i finansreglementet

21 Tabell 3.11 Kredittkvalitet Kredittkvalitet - klasse Beløp Prosent AAA 228,6 4,6 AA- 75,0 1,5 A+ 195,3 3,9 A 718,4 14,3 A ,4 27,7 BBB ,0 29,7 BBB 441,8 8,8 BBB- 152,4 3,0 Ikke ratet, obligasjonsforetakene 323,5 6,4 Totalt 5 021,5 100,0 FINANSPPORT Rentebærende investeringers fordeling på sektor og utsteder Finansreglementets punkt setter rammer for TKKs eksponering i rentebærende investeringer innenfor angitte sektorer. Som det fremgår av Tabell 3.12 var det ved utgangen av andre tertial ingen overskridelse av rammene. Tabell 3.12 Sektorfordeling rentebærende investeringer 42. Prosent. 43 Sektor Maksimum Faktisk Stat 100 0,0 Kommune / fylkeskommune 100 2,7 Banker og kredittforetak 70 51,4 Kraft 30 16,9 Andre ,8 Finansreglementets punkt setter også rammer for TKKs eksponering i rentebærende investeringer hos en enkeltutsteder / innskuddsmottaker, dette i henhold til en debitorliste som evalueres minimum en gang i halvåret. TKKs største enkelteksponeringer i de ulike sektorene fremgår av Tabell Største eksponering ved utgangen av andre tertial er i Sparebank 1 SMN, med 13,7 prosent av TKKs forvaltningskapital. Tabell 3.13 Største enkeltutsteder fordelt på sektor 44. Prosent. Største utsteder innenfor sektor Maksimum Faktisk Stat 100 0,0 Kommune / fylkeskommune 20 2,7 Bank / finans: Forvaltningskapital > 80 mrd 15 13,7 Bank / finans: Forvaltningskapital > 5 mrd 5 4,3 < 80 mrd Kraft 10 6,0 Andre 5 2,8 42 I prosent av TKKs forvaltningskapital per Maksimal ramme endret fra 12 til 20 prosent jf. bystyrevedtak 192/13 44 Prosent av TKKs forvaltningskapital per

22 22 FINANSPPORT 2013 Valuta Ved utgangen av andre tertial hadde TKK investeringer i utenlandsk valuta uten sikring i norske kroner tilsvarende motverdien av 115,9 millioner kroner. Dette fordelt på 115,4 millioner i aksjefondet Skagen Global II og 0,5 millioner kroner i hedgefondet Sector Spesit. I henhold til finans reglementets punkt 3.2.9, kan TKK ha valutaeksponering i aktivaklassen aksjer for inntil fem prosent av forvaltningskapitalen som ved utgangen av året tilsvarer i overkant av 290 millioner kroner. Forretning med motparter Tabell 3.14 viser hvilke motparter TKK har gjort forretning med i 2013, og i hvilken grad motpartene er brukt. Dette målt ved det beløpet som omfattes av forretningene. Forretning i denne forbindelse er å forstå som kjøp eller salg av verdipapirer, fondsandeler, hedgefond og private equity. Ingen enkelt motpart står for mer enn 30 prosent av TKKs løpende forretninger. Tabell 3.14 Forretninger fordelt på motparter Prosentvis andel av Motpart forretninger Danske Markets KLP Fondsforvaltning Nordea Markets Swedbank First Securities 5-10 Sparebank 1 Markets SMN 5-10 ABG Sundal Collier < 5 DNB Markets < 5 SEB Merchant Banking < 5 Skagen Fondsforvaltning < 5 Tabellen over inkluderer ikke TKKs bankinnskudd og innbetalte transjer i private equity (Viking Venture). TKKs bankinnskudd ved utgangen av året er fordelt som det fremgår av Tabell Tabell 3.15 Bankinnskudd fordelt på bank Bank Prosentvis andel Sparebank 1 SMN 58,0 Danske Bank 41,4 DNB 0,6 Sum 100,0 Risiko i TKK, stresstest Stresstesten av TKK er basert på parametere og beregningsmetodikk gitt av Finanstilsynet i 2010 ved "Stresstest II" for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. Testen legger til grunn et konfidens nivå på 95 prosent. Det innebærer at tapspotensialet verste mulige utfall med 95 prosent sannsynlighet kan antas å være som det fremgår under. Tapspotensialet gjelder for en periode på ett år. Stresstesten omfatter TKKs forvaltningskapital slik den var ved utgangen av Aksjene og fondsobligasjonen utstedt av TrønderEnergi AS og kapitalinnskuddet i TKP er ikke testet. Rådmannen har i tillegg valgt og ikke teste obligasjonsforetakene. Som det er redegjort for over, er obligasjonsforetakenes verdi ved utgangen av år 2013 satt til den verdien de faktisk ble solgt

