GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE Godkjent av Geodatautvalget Side 1 av 68

2 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I MØRE OG ROMSDAL FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I MØRE OG ROMSDAL FYLKE TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-PROSJEKTER OMLØPSFOTO MATRIKKELEN ADMINISTRATIVE GRENSER Side 2 av 68

3 4.3.6 KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE FORKLARING PÅ NOEN FORKORTELSER BRUKT I PLANDOKUMENTET: 61 8 HANDLINGSPLAN Side 3 av 68

4 Figurer og Tabeller Figur 1: Organisasjonsdiagram av Norge digitalt i MR fylke... 9 Figur 2: Figuren viser Årshjul for planprosessen i fylket, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser Figur 3: Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal Figur 4: Kart som viser fordeling mellom FKB-standardene i fylket. For oversikt over de enkelte prosjekt, se Metdatakatalogen Figur 5: Statusoversikt Nasjonal detaljert høydemodell Figur 6: Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal Figur 7: Kart over tilgjengelige planregister i Møre og Romsdal Figur 8: Andel planleveranser innenfor de enkelte kommunesamarbeidsprosjektene Tabell 1: Utvalgets sammensetning i Tabell 2: Utvalgets sammensetning i Tabell 3: Utvalgets sammensetning i Tabell 4: Oversikt over standardisert planprosess Tabell 5: Planlagte prosjekt Tabell 6: Planlagte prosjekt Tabell 7: Planlagte prosjekt Tabell 8: Planlagte prosjekt Tabell 9: Planlagte prosjekt Tabell 10: Kommunevis oversikt over periodisk ajourhold Tabell 11: Kommunevis oversikt over kontinuerlig ajourhold Tabell 12: Priser for tillegg i punktetthet Tabell 13: Midlertidige forretninger etter kart og delingsloven som skulle ha vært gjennomført innen Tabell 14: Matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning Tabell 15: Antall vegadresser og matrikkeladresser pr. kommune Tabell 16: Antall registreringer på bygg i matrikkel Tabell 17: Etterslep innen 5 dagersfrist for føring av bygg Tabell 18: Antall førte bygg og fullstendighet for Tabell 19: Andel matrikkelenheter som har grunnboksblad og gnr/bnr/fnr men som ikke har teig i kartet Tabell 20: Andel matrikkelenheter som ikke har klare grenser Tabell 21: Tabell over plan-leveranser fra kommunene til Norge digitalt Tabell 22: Leveranse av vedtatte reguleringsplaner fra kommunene til Norge digitalt Tabell 23: Eksisterende forvaltningsløsninger i kommunene Tabell 24: Handlingsplanen for Møre og Romsdal Side 4 av 68

5 1 Strategiske valg kommende år og i 4-årsperioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke vil ha følgende satsnings-områder i planperioden: Innføring av sentral lagring av FKB-data og plandata Innføring av nytt høydegrunnlag NN2000 for samtlige kommuner (fullføre 2017) Fullføre innføring av vegadresser for alle adresseverdige bygg i fylket. Alle kommuner skal bekrefte hvilke datasett som inngår i deres DOK. Alle kommunene i fylket skal i løpet av planperioden komme over 90% samsvar mellom nybygg/bygningsendringer i Matrikkelen og flater i FKB datasetta PBL-Tiltak og Bygning. Alle kommunene i fylket skal har et oppdatert digitalt planregister med mest mulig vektoriserte planer (omriss+innhold). Side 5 av 68

6 2 Norge digitalt-samarbeidet i Møre og Romsdal fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. Side 6 av 68

7 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Side 7 av 68

8 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i Møre og Romsdal fylke. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 8 av 68

9 2.5 Organisering av Norge digitalt i Møre og Romsdal fylke Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal Arbeidsutvalg for Basisgeodata Arbeidsutvalg for Plan og temadata Figur 1: Organisasjonsdiagram av Norge digitalt i MR fylke Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Side 9 av 68

