Strategiplan Alta som realfagskommune
|
|
- Grete Aronsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategiplan Alta som realfagskommune Vi vil at Altasamfunnet skal være ledende innen realfag, og at dette skal gjennomsyre alle deler av utdanningssystemet
2 Innhold Sammendrag Bakgrunn Målsetning Visjon og Hovedmål Mål og delmål innsatsområder Målgrupper Organisering Prosjektledelse, roller og koordinering Sentrale samarbeidsparter Tiltak Foreløpig tiltaksplan:
3 Sammendrag Dette prosjektet representerer et felles løft for å styrke realfagene i Alta. Det er Alta kommune som er ansvarlig for prosjektet, men vi ønsker å innlemme alle parter som jobber med å øke motivasjoner og rekrutteringen til realfag i prosjektet. Prosjektet sitt hovedmål er å øke motivasjonen til realfag, og å øke elevenes ferdigheter og kunnskaper innenfor matematikk, naturfag og lesing, regning og ikt i disse fagene. Tiltakene i strategien vil være knyttet til å gi elevene mer relevant og mer praktisk undervisning i tillegg til å øke samfunnets engasjement i å motivere og øke interessen for realfaglig kompetanse. I dette prosjektet har næringslivet, skolene og kommunen funnet områder hvor de kan jobbe i lag og samtidig styrke hverandres satsinger. Ambisjonen er at flere skal ha lyst å jobbe innenfor realfagsorienterte yrker. Det er derfor en ambisjon at resultatene på nasjonale prøver i regning og avgangsresultatene i matematikk og naturfag skal bedres, samt at flere elever skal velge realfaglig fordypning på videregående skole. Alta kommune har mange satsinger mot matematikk og regning, og noen mot naturfag, men disse tiltakene har ikke vært koordinert godt nok. Og vi ser særlig at vi har liten eller ingen satsing rettet mot barnehagene innenfor realfag. Ståstedsanalysen viser også at skolene som helhet kjenner lite til de ulike satsingene som foregår i kommunen, noe som bekrefter at vi må ha en mer helhetlig og koordinert satsing. 1 Bakgrunn Flere institusjoner i Alta ønsker at Alta kommune skal bli realfagskommune. Disse er Alta videregående skole, UiT- Norges Arktiske Universitet, Nordnorsk vitensenter, Næringslivet som står bak tiltaket «Energy on the loose». Dette er institusjoner som over flere år har jobbet sammen med Alta kommune om ulike tiltak knyttet til realfag. Alta kommune har over flere år hatt en ambisjon om å samordne og styrke realfagssatsingen. Dette har vært beskrevet i vår virksomhetsplan siden Da utlysningen av prosjektet kom, ble oppvekstadministrasjonen kontaktet av Ordfører i kommunen. Hun var veldig tydelig på at Alta kommune må levere en søknad om å bli «Realfagskommune». Den videre forankringen av prosjektet har vær behandlet i Hovedutvalget for oppvekst og kultur, der først utlysningen har vært behandlet, deretter selve
4 ståstedsanalysen for prosjektet. Videre har prosjektet vært til flere behandlinger hos rektorene og styrerne i kommunen. Situasjonsbeskrivelse i kommunen grunnskolepoeng: Fra har Alta-elevene oppnådd litt lavere grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet Alta kommune presterer på eller like under landsgjennomsnittet på Nasjonale prøver i regning-5. trinn fra 2014 til 2015: Alta kommune - Regning Finnmark fylke - Regning Nasjonalt - Regning Og litt over gjennomsnittet på 8. trinn fra 2014 og 2015:
