ÅRSMELDING TASTA MENIGHET

Transkript

1 ÅRSMELDING TASTA MENIGHET 2014 Side 1

2 Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAKER TIL ÅRSMØTET... 4 ÅRSMELDING FOR TASTA MENIGHETSRÅD Visitasforedrag ved visitas i Tasta menighet... 9 FRA KIRKEBØKENE MENIGHETENS ANSATTE I ÅRSMELDINGER FOR UTVALGENE BARNE OG UNGSOMSUTVALGET MUSIKK- OG KULTURUTVALGET DIAKONIUTVALGET TROSOPPLÆRINGSUTVALGET ÅRSMELDINGER FOR BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET TROSOPPLÆRING I TASTA MENIGHET SØNDAGSSKOLEN KNØTTESANG TASTA MINIGOSPEL TASTA BARNEGOSPEL DANSEGRUPPEN JOY TASTA KFUK/KFUM SPEIDERE FREDAGSKLUBBEN M-KLUBBEN LEDERTRENING FOR UNGDOM CELLEGRUPPE FOR UNGDOM ÅRSMELDINGER FOR VOKSENARBEIDET ELDREARBEID FORMIDDAGSTREFFET MANNSGRUPPA I TASTA OG VARDENESET STRIKKEKAFÉ KIRKERINGENE MENIGHETSBLADET REGNSKAP FOR TASTA MENIGHET ØKONOMIRAPPORTERING ALLE AVDELINGENE HOVEDTALL OG BALLANSE Side 3

4 SAKER TIL ÅRSMØTET 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Årsmelding og regnskap for 2013 for Tasta menighet 3. Eventuelt Side 4

5 ÅRSMELDING FOR TASTA MENIGHETSRÅD 2014 Menighetsrådets formålsparagraf i kirkeloven 9: Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig hjelp avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk innarbeidet og utvikles i soknet. Menighetsrådet har siste år bestått av: Truls Johansen Hagland Inger Johanne Røyseland Rune Skagestad Elisabeth Dagsland Bjerga Marit Sandrib Bjørnevik Sissel Ravnås Gjøvikli Jan Inge Grude Sølvi Utbø Sakseid Svein Magne Lura leder nestleder mr-representant Stavanger Kirkelige Fellesråd sokneprest Varamedlemmer: Arvid Kro Øyvind Røkenes Gunhild Pedersen Menighetsrådet hadde 8 møter i saker ble behandlet. Arbeidsutvalget (MR-AU) hadde 8 møter og behandlet 28 saker. Prost Sigfred Sørensen deltok på møtet i MR og samtalte om den generelle utviklingen i Tasta og eller i prostiet spesielt med tanke på dåpstall og konfirmasjonstall. MR deler prostens tanker om viktigheten om å ha fokus på dette. Utfordringen ligger i hvordan vi skal nå familier med nydøpte i vår menighet. Prosten snakket også om fellesgudstjenestene og samarbeidet med Vardeneset menighet. Det ble avholdt bispevisitas her i Tasta menighet februar. Tirsdag kveld var det menighetsrådsmøte sammen med biskop Erling J. Pettersen og hans følge. Sakene som det ble samtalt om var: trosopplæring; dåpstallene viktig å motivere medlemmer til å døpe barna sine; gudstjenestereformen; Menighetenes Alderssenter; hvordan være menighet for alle i Tasta bydel samhandlingsreformen; menighetsutvikling nybrottsarbeid og byggetrinn 2 av Tasta kirke. LEDER/ NESTLEDER Truls Hagland ble gjenvalgt som leder på møtet i november Inger Johanne Røyseland fortsatte som nestleder. Leder og nestleder velges for ett år om gangen. ENDRINGER I STAB OG STILLINGER Staben har et stort flertall av kvinnelig ansatte som arbeider godt sammen. De som jobber med barn og ungdom jobber fortsatt mye i team for å inspirere hverandre og hjelpe hverandre. Det har ikke vært store endringer i staben i 2014: I juli sluttet kirketjener Philbert Celestin. Håvard Hellang overtok hans del av stillingen. Kirketjener stillingen er en 15 % stilling som nå deles av Jon Andreas Edland og Håvard Hellang. I tillegg har Bernt Malde vært frivillig kirketjener noen ganger i løpet av året. Sistnevnte hjelper også til med å lage powerpointen til gudstjenestene. Side 5

6 ØKONOMI Tasta menighet har en sunn økonomi. Regnskapet viser et teknisk overskudd på kr ,-. Driftsregnskap for avd. 300, barne- og ungdomsarbeider, viser et underskudd på kr Dersom Bu-arbeider ikke hadde hatt delvis omsorgspermisjon høsten 2015 og menigheten ikke hadde brukt av disposisjonsfondene ville vi nok ha gått i større underskudd. I fjor ble det satt inn på disposisjonsfondene kr mens det ble brukt kr av disposisjonsfondene, dvs. at vi brukte ca av «oppsparte midler». Menigheten har i banken verdier pr kr ,21 og i fond kr Kirkeringene er også viktige for både prosjekter og for drift og bidrar med en god del midler til menigheten. Også 2014 ble det kjøpt inn nye stoler til kirkestua og nye termoser og div utstyr til kjøkkenet i tillegg til noen flere barnestoler fra Ikea. De var og med og bidrog med midler til lønn til BU-arbeider, og netto inntekter fra familiebasaren går fortsatt til barne- og ungdomsarbeidet. Julemessen og familiebasaren 2014 ga et netto overskudd på kr ,- Menighetens største økonomiske utfordring pr i dag, er å dekke inn lønnsmidler til de to menighetsfinansierte stillingene: Barne- og ungdomsarbeiderstilling 100 % stilling og 20 % som trosopplærer. Foreløpig dekkes menighetens del av trosopplærerstillingen av fellesråd. Pga. delvis omsorgspermisjon for barne- og ungdomsarbeider i fjor høst, ble ikke «underskuddet» så stort, men det betydde også at vi hadde redusert bemanning noen måneder i høst. At vi har så mye penger på bok gir oss trygghet i forhold til arbeidsgiveransvaret vi har, men for å sikre at vi ikke bruker av menighetens egenkapital, trenger vi igjen og igjen sette fokus på givertjenesten. Vi trenger virkelig flere givere som kan være med og trygge våre menighetsstillinger. Menigheten har et ansvar for å skaffe til veie over kr til disse stillingene. UTVALGSLEDERE: Diakoniutvalget: Liv Eriksen, leder Musikk- og kulturutvalget: Inger Hilde Grude, leder Barne- og ungdomsutvalget: Inger Helene Hagland, leder Trosopplæringsutvalget: Ingen leder i 2014 Kirkeringene: Lise-Jorunn Malde, leder Lederne i de forskjellige råd/utvalg ble invitert med på et møte sammen med menighetsrådet tirsdag 15. oktober 2013 hvor tema var: «Status og veien videre for utvalgene». Det ble snakket om de forskjellige utvalgenes mandater og arbeidsområder. Flere kom med gode innspill om hvordan vi bør arbeide videre med de enkelte utvalgs oppgaver og eventuelt samarbeide/koordinere enkelte oppgaver/arrangement. I etterkant ble det oppnevnt en arbeidsgruppe (bestående av: Rune Skagestad, Liv Eriksen, Ole Karsten Sundlisæter og Turid Helgeland) som i løpet av 2014 arbeidet med mandatene og la fram forslag til nye mandater som ble endelig vedtatt på menighetsrådsmøte 19. november I forkant hadde de enkelte utvalg fått anledning til å se på forslagene og komme med innspill til menighetsrådet. MENIGHETENS REPRESENTER I RÅD OG UTVALG UTENFOR MENIGHETEN: Menighetenes Alderssenter: Johannes Leidland Tasta menighets representant i styret Lars Tjemsland, -vararepresentant Kirkens SOS Rogaland Nils Gjøvikli Bibelselskapet Turid Helgeland, kontaktperson UTFORDRINGER FOR TASTA MENIGHET: Ang. bygg: Det har blitt gjort en del nødvendig vedlikeholdsarbeid. Kirken bærer preg av at den er blir mye brukt og dermed også mye slitasje på lokaler og utstyr. Side 6