23 for tidlig i år Ny oppskrevet verdi er på den måten ikke relevant i kapitalbasen som ligger til grunn for beregning av fremtidig tapspotensial. FINANSPPORT Tapspotensial og resultateffekt for kommunen Regnskapsreglene gjør at det kun er verdiendringer i TKKs omløpsmidler som påvirker kommunens resultat på kort sikt. Tapspotensial med umiddelbar resultateffekt for kommunen frem kommer derfor hvis kun omløpsmidlene testes. Tabell 3.16 viser samlet tapspotensial i omløpsmidlene, samt hvordan dette fordeler seg på de ulike aktiva. Ut fra testens forutsetninger kan man konkludere med at tapet i TKKs omløpsmidler, med 95 prosent sannsynlighet, ikke kan overstige 186,9 millioner kroner i løpet av et år Tabell 3.16 Stresstest TKKs omløpsmidler. Beholdning og tapspotensial i millioner kroner. Aktiva Beholdning Parameter % Tapspotensial Aksjer og alternative investeringer 717, ,4 Eiendomsrisiko 100, ,1 Valutarisiko 115, ,9 Renterisiko (obligasjoner) ,3 1,5 % -poeng 24,6 Spreadrisiko (obligasjoner og bank) ,2 35,5 Sum markedsrisiko 229,4 Fradrag for korrelasjonseffekter 47 42,5 Samlet tapspotensial 186,9 Tabell 3.17 viser dette tapspotensialets eventuelle konsekvens for drift og investeringer i Trondheim kommune. Dette under forutsetning av at det normalt budsjetteres med et årlig utbytte fra TKK til drift og investeringer i kommunen på 125 millioner kroner, og at inndekningen av tapet i TKK dekkes inn over kommunens resultatregnskap. Hvis TKK i løpet av et år må skrive seg for et tap på 186,9 millioner kroner i omløpsmidlene, innebærer det at utbyttet faller bort og at det i kommunens regnskaper vil oppstå en underdekning i forhold til budsjett på 311,9 millioner kroner. Det kan videre legges til grunn at kommunen har frie midler i et disposisjonsfond på 231,1 millioner kroner 48, som eventuelt kan benyttes til å redusere underdekningen til 80,8 millioner kroner. Tabell 3.17 Effekt på Trondheim kommunes resultat. Beløp i millioner kroner. Beløp Maksimalt tap i TKKs omløpsmidler -186,9 Budsjettert realavkastning fra TKK -125,0 Underdekning i forhold til budsjett -311,9 Eventuell bruk av kommunens disposisjonsfond 231,1 Underdekning i forhold til budsjett -80,8 Tester man TKKs samlede portefølje, det vil si både omløps- og anleggsmidler, er konklusjonen at tapet med 95 prosent sannsynlighet ikke kan overstige 263,7 millioner kroner. Stresstesen er nærmere dokumentert i vedlegg. 45 Effekt av 1,5 prosentpoeng skift oppover i rentekurven 46 Kredittrisiko / beregnet kursfall gitt papirenes rating 47 Det forutsettes at worst case ikke oppstår i alle elementer, samtidig 48 Estimert størrelse i forkant av årsoppgjørssaken for 2013

