1 ÅRGANG 106, FEBRUAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 ÅRGANG 106, FEBRUAR"

Transkript

1 Nr 1 ÅRGANG 106, FEBRUAR 2009 misjonsforbundet x medlemmer er målet før 2020 s.10 frelse, enhet, frihet og misjon i 125 år s. 4 NØDROP FRA FINNMARK s. 8

2 redaktørens innspill 2 MISJONSBLADET Organ for Det Norske Misjonsforbund Grunnlagt 1904 ANSVARLIG REDAKTØR: Anne Margrethe Mandt FUNGERENDE REDAKTØR: Ingunn Rui Tlf: GRAFISK FORM: Møkleby Illustrasjon ADRESSE: Misjonsforbundet Chr. Kroghsgt Oslo Tlf: Fax: Bank: ABONNEMENT: Kr. 390,- per år. Studenter kr. 295,- Skandinavia kr. 390,- Europa kr. 450, øvrig kr. 470,- ANNONSER: Kr. 9,- pr. mm. Antall nummer: 12 pr. år. TRYKK: WERA AS, Porsgrunn DET NORSKE MISJONSFORBUND Stiftet 1884 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. INTERNASJONALT ARBEID: Kina, Kongo, Hong Kong, Colombia og Sentral-Asia. ARBEID I NORGE: Et fellesskap av cirka 100 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge. Medlemmer: Rundt 8200 SKOLE: Ansgarskolen Fr. Fransons vei Kristiansand Tlf: FORSIDEILLUSTRASJON: Per Ragnar Møkleby Ordet ble menneske Misjonsbladet du holder i hånden er det siste som utgis med såkalt gammel mal, det vil si med dette utseende. Neste gang du får det i mai vil det trolig se ganske annerledes ut. Dette bladet er også det første som går GRATIS til alle husstander som vi har fått adresse til av menighetene, foreløpig ca Det vil si 2200 flere enn siste utgave i Når vi nå går over til kvartalsvise gratisutgivelser, er potensialet rundt Mellom kvartalsmagasinene vil det bli sendt ut et månedlig nyhetsbrev, som henges opp i menighetene og som man kan abonnere på på e-post. I dette nummeret kan du også lese om Misjonsforbundets nettsatsing (se - Jeg har store forventninger til nettportalen som en møteplass for hele Misjonsforbundet, sier generalsekretær Jarle Råmunddal Som fungerende redaktør har jeg hatt kontor i Fortuna-bygget, den gamle skofabrikken i Skien. Her har jeg delt kontor og lunsjfellesskap med arkitekter, coacher, bygningsentreprenører, diplomøkonomer og you name it. Jeg vet at Gud har plassert meg her. Her er troende og ikke-troende om hverandre. Levende mennesker som har vært til glede, hjelp og støtte for meg som menneske og redaktør. At jeg til og med har fått vise en av filmene som jeg har laget (på DVD-en Vekst i øst ) tar jeg som en tillitserklæring. Jeg jobber med Misjonsbladet i Skien fordi jeg bor her og kan enn så lenge ikke tenke meg å flytte til Oslo (sorry, Oslo-entusiaster!). En mer ensom jobb faglig sett har jeg aldri hatt. Da jeg var redaktør sist, i årene 1985 til 1998, ringte folk til hverandre. Jeg satt i telefonen store deler av dagen og følte meg aldri ensom selv om jeg var alene de første årene. Jeg reiste dessuten mye og fikk stifte bekjentskap med hyggelige mennesker i inn- og utland. De siste årene hadde jeg dessuten dyktige journalister og grafiske formgivere å samarbeide med. Misjonsforbundets økonomi er annerledes nå. Redaktørens jobb er begrenset til en 70% stilling. Det innebærer mye jobb, men svært interessant og velsignet arbeid. Jeg har reist denne gangen også, ikke minst i Nord-Norge. Jeg vil be om tilgivelse for at jeg ikke har maktet å skrive slik jeg har ønsket og lovet fra reisen sist høst. I 2009 triller ene inn som en stille susen. Gud bor i dem, om jeg kan si det slik, men jeg foretrekker avgjort å føre samtaler gjennom telefonen eller aller helst ansikt til ansikt. Mail er en velsignelse, men kan også føre til avsondring og mellommenneskelig fremmedgjøring. Det er ikke for ingenting at Ordet Jesus ble menneske og ikke en mail eller sms. Forskeren Albert Mehrabian har funnet ut at 7% av all kommunikasjon skjer via det talte ord, 38% ved tonefallet alene og 55% fra kroppsspråket (kilde: Wikipedia). Som kommunikasjonsform kan derfor og sms være både fattig og farlig. Gjør som Gud, bli menneske er navnet på en bok som svenske Stefan Gustavsson har skrevet. En kjempetittel, spør du meg. Jeg er i hvert fall veldig glad for alle levende mennesker som omgir meg, både hjemme, på jobben, i nabolaget samt i menighets- og organisasjonslivet. Er ikke du også? å ha kontakt med verdier og det som betyr noe og la dette være avgjørende for livet og de valgene en tar, er frigjørende og energi-givende. Verdier, valg og energi Jeg har en indre stemme som stadig spør meg: Hva er viktig for deg? Hva betyr mest i livet ditt? Hvilke verdier har du? Lever du i pakt med verdiene dine og det som betyr noe? Dette er utfordrende. Behovet for å kjenne etter, reflektere og gjøre noen valg har blitt resultatet. Å få kontakt med verdier og det som betyr noe, er en prosess, en livslang prosess. Når en har fått kontakt med verdiene, vil nok de være ganske konstante, hvis en ikke endrer livssyn eller verdensbilde. Hva som er viktig kan endre seg i løpet av livet, fordi vi endrer oss og livet endrer seg. Det blir en utfordring til å stoppe opp, kjenne etter, tar et skritt tilbake fra travelheten og det jaget som er i samfunnet. Være ærlig med seg selv og speile seg i Guds ord; jeg vil jo ha den som eneste rettesnor i livet. Vi trenger også å speile oss i hverandre. Det er både spennende, utfordrende og lærerikt, og det kan gi bekreftelse eller korrektur. Vi finner ikke en komplett allmenn fasit på disse spørsmålene. Verdier og hva som betyr noe avhenger av kultur, personlighet, økonomi og sikkert mange andre ting. Å ha kontakt med verdier og det som betyr noe og la dette være avgjørende for livet og de valgene en tar, er frigjørende og energi-givende. Ikke enkelt og lettvint, det kan koste. I et ja til det som er viktig er det også et nei til noe. Et ja innebærer alltid å gi avkall på noe, legge noe dødt. Å innse at jeg ikke kan få med meg alt og fokusere på det som betyr aller mest for meg og mine nærmeste, betyr at jeg må velge noe bort. Vi har så mange muligheter og vi er ofte redde for å gå glipp av noe. Det er så mye vi vil være med på, lære, oppleve, gjøre, se, osv., at blir vanskelig å gjøre valg og vi strekker oss i alle retninger. Dette skaper en slitenhet det ikke er lett å sette ord på og kanskje forstå. I det engelske decide velge gjenkjenner vi suicide selvmord 1. Vi kan ikke alltid si som Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Heldigvis går det noen ganger, men ofte må vi velge bort noe, også noe som er bra og godt, for å si ja til det som er viktigst. Vi vil oppleve at å si ja til det viktigste og prioritere etter det, gir energi og overskudd. Livet blir helt, jeg lever i pakt med meg selv, det er ikke så mye ugjort som gnager, og mange burder som krever og tapper. Jeg har gjort noen erfaringer med det i det siste. Å gjøre det som betyr noe og som er fundert på de verdiene jeg har, har gitt overskudd og energi. Det er en god opplevelse. anne wenche hellem Det som har med verdier og hva som er viktig har ikke bare gyldighet på det personlige plan. I menigheten, og gruppa vi er en del av er det også viktig å ha et bevisst forhold til verdier. Hva er det som styrer det vi holder på med, hvorfor holder vi på med det vi gjør? I filmen Eventyret Håpets Havn 2 forteller adm. direktør Ching-Choi Lam på Håpets Havn i Hong Kong, hvordan de arbeider bevisst etter fire verdier. Verdiene var rammet inn og var lett synlig. Alt de gjorde, var forankret i verdiene. Verdiene ga retning og begrensning. Her tror jeg vi har noe å lære. Misjonsforbundets visjon Guds barns enhet og menneskers frelse gir en retning for hva vi er satt til å gjøre og verdiene er rotfestet, raus og relevant skal si oss noe om hvordan. Skal vi utfordre hverandre til å jobbe med visjon og verdier på en slik måte at vi sier ja til det viktigste og på den måten frigjør energi og overskudd i livene og i fellesskapene våre? Vi kan ikke gjøre alt. Derfor er det viktig å prioritere det viktigste arbeidet for at mennesker skal få møte Jesus, og bli hans disipler. Da trenger vi stille oss spørsmål som gjelder både for fellesskapet og for hver enkelt: hvordan prioriterer vi bruken av evner, tid, penger og andre ressurser vi har til rådighet? Tar du utfordringen? 1 Tidsskrift for sjelesorg 4/2008, Mandag hele året, Paul Otto Brunstad. 2 En av filmene på DVDen Vekst i Øst som kom ut like før jul, se www. misjonsforbundet.no Anne Wenche Hellem (51) er leder i Misjonsforbundets hovedstyre.

3 Misjonsforbundet 125 år I 2009 feirer Misjonsforbundet 125 års-jubileum. Det norske Missionsforbund ble stiftet 8. juli 1884 i Kristiania. Missionsforbundets Opgave er at forene de kristne Missionsforeninger og Menigheder i Landet til fælles Virksomhed for Guds Riges utbredelse saavel inden som udenfor Fædrelandet. het det i stiftelsesreglene. På de neste sidene vil vi oppsummere litt om vårt kirkesamfunn og dets historie. Gustav Adolph Lammers var ikke bare prest, men også arkitekt og kunstmaler. Dette er hans selvportrett. Det henger i Bamble kirke, som han selv har tegnet. (Foto: Ingunn Rui) Franson revisited Rammemaker Enok Gjermundsen har fått i oppdrag å sørge for at Fredrik Franson kommer på plass i rammen og dermed til heder og verdighet igjen. (Foto: Ingunn Rui) FRIHET OG VEKKELSE Jesus Kristus levde, døde og sto opp igjen, og sendte ut sine Vekkelse disipler som ved Den hellige ånds hjelp skulle bringe evangeliet til alle folkeslag. Her begynner Misjonsforbundets og sterke brytninger med de mange kristne som fulgte Lammers. Vekkelsen bredte seg over hele landet, og det oppsto meget resten av Kristi universelle kirkes historie. Med røtter i pietistvekkelsen, brødremenighetsvekkelsen og Haugebevegelsen brøt det nå fram her til lands samme strømninger som i det 17. århundrets England. Menigheten livet i skien blev omtalt vidt burde bestå av bare personlige kristne. Bibelen alene var den høyeste autoritet. Disse menighetene ville praktisere en og bredt. man betraktede menighetsordning som den de fant beskrevet i Det nye testamentet. I løpet av noen få år var det oppstått lammerske frimenigheter og grupper 57 steder i Norge. denne by som et zion, hvor alle skulde hen. ole langeland Dissenterloven og Lammers Dissenterloven, som kom i 1845, gjorde det tillatt å organisere frikirkesamfunn og menigheter i Norge. Sommeren 1856 meldte de første seg ut av statskirken. Det skjedde både i Tromsø og Skien. Sentralt begge steder sto presten Gustav Adolph Lammers. Han var sogneprest i Skien og sto i en sterk vekkelse der i 1850-årene. Han forlot kirken på grunn av misnøye med skriftemåls- og dåpspraksis. Han gikk ikke bare ut, men stiftet i 1856 en frimenighet med navnet Den frie apostolisk-christelige menighed i Skien. En menighet med samme navn ble dannet i Tromsø omtrent samtidig, inspirert av Lammers. Andre spørsmål Lammers hadde et stadig mer divergerende syn på var nattverd, konfirmasjon, menighetstukt og menighetsordning. Om vekkelsen i Skien skrev den lokale forkynneren Ole Langeland: Livet i Skien blev omtalt vidt og bredt. Man betraktede denne by som et Zion, hvor alle skulde hen. Fra Lammers-menigheter til misjonsmenigheter Lammers vendte av ulike årsaker tilbake til statskirken, men lammersmenighetene besto. Det er en direkte linje fra de lammerske frimenighetene til Det Norske Misjonsforbund. Flere av dagens misjonsforbundsmenigheter har sine røtter i ulike Lammers-menigheter, mens andre Lammers-menigheter ble baptistmenigheter. Lammers ønsket at dåpsspørsmålet ikke skulle splitte menigheten. Han mente at det måtte være samvittighetsfrihet for den som ikke kunne stole på sin spedbarnsdåp til å la seg døpe som bevisst troende. Enhet Misjonsforbundet er en enhetsbevegelse. Misjonsforbundere er opptatt av det som samler de kristne. Visjonen Guds barns enhet og menneskers frelse demonstrerer det som er viktig. I Misjonsforbundet er det fortsatt frihet med hensyn til utmeldelse av statskirken, barnedåp eller voksendåp, nattverdforståelse med mer. På konferanserommet i Skien Misjonskirke henger vanligvis Herbert Andersons kulltegning av Fredrik Franson. I skrivende stund er det reparasjon, og det kan kanskje være symbolsk ettersom Misjonsforbundet i år har meget god grunn til å sørge for at Franson kommer til heder og verdighet igjen. Den enkeltpersonen som fikk størst betydning for selve dannelsen av Misjonsforbundet var nemlig Fredrik Franson. Han var en svensk-amerikansk vekkelsesforkynner som ønsket å arbeide sammen med kristne på tvers av menigheter og trossamfunn. Franson kom til Norge via Sverige, som hadde en langt mer restriktiv lovgivning når det gjaldt dissentermenigheter enn Norge. Franson ønsket derfor en løsning med misjonsmenigheter og foreninger. De mennesker som ønsket å slutte seg til Det Norske Misjonsforbunds arbeid, kunne selv velge om de ville melde seg ut av statskirken, eller om de fortsatt ville stå som medlemmer i denne. Dette er bakgrunnen for at Misjonsforbundets menigheter også i dag både består av medlemmer som tilhører trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund, og medlemmer som tilhører trossamfunnet Den norske kirke samtidig som de er aktive medlemmer av en lokal misjonsforbundsmenighet. Franson til de lammerske frimenighetene De lammerske frimenighetene fikk kjennskap til at Franson var en fremragende vekkelsesevangelist. I USA kom Franson i forbindelse med den verdenskjente evangelist Dwight L. Moody i Chicago. Tiden sammen med Moody fikk avgjørende betydning for Fredrik Fransons åndelige syn. De lammerske frimenighetene sendte sin reisesekretær C. B. Falck til Sverige, der Franson da hadde møter. Falck fikk Franson til Norge. Han ga ham en innbydelse til Oslo Frie Misjonsforening og Menighet, som Oslo Misjonskirke Betlehem den gang het. Franson begynte sine møter i Oslo nyttårsdag Senere besøkte Franson alle de lammerske frimenighetene. Vekkelsens ild ble tent overalt hvor han reiste. På samme tid ivret han meget for de troendes enhet. Betingelsen for medlemsskap i en menighet var liv i Gud ved Jesus Kristus. Guds barns enhet og synderes frelse Franson ivret for en enda sterkere sammenslutning av de frie menighetene og misjonsforeningene. Representanter for disse venneflokkene kom sammen i Oslo i juli 1884 og ble enige om at sammenslutningen fra nå av skulle ha navnet Det Norske Misjonsforbund. Her ble det igjen slått fast at spørsmål som medlemsskap i statskirken, nattverd og tid og form for dåp ikke får sette skille eller hindre noen fra å være med i menigheten. Det avgjørende er troen på Jesus Kristus. Franson formet Det Norske Misjonsforbunds motto Guds barns enhet og synderes (nå menneskers ) frelse. Gitar, endetid, kvinner og misjon Fredrik Franson får ellers æren for å ha introdusert gitaren i norsk kristenliv. Han skal også ha brakt til landet møteformen med såkalte ettermøter, der tilhørerne oppfordres til å komme fram og gi respons på kallet til frelse og overgivelse. Franson er likeledes kjent for sin klare endetidsforkynnelse. Han skal også ha kredit for at Misjonsforbundet i 1888 sendte ut 22 kvinner i heltidstjeneste. Han rekrutterte hundrevis av misjonærer og misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn har sine røtter i Fransons verdensvide tjeneste. Mange av disse organisasjonene er i dag samlet i The International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC) 99 menigheter, 8200 medlemmer Misjonsforbundet er i dag et fellesskap av 99 selvstendige menigheter. Menighetene varierer i størrelse og er spredt over hele landet. Det er om lag 8200 medlemmer i organisasjonen. Trossamfunnet, som også inkluderer barn, har Resten står i Den norske kirke. Misjonsforbundet UNG er en egen organisasjon som satser på barne- og ungdomsarbeid. Misjonsforbundet driver misjons- og bistandsarbeid i Colombia, Kina, Kongo og Sentral-Asia (les mer på www. misjonsforbundet.no) og