7 Under visitasen ble det snakket litt om byggetrinn 2 av Tasta kirke. Da det ser ut til at det ikke vil bli noen utbygging de første årene pga. de økonomiske rammene Stavanger Kirkelige Fellesråd har, ble kirkekonsulent Ove Morten Berge bedt om å se på kirkerommet og komme med forslag til utbedring av dette rommet og sidesalene. Her er det ikke kommet noe forslag på bordet enda. Det eneste som ble gjort i forbindelse med dette, er at menigheten fikk biskopens tillatelse til å fjerne den opprinnelige prekestolen permanent, noe som da ble utført sommeren Kontorsituasjonen er fremdeles ikke god nok. Kantor og diakon, trosopplærer og barne- og ungdomsarbeider, kateket og en som har arbeidspraksis deler kontor. Det fungerer på et vis, men er ikke noen god løsning. Toalettene i kirkebygget er også nedslitt, og det ble bestemt at dame og herretoalettene i første etasje skulle pusses opp i Dette kom ikke i gang, men regnes med å bli gjort på vårparten Kjellerstua/peisestua ble endelig tatt i bruk igjen etter lang tid med rehabilitering etter vannlekkasjen. Nå er rommet i fullt bruk og er blitt flott og trivelig innredet av søndagsskolens ledere. En hjertelig takk til de som har stått på og gjort en kjempeinnsats. Det er blitt satt opp et stort skap i ytre gangen, slik at de forskjellige aktivitetene har fått større og mere oversiktlig lagringsplass. Sommeren 2014 ble det kjøpt inn og satt opp et stort skap i menighetssalen ved kopirom. Dette skapet rommer kontorrekvisita og div rekvisita som tidligere var spredt på flere kontor og rom. Dette har vært til stor glede og hjelp for staben. Ny kopimaskin/printer kom på plass sommeren Uteområdet Barne- og ungdomsutvalget har i flere år ønsket å få utnytte utearealene på en bedre måte. Det har vært avholdt flere møter med byggsjef og gravlundssjef hos Kirkevergen for å se på mulighetene til å gjøre noen inngrep i området rundt kirken. BU-utvalget har kommet med konkrete forslag til å lage til «amfi» i bakken utenfor kirkestua. Etter at ny reguleringsplan for Tastavarden barnehage og Tasta kirke ble lagt fram i oktober 2014, viser det seg at kirken ikke råder over mer enn 10 m ut fra bygget, og det er ikke nok plass til å lage til et planert område til å arrangere bl.a friluftsgudstjenester på. Derimot er det ikke umulig å få utnytte plassen utenfor inngangsdørene til et «kirketorg» som ved enkelte arrangement kan stenges for biltrafikk. Dette håper vi kan bli en realitet i løpet av FELLESARRANGEMENT Som tidligere nevnt, hadde Tasta menighet bispevisitas i dagene februar. Biskopen var med på møte med skole og barnehager, menighetsrådsmøte, besøk på Tasta senter, bydelsutvalget sammen med Vardeneset menighet, møte med Stavanger Kirkelige Fellesråds ledelse, besøk på Menighetenes Alderssenter og Tasta sykehjem. Han besøkte også Tasta Minigospel og Knøttesang og var med på Familiemiddagen onsdag ettermiddag. Det ble arrangert flere fellessamlinger: Topptur torsdag ettermiddag, kulturkveld for hele menigheten torsdag kveld og festgudstjeneste søndag hvor biskopen holdt sitt foredrag. Denne vil bli lagt inn i årsmeldingen. Årsmøtet i menigheten ble arrangert 30.mars Søndag 11. mai arrangerte menigheten menighetstur til Vier med gudstjeneste i kapellet der, påfølgende grilling av medbrakt mat, og aktiviteter på «kirkebakken». Tasta minigospel var med og sang på gudstjenesten. Samlingsgudstjenesten som markerer oppstarten på et nytt aktivitetsår i kirken, er blitt en tradisjon. Samlingsgudstjenesten var i år lagt til 24.august med kirkemiddag etterpå. Menighetsrådet arrangerte menighetsfest for alle torsdag 30. oktober. Side 7