10 FGUs sammensetning: Tabell 1: Utvalgets sammensetning i 2017 Representant for Navn / Tittel Kommer fra Kommunene Jørn Agersborg, kommunalsjef Sula kommune Kommunene Per Anders Aure, virksomhetsleder, Kart og oppmåling Ålesund kommune Energi Bente Heimen, overingeniør nettdrift Istad Nett AS Telenor Tove Røkke Molnes, Konsulent Telenor Norge Statens vegvesen Region Midt Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hilde Øfsti, Seksjonssjef, Geodataseksjonen (Turid Solheim, vara) Johnny Loen, Plansamordnar Even Tranmæl, GIS koordinator Sveinung Dimmen, samordnar Odd Løset, Fylkesskogmeister James Holtom, GIS koordinator Statens vegvesen Region Midt. Plan og analyse Plan og analyse Fylkesmannen, samordningsstab Parten landbruk Fylkesmannen, miljøvernavd. Statens kartverk Kari Aalvik Buset, Fylkeskartsjef Statens kartverk Molde Statens kartverk Sverre Steinnes, Senioringeniør Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien, Senioringeniør Statens kartverk Molde FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Møre og Romsdal fylke. Utvalget har bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Side 10 av 68

11 Tabell 2: Utvalgets sammensetning i 2017 Representant for Navn Kommer fra Kommunene - Region1 Kjetil Ulstein Ulstein kommune Kommunene - Region 2 Tor Even Pedersen Sula kommune Kommunene - Region 3 Sindre Brunvold Sykkylven kommune Kommunene Region 4 Bjørge Stavik Aukra kommune Kommunene Region 5 Sigurd Stangvik Sunndal kommune Kommunene Region 6 Egon Haugslett Aure kommune Energi Gunnar Ugedal Nordmøre Energiverk AS Energi Solrun Gjelsvik Mørenett AS Telenor Tove Røkke Molnes Telenor Norge Statens vegvesen Region Midt Turid Solheim Statens vegvesen Region Midt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Odd Løset, Fylkesskogmeister Parten landbruk Statens kartverk Kari Aalvik Buset Statens kartverk Molde Statens kartverk Geir Ingebretsen Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien Statens kartverk Molde Arbeidsutvalg for temadata i Møre og Romsdal fylke Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Tabell 3: Utvalgets sammensetning i 2017 Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune James Holtom Trygve Winter-Hjelm Even Tranmæl Miljøvernavdelinga Justis- og beredskapsavdelinga Plan og analyse Statens vegvesen Turid Solheim Statens vegvesen Statens kartverk Sverre Steinnes Statens kartverk, Molde Side 11 av 68

12 Statens kartverk Sven Michaelis Statens kartverk, Molde Kommune Finn Kjetil Viken Fræna kommune Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere regionale Norge digitalt-møter i fylket tidlig i nytt år. Tabell 4: Oversikt over standardisert planprosess. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase Beslutnings-fase Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1. oktober. Denne skal behandles i samordningsutvalget og i arbeidsutvalg, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 25. oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 12 av 68

13 Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N FGU møte Vinter Høring neste års geodataplan Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figur 2: Figuren viser Årshjul for planprosessen i fylket, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. 2.6 Geodatasamarbeid Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDVavtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Møre og Romsdal fylke I Møre og Romsdal er det flere interkommunale geodatasamarbeid: Side 13 av 68

14 Sunnmørskart Kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Ørsta og Volda på Søre Sunnmøre har en felles kart på web - løsning, for visning av basis, tematiske geodata og plandata. De har en arbeidsgruppe der de utveksler erfaringer og samarbeider om geodata generelt. (alternativ for mobile enheter) Enkelte kommuner har tatt i bruk egne løsninger for visning av digitalt planregister: Ørsta: Volda: Herøy: Orkide Et tilsvarande samarbeid består mellom Smøla, Aure, Halsa, Rindal, Surnadal, Tingvoll, Sunndal, Nesset, Gjemnes, Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund. De har en felles kart på web - løsning som inneholder alle grunnkartdata. En planinnsyns-løsning med digitalt planregister er integrert siden ekommune Sunnmøre I 2015 er det etablert en fellesløsning «kart- og plandata på web» på Sunnmøre. Følgende kommuner er med i samarbeidet; Giske, Haram, Sandøy, Sula og Ålesund. Løsningen består av basiskart-, matrikkel- og plandata som inkluderer søk og innsyn mot Matrikkel, Grunnbok og digitalt planregister/-arkiv. Løsningene bruker GeoIntegrasjon for oppslag mot kommunenes saks- og arkivsystem. eller Romsdalskart. Aukra, Midsund, Fræna, Molde, Vestnes og Rauma samarbeider i en felles kart på web -løsning: Romsdalskart Side 14 av 68