24 24 FINANSPPORT 2013

25 FINANSPPORT Gjeld

26 26 FINANSPPORT 2013 Innledning Ved utgangen av 2013 var totale innlån ,9 millioner kroner, hvorav 1 714,5 millioner kroner var innlån til videre utlån. Kommunens lån til investeringsformål utgjør ,3 millioner kroner. Investeringslån for 7 267,7 millioner kroner belaster bykassen, mens differansen på 4 522,6 millioner kroner blir finansiert av kommunale avgifter, egenandeler, rentekompensasjon fra staten og husleieinntekter. Andelen lån med flytende rente har økt i løpet av 2013, og gjennomsnittlig rentenivå har falt til 3,53 prosent. Gjeldsporteføljens sammensetning Innlån Tabell 4.1 viser sammensetningen av kommunens gjeldsportefølje. Tabell 4.1 Fordeling av lånegjeld til investeringsformål og videre utlån. Beløp i millioner kroner. 49 Låneformål Totale innlån , ,1 Innlån startlån til videre utlån 1 367, ,3 Gjeldsportefølje , ,8 Innlån til videre utlån 347,0 351,0 Lån til investeringsformål , ,3 Lån tilknyttet VARFS , ,2 Lån med rentekompensasjon fra staten 1 328, ,8 Lån tilknyttet utleie av boliger 1 282, ,6 Lån med eksternfinansiert rente 4 522, ,6 Lån som finansieres av bykassen 7 267, ,7 Trondheim kommunes gjeld til investeringsformål er ,3 millioner kroner. Tabell 4.1 viser at kommunens lån til investeringsformål har økt med om lag 700 millioner kroner i løpet av året. Lån til investeringsformål fordeles mellom lån til eksternfinansierte investeringer og lån til investeringer som belaster bykassen. Lån til eksternfinansierte investeringer er knyttet til vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS), lån med rentekompensasjon fra staten og lån som ligger til grunn for husleie 50. Lån til eksternfinansierte investeringer er samlet på 4 522,6 millioner kroner. Videre utlån - startlån Startlån er lån til boligformål, hvor låntakerne betaler avdrag og renter som skal dekke kommunens kostnader. Trondheim kommunen har totalt lånt inn millioner kroner til Husbankens startlånsordning, mens millioner kroner er lånt ut. Avviket mellom innlån og utlån skyldes i hovedsak ubrukte lånemidler og ekstraordinære avdrag fra låntakerne. I 2013 ble det lånt inn 241 millioner kroner og lånt ut totalt 278 millioner kroner. Avviket ble finansiert med ubrukte lånemidler knyttet til startlånsordningen ved inngangen til Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam. 50 Husleieinntektene er ikke tilstrekkelige til fullt ut å dekke kommunens kapitalkostnader og er dermed bare delvis selvfinansierende.