8 Familiebasaren gikk av stabelen 22. oktober og julemessen 29. november. Juletrefesten som nå har blitt et trosopplæringstiltak hvor 6 åringer blir spesielt invitert ble flyttet til første søndag i januar, og den ble en fin fest for store og små med tradisjonell gang rundt juletreet. Gode fellesskapsordninger er menighetsbyggende! TASTA MENIGHETS SATSINGSOMÅRDER Videreutvikle trosopplæringsarbeidet og få på plass en trossopplæringsplan for aldersgruppen 0-18 år. 2. Lokal gudstjenesteplan for Tasta menighet 3. Flere livsnære grupper for voksne a) smågrupper/cellegrupper/husfellesskap b)møtesteder der den voksne tro inspireres og utfordres c) kulturarrangement. 4. Møte med nye på Tasta strategi for hvordan vi skal møte og inspirere nye som flytter til menigheten, særlig i forbindelse med nytt boligfelt på Tastarustå. Samarbeid med nytt butikksenter. Som sognepresten skrev i forhåndsmeldingen i forbindelse med bispevisitasen, er nyrekruttering en stor utfordring framover. Gudstjenestefellesskap og menighetsfellesskap må i større grad også inkludere den yngre generasjonen, barnefamilier og mennesker i første halvdel av livet. Dette ønsker menighetsrådet å arbeide videre med. Trosopplæring: Trosopplæringsplanen for Tasta menighet ble godkjent høsten Nå er planen utarbeidet og vi er godt i gang med å iverksette planen. Flere breddetiltak er allerede på plass. Babysang, Skattekiste, Lyset mitt, 4 årsbok, Kirkerottene, 7 års dåpsskole, Tårnagentene, Give me 5, Lys våken, Pusterom ungdomsgudstjeneste og konfirmantarbeidet. Flere livsnære grupper for voksne: Menigheten har flere husfellesskapsgrupper hvor en møtes i hjemmene. Møtesteder der den voksne tro inspireres En arbeidsgruppe nedsatt av menighetsrådet ønsker å arrangere ca. en gang i måneden : Søndagskveld på kjerkå. Noen ganger med taler andre ganger bare helt enkelt program med kaffe og vafler til servering. I 2014 ble det ikke arrangert noen slike samlinger. Møte med nye på Tasta: Tasta menighet ønsker å ta på alvor den store utbyggingen i bydelen. Vi har fått nytt handlesenter Tasta senter. Menigheten har opprettet god kontakt med senterledelsen og ønsker fortsatt å ha dialog med senteret. Det har blitt delt ut hilsen sammen med menighetsbladet til de første nyinnflyttede på baksiden av senteret. Dette ønsker vi å gjøre også for de neste som flytter inn etter hvert. Diakon har sammen med frivillige stått et par ganger på senteret og delt ut invitasjon til kirken og aktiviteter vi har her. Dette ønsker vi også å fortsette med. Ellers er Babysang en møteplass for nye familier i Tasta. FRIVILLIGHETSARBEIDET: Frivillige medarbeidere: Menigheten har mange frivillige med i arbeidet, menigheten drives ikke av ansatte, men er et felleskap av alle døpte på Tasta. Vi har fortsatt store utfordringer med å få med enda flere frivillige, gjerne engasjere andre som ikke allerede er med i arbeidsfellesskapet i menigheten i oppgaver som ligger foran oss i årene som kommer. Ikke minst vil mange av trosopplæringstiltakene trenge flere frivillige. Side 8

9 Menighetsrådet ønsker å takke alle frivillige både i utvalg og aktiviteter, blant barn, ungdom, voksne og eldre, for et fantastisk engasjement og stå på vilje også i Mange frivillige medarbeidere legger ned mye tid i menigheten. I alt fra korarbeid, innsamling av gevinster og produksjon av salgsvarer til julemessa, tjenester i gudstjenestene, klubber, søndagsskole, babysang, speiderturer, vindusvask, til formiddagstreff, strikkeklubb, produksjon av menighetsblad. Vi har et levende og livskraftig menighetsliv i Tasta kirke, med tilbud for mange ulike aldersgrupper. Mange frivillige medarbeidere er med på å gjøre dette mulig. Takk for at dere alle bidrar til vår felles visjon: EN VOKSENDE MENIGHET! For Tasta menighetsråd, Truls J. Hagland Menighetsrådets leder Turid Helgeland daglig leder Visitasforedrag ved visitas i Tasta menighet Biskop Erling J. Pettersen Ytre Stavanger prosti 18. februar 23. februar 2014 Innledning - Gud bor på Tasta Det ligger en kirke på Tasta og kirker de fins over alt der møter du Gud hele tiden i alt som blir sunget og talt. Og alt det du får kan du ta med, så da kan Han bli med deg ut og treffe de rundt deg du kjenner, så alle får møte din Gud. Slik sang Tasta Barnegospel på en flott kulturkveld under visitasen. Og refrenget slår fast at Gud bor på Tasta! Gud bor på Tasta i kirka vår og i alle andre kirker på vår klode. Gud bor på Tasta i kirka vår, og så er det opp til deg om du vil tro det. Jeg har møtt en menighet som ønsker å ha et troverdig nærvær i en bydel som er i sterk vekst. Og jeg kan bekrefte, etter gode møtepunkter med bydelsutvalgets politikere og med senterledelsen på det nye Tasta senter, at menigheten oppleves som en viktig byggestein og positiv miljøfaktor i det hurtigvoksende Tastasamfunnet. Barne- og ungdomsarbeidet, særlig satsingen på trosopplæringen, er med på å sikre en god kvalitet på oppvekstmiljøet i bydelen. Babysang har innarbeidet seg som et kjærkomment tilbud til de yngste, og jeg fikk klar tilbakemelding fra Babysang-foreldrene at dette er et godt tiltak. Når nå hele prostiet skal arbeide med å øke dåpsprosenten, er hovedutfordringen denne: Hvordan kan vi være en inkluderende kirke for egne medlemmer, slik at de velger å la sine barn døpe? Det spørsmålet har preget mange av samtalene disse dagene. Side 9