15 En planinnsyns-løsning med digitalt planarkiv er tilgjengelig for Aukra, Molde, Rauma, Vestnes kommune, for eks.: Molde: Fræna kommune bruke en annen inngang til sitt planarkiv: r=1548 Mørekart Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda og Skodje samarbeider i en felles kart på web -løysning: (fortsatt online, maks målestokk er 1:250000, men skal legges ned) En planinnsyns-løsning med digitalt planarkiv er tilgjengelig for hver enkelt kommune, for eks.: Skodje: 2 kommuner (Ørskog, Skodje) skal bytte samarbeid og gå inn i ekommune Sunnmøre. Figur 3: Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal (status 09/2016) Side 15 av 68

16 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Målsettingen er at Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) skal inneholde offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. (Mer om det lokale DOK-arbeidet under kapittel 4.5. Temadata.) Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Side 16 av 68

17 Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitaltutvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKBproduktene finner man her: Side 17 av 68

18 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHMR51. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Status skal vises i metadatakatalogen: Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSIstandarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Side 18 av 68

19 Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Hele fylket er nå målt. NN2000 innføres regionvis og er godt i gang. Det pågår fortsatt noen vannstandsmålinger knyttet til Ytre Søre Sunnmøre, samt Midsund, Haram og Smøla kommuner. Det har også pågått nivellement på Søre Sunnmøre i Mål Innføre NN2000 i alle kommunene i Møre og Romsdal i løpet av 2016 og tidlig i Tiltak Sørge for god logistikk i forbindelse med transformasjonene i de enkelte kommuner Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status CPOS har dekning over hele fylket. Ved innføring av NN2000 vil en oppnå større nøyaktighet ved måling i CPOS. Mål Gi brukerne en stedfestingsnøyaktighet på 1 cm ved bruk av systemet etter at NN2000 er innført i fylket. Tiltak Innføring av NN2000. Det må vurderes om en trenger flere stasjoner for å oppnå bedre nøyaktighet. Side 19 av 68

20 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDVavtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Status FKB-standardinndelinga i fylket er åpen for justeringer om forhold tilsier det. Det kan være begrunna i nye utbyggingsområder som medfører annet behov for kartlegging. En del forenkling av gamle standardgrenser i forbindelse med nye kartleggingsprosjekt vil også medføre mindre endringer. Periodisk ajourføring av FKB-B gjennomføres hvert år, avhengig av aktivitet i området. Så langt som mulig gjennomføres dette region-/områdevis for å ha passe store prosjekter. Behovet for nykonstruksjon vurderes i disse prosjektene, avhengig av alder og kvalitet på eksisterende data. Etablering (nykonstruksjon) og/eller ajourføring gjennomføres etter behov og i samråd mellom partene. Vann og vassdrag: Det finnes en del vanndata uten registrert høyde. Felles kystkontur og kystkonturen i FKB-Vann er nå synkronisert over hele fylket, og forenes i en base ved overgangen til FKB 4.6 Mål Endring av FKB-standardinndelinga kan endres om forhold nevnt over tilsier det. Finne best mulig kartleggingssyklus og prosjektutforming ved periodisk kartlegging i fylket. Både syklus og prosjektutforming forutsettes å være dynamisk over tid. FKB-dataene skal så langt det lar seg gjøre følge gjeldene SOSI/FKB-versjon. Side 20 av 68

