Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI. Low-balling Reduseres revisjonshonoraret som følge av et revisorbytte?

Transkript

1 Kjell-Richard Finnemann Alexander Hanevold Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Low-balling Reduseres revisjonshonoraret som følge av et revisorbytte? Eksamenskode og navn: GRA Masteroppgave i Regnskap og Revisjon Innleveringsdato: Veileder: John Christian Langli Studiested: BI Oslo This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian Business School. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE LISTE OVER TABELLER OG FIGURER...I SAMMENDRAG....II 1 Innledning Revisjon i et historisk perspektiv Situasjonen i dag og fremtidsutsiktene Revisjonsplikt Krav til revisor mm Regnskapsskandaler Presentasjon av revisjonshonorar Forskningsspørsmål Utvikling av forskningsspørsmål Tidligere studier Innledning Sammendrag tidligere studier Mer om emner tidligere studier har tatt for seg Forskningsmetode Innledning Forskningsdesign Kvalitativ og kvantitativ metode Datakilder Reliabilitet og Validitet Ulike analysemetoder Tverrsnitt (Cross-sectional) Tidsserie (Time-series) Paneldata (Longitudinal) Regresjonsanalyse Fast effekt og tilfeldig effekt modell Korrelasjon mellom grupper i panelet Datainnsamlingen Presentasjon av variabler som er benyttet i tidligere studier Avhengig variabel Uavhengige variabler Variabler som kan knyttes til et selskaps størrelse Variabler som kan knyttes til et selskaps kompleksitet Variabler som kan knyttes til et selskaps risiko Indikatorvariabler... 30

3 3.8 Valg av variabler Mål på størrelse Mål på kompleksitet Mål på risiko Indikatorvariabler Presentasjon av modellen vår Korrelasjonsanalyse med valgte variabler Mulige feilkilder Andre revisorer for datterselskap Periodisering av revisjonshonorar Lang tidshorisont Bransjekoder i analysen Analysen Innledning Utvalg Tilpasninger Deskriptiv statistikk Regresjonsanalyse Innledning Forutsetninger for en lineær regresjonsmodell Regresjonsanalysene Tidsperioder Revisjonsbytter Analyse av revisorbytter uten Arthur Andersen til E&Y Videre analyse av revisorbytter Oppsummering og konklusjon Litteraturliste Vedlegg... 68

4 Liste over tabeller og figurer Tabell 1 Oversikt over utviklingen for de store revisjonsselskapene... 2 Tabell 2 Overordnet oversikt over omsetningstall og omsetningsvekst... 6 Tabell 3 Totalomsetning og omsetning fra revisjon for de fem store... 7 Tabell 4 Fordeling børsnoterte selskap... 7 Tabell 5 Oversikt over studier som har tatt for seg eksistens av Big N premie Tabell 6 Oversikt over valgte variabler Tabell 7 Korrelasjonsmatrise for de valgte variablene Tabell 8 Utvalgets fordeling Tabell 9 Fordeling relatert til revisjonsbytter Tabell 10 Deskriptiv statistikk av variablene Tabell 11 Gruppering av revisorbytter Figur 1 Logartimetransformasjon av revisjonshonorar Figur 2 Logaritmetransformasjon av totale eiendeler Figur 3 Residualleddenes fordeling fra regresjonsanalysen med logaritmen til revisjonshonorar Figur 4 VIF-test Figur 5 Wooldridge test av autokorrelasjon (seriekorrelasjon) Figur 6 White- og Cameron & Trivedi test av heteroskedastisitet Figur 7 Spredningsplott for de uavhengige variablene Figur 8 Hausmann test Figur 9 Klassisk regresjonsmodell med faste effekter og cluster for hele utvalget Figur 10 Fast effekt regresjonsmodell med cluster for hele utvalget Figur 11 Klassisk regresjonsmodell med faste effekter og cluster for årene 2006 til Figur 12 Fast effekt regresjonsmodell med cluster for årene 2006 til Figur 13 Klassisk regresjonsmodell med faste effekter og cluster uten bytter fra Arthur Andersen til Ernst & Young Figur 14 Fast effekt modell med cluster uten bytter fra Arthur Andersen til Ernst & Young Figur 15 Analyse av bytter fra henholdsvis BIG4 til ikke-big4 selskaper og ikke- BIG4 til BIG4 selskaper Figur 16 Analyse av bytte fra alle typer selskap til ett av BIG4 selskapene I