4 Misjonsforbundet 125 år 6 Elever på Misjonsforbundets misjonsskole (Arkivfoto) En Julesang la beslag på førstesiden i Talsmanden, det første bladet som Det Norske Misjonsforbund ga ut. Det sto i prøvenummeret julen 1903, altså for 106 år siden. Sangen var skrevet og komponeret av Julius Dahløf Første ordinære nummerav Talsmanden kom på nyåret Hovedoppslaget er en artikkel med overskriften Livet er en gaade. Den kunne godt vært skrevet i dag. Litt lenger inn i bladet finner vi en sak med tittelen Er orgel og piano bibelske instrumenter? Interesserte lesere kan kontakte administrativ leder Ingunn Rui i Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv for svaret 6000 abonnenter etter Mangs-vekkelsen Misjonsbladet ble navnet i Etter Mangsvekkelsen og stiftelsen av 22 nye menigheter var bladet i 1945 oppe i 6000 abonnenter. I 2008 var antallet 1502 litt av en forskjell! Ifølge visjonsdokumentet (fra 2004) skal bladet være: Den uunnværlige veiviser og inspirator for alle som vil utvikle seg selv, sin oppgave, menigheten og samhørigheten i Misjonsforbundet. Misjonsbladets verdier: Djerv raus reflekterende nær. Misjonsbladet er et must for enhver misjonsforbunder og alle som vil følge med i det som skjer i Misjonsforbundet. Og nå er det til og med gratis! Misjonsbladet legges også ut på nettet se Faksimile av Talsmanden, prøvenummeret fra (Fra Riksarkivet) Er orgel og piano bibelsk? Liv og studier i Fredrik Fransons vei I Fredrik Fransons vei på Hånes i Kristiansand holder Ansgarskolen til. Ansgar oppkalt etter Nordens apostel - er i dag landets største frikirkelige utdanningsinstitusjon. Røttene går tilbake til Fredrik Franson, som holdt evangelistkurs. Steget er langt og historisk fra den gang til 18.februar da studenten Martin Gellein ble overrakt skolens første mastervitnemål. Ansgarskolen består i dag av to skoler, Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole. Skolen er idyllisk lokalisert på Hånes med kort vei til sentrum, Hamresanden og Kjevik flyplass. Skolene eies og drives av Misjonsforbundet, men har en åpen økumenisk profil med ansatte og studenter fra de fleste kirkesamfunn. Ansgarskolen har sin teologiske identitet i en evangelikal kristendomsforståelse med Lausanne-pakten som basisdokument. Største frikirkelige Ansgarskolen har tilbud på masternivå i bibelvitenskap. I tillegg tilbyr Ansgar Teologiske Høgskole studier på bachelornivå i teologi, musikk, psykologi og interkulturelle studier. Ansgar Bibelskole tilbyr ettårige kurs med fokus på kristen tro, personlig utvikling og ledelse og fire linjetilbud i musikk, dans, KRIK og disippelskap. Stor student-økning Skolen ble startet i Oslo i 1913 og flyttet inn i ny skolebygning i Kristiansand i Siden 1999 har antall studietilbud økt fra ca 10 til ca 50 og antall studenter og elever økt fra ca. 80 til ca 280 for begge skolene (les mer på De første misjonærene brukte fire måneder på reisen til Kina.. På bildet en rekke sentrale Kina-misjonærer f.v. Christian Hvidsteen, Hulda Hvidsteen, Fredrik Riis, Hilda Linchhausen, Peder Bredvei, Amanda Bredvei?, Johan Andersen, Marie Syltevik og Kristian Vatsaas. (Arkivfoto) Fire måneders REISE til Kina Like fra årskonferansen i Skien i 1899 har Misjonsforbundet drevet ytremisjon. De første misjonærene reiste til Sør-Afrika og Kina allerede det samme året. Det hører med til historien at det tok fire måneder å komme til Kina den gang. Senere, i 1939, reiste Borghild Frogner og Lars Tveitan, til Kongo som de første norske misjonærene der. Som misjonærer flest på den tiden tok de med seg materialer til kistene sine! På 1950-tallet ble arbeid i Hong Kong tatt opp. Kirken der ble selvstendig i I 1980 tok Misjonsforbundet opp arbeid i Colombia og i 1997 bistands-arbeid i Sentral-Asia. Her følger en punktvis oversikt over utviklingen de siste 25 årene: Fra misjon (menighets- og institusjonsvikling) med brukbar misjonærtilstedeværelse til selvstendig kirke uten misjonærnærvær og uten overføring av midler fra Norge i Hong Kong, men med felles misjonsengasjement i Kina. 1995: Tilbake i Shaanxiprovinsen i Kina der en drev misjonsarbeid inntil Særlig stor vekt på undervisning av pastorer og ledere, tilrettelegge for brukbar infrastruktur (bygg) for gamle menigheter. Ikke permanent tilstedeværelse, jevnlige besøk. 1987: Registrert som egen misjon i Colombia, startet med menighetsbygging og sosiale prosjekter. Integrert del av nasjonal kirke. Jevnt antall misjonsarbeidere, flest der. Også der færre arbeidere planlagt for fremtiden. Misjonsforbundets viktigste satsningsområde i hele perioden ressursmessig. 1998: Tok opp arbeid i Sentral-Asia som del av en internasjonal organisasjon. Vekt på bistandsarbeid. Få norske arbeidere der. Kongo: Støtte til den selvstendige kirkens arbeid opprettholdt på samme nivå hele perioden. Antall misjonsarbeidere redusert. Siden ca 1998: Ingen faste misjonsarbeidere i Nord- Kongo. Borgerkrigsperiode på 90-tallet og i begynnelsen av dette århundre har gjort fortsatt støtte nødvendig. En misjonsarbeider. Jevnlige besøk. Bistandsprosjekter. som misjonærer flest på den tiden tok de med seg materialer til kistene sine! Europa: Sekulariseringen går fort. Planlegging av satsning sammen med andre i et europeisk land, gjerne i et land med en kirke tilknyttet misjonsforbundsfamilien. Land ikke bestemt. Systematisk bistandsarbeid tar form fra ca 1997 selv om sosialt arbeid har vært en viktig del av internasjonalt arbeid siden DNM startet. Støtte fra Norad via Bistandsnemnda til prosjekter i Colombia, Sentral-Asia og Hong Kong. Volum: Ca 4 millioner kr/år. Trend: Fra tjenesteytende prosjekter til satsning på sivilt samfunn. Ressursene brukt på internasjonalt arbeid i perioden er omtrent de samme. Reduksjon av antall misjonsarbeidere, økning av støtte til nasjonale partnere. En litt større stab i internasjonal avdeling ved hovedkontoret i Norge enn før. Lettere å følge opp ute nå med gode kommunikasjoner og god logistikk. Kontinuerlig tilstedeværelse i et land ikke alltid nødvendig.

5 Finnmark trenger menighetsarbeidere. Det er Olaug Maja Seljenes` inntrengende budskap til Misjonsbladets lesere. Olaug (60) er formann i Austertana Misjonsmenighet. Hun taler, synger og leder møter, har ansvar for barnearbeid og eldrebesøk, samt reiser sammen med andre frivillige medarbeidere til Varangerbotn, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og andre omliggende menigheter. Her skriver hun selv om behovene i Finnmark: Nødrop fra Finnmark Kjære lesere av Misjonsbladet, kjære søsken i Herren! Her kommer et nødrop fra Austertana Misjonsmenighet i Finnmark, fra den eneste Misjonsforbunds-menigheten så langt nord i landet. Vi er en liten menighet, det kan vi trygt si, men vi har tro for at denne menigheten er kommet for å bli. Austertana er en liten bygd med ca 350 innbyggere. Her er mye unge folk og mange barn. Vi har møte hver søndag og lørdagstreff en gang i måneden. Til lørdagstreffet kommer mange ufrelste. Her har vi andakt, vitnesbyrd og masse sang. Dessuten loddsalg, åresalg, loppemarked og god mat. Til disse treffene kommer det ofte folk langveis fra. Vi har andakt på eldresenteret annenhver onsdag og barnearbeid annenhver mandag. I tillegg besøker vi distriktene rundt så langt vi rekker. Vi har faktisk i høst fått med oss noen besøk rundt om, men avstandene er lange, så det blir ikke til at vi reiser så mye som vi ønsker. Ungdomsarbeidet ligger nede, på grunn av mangel på ungdomsarbeider. Vi har jo heller ikke økonomi til lønn av eventuelle arbeidere, så også på det området trenger vi hjelp Trenger hjelp Her er mange behov. Mye lengsel. Store utfordringer, men veldig få aktive arbeidere. Vår bønn er at det skal skje en vekst her hos oss, at Gud frelser mennesker som er villig til å gå inn i det store sjelevinner-arbeidet Han har for hver og en av oss. Men vi er ikke der ennå, og vi trenger hjelp. Vi kjenner på at det pulserer her, det er noe på gang, at her og rundt om i distriktene er det en enorm lengsel etter det ekte, noe som man kan stole på i en urolig verden, noe som holder... Det er en lengsel etter Gud og håp i dette mørket. Ansvar for Norge også Jeg har hørt at å ha et kall er avlegs og gammeldags, men jeg vil likevel utfordre noen der ute til å kjenne etter om det kunne finnes noen som har en hjertetrang, en lengsel som er skapt av Jesus Kristus til å være misjonær her i Finnmark. Det er viktig og rett å reise ut som misjonær, til Colombia, Kina, Afghanistan, ja, hvor det enn måtte være, men vi har også et ansvar for vårt eget land. her er mange behov. mye lengsel. store utfordringer, men veldig få aktive arbeidere. Misjonshuset i Austertana er fortsatt i god stand. Finnmark trenger arbeidere, understreker menighetsleder Olaug Maja Seljenes i sitt brev til Misjonsbladets lesere. (Foto: Ingunn Rui) Kall og velsignelse Vi har hatt en del besøk her oppe av forskjellige team, predikanter m.m og fått forskjellige kommentarer angående plassen, folket, kulda, lange avstander og at vi ikke måtte tro at noen kunne tenke seg å bosette seg her. Vel, til dette har jeg bare å si at ja, det er sant, det er i tillegg veldig mørkt midt på vinteren, men den Gud kaller, vil Han også velsigne, for den største velsignelsen Gud vil gi oss del i, det har Han gjemt i det kall Han møter oss med. En vakker landsdel Til slutt vil jeg si, at den eller de som eventuelt kunne tenke seg å komme hit, vil møte på mange utfordringer her nord, men jeg er sikker på at den/de vil komme til å elske denne vakre landsdelen med alt som finnes her - og Jesus, som er den samme i går, i dag ja, til evig tid, har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Så om det finnes noen der ute, ta kontakt med Misjonsforbundet og kom gjerne på besøk til oss. Med denne utfordringen, ønsker vi dere alle et rikt år i tjenesten for den levende Gud! Vennlig hilsen menighetsleder Olaug Maja Seljenes Misjonshuset i Austertana ble i sin tid fraktet fra Berlevåg med misjonsbåten Ansgar. (Foto: Thorleif Holm Glad) Misjonshuset kom med Ansgar Austertana Misjonsmenighet ble stiftet i 2006 og har 17 medlemmer. Tidligere ble det drevet en forening på Misjonshuset i Leirpollskogen. Misjonshuset er det samme som frem til 1950 sto i Berlevåg. Da ble det flyttet til Tana med evangeliseringsbåten Ansgar og innviet sommeren 1951 under stor festivitas. Tidligere maskinist på Ansgarbåten, Erling Pedersen, mener den første Ansgarforeningen i Tana ble dannet sist på 40-tallet. Det var i den tida den legendariske misjonsbåten innkjøpt i 1946 av Siman Nordmo gikk innom hver krik og krok rundt Varangerhalvøya. Vi dro fra Alta i vest til Kirkenes i øst. Ja, det var tider, minnes Pedersen, som sammen med Johan Grimstad og Gunnar Ellingsen utgjorde mannskapet. Gerda Karijord var med både som kokk og forkynner og folk gikk mann av huset for å høre henne. Gerda ruvet og hun kunne preke, fastslår 83-åringen, som nå bor i Trondheim. - Alle kom på møtene når Ansgarbåten la til kai. Vi hadde høyttaler og sang og spilte så det var litt av begivenhet på stedene vi besøkte, forteller Erling Pedersen. Bjørnhild og Odd Tybakken var den første pastorparet som bodde her. Sykepleieren Bjørnhild bestyrte dessuten misjonsforeningens legestasjon. Distriktslegen hadde faste kontortider på Misjonshuset. Pedersen, som selv er født i Syltefjord i Øst-Finnmark, husker også forstanderparet Olga og Birger Aspelund samt ekteparet Øverli, som i mange år tok seg av Misjonshuset. Må det ved Guds hjelp lykkes å få arbeidere til Austertana igjen, sukker Misjonsforbunds-veteranen. Størst og vakrest Menigheten i Austertana får nå støtte fra enkelte menigheter og noen privatpersoner. Bortsatt fra pinsemenigheten i Alta finnes det ingen større menigheter i Finnmark som menighetslederne i Austertana kjenner til. Vi kan tilby verdens vakreste misjonsmark. Her er muligheter for isfiske, elgjakt, multeturer, reinkjøring, mange fiskevann og et flott skiterreng. Vi har nordlys og få steder tindrer stjernene klarere enn her, skryter styretrioen Olaug Maja Seljenes, Widar Seljenes og Svanhild Mikalsen. Barnehage og skole finnes det også. Trofast 20-åring Sindre Asser Netland Nilssen (20) kjører trofast de syv milene fra Varangerbotn til Austertana hver søndag for å kjøre lyd og powerpoint på møtene. Selv om det er flest eldre, er det et godt miljø her og jeg kjenner meg hjemme, sier Sindre, som alltid har vært en kristen og forblir trofast selv om ungdomsarbeidet, i hvert fall for en tid, er lagt på is. Tekst: Ingunn Rui Sindre Asser Netland Nilssen (20) er trofast. (Foto: I.Rui)

6 10 å nå målet vil kreve innstendig bønn og mye arbeid. den første fordoblingen er det vanskeligste. roy elling foss Misjonsforbundet x medlemmer er målet før 2020 Går det slik Nasjonalt råd i Misjonsforbundet vil, har Misjonsforbundet minst medlemmer i Det er dobbelt så mange som i dag. Å nå målet vil kreve innstendig bønn og mye arbeid, sier fungerende seniorrådgiver Roy Elling Foss. Den første fordoblingen er det vanskeligste, ler 38-åringen, som ikke legger skjul på at han ser potensial for en enda større vekst. Vekst 2020 er arbeidstittelen på prosjektet som Nasjonalt råd og Hovedstyret går inn for og som skal fremmes for generalforsamlingen i mai Fokus er på utvikling av sunne og voksende menigheter, sammen med en målrettet strategi for menighetsplanting (se side 12 og 13). Roy Elling Foss forteller hva som skjedde da Hjemmemisjonsstyret ble omgjort til Nasjonalt råd i Det nye rådet, som den gang besto av generalsekretær Jarle Råmunddal, Torben Joswig, Katrine Tybakken, Arne Lindtveit og ham selv, fikk overlatt en bunke dokumenter fra det gamle styret. Det nydannede rådet valgte å legge bort alt. Det var ikke slik vi ville jobbe, forklarer Roy Elling. I stedet begynte vi å snakke om hva vi drømte om for Misjonsforbundet i Norge. Vi ønsket alle at mange flere skal bli kjent med Jesus, at menighetene skal vokse, være sunne og misjonale, det vil si at de skal leve ut misjonsbefalingen. - Hvordan kan vi lindre verdens nød? Ikke bare høre og forkynne Jesu ord, men leve det ut i praktisk handling? Hvordan kan være slik som menigheter at kommunene er kjempeglade for at vi eksisterer? Det var noen av spørsmålene vi stilte oss. Deretter bega Jarle Råmunddal, Roy Elling Foss og Torben Joswig seg ut på reise. Vi ville se de som får dette til, ikke bare enkeltmenigheter som Willow Creek eller Saddleback, men hele kirkesamfunn. Turen gikk derfor først til Missionskyrkan i Sverige, som har fokus på vekst planting. Dernest sto Tyskland og Det Tyske Misjonsforbundet for tur. Tyskerne satte seg i 2005 som mål å starte 100 menigheter på 10 år og ligger meget godt an. Schindler, som har vært helt sentral i dette, er en av talerne på Misjonsforbundets nettverkssamling om menighetsplanting samt lederkonferansen februar i Oslo. Særs inspirerende var også møtet med Misjonsforbundets søstersamfunn i USA, Evangelical Free Church og Evangelical Covenant Church. I USA var de også med på en Booth Camp for menighetsplantere, en ukes intensiv innføring i emnet. I tillegg ga samtalene med de nasjonale lederne mye god input og inspirasjon. Spørsmål i bilkø Det var mens trioen satt fast i en bilkø i Chicago at Torben reiste spørsmålet: - Vi skulle ikke jobbe for en fordobling av Misjonsforbundet i Norge? Etter litt betenkningstid valgte de å gå nettopp for det målet. Men hvordan nå det? Det er ikke vanskeligere enn at hver misjonsforbunder vinner en ny i løpet av ti år, så er vi der, smiler Roy Elling, som personlig synes målet burde vært enda mer hårete. Kanskje en firedobling? Den første fordoblingen er det vanskeligste, fastslår han. Foss har stått i bresjen for flere vellykkede vekstprosjekter, blant annet i misjonsmenighetene på Bryne, i Stavanger, Ansgarskolen, og i Salem, Kristiansand. Sistnevnte vokste fra 30 til nesten 500 på møtene - Om vi skal oppnå en fordobling eller vel så det må vi snu tankegangen, metodene og handlingsmønsteret. Vi må rett og Misjonsforbundet benytter jubileumsåret for Fredrik Franson og sin stiftelse til å lansere storstilte vekstplaner. Parkering på nåværende medlemsantall (ca 8200) er utelukket, mener fungerende seniorrådgiver og prosjektleder Roy Elling Foss. slett jobbe for en ny kultur, sier Roy Elling Foss. - Men det gikk ikke så bra for eksempel på Jæren i menighetsplantingsbølgen som gikk over Misjonsforbundet på 80-tallet? - Nei, vi mistet fire og en halv menighet og masse bra folk All menighetsplantingslitteratur starter med å svare på alle de vanlige spørsmålene som dukker opp, ikke minst: Hvorfor plante nye kirker i det hele tatt når så mange mislykkes? Både tyskerne og amerikanerne lykkes nå med over 90 % av sine plantinger. Og vi er en hel gruppe som jobber sammen om dette her i Norge. Vekst 2020 foreslås å være et nasjonalt foretak. For øvrig foretrekker jeg å bruke verbet starte fremfor å plante menighet. Starte er lettere for utenforstående å forstå. Fire hovedelement Vekst 2020 består av fire hovedelement, forteller Roy Elling: 1. Å starte nye menigheter, 2. Å vitalisere/revitalisere eksisterende menigheter (eks Moflata i Skien), 3. Å trene ledere, bygge kompetanse, inspirere medlemmer av styrer og eldsteråd, dessuten fostre nye styremedlemmer, menighetsledere, pastorer og misjonærer. Coaching er et stikkord her, understreker han. Sveinung Lorentsen har utarbeidet et opplegg ved navn Veien til tjeneste. Fordi Lorentsen er sykepermittert har Roy Elling fått i oppdrag å implementere denne, som er et program i tre faser: a) Å trene ungdommer til tjeneste og mulig kall b) Hovedstyret ønsker dessuten at det i samarbeid med Ansgarskolen utvikles et tilbud for studenter som ønsker å arbeide med kallet til tjeneste. Ansgarskolen opplever en sterk økning i antall studenter både på høyskolen og bibelskolen. Flere av studentene gir uttrykk for at de i fremtiden er åpne for å jobbe i menighet og misjon. For mange er overgangen mellom studie- og arbeidssituasjon utfordrende. Gjennom Veien til tjeneste er det meningen å hjelpe disse gjennom studieperioden. Målet er å fostre flere, bedre og mer utholdende arbeidere i Guds rike. c) Nye pastorer vil alle få oppfølging i tjenesten de to første årene. 4. Tanken er også at Misjonsforbundet UNG skal være en del av Vekst Roy Elling Foss er opptatt av å ha respekt for skillene mellom de to organisasjonene, men tror samtidig at de to vil gjensidig smitte hverandre. Det er noe av anliggendet bak årets felles nasjonale lederkonferanse (se for nyheter herfra, samt neste MB) Samarbeid Misjonsforbundet er ikke alene om å arbeide med veksttanker. Derfor er det innledet samtaler med bl.a DAWN (Discipling a Whole Nation), Pinsebevegelsen og Frikirken om et såkalt assessment-senter, dvs et sted der man kan sile/screene potensielle menighetsplanter-kandidater. Ikke alle som vil starte menighet er automatisk egnet, understreker Foss. Økonomisk støtte forutsetter at man inngår i et team, står i et nettverk, er villig til å la seg coache - ja, kort sagt ikke er en solospiller. - Det er de med gründer- eller apostelgaven vi er på jakt etter. - Hva med penger? - Om Gud vil dette, vil vi lykkes uansett hvor mange penger vi får inn, mener han. Ideelt sett trenger vi 3 millioner kroner i året. Pengene har allerede begynt å strømme inn, forteller Roy Elling Foss. Det vi trenger er solid bønnenettverk, mange villige arbeidere, og finansiell kapasitet. Bønn, arbeidere og penger er tre viktige områder for å lykkes. Derfor er vi på jakt etter bønnepartnere, arbeidere og økonomiske støttepartnere. Våre søsterkirker i Tyskland og USA er også tydelige på at de merker det åndelige trykket mye mer når de satser som de gjør, og at de derfor må sørge for at nok personer står med i bønn. Tekst & foto: Ingunn Rui Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