21 Gjennomføre kontroll av mottatte FKB-data i alle etablerings-/ vedlikeholdsprosjekt. Vann og vassdrag: benytte den periodiske ajourføringa til å forbedre data uten høyde. Forbedre rutiner for fornying/vedlikehold av vann/kyst slik at en unngår unødvendig utbyttingsarbeid i andre baser. Vann-/kystkontur byttes bare ut ved fysiske endringer langs vassdraget, eller om kvaliteten ellers tilsier at det er nødvendig med en forbedring. Vurdere bruk av omløpsbilder ved ajourføring av FKB. Neste omløpsfotografering i fylket kan bli aktuelt i 2018/19. Gjennomføre kvalitetskontroll i prosjektene som i større grad involverer partene (spesielt kommunene). Dette for å gjennomføre kontrollen mer effektivt og få ned kontrolltida. Tiltak Jobbe med kartleggingssyklus, prosjektutforming og standardinndeling kontinuerlig. Forbedre vann-/kyst gjennom kartleggingsprosjekter. Gjennomgå vurdering av kriterier for nykonstruksjon av vann/kyst. Gjøre individuell vurdering av nykonstruksjon/ajourføring av de ulike datasett i hvert enkelt prosjekt. Involvere kommunene mer i mottakskontrollen, spesielt fullstendighetskontroll av den periodiske kartlegginga. Side 21 av 68

22 Figur 4: Kart som viser fordeling mellom FKB-standardene i fylket. For oversikt over de enkelte prosjekt, se Metdatakatalogen Tabell 5: Planlagte prosjekt 2017 Side 22 av 68

23 Tabell 6: Planlagte prosjekt 2018 Tabell 7: Planlagte prosjekt 2019 Tabell 8: Planlagte prosjekt 2020 Side 23 av 68

24 Kostnadene er stipulerte. Det har vært stor variasjon i prisene siste året, så ta høyde for at kostnadene kan bli høyere. Tabell 9: Planlagte prosjekt Omløpsfotografering og Geovekst sin andel av omløpskostnad. Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Gårdskartprosessen er gjennomført og avslutta i alle kommuner. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferinga. Det er viktig at det blir satt ekstra fokus på oppdatering av AR5 i kommunene kommende år. Det er mål om at kartet (AR5) skal være grunnlag for søknad om arealtilskott i Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering, fortrinnsvis omløpsfotograferinga. Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Presisere at kommunene i e-post om leveranse av årlige vedlikeholde FKB-data att også må ajourholde og levere AR5 Side 24 av 68

25 Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og NIBIO. Tabell 10: Kommunevis oversikt over periodisk ajourhold Side 25 av 68

26 Tabell 11: Kommunevis oversikt over kontinuerlig ajourhold Statusoversikter kan ellers hentes her: Side 26 av 68

27 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (Europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som, gjennom saksbehandling, registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. To svært viktige egenskaper kommunen skal oppdateres i FKB-Vegnett-basen er gatenummer og gatenavn. Disse skal samsvare med adressedata som ligger i Matrikkelen. Status Det er i løpet av 2016 lagt inn mange nye vegnavn og vegnummer i flere kommuner i forbindelse med adresseringsarbeidet i kommunene. Det er kjørt konsistenssjekk mellom Vegnett og FKB-TraktorvegSti i alle kommuner i løpet av 2015/2016. Det er luket bort mye av den sammenfallende geometrien mellom disse to datasettene. Data skal kun ligge i en av disse to basene. Det er også etablert knutepunkt mellom Vegnett og TraktorvegSti der dette lar seg gjøre med makrokjøringer, slik at dataene kan brukes til nettverksberegninger/navigering. Mål Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. Øvrige veger ajourføres gjennom saksbehandling. Få på plass alle gatenummer og gatenavn som blir lagt inn i Matrikkelen så raskt som mulig. Få fullstendighet i skogsbilvegregistreringa. Samferdselsseksjonen i Kartverket har satt seg en målsetting om at de skal legge inn endringsdata fra kommunene i NVDB i løpet av 30 dager. Kartkontoret har som mål å sende ut ny base til kommunen for videre ajourføring så snart den foreligger. Tiltak Flere kurs for kommunene i ajourhold av TraktorvegSti- og Vegnettbasene ved behov. Det ble holdt 3 slike kurs i 2015 der alle kommunene fikk tilbud om å delta. Side 27 av 68

