TRAFIKKANALYSE RUSTAD SKOLE

Transkript

1 Beregnet til Ås kommune Dokument type Trafikkanalyse Dato Des, 2015 TRAFIKKANALYSE RUSTAD SKOLE

2 TRAFIKKANALYSE RUSTAD SKOLE Revisjon 0 Dato Utført av Frida Andersson Kontrollert av Magne Fjeld Godkjent av Kari Ovesen Haugland Beskrivelse Trafikkanalyse Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 RUSTAD SKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Planforslag 1 3. Dagens situasjon Områdets karakter Hovedvegnett Dagens parkeringsforhold Gang- og sykkeltilbud Kollektivtilbud Trafikkulykker 4 4. Generering av bilturer Dimensjonerende time Trafikk til boligområdet Trafikk til og fra Rustad skole Trafikkfordeling i lokalvegnettet 5 5. Trafikale konsekvenser Gang- og sykkelvegnett Skoleskyss og rutebuss Parkering Fremkommelighet for bil 8 6. Avbøtende tiltak 8 7. Konklusjon 8 FIGUROVERSIKT Figur 1 Planforslag med forslag til ny trafikkløsning (kilde: Rambøll Plan og Arkitektur) Figur 2 Oversiktskart med skolens plassering i Ås (kartgrunnlag: kart.finn.no) Figur 3 Oversikt og hovedvegnett for dagens situasjon. Røde markeringer er fysisk bom (kartgrunnlag: kart.finn.no) Figur 4 Til venstre: Kryssing over Kroerveien på gang- og sykkelvei. Til høyre: Skolebarn i Drottveien Figur 5 Trafikkfordeling i lokalveinettet per i dag (kartgrunnlag: kart.finn.no). 5 Figur 6 Trafikkfordeling i lokalveinettet med ny skole og trafikkløsning (kartgrunnlag: Rambøll Plan og Arkitektur).... 6

4 INNLEDNING Ås kommune har besluttet å rive eksisterende Rustad barneskole og bygge en helt ny skole på samme tomt. Arkitekt for ny skole er Plus Arkitektur AS. Rambøll Norge AS har oppdrag både på regulering og tekniske fag knyttet til bygging av ny skole. Denne trafikkanalysen vil beskrive trafikksituasjonen rundt skolen, nå og etter utvidelsen, samt vurdere de trafikale konsekvenser som følge av reguleringsplanen. Trafikkanalysen vil også gjennomgå de alternative løsningene som foreligger for fremtidig bussbetjening av skolen. Analysen vil konkludere i eventuelle avbøtende tiltak. 2. PLANFORSLAG Planområdet for nye Rustad skole er på ca. 40 daa. Skolen skal utvides fra nåværende 2 paralleller til 4 paralleller, som i tillegg kompletteres med ny hall for kroppsøving mv. Hallen vil i hovedsak brukes av skolen, men også som treningshall for idrettslag og foreninger etter skoletid. Hallen vil ikke ha tribuner. Planområdet inkluderer også deler av Fylkesvei 4 sør for skoleområdet. Her vurderes busslomme bare i vestlig retning kombinert med ny snuplass for buss 500 m lenger øst alternativt at snuplass for buss erstattes av busslomme også i østlig retning (på Kroerveiens sydside). Planforslaget legger opp til en ny trafikkløsning hvor hovedadkomst til skolen holdes adskilt fra hovedadkomst til boligområdet på Rustad skog. Hovedadkomsten til skolen er med andre ord flyttet østover fra Drottveien til Bestemors vei. Mer om trafikkløsningene følger i kapitel 5. Figur 1 Planforslag med forslag til ny trafikkløsning (kilde: Rambøll Plan og Arkitektur).