5 Alta kommune - Regning Finnmark fylke - Regning Nasjonalt - Regning Resultatet i regning på 9. trinn er høyere enn på 8 trinn, men øker ikke like mye fra 8. trinn hos oss, som landsgjennomsnittet: Alta kommune - Regning Finnmark fylke - Regning Nasjonalt - Regning I samme periode var eksamensresultatene i matematikk langt dårligere: 82 83
6 Gjennomsnittskarakteren 2,2 i 2015 var en viktig motivasjon for søknaden om å bli Realfagskommune. Fylkesmannen i Finnmark har gitt tilbakemelding til Alta kommune om at vi har svært dårlige resultater på den digitale delen av eksamen i matematikk. Standpunktkarakterene i matematikk har vært mye høyere, og i naturfag enda høyere Men ettersom standpunkt og eksamensresultatene samsvarer så dårlig, danner standpunkt neppe et riktig bilde av elevenes kompetanse. Det er likevel viktig å bemerke at Alta videregående skole rapporterer at deres inntrykk er at elevene har bedre ferdigheter enn eksamensresultatene tilsier. Fra 2007 gjennomførte Alta kommune to Fra ord til handling - prosjekter i regning, og tilsatte samtidig en kommunal regneveileder. Regneveileder-nettverket:I 2010 etablerte Alta kommune et nettverk der skolene gav en av matematikklærerne funksjon som regneveileder. Sammen med kommunal regneveileder har de utgjort et nettverk med fire samlinger à tre timer per år. Målsettingene har vært: å etablere en delingskultur mellom matematikklærerne i kommunen og å kartlegge hva lærerne opplever som problematisk i matematikkundervisninga o Kommunal regneveileder eller andre hjelper til med veiledning, kurs eller prioriteringer i budsjettene å spre kunnskap om matematikkundervisning som gir læring å vise ulike ressurser som lærerne kan bruke i undervisningen Fra 2008 fikk vi etablert Newtonrom og ble fast arrangør av FIRST LEGO League. Vi innførte Matematikksenterets Alle teller som obligatorisk kartlegging for tall- og regneforståelse for trinn. Vi kjøpte inn felles læreverk i matematikk, og har nå også felles læreverk i bl.a. naturfag. I 2015 åpnet vi en egen avdeling av Nordnorsk vitensenter i Alta, foreløpig med 0,5 årsverk, men sammen med Newton Alta utgjør de nå ca. 1,4 årsverk. Nordnorsk
7 vitensenter har ambisjoner om å øke stillingsprosenten, kanskje allerede fra neste skoleår. Vitenuka: UiT-Alta, Nordnorsk vitensenter og Newton Alta har siden 2013, hvert år tilbudt ei hel uke med halvdagsopplegg i fysikk, teknologi, kjemi, biologi og matematikk tilpasset forskjellige årstrinn fra barnehage til 10. trinn. Alle tilpasset kompetansemålene i Kunnskapsløftet. I år har vi for første gang også opplegg for videregående skole. Phenology of the North Calotte er et prosjekt innenfor miljølære hvor Alta ungdomsskole observerer og registrerer endringer i naturen. Prosjektet er drevet av Bioforsk Svanhovd og har partnere fra Norge, Finland og Russland. Forskerfrø er et tiltak som leveres av Naturfagsenteret. Breidablikk barnehage har vært aktiv i dette prosjektet og ble tildelt «Forskerfrøprisen» i Energy on the loose : Sammen med flere store energibedrifter som bl.a. Statoil, arrangerte vi i 2015 i Alta et realfagsshow med informasjon om de mange mulighetene innenfor energinæringene for alle elever på 9. trinn i Hammerfest, Kvalsund og Alta. Dette er planlagt som en årlig arrangement der Alta og Hammerfest veksler på å arrangere. 2 Målsetning 2.1 Visjon og Hovedmål Vi vil at Altasamfunnet skal være ledende innen realfag, og at dette skal gjennomsyre alle deler av utdanningssystemet. Hovedmål: (Vedtatt i kommunestyret november 2015) Nasjonale prøver og 9.trinn: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet.