5 Sammendrag Vi har i denne oppgaven studert sammenhengen mellom revisorskifte og revisjonshonorar, spesielt rettet mot om det er slik at revisjonshonoraret reduseres som følge av bytte av revisor. Bakgrunnen for dette er den senere tids større anbudsprosesser på lovpålagt revisjonstjeneste til store børsnoterte selskaper som Norsk Hydro i 2010 og Statoil i 2012, der konkurransen blant de store revisjonsselskapene kanskje aldri har vært hardere (E ). Normalt vil økt konkurranse føre til en lavere pris, men vi er av den oppfatning av at dette ikke nødvendigvis er eller bør være tilfellet innenfor revisjonsbransjen. Dette skyldes at tjenestene som leveres i all hovedsak er lovpålagte samt utallige reguleringer bransjen er underlagt. Studien tar for seg selskap notert på Oslo børs i årene , med unntak av finansierings- og forsikringsvirksomhet. Av totalt mulige observasjoner i perioden, tar studien for seg av disse. Regnskapet har stor betydning i samfunnet, og tidligere års regnskapsskandaler har vist konsekvensene av at avgitte regnskap ikke har gitt det reelle bildet av et selskaps økonomiske situasjon. I de fleste av disse skandalene har revisor hatt en eller annen form for tilknytning. Dersom det er en tendens til at levering av tjenesten lovpålagt revisjon presses på pris vil det være en rimelig antakelse at det i mange tilfeller vil kunne få konsekvenser for hvor grundig revisjon som gjennomføres. Dette vil igjen i verste fall kunne medføre at feil og eventuelle misligheter ikke avdekkes, og nye regnskapsskandaler kommer for dagen. Analysene våre viser i hovedsak at et revisorskifte ikke har en signifikant påvirkning på revisjonshonoraret. I de få tilfellene der det er funnet en signifikant påvirkning, har denne vært positiv, noe som tilsier en økning i revisjonshonoraret, ikke en reduksjon som vår studie hadde som formål å undersøke regnskap publisert pr. 1. mai 2013 II

6 Vi vil også benytte anledningen til å takke vår veileder, John Christian Langli, for gode innspill underveis i prosessen. III

7 1 Innledning Revisjonsbransjen i Norge i dag er dominert av fem aktører (Big 4 + BDO), men kan likevel sies å være preget av stor konkurranse totalt sett. Per oktober 2011 var 745 revisjonsselskaper registrert i Revisorregisteret, og per var det rundt revisjonsoppdrag. De fire største revisjonsselskapene sto for 51,6 % av inntektene relatert til lovpålagt revisjon i 2010, mens tallet var 62,2 % dersom man inkluderer BDO AS (Finanstilsynet 2012). Når det gjelder foretak av allmenn interesse, sto de fire største revisjonsselskapene for revisjonen av 81,4 %, tar man med BDO AS var tallet 89,2 %. Med andre ord er det i hovedsak kun fem aktører som konkurrerer om å levere revisjonstjenester til disse selskapene. Konkurransen er derfor størst når det gjelder å levere revisjonstjenester til private selskap, da både de store og de mange mindre revisjonsselskapene her konkurrerer mer på lik linje. Normalt vil en økt konkurranse føre til lavere pris, men siden revisjonsmarkedet er underlagt utallige lover og reguleringer ønsker vi å undersøke nærmere om sammenhengen også finnes her. Vi har valgt å ta for oss selskap notert på Oslo børs, særlig grunnet viktigheten selskapene har i samfunnet samt at børsnoterte selskap gjerne har en innarbeidet praksis der det ved eventuelle skifter av revisor gjennomføres en anbudsprosess. Dette åpner gjerne for en klarere konkurransesituasjon om å vinne oppdraget, enn hos mange selskap som ikke er notert på Oslo børs, som etter vår oppfatning ofte ikke har like mye fokus rundt valg av revisor. 1.1 Revisjon i et historisk perspektiv Internasjonalt kan revisjonsbransjen i dag sies å være sterkt dominert av det som gjerne omtales som de fire store eller «Big Four», og som utgjøres av PricewaterhouseCoopers, Deloitte, Ernst & Young og KPMG. Det er derfor liten tvil om at disse selskapenes dominans, i det minste i deler av revisjonsmarkedet, fører til en ufullstendig konkurranse og at det på mange måter hersker et oligopol (Ghosh and Lustgarden 2006). Disse selskapene står igjen etter et antall fusjoner opp igjennom årene. Tilbake til 1980-tallet var det åtte store selskap som dominerte internasjonalt, som så ble redusert til seks mot slutten av 80-tallet da Ernst & Whinney fusjonerte med Arthur Young & Co. og ble Ernst & Young, og 1