28 TraktorvegSti FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. I tillegg til senterlinje for traktorveger og stier inneholder datasettet senterlinje for gangveger. FKB-TraktorvegSti må sees i sammenheng med FKB-Vegnett som inneholder vegnettet fra NVDB. NVDB inneholder alt vegnett som er kjørbart med personbil, i tillegg til gang- og sykkelveger. FKB- TraktorvegSti spesifiserer øvrig vegnett. Dette er vegnett som er egnet for ferdsel med traktor (Typeveg Traktorveg) med ev. tilhørende vegsperringer og vegnett/stier som er egnet for umotorisert ferdsel. Status Traktorveger og stier fra N50-datasettet er nå på plass også i FKB- TraktorvegSti for alle kommunene i Møre og Romsdal Se forøvrig under Status i kapittel om vegnett der det står skrevet om status for konsistenssjekk og knutepunktdanning mellom TraktorvegSti og vegnett. Mål Sikre at TraktorvegSti blir godt etablert som en del av FDV. (FDV se kap.5) slik at kommunene får et forhold til dette datasettet på lik linje som med de andre FDV-datasetta. På sikt ha fokus på vegkategori, vegnummer og parsellnummer for traktorveger. Særlig i forbindelse med merking av skogsveger. Tiltak Informere om TraktorvegSti-basen og dens sammenheng med FKB- Vegnett og FKB-Veg slik at den blir en naturlig del av det kontinuerlige ajourholdet på FDV-årsmøter. Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. For FKB-B områdene fotograferes det med stor oppløsning, 10 cm eller bedre. Av dette produseres det ortofoto. Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra, Norge i bilder. Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylket tidligere, og Ortofoto10 i en del områder det har vært FKB-A/B-kartlegging. Mål Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter. Tiltak Etablere nye Ortofoto10 i henhold til Geodataplanen. Side 28 av 68

29 Nasjonal detaljert høydemodell. Tidligere blei høydekurver produsert ved kartkonstruksjon fra flybilder. Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Nasjonal forvaltningsløsning for laserdata har kommet i løpet av 2016, og det er starta et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Etter at pilotprosjekt blei starta opp i 2015, er prosjektet, «Nasjonal detaljert høydemodell» starta for fullt i Status Nasjonal forvaltningsløsning for laserdata er satt i drift i løpet av Nasjonal detaljert høydemodell blir etablert i de kommende åra. Mye er skanna i (se kart). I FKB-A og FKB-B områdene finnes det for en stor del detaljert høydegrunnlag fra Geovekstprosjekter, dvs. Laser10 (med 2 pkt./m2 eller bedre) og høydekurver med 1 meter ekvidistanse. FKB-C-områder har for det meste 5 meters ekvidistanse, FKB-D 20 meter. Ved etablering av Nasjonal detaljert høydemodell vil også høydekurvene bli fornya i disse områdene. Mål Ajourføre høydegrunnlaget etter behov hos ulike parter. Med innføringa av Nasjonal detaljert høydemodell vil laserskanning i Geovekst i hovedsak dekke mindre områder med høyere oppløsning og/eller «akutte» behov. Tiltak Gjøre alle eksisterende data tilgjengelig i ny nasjonal forvaltningsløsning. Gi innspill til prosjektet «Nasjonal detaljert høgdemodell». Håndtere andre innmeldte behov for høgdekartlegging i fylket. Side 29 av 68