10 På kulturkvelden torsdag i Tasta kirke fikk vi oppleve en spennende bredde fra det lokale kulturliv. Tasta barnegospel innledet med sanger fra CD en Det store rare huset, og vi fikk møte stjernespillere fra VBK superlag, nyte musikalske perler fra Tasta Kvins og Trio Triola, og for første gang på en visitas i dette bispedømmet fikk vi en forrykende oppvisning fra Stavanger Judo klubb, før det ble avsluttet med et nydelig danseinnslag ved tre av menighetens unge, salmesang og diktopplesning. Bredden kunne summeres opp i Tasta menighets ønske om å være folkekirke med rom for alle. Og dét ble denne kvelden et godt eksempel på! En varm takk til menighetsråd, stab og frivillige. Og en særlig takk til Kjell Bols, som ledet oss på en historisk vandring under topptur med bønn for bydelen. Der fikk vi god kunnskap om den raske utviklingen av bydelen fra jordbrukssamfunnet til dagens moderne bydel. Skole-kirke En viktig side ved menighetens tilstedeværelse i lokalmiljøet, er samarbeidet med skolene. Historisk sett har det alltid vært et tett samarbeid mellom skole og kirke. Den største forskjellen på samarbeidet mellom kirke og skole før og nå er at samarbeidet nå ikke skal kalles trosopplæring. Tidligere kunne man si at kirken nådde hele bredden av de døpte gjennom samarbeidet med skolen, samtidig som skolen ivaretok store deler av dåpsopplæringen gjennom sin kristendomsundervisning. I dag er premissene for dette endret. I skolen skal elevene lære om religion og livssyn, de skal ikke læres opp til tro. Dette gjelder også kirke-skolesamarbeidet, noe som åpner opp for nye muligheter for å videreutvikle samarbeidet, og finne nye former og innhold. Jeg satte stor pris på å møte rektorer og lærere og representanter for barnehager. Jeg erfarte at vi står sammen når det gjelder betydningen av at barn og unge får kjennskap til og trygghet i forhold til den kristne kulturarven. Den er en bærebjelke for å kunne navigere i det nye samfunnet, trygg i egen identitet og åpen i den dialog vi trenger for å motvirke rasisme og fremmedfrykt. Det er nødvendig med en dialog for å forstå den andre ut fra dennes tro og overbevisning. Her står kirken sammen med barnehagene og skole i møte med det økende mangfoldet som preger lokalsamfunnet. Vi vet at religion har vært og er kilde til konflikt mange steder i verden. Men vi har også sett at religionene må være en del av løsningen, dersom vi skal få et samfunn preget av dialog, respekt og inkludering. I samtalen om våre felles utfordringer trakk jeg fram Hadia Tajiks refleksjon, som er klargjørende i det livssynsåpne samfunnet vi ønsker å være. Hun reflekterer over forskjellen mellom begrepene livssynsnøytralitet og verdinøytralitet. Dette var før Stålsettutvalget hadde levert sin innstilling. Hun skriver: Begrepene brukes som synonymer. Det er de ikke. Kristendom er et livssyn, samtidig som kristen kulturarv er en del av verdigrunnlaget i landets historie og samtid. Landet vårt kan bli livssynsnøytralt etter hvert som stat og kirke skilles, men verdinøytralt bør det aldri være et mål at landet blir. For meg er det selvsagt, sier Hadia Tajik, at staten har en viktig religionpolitisk rolle. Først og fremst for å sikre at de verdiene som gjennom mange års kamp er blitt fellesnorske: Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd, er en realitet for alle borgere uansett tro, tvil eller ikketro. Ikke for å beskytte Gud. Han eller hun klarer seg selv. Men for å beskytte menneskene fra diskriminering, intoleranse eller overgrep, når de vil utøve, uttrykke eller frafalle sin tro. Samt for å sikre at ikke-troende, sekulære, ateister, agnostikere og humanetikere også er frie til å gjøre det samme. Det var nettopp disse tankene som lå bak arbeidet med NOU en som la grunnlaget for det nye faget. NOU ens navn gir retning til samarbeidet om felles utfordringer: Identitet og dialog. Den engasjerte samtalen med førskole og skole viste at det er ønskelig å bygge videre på det gode samarbeidet med kirken, og to hovedtanker var vi enige om i samtalen: 1) Dialog er nødvendig for å sikre en dypt forankret sameksistens i en kultur som blir mer og mer pluralistisk. 2) En trygg forankring i egen kultur og religion er en forutsetning for en åpen og ekte dialog. Det er viktig at alle barn og unge får utvikle en egen trygg identitet. Skolen er den eneste institusjon som kan gi alle kunnskap om religioner og livssyn og derved fremme forståelse, innlevelse og gjensidig respekt. Jeg ønsker på vegne av kirken å støtte skolen i dette viktige arbeidet. Barnehagene og skolene er stedet der alle barn og unge møtes. Det er derfor viktig at den oppvoksende slekt her får hjelp til å bygge den nødvendige indre ballast som skal til for å leve i et samfunn som stadig er i endring. Side 10

11 Trosopplæring I 2003 vedtok kirken å starte på en ny utforming av trosopplæringen, som skulle nå bredere og med en mer systematisk opplæring enn det en hadde klart før. Fra Tasta menighet ble tatt inn i trosopplæringsreformen i 2010 har det vært gjort et grundig planarbeid, der både menighetsråd, trosopplæringsutvalg og stab har vært involvert. Jeg vil berømme dere for planarbeidet dere har gjort, for dette er en plan med solid innhold. Særlig vil jeg trekke fram måten bibeltekster er innarbeidet i planen. Her har dere et godt utgangspunkt for å jobbe videre når dere nå går inn i iverksettingsfasen. Dere har et bredt tilbud for ulike aldersgrupper, fra babysang for de minste, til skattekiste, kirkerotter og tårnagenter. Det er viktig at breddetiltak som disse, står i nær sammenheng med det kontinuerlige barnearbeidet som jeg også har møtt denne uken. Det myldrende livet på middagen med TMG og Knøttesang var en stor opplevelse. Møtet med de engasjerte frivillige som driver dette arbeidet, gir grunn til stor optimisme. Som i de fleste menigheter vil en utfordring i tiden som kommer, være å rekruttere og følge opp frivillige. Det er også avgjørende at trosopplæringsarbeidet ses sammen med det øvrige menighetsarbeid og at det blir en naturlig sammenheng mellom trosopplæringen og gudstjenesten. Jeg møtte en tydelig forventning om at trosopplæringssatsingen kan bidra til å få økt oppslutning om gudstjenesten. Og jeg har sett disse fire første årene som biskop at trosopplæring er en hovedsatsing som har fornyet mange menigheter. Det er et ansvar for hele menigheten. At vi gir videre det vi selv har fått, i en form og med et innhold som barna og ungdommene kjenner seg hjemme i, er avgjørende for vår kirkes fremtid. I den fasen menigheten nå er i, er det viktig at stab og menighetsråd ser på trosopplæring som et felles ansvar. Det kan ikke sies tydelig nok at trosopplæringsreformen ikke er en enmanns, eller en kvinnes utfordring. Det er hele menighetens ansvar. Diakoni Diakonien er kirkens omsorgstjeneste som skal prege alt liv i menigheten. Diakoni er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Den norske kirke skal være en kirke for alle, og vi ønsker et inkluderende kirkeliv som sikrer at alle kirkens medlemmer, uavhengig av livssituasjon, skal ha mulighet til å delta og høre til i menighetens fellesskap. Her er det positivt å registrere det gode samarbeidet med VBK Superlag, og med Myrveien bofellesskap. Det er i denne sammenheng naturlig å peke på Samhandlingsreformen, som trådte i kraft i Kirken er her en helt naturlig og nødvendig medspiller for kommunen og vi hadde en interessant samtale med bydelsutvalget om kirkens rolle i denne reformen. Kirken har mye å bidra med på flere områder som blir berørt av samhandlingsreformen: Menneskers rett til et åndelig liv. Vi kan bidra med hjelp i møte med eksistensielle og åndelige behov Omsorg ved livets slutt (palliasjon) Barns og unges oppvekstmiljø, forebyggende arbeid Sorggrupper Kirkens rolle i kriser og ved ulykker, beredskapsarbeidet i kommunen I denne sammenhengen er det viktig med god dialog med kommunen og å utarbeide gode rutiner for samarbeidet, slik at samhandling blir mer enn ord. Gjennom visitasen har jeg ved flere anledninger pekt på betydningen av kirkens forebyggende arbeid for å styrke barns og unges oppvekstvilkår. Barne- og ungdomsarbeidet er et viktig diakonalt arbeid. I forbindelse med diakonien er det et par tema som jeg vil fremheve. Det første er knyttet til det vi kaller palliasjon, eller med et mer hverdagslig språk: omsorg for mennesker som nærmer seg livets slutt. Dette er bare ett av flere områder der kirkens diakoni på en naturlig måte er et faglig og viktig bidrag til den totale omsorgstjenesten i samfunnet. Dette er på ny blitt aktualisert, som nevnt, gjennom Samhandlingsreformen. Samarbeidet mellom kirkens tjenester og den kommunale innsats var tema på onsdag, på et interessant møte med bydelsutvalget. Her ligger det til rette for et konstruktivt samarbeid Side 11