8 Deloitte Haskins & Sells og Touche Ross dannet Deloitte & Touche. Dette tallet ble redusert videre ned til fem mot slutten av 1990-tallet da Price Waterhouse fusjonerte med Coopers & Lybrand, og dannet selskapet PricewaterhouseCoopers. I 2002 etter Arthur Andersens kollaps sto vi, som vi fortsatt gjør i dag, igjen med det som omtales som «Big Four». Tabell 1 Oversikt over utviklingen for de store revisjonsselskapene BIG 8 (-1989) BIG 6 ( ) BIG 5 ( ) BIG 4 (2002-) Arthur Andersen Arthur Andersen Arthur Andersen Ernst & Young Arthur Young & Co. Ernst & Young Ernst & Young PricewaterhouseCoopers Coopers & Lybrand Coopers & Lybrand PricewaterhouseCoopers Deloitte & Touche Ernst & Whinney Deloitte & Touche Deloitte & Touche KPMG Deloitte Haskins & Sells KPMG KPMG Peat Marvick Mitchell Price Waterhouse (KPMG) Price Waterhouse Touche Ross (Wikipedia) 1.2 Situasjonen i dag og fremtidsutsiktene Helt tilbake til 1970-tallet ble allerede det som da ble omtalt som «Big Eight» beskyldt for å monopolisere revisjonsmarkedet (Simunic 1980), og det at markedet konsentreres ytterligere gir liten grunn til å hevde at konkurranseforholdene bedres. Det er gjennomført flere studier fra ulike myndigheters side, for både å kartlegge situasjonen og for å finne fram til mulige tiltak for å redusere barrierene som hindrer de såkalte «Second-tier» revisjonsselskapene (som BDO, Grant Thornton gjerne går under) å få betydelige markedsandeler. Et av de siste bidragene på blant annet dette området er EUkommisjonen (2010) «Green Paper, Audit Policy: Lessons from the Crisis» som ble lagt fram i oktober Her utrykker kommisjonen bekymring over flere sider ved revisjonsmarkedet: - Hvordan kunne revisor avgi rene revisjonsberetninger til utallige banker, når det ble avdekket store tap for disse i perioden 2007 til Er det juridiske rammeverket som revisorene er underlagt tilstrekkelig og godt nok tilpasset 2

9 - Har de få store globale revisjonsselskapene blitt så store at en potensiell kollaps av en av disse ikke bare vil redusere tilgjengeligheten av selskap som kan revidere de virkelig store selskapene, men også skade investorenes tillit og også ha innvirkning stabiliteten til det finansielle systemet i sin helhet - Burde det være restriksjoner i forhold til hvor viktig et revisjonsselskap skulle kunne få bli, i forhold til at et eventuelt bortfall av selskapet vil medføre uante konsekvenser i markedet - Bør og hva er mulighetene for å redusere barrierene som vanskeliggjør inntreden i revisjonsmarkedet, og er reglene for eierskap og modellen for partnerskap som benyttes i fleste revisjonsselskapene noe som bør endres Det framkommer videre at markedsandelen til de fire store revisjonsselskapene overstiger 90 % av børsnoterte selskap i de aller fleste medlemsstatene i EU. EUkommisjonen (2010) har videre foreslått følgende tiltak: - Felles revisjon («Joint audits», revisjon der to eller flere revisjonsselskap engasjeres for å gjennomføre revisjonen) - Obligatorisk rotasjon av revisor og anbud med full åpenhet - Adressering av oppfattelsen at «Big 4 er best» - Utarbeide en beredskapsplan i tilfelle bortfall av et av de betydelige revisjonsselskapene - Revurdering av om tidligere konsolideringer har gitt de resultatene som var ønsket I relasjon til punktet om felles revisjon, vil EU-kommisjonen kunne vurdere en obligatorisk ordning der minst det ene revisjonsselskapet ikke er ett av de fire store. Når det gjelder å adressere samfunnets oppfattelse av at det er tryggere og bedre å velge ett av de fire store revisjonsselskapene som revisor, skyldes dette en formening om at dette kan i stor grad skyldes persepsjon framfor at det faktisk er slik. EU-kommisjonen ønsker også å klarlegge det som gjerne blir kalt «kun fire store klausuler» (Big Four only clauses), som dreier seg om klausuler særlig relatert til lånebetingelser, som stiller som krav at selskapet revideres av ett av de fire store revisjonsselskapene (Christodoulou 2010). 3