7 Vil du vera med på noko nytt? - Medlemstalet i Misjonsforbundet har stått så godt som på staden kvil i 50 år. Dette er trist, særs med tanke på at befolkninga på denne tida har auka. For å gjera noko med dette, ser me på planting av nye menighetar som eit høveleg verktøy, seier pastor og prosjektleiar Torben Martin Joswig. Kva Framføre meg har eg ei teikning av ein amøbe. Mannen bak skissa er pastor i Bjølsen, Torben Martin Joswig. Han håper at denne organismen vil verta ein reiskap som gjer at Gud sitt rike får veksa i landet vårt. Jaha, tenkjer kan hende lesaren med ei lita rynke over naserota. Kva er det eigentleg som går føre seg i Misjonsforbundet for tida? Forhåpentlegvis klarer lesaren å slappa betre av når det kjem fram at det Torben prøver å illustrera for meg, er oppbygginga av eit prosjekt der målet er å planta fleire menighetar. Stikkord i prosessen er til dømes nettverk og kompetanseheving, og som grunnlag ligg dei eksisterande forsamlingane, UNG og Ansgarskulen. Alt dette skal verta samkøyrt på sentralt nivå. Denne amøben er difor meir omfattande enn dei fleste av slektningane sine, og til skilnad frå andre amøbar, er han heilt avhengig av bøn for å kunna eksistera. Kvifor Det uttalte målet er ei fordobling i Misjonsforbundet innan Kva inneber denne ambisjonen? - Medlemstalet har stått så godt som på staden kvil i 50 år. Dette er trist, særs med tanke på at befolkninga på denne tida har auka. For å gjera noko med dette, ser me på planting av nye menighetar som eit høveleg verktøy. Det vesentlege er tanken på at me har noko godt, og at me opplever ei naud og ei lengt etter at fleire skal få tak i dette. Trua på Jesus er det elementære. Ut frå dette prøver me å finna ut kva me kan gjera for å sjå vekst. Ein kan spørja seg kvifor dei som er engasjerte i prosjektet ser på det som så relevant å planta nye forsamlingar. Er det verkeleg mangel på forsamlingar som er kristen-noreg sitt største problem? - Me ser at nye kyrkjer når nye menneske. Det er ingen motsetnad mellom det å starta opp noko nytt og å halda liv i det gamle. Håpet er at dei opphavlege menighetane er sunne nok til å ikkje berre vera seg sjølve nok. Dei som no jobbar for menighetsplanting har fortida med seg i minnet. - Tidlegare, nærare bestemt på 80-talet, var det mykje flott som skjedde på denne fronten i Misjonsforbundet. Men det vart diverre ein brå stopp, grunna mykje grums som eg ikkje har satt nasa mi i. I dag opplever me at dei eldre er med på å heia oss fram. Eg har trua på at me er i ei tid med oppdrift. - Det er ei stor sorg at mange som tidlegare har prøvd å starta nye menighetar på lokalt plan har sett seg nøydde til å gjeva opp. Misjonsforbundet som fellesskap har hatt lite støtte å gjeva dei, og det er dette me prøver å få ei endring på, seier han med entusiasme i både blikket og røysta. Korleis Heilt konkret, så er planen å setta i gang tre pilotprosjekt til hausten. Utgangspunktet for dette er ikkje fyrst og fremst kvar men snarare kven. - Me er interesserte i å finna dei Gud jobbar med. Me vil finna ut kva desse har på hjarta, og me vil kartlegga evnene deira. Det vil så bli gjort ei siling før me multiplisering er bra for menigheten. kjem fram til kva personar og prosjekt som får støtte. Desse vil få ein god støttepakke som kan vera til hjelp når dei byggjer opp noko nytt. Er du ein pioner, så har me ei pakke å gjeva deg som gjer at du ikkje står aleine, opplyser Torben. Vidare framhevar han at det er viktig å gjeva ro til dei som startar opp. Dei skal ikkje bli stilte ut som eit bilete på framgang i Misjonsforbundet. Ein tilstand der prosjektet blir gjenstand for sjå kva me har gjort! merksemd, vil gjeva pionerane ei ekstra byrde i eit arbeid som allereie er svært krevjande. Kvar pilotprosjekta skal oppstå, er difor førebels eit ope spørsmål. - Det er mange som håper at det vil skje noko på Austlandet eller i Nord Noreg. Der ser me at det er stort behov for menighetar. Men nye forsamlingar kan koma godt med i heile landet, og det er sjølvsagd ikkje skilnad på verdien av ei sjel på Sør Vestlandet og ei sjel i Oslo. Torben drøymer om å driva menighetsplanting saman med andre kyrkjesamfunn som Misjonsforbundet kan relatera seg til. I tillegg har dei som arbeidar torben martin joswig med prosjektet henta inspirasjon frå erfaringar som er gjort i fleire land. Ut frå dette tenkjer og ber dei over kva som kan passa inn i den heimlege konteksten. Kva type? Kva type menighetar vil ein få sjå som resultat av denne satsinga? - Det kan bli eit stort spenn, då me ser for oss initiativtakarane vil vera forskjellige folk. Men både kaktus og julestjerne, eller orkidé om du vil, ler Torben, har like primærbehov. Desse vil me dekka i tråd med det me oppfattar som sunne verdiar. Eksempel på dette, er at me trur det er positivt å tilhøyra eit nettverk. Alle har dessutan godt av å vera opne for ny kunnskap. I tillegg er det bra å ha eit ønskje om å sleppa folk inn i liva våre, i form av mentoring eller coaching. Viktig er det òg å fyrst og fremst sjå på menigheten som noko som byggjer på fellesskapet, ikkje på ein sjølv, og at multiplisering er bra for menigheten. Pengar er gjerne eit påtrengande spørsmål ved gjennomføring av prosjekt, og det kan fort visa seg å bli ein snublestein for mange ambisjonar som i utgangspunktet var gode. Er menighetsplantinga på trygg grunn? - Tradisjonelt har ein hatt for vane å starta eit heimemisjonsprosjekt, og så har ein gått ut med at prosjektet treng økonomisk støtte. Dette er flott, men krevjande, då ein ikkje alltid er sikra finansiering. Me har prøvd å snu på dette, og har samla nokre ressursar i forkant. Me har eit fond og satsar vidare i tru frå dette utgangspunktet. Så dette var altså amøben i ord, ein dynamisk skapning som er heilt avhengig av at Gud sørgjar for vekst og vidare utvikling. - Me er i ein startfase, og må nok prøva og feila litt. Håpet er at me møter forståing for at ting tek tid. Det er i alle fall sikkert at det er mykje spanande på gang. Tekst & foto: Kristine M. Stensland

8 14 15 Ny nettportal Misjonsforbundet satser på nettet, og den nye nettportalen ble lansert i januar i år. Nå håper generalsekretærene Jarle Råmunddal og Anne Margrethe Ree Sunde (UNG) at mange tar i bruk den nye fellesportalen på Det er med et sterkt ønske om å være til glede, til nytte og til tjeneste at Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNGs medarbeidere har forberedt den nye nettportalen. Misjonsforbundet satser nå sterkere på kommunikasjon via internett, med nettportalen og nytt månedlig nyhetsbrev per e-post. Samtidig skal Misjonsbladet videreutvikles som et magasin som fulldistribueres til alle menighetsmedlemmer, i færre, men større utgaver. Møteplass og ressurs Generalsekretær Jarle Råmunddal har store forventninger til den nye nettportalen. - Jeg har store forventninger til nettportalen som en møteplass for hele Misjonsforbundet. Jeg forventer at dette skal være en ressurs med brukervennlige sider som er lette å finne fram i, og at det stadig er noe som skjer der. Jeg håper også at vi skal få i gang debattsidene skikkelig, sier Råmunddal. Generalsekretærene blogger Blant nyhetene på nettportalen er blogger fra generalsekretærene, Jarle Råmunddal (Misjonsforbundet) og Anne Margrethe Ree Sunde (Misjonsforbundet UNG). Blogg er en forkortelse for web log, og generalsekretærene skriver i sin virtuelle loggbok hver uke. Slik vil nettbrukerne få følge lederne tettere, og få stadige glimt fra deres hverdag og refleksjonene de gjør seg. - Hvordan opplever du det å blogge, Jarle Råmunddal? - Jeg synes det er utfordrende. Jeg merker at jeg ikke tilhører bloggenerasjonen som tenker med fingertuppene, men jeg tar utfordringen, sier Råmunddal. - Og jeg opplever at det er en bra kanal for å komme med tanker, og for å dele fra livet og dele hvem jeg er. Felles portal for gammel og ung Anne Margrethe Ree Sunde synes det er gøy å vise fram de nye nettsidene. - Jeg synes personlig den er veldig fin, estetisk sett, og har fått mange tilbakemeldinger fra unge på at den er Generalsekretærene Råmunddal og Ree Sunde blogger nå begge ukentlig. stilig, sier generalsekretæren i Misjonsforbundet UNG. - Hvilke forventninger har du til den nye nettportalen? - Jeg håper at misjonsforbunderne tar sidene aktivt i bruk, og at dette gjør informasjonsflyten enklere, sier Sunde. - Hvorfor har dere valgt å gå inn i en felles portal i stedet for å satse på egne Misjonsforbundet UNG-nettsider? - Vi har i løpet av 2008 og arbeidet med kommunikasjonsprosjektet vurdert våre gamle nettsider, både i Landsstyret og i staben. Vi hadde lyst på en ny løsning, og synes det var naturlig å gå sammen med Misjonsforbundet. Nå har vi jo også fått ny logo sammen, og fokuserer på samarbeid og samspill. Juridisk og organisatorisk er vi to organisasjoner, men i praksis er det menighetene som gjenspeiler Misjonsforbundet, og der er barne- og ungdomsarbeidet integrert med voksenarbeidet. Jeg tror det vil være mer praktisk for menighetene å gå inn og finne det de trenger på en felles portal. Det er også bra for oss, i forhold til å nå ut med informasjon og at ikke det blir dobbelt opp av beskjeder. Denne samkjøringen av kommunikasjon er en kvalitetssikring for oss. Hvem vi er og hva som skjer Misjonsforbundets profil og identitet er grundig presentert på nye Her får nettportalens besøkende et godt innblikk i fruktene av blant annet kommunikasjonsprosjekt, strategiarbeid og valg av satsingsområder, som har vært viktige prosesser i Misjonsforbundet de siste årene. I en ny seksjon med Ofte stilte spørsmål kan både erfarne menighetsmedlemmer, skoleelever, søkende mennesker og andre nysgjerrige finne svar på sentrale spørsmål om troen, Misjonsforbundet og menighetslivet. I tillegg er det gjort god plass til informasjon om hva som skjer internasjonalt og nasjonalt. Det inviteres til små og store arrangementer så man enkelt kan få med seg hva som skjer, inspireres til å delta og melde seg på over nett. Et vell av ressurser underveis I prosessen med å lage nye nettsider har Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG begynt å samle og organisere de ressursene de har å tilby menigheter, ledere og andre. Dette er et omfattende arbeid, og man ønsker seg også bidrag fra menigheter og enkeltmennesker, så dette blir sider i stadig utvikling. Men allerede ligger det mange godbiter under overskriften Ressursbanken på nettsidene. Ressursbanken byr både på artikler og bakgrunnsstoff, jeg håper at misjonsforbunderne tar sidene aktivt i bruk, og at dette gjør informasjonsflyten enklere. anne margrethe ree sunde materiell, anbefalinger av bøker, linker til samarbeidspartnere og andre ressurser på nettet, og på praktiske tips. Den er tematisk organisert, og den lange rekken av områder som presenteres sier noe om bredden i Misjonsforbundets engasjement. De sentralt ansatte ønsker også å være tilgjengelige og til tjeneste gjennom de nye nettsidene, noe som gjenspeiles i stabspresentasjonen som tydeliggjør hva hver ansatt kan hjelpe med. Misjonsbladet rendyrker magasinformatet Nyhetene vil også komme oftere enn før og være bedre tilpasset nettformatet. Nyhetsproduksjonen vil skje mer selvstendig i forhold til det trykte Misjonsbladet, som vil stå fram i ny drakt senere i år. Misjonsbladet vil da komme i et utvidet og rendyrket magasinformat, og distribueres fra nå av gratis til medlemmene i Misjonsforbundets menigheter. Nettsatsingen bygger på en erkjennelse av at internett er det stedet der de fleste søker informasjon i våre dager, og at det er viktig å være til stede på nett med kvalitet og brukervennlighet. Internett gir mange muligheter for toveiskommunikasjon og innhold i ulike formater, som bilder og video, og gode nettsider gir brukeren det man trenger når man trenger det. Det er også miljøvennlig å sende ut mindre papir enn før samtidig som en god del kommunikasjon fortsatt vil skje på papir, blant annet av hensyn til misjonsforbundere som ikke er så flittige nettbrukere. Ønsker tilbakemeldinger Jarle Råmunddal håper og tror at nettsidene vil bli flittig brukt, og har også snakket med flere eldre som er på nett daglig. - Det viktigste vi kan gjøre for å få flere på nett, er å sørge for at nettportalen er oppdatert og matnyttig, og at det stadig skjer noe der, sier han. - Selv har jeg satt som startside, så jeg stadig får med meg hva som er nytt der. Med denne nettsatsingen håper Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG at kommunikasjonen i Misjonsforbundet blir enda bedre, og at fellesskapets mange tilbakemeldinger og bidrag kan gjøre til et eksempel på at alle blir rikere når vi deler. Tekst & foto: Hildegunn Marie T. Schuff Fra de nye nettsidene til Misjonsforbundet. Blant nyhetene på nettportalen er blogger fra generalsekretærene, Jarle Råmunddal (Misjonsforbundet) og Anne Margrethe Ree Sunde (Misjonsforbundet UNG).