8 Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. 2.2 Mål og delmål innsatsområder Alta kommune skal videreutvikle og styrke det lærende regneveiledernettverket, rollen til regneveilederne og å ta inn barnehagene i nettverket. Alta kommune skal ha forpliktende samarbeidsavtaler med Alta videregående skole, Nordnorsk Vitensenter og UiT - Norges arktiske universitet som understøtter arbeidet med å gjøre Alta til en realfagskommune. Alta kommune skal utarbeide og implementere en plan for realfagssammenheng mellom barnehage og skole. Alta kommune skal gjennom satsningen «Mestring i Altaskolen» lage en plan for å gjøre fagene matematikk og naturfag mer praktisk og relevante for elevene, samt forsterke lesekompetansen i realfagene. Alta kommune skal i samarbeid med Alta videregående skole, UiT og Nordnorsk vitensenter utarbeide en plan for sammenheng i matematikk og naturfag fra 10. trinn til 1.vgs Alle ungdomsskolene skal ha besøk av minimum en Realfagsrollemodell på hvert trinn årlig. Alta kommune skal utvikle etterutdanningstilbud for realfagsveilederne. Alta kommune skal legge til rette for at minimum 5 lærere i året øker sin realfagskompetanse gjennom videreutdanning. Alta kommune skal i samarbeid med lokale og internasjonale partnere utvikle en strategi for å øke realfagsmotivasjonen basert på Alta kommunes Nordområdestrategi. Alta kommune skal i samarbeid med næringslivet få på plass minimum 1 lektor 2 stilling i løpet av prosjektperioden
9 Alta kommune skal ha minimum 2 skoler som deltar i den naturlige skolesekken. Alta kommune skal øke IKT kunnskapen hos lærere og elever og utvikle en god datapark og god infrastruktur i skolene. Alta kommune skal sikre at elevene på ungdomstrinnet har god forståelse og ferdigheter i regneark og graftegnerprogrammene Excel og GeoGebra. Vi har utviklet en modell som sammenfatter hva vi ønsker å oppnå, og hvordan vi vil jobbe for å oppnå målsetningen. Vi ønsker å engasjere hele Altasamfunnet for å bedre resultatene i realfag. Vi skal jobbe med å øke kunnskapen i skolen, men også motivere hele samfunnet til å finne måter å lære barn og elever realfag. Vi skal utdanne for nærings- og samfunnsliv, og vi vil derfor engasjere det samme nærings- og samfunnslivet til å bidra med motivasjon og læring. Vi ønsker at voksne i næringsliv og skole støtter opp om læringen og formidler at matematikk kan læres hvis man jobber for det.
10 Målgrupper Alta kommunes arbeid med å bli realfagskommune har i hovedsak barnehage og grunnskole som målgruppe. Men vi vil fortsette det gode samarbeidet med andre aktører for å styrke hele utdanningsløpet og bidra til å møte næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft. Prosjektet vil derfor ha hele lokalsamfunnet som målgruppe. Ambisjonen er å utvikle positive holdninger til realfag og at det skal være lov å ha høye ambisjoner for en fremtid i tekniske yrker. Målgruppene kan deles inn på følgende måte: Barn og unge i barnehagen og i skolen Ansatte i barnehage og grunnskole Kommunal forvaltning og politisk ledelse Ansatte på videregående skole og på Universitetet Innbyggere i Alta 3 Organisering 3.1Prosjektledelse, roller og koordinering Historikk Altasamfunnet har i flere år hatt institusjoner som har jobbet målrettet med å øke motivasjonen for å få flere unge til å velge realfag. Alta kommune har etablert regneveiledere på skolene, og et Newton rom. Alta Videregående skole har gjennomført prosjektet «Realt arbeid i Finnmark». Høgskolen i Finnmark har utviklet gode etter- og videreutdanningsløp til lærerne, og næringslivet har i stadig større grad engasjert seg aktivt for å motivere ungdom til yrker som krever realfaglig bakgrunn. Forankring Prosjekteier Hovedutvalget for oppvekst og kultur i Alta kommune Oppgavene til prosjekteier vil være: Sikre fremdrift og resultater Overordnet ansvar for kvalitetssikring