5 DAGENS SITUASJON 3.1 Områdets karakter Rustad skole ligger øst for Ås, ca. 1 km unna sentrumsområdene hvor Ås stasjon og størsteparten av handel og annen service finnes. Skoleområdet er omkranset av boligområder. Det er fremfor alt eneboliger, men også noen rekkehus. Øst for skolen er det jordbruk. Like vest for skolen er Ås Arbeidskirke. Få elever bor øst for skolen på grunn av bebyggelsesmønsteret og skolekretsgrensen. Figur 2 Oversiktskart med skolens plassering i Ås (kartgrunnlag: kart.finn.no). 3.2 Hovedvegnett Skoleområdet avgrenses av følgende veier: Drottveien i vest, Nylenda i nord og Bestemors vei i sør og øst. Ca. 100 m sør for skolen går Kroerveien (Fv4). Drottveien brukes i dag som hovedatkomst for kjørende, og for skoleskyss. Drottveien og Nylenda samt øvrige boliggater er regulert med fartsgrense 30 km/time. Det er fartshumper i Drottveien og Nylenda. Kroerveien er regulert med 40 km/time på strekningen forbi skoleområdet. Boliggatene nord for skolen har begrenset gjennomkjøring av biltrafikk. Flere steder er det fysisk bom, og noen steder skilt Forbudt for motorvogn nr I Figur 3 vises fysisk bom med røde markeringer. Nasjonal vegdatabank (NVDB) har trafikktall for hovedvegnettet gjennom Ås, men ikke for lokalvegnettet. Årsdøgntrafikken 1 (2014) i Kroerveien er oppgitt til kjøretøy per døgn. Oversiktskart av hovedvegnettet i dagens situasjon er vist i Figur 3 på neste side (beregnet trafikk på lokalveiene for dagens situasjon presenteres i Figur 5). 1 Med årsdøgntrafikk (ÅDT) menes sum trafikk i begge retninger et gjennomsnittsdøgn i året.

6 1-3 Figur 3 Oversikt og hovedvegnett for dagens situasjon. Røde markeringer er fysisk bom (kartgrunnlag: kart.finn.no). 3.3 Dagens parkeringsforhold Skolens hovedparkering er langs Rustadtorget, rett vestfra avkjørsel fra Kroerveien, se Figur 3. Her er det 18 ansattparkeringer, og plassen er skiltet med "Lærerparkering 07-17". Skolen har også avtale om å bruke parkeringsplassen til arbeidskirken. Her er det ikke merket opp p-plasser, men det er plass til ca. 30 parkerte biler. Skolen har oppgitt at ca. 10 ansatte daglig bruker kirkens parkering. Enkelte foreldre bruker også plassen til å hente-/bringe elever med tilhørende farlige ryggebevegelser. I Drottveien er det ordinære Kiss-and-ride-området hvor det er lov med av- og påstigning. Området er skiltet med "Parkering forbudt". Skolen oppgir at det er vanlig at foresatte parkerer ulovlig i Kiss-and-ride-området for å følge sine barn inn til skolen. Skolen har bedt foresatte om å heller bruke kirkens parkering, noe som ikke alltid overholdes. I rush, spesielt om morgenen, er det mange biler i Drottveien som svinger og rygger på kryss og tvers. Skolen har ønsket en tydeligere og mer ryddig løsning for av- og pålessing av barn i planen for den nye skolen. 3.4 Gang- og sykkeltilbud Det er separat gang- og sykkelvei langs Kroerveiens nordside. Et opphøyd gangfelt krysser Kroerveien like øst for avkjørselen til skolen. Dette gangfeltet brukes av mange skolebarn. Det er begrenset sikt vestover på sydsiden av gangfeltet på grunn av vegetasjon. Gang- og sykkelveien fortsetter opp langs Drottveiens østre side mot skolen, men stopper så her. I boliggatene videre in på Rustad skog er det ikke fortau.