9 ung Representanter for de kristne ungdomsorganisasjonene i møte med barne- og likestillingsministeren. F.v. Håvard Hodne, Norsk Søndagsskoleforbund, Jarle Skullerud, Frikirkens barn og unge, Kåre Rune Hauge, NKSS, Anne Margrethe Ree Sunde, Misjonsforbundet UNG, minister Anniken Huitfeldt og Kjell Erik Øie, statssekretær. (Foto: Lars O. Flydal) Forsvinner statsstøtten vår? De kristne ungdomsorganisasjonene opplever å ha en god dialog med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i saken om fortsatt statsstøtte. Før jul ble det kjent at Frelsesarmeens barn og unge mister statsstøtten fordi deres etiske krav til ledere ikke ble godkjent av Barne- og likestillingsdepartementet. Saken har vært oppe i media som NRK, Dagbladet, Vårt Land og Dagen Magazinet. Sammen med 13 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner ønsket vi i Misjonsforbundet UNG å uttrykke solidaritet med Frelsesarmeen, og vi sendte et felles brev til barne- og likestillingsministeren der vi bad om et møte med henne. Vi ble invitert til et møte 28. januar og opplevde at statsråden lyttet til oss, samtidig som hun hadde mange spørsmål selv. En god dialog, med andre ord. Trosfrihet For oss handler denne saken først og fremst om trosfrihet. Har barne- og ungdomsorganisasjoners rett til å stille etiske krav til sine ledere ut i fra vår kristne overbevisning? Det er en demokratisk utfordring at mer enn barn og unge som er medlemmer av de 14 kristne organisasjonene kan komme til å miste statstøtten. Ved å miste statsstøtten mister vi også statens anerkjennelse av et kjempeviktig arbeid. Først ute med stemmerett Vi ønsker å ha demokrati-stempelet på UNGs arbeid, og spurte statsråden om regjeringen vet hvilke signaler den sender til ungdomsgenerasjonen dersom vi mister den? Kristne organisasjoner har formet og påvirket Norges frivillige demokrati siden 1800-tallet, og i UNG fikk jenter stemmerett året før Norges kvinner generelt! Forhåpentligvis fikk vi tegnet et større bilde av det viktige arbeidet vi står for, og vi venter spent på utfallet. Tekst: Anne Margrethe Ree Sunde NYTT FRA UNG Undervisningsopplegg om Nord/Sør-spørsmål Om kort tid vil alle Misjonsforbundets menigheter få tilsendt et ressurshefte om Nord/Sør spørsmål fra Misjonsforbundet UNG. Undervisningsopplegget heter En mer rettferdig verden innen rekkevidde (se bilde) og oppsummerer en læring og utvikling som har skjedd i Misjonsforbundet UNG de siste ti årene. Heftet tar for seg FNs tusenårsmål med en case fra Misjonsforbundet UNGs arbeid i Colombia og inneholder konkrete forslag om hva vi kan gjøre som enkeltmennesker og som menighet for å bekjempe fattigdom og urettferdighet. Du finner også spørsmål til samtale, konkurranser og forslag til filmer og andre ressurser i heftet. UNG håper dette blir et nyttig ressurshefte for alle som vil jobbe med Nord/Sør - problematikk i sin lokale menighet eller ungdomsgruppe. Menighetsturné mai I mai har din menighet mulighet til å få en smak på besøk av et internasjonalt team. Da reiser Marte, Heidi, Eliana og Dayver - årets fire utvekslingsdeltakere - på Norgesturné i to uker, fra 15. mai til ca. 28. mai Teamet vil dele erfaringer fra åtte måneder i en fremmed kultur og bidra med drama, musikk, bildeserier og lignende. Ta kontakt med Christina Milsom, Misjonsforbundet UNGs internasjonal konsulent, på om din menighet ønsker besøk av dette teamet! Norge/Colombia-utveksling Skoleåret blir det ny utveksling mellom det norske og colombianske Misjonsforbundet. Denne gangen vil teamet bestå av to norske og to colombianske ungdommer som arbeider sammen i fire måneder i Colombia, før de setter kursen for fire måneder sammen i Norge. Utvekslingen begynner 30. juli 2009 med et tre ukers forberedelseskurs hos Landsforeningen for Norske Barne og Ungdomsorganisasjoner (LNU). Deretter går turen til kystbyen Barranquilla i Colombia frem til nyttår Arbeidet i Colombia omfatter speiderarbeid, idrettsarbeid, arbeid med Misjonsforbundets menneskerettighetsprosjekt og annet menighetsarbeid. Fra januar til april 2010 vil teamet dele sine erfaringer fra Colombia og besøke menigheter og skoler i Norge. Målet er å øke kompetansen på Nord/Sør spørsmål i Misjonsforbundet UNG og motivere barn og unge til misjon og solidaritet. Informasjon om utvekslingen blir lagt ut på web. Følg med på for mer informasjon! Tekst: Christina Milsom (Internasjonal konsulent, Misjonsforbundet UNG) En mer rettferdig verden i vår rekkevidde! Levende tro Pedagogisk plan som verktøy for menighet og hjem Vi har valgt å kalle vår trosopplæring i Misjonsforbundet UNG Levende tro og ønsker først og fremst å fremme et samarbeid mellom menighet og hjem. Det viktigste et barn kan lære, er å elske Gud. Vi har derfor formet vår Levende tro -logo som et hjerte. Vi tar utgangspunkt i Israels gamle trosbekjennelse: Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er èn. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine. (5..Mos 6, 4-9) Pedagogisk plan Vårt første skritt på veien har vært å utforme en pedagogisk plan for trosopplæring i alderen 0-22 år, som skal være et verktøy for menigheter og familier. Det er viktig å ha en helhetlig strategi i forhold til hva vi underviser, når gjør vi det og hvorfor gjør vi det. Astri Seljeåsen Torp, pastor i Tromsø Misjonsmenighet, har gjort en grundig jobb i forhold til denne planen i samarbeid med Barne- og familierådet. Målet er å ha den ferdig i løpet av våren Da vil den sendes ut til pastorene i menighetene, som får ansvar for å følge opp denne videre. Den pedagogiske planen vil hjelpe både familier og menighet til å vite hva fokuset bør være på de ulike alderstrinnene. Alt er ikke like viktig til enhver tid. Planen vil både skissere åndelig og moralsk utvikling, kunnskapsmål, erfaringsmål, konkrete tips på litteratur, bare for å nevne noe. Vi håper og tror den vil bli en kjempeflott ressurs for hjem og menighet. Tekst: Helene Haugland Kvia

10 Kvinneseminaret Menneske, kvar er du? Ellen Bjerk (t.v) og Anne Margrethe Mandt (t.h) frå kvinnekomiteen i samtale med Ylva Eggehorn. Maria Nygård i arbeid på den kunstneriske verkstaden. (Foto: Nina Paulsen Uglestad) Bakgrunn: Skilta på scena peika på ulike livstilstander, for det var det som var temaet for helga: Kvar er du? Kvar er me? Nett no er me i Oslo Misjonskyrkje Betlehem, saman med forventingsfulle kvinner i alle aldrar. Den 20. årlege kvinnekonferansen er i ferd med å ta til. Førti medarbeidarar har i tillegg til mykje anna, sørgja for at scena er bada i grønt og blått lys. Heilt til høgre er det plassert eit stort vegskilt. Skiltet peikar på ulike livstilstander, for det er jo nett det som er temaet for helga: Kvar er du? Bandet, som er eit reint jenteband, dreg det heile i gang med Sigvart Dagsland sin song De umulige. For det er i alle fall sikkert, som menneske kjenner me oss ikkje alltid som de utrulige. Konferansierane, Anne Margrethe Mandt og Ellen Helleberg Bjerk, entrar scena. Fyrstnemnte har med seg ei stor veske. I tillegg til å fungera som valkedekke, dette var hennar eige ord og ikkje skribenten si oppfatning, inneheld veska ei ordentleg nistepakke, og snart mumsar me sjokolade. Endorfin-nivået går drastisk opp og latteren sit om mogleg endå lausare enn før. Gøymeleiken Tjodun Felland fortel historia om syndefallet. Etter at den fatale frukta er eten, spør Gud mennesket kvar det er, men mennesket gøymer seg, og det tek ei stund før dei vågar seg fram. Denne gøymeleiken ser det ut til at me liker i dag òg. Anne Margrethe inviterer tre kvinner til å samtala om kvar dei er i livet. Det handlar om å vere heime eller borte, og det handlar om lengt. Me får høyra om sjukemeldingar, tøffe tider og om å stå på eit busstopp. Ein kan vera sint på Gud, vera desperat etter nærværet, eller kanskje til og med nyta gleda og slappa av? Ingen skam å vera redd! Kva er vel betre å starta ein laurdagsmorgon med enn eit djuptpløyande seminar om frykt? Solveig Tufte Johansen legg ut om kjensla som verkeleg kan lamma eit menneske. Eg har hatt frykt, nær angst, seier seminarleiaren openhjartig. Men slagordet mitt er: Det meste ordnar seg. Vegen til løysinga kan derimot vera lagt med bekymringar. Når ein trur på ein Gud som jagar bort all frykt, kan ein koma til å skamma seg over at ein er redd. Men det er ein grunn til at det så mange gonger er skrive: Frykt ikkje! Gud veit nemleg at me er redde, og frykt er ingenting å skamma seg over. Det finnast grep ein sjølv kan ta for å hindra at frykta veks seg så stor at ein vert handlingslamma. Eit viktig punkt er å erkjenna at frykt gror i fantasiar, i tankane me har om kva som kan koma til å henda. - Me vel sjølve kva me trur er sant! Det er typisk kvinner å tenkja dette kan eg, men ikkje dette. Av og til må ein ta for seg reaksjonsmønstra sine, og prøva å endra dei. Det er tankane som er kjelda til kjenslene. Etter fleire tips til konstruktiv handtering av frykt, avsluttar Solveig med å framheva at Gud held oss oppe. Ikkje noko mørke er mørkt for Han. Han vil at me skal leva med frimod! Valfrie seminar Det er no tid for valfrie seminar, og på den spanande menyen står seminar om bøn, media, dans, forteljarkunst og ei dekoding av det tradisjonelle, kristne språket. Sjølv vel eg kunstnarisk verkstad, ikkje fordi eg har kunstnariske evner, men fordi eg liker å leika. Nina Paulsen Ugelstad utfordrar oss til å uttrykka kvar me er i relasjonen vår til Gud ved bruk av ståltråd, kitt og gips. Ut av dette dukkar det opp svært ulike skulpturar, og kanskje gjev kunsten oss innblikk i kvarandre sine gøymde røynder. Pudder, leppestift og suppe Svoltne som me er etter ein innhaldsrik dag, gjer det godt med kjøtsuppa som vert servert i forkant av kveldsmøtet. Rundt bordet går praten så intenst som den ofte gjer når det berre er kvinner involverte, og dei gjev uttrykk for at dei set stor pris på det heilskaplege perspektivet konferansen har. - Eg kom her for å oppsøka Gud, og han møter meg alltid, seier konferansedeltakar Heidi Roberts entusiastisk. Konferansierane deler gåvmildt ut vise dogme til tørste tilhøyrarar: Drakt + veske = sant og Pudder, leppestift, frykt ikkje! Kvelden, som inneheld musikk, forteljing og bønestasjonar, er mellom anna ei feiring av 20-års jubileet. I starten var det meir gråt på konferansane. Kvinner brann inne med ting. På den tida var det vanskeleg å vera seg sjølv blant menn, fortel Solveig Tufte Johansen som var med i den fyrste kvinnekomiteen. Rastepause med bibelske mannfolk Tema for søndagen er Raus rasteplass. Den svenske poeten, forkynnaren og forfattaren Ylva Eggehorn lagar eit raust rom av ord der tankane våre får kvila seg, samstundes som ho gong etter gong framkallar latter i salen. Diktet ho har skrive som venleg polemikk til Descartes, filosofen som fokuserte på det rasjonelle og gav lite rom for kropp og sinn, vert avslutta med følgjande verselinje (fritt omsett til norsk): Adjø! Eg nys, altså er eg til. Då latteren er stilna, rettar Ylva merksemda mot korleis me les Guds Ord: - Bibelen sine tekstar bruker ein gjerne til å retta harde spørsmål mot seg sjølv. Er eg god nok? Men eg trur poenget med historiene like gjerne kan vera å gjeva oss ei betre forståing av kven Gud er. Ylva har nett skrive ei bok om menn i Bibelen, og det er denne boka ho baserer kvinnekonferansebidraget sitt på. Eg leitar etter det som er uventa i forteljingane. Ein forventar at ein mann i Bibelen skal opptre i samsvar med normene i den tida sitt patriarkalske samfunn. Når dette mønsteret vert brote, spør eg meg sjølv: Kvifor? Det fyrste som vart sagt om manndom er: Det er ikkje bra for mannen å vera aleine. Korleis passar dette med biletet av den sterke cowboyen som rir einsam inn i solnedgangen? Kvinna vart skapt for å vera hjelparen hans. Det hebraiske ordet for hjelp tyder ikkje hushjelp, men snarare forløysar. Kvinna vart ylva eggehorn skapt av mannen sitt ribbein, noko som er blitt tolka dit hen at ho er eit attvinningsprodukt eller ein piratkopi. Men ribbeinet vernar jo om hjarta! Kanskje vart vernet brote for at kvinna skulle kunne vera nær mannen? Enok har ikkje fått så stor spalteplass i Bibelen, det einaste som står er at han vart 365 år, fekk barn og vandra med Gud. Så vart han borte fordi Gud tok han til seg. Ein mann kan leva eit liv som vert ståande for ettertida, sjølv om han ikkje gjer meir enn å vera til. Kor mange menn tenkjer at det er nok å berre eksistera utan å prestera? ADJØ! eg nys, altså er eg til. Ikkje det du presterer Siste mann ut er Peter. Han var av dei som ville gjera det gode, som så mange av oss så gjerne vil det. Det tek ofte lang tid før slike folk møter grensene sine og får naudsynt sjølvinnsikt. For Peter skjedde dette då han fornekta Jesus. Situasjonen handterer den nyoppstådde Jesus med å invitera Peter på frukost, utan å klandra Peter for det han har gjort. Under frukosten spør Jesus om Peter elskar han. Ved å svara ja på same spørsmålet tre gonger, vinn Peter innsikt i sanninga i livet sitt. Han går frå å vera ein som gjev, til å vera ein som innser at han har behov. Denne innsikta er svært verdefull Du er ikkje det du presterer, du er eit menneske som elskar Gud, understrekar den svenske forfattaren. Konferansen vert avslutta med at alle vert inviterte til nattverdsbordet. Me går ut dørene med velsigninga over oss, og inni oss er kan hende ei djupare forståing av kvar me eigentleg er. Tekst & foto: Kristine M. Stensland

11 21 Minstedatter til Ma og Torry, Inger-Lill, legger ofte fridagen sin hos mamma. Et tyvetalls brudebilder forteller at Ma har en stor familie og er rikt velsignet også med tantebarn, barnebarn og oldebarn. Ma Mosvold kom fra en slekt grepet av misjon og inn i storfamilien Mosvold som fortsatt er blant Misjonsforbundets sterke støttepilarer. Hun kan se tilbake på et begivenhetsrikt, 90 år langt liv, der familien, Jesus og misjonen har hatt førsteplassen litt på skift. Det va ikke alltid lett. Torry og jeg hadde jo to små barn. Vi måtte sørge for at de hadde det greit. Det va ofte vondt å reise i fra. Ved kaffebordet og på avslepet Åkerøya-dialekt deler Ma Mosvold mer enn gjerne sine minner fra et langt liv med et aktivt kjærlighetsforhold til misjonen og misjonens Herre. Mandag 23. mars fyller enken etter skipsreder Torry Mosvold 90 år. Vi møter henne i leiligheten på Høivold brygge i Kristiansand. Yngste datteren, Inger-Lill Pedersen, er innom og bistår sin kjære mor under intervjuet. Ja, både æ og Turid husker godt at der va møe ude og reiste. Det va jo ikke bare gøy! Blikkene møtes. Glimtet i øyet er på plass både hos datter og mor og Ma er glad at Inger-Lill kan hjelpe til med detaljer. Hukommelsen er ikke helt som den var. Mann med seks barn Ma giftet seg med Torry Mosvold i 1955 etter å ha vært barnløs enke i fem år. Torry hadde mistet sin første kone et års tid tidligere og var alene med seks barn. Det ble jo reaksjoner og mange lurte på hvordan jeg kunne finne på å gifte meg med en mann med så mange barn. Men det gikk fint. Jeg ba om at Gud måtte gi meg like mye kjærlighet til barna som til Torry. Og jeg ble glad i dem alle hver på sin måte. Jesus ga meg den kjærligheten. Og han ga oss to jenter i tillegg. Inger-Lill benytter anledningen: Det er et ord fra Bibelen som jeg forbinder med deg, mamma, og som du ofte siterte: Bli i meg, så blir jeg i Eder. Det er sånn du er. Du er i Jesus og henter all din kraft fra ham slik du har gjort det i alle livets situasjoner. Ma giftet seg med en travel forretningsmann med hele verden som arbeidsplass. Hun hadde lovet Torry at hun skulle reise sammen med ham annethvert år. I enhets ånd Det var godt for ham at jeg var med. På reisene enten det var til Afrika, Hongkong eller hvor det var, hadde vi en forkjærlighet for å besøke misjonsstasjoner. I god enhets ånd besøkte vi ikke bare Misjonsforbundet, men alt Guds folk, sier Ma mens kaffen blir kald. Det var veldig interessant. Særlig det fantastiske forholdet mellom de innfødte og misjonærene. Vi kjente på det at vi skulle følge opp og se på nært hold det arbeidet som vi støttet økonomisk. Jeg husker spesielt da vi kom til Swaziland. Der hadde min gamle onkel Tom fra Åkerøya lagt ned et helt liv for misjonen og var nå død. Da jeg nevnte hans navn, så gråt de alle Misjonens Ma sammen. Jeg lærte meg å synge på swahili. Orientmisjonens Lovise Haraldstad og Misjonssambandets De ble mektig imponert. markante misjonær, Agnar Espegren. Ma kommer raskt inn på Annie Skau som Ma og Torrys dør stod vidåpen for alle ikke minst reisende Mosvold-paret hadde et nært og godt forhold evangelister og predikanter, pastorer og misjonærer. For de til både før og etter at hun ble fru Berntsen. to yngste barna som fortsatt bodde hjemme, kunne nok gjestmildheten være en prøvelse i blant. Hjemmet i Kristiansand stod alltid åpent for Annie og hennes mann. Til tider var vi et hotell, mamma! Jeg måtte jo dele rom med folk selv om vi hadde ganske så stort hus? Og Ma må lett motvillig medgi overfor sin 50-årige minstejente at sånn var det nok av og til. Men hos Inger-Lill sitter også sterke inntrykk tilbake av en mor og far som aldri lot gjester forlate huset før alle holdt hverandre i hendene og ba fadervår. Da paret kom i pensjonsalder, ble USA mer og mer deres andre hjemland til Torry døde i Florida i 1995 og Ma flyttet hjem igjen til Kristiansand for godt. Frikveld for Annie Når Annie var på besøk var det som regel møter hele uka, bortsett fra mandag kveld. Da hadde hun fri og vi kunne slappe av sammen hjemme i stua. Og hun fortalte masse fra arbeidet i Kina og senere Hong Kong. Jeg husker jeg spurte henne en gang om det var sant alt det folk fortalte om henne. - Hva sier folk da?, spurte hun. - At du skulle ha vært drept! - Ja, det har jeg ventet på lenge, sier hun. Og vi fikk oss en god latter samtidig som historien fylte oss med takknemlighet til Gud. Hva den kvinnen har utrettet. At hun torde! Ma minnes også at hun og Torry under sine besøk i Hong Kong flere ganger møtte både Gitt meg mye Ma sitt sterke Jesus-forhold førte også til aktivt engasjement i sin kjære menighet, Salem. Her var hun med i søndagsskolen og hun tok initiativ til egne formiddagstreff for kvinner. Komitémøtene ble alltid holdt i det mosvoldske hjem. Det har gitt meg så mye å få lov til å være med. Ikke minst i søndagsskolen. Jeg måtte forberede meg godt og fikk på den måten lest mye i Bibelen. Barna er så nøyeregnende, så det vi sier må være rett. De legger merke til alle detaljer. Jeg hadde de litt eldre årsklassene og fulgte dem opp til bibelklassen. De var mine barn og jeg ble kalt tante Ma av alle. Det var greit det. Det er ikke noe Ma ønsker sterkere enn at barn og unge kan få vokse opp til bevisst Jesus-etterfølgelse. Derfor har hun og Torry ligget på kne ved sengen nesten hver kveld med sine to døtre i deres oppvekst. Derfor fulgte de opp søndagsskole- og bibelklassebarna og ga dem album til konfirmasjonen. Og derfor har Ansgar Bibelskole vært hjertesak for både Torry og Ma siden skolen kom i gang i 1959 med Ingulf Diesen som første rektor. Torry la grunnlaget for Mosvold legat knyttet til skolen og Ma var med og startet Ansgar-ringen. Den er det dessverre ikke liv i lenger i Kristiansand. Ekteparet Mosvold har raust gitt av sin tid og økonomi til Guds rikes arbeid i årenes løp. Mye ble Misjonsforbundet, skolen og misjonsarbeidet til del. Og derfor avslutter Ma Mosvold vår samtale med følgende oppfordring til de som kommer etter: Be om å bli glad i misjonen. Misjon er å vinne mennesker for Jesus, og det er det rikeste du kan være med på her på jord, sier misjonens Ma. Tekst & foto: Svein Tybakken For Ma Mosvold og Torry har misjon og menighet vært hjertesaker hele livet. Torry døde i 1995, 85 år gammel. Mandag 23. mars runder Ma 90 år. Til venstre henger beviset på at Torry i sin tid ble ridder av St. Olavs orden.