10 I november 2011 la EU-Kommisjonen (2011) fram sitt forslag til nye regler for revisjon og revisorer, i etterkant av at «Green Paper, Audit Policy: Lessons from the Crisis» hadde vært igjennom en konsultasjonsfase. Kommisjonen uttaler at tiltakene samlet skal bidra til å styrke den lovpålagte revisjonen i EU og gjenopprette tilliten til reviderte årsregnskap, spesielt bankenes, forsikringsselskap og store børsnoterte selskap. Forslagene som er fremmet går i korte trekk ut på: Obligatorisk rotasjon av revisjonsselskap En maksimal engasjementsperiode på 6 år (med noen unntak), etterfulgt av en periode på 4 år før den samme revisoren kan engasjeres på nytt av den samme klienten. Ved en såkalt felles revisjon («joint audit») kan den maksimale engasjementsperioden økes til 9 år. Obligatorisk anbud Selskap av allmenn interesse får krav om å gjennomføre en åpen og gjennomsiktig anbudsprosess når en ny revisor skal velges. Videre skal selskapets revisjonskomitè være nært involvert i denne prosessen. Tjenester som ikke er revisjonsrelaterte Revisjonsselskapene gis forbud mot å yte tjenester som ikke faller innenfor revisjon (typisk rådgivning). I tillegg må store revisjonsselskap skille revisjonsvirksomheten fra den ikke-revisjonsrelaterte virksomheten for å unngå interessekonflikt. Revisjonsrelaterte tjenester Adgangen til å yte revisjonsrelaterte tjenester til revisjonsklienter begrenses til 10 % av revisjonshonoraret. Europeisk tilsyn av revisjonssektoren Tilsynet av revisjonssektoren sikres i rammeverket til European Securities and Markets Authority (ESMA), som er EUs felles tilsynsmyndighet for verdipapirmarkedet. Dette skal sikre koordinering og samarbeid når det gjelder revisortilsyn innen EU og internasjonalt. 4

11 Gjøre det mulig for revisorer å praktisere på tvers av grenser innenfor Europa Det foreslås å introdusere et europeisk pass for revisjonsyrket, og på den måten danne et enkeltmarked for lovpålagt revisjon innenfor Europa. Det vil bety at revisjonsselskap kan tilby tjenester på tvers av EU, forutsatt at de internasjonale revisjonsstandardene (ISA`ene) overholdes ved utføringen av den lovpålagte revisjonen. Minimere byråkratiet for de mindre revisjonsselskapene Dette vil blant annet bety muligheten for at kun en andel av revisjonsstandardene må hensynstas for små og mellomstore selskap. Det har blitt rettet mye kritikk til disse forslagene fra ulike hold i etterkant, og denne kritikken går gjerne på at reguleringen er for omfattende og at enkelte forslag kan virke mot sin hensikt. Deler av denne kritikken ser ut til å bli hensyntatt, da det i april i år har kommet signaler om ett ikke fullt så rigid regelverk fra den ansvarlige komitè for saken i Parlamentet (JURI). De vesentligste endringene i forhold til EU-kommisjonens forslag, som ser ut til å bli hensyntatt er: - Utvidelse av den foreslåtte maksimale engasjementsperioden på 6 år, til 14 år, og med en mulig forlengelse til 25 år dersom dette anbefales av revisjonskomiteen eller styret overfor generalforsamlingen - Begrensningen på å kunne maksimalt yte revisjonsrelaterte tjenester tilsvarende 10 % av revisjonshonoraret fjernes - Forbudet mot å yte ikke-revisjonsrelaterte tjenester til revisjonsklienter, erstattes av forbud og begrensninger i tråd med IESBA (International Ethics Standards Board for Accountants) Code of Ethics (non-audit services) - For foretak av allmenn interesse må eventuelle rådgivningstjenester godkjennes av revisjonskomiteen etter retningslinjer fra generalforsamlingen Per dags dato er det ikke tatt noen endelig avgjørelse, men det er signalisert at nye regler innen EU kan bli vedtatt i løpet av 2013 eller tidlig i 2014 (Den norske Revisorforening 2013). 5