7 1-4 Figur 4 Til venstre: Kryssing over Kroerveien på gang- og sykkelvei. Til høyre: Skolebarn i Drottveien. 3.5 Kollektivtilbud Skolen betjenes av skoleskyss som foregår med 2 minibusser (vestfra/vestover) og én større buss (6-åringer fra Dyster/Eldor). Siden skolekretsen går like øst for skolen, er det ingen elever øst for skolen som får skoleskyss. Skolebussene benytter busslommen i Nylenda nord for skolen, se Figur 3. Når bussene så har levert/hentet barn i busslommen, kjører bussene rundt kvartalet (motsols) Nylenda, Drottveien for så å kjøre ut igjen i Kroerveien. Nærmeste holdeplass for rutebuss er i Holstadveien, like nord for rundkjøringen ved Sentralholtet cirka 250 m fra skolen. Her stopper rute 535 Garder Ås med timestrafikk i rush. 3.6 Trafikkulykker I henhold til NVDB har det ikke skjedd noen trafikkulykker med personskade i nærhet til skolen de siste ti årene. Nærmeste ulykkessted er rundkjøringen ved Sentralholtet. Her har det vært en kollisjon mellom sykkel og bil i vestre gangfelt, samt en kollisjon mellom fotgjengere og bil søndre gangfelt. Begge ulykker var av lav alvorlighetsgrad. 4. GENERERING AV BILTURER Beregning av antall bilturer i lokalvegnettet baseres på turgenerering der det ikke finnes registrerte trafikkmengder. En eiendoms evne til å generere trafikk, er en funksjon av type virksomhet og eiendommens størrelse (kvm eller annen entydig enhet som for eksempel antall elever). Statens vegvesens håndbøker og rapporter fra PROSAM 2 har en del erfaringstall for turgenerering. Disse har ikke dokumenterte erfaringstall for skoler. Disse baseres derfor på registreringer, beregninger og eget skjønn og erfaring opparbeidet i mange år gjennom tilsvarende vurderinger. 4.1 Dimensjonerende time Trafikken til og fra skolen vil være mest frekvent i periodene rundt skolens start- og sluttider, vanligvis cirka 08:00-08:30 og 12:30-14:30. Det kan da være kortvarige, men relativt intensive trafikktopper. Vanligvis ligger disse litt i etterkant av "normal" rushtid på hovedveiene om morgenen og litt før (i alle fall for en barneskole) på ettermiddagen. Ås arbeidskirke og den planlagte flerbrukshallen vil sannsynligvis generere noe trafikk på litt andre tidspunkter, først om fremst kveldstid. Trafikken litt sent i morgenrush vurderes å gi maksimal belastning. Vi antar dermed at dimensjonerende time er cirka mellom 7:30 og 8: Trafikk til boligområdet Trafikkmengdene i lokalvegnettet er estimert i henhold til følgende: Erfaringstall (fra PROSAM) 5 bilturer per bolig per døgn er lagt til grunn for området rundt skolen. Videre er det antatt en makstimeandel på 12 % i morgenrushet. 2 PROSAM Samarbeid for bedre trafikkprognoser i Oslo-området.

8 1-5 Rustadtunet borettslag som ligger umiddelbart sydøst for skolen har 22 boenheter som ved salg tildeles kun til beboere eldre enn 60 år. Det bor 1-2 personer i boligene og ingen barn. Dette gir få eller ingen arbeidsreiser, lavere trafikkgenerering generelt og spesielt i rushtidene. Her er det beregnet 3 bilturer per bolig per døgn. Trafikken til Ås Arbeidskirke er antatt til 25 bilturer per døgn og 2 bilturer i makstimen om morgenen. 4.3 Trafikk til og fra Rustad skole Følgende er lagt til grunn for å beregne trafikken til/fra skolen: Dagens skole med 2 paralleller vil utvides til 4 paralleller. Antall elever forventes å øke fra dagens 352 til 840, og antall ansatte fra dagens 44 til 100. Videre har vi antatt at 20 % av elevene blir kjørt til skolen, og at 80 % av de ansatte kjører egen bil. Makstimeandelen er antatt til 15 % i morgenrushet. Dagens situasjon Ny utvidet skole Elever som kjøres 282 turer 672 turer Ansatte som kjører 70 turer 160 turer Skoleskyss stor buss 1 stk, 4 turer 1 stk, 4 turer Skoleskyss minibuss 2 stk, 8 turer 2 stk, 8 turer Varer, post, vaktmester etc 20 turer 30 turer Ekstra turer øvrig aktivitet 50 turer 50 turer Flerbrukshall - 40 turer (2 i makstimen) Summen av regnestykket ovenfor gir oss følgende: ÅDT bilturer per døgn Makstimetrafikk morgen Dagens situasjon med 2 parallell skole Ny utvidet skole med 4 paralleller og flerbrukshall Differanse Trafikkfordeling i lokalvegnettet Med bakgrunn i turgenereringen har vi antatt en fordeling av trafikken i lokalvegnettet rundt skolen i dag. I Figur 5 nedenfor vises trafikkmengder for dagens situasjon. Figur 5 Trafikkfordeling i lokalveinettet per i dag (kartgrunnlag: kart.finn.no).