12 22 23 Sove - eller ta ansvar? Fra 1. januar 2009 er ekteskapet forandret i sin grunnstruktur. Det er ikke lenger et samliv mellom én mann og én kvinne. Samtidig er veien lagt åpen for nye framtidige oppløsende reformer av barns rettigheter, av foreldreskap og ekteskap. Hvordan kan hver av oss ved aktivt engasjement fram mot valget høsten 2009 være med på å reversere denne utviklingen? Med virkning fra 1. januar har Stortinget radikalt endret fem lover slik at Ekteskapsloven er kjønnsnøytralisert Adopsjonsloven gir likekjønnede par rett til å bli prøvd som adoptivforeldre til andres barn, både utenlandske og norske Bioteknologiloven gir to kvinner i parforhold rett til assistert befruktning med støtte fra helsevesenet. Barneloven sier at barn født ved assistert befruktning automatisk får mors partner som medmor. Den biologiske fars rettigheter og plikter i forhold til barnet vil for all framtid være overtatt av medmor. Partnerskapsloven er opphevet. Partnere som ønsker det kan likevel fortsatt få sin rettsstatus regulert etter den gamle partnerskapsloven. Ukjente følger De nye lovene er først og fremst en omfattende barnereform med ukjente følger. I 15 år har partnerskapsloven gitt likekjønnede par nøyaktig de samme rettigheter og plikter som ektepar, både juridisk og økonomisk. Det eneste unntaket har vært alt som angår barn og barns oppvekst. De nye lovene fratar mange norske barn den grunnleggende rettighet til både å kjenne begge sine biologiske foreldre og så langt det er mulig, få vokse opp sammen med dem. Hva kan vi som har vært imot disse lovendringene gjøre når lovene nå er vedtatt og satt ut i livet? Skal vi gi opp? Mange ønsker å ta fra oss motet ved å si at reversering er nytteløst. Dette innlegget vil kort peke på noen konsekvenser av lovene og på muligheter hver av oss har for å ta del i felles nettverk og motaksjoner i tiden fram mot valget til høsten. Slekt skal ikke lenger følge slekters gang Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor står det i den nye barneloven ( 4a). Slekt skal ikke lenger følge slekters gang for disse barna. Halve slekten, den til barnets biologiske far, skal utraderes. Det blir en fattig erstatning å hevde at mor og medmor kan være gode omsorgspersoner. Fullstendig inkonsekvent blir det når barne- og likestillingsministeren i en annen sammenheng hevder at Mer tid mellom far og barn i denne perioden (det første leveåret ) betyr mye for kontakten også videre i livet. Far er utradert - nå står mor for tur Muligheten for bruk av surrogatmor til å bære fram et barn ble under høringsprosessen våren 2008 skarpt og heftig avvist som skremselspropaganda av organisasjoner som drev aktiv lobby for lovendringene. I januar 2009, to uker etter at lovene var iverksatt, fremmet lokallaget til et politisk parti et programforslag om adgang til bruk av donoregg og surrogatmødre i Norge. Hensikten er å avle barn til to menn som lever sammen i parforhold. Argumentasjonen er identisk med den som ble benyttet for å innføre assistert befruktning til lesbiske, nemlig at det er dobbeltmoral å sende folk til utlandet i stedet for å tilby det samme her i landet. Dersom dette blir vedtatt vil det være barnets biologiske mor og hennes slekt som nå skal utraderes. Regjeringen har innsett at et brudd med biologisk foreldreskap krever en ny forståelse av farskap og foreldreskap. Slike konsekvenser ble ikke avklart før lovvedtakene. I stedet blir dette nå lappet på ved at et utvalg nå utreder konsekvenser i etterkant av lovvedtakene. Kan forslaget om donoregg og surrogatmor føre til at utvalget nå får et utvidet mandat til også å omfatte ny forståelse av morskap? Et farlig skråplan Vi er på et farlig skråplan uten sikkerhetsnett og uten oversikt over konsekvenser for hva reformene vil skape av forvirring i barns utvikling av identitet, selvbilde og seksualitet. Rammeplaner for barnehager og skoler vil bli forpliktet i forhold til innholdet i de nye lovene. Hvilke muligheter vil ansatte ha for å reservere seg mot statens nye ideologi for barns rettigheter, for foreldreskap og for ekteskap? Hva med samvittighetsfrihet for livssynsinstitusjoner? Vil statsstøtte til slike institusjoner være truet? Trusler er allerede fremmet. Samtidig gis det generøs statsstøtte til pressgrupper som la grunnlag for reformene. Disse pressgruppene er nå i arbeid med å planlegge ytterligere oppløsende reformer. Flere nettverk mobiliserer Flere nettverk mobiliserer nå med informasjon og motstand ved ulike angrepsvinkler mot felles mål. Fire av nettverkene er beskrevet kort nedenfor. Ta kontakt med ett eller flere av disse og engasjer deg! Disse nettverkene har ingen statsstøtte og er avhengige av frivillige gaver for å ha nødvendig slagkraft. 1. morfarbarn.no krever en ny og forsvarlig behandling av ekteskapsloven og de øvrige familielovene. Nettverket som frontes av Øivind Benestad ønsker å bruke valget i september 2009 til å prøve å reversere så mange som mulig av lovene som Stortinget vedtok i Se mer om dette ved å laste ned aksjonsbrosjyren fra 2. bevarekteskapet.no Nordisk nettverk for ekteskapet vil også sette grunnleggende samfunns- og familieverdier på dagsorden ved stortingsvalget 2009: Ekteskapet er en institusjon for én mann og én kvinne Barnets biologiske far og biologiske mor er som utgangspunkt barnets foreldre Jan Harsem og Morten Dahle Andersen i dette nettverket har vært særlig aktive ved utredning og informasjon i tilknytning til høringer og høringsuttalelser. Bevarekteskapet.no oppfordrer til felles tiltak for å synliggjøre hvor vi står i verdikampen. vi er på et farlig skråplan uten sikkerhetsnett og uten oversikt over konsekvenser for hva reformene vil skape av forvirring i barns utvikling av identitet, selvbilde og seksualitet arne haug 3. Foreldrerett.no arbeider aktivt for å fremme foreldreretten i et dobbelt perspektiv: Foreldrenes fortrinnsrett til å oppdra sine egne barn, og Barnas fortrinnsrett til å kjenne og vokse opp sammen med sine biologiske foreldre Foreldrerett.no legger også vekt på at skolen må være basert på respekt for foreldreretten. Offentlige myndigheter må ikke gis rom til å drive påvirkning i skolen om sensitive samvittighetsspørsmål i strid med foresattes ønsker. Foreldrenett. no frontes av Øystein Åsen som også har skrevet boka Kjønnsnøytral ekteskapslov. 4. Aksjon ekteskap 09 er et initiativ ved ekteparet Nina Karin Monsen og Helge Johan Thue. De oppfordrer ektepar til å varsle folkeregisteret og justisdepartementet for å få sin rettsstatus regulert etter den gamle ekteskapsloven, slik som partnere kan få sin rettsstatus regulert etter den gamle part- nerskapsloven. Mange har allerede fulgt oppfordringen fra ekteparet. Dersom et slikt krav ikke etterkommes ser Monsen og juristen Thue konturene av en interessant rettssak. Les mer om aksjonen under bevarekteskapet.no/. Stortingsflertall - ny regjering? Tilbakeføring av endringene i familielovene er mulig ved at partier og enkeltpolitikere som støtter strategien står sammen og skaper et stortingsflertall for en reversering og ny forsvarlig behandling etter valget til høsten. Dette vil ha størst tyngde ved en ny regjering som vil arbeide for en slik strategi. En slik regjering vil også gjennom styring av departementene ha den nødvendige gjennomføringskraft for en ny og forsvarlig saksbehandling. Vi har ikke vært tilstrekkelig våkne i startfasen for disse reformene. Alle som ser med skepsis på den konsekvente oppløsning av familieverdier og barns rettigheter, må prioritere dette ved engasjement fram mot stortingsvalget i september. Det vil trolig gå mange år før det kommer en ny anledning. Vi vil ellers svikte Barns grunnleggende rettigheter Mors og fars betydning i et barns liv Framtidas generasjoner og samfunn Mor-far-barn som samfunnets grunncelle Utfordre partier og kandidater Når du leser dette i Misjonsbladet er vi midt i februar. Fylkesårsmøter i partiene blir gjennomført i disse dager og partienes stortingskandidater i fylkene er avklart. Partiprogrammene for neste stortingsperiode har vært gjennom et par høringsrunder og nærmer seg sin endelige form. Vi kan lese på nettet både hva partier vil forplikte seg på og hva de unnlater å si noe om. Valgprogrammene blir endelig fastlagt på partienes landsmøter i april/mai. Vi må utfordre partier og kandidatene til de partiene hver av oss sokner til om å gi klart uttrykk for hvor de står og hvordan de eventuelt vil stemme i forhold til å sikre ekteskapet mellom én mann og én kvinne som den beste og mest stabile ramme rundt barns oppvekst gjeninnføre ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og partnerskap som et samliv mellom to av samme kjønn arbeide aktivt med å søke et parlamentarisk flertall for å reversere så mange som mulig av de endringer som nylig er gjort i familielovverket (ekteskapslov, barnelov, adopsjonslov, bioteknologilov og partnerskapslov) Skal vi våkne nå? Tekst: Arne Haug Foto: Alexander Shalamov, Dreamstime Arne Haug er pensjonist med yrkeserfaring fra universitet og høgskoler, blant annet som undervisningsleder. Han er medlem av Grimstad Misjonskirke og engasjert i familieverdier og barns rettigheter. E-post:

13 24 25 overgangen fra jomfru til ung kvinne i jesaja 7,14 er et historisk brudd med norsk oversettelsestradisjon på dette sted, og dette skjedde ikke helt uten en viss dramatikk. hallvard hagelia Hvor ble det av jomfruen? Generalsekretær Jarle Råmunddal forteller i Misjonsbladets julenummer at han ikke kunne svare da VG ringte for å spørre hva han mente om at jomfruen var byttet ut i Jesaja 7,14. Fordi jeg er medlem av Det Norske Bibelselskaps oversettelsesutvalg, og derfor medansvarlig for endringen, skal jeg forsøke å forklare. Siden 1978 har Det Norske Bibelselskap hatt følgende oversettelse av dette vers: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Alle tidligere danske og norske oversettelser har hatt jomfru på dette sted. I den oversettelsen som nå kommer, som foreløpig kalles GTR (som står for revidert GT-oversettelse) heter det: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. Teksten ligger ute på Bibelselskapets nettsted, Bibelselskapet.no, men er ennå ikke publisert på papir. Den viktigste forskjellen er at jomfru er byttet ut med ung kvinne. Hva er forklaringen? Det er rent språklige vurderinger som ligger bak at jomfruen nå er byttet ut med ung kvinne. Forklaringen er at den hebraiske teksten har ordet almah (som ikke har noe med kvinnenavnet Alma å gjøre). Dette ordet betyr ung kvinne, uansett om hun er jomfru eller ikke. Hebraisk har et annet ord for jomfru, betulah, som betyr kvinne som ikke er gift eller har hatt seksuell omgang. Det er ikke dette ord som brukes her. Den greske oversettelsen, Septuaginta, som er fra 200-tallet f. Kr., har derimot parthenos, og dette ordet betyr jomfru. Når Matteus 1,21 siterer Jesaja 7,14, så siteres den greske teksten, fordi Matteus-evangeliet er skrevet på gresk. Dermed er jomfruen kommet inn også i moderne oversettelser av Jesaja 7,14 ved en tilbakeføring fra Matteus 1,21. Oversettelsesetisk er dette en tvilsom skikk, fordi man i Jesaja 7,14 har oversatt fra hebraisk, men når man kom til denne kvinnen hoppet man ut av den hebraiske teksten, hentet inn den greske jomfruen, for så å fortsette med å følge den hebraiske teksten. Normalt er det ikke slik man oversetter. Men jomfruen finnes fortsatt i Matteus 1,21, og der vil hun ikke bli borte. Avstemning Overgangen fra jomfru til ung kvinne i Jesaja 7,14 er et historisk brudd med norsk oversettelsestradisjon på dette sted, og dette skjedde ikke helt uten en viss dramatikk. Det var dissens i oversettelsesutvalget om det skulle oversettes med jomfru eller ung kvinne. Det er sjelden vi har avstemning om en oversettelse, men i dette tilfelle ble det slik, og et mindretall på to (jeg var den ene), som ville ha ung kvinne, ble nedstemt. Så gikk saken til Bibelselskapets styre. Der var stemningen en annen, det var flertall for ung kvinne. Dermed gikk saken tilbake til oversettelsesutvalget, som i mellomtiden hadde fått delvis ny sammensetning. Dessuten hadde noen medlemmer ombestemt seg, slik at det ble klart flertall for å oversette ung kvinne. Og slik ble det. Dermed er saken avklart i Bibelselskapet. Men fortolkningen av Jesaja 7,14 er ikke ferdig med dette og nå fortsetter jeg uavhengig av oversettelsesutvalgte. Hovedsaken i Jesaja 7,14 er ikke hvorvidt man oversetter med jomfru eller ung kvinne. Hovedsaken er navnet Immanuel, det er dette som er tekstens tegn. Dette er blitt et vanlig navn, de fleste av oss vet om noen som heter Immanuel. Men vi kjenner ingen tekster fra det gamle Israel, verken i Det gamle Testamente eller i gamle innskrifter, hvor navnet Immanuel forekommer. Egentlig er ordet immanu el en hel setning, sammensatt av preposisjonen im, med, suffikset manu, oss, og el, gud. Det hele betyr altså med oss er Gud. Dette var åpenbart et symbolsk navn. Jesaja levde på siste halvdel av 700-talle f. Kr., og i tekstsammenhengen til 7,14 finner vi to andre slike symbolske navn. I kapittel 7,3 har Jesaja en sønn som heter Sjear-Jasjub, en rest skal vende om, og i 8,3 skal han få en sønn med navnet Maher-Sjalal Hasj-Bas, som han heter i versettelsen og i GTR; i NO 78 er det gjengitt i oversettelse som brått-bytte, rov-i-hast. Begge disse er helt klart symbolske navn, som ikke ble brukt som personnavn i det gamle Israel. Der er flere lignende eksempler i Hosea 1 Hosea levde omtrent samtidig med Jesaja. Immanuel var et slikt navn, som skulle fortelle at Gud var med Israel. At Gud er med er en stadig tilbakevendende tematikk i Det gamle Testamente. For øvrig er grensen mellom normale og symbolske navn uklar i Det gamle Testamente, fordi alle navn hadde en viktig betydning. Gutten Immanuel Men det er mer her. Vi må lese Jesaja 7,1-17 som en helhet, ikke vers 14 isolert, som nok de fleste gjør. Dersom vi leser hele avsnittet, så melder spørsmålet seg: Hvem var egentlig denne Immanuel? For i vers 16 står det om ham: Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. De to kongene var Resin i Aram, med hovedstad i Damaskus, og Pekah i nordriket Israel, med hovedstad i Samaria. Da befinner vi oss omkring f. Kr., og vi er midt i datidens internasjonale storpolitikk. Historikerne kaller dette den syrisk-efraimittiske krise. Denne krise var utløst av stormakten Assyria, som presset på fra øst og truet både arameerne og nordriket Israel, som var naboer til sydriket Juda (Israel var delt i to stater på denne tiden). Det var viktig for Assyria å få adgang til Middelhavet. Derfor prøvde kong Resin i Damaskus og kong Peka i Samaria å tvinge kong Akas i Jerusalem med seg i en tremaktskoalisjon mot Assyria. Da skalv både kongens og folkets hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden, heter det om Jerusalem (vers 2). Det som sies i vers 16 er at før gutten Immanuel blir stor nok til å forstå forskjellen på godt og ondt, vil det være ute med begge disse truende konger, Resin og Peka. Da fremgår det at denne Immanuel må sikte til en som skulle bli født innen forholdsvis kort tid. Hvem var han? Det sier teksten ikke noe klart om. Men skulle han ha autoritet måtte han være en etterkommer av kong David, en davidide. Det var bare en davidide som kunne bli konge i Jerusalem. Kongene i Samaria var ikke davidider, og ble derfor regnet som illegitime konger, sett fra Jerusalem. Altså måtte Immanuel være kongesønn, f. eks. sønn av Akas, som var konge i Jerusalem på denne tid (vers 10). Selv om det er mange uavklarte spørsmål her, kan dette meget vel sikte til kong Akas sønn, Hiskia, som ble konge i Jerusalem etter sin far (ca f. Kr.). Kanskje var det Hiskia som skulle bli Immanuel? Muligheten har mye for seg. Hiskia får et godt ettermæle i Det gamle Testamente. Forbilde Hva da med Matteus 1,21, som identifiserer jomfrusønnen Immanuel med Jesus? Forklaringen er at Matteus her ser en typologi, det vil si at Immanuel (Hiskia?) blir forstått som et forbilde for David-sønnen Jesus, barnet fra Betlehem. I denne forstand er dette en profeti om Jesus. Tenkte Jesaja selv på Messias med denne Immanuel-profetien? Det sier ikke teksten noe om, men vi ser at Matteus leste Jesaja 7,14 slik. Tekst: Hallvard Hagelia Foto: istockphoto Hagelia er professor i Det gamle Testamente på Ansgar Teologiske Høgskole Michelangelos berømte Pietà i Peterskirken i Roma. Pietà («fromhet») er en betegnelse på en billedlig representasjon av jomfru Maria som sørger over sin sønn Jesus mens hun holder hans døde legeme i armene.