27 Videre utlån investeringer Andre videre utlån er i hovedsak knyttet til kommunale foretak, aksjeselskaper og stiftelser. Tabell 4.2 viser volum, låntaker og hvorvidt kommunen mottar renter og avdrag knyttet til lånene fra låntaker. FINANSPPORT Tabell 4.2 Videre utlån - investeringer. Beløp i millioner kroner. Låntaker Gjeld Renter Avdrag Kommentar Kommunale AS Trondheim renholdsverk AS 24,0 ja nei Ansvarlig lån Trondheim kino AS 1,6 ja ja Ansvarlig lån Trondheim kino AS 18,0 ja ja Investeringslån Trondheim spektrum AS 0,5 ja ja Investeringslån Kommunale foretak Trondheim parkering KF 116,1 ja ja Investeringslån (sju lån) Stiftelser Stiftelsen Trondheim pirbad 74,0 nei nei Ansvarlig lån Stiftelsen Trondheim pirbad 107,6 ja ja Investeringslån Diverse Diverse 0,8 nei nei I hovedsak knyttet til panteobligasjoner og lignende Borettslag og foreninger 0,2 ja ja Sum utlån 342,8 Trondheim kino AS og Trondheim renholdsverk AS var tidligere organisert som en del av Trondheim kommune. Disse er nå organisert utenfor Trondheim kommune som egne aksjeselskap. Kommunens utlån til disse er gitt før omorganiseringen. Det foreligger egne vedtak knyttet til utlån til Stiftelsen Trondheim pirbad, Trondheim kino AS og Trondheim renholdsverk AS. Lånekilder Trondheim kommune har to store lånekilder; Kommunalbanken og utstedelse av egne lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. I løpet av året har andelen lån utstedt i KLP og i sertifikat- og obligasjonsmarkedet økt, mens andelen lån i Kommunalbanken har falt. Tabell 4.3 Oversikt kreditorer. Beløp i millioner kroner. Trondheim kommunes kreditorer Prosentandeler Prosentandeler Eksportfinans 690,0 5,1 690,0 5,4 Husbanken investeringslån 238,6 1,8 265,6 2,1 Husbanken startlån 1 367,5 10, ,3 10,1 KLP 1 611,8 11, ,7 9,3 Kommunalbanken 4 412,6 32, ,7 38,8 Obligasjonslån og sertifikater 5 185,4 38, ,8 34,3 Sum innlån ,9 100, ,1 100,0

28 28 FINANSPPORT 2013 Utvikling i totale innlån Tabell 4.4 viser utviklingen i totale innlån de siste fire årene. Oppstillingen ble endret i 2010, ved at alle videre utlån skilles ut fra sum innlån. I tallene for de foregående år ligger utlån fra bykassen og lånefondet under lån til investeringsformål. Videre ble lånefondet avviklet i Tabell 4.4 Utvikling i totale innlån og lån til investeringsformål. Beløp i millioner kroner. Låneformål Lån til investeringsformål Sum videre utlån (a+b+c) a) Startlån b)utlån fra bykassen c) Utlån fra lånefondet Sum innlån Kommunens totale innlån øker for hvert år, med unntak av i 2011 da nye investeringer ble finansiert ved hjelp av ubrukte lånemidler fra årene før. Låneveksten er i tråd med handlingsregelen som sier at kommunens årlige kapitalkostnader ikke skal overstige åtte prosent av disponible inntekter. Låneforfall og renteregulering Figur 4.1 viser kommunens låneforfall per år. I perioden er det årlige forfall på mellom 400 og millioner kroner. Kommunen har relativt mye lån med års løpetid. Dette er typisk lange lån i Kommunalbanken og KLP/Kommunekreditt. Det er imidlertid få lån med løpetid mellom 10 og 20 år. Dette skyldes en kombinasjon av at enkelte lån med lang løpetid tatt opp på 90-tallet er refinansiert i lån med kortere løpetid og at lån den gangen gjennomgående hadde noe kortere løpetid Millioner kroner ! Figur 4.1 Låneforfall per år Beløp i millioner kroner. Figur 4.2 viser at lån for om lag 6 milliarder kroner skal rentereguleres i Dette er lån som enten har flytende rente eller som har fastrenteforfall i 2014, og dermed defineres som lån med flytende rente. Lån med fast rente har renteregulering i perioden Det er relativt