9 1-6 I en fremtidig situasjon har man sett for seg en ny trafikkløsning. I Figur 6 nedenfor vises trafikkmengdene i lokalveinettet med ny utvidet Rustad skole. Figur 6 Trafikkfordeling i lokalveinettet med ny skole og trafikkløsning (kartgrunnlag: Rambøll Plan og Arkitektur). 5. TRAFIKALE KONSEKVENSER 5.1 Gang- og sykkelvegnett I planforslaget vil gang- og sykkelveien langs Kroerveiens nordre side beholdes. Skolebarn som kommer vestfra vil måtte krysse Drottveien. Her er trafikkmengden mer enn halvert på grunn av endret skoleadkomst. Det anbefales oppmerking av gangfelt. Mange skolebarn kommer fra boligområdene nord for skolen. Trafikkmengdene i Drottveien og Nylende er kraftig redusert etter at skoleadkomsten er flyttet, noe som fører til tryggere forhold for disse skolebarnen. En stor forbedring er det også at busstrafikken har blitt borte fra disse gatene. Skolebarn som kommer sørfra bruker dagens opphøyde gangfelt over Kroerveien også etter utvidelsen. Dersom skolekretsen senere skulle bli utvidet mot øst eller om det skulle etableres nytt boligområde nær skolen mot øst kan det bli flere barn som kommer herfra. I planforslaget er det derfor skissert fortau langs østre side av Bestemors vei (hovedadkomsten til skolen) og markert gangfelt ovenfor Kiss-and-ride-området for å betjene disse elever. Skolebarn som blir hentet og levert ved ny Kiss-and-ride syd for skolen, vil trygt komme seg til skolen uten å måtte krysse noen bilveier. I østenden av Bestemors vei, vil veien stenges for videre gjennomkjøring, men beholdes som gang- og sykkelvei eller som en passeringsmulighet over skolens uteområde som vil bli oppgradert.

10 1-7 Alt i alt gir den nye trafikkløsningen tryggere forhold for fotgjengere og syklister, frem for alt på grunn av at bilene har fått en mer ryddig løsning for parkering og Kiss-and-ride, samt at bussene er flyttet ut fra skoleområdet. I tillegg er antall krysningspunkter/konfliktpunkter mellom bil og myke trafikanter sterkt redusert ved at biltrafikk til/fra skolen er samlet på den siden av skolen der det kommer desidert færrest elever til fots eller med sykkel. 5.2 Skoleskyss og rutebuss Planforslaget er skissert med to alternative løsninger for busstrafikken til og fra skolen. Begge alternativer har busslomme på nordsiden av Kroerveien, men ett av alternativene har også busslomme på sydsiden. I alternativet uten busslomme på sydsiden av Kroerveien, og kun på nordsiden, vil man sikre at skolebarn som ankommer med skoleskyss alltid vil bli satt av på skolens side av fylkesveien. Alternativet forutsetter at det etableres en bussnuplass ved Rustadporten, cirka 500 m øst for skolen. Bussnuplassen kan anlegges i krysset mellom Kroerveien og Stenerudveien. Eksisterende terreng og veigeometri tilsier at det vil være et relativt enkelt tiltak å etablere en slik bussnuplass. Snuing av busser som medfører rygging er uaktuelt. Alternativet med busslomme også på sydsiden av Kroerveien gir mulighet for å kjøre rutebuss med stopp i Kroerveien. Busslomme på sørsiden betyr imidlertid at skolebarn fra vest vil bli satt av på "feil" side av fylkesveien i forhold til skolen. Den mest trafikksikre løsningen antas å være alternativet uten busslomme på sydsiden, og kun med busslomme på nordsiden av Kroerveien. Flest mulig skolebarn slipper da å krysse fylkesveien. I tillegg vil man unngå eiendomserverv på sydsiden, det vil si en rimeligere løsning. Rutebuss og busslomme på sydsiden av Kroerveien vil primært betjene beboerne i området og ikke skolen. Dette bør med andre ord ikke nødvendigvis reguleres og opparbeides som en del av denne planprosessen, hvor ny skole er hovedpoenget. Avstanden til stopp ved Sentralholtet er kort, cirka 250 m. 5.3 Parkering Planforslaget legger opp til totalt 57 ordinære p-plasser og 4 HC-plasser til benyttelse for ansatte og besøkende. Besøkende forsøkes ledet ved hjelp av skilt til første plass (den med 36 plasser) for å redusere trafikk inn i det som også er en boliggate. Det nye Kiss-and-ride-området har 9 p- plasser, og er ment for ansatte og ikke for foreldre, da dette ville gitt farlige situasjoner for barn som kommer ut av disse bilene. Plassene gjøres enveiskjørte. De 12 plassene lengst øst er også ment for ansatte for å gi minst trafikk innerst i boliggata. Skolen etterspør noen ladeplasser for el-bil på parkeringen. Dette anbefales etablert ved noen av de 12 parkeringsplassene nærmest skolen. Parkeringen ved Ås Arbeidskirke vil ikke lenger være en del av skolens daglige parkering, men gå over til å fungere som reserve kun ved spesielle arrangementer. Det er skissert en ny løsning for Kiss-and-ride. Denne løsningen vil være mer ryddig enn dagens da den har bedre kapasitet og samtidig skjer på den siden av skolen hvor det er færrest myke trafikanter for øvrig. Kiss-and-ride-området vil oppmerkes enveiskjørt for å sikre flytet og for å gi minst mulig konflikter. Skissen i planforslaget viser ikke plassering eller antall sykkelparkeringer. Det anbefales at planforslaget legger opp til sykkelparkeringer tett knyttet til skolens hovedinngang, gjerne under tak og med gode låsmuligheter. Det er ikke funnet parkeringsnorm for Ås kommune som går på sykkel. I Oslo angis veiledende norm på 20 sykkelparkeringer per 10 årsverk ved barneskole. Dette kan være en pekepinn om behovet også i Ås. Det anbefales dermed at det etableres cirka 200 sykkelparkeringer.