14 ung stemme Til ettertanke 26 Marie Kattem Husøy er 20 år og bor i Trondheim. Huns studerer tysk ved NTNU og er aktiv i Trondheim Misjonsmenighet, spesielt innenfor student/unge voksnearbeidet. I skrivende stund går vi mot slutten av Bønneuka i Trondheim. Alle menighetene i byen har vært invitert til å ta del i et felles prosjekt, å samles i bønn for byen vår. Bønnevakter fra ulike menigheter har bedt hver time igjennom uka, ivrige har strømmet til bønneskole og fellesmøter har samlet mange under mottoet Sammen i fest og glede. Denne uka har vært et uttrykk for noe jeg har fundert over og vært opptatt av den siste tiden, enhet blant kristne. Under kveldsmøtene har jeg sittet ved siden av og hilst på mennesker fra forskjellige kirkesamfunn. Å se mangfoldet, hvordan ulike uttrykksmåter og tradisjoner samles i én gudstjeneste, har inspirert meg og fylt meg med glede over og forventning til Guds menighet. Mennesker som, samlet om et felles mål, tilber Gud på sine måter, gjør bildet på menigheten som Jesu legeme virkelig levende for meg! Dette bildet gjør det helt konkret tydelig hvor sentralt samarbeid og det å jobbe mot et felles mål står. Hvis det ene benet går den ene veien mens det andre trekker i motsatt retning, kommer man som kjent ikke så langt. Vi må arbeide sammen for å utnytte potensialet vårt og nå ut. Jeg tror vi kan høste mye av å ha denne innstillingen, også åndelig kraft. Paulus skriver i Efeserbrevet at det er ett legeme og én Ånd, på samme måte som det er én Gud. Er dette en tanke vi bærer med oss til daglig, eller trenger vi en felleskirkelig bønneuke som en påminnelse? Jeg håper vi kan bli mer bevisste på samarbeid og det at vi sammen utgjør en enhet med samme mål. vi bør fremstå som ett utad, ikke som medlemmer av motstående trossamfunn, slik mange oppfatter kristne. Vi må arbeide sammen For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1.Kor. 12, 13) Jeg har ofte sett på dette verset som noe som sier noe om forholdene innenfor veggene i hver enkelt kirke. I det siste har jeg blitt mer bevisst på at dette beskriver noe større, hele Guds menighet, som består av alle kristne. Det forteller at vi alle er lemmer på det samme legemet uansett bakgrunn og opphav. Uansett hvor man er listet som medlem. Uansett livssituasjon og troshistorie. Av dette verset har jeg blitt utfordret til å tenke større og det har åpnet øynene mine for noe jeg tror det er veldig viktig å huske på. Sammen er en sentral verdi i Bønneuka. Vi bør fremstå som ett utad, ikke som medlemmer av motstående trossamfunn, slik mange oppfatter kristne. Vi må også bli ett i våre egne øyne. Jeg tror det er avgjørende for kristne å komme sammen og legge til side diskusjoner og uenighet for å fokusere på det vi har felles med Jesus i sentrum, ikke bare under et prosjekt som Bønneuka, men også til daglig. Det vi deler er så mye større enn det vi er har ulike syn på. Jeg tror vi igjen og igjen må minne hverandre om hvor viktig samarbeid på tvers av menighetene er, vi kan nå mye lenger som én enhet, som ett legeme. Er det ikke slik menigheten er ment til å være? Jeg begynte å forstå at spørsmålet ikke så mye dreide seg om å få et glimt av mennesker som det var å få et glimt av Jesus. Dette sier den afroamerikanske JoAnne Ballard som har drevet med et kristent arbeid blant fattige familier i Memphis i over 40 år. Arbeidet har skapt positive endringer i tusener av menneskers liv skriver journalisten Tim Stafford i magasinet Christianity Today. JoAnne så åndelig og menneskelig nød omkring seg på alle kanter. Det var derfor det ble så viktig, ikke å feste blikket der, men på Ham som hadde gitt henne oppdraget og lovet å være hennes kraftkilde. Vi får gjennom media daglige glimt av mennesker i nød både hjemme og ute i den store verden. Disse glimtene kan gjøre våre hjerter både kalde og motløse. Fester jeg blikket utelukkende på menneskers nød eller egne ressurser til å møte denne nøden, er resultatet nedslående. Utfordringen vår er derfor å ha et stødig og stadig blikkfeste på Ham som både er opphavsmann og fullender av vår tro, vårt håp og vårt mot! Dette stadige glimtet av Jesus gav JoeAnn troen og motet til å stå i håpets tjeneste midt i et hav av nød og lidelse. Den gamle kristne bekjennelsen Jesus Kristus er Herre viser oss hvem som skal seire til sist i denne verden, hvem som skal sette punktum og gjøre opp verdens regnskap. Det er ikke nøden og ondskapen slik vi kan få inntrykk av hvis vi ikke har annet blikkfeste enn mediene eller vår egen tilkortkommenhet. Bibelen sier at det kun er en som er Alfa og Omega, det er kun en som har overvunnet ondskapen, synden og døden! Det er Ham vi bekjenner som Herre! De kristne som Åpenbaringsboken er skrevet til, levde i tider med forfølgelse. Derfor er boken også så full av angstinnjagende bilder. Men med jevne mellomrom er skrekkvisjonene byttet ut med blikk inn i himmelen og av Herrens trone. Dette gav dem mot og utholdenhet. I dag har verden trolig flere martyrer enn noen gang. De, men også vi, trenger disse blikkene av Seierherren for å bli bevart i troen og håpet og for å holde ut som håpets folk og i håpets tjeneste i en verden der håpet synes å glippe for stadig flere mennesker... med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, jesus. hebr. 12,1-3. La meg få et glimt av Jesus! Vi er her i verden for å rope ut gjennom våre vitnesbyrd, vår tjeneste, våre liv og våre fellesskap: Det finnes håp! Derfor: La oss feste blikket og frimodig holde ut i vår tjeneste! Tekst: Ingrid Eskilt Foto: istockphoto En vakker monarksommmerfugl på vei ut av puppen. Sommerfuglen symboliserer håp.

15 forbundsfolk Dette er spalten for viktige hendelser i Misjonsforbundet, som endringer i menighetens stab, runde bursdager og minneord. DNMs sentralt ansatte skriver om jubilanter i aktiv tjeneste som fyller 50 eller mer, korte omtaler av tidligere ansatte og minneord om pastorer og misjonærer i Misjonsforbundet. Send gjerne inn egen omtale av jubilanter, både over og under Jubilanter 85 år Tolleif Andersen fylte 85 år søndag 8. februar. Det var som evangelist at Tolleif startet opp i Misjonsforbundets tjeneste. Dette allerede før han i 1947 startet opp på Misjonsskolen. Da han var ferdig der begynte han som ungdomssekretær i Det Norske Misjonsforbunds Ungdom. Deretter betjente Tolleif en rekke menigheter: Haugesund ( og ), West Orange, USA ( ) og Drammen ( ). Etter at Tolleif sluttet som forstander i misjonsmenigheten arbeidet han i mange år i Drammen kommune. Da Tolleif ble pensjonist flyttet han og Ragnhild til Arendal hvor de har vært aktive støttespillere i Misjonskirken. Tolleif har også i mange år vært en ildsjel for Vegårtun leirsted og stått i bresjen for både dugnads- og pensjonistleirer. Da jeg kom til Arendal som pastor i 1996 ble jeg fort kjent med Tolleif og har satt stor pris på ham som både medarbeider og venn. Jeg har lært Tolleif å kjenne som en inspirator og gledespreder og som en dyktig sanger, møteleder og forkynner. Jeg vil på vegne av Misjonsforbundet takke for trofast tjeneste og gratulere deg med dagen. Vi vil også ønske Guds rike velsignelse over dager og år som ligger foran. Jarle Råmunddal 14. mai fyller Knut Røed 85 år. Knut er født i Larvik og var i praktisk arbeid før han begynte å reise som evangelist i Telemark under krigen. Etter endte studier ved Misjonsskolen ble han innviet som pastor i I mange år reise Knut som evangelist, først to år i Nord-Norge, deretter flere års tjeneste i Trysil, Dalsland i Sverige, Møre og Trøndelag og to somre med Ansgarbåten i Nord-Norge. Knut var dessuten ansatt som evangelist og ungdomssekretær i NMU i tre år. Knut har også vært menighetsforstander i en rekke menigheter: Betlehem, Salem Evangeliske Frikirke i Chicago, Haugesund, Drammen, Skien og Mjøndalen. Personlig lært jeg Knut å kjenne da jeg var i slutten av tenårene og han var pastor i Mjøndalen hvor jeg vokste opp. Knut var en frisk og engasjert forkynner og en vennlig og energisk pastor og jeg har mange gode minner fra denne tiden i Mjøndalen. Knut er gift med Bjørg som i alle år har stått med i Knuts tjeneste og har også gledet mange med sin sang. Vi vil takke Knut for lang og trofast tjeneste, gratulere med 85- årsdagen og ønske Guds rike styrke og velsignelse over ham og hans familie. Jarle Råmunddal 80 år Kåre Roland, mangeårig styrer og pioner for Stiftelsen Finnerud Gård, fylte 80 år den 15. januar. Det er mange tidligere rusmiddelavhengige som er takknemlig for Kåres innsats på behandlingsstedet Finnerud Gård. Kanskje er det med bakgrunn i egen opplevelse som barn, med tid på gård og barnehjem, at Kåre har fått et spesielt hjerte for de unge som har kommet litt skjevt ut i livet. Etter krigsårene hos slektinger i Trøndelag, bar det til Oslo. Utdannelse på teknisk skole og videre mekanisk opplæring endte med vitnemål som verktøymaker I 1953 ble det giftermål med Randi, like kjent som Bitten. Sammen har de barna Brit, Ruth og Frank og nå flere barnebarn som de gleder seg over å ha i nærheten. Kåre arbeidet i mange år på Horten Verft. I Horten Misjonsmenighet ble han frelst og kom tidlig med som søndagsskolebestyrer, sekretær, ungdoms- og speiderleder. Det var en aktiv tid med bygging av lokale for menigheten. I seks år var han med i Det Norske Misjonsforbunds landsstyre. Fra 1970 ble det store forandringer. Kåre tok utfordringen om å være med å starte opp et tilbud for rusavhengige. Han sa opp en god stilling på Horten Verft, solgte et nybygget hus og reiste med familien til Modum. Det ble en utfordrende tid, som endte med at Kåre kjøpte Finnerud Gård med vel 100 mål jord, noe skog og mange skrøpelige bygninger. Mange undret seg, men takket være solide venner som trodde på visjonen, ble mange hjulpet og myndighetene fikk tillit. Kåre gikk Sosialhøgskolens etatsopplæring. Gården ble gitt til Stiftelsen Finnerud Gård med styremedlemmer oppnevnt av Det Norske Misjonsforbund og Norges Kristelige Legeforening. Det ble foretatt en omfattende ombygging og utbygging i de år Kåre var styrer. Ved siden av å gi god faglig hjelp ønsket han å gi tilbud til de unge klientene om å være med på kristne møter. Kåre så behovet for en menighet og startet sammen med flere Modum Misjonsmenighet som i 11 år fungerte i eget kirkebygg. I 1996 ba Kåre om å få gå av med pensjon. Men den aktive pioneren fant raskt nye oppgaver. Som daglig leder i den norske avdelingen av Prison Fellowship International har Kåre i over ti år vært en av drivkreftene som ønsker å gi evangeliske tilbud til innsatte. Både som arrangør av Alphakurs, i visitortjeneste, utgiver av blad og som administrator har Kåre også i dette arbeidet nedlagt en betydelig innsats. Det er interessant å se hvordan innflytelsen og inspirasjonen fra Kåres livsverk på Finnerud har nådd både til Colombia, Japan og mange andre steder. Det var en udelt glede å initiere en prosess som førte til at Kåre fikk Kongens fortjeneste medalje for sin livsinnsats. Han, sammen med sin kjære Bitten representerer en livskraft og en kjærlighet til mennesker, som de tydelig henter fra sitt livs kilde, Herren Jesus Kristus. Vi gratulerer jubilanten så hjertelig med 80 års dagen og takker for en rik innsats! Dagen ble feiret med familie og venner i deres nye hjem på Stabekk. Kjell M. Hovde På dem siste dagen i den siste vintermåneden, 28. februar, fyller Ole Flermoen 80 år. Ole arbeidet noen år som skogsarbeider før han begynte som evangelist. I 1955 ble Ole innviet til tjeneste i Det Norske Misjonsforbund etter at han hadde gjennomført utdannelse ved Baptistenes Teologiske Seminar. Ole har hatt en spennende tjeneste som evangelist og har tjenestegjort på Ansgarbåten og på Misjonsbilen. Han har vært ansatt som kretsevangelist i Misjonsforbundet og han har reist som frilans-evangelist. I en periode reiste han også som evangelist sammen med sin kone, Karin. Ole har dessuten hatt flere kortere forstanderoppdrag; i Tromsø, Kviteseid, Grimstad, Herre og Larvik. Som evangelist har Ole hatt stor nytte av sitt talent som musiker og sanger. Han trakterer flere instrumenter og skriver gjerne sangene han synger selv. Misjonsforbundet vil takke for den trofasthet som Ole har vist og for alt hva han har betydd gjennom sin tjeneste. Vi vil gratulere med dagen og ønske Guds rike velsignelse over liv og tjeneste. Jarle Råmunddal 75 år Jan Vinge fyller 75 år 26.mars. Jan er snekker av yrke og drev i mange år sitt eget byggfirma. Jan bor sammen med sin kjære Astrid i Selje. Her har Jan vært aktivt med i lokal politikk. Etter Jan ble en kristen, var han i mange år aktiv Nordfjord Indremisjon. Her var han blant annet med og bygget opp leirstedet Fjordly. Etter hvert ble Jan knyttet til Misjonsforbundet. Han var med å starte Vanylven Misjonsmenighet. Jan var i mange år med i distriktsarbeidet i DNM Midt- Norge. Han har vært engasjert både i Brattvåg og Molde Misjonsmenighet. Fra 1998 til 2006 var Jan omsorgspastor i Ålesund. Jan er en varm forkynner og en god sjelesørger. Jan betyr mye for mange, og vi vil takke for innsatsen han har gjort i Misjonsforbundet. Vi ønsker ham Guds rike velsignelse for dagen og fremtiden. Wilfred Aaberg 70 år Svein Watne fyller 70 år 21. februar. Han er født i Kristiansand og var aktivt med i Salem, Kristiansand i sin ungdom. Utdanningen som telemontør gav ham jobber innen den bransjen hans første yrkesaktive år. Senere ble han kontorsjef og rådmann i Nissedal kommune i Telemark. I 1988 brøt han over tvert sammen med sin Kirsten og reiste til Colombia, først som korttidsarbeidere i to år. Etter godkjenning som misjonær i 1992 gikk turen til Colombia igjen og Barranquilla. Her ble det pionerarbeid med menighets- og skolebygging. Svein har også vært feltsekretær i Colombia. Omsorg for de svake og de som ingenting har ligger hans hjerte nær. Mange er de som har fått reddet dagen og uken gjennom gaver fra dem sammen med evangeliet som redning for hele livet og evigheten. Svein Watne er fortsatt et brennende vitne for Jesus og for at mennesker skal lære å kjenne evangeliet. Han er en engasjert forkynner og inspirator for misjon. Han utfordrer