11 Etablering av klare rammer og oppgaver for prosjektleder (-e). Ansvar for rapportering til finansiører, både mht framdrift og økonomi Styringsgruppe Rådmannens ledergruppe Styringsgruppens oppgaver vil være: Overordnet prosjektstyring og prioritering av aktiviteter, ressurser og satsingsområder Opprettelse av arbeidsgrupper (eller tilsvarende) ved behov Behandle og gi råd i de saker som prosjektleder/prosjektansvarlig legger fram Ta stilling til spørsmål av strategisk art Gi innspill og være med og påvirke retningen på prosjektet Kommunikasjon og forankring i forhold til målgruppene Felles strategiutvikling Ledelse og oppfølging av styringsgruppas arbeid og de sakene som behandles i styringsgruppa Evaluering av prosjektet underveis, minst årlig. Målene skal brukes som målekriterier. Prosjektledelse Dette blir et stort og forholdsvis omfattende prosjekt med store ambisjoner og mange involverte aktører. Det skaper et stort behov for tydelig ledelse og koordinering av aktivitetene. I tillegg vil dette prosjektet kreve aktiv og utadrettet innsats for å spre entusiasme og engasjement for ideen. Vi har valgt å dele prosjektledelsen. Trond Einar Persen har i 10 år jobbet med store utviklingsprosjekter og vil være merkantil prosjektleder. Geir Kristoffersen har de siste 10 årene jobbet som kommunal regneveileder, og vært ansvarlig for etableringen av Newtonrommet i Alta, og vært sentral i etableringen av Nordnorsk vitensenter Finnmark. Prosjektleders oppgaver vil være: konkretisering av realfagsstrategien Markedsføre og kommunisere prosjektet utad og innad Forankring og kommunikasjon med aktørene Videreutvikling av prosjektet og gjennomføring av aktivitetene Koordinere og samordne med andre prosjekter, aktiviteter og tiltak
12 Kontakt med de strategiske samarbeidspartene, som Alta vgs, UiT, Vitensenteret med flere. Etablere og følge opp rutiner for styring, rapportering og resultatoppfølging i forhold til prosjektansvarlig, styringsgruppe og finansiører Koordinere aktivitetene slik at fremdriften går i henhold til budsjett og fremdriftsplan Motivere deltakere og andre aktører for innsats Dokumentasjon Oppfølging av økonomi Egenevaluering årlig samt periodisk etter styringsgruppens beslutning. Resultatmålene skal brukes som målekriterier. Tilrettelegging og sekretariat for styringsgruppe Sentrale samarbeidsparter Alta kommune ( o Administrativ ledelse og politisk ledelse. o Ansatte i barnehage og skole. Alta videregående skole ( Uit Norges Arktiske universitet ( Nordnorsk vitensenter ( FIRST Scandinavia (Newton og FLL) ( Energy on the loose ( Murmanshelf / Socium + (Bedriftsnettverk i Murmansk) Statoil ASA (Statoil er partner både i Energy on the loose og Kolarcticprosjektet «Realfag fra Russland» Tiltak Alta kommune som Realfagskommune er et dynamisk prosjekt. Utarbeidelsen av tiltakene til strategiplanen vil være foregå etter hvert som prosjektet utvikler seg, og når eventuell finansiering er på plass. Noen tiltak er allerede beskrevet og satt i gang, mens nye vil utvikles. Utviklingen av tiltakene vil gjøres i tett dialog med rektorene,
13 regneveilederne, Alta videregående skole, Vitensenteret og UiT- Norges arktiske universitet