29 store fastrenteforfall i år 2015, og noe mindre fastrenteforfall de neste årene. Nye fastrenteavtaler vil fortrinnsvis ha lang løpetid. FINANSPPORT Millioner kroner Lån med fastrentekontrakt Lån med flytende rente Figur 4.2 Rentereguleringer fordelt på år Beløp i millioner kroner. Rentebetingelser Gjennomsnittlig rente for hele gjeldsporteføljen er 3,53 prosent målt ved utgangen av Lån med flytende rente har en gjennomsnittsrente på 2,13 prosent og lån med fast rente har en gjennomsnittsrente på 4,42 prosent. Gjennomsnittsrenten for gjeldsporteføljen er redusert med 0,29 prosentpoeng i løpet av Dette skyldes i hovedsak noe lavere markedsrenter, men en høyere andel lån med flytende rente har også bidratt. Tabell 4.5 Gjennomsnittlig rente. Prosent Lån med fast rente 4,42 4,65 Lån med flytende rente 2,13 2,35 Gjeldsporteføljen totalt 3,53 3,82 Rentebinding og renteeksponering For å vurdere netto renteeksponering i kommunens låneportefølje må det tas hensyn til at en del av lånene genererer både kostnader og inntekter, og begge varierer med det generelle rentenivået. Dette gjelder først og fremst lån knyttet til VARFS-området og lån som gir rentekompensasjon fra staten. Disse renteavhengige inntektene varierer med henholdsvis rullerende 3-års statsrente og Husbankens flytende rente. De to områdene utgjør ved årsskiftet et lånevolum på 3 239,9 millioner kroner. Det tilsier at et tilsvarende volum av gjeldsporteføljen bør ha en renteutgift som i størst mulig grad svinger i takt med disse renteinntektene med andre ord bør dette være lån som tas opp med flytende rente. På den måten reduserer Trondheim kommune sin renterisiko.

30 30 FINANSPPORT 2013 Netto låneportefølje med renterisiko reduseres da til 8 550,5 millioner kroner. Investeringslån med fastrente lenger enn ett år er på 5 827,1 millioner kroner. Dette gir en fastrenteandel på 68 prosent 51.Tabell 4.6 og Tabell 4.7 beskriver hvordan fastrenteandelen beregnes. Tabell 4.6 Lån hvor rentebinding skal vurderes. Beløp i millioner kroner Gjeld til investeringsformål ,3 - Lån til VARFS-formål 1 911,9 - Lån med rentekompensasjon fra staten 1 328,0 Lån hvor rentebinding skal vurderes 8 550,5 Tabell 4.7 Beregning av fastrenteandel. Beløp i millioner kroner Lån hvor rentebinding vurderes 8 550,5 Lån med fastrente lenger enn ett år 5 827,1 Fastrenteandel 68,1 % Det er også relevant å vurdere hvor utsatt kommunens samlede økonomi er for en endring i det generelle rentenivået. Renteinntekter fra bykassens likviditet og fra TKKs plasseringer med flytende rente må da hensyntas. Disse størrelsene varierer til dels mye. Ved årsskiftet utgjorde de om lag millioner kroner. Lån med flytende rente var på samme tidspunkt millioner kroner. Det vil si en netto eksponering på 323 millioner kroner. En økning i markedsrenten ville dermed gitt en umiddelbar, men liten kostnadsøkning for kommunens samlede økonomi. Dette før det tas hensyn til effekten på kommunens pensjonsutgifter, som isolert sett vil falle hvis markedsrentene øker. Rentederivater Det er inngått fire rentebytteavtaler på lånesiden. Disse avtalene er knyttet opp mot fire spesifikke lån på til sammen 1 064,3 millioner kroner, slik at Trondheim kommune netto betaler fast rente på disse lånene. Tabell 4.8 viser detaljene i avtalene. Tabell 4.8 Oversikt derivatavtaler og tilknyttede lån. Beløp i millioner kroner. Rentebytteavtaler Avtalenummer Beløp Start Forfall Fastrentevilkår Lånenummer Beløp , ,600 % NO , , ,235 % , , ,115 % , , ,646 % ,0 Lån Avtale på 400 millioner kroner, har oppstart i 2015 og forfall i Det vil si at kommunen betaler flytende rente på det tilhørende lånet fram til 2015, og deretter fast rente i perioden Dersom man ikke tar hensyn til de selvfinansierte lånene er fordeling mellom fast og flytende rente om lag 50/50.