16 forbundsfolk Nytt fra hovedstyret 31 gjerne å dele vår rikdom med dem som ingenting har på en kraftfull måte. Han er raus samt tydelig og pågående når det er noe han tror på. Svein Watne avsluttet sin tid som misjonær i Colombia ved oppnådd pensjonsalder i Vi vil gratulere Svein med dagen og ønske ham Guds rike velsignelse over livet fortsatt. Eilif Tveit 60 år Lars Råmunddal, førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, fyller 60 år 4.mars. Som den yngste av fire brødre vokste Lars opp i Lårdal i Telemark og i pinsemenigheten Ebenezer. Interessen for teologi førte ham til Oslo og studier ved Det Norske Misjonsforbundets Teologiske Seminar (i dag Ansgarskolen), hvor han ble uteksaminert i Videre studier gjorde ham til cand.philol. fra Universitetet i Trondheim (1978) med fagkretsen kristendom, nordisk språk og litteratur samt historie. Lars Råmunddal arbeidet som lektor ved Kristiansand Handelsgymnasium og Handelsskole (i dag Gimle videregående skole) i årene 1979 til Høsten 1987 gikk familiens flyttelass til Oslo, da Lars ble ansatt ved Ansgar Teologiske Seminar med undervisningsansvar i systematisk teologi og bibelvitenskap. Flyttelasset gikk tilbake til Kristiansand da Ansgarskolen flyttet dit i 1988, og hvor Lars i årene også var skolens rektor. Lars Råmunddal har alltid hatt en høy stjerne hos studentene og er kjent for en særlig evne til å kombinere vitenskapelighet med engasjement og nærhet i sine forelesninger. I de siste årene har han også vært stipendiat og arbeider i disse dager med å fullføre sin doktoravhandling om menighetsutvikling. Lars har i alle år vært aktiv i kirke- og menighetsliv. I studietiden i Oslo fungerte han som pastor i Majorstua Misjonsmenighet. I Kristiansand er det Salem Misjonsmenighet som har vært hans åndelige hjem, hvor han blant annet har vært medlem av styret og styreleder. Fremfor alt er Lars en familiemann, som setter høyt samværet med kona Lillian og de tre voksne barna Linn, Øyvind og Heidi. Ansgarskolen vil takke Lars for trofast og godt arbeid gjennom mange år. Vi ønsker Guds velsignelse over dagen og fremtiden. Harald Nygaard Budsjett med driftsunderskudd Med både budsjettbehandling og pågående lønnsforhandlinger var Misjonsforbundets økonomi sterkt i fokus da Hovedstyret avholdt møte november Styret skrev i årsmeldingen for at det er et mål at Misjonsforbundets driftsbudsjett bringes i balanse innen en periode på tre til fem år. Dette er viktig, for at vi med utgangspunkt i oppdraget og vår visjon skal kunne møte fremtiden på en offensiv måte, ut i fra strategier som er lagt for arbeidet i Norge og internasjonalt. Budsjett Hovedstyret vedtok budsjettet for 2009 med et driftsunderskudd på i størrelsesorden kr 1,2 millioner før finans og ekstraordinære poster. I budsjettet er det anvist inndekning av underskuddet. Tariffavtale Hovedstyret og Misjonsforbundets Personalorganisasjon har inngått ny tariffavtale for perioden Avhengig av stilling og utdannelse, opprettholdes prinsippet om at pastorene følger lønnsutviklingen i lærerregulativet (Utdanningsforbundet/KS-området). Pastorene ble i 2008 liggende noe etter lærerregulativet, og kompenseres derfor med en lønnsjustering pr , i tillegg til ordinær justering pr Distrikt Hovedstyret vedtok stillingsbetegnelsen menighetsrådgiver for stillingene som erstatter distriktsforstander. Styret drøftet videre hvordan menighetenes involvering, sammen med helhetlige nasjonale hensyn, best kan ivaretas ved ansettelser, og fordeling av stillingsprosenter i forhold til de ulike distrikt. I forhold til ansettelsesprosess går styret inn for at det nedsettes et nasjonalt innstillingsutvalg bestående av generalsekretær, en representant fra menighetene, en representant fra PMF (Pastor- og Misjonærforeningen, red.anm.)og en representant fra Hovedstyret. Innstillingsutvalget forutsettes å være i dialog med representantene som har fått mandat fra sine respektive distrikt for å ivareta menighetens involvering i prosessen. Styret anbefaler at prosessen starter med ett felles møte for å bygge en felles plattform for det videre arbeidet. Hovedstyret anser at en rimelig fordeling av stillingsprosenter mellom distriktene kan være: Sør (80 %), Øst (80 %), Vest (40 %), Midt (20 %) og Nord (20 %), men forutsetter at menighetsrådgivere som ansettes utviser fleksibilitet i forhold til dagens distriktsgrenser. Kairos Radio Det Norske Misjonsforbund var en av stifterne av Kairos Radio i Å presentere evangeliet ved bruk av massemedia for kinesere, særlig i Kina, var målsettingen. Fra Norge var Frikirken, Misjonsselskapet og Misjonsforbundet med fra starten. Både Areopagos og Misjonsalliansen har vært aktive senere. Dessuten var kirker og misjoner fra Finland, Tyskland og USA med blant eierne. I startfasen bestod styret stort sett av kirkeledere fra Vesten, mens staben var kinesere bosatt i Los Angeles-området. De siste årene har fokuset vært å skape en stabil og faglig kvalifisert kinesisk styringsstruktur. I 2006 lovet derfor Misjonsforbundet i samarbeid med Misjonsselskapet å støtte Kairos ut 2009 for å skape ro og trygghet rundt fastleggelse av ny struktur og strategi. Samarbeidet er derfor vedtatt avviklet fra Opptak av Fevik Misjonskirke Fevik Misjonskirke har søkt om opptak i Misjonsforbundet, og styret fattet følgende vedtak: Hovedstyret anbefaler for generalforsamlingen at Fevik Misjonskirke opptas i Det Norske Misjonsforbund. Hovedstyret er inneforstått med at menigheten tar i bruk Misjonsforbundets visuelle profil før det formelle vedtaket om opptak er fattet på generalforsamlingen i I forlengelsen av søknaden fra Fevik Misjonskirke hadde styret en prinsippdiskusjon i forhold til opptak av menigheter som søker om medlemskap på et tidspunkt der det er lang tid frem til neste generalforsamling. Det kan oppleves vanskelig for en søkermenighet «å være på vent» i en periode på inntil to år. Spørsmålet vil aktualisere seg ytterligere ved en ekspansiv satsning på menighetsplanting. Hovedstyret vil derfor høre generalforsamlings synspunkt i forhold til styrets håndtering av søknader om medlemskap i perioden frem til generalforsamlingen. Tekst: Yngve Brosstad

17 VERDEN RUNDT I noen måneder har vi brukt tid og krefter på å planlegge oppstart av krisesenter i forbindelse med Esperanzastiftelsen. I løpet av prosessen har vi byttet arbeidsnavn, krisesenteret har nå blitt til tilfluktshjem. I 30 år har vi hatt krisesenter i Norge. Det første norske krisesenteret åpnet sine dører i mai 1978, og siden har norske damer hatt muligheter for å få hjelp i krisesituasjoner. Ordet krisesenter på norsk er så innarbeidet i språket vårt og bevisstheten vår at vi vet hva det dreier seg om. Da vi oversatte det til spansk (centro de crisis) kom det en del reaksjoner. Hva i all verden er dette? En plass man kan kjøpe kriser? Et senter hvor det er krise? Er det midtpunktet i en krise? Drøftingene endte med at vi byttet arbeidsnavn, krisesenter har nå blitt tilfluktshjem, eller på spansk Casa de refugio. I skrivende stund sitter Maria sammen med to andre i arbeidsgruppa og intervjuer mulige ledere av tilfluktshjemmet. Planen er å åpne dørene i juni, og før det er det mye som skal gjøres. En funksjonsmanual er under utarbeidelse, bygget må tilrettelegges og medarbeidergruppa må ansettes. Livredd ektemannen - For mange år siden gjemte vi ei dame inne i barnehagen vår som var livredd for volden hun ble utsatt for av mannen sin, forteller Gloria Alzate, som leder stiftelsen Pacto Esperanza. - Mannen beordret banden sin til væpnet vakthold utenfor døra til barnehagen, og derfor måtte vi tilslutt smugle dama ut gjennom taket. Siden den gangen har vi sett behovet for et tilfluktshjem her i bydelen. Historiene er mange når Glorita begynner å fortelle. Hun forteller om familien av internflyktninger som trengte husrom i en liten uke, men som ble boende i en måned. Hun forteller om jenta som blir mishandlet og slått så fælt hjemme at hun søkte beskyttelse i Esperanza-bygget en periode. Og Glorita forteller utallige historier om hvordan hun har trosset truslene som anmeldelser og tatt barn med hjem til seg selv for å bo der i skjul i dager, helger eller uker. Vi kaller Glorita ofte for Bogotás svar på Mor Theresa, og til daglig leder hun Stiftelsen Pacto Esperanza som tilbyr mat, leksehjelp, lek, andakt og profesjonell oppfølging til 200 barn på dagtid. På bildet ser du Gloria i kjent positur med strikkejakke mens hun gir av sin kjærlighet til barn i bydelen. I en femårsperiode fra i år skal det gjennomføres et prosjekt som jobber for kvinner og barns rettigheter i kirker og institusjoner tilknyttet det colombianske misjonsforbundet. Et element i prosjektet er at vi ønsker å åpne et tilfluktshjem i Pacto Esperanza. Misjonsforbundet er pionerer og først på banen når de nå planlegger å åpne krisesenter i bydelen San Fransisco sør i Bogotá. Det finnes et program som ordføreren har satt i gang som søker å åpne krisesenter for kvinner i Bogotá, men til nå er det kun fine ord og ingen konkret handling fra rådhusets side. mannen beordret banden sin til væpnet vakthold utenfor døra til barnehagen, og derfor måtte vi tilslutt smugle dama ut gjennom taket. Gloria Alzate - Bogotás svar på Mor Theresa - leder stiftelsen Pacto Esperanza, som planlegger oppstart av tilfluktshjem. På bildet t.v. ser du Gloria i kjent positur med strikkejakke mens hun gir av sin kjærlighet til barn i bydelen. (Foto: Maria Slåtta) gloria alzate Ett skritt nærmere tilfluktshjem Arbeidsgruppe Nylig hadde vi det første møtet i ei arbeidsgruppe som skal utvikle ideen om krisesenter frem mot åpningen som er planlagt til midten av Det er mange løse tråder, og vi, Maria og Øyvind, har hver vår rolle i arbeidsgruppa. Maria skal jobbe sammen med psykologer og sosialarbeidere med å definere målgruppen for krisesenteret, hvilke saker som skal tas imot og hvilket tilbud som skal gis til brukerne. Dette er midt i blinken for Maria som barnevernspedagog. Hun er godt i gang med sin undersøkelse av hvordan krisesenterne fungerer i Norge, og har for eksempel funnet ut av halvparten av brukerne av krisesenter i Norge kommer som følge av psykisk vold. Bevilgning fra Norad Øyvind på sin side skal jobbe med det strukturelle. Det må gjøres avtaler og fordeles ansvar i forhold til drift og økonomi, det må gjøres noen tilpasninger av bygningsmassen, og den økonomiske fremtiden må sikres. Vi vet allerede med ganske stor sikkerhet at vi i 2009 får en bevilgning fra Norad via Bistandsnemnda til å sette i gang senteret, men fra 2010 er økonomien til driften derimot mer usikker. Tekst: Maria og Øyvind Slåtta Gloria Alzate (arkivfoto) Ekteparet Slåtta er misjonærer i Bogotá, Colombia - EN MENIGHET SOM IKKE MISJONERER ER INGEN MENIGHET. Den tyske evangelikale leder og mediekspert Wolfram Weimer kommer med den vekkende påstanden i det beste evangelikale informasjonsblad i Europa. (ideaspektrum 37/2008) VÅRT TYSKE SØSTERFORBUND VOKSER STERKT. En lengere artikkel i ideaspektrum belyser og begrunner veksten i forbindelse med et intervju med dennye generalsekretæren Ansgar Hörsting. Det grunner seg dels i menighetsplanting, sterk ytremisjon (120 misjonærer i 19 land) og ønsket om bibeltroskap. (ideaspektrum 38/2008) 12-ÅRIG EVANGELIST I INDIA EVANGELISERER TITUSENER. Jojimon Jose kommer fra den sydvestre delen av India. Han var før meget plaget av stammhet, de tre første årene av livet var han helt stum.. Men som syvåring ble han helbredet ved forbønn. Hans familiem tilhører den ortodokse kirken fra 300-tallet, men med mulige røtter tilbake til Thomas eller Bartolomeus av apostlene. Allerede åtte år gammel begynte han å evangelisere, først i hjemstaten. Siden indiske nabostater. De siste fire årene har han talt ganger. På stadion i Anhra Pradesh var det samlet på møtene og mange tar imot frelsen. (ideaspektrum, 29-30, 2008) NIGERIA SENDER UT OVER 5000 MISJONÆRER. Ifølge bladet Great Commission Update har vekkelsene i Nigeria ført til dannelsen over 100 selvstendige misjonsorganisasjoner samlet i NEMA, Nigerias Evangeliske Misjonsråd. Dette ble født fram i 1980-årene og til nå er det sendt ut 5200 misjonærer som virker både i Afrika og andre verdensdeler. (Sherley Montgomery Wingerd i OC International) KRAFTIG VEKST I ANTALL KRISTNE. Kristendommen stormer fram over hele verden. Hver eneste dag bekjenner flere mennesker seg til kristen tro. Veksten er størst i Asia. (Fra boken Megashift som har samlet statistikker over alle befolkningers religiøse tilhørighet) MENIGHETSPLANTING I BELGISK SØSTERFORBUND. Ny menighet ble plantet i Nieuwerekerken våren 2008, ledelse er valgt og arbeidere fra Belgisk Evangelisk Misjon er ansatt som pastorpar.. De som har vært menighetsplantere fortsetter å bo i byen, men har allerede tatt opp et nytt menighetsplantingprosjekt 20 kilometer derfra. (BEM info januar 2009) JESU MENIGHET I BAGDAD, IRAK. På grunn avav det stadige trykket mot de kristne menighetene, synes de å finne sammen på en bedre måe. Det gjelder så forskjellige trossamfunn som den katolske og kaldeiske kirke og på den annen side de evangelikale kristne. Alle disse feirer sine gudstjenester selv om flere ledere er myrdet. I alt er det rundt regnet kristne i Bagdad og omegn. (Open Doors Irak) 48 NYE MENIGHETER GRUNNLAGT I UKRAINA. Unionen av Baptister og Evangeliske kristne hadde en tre måneders evangeliseringskampanje annen halvdel av I alt 4000 ble omvendt til Gud og 48 menigheter ble grunnlagt. Trosplanen for er125 nye menigheter. (ideaspektrum 51/2008). Tekst: Ingulf Diesen