12 der vi finner gode møtepunkt mellom helsesektoren og kirken i lokalsamfunnet, slik at vi sammen kan bygge et godt samfunn for alle som trenger hjelp og omsorg. På møtet viste jeg til det som et samlet Storting står bak, nemlig at den som mottar helse- og omsorgstjenester også har rett til å utøve sin tro eller livssyn. Skal tjenestemottakere som ønsker det få dekket sitt behov for å utøve sin tro eller sitt livssyn, forutsetter det at helse- og omsorgstjenesten og det tros- eller livssynssamfunn tjenestemottaker tilhører, samhandler når det er behov for det. Tjenestemottakerens pårørende kan også være gode samarbeidspartnere. Ansatte i tros- og livssynssamfunnene er ut fra helsepersonelloven «annet kvalifisert personell». Og for å gi et godt helhetlig tjenestetilbud er det derfor nødvendig at helse- og omsorgstjenesten og samarbeidende tros- og livssynssamfunn utvikler en felles forståelse for hverandres egenart og er bevisste på hverandres kompetanse. Folkehelsearbeid er et samfunnets totale innsats for å hindre at folk blir syke. Fra kirkens side vil vi legge spesiell vekt på menigheten som helsefremmende fellesskap. God samhandling vil gi en helhetlig tjeneste og styrke tjenestemottakers livskvalitet. De som leder helse- og omsorgstjenestene i kommunene og de lokale lederne i tros- og livssynssamfunnene, er sammen ansvarlige for å utvikle denne samhandlingen. Her vil også Tasta Sykehjem, som vi besøkte torsdag, utgjøre en viktig ressurs, særlig når det gjelder palliasjon. Jeg vil anbefale at det legges opp til regelmessige kontaktmøter for å utvikle samspillet mellom institusjonsdiakoni og menighetsdiakoni. Her har Tasta sykehjem med Diakonisenteret og prest viktig kompetanse å bidra med. Stavanger har mye å være stolt over her! Gudstjeneste Tasta menighet har de senere år vært aktivt engasjert i gudstjenestearbeidet. Menigheten har vært forsøksmenighet i forhold til nye gudstjenesteordninger, og har dermed utviklet stor bevissthet om hvordan gudstjenestene bør være. I utarbeidelsen av den nye gudstjenesteordningen har menigheten har hatt dyktige og reflekterte medlemmer i utvalget. Tasta menighet har mange trofaste gudstjenestedeltagere som har vært aktivt med i menigheten i mange år og gudstjenestefelleskapet oppleves som varmt og vennlig. Dette skal vi selvfølgelig glede oss over! Samtidig er det utfordrende når gjennomsnittsalderen på gudstjenestedeltakere går opp samtidig som det gjennomsnittlige gudstjenesteframmøtet går ned. Uten nyrekruttering vil oppslutningen om gudstjenestene avta ytterligere. At dette er en utfordring både menighetsråd og stab er opptatt av, kommer blant annet tydelig fram i forhåndsmeldingen før visitasen. Der understrekes det at menigheten må la seg utfordre på evnen til å åpne for nyrekruttering. Det er viktig at et tett og varmt felleskap ikke blir lukket for nye. Kirkekaffen i etterkant av gudstjenesten er sosial. Men kirkestuen, der kaffen arrangeres, blir fort full. Dermed mister en kanskje en mulighet til at flere kunne bli med. Målet må være at gudstjenesteforsamling og kirkekaffe skal bli et sted der flere enn dem som allerede trives sammen kan kjenne seg velkomne. Når det er sagt, vil jeg berømme dere for at et variert og mangfoldig gudstjenesteliv der det legges til rette for involvering av medliturger og deltagelse. Dette gjelder både ordinære gudstjenester, men særlig gudstjenester knyttet til trosopplæringen. Her vil jeg særlig utfordre menigheten til å arbeide videre med å gjøre gudstjenestene relevante og åpne for barn og ungdom. Kirkebygg Tasta kirke er et bygg som har et tydelig behov for både rehabilitering og utvidelse. Stavanger kirkelige fellesråd har utvidelse av Tasta kirke på 5. plass på sin prioriteringsliste over større prosjekt. Det vil nok nøkternt sett ta flere år før dette prosjektet kan realiseres. Jeg tror at vi i den aktuelle situasjon bør tenke i en 2-trinns modell: Tasta kirke beholder sin plass på prioriteringslisten, men må snarest mulig tilføres midler over fellesrådets vedlikeholdsbudsjett med tanke på justering av eksisterende areal og en opprusting av kirkerommet. Den kanskje viktigste grunnen til at kirkerommet bør opprustes, er å møte de behov som ligger i trosopplæringen. For å vurdere hva som kan være tjenlig anbefaler jeg at Kirkerådets kirkebyggrådgiver trekkes inn for å gi Side 12