11 Fremkommelighet for bil Fremkommeligheten for bil vil fortsatt være god uten noen kapasitetsproblemer selv om trafikken vil øke som følge av utvidelsen av skolen. Biltrafikken isoleres sør for skoleområdet ved ansattparkering og Kiss-and-ride. Den nye løsningen gjør at man unngår rygging og snuing i hovedveien. Det vil ikke være aktuelt å kanalisere krysningspunktene i Kroerveien da veien i utgangspunktet er smal og fartsnivået vil holdes lavt (30 eller 40 km/time). I tillegg er det god sikt. 6. AVBØTENDE TILTAK Det mest kritiske punktet, både i dagens situasjon og etter utvidelse av skolen er gangfeltet over Kroerveien. Gangfeltet er per i dag opphøyd, noe som anbefales beholdt. For å forbedre sikten kreves vegetasjonsrydding, i hovedsak på sydsiden av fylkesveien. I tillegg bør gangfeltet punktbelyses. Vi mener en også bør vurdere 30-sone i Kroerveien forbi hele skoleområdet. Dette kan skiltes som "Anbefalt fart" skilt nr. 812, og settes opp under eksisterende fareskilt "Barn" skilt nr For å hindre løping og sykling over gangfeltet, hjelper det å sette opp sluse på hver sin side av veien. 7. KONKLUSJON Ny utvidet skole vil generere cirka 530 flere bilturer per døgn enn dagens skole. Dette motsvarer en økning på cirka 80 bilturer i makstimen. Trafikkøkningen vil ikke medføre dårligere fremkommelighet. Det vil fortsatt være god kapasitet i veinettet. Planforslaget legger opp til en ny trafikkløsning som vil omfordele trafikken i lokalvegnettet. Den nye trafikkløsningen vil i større grad separere trafikk til/fra skolen fra trafikken til/fra boligområdene på Rustad skog. I tillegg vil man flytte skolebussene ut fra skoleområdet til busslomme i Kroerveien. Dette til sammen vil redusere trafikken betydelig i Drottveien og Nylenda, noe som gir en tryggere skolevei for barn som kommer nordfra. Anbefalinger og avbøtende tiltak som kan bedre trafikksikkerheten, oppsummeres herunder: Busslomme kun på nordsiden av fylkesveien, med snuplass ved Rustadporten Noen ladeplasser for el-bil Etablering av cirka 200 sykkelparkeringer like ved hovedinngang Gangfelt i Kroerveien beholdes opphøyd Gangfeltet punktbelyses Vegetasjonsrydding ved gangfeltet Sluse ved gangfeltet på begge sider av veien Skiltet anbefalt fart 30 km/time, i Kroerveien forbi skoleområdet [VEDLEGG TITLE]