12 I Norge er selvfølgelig de fire store dominerende, men her er som nevnt også BDO fremtredende. Selskapet har i den siste tiden styrket sin posisjon ytterligere gjennom fusjonen med Inter Revisjon i 2011 og Crowe Horwath i 2012 (BDO 2012, 2011). Revisjonsmarkedet i Norge skiller seg derfor ikke i stort fra revisjonsmarkedene ellers i verden. Videre følger en oversikt over omsetningstall og omsetningsvekst for revisjonsbransjen i Norge, omsetningstall for de fem største revisjonsselskapene i Norge samt en fordeling av børsnoterte selskap på revisjonsselskap basert på vårt utvalg. Disse illustrerer i stor grad den samme dominansen de store revisjonsselskapene har internasjonalt. Tabell 2 Overordnet oversikt over omsetningstall og omsetningsvekst Regnskapsåret 2011 Endring i % Regnskapsåret 2010 Endring I % Regnskapsåret 2009 Alle revisjonsselskap tilknyttet Revisorforeningen ,65 % ,54 % Herav de fem største revisjonsselskapene ,88 % ,42 % Tabellen viser kun omsetning innen revisjonsselskapene, omsetning innen andre forretningsområder organisert i egne selskap, er ikke medtatt De fem største revisjonsselskapene er PwC, Ernst & Young, Deloitte, KPMG og BDO (Den norske Revisorforening 2012) Tabell 2 viser at de fem største revisjonsselskapene i Norge basert på totalomsetning (i revisjonsselskapene), hadde en markedsandel på 70,5 % for regnskapsåret 2011, en økning på 2,7 % fra 2010 (67,8 %). 6

13 Tabell 3 Totalomsetning og omsetning fra revisjon for de fem store Regnskapsår Selskap Totalomsetning (MNOK) Omsetning fra revisjon (MNOK) Omsetning fra revisjonstjenester i prosentandel av totalomsetning PwC % Ernst & Young % Deloitte % KPMG % 2011 BDO % Pwc, Ernst & Young, Deloitte og KPMG har avvikende regnskapsår (Hentet fra selskapenes åpenhetsrapporter/årsregnskap, (Den norske Revisorforening 2012)) Tabell 3 viser at PwC og Ernst & Young dominerer revisjonsmarkedet, og at faktisk BDO er fjerde og tredje størst målt etter henholdsvis totalomsetning og omsetning fra revisjon for regnskapsåret Tabell 4 Fordeling børsnoterte selskap Selskap Antall I % av total Antall I % av total Antall I % av total PwC % % % Ernst & Young % % % Deloitte 6 6 % 11 8 % 10 8 % KPMG % % % BDO 5 5 % 10 8 % 11 8 % Øvrige 1 1 % 1 1 % 3 2 % Totalt % % % 2012-tall er basert på tilgjengelige årsrapporter pr I følge Oslo Børs var det notert 194, 198 og 206 i henholdsvis 2012, 2011 og 2010 Utvalget vårt består derfor av henholdsvis 56 %, 66 % og 64 %, og vil derfor ikke nødvendigvis representere det totale bildet Tabell 4 viser at Ernst & Young reviderer klart flest av selskapene i utvalget vårt, med en andel på 45 % i Vi ser også at Deloitte sin andel av børsnoterte er relativt lav i forhold til de tre andre store revisjonsselskapenes andel. 7