14 Foreløpig tiltaksplan: Utvikle lokale læreplaner i Matematikk for grunnskolen Alta kommune har satt i gang arbeid med å utvikle lokale læreplaner i alle fag. Disse planene skal detaljere Kunnskapsløftets kompetansemål slik at det skal være lettere for både elev, lærer og forelder og forstå hva som skal læres i faget. Planen skal også inneholde: beskrivelser om hvordan de grunnleggende ferdighetene; Lesing, Skriving, Regning, IKT og Muntlige ferdigheter skal utvikles i faget Hvordan utvikle de matematiske kompetansene til Niss og/eller Kilparic hvordan elevene kan motiveres i faget, og hvordan og hvilke konkretiseringsverktøy som kan benyttes i undervisningen. Resultatmål: a. Utvikle lokale læreplaner for trinn b. Utvikle en plan for hvilket konkretiseringsmateriell skolene bør og legge det inn i investeringsplanen til Alta kommune c. Utvikle en plan for hvordan IKT opplæringen innenfor matematikk ska ivaretas, og innarbeide anskaffelse av IKT materiell i investeringsplanen til Alta kommune. Ansvar: Kommunal regneveileder Deltakere: 4 Utvalgte regneveiledere UiT v/ Anita M Simensen og Monica Hansen Kostnad: 4 regneveiledere i 3 halve dager = ,- Møtekostnader = 4 000,- Sum = ,- Tid: Ferdig innen 20/ Sammenheng barnehage og skole Fra Antall rom og form til 2. trinn i matematikk RSK har i 2008 laget en plan for hvordan barnehage og skole kan samarbeide om å oppnå målsetningene etter 2. trinn i faget matematikk. Skolene er nå i sluttfasen med å lage lærerplaner i fag. Vi vil harmonere disse dokumentene, slik at barnehagene kan arbeide med å støtte opp rundt barnets målsetning i matematikk etter andre trinn. Resultatmål: a. Etablere nettverk mellom barnehagene og et utvalg regneveiledere b. Evaluere og revidere planen fra Antall, rom og from til regning. c. Innføre planen fra Antall, rom og form til matematikk etter andre 2.trinn Ansvar: Kommunal regneveileder Deltakere: 4 Utvalgte regneveiledere Pedagogiske ledere eller styrere i private og kommunale barnehager UiT v/ Anita M Simensen Kostnad: 4 regneveiledere i 3 halve dager = ,- 10 pedagogiske ledere i 3 halve dager = ,-
15 Møtekostnader = 4 000,- Sum = ,- Tid: Ferdig innen 20/ Sammenheng ungdomsskole og videregående skole i matematikk Forskningen viser at det er for liten sammenheng i fagene fra ungdomsskolen til videregående skole. De lokale erfaringene bekrefter dette. På et samarbeidsmøte mellom ungdomstrinnet og Alta VGS ble det i besluttet at vi skulle prøve å harmonere planverket vårt slik at det blir støtte sammenheng mellom fagene. Alta kommune sluttfører sine læreplaner i matetikk våren Det er viktig at vi drøfter disse planene med videregående og eventuelt harmonerer dem, slik at sammenhengen fra ungdomsskolen blir best mulig. Resultatmål: a. Etablere nettverk mellom et utvalg regneveiledere og lærere fra Alta VGS b. Harmonere den lokale læreplanen i matematikk med planen for Alta VGS Ansvar: Deltakere: Kommunal regneveileder 6 Utvalgte regneveiledere 4 representanter fra Alta VGS. UiT v/ Monica Hansen Kostnad: 6 regneveiledere i 3 halve dager = ,- 4 representanter fra Alta VGS i 3 halve dager = ,- Møtekostnader = 4 000,- Sum = ,- Tid: Ferdig innen 20/ Naturfag og Natur, teknikk og miljø I prosjektet Alta kommune som realfagskommune ønsker vi å utvide satsningen på realfag til også å omfatte naturfag. Vi vil derfor sette i gang et utviklingsarbeid med å se på hvordan naturfag kan kobles til matematikken, lesingen og regningen. Samt å vurdere om hvordan barnehager og skoler i Alta kommune skal jobbe med