13 råd i den videre prosessen. Dette gjøres i forståelse med kirkevergen, og i fellesskap vil vi fortsette å arbeide for å bedre forholdene. Gravlund Menighetene i Tasta bydel på sikt behov for egen gravplass. Stavanger kommune har derfor ervervet og regulert et areal på ca 50 dekar til gravlund på Ytre Tasta. Arealet ligger øst for Tastamyrveien og grenser i nord ned mot bebyggelsen i Dusavika. Tasta gravlund vil i fremtiden betjene både Tasta sokn og Vardeneset sokn. For bydelen vil det å få en egen gravplass være viktig også med tanke på å styrke identitet og tilhørighet. Musikk- og kulturliv Tasta menighet har et rikt og variert musikk- og kulturliv, noe jeg til gagns fikk oppleve på kulturkvelden på torsdag. Dere har grunn til å være stolte av korene deres, både av Babysang og Knøttesang (0-4 år), minigospel (4-8) år og barnegospel (3-7.klasse). Menigheten har også et aktivt musikk- og kulturutvalg (MUKU) som gjør en stor innsats. Dere har også en dyktig kantor som både er en dyktig utøvende og en skapende kunstner. At kantorstillingen nå er utvidet til 50 prosent åpner for nye muligheter for å utvikle musikk og kulturarbeidet i tett samarbeid med musikk- og kulturutvalget. I tillegg til de innarbeidede salmekveldene, ber jeg dere vurdere andre typer konserter. En ide som kom opp og som jeg vil støtte, er å arrangere sommerkonserter som kan nå bredt ut i lokalmiljøet. Her har kantor erfaring og kompetanse å bidra med. Avslutning Jeg har denne uken møtt en raus menighet. En menighet der de ansatte er rause mot hverandre, og der menighetsråd og frivillige strekker seg langt fordi man vil hverandre vel. Det nye strategidokumentet for Stavanger bispedømme speiler den visjonen som bærer arbeidet i alle våre menigheter, nemlig denne: Vi er sendt - av den treenige Gud - for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling Dette er det helt grunnleggende som gjør oss til kirke. Her er grunnlaget for at Tasta menighet har en misjon i lokalsamfunnet. Det setter fokus på hva som er det viktigste i en menighets liv. I dette perspektivet kan mange av de ting vi ofte blir opptatt av, bli mindre vesentlige i forhold til det egentlige oppdraget. Under turen med bønn for bydelen, i bitende kulde, ba vi for ordfører, kommunestyre og bydelspolitikerne våre, og for skolene og barnehagene. Vi ba for sykehjemmet på Tasta, der vi hadde fått feire en gudstjeneste som gjorde sterkt inntrykk på meg ved en ro og en deltakelse som jeg tror fanges godt opp i en av sangene til Tasta barnegospel, der det heter: Her blir brød og vin til nåde her blir bønn til hjelp og trøst. her blir uro til tilgivelse og fred. og jeg må ikke forstå det, for det holder at jeg tror, dermed er vi ganske mange som er med Fra forbønnen for bydelen vil jeg til slutt hente fram noen linjer som jeg vil gjøre til min bønn for Tasta menighet i den spennende tiden som venter: Vi ber for alle hjem her på Tasta. Du kjenner hver enkelt. Vær du nær med glede, livshjelp, håp og kjærlighet. La Tasta bydel være et godt oppvekstmiljø og et godt sted for både unge og eldre. Vi ber særskilt for alle nyinnflyttede, at de må kjenne seg inkludert og få et godt liv her i bydelen. Vi takker for Tasta kirke, der du har gitt oss et hjem. Side 13

14 Guds gode velsignelse i arbeidet med å gjøre dette hjemmet åpent og inkluderende, med nedslipte terskler inn til troens store rom. På denne bakgrunn vil jeg særlig peke på følgende utfordringer: Gudstjenestearbeid Menighetsråd og stab utfordres til å videreutvikle et mangfoldig gudstjenestetilbud og arbeide videre med å gjøre gudstjenestene relevante og åpne for barn og ungdom. Trosopplæring Ha en klar strategisk satsing på trosopplæringsarbeid som menighetsutvikling for å sikre at trosopplæringsarbeidet ses sammen med det øvrige menighetsarbeid. Arbeide for at det blir en naturlig sammenheng mellom trosopplæringen og gudstjenesten. Menighetsutvikling Vurdere aktuelle verktøy for menighetsutvikling, gjerne i samspill med avdelingsleder Morten Sandland Kirken i lokalmiljøet Bygge videre på den gode relasjonen med Bydelsutvalget og Tasta senter. Konkrete tiltak her kan være sommerkonserter i kirken og årlige gudstjenester på Tasta senter. Samhandling Ta initiativ til regelmessige kontaktmøter med Tasta Sykehjem og Diakonistiftelsen for å utvikle samspillet mellom institusjonsdiakoni og menighetsdiakoni og utarbeide gode rutiner for samarbeidet. Kirkebygg I nært samarbeid med Stavanger kirkelige fellesråd arbeide for å få fortgang i arbeidet med en opprusting av kirkerommet og en justering av eksisterende areal. I forståelse med kirkevergen trekkes Kirkerådets kirkebyggrådgiver inn for å gi råd i den videre prosessen. FRA KIRKEBØKENE Fra årsstatistikkene Innmeldte Utmeldte Døpte Konfirmerte Vigde Gravferd Gudstjenester, frammøtte Til sammen Hovedgudstjenester Andre gudstjenester Fam/ungdomsgudstjenester Gudstjeneste for barnehage/skole Nattverdsgjester Side 14

15 Kirkelige handlinger Det har ikke skjedd de store endringer i Det vi likevel merker oss, er at vi dette året har hatt flere utmeldinger enn de siste årene. Sannsynligvis er noe av årsaken til denne økningen den kirkelige debatt om samliv og ekteskap som vi hadde dette året. Vi gleder oss over en fortsatt god oppslutning om konfirmantarbeidet. Antall begravelser er noenlunde stabilt. Det ble fra høsten 2014 innført en ny ordning der prestene i Tasta, Vardeneset og Hillevåg veksler på å ha gravferdene i hele denne delen av prostiet. Kirkene her i bispedømmet har startet en dåpsaksjon. Målet er å hindre at dåpstallene går nedover. I Tasta menighet ser vi foreløpig ingen radikal nedgang. Det gledelige er at så mange av dåpsfamilien kommer tilbake og er med i babysang. Men det er også viktig at menigheten tar vennlig imot og slår ring om dåpsfamiliene når de kommer til gudstjeneste. Gudstjenestene Gjennomsnittlig gudstj.deltagere Gjennomsnittlig nattverddeltagere Det ser ut som om gudstjenestedeltagelsen igjen har øket noe. Det er gledelig! Kanskje handler dette om en større trofasthet/regelmessig kirkegang hos flere av dem som deltar? Den ordinære menigheten er forholdsvis oversiktelig, -og vi skulle nok ønsket å se flere nye ansikter. Gudstjenestefelleskapet oppleves som godt og mange i menigheten har gode bånd til hverandre. Samtidig kan dette bli en utfordring i forhold til nye. Det er viktig at menigheten ikke er fornøyd med å treffe venner og kjente. Kirkekaffen er viktig sted for inkludering av nye. I sitt biskopens foredrag under visitasen i februar 2014 skrev biskopen: «Det er viktig at et tett og varmt felleskap ikke blir lukket for nye». Biskopen ga også ros til menigheten: «Jeg vil berømme dere for et variert og mangfoldig gudstjenesteliv der det legges til rette for involvering av medliturger og deltagelse. Dette gjelder både ordinære gudstjenester og særlig gudstjenester knyttet til trosopplæringen». Samtidig utfordret han menigheten til å arbeide videre med å gjøre gudstjenestene relevante og åpne for barn og ungdom. Svein Magne Lura, sokneprest i 2014 Side 15