30 Figur 5: Statusoversikt Nasjonal detaljert høydemodell. For skraverte områder på Nordmøre er fullføringsgraden over 95 %, for andre skraverte områder om lag 50 %. Det grå område søraust i fylket skal dekkes av bildematching (høgfjell). Innspill til «Nasjonal detaljert høydemodell» (NDH): Det nasjonale programmet dekker kostnadene for skanning med 2 pkt./m 2. Mellomlegget opp til høyere punkttetthet må dekkes av interesserte parter. For 2016 var denne prisen så høy, at aktuelle områder ble frafalt. F.o.m er det forhandla fram bedre priser. For deler av områder (blokker) som ikke er skannet kan behov meldes inn til NDH via Kartkontoret. Pristabell under. Side 30 av 68

31 Tabell 12: Priser for tillegg i punktetthet Det forutsettes et minsteareal på 50 km 2. Nettsider: Nasjonal forvaltningsløsning Nasjonal detaljert høydemodell Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi (tidl. Skog og landskap), Kommunal og moderniserings-departementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekstpartene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Værforhold har skapt utfordringer med omløpsfotograferinga i fylket de siste åra. Det er derfor vanskelig å holde seg til planlagt syklus. Plan framgår av metadatakatalogen. Mål En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet Tiltak Plan med tilpasninger. Mulig oppstart 2018/2019. Side 31 av 68

32 4.3.4 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Det er høyt aktivitetsnivå på matrikkelføring i Møre og Romsdal. I perioden : forretninger (nyopprettede og forretninger over eksisterende.) bygg (nye bygg, tilbygg og oppdaterte bygg) 1998 nyopprettede adresser 9384 endrede adresser Matrikkelenheter Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Side 32 av 68

33 Status Tabell 13: Midlertidige forretninger etter kart og delingsloven som skulle ha vært gjennomført innen 2012 (status pr ) Tabell 14: Matrikkelenheter uten fullført oppmålingsforretning (status pr ) Mål Å få fullført alle midlertidige forretninger. Saken er overlatt fylkesmannen. Å få kommunene til å utføre oppmålingsforretninger innen gitt frist. Tiltak Følge opp og purre på kommunene angående midlertidige og ikke fullførte forretninger Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Side 33 av 68

34 Status Tabell 15: Antall vegadresser og matrikkeladresser pr. kommune Pr har vi 80,65% gateadresser. På samme tid i 2015 var tallet 72,45%. Det er fortsatt 3 kommuner helt uten gateadresser og 3 kommuner under 35%. De tre som ikke har gateadresser er godt i gang med navnearbeidet. Mål Målet er at alle skal ha gateadresser i matrikkel i løpet av Tiltak Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Tiltak skreddersys i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Side 34 av 68

35 Bygning Status Tabell 16: Antall registreringer på bygg i matrikkel Side 35 av 68

36 Tabell 17: Etterslep innen 5 dagersfrist for føring av bygg Tabell 18: Antall førte bygg og fullstendighet for 2016 Kartverket har hatt fokus på fullstendighet. Det er størst mangler på utfylling av bruttoareal BTA og på oppvarming og energikilde. Side 36 av 68

37 Mål Å få ned etterslep på føring av bygg. Tiltak Følge opp og markedsføre ressursbesparelse i kommunen om byggesaksbehandler fører bygg i matrikkel. Kvalitetsheving Her kan komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Status Flere kommuner har store feil og mangler i matrikkel Tabell 19: Andel matrikkelenheter som har grunnboksblad og gnr/bnr/fnr men som ikke har teig i kartet Side 37 av 68

38 Tabell 20: Andel matrikkelenheter som ikke har klare grenser Mål Å få registrert flere matrikkelenheter uten teig og få klarlagt flere grenser. Å få slettet grunnboksblad der eiendommenes areal er 0 (null). Tiltak Informasjonsmøter og fagdager med kommunene Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grenser må det tas særskilte hensyn. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Side 38 av 68

39 Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR kom i ny, oppdatert versjon SSR 2.0. høsten Databasen inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Møre og Romsdal fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Møre og Romsdal fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent Side 39 av 68

40 - hvorav vedtatt hvorav forslag 1138 Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Samkjøre tekstbasene i FKB mot SSR i samband med vedlikeholdsrundene Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Møre og Romsdal fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket Sjøkart og dybdeinformasjon Sjødivisjonen i Kartverket har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Side 40 av 68