14 1.3 Revisjonsplikt Inntil regnskapsåret 2010 forelå det revisjonsplikt for alle norske aksjeselskap. Fra og med regnskapsåret 2011 kan aksjeselskap som faller inn under regnskapslovens regler for små foretak fritas fra revisjonsplikten. For børsnoterte selskap er dette ikke aktuelt, da slike selskap ikke kan fritas fra revisjonsplikt (revisorloven 2-1). 1.4 Krav til revisor mm. Periodisk kvalitetskontroll Revisorloven 5b-2 krever at revisor som reviderer revisjonspliktiges årsregnskap skal underlegges kvalitetskontroll minst hvert sjette år, og minst hvert tredje år dersom det gjelder revisjon av foretak av allmenn interesse. Denne kvalitetskontrollen skal blant annet omfatte en vurdering av revisjonshonorarer (revisorloven 4-6). Dette innebærer i stor grad å forsikre seg om at ikke revisors uavhengighet og objektivitet påvirkes eller betviles, grunnet et høyt honorar fra en klient, en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme kilde relativt til revisors samlede honorar. Det er likevel ikke fastsatt en bestemt prosentgrense i forhold til dette, da ikke effekten for et revisjonsselskap kan sies å være lik ved et eventuelt bortfall av en revisjonsklient med et betydelig honorar. I noen tilfeller vil for eksempel oppdrag lett kunne erstattes, mens i andre tilfeller vil det å miste en revisjonsklient kunne medføre tvungne organisasjonsendringer i revisjonsselskapet. Spørsmålet om det foreligger «honorarmessig uavhengighet» vil derfor bære preg av skjønn i hver situasjon (Cordt-Hansen, Siebke, and Knudsen 2010 ). Det foreligger også en trussel i forhold til eventuelle lave honorarer, da dette kan medføre en egeninteressetrussel der ikke revisjonsoppdraget utføres med den kvalitet lov, forskrift og faglige standarder krever jf. DnRs regler om etikk pkt (Den norske Revisorforening 2009). Videre må det heller ikke foreligge avtaler om betinget honorar, eller revisjonshonorar som på noen måte bestemmes eller er påvirket av levering av andre tjenester. Revisjonshonoraret skal representere det faktiske forbruket av ressurser som behøves for å foreta revisjonen i henhold til god revisjonsskikk. Det skal derfor ikke være anledning til å tilby revisjonen på billigsalg (low-balling), for å nyte godt av andre lukrative oppdrag for revisjonsklienten (Gulden 2012). 8

15 Forholdene som er nevnt over må for øvrig revisor hensynta både ved nye revisjonsoppdrag og for eksisterende revisjonsoppdrag. Skifte av revisor (oppdragsvurdering) Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven ( ledd) at revisor tjenestegjør inntil en annen revisor er valgt. Dersom revisors oppdrag opphører før utløpet av tjenestetiden, altså ikke ved ordinær generalforsamling, skal ny revisor velges av styret uten opphold (asa/asal ledd). I alle tilfeller skal forespurt revisor be om en uttalelse fra forrige revisor om det foreligger forhold som tilsier at ikke oppdraget bør aksepteres (revisorloven ledd). Det er viktig her å nevne at det ved anbud ikke utløses en plikt til å kontakte tidligere revisor, og at det for tidligere revisor ikke vil være anledning til å gi opplysninger til flere revisorer, da dette er avskåret i reglene om taushetsplikt (revisorloven kapittel 6). Dette medfører jo gjerne at deltagerne i en anbudsprosess ikke har den samme informasjonen som revisjonsselskapet som nå reviderer klient innehar. Dette kan jo nødvendigvis vanskeliggjøre estimering av kostnadene revisjonsselskapet vil pådra seg som følge av en revisjon, og i verste fall medføre at eventuelle anbud gis på feil grunnlag. Valg av revisor Revisors godtgjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen (asl/asal ledd). Anbud på revisjon Revisorforeningens regler for god revisorskikk inneholdt for en stund tilbake forbud mot å gi anbud på revisjon da man mente at dette lett kunne få uheldige konsekvenser for den faglige utførelsen av revisjonen. Etter påbud fra Konkurransetilsynet ble imidlertid forbudet mot anbud fjernet. Det har i ettertid vært enkelte som har ment at opphevingen av forbudet er uheldig, nettopp fordi det ved avgivelsen av anbudet er vanskelig, hvis ikke umulig, å forutse omfanget av revisjonsarbeidet. Dette kan igjen påvirke kvaliteten på revisjonen som gjennomføres (Finansdepartementet 1997). 9

16 Øvrig Revisorene har gjennom nye lover og bestemmelser fått redusert sin adgang til å gjennomføre rådgivning og andre tjenester (revisorloven 4-5), særlig i etterkant av de store regnskapsskandalene tidlig på 2000-tallet. I tillegg er revisjonsplikten opphevet for små aksjeselskap, noe som er med på å forsterke viktigheten av å holde på og å ha tilflyt av nye revisjonsoppdrag. 1.5 Regnskapsskandaler Mot slutten av 2001 ble det i selskapet Enron avdekket en rekke uvanlige regnskapsprosedyrer som kunne spores tilbake til 90-tallet. Det dreide seg i stor grad om skjulte tap og forpliktelser, som ble rullet opp i etterkant av at blant annet administrerende direktør trakk seg fra sin stilling, en aksjekurs i stadig fall og negativt resultat etter aldri tidligere å ha rapportert tap. Dette førte til at det en gang syvende største selskapet ifølge Forbes, erklærte seg konkurs i desember I etterkant ble det klart at selskapets revisor Arthur Andersen, som både hadde vært rådgiver og selskapets revisor hadde vært delaktig i skandalen. I 2002 ble som følge av dette Arthur Andersen oppløst. Enron-skandalen bidro til at regnskapssvindelen hos Worldcom ble avslørt, og som endte med den til da største konkursen i amerikansk historie i Andre store internasjonale regnskapsskandaler som kan nevnes er Tyco International i 2002 og Parmalat i 2003, som fortsatt står igjen som den største konkursen i Europa. Nasjonalt står Finance Credit (2002) og Sponsor Service (2003) igjen som de største regnskapsskandalene. Sarbanes-Oxley Act er en lov som trådte i kraft i 2002 som følge av disse regnskapsskandalene, og har medført innskjerpede regulatoriske krav som selskap må hensynta (Berger 2004). 10