naturfag. Vi har etablert både Newtonrom og en vitensenteravdeling i Alta. Begge disse institusjonene ønsker vi å styrke gjennom Realfagskommuneprosjektet. Resultatmål: a. Ha en strategi for naturfag i Alta b. Tilpasse lokal læreplaner i naturfag og strategien til hverandre c. Motivere barnehagene og skolene til å iverksette prosjekter innenfor naturfag d. Etablere et nytt prosjekt det naturfag er en sentral del e. Etablere Lektor 2 ordninger på ungdomsskolene f. Ungdomsskolene skal benytte Realfags - Rollemodeller i undervisningen g. Lage en plan for hvordan barnehager og skoler skal benytte Newtonrom og vitensenteret
16 Ansvar: Deltakere: Prosjektleder og kommunal regneveileder Regneveiledere, utvalgte pedagogiske ledere eller styrere i private og kommunale barnehager, UiT og repr fra Naturfag Representanter fra Vitensenteret Kostnad: 14 regneveiledere 1 dag = ,- 10 pedagogiske lederer 1 dag = ,- Møtekostnader = 5 000,- Sum = ,- Tid: Innen 1/ Prosjekt «Realfag fra Russland» Som en del av prosjektet Alta kommune som realfagskommune ønsker vi å utvide satsningen på realfag til omfatte Barentsområdet. Vi har i samarbeid med Murmanshelf (Bedriftsnettverk i Murmansk) / Socium + og Statoil ASA fått finansiert et forprosjekt finansiert av Kolarctic hvor formålet er å øke motivasjonen og læringen innenfor realfag. Målet med forprosjektet er å utvikle et 3-5 årig hovedprosjekt med samme formål. I forprosjektfasen skal vi søke å finne partnere i Finland og Sverige, og vi skal se hvordan vi kan utvikle motivasjonstiltak og læringsoverføring fra Russland til Norge. Resultatmål: a. Etablere robuste partnerskap i deltakerlandene b. Bli kjent med motivasjonstiltak i deltakerlandene c. Utvikle hovedprosjektsøknad i Barentsområdet hvor formålet er å øke motivasjonen og resultatene innenfor realfag. Ansvar: Prosjektleder og kommunal regneveileder Deltakere: Regneveiledere, utvalgte pedagogiske ledere eller styrere i private og kommunale barnehager, UiT og repr. fra Naturfag Representanter fra Nordnorsk vitensenter Kostnad: ,- Tid: Innen 30/ ,- i egenfinansiering fra Alta kommune, Statoil og Murmanshelf / Socium ,- i tilsagn fra Kolarctic 328
Strategiplan Alta som realfagskommune
Strategiplan Alta som realfagskommune Vi vil at Altasamfunnet skal være ledende innen realfag, og at dette skal gjennomsyre alle deler av utdanningssystemet. Vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur
DetaljerStrategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune Ver 006
Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune 1.8.2016 31.12.2017 Ver 006 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL... 3 3. SITUASJONSBESKRIVELSE... 3 4. HOVEDMÅL... 4 5.
DetaljerStrategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune
Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune 1.8.2016 31.12.2017 Ver 008 Gult = Ikke endelig ferdig Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL... 3 3. SITUASJONSBESKRIVELSE...
DetaljerEn Sarping hvem er det?
Sarpsborg kommune En Sarping hvem er det? Rik/fattig 4. generasjon/flyktninggrunnskolen/professor- MEN: Lave levekår og lavt utdanningsnivå Høy arbeidsledighet blant unge Mange ikke vestlige innvandrere
DetaljerAnalyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerStrategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune
Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune 1.8.2016 31.12.2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL... 3 3. SITUASJONSBESKRIVELSE... 3 4. HOVEDMÅL... 4 5. MÅLGRUPPER...