16 MENIGHETENS ANSATTE I 2014 Barne- og ung. arb. Pia Charlotte Helljesen 100% (inkl. 10 % vikar for kateket fra mai 2014). Kateket Ingrid Hellang 90% (10 % permisjon) Diakon Wigdis U. Hanssen 75 % Kantor Ole Karsten Sundlisæter 50 % Vaktmester Jan Petter Bøe 40 % til Håkon Meling 40 % fra Kirketjener Jon Andreas Edland ca. 7,5 % Philbert Celestine ca 7,5 % til Håvard Hellang ca 7,5 % fra Sokneprest Svein Magne Lura 100 % Trosopplærer Hilde Berling Sivertsen 100 % (inkl. 10 % vikariat for kateket). 80 % stilling fra mai Daglig leder Turid Helgeland 100% Side 16

17 ÅRSMELDINGER FOR UTVALGENE BARNE OG UNGDOMSUTVALGET Barne- og ungdomsutvalget (BU) har i 2014 bestått av Inger Helene Hagland (leder), Pia Helljesen (barne- og ungdomsarbeider), Ingrid Øxnevad Hellang (kateket), Reidun Kro, Ellen Vea Rosnes og Siri Tjetland. BU har i løpet av året hatt 4 møter, samt et planleggingsmøte med Uteseksjonen og et felles møte med trosopplæringsutvalget. Leder av BU har også hatt befaring rundt uteområdet sammen med Turid Helgeland (daglig leder,) Per Øyvind Skrede (gravlundssjef,) Jan Henrik Kauf (byggsjef hos kirkevergen) og Kjell Helge Jåtun (ansvarlig for gravlunder.) BU-arbeider har også deltatt på menighetsråd for å drøfte hvordan man kan legge til rette for at barn, unge og familier kan finne sin plass i kirken. Saker som har vært tatt opp: Mandat for BU, Uteområdet (hva kan vi gjøre, prioriteringsliste), temakvelder, friluftsgudstjenesten, ledertrening og teambuilding for ungdom, rekruttering til utvalget, hva skal/bør våre satsingsområder være? samt om man bør fortsette som et eget BU, eller om det vært mer hensiktsmessig å slå seg sammen med trosopplæringsutvalget. BU har i 2014 arrangert to seminarer/temakvelder: 11. juni hadde vi besøk fra Uteseksjonen. Fokus denne kvelden var ungdom og psykisk u-helse. Hvordan forholder vi oss til ungdom som sliter, og hvordan kan vi voksne være md og forebygge. Denne kvelden var det kun en håndfull mennesker som møtte opp, alle med tilknytning til BU. Vi fikk likevel en god samtale med Uteseksjonen. Erfaringsmessig er det vanskelig å få folk til å komme i juni. Det var et åpent arrangement, så det var annonsert med plakater i kirka, på butikker, på nett og i Tasta avis. 24. oktober skulle Eddi Eidsvåg fra Pøbelprosjektet komme og ha en kveld med fokus på «Eg e god nok!» Dessverre hadde han dobbelbooket. Nicolai Ludvigsen kom og fortalte sin historie som «pøbel». Arrangementet ble veldig bra, og det var rundt 50 stk som kom. BU var også med, sammen med søndagsskolen og arrangerte På kirkebakken. Det var en fin gudstjeneste, med lek og aktiviteter ute. På evalueringen i etterkant diskuterte vi om det ville være mer hensiktsmessig om det var noen av enhetstiltakene som var med og arrangerte dette arrangementet. Pia Helljesen BU-arbeider Inger Helene Hagland Leder MKU har i 2014 gjennomført følgende aktiviteter: MUSIKK- OG KULTURUTVALGET MKU har gjennomført totalt 5 møter i MKU bruker tid til å følge opp den musikalske og kulturelle aktiviteten i menigheten, og hadde våren 2014 størst fokus på bispevisitasens kulturkveld og noen salmekvelder hvor menigheten selv kan komme med ønsker om salmevalg. MKU har overtatt hovedansvaret for gjennomføringen av «Vi synger julen inn» og «Mot Betlehem» og bruker høsten til koordinerig av dette. Side 17

18 MKU med kantor i spissen har inviterte til flere Salmekveld dette året. Arrangementene er godt besøkt. I forkant har prosjektkoret, bestående av 8 sangere, øvd et pr ganger på salmene, unisont og flerstemt. MKU har i 2014 bestått av følgende medlemmer: Inger Hilde Wasbø Grude (leder), Berit Ognedal Engebretsen ( sekr.), kantor Ole Karsten Sundlisæter, Sølvi Sakseid fra MR, Ragnhild Gjøvikli og Jon Andreas Edland. For Musikk- og kulturutvalget i Tasta Menighet Inger Hilde Wasbø Grude Leder DIAKONIUTVALGET Diakoniutvalgets mål og virksomhetsområde er nedfelt i Diakoniplan for Eldrearbeidet. Årlig arrangeres busstur for eldre. Vi hadde «sommertur til Byrkjedal /Frafjord» 3. juni. Vi besøkte Dirdal bedehus og der hadde Odd Dubland andakt for oss, middag på Byrkjedalstunet, og besøkte krigsmuseet i Dirdal. Turen var i samarbeid med Vardeneset. 32 deltakere fra Tasta. Det foreligger et omfattende arbeid for eldre. Det er egne utvalg som har ansvar for dette. Husfellesskapsgrupper. Det er 6 husfellesskap som samles privat til sosialt fellesskap, samtaler om Guds ord og bønn. Ingen nye grupper i Vi må stadig ha åpne øyne for om der er behov for å danne nye grupper. Kirkeskyss. Som i alle år siden kirken var ny opprettholdes tilbud om kirkeskyss til gudstjenester og enkelte andre arrangementer Ordningen omfatter for tiden Høyblokken, Lavblokken og Lensmannstunet. Takk til en trofast gjeng sjåfører. Sorgarbeid Diakonene i Stavanger samarbeider om å organisere grupper for etterlatte. Gruppene har til hensikt å fungere som en gjensidig støttegruppe for mennesker som opplever sorg. Fengselsbesøksgruppe Gruppen arrangerte 2 fellesskapskvelder for kvinnelige og mannlige innsatte på Finnestad. Intensjonen er å gjøre dette én gang i halvåret. Babysang Det har blitt arrangert babysang for grupper av foreldre og babyer både høst og vår. Spesielle arrangement i 2014: Temakveld om sorg Tasta menighet støttet arrangementet «Felles temakveld om sorg» i Hillevåg kirke 1.oktober - sykehusprest Leif Lie Bjelland hadde foredrag om temaet «leger tiden alle sår?» Arrangementet er ett fellestiltak i Stavanger. Minnegudstjeneste på Allehelgensdag Pårørende som hadde mistet noen det siste året fikk invitasjon til minnegudstjenesten som ble holdt kvelden 2.nov i Tasta kirke. Janet Molde sang i kirke stuen etter minnegudstjenesten. Dette er et samarbeid mellom diakoniutvalg, diakoner og prester i Tasta og Vardeneset. Hyggekveld på høyblokken Fest 15.oktober med fullt oppmøte. Jan Torkelsen og Svein Magne Lura spilte trekkspill sammen og hadde underholdning. Andakt ved Svein Magne Lura. Side 18