17 1.6 Presentasjon av revisjonshonorar Ved revisjonen av revisorloven i 1989 ble det for første gang tatt inn en bestemmelse om splitting av revisors honorar. Dette hadde en klar sammenheng med uavhengighetsreglene, og spesielt rettet mot at ytelse av tjenester som ikke er en del av arbeidet revisor utfører som valgt revisor etter lov, kan true revisors uavhengighet («11-12 annet ledd, Det skal gis opplysning om selskapets godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på godtgjørelse for revisjon og rådgivning»). I Perioden 1999 til 2005 sa regnskapslovens 7-31 og 7-44 første ledd annet punktum at «Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester», der «andre tjenester» i regnskapsloven må forstås som det samme som «rådgivning og andre tjenester» i revisorlovens 5-3 tredje ledd (Den norske Revisorforening 2003). I 2005 ble regnskapslovens 7-31 første ledd annet punktum opphevet og regnskapslovens 7-31a ble tilføyet: «Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen». Med andre ord gjelder en firedeling for selskap som ikke regnes som små foretak etter regnskapsloven: - Lovpålagt revisjon - Andre attestasjonstjenester - Skatterådgivning - Andre tjenester utenfor revisjonen For små foretak etter regnskapslovens 7-44, er det kun krav om en todeling: - Revisjon - Andre tjenester 11

18 2 Forskningsspørsmål 2.1 Utvikling av forskningsspørsmål Vårt forskningsspørsmål har sitt utspring i den senere tids større anbudsprosesser på lovpålagt revisjonstjeneste til større børsnoterte selskap, der konkurransen blant revisjonsselskapene kanskje aldri har vært hardere. Normalt vil økt konkurranse føre til en lavere pris, og vi er interessert i undersøke om dette også gjelder innenfor revisjonsbransjen (en bransje med lovpålagte tjenester og mange reguleringer sett i forhold til de typiske bransjene der det leveres tjenester). I tillegg vil selskapenes økte fokus på kostnadskontroll, særlig under den senere tids finanskrise, også kunne gjelde kostnader knyttet til revisjon. Dette kan være med på at det også fra revisjonsklientenes side er en sterkere tendens til at revisjonshonoraret «presses» ned i pris. Enkelte børsnoterte selskap har en innarbeidet praksis der revisor velges over en periode, for så å gjennomføre en anbudsprosess (rotasjonspolitikk). Selskap vil også av andre årsaker foreta skifte av revisor uten at det har vært forutbestemt. Vi har ikke til hensikt å se på de ulike årsakene til at selskap velger å skifte revisor, men heller å se på tendenser i revisjonshonoraret som følge av et revisorskifte. Når vi bruker begrepet revisjonshonorar, menes honoraret som svarer til lovpålagt revisjon. Vårt forskningsspørsmål er derfor: «Reduseres revisjonshonoraret som følge av et revisorbytte?». 12