DetaljerLOKAL REALFAGSSTRATEGI FOR HEMNE KOMMUNE REALFAG FOR LIVET
LOKAL REALFAGSSTRATEGI FOR HEMNE KOMMUNE REALFAG FOR LIVET Innhold INNLEDNING...3 FORMÅL...3 SITUASJONSBESKRIVELSE...4 Utfordringer...4 Muligheter...4 HOVEDMÅL...5 MÅLGRUPPER...5 INNSATSOMRÅDER...5 Digitale
DetaljerR E AL F AG S TR ATE GI
R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerMestring i Altaskolen (MIA)
Alta kommune PhD stipendiat: Anita Movik Simensen Kommunal regneveileder: Geir Kristoffersen Rektor: Janne Cathrin Engseth Rådgiver: Trond Einar Persen Mestring i Altaskolen 2014-2018 (MIA) Gjennom en
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerNes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )
Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerREALFAGSSTRATEGI FOR STEINKJER KOMMUNE
REALFAGSSTRATEGI FOR STEINKJER KOMMUNE 2015-2016 Innhold 1.0 FORMÅL... 3 2.0 SITUASJONSBESKRIVELSE... 3 2.1 Utfordringer... 3 2.2 Muligheter... 3 2.3 Resultater... 3 2.3.1 Nasjonale prøver i regning 2014...
DetaljerFYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI
Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset
DetaljerRealfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret
DetaljerSTRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE Realfag for alle i mulighetenes kommune
STRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE 2016-2019 Realfag for alle i mulighetenes kommune INNHOLD Forord Om planen Mål for realfagsatsingen Hovedsatsningsområder
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerFag- og erfaringssamling for realfagskommuner i pulje september
Fag- og erfaringssamling for realfagskommuner i pulje 1 26.- 27. september DAG 1 Kl. 10.00 10.35 Program mandag 14. mars Kl. 10.35 11.30 Kl. 11.30 11.45 Kl. 11.45 13.00 Kl. 13.00 14.00 Kl. 14.00 15.30
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerNasjonalt senter for naturfag i opplæringen
Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Grunntildeling: 7 900 000 kroner Kapittel og prosjektnummer: 0226.50 32161 Referanse Grunntildelingen skal brukes til arbeid beskrevet i den generelle delen
DetaljerVirksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring
Virksomhetsplan Meløyskolene Meløy voksenopplæring Skoleåret 2015/2016 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Satsingsområder 3.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter 3.1.1 Beskrivelse av
Detaljer«TETT PÅ REÅLFÅG» HÅRSTÅD KOMMUNE
«TETT PÅ REÅLFÅG» HÅRSTÅD KOMMUNE 2015-2017 Realfagsstrategi for Harstad kommune Harstad kommune er av Utdanningsdirektoratet valgt ut til å være realfagskommune. Alle skolene og et utvalg barnehager deltar
DetaljerSKEDSMO SOM REALFAGSKOMMUNE EN OVERSIKT
B2 SKEDSMO SOM REALFAGSKOMMUNE EN OVERSIKT KORT INFO OM UDIR-SATSINGEN Realfagskommunesatsingen inngår som et tiltak i realfagsstrategien «Tett på realfag». I tillegg til strategidokumentet, skal det fra
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerLokal realfagsstrategi - noen tips til strategiprosessen
Lokal realfagsstrategi - noen tips til strategiprosessen Fra lokal realfagsstrategi til barn og elevers læring Føringer Bakgrunnsdokumentene: o Utlysningsbrev, Tilsagnsbrev og Rammeverk for tiltaket Realfagskommuner.
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler
Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå
DetaljerSpråkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet
Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet Ny nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Strategiens målgrupper Strategiens målgrupper er alle barn og elever, men med et særlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerEidsvoll kommune. Realfagsstrategi. En kommunal satsing på realfag. Styringsgruppa ved prosjektleder
Eidsvoll kommune Realfagsstrategi En kommunal satsing på realfag Styringsgruppa ved prosjektleder 2016-2017 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Utforming av strategien... 2 1.3.