19 Medlemmer i diakoniutvalget har vært: Liv Eriksen (leder), Marit Vik, Greta Pettersen, Kari Ruud Torgersen, Karen Eskedal, Maggi Hatløy, Elisabeth Dagsland Bjerga, Lisen Aarthun, Wigdis Hanssen (diakon og sekretær). Det har vært 4 ordinære møter i utvalget i Liv Eriksen Leder Wigdis Hanssen Sekretær og diakon TROSOPPLÆRINGSUTVALGET Bakgrunn for utvalgets arbeid I 2003 vedtok Stortinget at det skulle innføres en reform av dåpsopplæringen i Den norske kirke. Dette kalles trosopplæringsreformen. Hver menighet skal utarbeide en lokal plan for ivareta trosopplæringen fra 0-18 år i menigheten. Menighetsrådet har det overordna ansvaret for å utarbeide og gjennomføre plan for trosopplæring i Tasta menighet, og vi har Trosopplæringsutvalget som har fått mandat fra MR til å styre dette arbeidet. Utvalgets arbeid: TU har et praktisk fokus: Å se til at planen iverksettes gjennom tiltak, lederrekrutering/oppfølging og PR. Trosopplæringsutvalget har hatt 3 møter i 2014 hvor vi hadde oppe 13 saker. I tillegg hadde vi et fellesmøte med BU, samt et møte med Menighetsrådet. Her ble det vurdert om vi skulle slå sammen de to utvalgene, men det ble vi enige om ikke var riktig å gjøre nå. Vi ønsker heller å samarbeide tettere for å jobbe helhetlig sammen. Arbeidet har bestått i å tenke strategisk, komme med idèer og sammen jobbe med de ulike delene som plan for trosopplæring består av. Utvalget, trosopplærer og kateket har jobbet sammen og hver for seg i en fin vekselvirkning hvor vi nå er i en iverksettingsfase. Vi får gode tilbakemeldinger fra Bispedømmekontoret om årsrapporten vår. Vi fikk startet med de nye tiltakene som vi hadde satt opp på planen; juletrefest/søndagsskole for 6 åringer, tårnagentlørdag for 2 klasse og pusteromgudstjeneste for ungdom. Det var gode oppslutninger på alle tiltak til å være første gang. Utvalget ønsker å ha mer fokus på bønn, og kunne få med folk til å be for tiltakene. Vi ønsker og å kunne være en ressurs i forhold til familiegudstjenester, der det er tjenlig og vi har tiltak inne. Vi ønsker å finne flere foreldrekontakter som vi kan samarbeide med når barna deres skal bli med på tiltak. Da det ble et skifte av medlemmer, og leder i utvalget sluttet, klarte ikke vi i TU og MR å få tak i nok folk som ville sitte i utvalget. Vi ventet dermed på å velge leder, til vi skulle få inn et par nye medlemmer, men vi har fortsatt ikke fått med noen, så vi står for tiden uten leder og nok folk i utvalget. Utvalget består av: Marit Bjørnevik, Anita Edland, Inger Markussen (permisjon våren 2014), Ingrid Helland (kateket) og Hilde Berling Sivertsen (trosopplærer og sekretær). Hilde Berling Sivertsen Trosopplærer Side 19

20 ÅRSMELDINGER FOR BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET Oppstartsår 2011 Fase enheten befinner seg i Driftsfase (fra: 2014) TROSOPPLÆRING I TASTA MENIGHET Hovedmål for trosopplæringen Bakgrunn for hovedmålene: Tasta menighets visjon er: En voksende menighet. I visjonsbrosyren leser vi at denne visjonen rommer ulike aspekter ved menigheten som f.eks. å vokse i antall, vokse i tro, vokse i fellesskap og et sted det er godt å vokse opp. Trosopplæringen, er en del av Tasta menighet; en voksende menighet. Hovedmålene for trosopplæringen er derfor utarbeidet med utgangspunkt i vekstmotivet i menighetens visjon. I dåpen blir troen sådd som et frø og den gir oss et forhold til Jesus og kirka. Trosopplæringen i Tasta menighet har som hovedmål at barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, skal få leve og vokse som kristne. Gjennom tiltak på hvert årstrinn ønsker vi at alle døpte 0-18 år skal få oppleve at: 1. Gud og jeg er venner: Vokse i tillit og vennskap med Den treenige Gud. 2. Tasta kirke- min kirke: Vokse i tilhørighet til kirkas fellesskap og identitet som døpt. 3. Den kristne tro - i bevegelse: Vokse i kjennskap til og erfaring med kristen tro, tradisjon og praksis. 4. Den holder: Vokse med troen i de ulike fasene av livet, slik at den også kan oppleves aktuell i møte med livets sårbarhet og utfordringer. 5. Vi bryr oss!: Vokse i og utfordres til engasjement for hverandre og jorda vår. Samtidig få oppleve at Gud og andre mennesker bryr seg om dem. Medarbeidere og samarbeid Antall personer helt eller delvis lønnet av trosopplæringsmidler: I dette tallet inngår følgende stillinger: 1 Stillingstittel Prosent Trosopplærer 80% av stillingsdel som er lønnet av trosopplæringsmidler Hvor mange ulønnede medarbeidere er involvert i trosopplæringsarbeidet? 48 Hvor mange av disse er rekrutterte i forbindelse med trosopplæringsarbeid) (Tall) 12 Samarbeider dere med andre organisasjoner? (kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, andre organisasjoner i nærmiljøet osv.): Flere av tiltakene knyttes opp mot det kontinuerlige arbeidet; bla søndagsskolen, speidere, Tasta Minigospel og fredagsklubben. Læring og utvikling Hva er de viktigste erfaringene dere har gjort hittil i arbeidet med å fornye trosopplæringen i menigheten(e)? Når det er utskiftninger i stab gir det utfordringer til kontinuiteten i trosopplæringsarbeidet. Hvem tar over arbeidsoppgavene til en person som har sluttet, og som ingen av de gjenværende eller de nye i staben kjenner som "sin" oppgave etter hvilke gaver og interesser en har som arbeidstaker og menneske. Side 20