19 2.2 Tidligere studier Innledning Det har vært gjennomført flere studier som har hatt revisjonshonorar som hovedfokus siden Under følger en «Litterature review» av tidligere studier som vi har ansett som relevante for vår studie Sammendrag tidligere studier Simunic kan på mange måter sies å ha startet den mest anerkjente forskningen da han i 1980 tok for seg prising av revisjonstjenester i forbindelse med en hypotese om at revisjonsmarkedet for børsnoterte selskap var monopolisert (Simunic 1980). De fleste etterfølgende studier på området har basert seg på metodene og modellene som Simunic benyttet, dog i ulik grad. Flere studier har sett på om det ligger en premie i revisjonshonoraret til de store revisjonsselskapene (tidligere «Big Eight», nå «Big Four») (Simon and Francis 1988; Chan, Ezzamel, and Gwilliam 1993; Craswell, Francis, and Taylor 1995). Videre har flere studier koblet en eventuell premie sammen med en økt kvalitet på tjenestene som leveres av de store revisjonsselskapene. Revisjonskvalitet defineres av DeAngelo (1981) som sannsynligheten for at revisor avdekker feilinformasjon i revisjonsklientens regnskapssystem, og at denne feilinformasjonen rapporteres. Effekten av samlede honorarer til revisor på revisors uavhengighet, har også vært mye undersøkt i tidligere studier innen revisjon. Dersom revisor som står for den lovpålagte revisjon også har levert en stor andel andre typer rådgivningstjenester, er det reist spørsmål om mulige uavhengighetsproblemer. Dette skyldes både i forhold til at revisor ikke oppfattes å være uavhengig utad («independence in appearance») og at revisor faktisk opptrer som en uavhengig part da revisor har blitt økonomisk avhengig av klienten («independence in fact») jf. DnRs regler om etikk pkt (Den norske Revisorforening 2009). DeAngelo (1981) har argumentert for at det nettopp er økt sannsynlighet for at revisor ikke vil opptre uavhengig dersom det eksisterer et økonomisk bånd til revisjonsklienten. Dette argumentet får støtte av en studie gjennomført av (Nelson, Elliott, and Tarpley 2002), der det fremkommer at desto mer økonomisk avhengig revisor er av en 2 Vi har benyttet databasene Bibsys Ask, Business Source Complete og Web of Science via Handelshøyskolen Bis nettilgang, i tillegg til Google Scholar i vårt søk etter tidligere publiserte studier på området. Nøkkelord som er benyttet i søket både på norsk og engelsk er revisjon, revisorbytte, revisjonshonorar, prising, low-balling, anbud, premium. 13

20 klient, desto mer sannsynlig er det at revisor gir etter for press fra klienten. Det er også argumentert for forhold som taler mot at revisor ikke vil opptre uavhengig, DeAngelo (1981) og Simunic (1984) nevner at slike forhold er risikoen for tap av renommè og eventuelle søksmål. Forskning som har omhandlet revisors uavhengighet i forhold til et eventuelt avhengighetsforhold til klienter, har i denne sammenheng også vist seg å gi blandede resultater. Andre studier har tatt for seg spørsmålet om det i praksis ikke har vært noen reell konkurranse mellom revisjonsselskapene og at det derfor har blitt praktisert monopolprising (Simunic 1980; Firth 1985). Endelig har mange av studiene konsentrert seg rundt «low-balling/price-cutting» (DeAngelo 1981; Francis 1984; Elitzur and Falk 1996; Lee and Gu 1998; Chan 1999; Ghosh and Lustgarden 2006). Felles for alle studiene er at de forsøker å forklare variasjonen i revisjonshonoraret som betales av selskap, men vinklingen kan være noe forskjellige i de ulike studiene. Videre følger en gruppering av disse vinklingene, i tillegg til en studie gjennomført på selskap notert på Oslo Børs utgitt av Michael Firth i Mer om emner tidligere studier har tatt for seg Low-balling (Price cutting) En revisor blir sagt å praktisere low-balling når revisjonshonoraret for første revisjonsår settes lavere enn de totale uunngåelige kostnadene revisjonsselskapet har ved gjennomføringen av revisjonen (DeAngelo 1981). Da et revisjonsselskaps kostnader knyttet til et revisjonsoppdrag ikke er offentlig kjent, vil ikke lowballing kunne observeres direkte. Det som vil være observerbart og som har blitt brukt for indirekte å teste for low-balling, er det man kaller «price-cutting», og det vil man kunne påvise ved å sammenligne første års revisjonshonorar mot: den tidligere revisors honorar, ny revisors andre års revisjonshonorar, eller et revisjonshonorar for en sammenlignbar revisjon der det ikke har vært et skifte av revisor (Francis 1984). Det er videre hevdet at såkalt low-balling budgivning representerer en innledende investering fra revisjonsselskapets side for å oppnå fremtidig fortjeneste på revisjonene i etterfølgende år, grunnet revisors læringskurve samt kostnadene som er forbundet med å bytte revisor for revisjonsklienten (DeAngelo 1981). Denne fremtidige fortjenesten blir av DeAngelo omtalt som «quasi-rents» og utgjør differansen mellom 14