DetaljerDe regionale vitensentrene
De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerFase: Forstudie Navn: Lære å lære
Fase: Forstudie Navn: Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Føringer i Kunnskapsløftet, læringsplakaten I Kommunedelplan for undervisning har NLK følgende målsettinger: Øke læringsutbytte hos elevene
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerTID: Tromsø november 2017 STED: Clarion Hotel The Edge
Tett Utdanningsspeilet på realfag! TID: Tromsø 15. 16. november 2017 STED: Clarion Hotel The Edge På denne konferansen får du innsikt i og tips til hvordan du kan jobbe med realfagene. På den måten kan
DetaljerTID: Tromsø november 2017 STED: Clarion Hotel The Edge
Tett Utdanningsspeilet på realfag! TID: Tromsø 15. 16. november 2017 STED: Clarion Hotel The Edge På denne konferansen får du innsikt i og tips til hvordan du kan jobbe med realfagene. På den måten kan
DetaljerLektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009
Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i
DetaljerLese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE
Lese for livet En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune Dagsorden Prosessen fram til ferdig plan Presentasjon av Lese for livetplanen Resultat av evaluering/ brukerundersøkelse
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerVirksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017
Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerHver klasse har en egen mattekasse med det mest vanlige konkretiseringsmateriellet. I tillegg har skolen flere matematikkskap.
1 Bakgrunn for planen Sandnes er en 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er et viktig mål med realfagskommunene
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerÅ heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter. Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk
Å heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk Å redusere differansen mellom guttenes og jentenes resultater i standpunkt/på eksamen
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET
STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET DESEMBER 2017 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. FORMÅL 3 3. SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJONEN 3 4. HOVEDMÅL 4 5. MÅLGRUPPER 4 6. ORGANISERING OG ROLLEBESKRIVELSE 5 7.
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerVi skal bli flinke i matte!
VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan
DetaljerSaksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008
Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING
VIRKSOMHETSPLAN SKOLEÅRET 2013/2014 MELØY VOKSENOPPLÆRING Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Meløy voksenopplæring. Planen skal legges felles og overordnede føringer for virksomheten
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerPedagogisk utviklingsplan 2010 2013
Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder
DetaljerLevanger kommune Rådmannen. mot Livskvalitet og vekst. Kommunedelplan oppvekst - mot Trude Nøst, kommunalsjef
Kommunedelplan oppvekst mot 2020 Visjon: Livskvalitet og vekst 1 Plansystemet Levanger kommune Nasjonale føringer Regionalt planverk Kommunalt plansystem Hjelpedokumenter KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerKvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen
DetaljerLæringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerUnderveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.
Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.
DetaljerÅ heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter. Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk
Hovedmål 1 Å heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk Å redusere differansen mellom guttenes og jentenes resultater i standpunkt/på
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerHver klasse har en egen mattekasse med det mest vanlige konkretiseringsmateriellet. I tillegg har skolen flere matematikkskap.
1 Bakgrunn for planen Sandnes er en 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er et viktig mål med realfagskommunene
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Målgruppe... 2 1.3 Målsetting... 2 1.4 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 3 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 3 3.1 Beslutningspunkter... 3 3.2 Oppfølging...
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerMål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 Revidert 1. august 2017 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge
DetaljerInvitasjon til Newton nettverksmøte
Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerInvitasjon til Newton nettverksmøte
Invitasjon til Newton nettverksmøte BODØ 11. - 12. OKTOBER 2010 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.
DetaljerRealfagsatsing i kommunen som sprenger grenser!
Realfagsatsing i kommunen som sprenger grenser! Strategidokument for Salangen kommune Utviklingsgruppa i Vasshaug barnehage: Liz, Annie, Gunn og Veronica Utviklingsgruppa Salangen skole: Eva, Ketil, Trine,
DetaljerStrategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
Detaljer