18 34 35 NY DVD om Hong Kong/Kina En ny DVD fra Misjonsforbundets ytremisjonsavdeling presenterer arbeidet i Hong Kong og Kina - en historie om overgivelse og mirakler. - Etter å ha fulgt prosessen var det godt å se det endelige resultatet og jeg mener det ble veldig bra, sier misjonssekretær Eilif Tveit. (Arkivfoto) DVD en Vekst i Øst inneholder fire filmer om M i s j o n s f o r b u n d e t s arbeid i Hong Kong og Kina. Tre av filmene er nye, og forteller historien om Misjonsforbundet i Hong Kong og Kina etter Det fjerde kapittelet på DVD en er bonussporet Årstider, filmen som ble laget til 100-årsjubileet for Kina-misjonen i 1999 og som forteller historien om de driftige pionermisjonærene. - Hensikten med Vekst i Øst er å gi ære til Gud og mennesker for et vellykket misjonsarbeid og inspirere nye generasjoner til innsats i Guds rike, heter det på omslaget. DVD-en Vekst i øst kan bestilles på www. misjonsforbundett.no Et viktig historisk dokument Misjonssekretær Eilif Tveit understreker hvor viktig filmen er som historie. - Å få dokumentert historien i Hong Kong er viktig mens vi har levende historievitner og materiale lokalt som er tilgjengelig, sier Tveit. - Det har samtidig vært viktig at det har gått såpass tid før dette historiske dokumentet ble laget. Man må ha avstand til historien for å kunne gjøre gode betraktninger. Det har også vært viktig å vise noe av det som har skjedd etter at Kina-filmen med misjonsperioden der ble laget. Sterke historier Ingunn Rui har vært prosjektleder for filmene, og forteller at hun har funnet menge perler på veien. - Det har vært mange sterke opplevelser rundt prosessen. Jeg dro til Hong Kong i 2007 sammen med Torunn Ropstad for å forberede filmen, og besøkte blant annet Håpets Havn. Jeg har også besøkt Kina tidligere, og glemmer aldri en gammel dame vi traff i Shanyang den første gangen vi fikk besøke dem fra Norge i nyere tid. Hun holdt meg i hånda hele dagen, og sa Tenk at dere har kommet tilbake, tenk at dere har kommet tilbake. Vi ble tatt imot som om vi var søster Annie eller en annen av de store pionerene, sier Rui. Den gamle damen som holdt henne i hånda er avbildet på filmens omslag. Filmene er sammensatt av arkivbilder, arkivfilm og nyere opptak. I løpet av filmprosessen har flere av de sentrale aktørene i arbeidet vært syke, og Ingunn Rui forteller om stor glede da filmen var i havn. - Det er veldig moro å se resultatet av dette etter så lang tid. Da DVD en kom fra trykkeriet før jul var det rene hallelujastemningen, sier hun. - Jeg er takknemlig til gode kolleger og samarbeidspartnere for at prosjektet er blitt fullført. God mottakelse DVD en Vekst i Øst er til salgs fra Misjonsforbundet sentralt. Nå i januar ble det holdt en visning av filmen for spesielt inviterte. - Mottakelsen har vært god, forteller misjonssekretær Eilif Tveit. - Det er jo en del av historien som mange ikke har hørt om siden det er gått en stund siden vi har hatt misjonærer der. Det er ikke action-filmer, men historiske dokumenter, filmatisert. Det har de fleste opplevd bra. Misjonssekretæren er også selv svært godt fornøyd med resultatet. - Etter å ha fulgt prosessen var det godt å se det endelige resultatet og jeg mener det ble veldig bra, sier Tveit. hensikten med vekst i øst er å gi ære til gud og mennesker for et vellykket misjonsarbeid og inspirere nye generasjoner til innsats i guds rike. fra omslaget på dvd en Få del i overgivelsen - Hvordan kan denne DVD en brukes i menigheter og hjem? - Filmdelene er for lange til å vises før en misjonskollekt i en vanlig gudstjeneste eller møte, men man kan vise en filmdel som en del av en tilrettelagt gudstjeneste der misjon står i fokus. Misjonsgrupper og bønnegrupper er jo også et ypperlig sted å vise dette, sier Tveit. - Det er også en stor opplevelse å se dette for sin egen personlige del. En får del av en tenkning og en overgivelse som ofte må til for at Guds gjerninger skal få fritt spillerom blant oss. - Jeg tror filmene har potensial til å skape samhørighet og stolthet i Misjonsforbundet over utført arbeid og inspirere nye generasjoner til innsats i Guds rike. Det er mitt håp og bønn at DVD en skal inspirere til misjon og menighetsplanting, ikke bare i Norge, men også i Europa. Etter min mening er det på tide at Misjonsforbundet snarest kommer på banen i Europa, sier prosjektleder Ingunn Rui, som også har god erfaring med å presentere DVD en i profan sammenheng. Ikke minst Årstider og filmen om søster Annie og utviklingen av Håpets Havn er egnet til dette, mener hun. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Ny bok om Aril Edvardsen Sten Sørensen har sendt fra seg bokmanus på rekordtid. I løpet av tre uker har han redigert bok om verdensevangelisten Aril Edvardsen fra Kvinesdal. Det er ei bok som hyller mannen som fikk utrette mer enn de fleste Herrens tjenere i løpet av sin levetid. Sørensen hadde allerede store mengder med stoff liggende om Aril. Dette er blitt bearbeidet og utbygd i den nye boken. Med seg i boken har han også statsminister Jens Stoltenberg, stortingspresident Thorbjørn Jagland, statsråd Erik Solheim, KrF-leder Dagfinn Høybråten samt flere kjente kristenledere. Alle skriver med dyp respekt og beundring for Aril! Asbjørn Johansen skriver også et kapitel i boken. Boken kom ut i januar. Pinse for pensjonister Enda et år blir det arrangert Pinse for pensjonister på Vegårtun i vakre Vegårshei. Gjennom mange år har eldre kommet for å oppleve fellesskap og glede sammen med mange andre fra ulike steder i Norge. I år, som så ofte før, blir Solveig og Asbjørn Johansen med som talere, Bjørg Bredvold vil glede oss med nydelig sang, Karen og Sven Øverland er vertskap og på kjøkkenet deltar den samme, gode gjengen. For opplysninger og påmelding kan du kontakte Sven Øverland på tlf eller , eller Dagens andakt Pastor Sten Sørensen i Lyngdal Misjonskirke lager en ny andakt for hver dag. Se menighetens hjemmeside: www. mkirken.net Ny biografi fra Diesen Guds nåde er med meg er tittelen på andre del av Ingulf Diesens selvbiografi, som nylig er utkommet på Hermon Forlag. Første del Av bare nåde kom på samme forlag i 1996.

19 36 37 Disippelbefalingen Disippelbefalingen er et bedre uttrykk enn misjonsbefalingen, synes pastor Edin Løvås. Her forklarer han hvorfor: Disippelbefalingen er et bedre uttrykk enn misjonsbefalingen (Matt.28, 18-20, red.anm.). Det som blir befalt er jo at vi skal gjøre alle folkeslag til disipler. Misjon er et godt ord, men det som betyr noe som misjonærene gjør på misjonsmarken langt borte et sted. Slik er det i alle fall for folk flest. På denne måten forsvakes befalingen. Hva betyr folkeslag? Hva betyr folkeslag? Dette begrepet kan jo virke forvirrende i denne sammenhengen. Men i den kultursituasjonen da disippelbefalingen ble gitt, betydde det ikke det som vi i vår tid umiddelbart kommer til å tenke på, nemlig våre dagers land som Frankrike eller Tyskland.. I stedet betyr det ulike miljøer, samfunnslag, etniske grupper osv. Det betydde også stammer, ætter, slekter eller storfamilier.. Det siste kommer tydelig fram i nytestamentet. I historiene om Sakkeus, fangevokteren eller embetsmannen i Kapernaum, får de alle høre at både de selv og hele deres familie skal bli frelst. Hele familien eller hele ditt hus, som det het før, kunne være en stor krets som husfaren var leder for. Til denne hørte ofte besteforeldre, andres slektninger, folk som ble tatt hånd om og også tjenere og slaver. Det er altså ikke tale om en såkalt kjernefamilie med mor, far og barn. En illustrasjon til dette fikk jeg av en venn og kollega i Sverige. En muslim, som kom til menighetens kontor, hadde med seg en stor flokk som han var overhode for. De sto spente og ventet i kirkens foaje. Vi vil bli kristne alle sammen, sa han. Og til min venns store forundring, fant han ut at de ikke var presset til dette standpunktet. Det viste de omfattende samtalene han hadde med dem. Hele dette folkeslaget ble også frelst, døpt og sluttet seg til min kollegas menighet. Hva er en disippel? Hva er så en disippel? Hva betyr dette store ordet, som er så sentralt i Det nye testamentet, og som i de senere tiårene har kommet til å bli stadig mer framhevet. I nytestamentet står ordet kristen bare tre ganger, mens ordet disippel gjentas om og om igjen av Jesus og apostlene. I disippelbefalingen er ordet disippel selve hovedbegrepet. Om man skal svare både kort og punktvis kan det bli slik: (1) Det er et menneske som er sterkt personbundet til Herren Jesus Kristus, (2) som får være sammen med ham hver dag, (3) som stadig blir mer lik Mesteren, (4) som er forent med Kristi interesser i verden (5) og som slutter seg sammen med andre Herrens disipler i kirken, i menigheten. Hjemme og ute En liten, men ganske viktig forandring i Bibelselskapets nye oversettelse av disippelbefalingen er at det lille ordet ut er tatt bort. Nå heter det gå (ikke Gå ut ) og gjør alle folke- slag til disipler. Dermed er det helt klart at befalingen er en ordre om å vinne og fostre disipler både her hjemme og der ute. Oppdraget er verdensomspennende og gjelder samtidig både her og nå. For gå betyr til den hverdagen og det miljøet hvor den enkelte av oss befinner oss eller der vi hører hjemme. I Bibelselskapets nye oversettelse heter det heller ikke idet dere døper dem. I stedet kommer det først et utropstegn, og så den nye setningen: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn! Og etter dette følger så den store og viktige befalingen: og lær dem og holde alt jeg har befalt dere. Motivasjon og mot Motivasjonen til oppdraget har vi fått gjennom Herrens proklamasjon av sin allmakt og motet er gitt oss i hans løfte om å være med oss alle dager inntil verdens ende. På denne måten faller alt på plass, slik Herren Jesus mente det, da han sto fram på fjellet i Galilea og ga dem og hele den verdensvide kirken det største av alle oppdrag og den viktigste av alle befalinger, nemlig disippelbefalingen. Tekst: Edin Løvås Illustrasjon: Dagrun Zetterstrøm-Ask Misjonsforbundet UNG jobber med disippelpuls, fordi vi tror at å være og trene disipler er helt grunnleggende i vårt kall. Vi ønsker å gjøre Jesusrelasjonen tydeligere og enklere i menneskers hverdagsliv. Sentrale bibelvers for dette er 1. Korinterbrev 11,1: Følg mitt eksempel, slik jeg følger Kristi eksempel og Ef. 3, I utgangspunktet er dette en videreføring av Edin Løvås disippelundervisning en disippel i etterfølgelse av Jesus. Med disippelpuls ønsker vi å ta staffettpinnen videre og gi konkrete og åpne svar på hva det vil si å leve som en kristen i vår hverdag. Mobil tro Ungdommer opplever mange endringer. Det kan innebære flytting, ny skole, studier i en annen by, bytte av vennekrets eller skilsmisse i familien. Troen er ofte sårbar i disse overgangene og flytter ikke nødvendigvis med. Tro er ofte sosialisert inn i eller knyttet til et bestemt ungdomsarbeid eller ei kirke. Av den grunn trenger troen å rotfestes på nytt i en ny menighet eller et annet ungdomsarbeid. Vi er derfor opptatt av at menighetene skal legge til rette for at troen følger med på flyttelasset. Pulsslag Vi tror det er behov for et rammeverk eller forslag til ulike pulsslag som på en god måte er med på å besvare spørsmål som: Hva er de viktigste holdepunktene for en kristen i hverdagen? eller Hvordan ser det praktiske hverdagslivet til en kristen ut? Disippelpuls er et forsøk på å være ærlig med situasjonen slik den er og jobbe ut fra det. Vi håper at det kan bidra til at ungdommer får en styrket Jesusrelasjon og at det blir enklere for dem å svare på hva det vil si å være en kristen. Disippelpuls hva er det? Vi trenger deg og dine erfaringer! Arbeidet med disippelpuls er i startgropen, og har hittil blitt ledet av Anne Margrethe Ree Sunde, Stig Sunde og Håvard Haugland. Arbeidet så langt er tenkt som en start på en bredere dialog rundt tematikken. For at dette skal bli bra trenger vi å samles som ungdomsledere og prate om ulike erfaringer, hvordan vi disippelgjør og hva som er innholdet i undervisningen vår. Den første samlingen for dette blir i etterkant Misjonsforbundets lederkonferanse, på Misjonsforbundet UNGs ledersamling for ungdomsledere februar Vi tror og ønsker derfor at disse dagene vil gi noen konkrete forslag, planer og inspirasjon til hvordan du/dere kan disippelgjøre ungdommene i menigheten. Edin Løvås har vært en sentral person i utviklingen av Misjonsforbundet UNGs disippeltrening. Med bakgrunn i hans undervisning om disippelskap ønsker vi å ta ung tro på alvor og hjelpe menigheter og ungdomsgrupper til å skape rammer som ivaretar en mobil tro. Ungdommer opplever mange endringer og troen er ofte sårbar i disse overgangene. Vi er derfor opptatt av at menighetene og ungdomsledere skal legge til rette for at troen følger med på flyttelasset - at unge menneskers tro knyttes til Jesus, ikke bare ungdomsarbeidet eller arrangementer man deltar på. Les om disippelpuls på Ta kontakt Dersom du har spørsmål eller har lyst til å ta en prat om disippelpuls kan du kontakte Håvard Haugland på tlf eller e-post Tekst: Håvard Haugland

20 innredning as Eilert Sundtsgt. 11, 0259 Oslo Tlf Fax w w w.c orniche.no Møtemøbler og arbeidsplasser - stoler og bord ErgoSafe NH as Rådhusgt Skien T: Utleie næringseiendom i Stavanger Tlf Steinstuvn. 7, 3050 Møndalen Tlf Fax VEGÅRTUN AS Misjonsforbundets Leirsted DUGNADSLEIR Vil du være med på positive arbeidsdager på Vegårtun? For de som kan er det muligheter til å være med fra søndag kveld og fram til og med formiddag søndag Arbeidet starter mandag og vil foregår fram til og med lørdag Fri overnatting, opphold og mat, alle dager. Det er plass for begge kjønn, unge og gamle. Arbeid inne og ute. Vi kombinerer arbeid med positivt fellesskap om kveldene. Ta med mye godt humør og arbeidslyst. For å dekke noe av utgiftene ber vi om en liten gave i form av gevinst til en kveldsutlodning. 39 Vi trenger din hjelp for å ta vare på Vegårtun! 3735 Skien Telefon: Telefax: Det er Wera som trykker Misjonsbladet! Tlf Ta kontakt med: Sten Thygesen, tlf eller mob innen VEKST I ØST TANNLEGENE Helge-Børre Ødegaard sen. Kjetil Børre Ødegaard jnr. SPJELKAVIK, 6010 ÅLESUND Telefon: DVD om Misjonsforbundets spennende arbeid i Kina/Hong Kong. Bestilles på tlf , på eller via Kr 200 Juniortreff for seniorer PINSE PÅ VEGÅRTUN MOSVOLD & CO. AS Østre Strandgt Kristiansand Nær livet- nær kildene. Velkommen til retreat. Var du på juniorleir i Østre distrikt i årene ? I så fall er du invitert til etterleirtreff på Bardøla Høyfjellshotell på Geilo mai! Asbjørn Johansen, Sven Øverland og Arnold Børud blir med. For info/brosjyre kontakt Knut Green Johansen på eller online.no Bli med å se lysbilder, lese leiraviser, leke tyven, tyven, høre Guds ord og bo under litt mer komfortable forhold enn dengang. Også i år blir det arrangert Pinse for pensjonister på Vegårtun fra 28. mai til 1. juni. Du møter Solveig og Asbjørn Johansen, Bjørg Bredvold, Kristine Aabø, Marit og Ole Martin Eriksrød, Reidun og Simon Oterholt. Karen og Sven Øverland. For opplysninger og påmelding til Sven Øverland tlf eller , eller Sandom Retreatsenter 2685 Garmo tlf: e-post: Tomasgården 1796 Kornsjø tlf: e: Hobby - Fendt campingvogner Eura Mobil - CI - Hobby bobiler Tlf Kristiansand Bosted Jeg var formann i Ansgarskolens elevlag (alumni), som hadde eget styre - og stort årsmøte og fest hver høst på gamle Ansgarskolen på Vettakollen. En gang skulle det lages nye lover for elevlaget - og forslaget ble sendt til trykkeriet. Da det kom tilbake fra korrektur, het det i en av paragrafene: Styremedlemmer bør være bisatt i Oslo eller omegn. (Bjørn Øyvind Fjeld i Tid for å le (red. Torbjørn Greipsland, Lunde Forlag 2008)

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Hvem er vi? Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Denne formuleringen har fulgt oss helt siden stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884, og den er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3 trening av menighetsplantingsteam Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3 Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet trening av menighetsplantingsteam Sørlandet Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er viktige for alle som starter et nytt

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012 M4 Trening 22-23 November 2012 Kristiansand 12.10.2012 Jeg ser frem til å treffe dere i torsdag 22 og fredag 23 November. Nedenfor har jeg prøvd å beskrive opplæringsprosessen som vi ser for oss i M4.

Detaljer

Introduksjon og informasjon

Introduksjon og informasjon Introduksjon og informasjon - et prosessverktøy for menighetsplantning - Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er viktige

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet (Åpent for team fra hele Norge) Oppstart av ny M4 prosess 22-23 januar 2016

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet (Åpent for team fra hele Norge) Oppstart av ny M4 prosess 22-23 januar 2016 trening av menighetsplantingsteam Østlandet (Åpent for team fra hele Norge) Oppstart av ny M4 prosess 22-23 januar 2016 Arrangeres av: Misjonsforbundet, Frelsesarmeen, Frikirken, Pinsebevegelsen, Kristent

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Menighetssynet i Misjonsforbundet

Menighetssynet i Misjonsforbundet Menighetssynet i Misjonsforbundet Artikkel i Det Norske Misjonsforbunds menighetshåndbok, 2000 Av Lars Råmunddal I det følgende vil vi gi en kort systematisk gjennomgang av de bærende grunnelementer i

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN 5 Januar 31 Mars 2015 FAST PROGRAM: Tirsdag kl. Torsdag kl. kl.18.00 Koinonia Fredag kl. kl.18.00 FAbu-klubb Søndag kl.emøte kl. INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN Bryne korps (menighet) Mandag kl.19.00 Fellesmusikk

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Vi vil DISIPPELGJERE ved å vinne, utruste og sende! Denne strategiplanen er vorten til for at vi saman skal verte inspirerte og utfordra til å gå vidare

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen.

Som menighetsbevegelse ønsker DNB å satse målrettet for å nå denne visjonen. 14a I/2013 LM Strategier for Det Norske Baptistsamfunn Innledning Et fellesskap av levende, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet er visjonen til Det Norske Baptistsamfunn (DNB), vedtatt i 1994.

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

VINNE OG DISIPPELGJØRE

VINNE OG DISIPPELGJØRE Mandag 14. til tirsdag 15. januar 2013 DAWN FORUM 2013 NB: Flyttet til Quality hotel Gardermoen VINNE OG DISIPPELGJØRE Du vil møte Andreas Svartdahl, Ola Grytten, Ørjan Hummelsund, Terje Liverød, Ole Kristian

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK

FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK Vi lagde andaktsbok for hjemstedet vårt Flekkerøy er en 6,6 km 2 stor øy, helt sør i Kristiansand kommune. Her bor det om lag 3200 innbyggere. Mange

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer