Innkalling til møte i Samarbeidsorganet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Samarbeidsorganet"

Transkript

1 Innkalling til møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Tid: Fredag 31. mai 2013 kl Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Rosmersholm Saksliste: Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 8. mars Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte i Samarbeidsorganet 8. mars Sak Orienteringssak Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Sak Beslutningssak Evaluering av søknads- og vurderingsprosessen. Liv Langfeldt, stedfortredende forskningsleder, NIFU, presenterer rapporten. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Evaluering av ressursbruk og habilitet i tildelingsprosessen, rapport 22/2013 fra NIFU. Sak Beslutningssak Tildeling av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst for Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak 16.

2 Sak Drøftingssak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Bjørn Haugstad, leder av koordineringsgruppen, orienterer om status for den strategiske samordningen. Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Sak Drøftingssak Forskningsmeldingen 2013: Lange linjer - kunnskap om muligheter - muligheter for oppfølging i Samarbeidsorganet Ole Petter Ottersen, rektor, innleder til saken. Vedlegg: 1. Forskningsmeldingen 2013: Lange linjer - kunnskap om muligheter, Meld.St.18 ( ). Sak Orienteringssak Samspillrådet - en oppfølging av stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Samspill i praksis. Ole Petter Ottersen, rektor, orienterer om samspillrådet. Vedlegg: 1. Utdanning for veldferd - Samspill i praksis, Meld. St. 13 ( ). 2. Oppfølging av Meld.St.13 ( ), Utdanning for velferd - Samspill i praksis. 3. Mandat samspillrådet: Utdanning for velferd. Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet Vedlegg: 1. Årsplan for Samarbeidsorganet Sak Orienteringssaker Øvrige orienteringssaker:

3 a. Oppfølging av forskningsstrategi for Akershus universitetssykehus HF Hilde Lurås, forskningssjef, presenterer saken. Vedlegg: 1. Forskningsstrategi for Akershus universitetssykehus HF. b. Indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene. John Torgils Vaage, direktør forskning og innovasjon, orienterer. c. Diverse møtereferater: - Regionalt forskningsutvalg 6. februar Administrativt forskningsledernettverk 7. mars RHFenes strategigruppe for forskning 14. februar Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) 2. november Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 11. februar 2013 og 15. april Sak Eventuelt.

4 UTKAST pr 15. mars 2013 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 8. mars 2013 kl Sted: Tilstede: Universitetet i Oslo, Lucy Smiths hus, Store møterom, 10. etasje Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor (møteleder) Bjørn Haugstad, forskningsdirektør Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Det medisinske fakultet Kjetil Sundet, instituttleder, Psykologisk institutt, Det samfunnsvit. fakultet Helse Sør-Øst RHF John Torgils Vaage, dir. forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Grønli, innovasjonssjef, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, Oslo univ.sykehus Hilde Lurås, forskningssjef, Akershus universitetssykehus HF Tomm Bernklev, forskningssjef, Sykehuset Telemark HF Norges forskningsråd Signe Bang spesialrådgiver, Avdeling for helse, Divisjon for samfunn og helse Sekretariatet Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo, (referent) Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Inviterte: Arne Klungland, sak , Hjørdis M. Sandborg, sak Forfall: Steinar Marthinsen, viseadm. dir., Helse Sør-Øst RHF Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo Marit Karlsnes, Samarbeidsorganet mellom høgskolene og Helse Sør-Øst Mari K. Nes, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd

5 Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden. Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Sak Beslutningssak Godkjenning av referater fra møtene i Samarbeidsorganet 7. desember og 14. desember 2012 Referatene ble godkjent. Sak Orienteringssak Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet Sekretariatet utarbeider til hvert møte en oversikt over saker fra tidligere møter i Samarbeidsorganet hvor det foreligger restanser. Status for sakene ble gjennomgått av Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, Universitetet i Oslo. Det ønskede interne seminaret for Samarbeidsorganet er berammet til fredag 23. august 2013 kl Sak Beslutnings- og orienteringssak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo 1. Gjenstående arbeid i regi av koordineringsgruppen 1. 1 Komparativ medisin Arne Klungland, leder av arbeidsgruppen vedrørende komparativ medisin, presenterte arbeidet og anbefalingen fra gruppen. Arbeidsgruppen har kartlagt dagens situasjon, foretatt en analyse av utviklingen innen komparativ medisin, og vurdert modeller for samordning og finansiering. Arbeidsgruppen anbefaler en funksjonell samordning. Bakgrunnen for dette er at det ved Oslo universitetssykehus pr i dag er liten ledig kapasitet ved de tre dyrestallene som er knyttet til deres Avdeling for komparativ medisin. Ny dyrestall ved Avdeling for komparativ medisin ved Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet er nylig åpnet med ledig plasskapasitet. Det vil derfor være naturlig at en eventuell samordning av avdelingene ved universitetet og sykehuset ferdigstilles i løpet av første halvår En enstemmig arbeidsgruppe anbefaler derfor at kostnader forbundet med formalisert samordning av institusjonenes avdelinger for komparative medisin utredes. Arbeidsgruppens forslag om samordning vil blant annet medføre et investeringsbehov for oppstalling. Arbeidsgruppen foreslår derfor at Oslo universitetssykehus vurderer en engangsinvestering for oppstallingsenheter ved Avdeling for komparativ ved Det medisinske fakultet. Antallet nye bur må vurderes i forhold til behov blant sykehusets brukere og ledig kapasitet ved den nye dyrestallen ved Universitetet i Oslo 1. 2 Utdanning Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, Universitetet i Oslo, redegjorde for at koordineringsgruppen har funnet det hensiktsmessig å avventet arbeidet med Side 2 av 6

6 utdanningsstrategi ved Oslo universitetssykehus før en eventuell nedsettelse av arbeidsgruppe. På bakgrunn av blant annet følgende momenter har koordineringsgruppen kommet frem til at det på det nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å nedsette en særskilt arbeidsgruppe om utdanning mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, men heller benytte de strukturene som allerede er etablert: - Oslo universitetssykehus vil måtte utarbeide handlingsplaner knyttet til vedtatt utdanningsstrategi. Man må i den forbindelse ivareta utdanningsaktivitet i samarbeid med både Universitetet i Oslo og høyskoler. -Felles utdanningsutvalg kan styrkes og benyttes mer hensiktsmessig 2. Oversikt for arbeidet mellom UiO og OUS om de de øvrige områdene Status for arbeidet med de øvrige områdene i arbeidet med den strategiske samordningen ble gjennomgått av Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, Universitetet i Oslo, med unntak av IKT hvor saken ble redegjort av John Torgils Vaage, dir. forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF 2.1 Inngåtte avtaler Avklaring av forskningsansvarlig institusjon ved medisinsk og helsefaglig forskning - Opprettelse av Senter for biostatistikk og epidemiologi - Prosjektår for Enhet for ekstern forskningsfinansiering 2.2. Ikke inngått avtale Virksomhetsoverdragelse av bibliotek er på vent på ubegrenset tid da Oslo universitetssykehus ikke har kunnet inngå avtale om virksomhetsoverdragelse til Universitetet pga økonomiske forhold. Samarbeidsorganet anmodet Helse Sør-Øst RHF om å kontakte departementet angående saken. 2.3 Områder i oppfølgingsarbeid - Ny arbeidsgruppe for utvikling av veikart for kjernefasiliteter innen livsvitenskap er nedsatt og starter sitt arbeid 13. mars Ny arbeidsgruppe for utforming av avtale om arealbruk i det daglige samarbeidet innen forskning og utdanning er nedsatt og starter sitt arbeid 14.mars Arbeidsgruppe regionalt biobanksenter vil levere rapport og anbefaling i løpet av våren Interne prosessen i Helse Sør - Øst vedrørende IKT og forskning. Innen kort tid blir det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av Avdeling for forskning og innovasjon i Helse Sør - Øst som skal vurdere kortsiktige og langsiktige tiltak for å forbedre IKT tilbudet innen forskning. 3. Oppfølging av strategisk samordning mellom Ahus og UiO Samarbeidsorganet takket for orienteringen om at det er satt i gang et arbeid med å inkludere Akershus universitetssykehus i den strategiske Side 3 av 6

7 samordningen mellom Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo. Samarbeidsorganet ber om å bli orientert om status for arbeidet fremover. 4. Vedtak i Samarbeidsorganet Vedtak for komparativ medisin: Samarbeidsorganet takket for orienteringen fra leder av arbeidsgruppen komparativ medisin. Samarbeidsorganet merker seg at tilrådningene fra arbeidsgruppen er enstemmige. Samarbeidsorganet tilrår at det videre arbeidet med å utarbeide en hensiktsmessig økonomisk og organisatorisk modell for en samordning for komparativ medisin mellom Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus gjennomføres i regi av Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus Vedtak om utdanning: Samarbeidsorganet finner det hensiktsmessig at Felles utdanningsutvalg ved universitetssykehusene, samt Regionalt utdanningsutvalg, Helse Sør-Øst, får i oppgave å avklare problemstillinger knyttet til utdanning som eventuelt bør behandles i særskilte arbeidsgrupper. Lederne for disse utvalgene inviteres til neste møte i Samarbeidsorganet. Sak Drøftingssak Instruks til RHFene vedrørende universitet og høyskoler Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF, gjennomgikk saksbakgrunnen samt innspill fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo i sakens anledning, etterfulgt av diskusjon i Samarbeidsorganet. Samarbeidsorganet har frist til 15. mars 2013 for uttalelse overfor Helse- og omsorgsdepartementet. Det ble besluttet at Randi Vad og Bjørn Haugstad ferdigstiller uttalelsen fra Samarbeidsorganet på bakgrunn av diskusjonen. I utgangspunktet slutter Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo seg til det opprinnelige forslaget fra Helse Sør-Øst til revidert instruks til RHFene om samarbeidet med universitetene og høyskolene. Endelig versjon av uttalelsen fra Samarbeidsorganet vil vedlegges referatet. Sak Drøftingssak Beslutningsprosess tildeling forskningsmidler Bakgrunnen for denne saken var at det ved behandling av saken Tildeling av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2013, i møte den 7. desember 2012 i Samarbeidsorganet ikke var tilstrekkelig antall habile medlemmer til stede under møtet for å kunne fatte vedtak i saken. Samarbeidsorganet fant det derfor nødvendig å sikre at en tilsvarende situasjon ikke oppstår igjen. Korrekt håndtering av habilitet er av stor betydning i vedtaksarbeidet knyttet til tildeling av forskningsmidler. Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør- Øst, gjorde rede for foreløpig juridisk vurdering av habilitet ved Helse Sør -Øst. Side 4 av 6

8 For å sikre gyldige vedtak i Samarbeidsorgan er det nødvendig å ha et klart system, og om nødvendig innkalle habile varamedlemmer. Bjørn Haugstad, forskningsdirektør, Universitetet i Oslo, hadde sett til Forskningsrådets prosedyrer for habilitet og tillit, og hadde sendt ut forslag til hvordan Samarbeidsorganet kunne utforme prosedyre etter mønster fra Forskningsrådets SFF prosess i forkant av møtet. Samarbeidsorganet kom frem til følgende føringer som oppfølging av denne saken: Samarbeidsorganet vedtar tildeling av det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse og omsorgsdepartementet på delegasjon fra styret. Det innebærer at Samarbeidsorganet godkjenner prosess, prioriteringer og kriterier for tildeling i tråd med dagens praksis. Det må hvert år påses at tilstrekkelig antall habile medlemmer/varamedlemmer innkalles til møtet for tildeling av forskningsmidler. Terskelen for habilitet må utredes. Sak Orienteringssak Sak Drøftingssak Oppfølging av Fagevalueringene Signe Bang, spesialrådgiver, Forskningsrådet, orienterte om arbeidet med oppfølging av fagevalueringene. Arbeidet har en tidsfrist til 1. september 2013 med plan for fremleggelse i divisjonsstyret i løpet av høsten Det er å forvente at forslag til tiltaksplan så vel for kortsiktige som langsiktige tiltak er av stor betydning for Universitet i Oslo og Helse Sør - Øst slik at saken vil tas opp igjen på et senere tidspunkt i Samarbeidsorganets møter. Helse og omsorg 2021 Hjørdis M. Sandborg, fagdirektør, Spesialisthelsetjenesteavdelingen, Helse - og omsorgsdepartementet, redegjorde for oppstart av arbeidet med den nasjonal FoU strategien; Helse og omsorg Utredningsarbeidet så langt er ennå ikke ferdig politisk forankret. I oppstartsfasen har man på administrativt nivå hatt fokus på å planlegge nedsettingen av et bredt sammensatt forum, samt å starte opp arbeid med strategiutvikling under ledelse av John-Arne Røttingen. Sekretariatsansvar for Helse og omsorg 2021 vil legges til Forskningsrådet. Samarbeidsorganet ba Helse- og omsorgsdepartementet merke seg at Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst samlet sett er den største forskningsaktøren i Norge og vil derfor være en betydelig samarbeidspartner for departementet i det videre arbeidet med Helse og omsorg Videre ble det minnet om at helseforetakene kan anses å ha tilsvarende rolle som næringslivet i synergi med universitetene innen forskning på helseområdet. Det ble etterspurt en tilnærming til en nasjonal grenseflate i arbeidet med den nasjonale strategien; for eksempel via NSG. Sak Årsplan for Samarbeidsorganet 2013 Årsplanen ettersendes pr e-post til Samarbeidsorganet. Side 5 av 6

9 Sak Orienteringssaker Øvrige orienteringssaker: a. Arbeid med forskningsindikatorer John Torgils Vaage, forskningsdirektør, Helse Sør- Øst, orienterte om det nasjonale arbeidet med forskningsindikatorer, som er et oppdrag fra HOD. Arbeidet er relevant for UiO da det vil ha betydning for måling av helseforskning som gjennomføres i UiO regi. Samarbeidsorganet vil bli orientert når rapporten fra arbeidet er ferdigstilt. b. Diverse møtereferater Referatene ble tatt til etterretning. Sak Eventuelt Bjørn Haugstad redegjorde fra en henvendelse fra De nasjonale forskningsetiske komiteer til UHR om kreditering av publikasjoner, se vedlegg. Ole Petter Ottersen orienterte kort fra frokostmøte hos statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med fremleggelsen av forskningsmeldingen; Meld. St. 18 ( ) Lange linjer - kunnskap gir mulig Side 6 av 6

10 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 31. mai 2013 Saksnr: Saksbeh. Mette Sollihagen Hauge og Randi Vad Oppfølging av tidligere saker i Samarbeidsorganet Tabellen under viser status for saker i Samarbeidsorganet hvor det foreligger restanser. Sak Beslutningssak Vedtak Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Arbeid i regi av koordineringsgruppen 1. Samarbeidsorganet takket for orienteringen om arbeidet med IKT rapporten og ser seg godt fornøyd med rapportene fra arbeidsgruppene for IKT og kjernefasiliteter. Rapportene med tilhørende anbefalinger gir et meget godt grunnlag for videre utvikling av strategisk samarbeid mellom helseforetakene i Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo. Samarbeidsorganet merker seg at tilrådningene fra arbeidsgruppene er enstemmige. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å gi en anbefaling om videre prosess som sikrer forankring i Helse Sør - Øst og Universitetet på bakgrunn av diskusjonen i møtet. 2. Samarbeidsorganet nedsetter en arbeidsgruppe, med representative personer fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, med utgangspunkt i hhv AVIT- utvalget og Felles forskningsutvalg for å arbeide ut et veikart for kjernefasiliteter innenfor livsvitenskap. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet bes om å koordinere arbeidet med å nedsette en slik arbeidsgruppe. 3. Samarbeidsorganet stiller seg bak prinsippene i arbeidsgruppens forslag til koordinering ved felles søknader ved eksterne utlysninger, felles søknader ved interne utlysninger, utforming av kriterier for akkreditering av kjernefasiliteter, samt utforming av felles prinsipper for koordinering av drift. Samarbeidsorganet forutsetter at Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus utformer handlingsplan for denne nødvendige koordineringen samt sikrer ivaretakelsen av målbildet for ønsket satsning på kjernefasiliteter i Oslo universitetssykehus. 4. Samarbeidsorganet viser til utkast til mandat for arbeidsgruppe for etablering av et regionalt biobanksenter ved Myrens verksted og er av den oppfatning at dette er en hensiktsmessig måte å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppe biobank som en del av det strategiske samordningsarbeidet mellom Helse Sør - Øst RHF og Universitet i Oslo.

11 Status: Vedtakspunkt 1: Dette er i prosess internt i Helse Sør-Øst RHF. Jf. sak Vedtakspunkt 2 4: Jf. sak Mandat for utredning av organisering av genomsekvensering Vedtak Samarbeidsorganet støtter forslaget til mandat for utredning av organisering av genomsekvensering, samt at det igangsettes en utredningsprosess ved hjelp av en ekstern uavhengig fagkomité. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet får i oppgave å nedsette denne komiteen. Status: Det ble avholdt møter i fagkomiteen 7. og 8. mai Komiteen er nå i ferd med å utarbeide en rapport. Sak Beslutningssak Seminar i regi av Samarbeidsorganet. Vedtak Samarbeidsorganet ønsker å benytte seminaret som møteplass mellom forskning, forvaltning og politikk og ber om at det faglige programmet for seminaret ivaretar dette. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble bedt om å kartlegge tilsvarende aktiviteter knyttet til alderdom og helse som er planlagt. Videre fikk arbeidsutvalget i oppgave å nedsette en passende programkomite samt å finne et passende tidspunkt for arrangementet. Status: Det medisinske fakultet, UiO, har nedsatt en programkomité for seminaret. 2

12 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 31. mai 2013 Saksnr: Saksbeh. Randi Vad Evaluering av søknads og vurderingsprosessen Det vises til rapport 22/2013 fra NIFU, Regionale forskningsmidler i Helse Sør-Øst RHF - Evaluering av ressursbruk og habilitet i tildelingsprosessen (vedlegg 2). Forslag til vedtak: 1. Samarbeidsorganet tar evalueringen av søknads- og vurderingsprosessen til etterretning. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet vil følge opp kommentarene fra NIFU vedrørende avklaring av Samarbeidsorganets rolle i prosessen. 1

13 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 31. mai 2013 Saksnr: Saksbeh. Randi Vad Tildeling av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for Helse Sør-Øst RHF vil utlyse forskningsmidler for 2014 primo juni med søknadsfrist 6. september På møtet i Samarbeidsorganet vil det bli redegjort for tildelingsprosessen, herunder: - Økonomisk ramme for utlysningen - Sammensetning av søknadskategorier - Endringer i vurderingsprosessen - Tiltak for å forbedre tildelingsprosessen (jf. sak ) Forslag til vedtak: 1. Samarbeidsorganet slutter seg til foreliggende plan for utlysning av forskningsmidler for

14 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 31. mai 2013 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo Som en oppfølging av Helse Sør - Øst sin forskningsstrategi for ble det utarbeidet en plan for strategisk samordning mellom Helse Sør - Øst og UiO. Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst og Universitetet i Oslo etablerte i denne forbindelse en koordineringsgruppe i 2010, som igjen organiserte samordningsarbeidet gjennom arbeidsgrupper. 1. Status for oppfølging av strategisk samordning mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo ARBEIDSGRUPPER STATUS FOR ARBEIDET Inngåtte avtaler/ avsluttet arbeid for koordineringsgruppen IPR Anskaffelser Samarbeidsavtale om fordeling av rettigheter og eierskap til innovasjoner mellom UiO og OUS av er vurdert å være tilpasset dagens situasjon. Rapport med oversikt over muligheten for felles anskaffelse på lokalt nivå for OUS og UiO ferdigstilt 1. juni HMS Samordningsavtale mellom UiO og OUS inngått 30.mars 2012 Arbeid med utforming av veiledning gjøres i linjen ved MED og OUS Biobank Samarbeidsavtale mellom UiO og OUS inngått 30.mars 2012 Kombinerte stillinger Avtale mellom UiO og OUS inngått 30. mars Helseforskningsloven Biostatistikk Samarbeidsavtale mellom UiO og OUS om avklaring av forskningsansvarlig institusjon ved medisinsk og helsefaglig forskning inngått 18. januar Senter for biostatistikk og epidemiologi Det er fremforhandlet en avtale om Senter for biostatistikk og epidemiologi. Stillingen som daglig leder var utlyst med søknadsfrist 15.mai En midlertidig daglig leder er på plass fra januar 2013 inntil den permanente stillingen er besatt.

15 Internasjonalisering, herunder EU - kontor Enhet for ekstern forskningsfinansiering Arbeidet med å etablere enhet for ekstern forskning finansiering (EEF) mellom UiO og OUS er startet med at 2013 vil bli et prosjektår. I prosjektåret vil avtalen mellom UiO og OUS ferdigstilles. Videre, vil det arbeides med å etablere en robust enhet mellom UiO og OUS med hensyn til hvilken rolle EEF skal ha i de to organisasjonene, samhandling, personale og synlighet. Kunngjøring utlysning av stilling som leder vil bli ferdigstilt innen utgangen av mars. Målet er at lederstilling for EEF blir lyst ut i løpet av høsten Bibliotektjenester Beslutning om virksomhetsoverdragelse fra OUS til UiO er på vent på ubegrenset tid da OUS ikke har kunnet inngå avtale om virksomhetsoverdragelse til UiO pga økonomiske forhold. Utdanning Felles utdanningsutvalg ved universitetssykehusene, samt Regionalt utdanningsutvalg, Helse Sør-Øst, har fått i oppgave å avklare problemstillinger knyttet til utdanning som eventuelt bør behandles i særskilte arbeidsgrupper. Arbeid med oppfølging i regi av Samarbeidsorganet Kjernefasiliteter Arbeidsgruppe for utvikling av veikart for kjernefasiliteter innen livsvitenskap er nedsatt. Gruppen har til hensikt å ferdigstille sin innstilling til Samarbeidsorganets møte 27. september då. IKT Arbeidsgruppens anbefaling var som følger: - Felles IT- infrastruktur for forskning (nytt Forskernett Pluss ) - Utvikling av IKT - verktøy tilknyttet biobank/helseregistre - Samordne og utvikle felles (IKT-basert) forskningsadministrativt system. I Samarbeidsorganets møte 9. mars 2012 ble det besluttet at anbefalingene fra arbeidsgruppen måtte til bred vurdering i Helse Sør- Øst og UiO før vider samordningsarbeid kan finne sted. Rapporten har vært til bred vurdering ved UiO. I regi av Helse Sør Øst RHF er det nå satt i gang en utredning av IKT og forskning i regionen under prosjektledelse av Steria. Regionalt biobanksenter Arbeidsgruppens anbefalte okt at et regionalt biobanksenter videreutvikles i forlengelsen av lagringsfasilitetene ved Myren verksted. Arbeid med regionalt biobanksenter har fortsatt etter mandat godkjent av Samarbeidsorganet i møte av 9. mars 2012.

16 Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble gitt koordineringsrollen med å nedsette arbeidsgruppe sammen med Folkehelse instituttet. Denne arbeidsgruppen startet opp sitt arbeid sept Det har ikke vært avholdt møte i arbeidsgruppen siden desember Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet og dir. Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet, utgjør styringsgruppen for arbeidsgruppen Pågående arbeid med avtaler/avklaringer Areal Ny arbeidsgruppe nedsatt i regi av linjen for utforming av avtale om arealbruk i det daglige samarbeidet innen forskning og utdanning er nedsatt. Gruppen hadde sitt konstituerende møte 14.mars Status for oppfølging av strategisk samordning mellom Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo Det har vært avholdt møter mellom UiO og Ahus for å få ferdigstilt overordnet samarbeidsavtale og eventuelle nødvendige tilleggsavtaler.

17 Oppfølging av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter og brukere møter kvalitativt gode og trygge tjenester på en effektiv og omsorgsfull måte, er det nødvendig med omfattende endringer i tjenestenes organisering. Samhandling mellom ulike deler av tjenestene står sentralt i dette. Både i helse- og omsorgstjenestene, innenfor Nav-systemet og i barnevernet pågår det omfattende arbeid for å sikre likeverdige tjenester for hele befolkningen. Tilgang på og bruk av riktig kunnskap og kompetanse er avgjørende for å lykkes med dette. Det er menneskene som hver dag møter brukere og pasienter, som er de viktigste byggesteinene i våre helse- og velferdstjenester. Gjennom Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis har regjeringen lagt det politiske grunnlaget for et omfattende arbeid der målet er å sikre at utdanning og forskning framskaffer den kunnskap og kompetanse som tjenestene trenger. Lykkes vi med dette, vil det få betydelige positive konsekvenser for både forsknings-, utdannings-, helse- og velferdssektorene i Norge. Stortingsmeldingen gir tydelige signaler om regjeringens ønskede retning for den videre utvikling av helse- og sosialfaglig utdanning og forskning i Norge, som et samlet Storting har stilt seg bak. Utdanningene skal være attraktive, innovative og krevende. De skal holde gjennomgående høy kvalitet og bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Helse- og velferdstjenestenes behov for kunnskap og kompetanse skal være utgangspunktet for utformingen av utdanningene. Forskningen skal være praksisnær og av høy kvalitet slik at den bidrar til kvalitetsutvikling av både utdanningene og yrkesutøvelsen. Videre skal det være godt samspill på tvers av utdanningene, både når det gjelder fagområder og nivå i utdanningssystemet. Utdanningene skal gi studentene grunnleggende kompetanse som svarer på samfunnets behov for kunnskapsbaserte tjenester, samtidig som de skal danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen og innen utdanningssystemet.

18 Prosesser og tiltak Stortingsmeldingen målbærer et viktig prinsipp om samarbeid. Samarbeid mellom statlige myndighetsorganer, med brukerorganisasjoner, mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, mellom utdanningsinstitusjonene og yrkesfeltet, og mellom ulike offentlige forvaltningsnivåer. Samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende for å lykkes med de målene stortingsmeldingen formulerer. For å sikre dette vil Kunnskapsdepartementet forstette den åpne dialogen med relevante aktører og sørge for god samordning av de ulike tiltakene som skal settes i verk. Det opprettes i den sammenheng et Samspillsråd som vil brukes for å drøfte prinsipielle saker og som skal kunne gi råd til regjeringens og andre aktørers videre arbeid. I tillegg vil det arrangeres fagseminarer etter behov. Av de tiltakene som presenteres i stortingsmeldingen vil Kunnskapsdepartementet i første omgang prioritere å arbeide med de generelle sakene som omhandler flere utdanninger og fagområder. Figuren på neste side gir en oversikt over hvilke tiltak dette omfatter. Noen av tiltakene vil følges opp av de berørte departementene i fellesskap, mens andre vil settes ut til utdannings- og forskningsinstitusjoner med krav om bredt samarbeid med andre aktører, særlig yrkesfeltet. Prosessene beskrives kort nedenfor. Dette informasjonsskrivet inneholder ikke forklaring av eller argumentasjon for de ulike tiltakene, da dette er grundig beskrevet i selve stortingsmeldingen.

19 Plan over oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Praksisgruppa (KD, AD, BLD, FIN, HOD, KRD) Samspillsrådet (høynivå) Nøkkelpersoner innen utdanning/forskning og tjenester Leder: Toril Johansson, Koordinator: Anne Line Wold Finansiering Lovfesting Kvalitetsutvikling Felles innhold System for kompetansekrav FoUprogram Y-veien SAK i sosialfag SFU FAGSKOLEUTDANNING Fagskole for elever med annen vgo Fagskole på oppvekstområdet Neste fase: Veiledningsordninger VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Vekslingsmodell Praksiskandidatordningen Tiltakene videreutvikles i arbeidet med melding om Kunnskapsløftet Felles forskrift Faktiske kompetansekrav

20 KORT OM DE ULIKE PROSESSENE Høyere utdanning og forskning Rammebetingelser for praksisstudier (lovverk og finansiering) Dette er departementenes ansvar og arbeidet vil i første omgang pågå i et samarbeid mellom de relevante departementene. Utvikling av kvalitet og relevans i praksisundervisningen Dette er et faglig arbeid som universiteter og høyskoler må gjøre i samarbeid med helse- og velferdstjenestene. I første omgang vil det være vesentlig å få på plass gode kriterier for kvalitet og relevans. Tiltaket vil settes ut som et oppdrag i samarbeid mellom universiteter/høyskoler og helse- og velferdstjenestene. Felles innhold for alle grunnutdanningene Dette innebærer faglige vurderinger på et relativt høyt nivå og settes ut som et oppdrag i samarbeid mellom universiteter/høyskoler og helse- og velferdstjenestene. System for kompetansekrav Før det eventuelt kan fastsettes profesjonsspesifikke kompetansekrav må det etableres et system for hvordan slike krav kan utformes, fastsettes og formidles. Prosessen starter med en dialog mellom departementene. FoU-program Programmet er allerede etablert og driftes av Norges Forskningsråd. Programmet omhandler bl.a. kunnskapsgrunnlaget i utdanningene og skal framskaffe ny kunnskap for kvalitetsutvikling av både utdanning og yrkesutøvelse. Y-vei Opptak til sykepleierutdanning og vernepleierutdanning for helsefagarbeidere og til barnevernspedagogutdanning og førskolelærerutdanning for barne- og ungdomsarbeidere. Utprøving vil settes ut til UH-institusjoner. SAK i sosialfagene

21 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon for vernepleierutdanning, sosionomutdanning og barnevernspedagogutdanning. Det er satt av midler til dette i 2012 og arbeidet vil settes ut til relevante fagmiljøer. SFU Opprettelse av Senter for fremragende utdanning vil vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning for personer med annen vgo Dialog med Fagskolerådet og andre aktører om hvordan dette kan prøves ut. Styrke fagskoleutdanning som karriere-/utdanningsvei Det er i første rekke innenfor oppvekstområdet at nye fagskoleutdanninger har vært etterlyst. Kunnskapsdepartementet jobber med dette i forbindelse med ny stortingsmelding om barnehage, samarbeider også med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Videregående opplæring Vekslingsmodell Utprøving av en modell som veksler mellom opplæring på skole og opplæring i arbeidslivet underveis i hele løpet. Dette vil settes ut til fylkeskommuner eller spesifikke videregående skoler som vil påta seg dette. Vurdere kravene i praksiskandidatordningen Vurdering av kravet om minst 5 års fulltids relevant arbeidserfaring. Dette følges i hovedsak opp av Utdanningsdirektoratet og i god dialog med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY)

22 Mandat Samspillsrådet: Utdanning for velferd Bakgrunn Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter og brukere møter kvalitativt gode tjenester på en effektiv og omsorgsfull måte, er det nødvendig med omfattende endringer i tjenestenes organisering. Samhandling mellom ulike deler av tjenestene står sentralt i dette. Både i helse- og omsorgstjenestene, innenfor Nav-systemet og i barnevernet pågår det omfattende arbeid for å sikre likeverdige tjenester for hele befolkningen. Tilgang på og bruk av riktig kunnskap og kompetanse er avgjørende for å lykkes med dette. Det er menneskene som hver dag møter brukere og pasienter, som er de viktigste byggesteinene i våre helse- og velferdstjenester. Gjennom Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis har regjeringen lagt det politiske grunnlaget for et omfattende arbeid der målet er å sikre at utdanning og forskning framskaffer den kunnskap og kompetanse som tjenestene trenger. Lykkes vi med dette vil det få betydelige positive konsekvenser og ringvirkninger for både forsknings-, utdannings-, helse- og velferdssektoren i Norge. Denne meldingen har et meget bredt nedslagsfelt som favner over flere av de viktigste samfunnssektorene. Stortingsmeldingen gir tydelige signaler om regjeringens ønskede retning for den videre utvikling av helse- og sosialfaglig utdanning og forskning i Norge. Utdanningene skal være attraktive, innovative og krevende. De skal holde gjennomgående høy kvalitet og bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Helse- og velferdstjenestenes behov for kunnskap og kompetanse skal være utgangspunktet for utformingen av utdanningene og forskningen skal være praksisnær og bidra til kvalitetsutvikling av både utdanningene og yrkesutøvelsen. Videre skal det være godt samspill på tvers av utdanningene, både når det gjelder fagområder og nivå i utdanningssystemet. Utdanningene skal gi studentene grunnleggende kompetanse som svarer på samfunnets behov, samtidig som de skal danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen og innen utdanningssystemet. Mål Stortingsmeldingen målbærer et viktig prinsipp om samarbeid. Samarbeid mellom statlige myndighetsorganer, med brukerorganisasjoner, mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, mellom utdanningsinstitusjonene og yrkesfeltet, og mellom ulike offentlige forvaltningsnivåer. Samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende for å lykkes med de målene stortingsmeldingen formulerer. For å sikre dette oppnevner regjeringen en rådgivende høynivågruppe som vil få i oppdrag å følge helheten i oppfølgingen av stortingsmeldingen.

23 Hovedelementer i arbeidet Samspillsrådet skal primært ha følgende funksjoner: Se de ulike oppfølgingsprosessene i sammenheng slik at helheten i stortingsmeldingens intensjoner blir fulgt opp Gi regjeringen råd om prioriteringer i, og retning på oppfølgingsarbeidet Bidra til informasjonsspredning og forankring i egne respektive organisasjoner/sektorer Kunne bidra med vurderinger av både helhet og enkelttiltak på bakgrunn av særskilt spisskompetanse på egne respektive saksområder Alle meldingens tiltak skal følges opp, men det vil ikke være mulig å gjennomføre alle samtidig. Kunnskapsdepartementet prioriterer hvilke tiltak som til hvilke tider skal arbeides med. Rådet kan gi innspill til dette. Noen av tiltakene er av prinsipiell art og omhandler et bredt sett av utdanninger/fagområder, mens andre er retter inn mot mer avgrensede temaer. Rådet skal i hovedsak benyttes til å drøfte de prinsipielle sakene som omfatter flere utdanninger/fagområder. For fagskoleutdanning og videregående opplæring finnes det allerede etablerte samarbeidsstrukturer på nasjonalt nivå; Fagskolerådet og Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY). Samspillsrådet skal ikke komme i konflikt med disse organene og derfor ikke drøfte saker det er naturlig å ta opp der. Innen høyere utdanning eksisterer ikke tilsvarende organ, og derfor vil Samspillsrådet drøfte flere type saker som angår høyere utdanning. Vedlagte skisse viser hvilke tiltak Kunnskapsdepartementet prioriterer i første fase av oppfølgingsarbeidet. Flere av tiltakene krever formell involvering av flere interessenter. Dette gjelder for eksempel finansieringsordninger, praksis og veiledningsordninger. Andre tiltak har ingen formelle krav om bred involvering, men det er likevel Kunnskapsdepartementets oppfatning at kvaliteten i de enkelte tiltakene styrkes betydelig gjennom et bredt engasjement. Åpenhet, samarbeid, og involvering vil være bærende prinsipper for den totale oppfølgingen og for arbeidet i Samspillsrådet. Sammensetning av rådet Sammensetningen skal sikre bred forankring i det etablerte trepartssamarbeidet mellom nasjonale myndigheter, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Deltakelse fra flere departementer skal sikre sammenheng i regjeringens virkemiddelbruk og sørge for at tiltak på utdannings- og forskningsområdet står i samsvar med behovene. Videre skal rådet består av aktører med operativt ansvar på ulike felt, slik at det sikres kompetente råd og perspektiver fra ulike deler av tjenestene og utdanningsaktørene. Samspillsrådet skal bestå av representanter fra følgende organisasjoner/aktører - Kunnskapsdepartementet o Oppnevner også to representanter fra universitets- og høyskolesektoren og en representant fra fag- og yrkesopplæringen - Arbeidsdepartementet o Oppnevner også en representant fra NAV - Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet o Oppnevner også en representant fra barnevernet - Helse- og omsorgsdepartementet o Oppnevner også en representant fra helse- og omsorgstjenestene

24 - KS o Oppnevner også en representant fra en kommune - Spekter - LO - Unio - Norsk studentorganisasjon Dette vil gi et råd med totalt 16 medlemmer. Rådet ledes av Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Universitets- og høyskoleavdelingen, Kunnskapsdepartementet. Prosess Det legges opp til at rådet møtes to ganger per år. Kunnskapsdepartementet vil fungere som sekretariat og besørge innkallinger og saksdokumenter. I tillegg til møter i rådet legges det opp til et årlig seminar hvor et bredere spekter av representanter og organisasjoner vil bli invitert for informasjon og diskusjon om arbeidet med å følge opp regjeringens satsing på utdanning for velferd. Det konkrete oppfølgingsarbeidet vil for en stor del gjøres av ulike aktører både i utdanningssektorene og helse- og velferdstjenestene, samt i departementene.

25 Årsplan 2013 for Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Side 1 av 1 Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget januar Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og Helse og omsorg 2021 Evaluering av søknads- og UiO Oppfølging av Fagevalueringene i vurderingsprosessen Innstruks til RHFene vedrørende universitet og Forskningsrådet 8. mars høyskoler Referater Beslutningsprosess tildeling forskningsmidler Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 15.mars og 3. mai Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og UiO Forskningsmeldingen 2013 Samspillrådet Indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene Utlysning av forskningsmidler for 2014 Forskningsstrategi for Ahus 24. mai Evalueringsrapport fra NIFU vedr. søknads- og vurderingsprosessen Seminar i SO 23. august Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 7. juni og 30. august Møteplan 2014 Status - Tildeling av forskningsmidler 2014 Strategisk samordning mellom Helse Sør-Øst og Inven2 - status 27. september UiO Møte i SO Beslutningssaker Drøftingssaker Orienteringssaker Møte i arbeidsutvalget 29. oktober 7. desember Tildeling av forskningsmidler 2014

26 1 Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus Versjon

27 2 1. Innledning Akershus universitetssykehus (Ahus) har gjennomgått store endringer både organisatorisk og aktivitetsmessig de siste fem årene. I 2008 flyttet sykehuset inn i helt nytt og moderne bygg med den mest moderne elektroniske infrastruktur og med nytt avanserte medisinsk teknisk utstyr. Nylig ble opptaksområdet utvidet med nye innbyggere og sykehuset gir i dag spesialisthelsetjeneste til en befolkning på vel og er dermed det største akuttsykehus i landet. Ahus har et budsjett på nærmere 7 milliarder og har ca ansatte. I tillegg til å være lokalsykehus og områdesykehus har Ahus en rekke spissfunksjoner som understøttes av egen forskning. Spissfunksjoner innebærer at det gjøres utredning, behandling og helsefremmende tiltak på linje med de beste nasjonal og internasjonale sentra. Ahus ble i 2001 universitetssykehus og har i dag ansvar for deler av undervisningen av legestudenter ved Universitetet i Oslo (UiO), samt studenter innen helsefag på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forskningsaktiviteten på Ahus er organisert sammen med UiO med felles forskningsledelse som rapporterer til både sykehus og universitet (Figur 1) Divisjon for psykisk helsevern Divisjon for diagnostikk og teknologi Medisinsk divisjon Forskningssenteret Barneog ungdomsklinikken Kirurgisk divisjon Kvinneklinikken Medisinsk fakultet Akershus Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin Forskningsutvalget Administrerende direktør Ahus,Campus, UiO Ledermøte for forskning Viseadministrerende direktør Klinikk for indremedisin og laboaratoriefag Klinikk for kurirgiske fag Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri Firgur 1. Organisasjonskart for forskningsaktiviteten på Ahus. På sykehussiden er ansvaret for forskning knyttet til divisjoner og klinikker, mens på universitetssiden er forskningen organisert i tre klinikker med hver sin leder; helsetjenesteforskning og psykiatri, indremedisin og laboratoriefag, og kirurgiske fag. Det har de siste ti år vært en betydelig økning i forskningsaktiviteten på Ahus (Figur 2,3). Det har etablert seg flere sterke forskningsgrupper som i dag driver forskning på et høyt

28 3 internasjonalt kvalitetsnivå. De fire første doktorgradene ble avlagt i 2005, og i 2011 disputerte 10 doktorgradskandidater ved sykehuset. Ahus har som mål at både forskning, utvikling og undervisning ved sykehuset skal holde et høyt faglig nivå, og at utgangspunktet for aktiviteten skal være sykehusets egne pasientgrupper. Forskningen skal gi resultater som er anvendbare både for diagnostikk og behandling. Den skal være framtidsrettet ved å ta i bruk de muligheter som moderne medisin og teknologi byr på, og samtidig være kostnadseffektiv. Forskningsstrategi skal gi et tydelig signal om strategiske valg og prioritering for forsking, utvikling og undervisning i den aktuelle perioden. Strategien er av overordnet karakter og omfatter visjon, strategiske mål og strategiske virkemidler. Detaljerte mål, tiltak, kvalitetsindikatorer og risikofaktorer beskrives i handlingsplaner for den enkelte divisjon og klinikk. 2. Visjon Akershus universitetssykehus skal ha en forskningsaktivitet på et høyt internasjonalt nivå som understøtter utviklingen av de prioriterte medisinske og helsefaglige satsningsområder. Forskningen skal konsentreres i prioriterte områder i nært samarbeid med Universitetet i Oslo og andre samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. 3. Strategiske mål Strategiske satsninger 1. Ahus vil satse strategisk på klinisk orientert forskning, translasjonsforskning, epidemiologisk forskning og helsetjenesteforskning. Dette er områder der Ahus har gode forutsetninger for forskning på et høyt internasjonalt nivå fordi sykehuset allerede har sterke forskningsmiljøer innen alle disse områdene, samt har et stort opptaksområde som gir tilgang på et bredt spekter av pasientgrupper. Som et av landets største akuttsykehus har Ahus unike muligheter til forskning på akutte pasientforløp innen både somatikk og psykisk helsevern/rus. Ahus vil arbeide for at flest mulig pasienter inngår i forskningskohorter og at det etableres relevante biobanker. 2. Forskningsaktiviteten på Ahus skal konsentreres om noen viktige områder, men det skal også være rom for å fange opp lovende nye prosjekter som over tid kan utvikles til nye satsingsområder. Forskningen foregår primært i divisjonene/avdelingene og skal beskrives i divisjonsvise/avdelingsvise handlingsplaner med tydelige resultatindikatorer.

29 4 3. Forskningsinnsatsen på Ahus skal i så stor grad som mulig utføres og utvikles i nettverksamarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, særlig viktig er samarbeidet med UiO, OUS, HiOA og instituttsektoren. Ved oppbygging av kompetanse innen forskningssvake områder skal det søkes samarbeid med etablerte forskningsmiljøer både internt på Ahus og eksternt. Det vil arbeides aktivt for å skape møteplasser for sykehusets mange forskningsgrupper både for å stimulere til samarbeid og for å skape synergieffekter. 4. Ahus har gjennom sitt komplette behandlingsansvar for ca en halv million mennesker et betydelig fortrinn nasjonalt, og til dels internasjonalt, for klinisk forskning på en uselektert pasientpopulasjon. For å utnytte dette maksimalt må det etableres hensiktsmessige verktøy for å gjøre kliniske data og laboratoriedata lett tilgjengelig for forskerne. 5. Det vil i de kommende år utredes muligheten for etablering av overordnet klinisk forskningstøtte i form av egne arealer med dedikerte senger, egne ansatte og laboratoriefasiliteter. 6. Det store og uselekterte pasientmaterialet og de mange kommunene i opptaksområdet legger til rette for å utvikle nye løsninger i samhandlingen mellom sykehuset og primærhelsetjenesten som er et viktig område innen helsetjenesteforskning på Ahus. 7. Forskningsaktiviteten på Ahus skal understøtte de prioriterte områder for faglig spisskompetanse som er beskrevet i sykehusets strategiske utviklingsplan for Ahus skal ha fokus på forskningsdrevet og behovsdrevet innovasjon Det er et mål at innovasjonsaktivitet og innovasjonsutbytte skal øke. Organisering av forskning 1. Medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres innenfor divisjoner og klinikker slik at alle som forsker har en entydig tilhørighet til et forskningsmiljø, fortrinnsvis en definert forskningsgruppe. Det skal også legges til rette for at forskningsgrupper kan etableres på tvers av divisjoner og klinikker samtidig som ledelseslinjene er tydelige. Organisering av de ulike forskningsgrupper skal tilfredsstille den felles organisering av forskningsaktiviteten som er etablert for Ahus og UiO. 2. Forskning på Ahus skal være forankret i ledelsen på nivå 1, 2, 3 og 4. Lederes (divisjonsdirektører, avdelingssjefer) ansvar for forskning skal tydeliggjøres og konkretiseres. Ledere skal ha ansvar for at det skapes en tydelig og positiv forskningskultur i de aktuelle enheter og at forskningsaktiviteten konkretiseres i strategiske planer og handlingsplaner. Ved tilsetning av ledere skal det legges vekt på forskningskompetanse.

30 5 3. Ahus skal ha gode systemer som sikrer at forskningsaktiviteten er i tråd med lovgivningen, og at det er kostnadskontroll i alle forskningsprosjekt. 4. For å sikre en optimal koordinering og bruk av ressursene intern i divisjoner og klinikker skal det etableres lokale forskningsutvalg på divisjonsnivå, og når det er hensiktsmessig også på avdelingsnivå. 5. Ahus og UiO skal ha en felles ledergruppe som rapporterer til administrerende direktør ved Ahus og dekanus ved Det medisinske fakultet, UiO. 6. Som angitt i Samarbeidsavtale mellom Ahus og UiO skal de to institusjoner ha et felles forskningsutvalg med representasjon fra HiOA som skal gi råd til administrerende direktør. Faglig produksjon Ahus har siden universitetssykehusfunksjonen ble etablert i 2001 hatt en raskt stigende produksjon av publikasjoner og doktorgrader, særlig de siste 3-4 år (Figur 2 og 3). Ahus skal tilstrebe å videreutvikle forskningsaktiviteten med ytterligere økning av publiserte artikler og særlig artikler med så høy kvalitet at de kan publiseres i de mest kjente tidskrifter. Ahus vil fortsatt stimulere forskningsaktiviteten ved å gi honorering for publikasjoner som utgår fra Ahus samt dele ut pris for fremragende forskning. Antall publikasjoner/år * jan-aug Figur 2. Antall publikasjoner som årlig har utgått fra Ahus i tidsrommet Tallet for 2012 omfatter kun perioden januar-august.

31 6 Antall doktorgrader/år * jan-aug Figur 3. Antall doktorgrader som årlig har utgått fra Ahus i tidsrommet Tallet for 2012 omfatter kun perioden januar-august. Evaluering av forskning Ahus skal etablere systemer for å kvalitetssikre egen ressursbruk til forskning samt registrering forskningsresultater. Dette vil skje med både bibliometriske analyser og uavhengig fagfellevurdering. Bibliometriske analyser har alene begrenset verdi, men skal brukes som en støtte til fagfellevurdering. Det vil selekteres et begrenset antall bibliometriske parametere som skal følges over tid. Fagfellevurderinger av søknader, manuskripter, rapporter osv. vil være den viktigste og sikreste form for kontinuerlig oppfølging og kvalitetssikring av forskningsaktiviteten på Ahus. Formidling og synliggjøring av forskningsaktiviteten på Ahus All forskningsaktivitet skal formidles, i første rekke til relevante fagmiljøer men også til myndigheter, media og interessegrupper, i form av publikasjoner, foredrag på kurs, møter, kongresser, via elektroniske medier (intra/internett) og i populærvitenskapelige fora. Forskningsresultater skal fortrinnsvis publiseres i internasjonale, indekserte og fagfellebaserte tidskrifter med så høy impact som mulig.

32 7 Lovverk Helseforskningsloven regulerer all forskningsaktivitet i sykehus. Ahus skal ha gode rutiner og systemer som sikrer at forskningen er i tråd med kravene i lovverket, herunder at aktiviteten tilfredsstiller kravene til informasjonssikkerhet. Forskningsstøtte Det skal tilbys generelle forskningsstøttefunksjoner knyttet til bibliotektjenester og administrasjon av forskningsaktiviteten på sykehuset, inkludert personaladministrasjon, økonomioppfølging, registrering av aktivitet og ressursbruk, fordeling av interne forskningsmidler osv. I tillegg skal det legges til rette for etablering og oppfølging av biobanker og for utvidet kompetanse innen statistikk. Sykehuset skal også ha gode systemer og metoder for, datafangst, og bidra til utvikling av kvalitetsregistre til forskningsformål. Det vil utredes om det er hensiktsmessig å etablere overordnet klinisk forskningsstøtte som beskrevet under Strategiske satsninger. Det skal også vurderes om det er hensiktsmessig å etablere en funksjon for klinisk forskningsstøtte i de ulike avdelinger for koordinering og oppfølging av forskningsprosjekter. Møteplasser og deltakelse i nasjonale og internasjonale faglige fora Ahus skal i så stor grad som mulig være representert i ulike internasjonale og nasjonale fora og møteplasser. Internt på Ahus er det i dag etablert møteplasser som Fredagsmøte og jevnlige strukturerte forskningsmøter. Det vil legges til rette for ytterligere faglige fora og for at aktuelle deltakere får anledning til å benytte tilbudene Rekruttering Rekruttering av personer med høy kompetanse er viktig på alle nivå og Ahus har som mål å tiltrekke seg de beste forskerne og forskerkandidatene. Med bakgrunn i sine sterke forskningsmiljøer, høyteknologiske infrastruktur, moderne utstyr og ikke minst de store pasientgruppene, er sykehuset attraktivt for en rekke fagpersoner med høy kompetanse og ønske om å utvikle ideer og drive forskning. Ahus skal fortsette satsningen på økt utdanning av doktorgradskandidater, og vil i tillegg arbeide for og legge til rette for økt rekrutteringen av postdok og karrierestillinger (karrierestipend) som kvalifiserer til faste stillinger på sykehus eller universitet. Det skal i perioden arbeides for å opprette flere D-stillinger med avgrenset varighet på opp til fire år. Antallet D-stillinger skal stå i forhold til enhetens størrelse og det totale antall LIS-stillinger. D-stillinger skal fortrinnsvis forbeholdes doktorgradskandidater

33 8 eller postdok stipendiater. Det vil arbeides for en god balanse mellom faste og midlertidige stillinger og for å etablere reelle og synlige karriereveier ut over doktorgradsnivå. I samarbeid med særlig HiOA vil Ahus også legge til rette for og stimulere til å øke antall mastergradsstudenter. Det skal etableres permisjonsordninger som legger til rette for at ansatte kan ta videreutdanning på masternivå. Det skal også satses på etablering av nye delte stillinger mellom forskning og rutineaktivitet for ulike yrkesgrupper ikke minst med tanke på integrering av leger og andre helsefaglige profesjoner med master eller doktorgrad. Dette vil være viktig for å sikre tilstrekkelig veilederkompetanse innen forskning på hospitalet. Videre skal det legges til rette for at ansatte i kombinerte, akademiske stillinger bevilges tid og midler til forskningsaktivitet. Innovasjon Forskning og innovasjon skal bidra til å utvikle nye metoder for kliniske prioriteringer og effektiv drift, og gjennom dette frigjøre midler til å stimulere fagutvikling, særlig utvikling av ny diagnostikk og behandling. Dette skal særlig knyttes til sykehusets spissfunksjoner og de ulike satsningsområder innen forskning. For å stimulere til innovasjon har Ahus blant annet etablert et iderom i fysisk samlokalisering med privat sektor og UiO, samt startet en idepoliklinikk. Det er et mål at innovasjonsutbyttet for Ahus skal øke. Den høyteknologiske infrastruktur som er etablert på Ahus legger forholdene godt til rette for innovasjon. Det skal skapes større bevissthet i forskningsmiljøene for kontinuerlig å vurdere potensialet for innovasjon i forskningsprosjekter. Det skal legges til rette for maksimal utnyttelse av forskningens innovasjonspotensial og gode ideer skal i så stor grad som mulig finansieres frem til kommersialisering. Inven2 og Kjeller Innovasjon skal benyttes for vurdering av ideer og evt patentering og kommersialisering. Ahus er et nytt, moderne sykehus som har tatt i bruk en rekke nye teknologiske og organisatoriske løsninger. Sykehuset er Norges største akuttsykehus, og i forskningssammenheng fremheves sykehusets store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i opptaksområdet som et konkurransefortrinn. Dette ligger særlig godt til rette for å utvikle nye løsninger i samhandlingen med primærhelsetjenesten (tjenesteinnovasjon, organisatorisk innovasjon), som er et av de viktigste områdene for innovasjon i helse- og omsorgssektoren som fremheves i offentlige dokumenter.

34 9 Ressursbruk, forskningsfinansiering og økonomiske insentiver til forskning Forskningsmiljøene skal i så stor grad som mulig ha forutsigbare rammevilkår. Det er et mål at ressursene til forskning skal økes årlig med 0.1 % av sykehusets totale budsjett. Finansiering fra eksterne kilder skal økes fra nivået i 2012 (tabell 1). Tildelingsprosessen av interne forskningsmidler skal baseres på eksterne fagfellevurderinger, være effektiv og basert på åpne kriterier og habile prosesser. Forskningens kvalitet skal alltid være det viktigste kriterium ved tildeling av forskningsmidler. Sykehuset skal honorere forskningsaktivitet basert på tertialvis registrerte publikasjonspoeng. Felles forskningsutvalg skal gi råd til sykehusledelsen om behov og bruk av sykehusets midler til forskning. DDT PSYK KIR MED KK BUK HØKH Annet* Internt 5,5 16,7 8 17,8 0,9 2,7 3,0 11,5 Eksternt 1,5 0,8 1,3 10,7 7,4 1,4 19,4 DDT=divisjon for diagnostikk og teknolog, PSYK=divisjon for psykisk helsevern, KIR=kirurgisk divisjon, MED=medisinsk divisjon, BUK=barne- og ungdomsklinikken, KK=kvinneklinikken, HØKH=avd for helsetjenesteforskning *: Inkluderer bibliotek, datafangst, statistikk, biobank, administrative tjenester m.m. Tabell 1: Divisjonsvis fordeling av eksternt og internt finansierte årsverk til forskning, Undervisning og utdanning Målet i planperioden er å øke undervisnings- og veiledningsaktiviteten ved å opprette flere akademiske stillinger, særlig i kombinasjon med rutinestillinger, og å øke studentantallet. Ahus har som mål å øke aktiviteten innen veiledning av kandidater på bachelor, master og doktorgradsnivå, både innen medisin og andre helsefag, i samarbeid med universiteter og høyskoler. I planperioden er det videre et mål å få på plass et undervisningsutvalg i samarbeid med Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus.

35 10 4. Virkemidler De viktigste virkemidlene for å nå sykehusets forskningsmål er organisere forskningen på en god og effektiv måte. Dette inkluderer at forskningen får tilstrekkelig prioritet, at det er klare linjer for forskningsansvar, at det er kontroll over ressursbruk og kostnader, samt at sykehuset har robuste forskningsgrupper, gode møteplasser for forskning og en bevisst holdning i organisasjonen om viktigheten av forskning. Det skal også tilbys forskningsstøtte som er tilpasset forskningsaktiviteten, herunder administrativ, statistisk, IT-messig og mer generell forskningsstøtte. Synliggjøring av forskningsaktiviteten på sykehuset internt, regionalt og nasjonalt er også av stor betydning. Lørenskog 14/4-13 Tor-Arne Hagve Leder av FFU

36 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Referat Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 6. februar 2013 Kl Sted: Møterom Rosmersholm, Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Tilstede: John Torgils Vaage (leder) Helse Sør-Øst RHF Hilde Nebb Tore Kristian Kvien Per Morten Sandset Guttorm Haraldsen Johanna Olweus Kristine Kleivi Sahlberg Grace Inga Romsland Ola E. Dahl Geir Hoff Morten Jacobsen Ingrid Melle Irene Kronkvist til kl 14:00 Arne K. Solerød Jørgen Årøe (for Wenche Reed) Universitetet i Oslo Diakonhjemmet Sykehus Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF Sunnaas Sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Oslo universitetssykehus HF Konserntillitsvalgt Brukerutvalget Oslo universitetssykehus HF Forfall: Ole M. Sejersted Oslo universitetssykehus HF Nina Waaler Loland Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Lurås (nestleder) Akershus universitetssykehus HF Svein Gunnar Gundersen Sørlandet sykehus HF Tilstede fra HSØ RHF: Øystein Krüger Torunn Berge Randi Vad Berit Merete Øien Forskningssjef Spesialrådgiver (referent) Spesialrådgiver Rådgiver Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.

37 Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden ble godkjent. Sak Godkjenning av referat fra møte i RFU 5. desember 2012 Utkast til referat fra møtet 5. desember 2012 ble godkjent. Sak Drøftingssak Oppsummering av tildelingsprosessen for forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2013 a) Oppsummering av fjorårets prosess Randi Vad oppsummerte fjorårets tildeling av forskningsmidler. Forskerstipend/utvidet forskerstipend er slått sammen som en kategori, og i tillegg er kategorien Åpen prosjektstøtte tilkommet som ny av Søknadskategoriene anbefales holdt ut 2014 for å sikre forutsigbarhet. RFU diskuterte mulighetene for forbedring av vurderingsprosessen for tildeling av forskningsmidler, bl.a. med innspill om nedsetting av en arbeidsgruppe for å se på dette. Arbeidsgruppen bør jobbe mot realistiske og håndterbare endringer for høstens søknadsrunde, samt en forbedret fordelingsprosess i et langtidsperspektiv. Videreutvikling av vurderingsprosessen må ses i sammenheng med endelig rapport fra NIFU. RFU diskuterte også flytting av søknadsdato: denne er imidlertid låst til høsten inneværende år pga. tekniske begrensninger. Konklusjon: RFU ønsker å etablere en arbeidsgruppe for å utarbeide innspill til forbedringer av vurderingsprosessen. Arbeidsgruppen bør bestå av utvalgte medlemmer fra RFU med administrasjonsstøtte fra avd. for forskning og innovasjon, HSØ RHF. b) Translasjonsforskning - i hvilken vurderingskomité bør disse søknadene plasseres? I kommende utlysning vil det bli vurdert om translasjonsforskningssøknader fortsatt skal tillegges vurderingskomiteen for klinisk somatisk forskning, eller om de også skal fordeles på vurderingskomiteen innen basalforskning. Søknadsprofil og - mengde vil bli fulgt opp nøye for evaluering av behov i kommende søknadsrunder. c) Habilitet og prosess i Samarbeidsorganet: Samarbeidsorganet behandlet tildelingen av forskningsmidler på det siste ordinære møtet, 7. desember I henhold til instruks Side 2 av 6

38 fra HOD krever beslutninger om fordeling av midler i Samarbeidsorganet støtte fra et flertall av medlemmene oppnevnt både fra Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF. Under møtet 7. desember var imidlertid ikke et tilstrekkelig antall habile medlemmer fra hver part til stede, og det ble satt opp et ekstraordinært møte for å sikre et gyldig vedtak. I etterkant er det besluttet å innhente juridisk bistand for å vurdere habilitetsspørsmålet med tanke på å unngå at ekstraordinære møter må til for å sikre gyldig vedtak ved framtidige tildelinger av forskningsmidler. d) Rekruttering av vurderingskomitémedlemmer og forbedring av vurderingsarbeidet (venteliste, administrativ håndtering, rutine for klagehåndtering, tilbakemeldinger) Komitéleder Roar Johnsen (prof. em. i samfunnsmedisin, NTNU) var til stede via Skype og kommenterte fortløpende under diskusjonen. I tillegg kom han med generelle betraktninger rundt vurderingsarbeidet og pekte bl.a. på fordeler med to likeverdige vurderere med likeverdig ansvar under arbeidet. Disse innstiller begge til et større forum der siling basert på detaljer foregår etter at man har sett på hvor mange søknader som kan finansieres (jfr. praksis i Extrastiftelsen/Helse-Rehabilitering.) Det ble videre nevnt at klager gjerne dreier seg om ulik behandling i ulike fora, da (tilnærmet) samme søknad ofte kan være sendt til ulike finansieringskilder. RFU pekte på at det også er ønskelig med en mer omfattende tilbakemelding fra vurderingen, imidlertid må dette kravet sees i sammenheng med arbeidsbyrde for komiteen. Forslag til ulike screening- / uttaksprosesser for å redusere antall søknader på en trinnvis måte ble løselig diskutert under møtet. Det ble bl.a. foreslått at de svakeste søknadene, laveste 30 %, tas ut før full evaluering i vurderingskomiteene. En to-trinns søknadsprosess med en presøknad / invitasjon i første fase før full søknad i neste er et annet forslag som vil kunne ha samme effekt. Gjennomgang av søknader i en presøknadsrunde vil imidlertid være arbeidskrevende pga stor søknadsmasse. Vurderingskompetanse sto sentralt i den videre diskusjonen, dette på bakgrunn av et generelt inntrykk av at tilbakemeldingen er noe snau. Imidlertid kan dette også settes i sammenheng med høy arbeidsbyrde som kan reduseres ved ulike tiltak for eksempel ved å sile ut bunn 30 % for å gi nærmere evaluering av de resterende søknadene. Andre muligheter er å gi de dårligste søkerne karantene ved neste utlysning, eller å stramme inn kriteriene med tanke på enklere identifisering av søknader med topp 30 % støtteverdighet. Til sammenligning påpekte Berit Merete Øien at 19 % av avslagene i den siste utlysningsrunden lå i kategorien topp støtteverdighet. e) Videre prosess i år (rekruttering av vurderingskomitémedlemmer, justering av post.dok. kategorien) Side 3 av 6

39 Det kan være en målsetting at minimum 30 % av medlemmene i vurderingskomiteene er rekruttert utenfor Norge, samtidig skal samlet sett hvert kjønn være representert med minst 40 % og antall søknader per komitemedlem bør helst ikke overstige 30. Rekruttering av nye medlemmer til vurderingsskomiteene vil skje uavhengig av arbeidsgruppens prosess. Tanker rundt justering av postdoktorkategorien gjaldt praksis med navngitt kandidat vs. åpen postdoktorsøknad. Navngitt kandidat må ha levert doktorgradsavhandlingen før 15. november for at søknaden skal kunne bli innstilt. Sak Orienteringssak Insentiver Det er et mål at omfanget av ekstern finansiering i Helse Sør-Øst skal øke i forhold til dagens nivå. Tildeling av insentiver skal stimulere til at flere søker om forskningsmidler fra internasjonale finansieringskilder, og det ble før jul utlyst midler til insentiver for RFU pekte på at balansen bør bedres i forhold til universitetet med tanke på fordeling av midler til søkere/institusjoner ved store internasjonale satsinger så som EU-prosjekter og lignende. Samtidig ble det påpekt at ordningen kan vekte universitetssykehusene i for stor grad, og at det derfor er viktig å etablere en ordning som også tar hensyn til foretak utenfor universitetssykehusene. Videre bør det undersøkes om intensivordningen også bør omfatte ferdige produkter (som publiserte artikler), ikke bare innvilgede søknader. Sak Orienteringssak IKT: akutte behov og løsninger? Orientering ved Øystein Krüger, Helse Sør-Øst RHF: Innmeldte akutte behov dreide seg om svikt i IKT-støtte og IKTsystemer for forskning. Helse Sør-Øst RHF kan bruke midler satt av til regional forskningsstøtte til IKT-tiltak både til utredning av kortsiktige og langsiktige behov. Det er ledelsesforankret støtte til å kjøre direkte prosesser på IKT. IKT har daglige, løpende utfordringer i tillegg til arbeid med videreutvikling av IKT infrastruktur. På RHF-nivå skal et eget prosjekt og en arbeidsgruppe etablereres for å utrede mulighetene for bedre samarbeid og koordinering av IKT støtte mellom Sykehuspartner og forskningsmiljøene. Prosjektet skal bl.a. spesifisere løsninger for Forskernett eller lignende alternative systemer og gjennomføre analyse for å identifisere krav og behov for IKT støtte til forskningsmiljøene for dimensjonering av problemene. Dette vil skissere et overordnet bilde, demonstrere påtrengende IKT behov og eventuelle behov for outsourcing. (Det ble påpekt at arbeidsgruppen vil bli representert med ulik kompetanse og at prosjektet eies av Avdeling for forskning og innovasjon.) Side 4 av 6

40 HSØ vil ha ansvar for implementering på sykehussiden gjennom bruk av prosjektet som referansepunkt for handlingsplanen. Sak Orienteringssak Evalueringer a) Søknads- og tildelingsprosess Orientering ved NIFU, Liv Langfeldt (prosjektleder) Følgende problemstillinger er sentrale for evalueringen: 1. Om søknadsprosessen foregår på en habil og forsvarlig måte 2. I hvilken grad søknads- og vurderingsprosessen er optimalisert med hensyn til ressursbruk knyttet til prosessene. 3. Vurdering av 1 og 2 med internasjonal anerkjent god praksis som referanse. Grunnlag for evalueringen hentes fra dokumentanalyse (strategi, utlysnings- og innstillingsdokumenter, habilitetsrutiner, årsverk og ressursbruk osv.), analyse av søknads- og prosjektporteføljen ( ), survey til søkere (2013: 409 stk) samt intervjuer av administrasjonen, vurderingskomiteene og Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Svar fra undersøkelsene vil bli sammenlignet med lignende surveys for evaluering av Forskningsrådet, FRIPRO, HFSP og European Young Investigator Award. Vurderingskomiteenes kompetanse vil ikke bli vurdert, men sammensetning og bredde sammenlignet med andre komiteer og hvordan utplukkingen skjer vil bli inkludert i analysen. Prosjektet sluttføres med utarbeiding av rapport i mai, b) Regional forskningsstøtte - status for planlagt evaluering Øystein Krüger orienterte om planlagt evaluering av regional forskningsstøtte der RFU tidligere har gitt innspill til anbudskriterier. Det blir kjørt en begrenset anbudsrunde med svarfrist satt til 13. februar. Prosjektet ventes igangsatt før påske med ferdig rapport før sommeren. Noen sentrale spørsmålsstillinger for evalueringen vil dreie seg om organiseringen av forskningsstøtte, innfridde krav og forventninger i forhold til oppdrags- og bestillingsdokumentet, kompetanseprofil, ressursbruk i forhold til volum og kvalitet på tjenester osv. Sak Orienteringssak Sak Orienteringssaker Utkast til referater fra møter i Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo 7. desember og 14. desember 2012 ble tatt til orientering. Eventuelt Side 5 av 6

41 Regional forskningsstøtte Orientering ved Jørgen Aarøe (for Wenche Reed), Oslo universitetssykehus. OUS er fra 2010 tildelt oppgaven med å ivareta regionale forskningsstøttefunksjoner. Regional forskningsstøtte er koordinert av Stab for forskning, innovasjon og utdanning (FIU), ledet av Erlend B. Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning. Regional forskningstøtte er samorganisert med lokale støttefunksjoner ved OUS og omfatter 40 årsverk, 20 % av forskningsstøtten ytes utenfor OUS. Forskningsstøtte er organisert under Oslo Sykehusservice og inkluderer: forskningsadministrasjon og biobank, klinisk forskningsstøtte biostatistikk, epidemologi og helseøkonomi medisinsk bibliotek I tillegg tilbys juridisk kompetanse, veiledning vedrørende personvern osv. Regional forskningsstøtte organiserer også ulike kurs (kurspakker innen GCP, ekstern finansiering, prosjektlederansvar etc.) beskrevet på egen webside. Side 6 av 6

42 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Referat Møte: Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Tid: 7. mars 2013 Kl Sted: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo møterom Rosmersholm i 6. etg. Tilstede: Øystein Krüger (leder) Helse Sør-Øst RHF Mette Stinessen (vara) Oslo universitetssykehus HF Reidun Skårerhøgda (vara) Akershus universitetssykehus HF Vegard Strøm (vara) Sunnaas Sykehus HF Sissel Ledang Sørlandet Sykehus HF Kåre Birger Hagen Anita Schumacher Bjørn Holm Wenche Reed Liv Mathiesen Diakonhjemmets Sykehus Sykehuset i Vestfold HF Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo universitetssykehus HF Sykehusapotekene HF Forfall: Fra administrasjonen: Kari Lillehaug Johan Stanghelle Karin Vassbakk Bjørn Rishovd Rund Britt Rydjord (vara) Tomm Bernklev Torunn Berge (referent) Randi Vad Bjørn Grønli Sykehuset Innlandet HF Sunnaas Sykehus HF Akershus universitetssykehus HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og agenda for møtet ble godkjent. Under Sak Eventuelt ble IKT samarbeidet mellom Sykehuspartner og helseforetakene meldt inn fra Sørlandet Sykehus HF. Liv Mathiesen fra Sykehusapotekene HF ble ønsket velkommen som nytt medlem av AFN. Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.

43 Sak Godkjenning av referat fra møte i AFN 30. august 2012 Referatet ble godkjent uten merknader. Sak Orienteringssak Forskningens organisatoriske plass i helseforetakene: Sykehuset i Vestfold Presentasjon ved Anita Schumacher, fagdirektør, Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold (SiV) er et områdesykehus med om lag 4000 årsverk og har ansvar for spesialisthelsetjenester i Vestfold fylke. Administrerende direktør ved SiV er Stein Kinserdal, og sykehuset er organisert i 6 klinikker. Forsknings- og utviklingsavdelingen er plassert under fagdirektøren, Anita Schumacher, og har en egen rådgiver ansatt, Rikke Aune Asbjørnsen. SiV har etablert et forskningsutvalg med representanter fra alle klinikker. SiV har utarbeidet en Forsknings- og innovasjonsstrategi med strategiske satsningsområder som tar utgangspunkt i Helse Sør-Østs målområder: Forskning: Kvalitet, kunnskaps- og kompetanseutvikling Finansiering og ressursbruk Infrastruktur Innovasjon Forsvarlighet, etikk og kvalitetssikring Formidling og synliggjøring Handlingsplanen er en oppfølging av strategien og er satt opp i form av et årshjul. I 2012 produserte SiV 61 registrerte artikler, og 6 doktorgradskandidater disputerte. SiV bruker CRIStin for registrering av publikasjoner og har også startet med innlegging av prosjekter i CRIStins prosjektkatalog. Målet er en full, enhetlig oversikt over alle prosjekter ved SiV. SiV bruker i dag 1.6 % av budsjettet til finansiering av forskning og lyser ut interne forskningsmidler årlig (2011: 2,5 mill, 2012:~6 mill). Forskningsmidlene finansierte 8 nye forskerstillinger i 2012, 5 PhD er og 3 postdoktorstillinger. Støtteverdige prosjekter må ha et klart forskningsmål (dvs. publisert artikkel), mens lovende prosjekter kan støttes av såkornmidler (mindre sum). SiV har tre prosjekter gående med finansiering fra Helse Sør-Øst. På forskningssiden er Oslo universitetssykehus den viktigste samarbeidspartneren, for PhD veiledning, gruppesamarbeid osv. SiV har avtale med regional forskningsstøtte om statistikk (1 dag/mnd) og bruker også regional forskningsstøtte til å hente inn spesialkompetanse i forhold til avtaler/ kontrakter osv. Side 2 av 6

44 Sak Orienteringssak Tildeling av forskningsmidler for 2013 Presentasjon ved Randi Vad, Helse Sør-Øst RHF Orientering over tildelingen av forskningsmidler ble gitt av Randi Vad, spesialrådgiver. Presentasjonen er gitt som vedlegg til referatet (se dette). Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe for å gi innspill til forbedringer av vurderingsprosessen for søknader om forskningsmidler i Helse Sør-Øst. Arbeidsgruppens innspill og kommentarer skal behandles i regionalt forskningsutvalg. Flytting av søknadsfristen ble diskutert, med ønsker fra AFN om en framskyndet frist (eksempelvis mars/april). Sak Orienteringssak Styrket satsing på innovasjon Presentasjon ved Bjørn Grønli, innovasjonssjef, Helse Sør-Øst RHF Innovasjonsprogrammet i Helse Sør-Øst har tre frister for søknad om midler, for 2013 er disse: 15. februar, 31. mai og 18. oktober. Under årets første søknadsrunde kom det inn 16 søknader, og halvparten av søknadene kom fra helseforetak utenfor OUS. Innovasjonssøknadene evalueres av en uavhengig fagkomité som så legger fram en endelig innstilling. Innovasjonspotten er i år på 15 millioner (2012: 15.2 mill brukt på innovasjon). Mandag 25. februar var topplederne i de regionale helseforetakene, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, KS og Helsedirektoratet samlet til signeringsmøte for å undertegne en nasjonal samarbeidsavtale om innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet leder dette arbeidet, og samarbeidsavtalen har form som en intensjonsavtale for å skape en ramme rundt arbeidet med innovasjon. I alt 124 deltagere fra alle institusjonene deltok på møtet. Det er et styrevedtak i alle regionale helseforetak om å knytte innovasjon og anskaffelser sammen. RHFene har satt ned en arbeidsgruppe sammen med Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS), Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Forskningsrådet for å utarbeide en veileder for innovative anskaffelser. I forbindelse med dette er det intensjon om å kjøre 8-10 pilotprosjekter (totalt mellom alle RHF), og det er videre ønsket interne prosessen i de enkelte HF angående pilotvalg. Helse Sør-Øst deltar også i et samarbeidsprosjekt med andre nordiske helseforetak på dette området. Prosjektet er finansiert av Nordic Innovation, og prosjektarbeidet er delt i ulike arbeidspakker med ledelse i Danmark ved Region Syd-Danmark. Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet arbeides det mot å forenkle rapportering av innovasjon ved hjelp av ulike indikatorer. Det er ønskelig å finne fram til en innovasjonsindeks som kan fange opp flere effekter/resultater ved innovasjon. Dialogen med CRIStin er løpende på dette punktet, med rapportering av innovasjonsresultater på linje med rapportering av forskningsresultater er en målsetting. Medtech-prisen 2013 har frist 20. mars. Prisen er på kroner og Side 3 av 6

45 konkurransen er åpen for hele helseregionen. Sak Orienteringssak Ny regional forskningsstrategi og handlingsplan Orientering ved Øystein Krüger, forskningssjef Utkast til ny forsknings- og innovasjonsstrategi er utarbeidet i samarbeid med regionalt forskningsutvalg og er bearbeidet administrativt av avdeling for forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF. Strategien er utarbeidet med Plan for strategisk utvikling, (Hamar, 22. november 2012) som en overordnet plan. Strategiutkastet ble reformatert i januar/februar 2013 og har vært inne til innspillsrunde hos helseforetak/sykehus i regionen og er også sendt til Universitetet i Oslo for innspill og kommentarer. Endelig forsknings- og innovasjonsstrategi vedtas i styremøte 25. april. Vurderinger blir gjort fortløpende i forhold til strategiske / økonomiske mål om at bidrag (inkludert eksterne bevilgninger) til forskning og innovasjon skal utgjøre 5 % av den totale driftsrammen i Helse Sør-Øst. Det ble videre påpekt at ekstern finansiering ikke er en totalfinansiering, og at en stor andel av prosjektkostnadene vil måtte dekkes av budsjett på sykehus- / helseforetaksnivå. Eksternt finansierte prosjekter vil derfor fordre en prioritering i forkant av tilsagn. Regionale insentivordninger blir også diskutert for dette formålet. Sak Orienteringssak Nytt forskningsadministrativt system: University Health Network Presentasjon ved Pål Barkvoll, Dekan, Institutt for klinisk odontologi, UiO University Health Network (UHN) er en administrativ forskningsportal / e-infrastruktur som både gir intensiv for forskeren til prosjektregistrering og yter den nødvendige oversiktsinformasjon til ledelsen for rapportering og internkontroll. Prosjektet ble grunnlagt med fire internasjonale samarbeidspartnere: King s College (London, UK), University of Birmingham (Alabama, USA), Universidad Complutense de Madrid (Spania) og University of Hong Kong (Kina). Prosjektet har nå også fått tilknytning til New York University (USA), University of Western Cape (Sør-Afrika), Tufts University (Boston, USA) og King Saud University (Saudi-Arabia). Utviklingen av UHN har vært brukerstyrt over perioden , og en testperiode av systemet vil bli gjennomført i Systemet er satt opp for å oppnå kritisk masse for forskningsstudier (for eksempel med pasientdata) gjennom en nettverksbygging men gir samtidig også hierarkisk oversikt over prosjekter for ledelsen ved fakultet / institutt / fagavd. med en oversiktlig og sikker lagring av data i tråd med Helseforskningsloven / Personopplysningsloven. UHNs IP rettigheter er eid av Inven2 for Universitetet i Oslo som har kommersielle avtaler med UHN ltd UK for en 3-års periode. Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo vil ta i bruk UHN som pilot for forskningsadministrativt system, og UHNs tilknytting til CRIStin for rapporteringsøyemed blir vurdert. Side 4 av 6

46 Sak Orienteringssak Oppdraget fra Helse- og omsorgsdept. til Helse Sør-Øst for 2013 vedrørende et forskningsadministrativt system Generell orientering om oppdraget og arbeidet mot et forskningsadministrativt system ved Øystein Krüger, forskningssjef I respons til oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet ble det i 2011 tatt initiativ til utvikling et rapporteringssystem for kliniske intervensjonsstudier. En arbeidegruppe med administrasjon fra Helse Sør-Øst RHF anbefalte å legge SPREK til grunn for dette systemet med bruk av CRIStin som rapporteringsflate. Under utredningsarbeidet kom det også fram behov, både på institusjonsnivå og departementsnivå, for et nytt felles forskningsadministrativt system for bedre oversikt over prosjektporteføljen, jfr. Oppdragsdokumentet Forslag til et slikt system og relasjonen til CRIStin blir utarbeidet i en arbeidsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst, der endelig rapport for arbeidet ventes før sommeren Sak Orienteringssak Status for faglig rapportering Orientering ved Randi Vad, spesialrådgiver For 2012 ble det sendt ut 525 lenker til e-rapport, og 524 rapporter var mottatt innen fristen 10. februar Rapportene dekker prosjekter som strekker seg tilbake til 2006/7, og det blir oppfordret til å fortsette rapporteringen utover finansieringsperioden. Ukens prosjekt blir valgt på bakgrunn av e-rapportene og publiseres på Helse Sør-Østs web under linken Fag/Forskning og Innovasjon. I år var hovedvekten av rapporter fordelt på OUS (75 %) og Ahus (9 %). Analyse av tildelingen (inkludert videreføring av midler til flerårige prosjekter) fordelt på fagfelt viser følgende for de fire største: 103 mill kreft; 39.2 mill kardio; 39 mill inflammatorisk/immunologisk; 37.9 mill mental helse. Prosjektenes innovasjonspotensiale er også indikert i e-rapport og viser at 10 prosjekter har registrert DOFI i Sak Orienteringssak Evalueringer og utredninger i Helse Sør-Øst 2013 Presentasjon ved Øystein Krüger, forskningssjef a) Evaluering av tildelingsprosessen for regionale forskningsmidler utføres av NIFU. Problemstillinger knyttet til evalueringen inkluderer bl.a. vurdering av forsvarlighet, habilitet og ressursbruk og vil benytte internasjonalt anerkjent god praksis som referansegrunnlag. b) Evaluering av regional forskningstøtte er planlagt og anbudsrunde for evalueringen avsluttet. Evalueringen vil ha oppstart i løpet av våren Utredning om IKT og forskning i Helse Sør-Øst. Utredningen har form som et prosjekt, eid av Helse Sør-Øst RHF med Side 5 av 6

47 Sak Eventuelt prosjektledere fra Steria. Utredningen starter opp i mars 2013 med en kartlegging av relasjonen IKT/forskning i helseregionen. IKT samarbeidet mellom helseforetakene/sykehuspartner Meldt inn av Sissel Ledang, Sørlandet sykehus HF Det ble meldt om manglende oppfølging fra Sykehuspartners side i forbindelse med IKT-relaterte problemer/hendelser. Det ble spesifikt vist til problemer knyttet til programvarelisenser og mangel på rutiner i forbindelse med fornying av disse. Prosjektet for utredning om IKT og forskning i Helse Sør-Øst vil bl.a. ta for seg denne problematikken. Side 6 av 6

48 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Referat fra møte 14. februar 2013 UTKAST pr Tid: , kl. 09:30 14:30 Sted: Radisson Blu Hotel, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Helse Midt-Norge RHF Siv Mørkved Helse Midt-Norge RHF John Torgils Vaage (t.o.m lunsj) Helse Sør-Øst RHF Lillian kramer-johansen Helse Sør-Øst RHF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Sameline Grimsgaard Helse Nord RHF Ernst R. Omenaas Helse Vest RHF Alf Henrik Andreassen Helse Vest RHF Maiken Engelstad Helse- og omsorgsdepartementet Marianne van der Wel Helse- og omsorgsdepartementet Anita Lyngstadaas Helsedirektoratet Anne Karin Lindahl Kunnskapssenteret Katrine W. Bjerde (under sak 8) CRIStin Ole Wiig NIFU Mari Nes Forskningsrådet Inviterte: Sølvi Lerfald Helse Vest RHF Sekretariat: May Britt Kjelsaas Helse Midt-Norge RHF Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Forfall: Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Jan Norum Helse Nord RHF Einar Bugge Helse Nord RHF Gunnar Sivertsen NIFU Magne Nylenna Kunnskapssenteret Sak nr. Sak Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Det kom ingen kommentarer til selve innkallingen. Det ble meldt 4 saker til eventuelt: - Organisering av EU-støtte ved universitetssykehusene, v/sameline Grimsgaard - Erfaring med samarbeidsorganets rolle, habilitet og evaluering av søknadsprosessen, v/øystein Krüger - NSGs satsing på helsetjenesteforskning, v/anne Karin Lindahl - Forskningsrådets program for klinisk forskning v/mari Nes Vedtak: RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden. Side 1 av 8

49 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen Det kom følgende kommentarer til referatet: - Ernst Omenaas meldte forfall til forrige møte. - Bør generelt ha konklusjoner og ikke vedtak, siden RHF-enes strategi gruppe for forskning er et rådgivende organ. Sekretariatet følger opp dette. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet Sak Beslutningssak Deltakelse fra RHF-ene på møte i KD med spesialutsending for forskning og høyere utdanning i USA, Are Straume Dette kan være en god kanal for å bygge nettverk med universiteter og forskningsinstitusjoner i USA og Canada. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe stiller med en representant i møte med Are Straume 4. mars. John Torgils Vaage melder inn en person fra Helse Sør-Øst til Maiken Engelstad før møtet. Sak Beslutningssak Forslag til revidert instruks til styrene i RHF-ene for samarbeid om universiteter og høgskoler, jf. sak m.fl. Henrik Sandbu orienterte om prosessen i arbeidsgruppen og behandling i regionene. Også nasjonalt AD-møte har gitt innspill til det nye forslaget, som ble referert i møtet. Kommentarer og innspill: - Har det vært vurdert om Helsedirektoratet skal være observatør i Samarbeidsorganene? Nei, Helsedirektoratet er ikke nevnt som aktør, men derimot er kommunal sektor nevnt. - Det bør avklares om samarbeidsorganene skal være rådgivende eller vedtaksførende. Formelt er det styret i RHF som tildeler midler, og styret kan delegere til samarbeidsorganet. En eventuell endring vil først settes i verk etter vedtak av ny instruks i foretaksmøtet. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe slutter seg til arbeidsgruppens forslag til revidert instruks til styrene i RHF-ene om forholdet til universiteter og høgskoler. Innspill fra Lillian Kramer-Johansen, OUS, videresendes til Helse Sør-Øst. Side 2 av 8

50 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Sak Orienteringssak Ressursbruk til forskning og utvikling i helseforetakene for 2012 Ole Wiig fra NIFU orienterte om tidsplan og status. Skjema ble sendt ut , personallister sendt Totalkostnader blir rapportert siste halvdel av februar. Rapporteringsfrist er Frist til HOD er satt til 15. mars, og frist for ferdig rapport er før påske. Status nå er at de første svarene er mottatt. Det ble vist til at innspill fra ressursgruppen har ført til endringer i rapporteringsskjema. NIFU får fortsatt en del spørsmål om hva som er utviklingsarbeid og hva som er forskning. Saken ble diskutert og det kom flere innspill. - Skilles det på leger, psykologer, postdoktor og andre grupper i skjemaet? - Forskningsregisteret i NIFU er ikke identisk med det i CRIStin, fordi NIFU også innebefatter støttepersonell. Forskningsregisteret er dynamisk, ca 25% utskiftning hvert år. - Støttepersonell til forskning er vanskelig å registrere og tallene må benyttes med varsomhet. Man har observert at f.eks. enhetsledere trekkes inn i statistikken fordi de har ansvar for forskning. - Arbeidsgruppens rapport synliggjør usikkerhetene som er knyttet til denne rapporteringen, og det er viktig å få fram. Systemet er fortsatt under utvikling. Det er viktig å få fram forskjeller mellom klinisk anvendt forskning og mer basal forskning. - Den årlige rapporteringen fra RHF og HF om ressursbruk viser hva vi får ut ved å forvalte forskningsmidler gjennom RHF-ene. Noen av regionene sliter med å motivere til denne typen rapportering. - Det er viktig at det ikke tas så mye forbehold at tallene ikke kan brukes. NIFU opplever også at forbeholdene ikke leses. Men noen sentrale avklaringer bør gjøres. Konklusjon: Det ble gitt innspill i møtet. Ole Wiig tar med innspillene til ressursgruppen. Sak Orienteringssak Presentasjon av esøknad og erapport inkludert rapportering for nasjonale tjenester, jf. Sak Sølvi Lerfald fra Helse Vest orienterte. Presentasjonen vedlegges referatet. Systemene esøknad, evurdering og erapport er skreddersydde for de regionale forskningsmidlene. Rapportering av nasjonale tjenester gjøres også gjennom erapport og det er laget en sløyfe om Helsedirektoratet som vurderingsinstans. esøknad; felles elektronisk søknadssystem for alle fire regionene, og søknadsprosessen i systemet ble gjennomgått. evurdering; er vurderingskomiteenes verktøy. Inkluderer en liste over alle søknader i komiteen, egne vurderingsskjema for hver enkelt søknad hvor karakterer settes og skriftlig tilbakemelding legges inn. Side 3 av 8

51 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal erapport; er webbasert informasjonssystem for elektronisk behandling av årsrapporter og sluttrapporter. Det skal også utarbeides rapportskjema for strukturelle tiltak. Det er viktig å sikre integrering av erapport med andre systemer fordi man igjennom erapport har oversikt over egne forskningsmidler. erapport har datautveksling med PubMed i sanntid. Flere elementer ligger til grunn for videre arbeid: NVI-rapporten og NVI prosjektgruppe CRIStins prosjektkataloggruppe, FAS-gruppen Datautveksling må være et unikt identifikasjonsnummer. Helse Vest ønsker tydeligere fokus på å gjennomføre det som står i NVI-dokumentene, f.eks. på personer og prosjekter. Fagrapportene kan også lenkes opp i CRIStin. Det store spranget blir å få til en integrasjon med andre miljøer. Kommentarer og innspill: - esøknad, evurdering og erapport har vært et stort fremskritt for Helse Sør-Øst med over 500 søknader pr år. Har nå startet en evaluering som gjøres eksternt. Ser utfordringer i esøknad som går på kategorier, og det kan bli behov for at systemet er mer fleksibelt. - Noen har utfordringer med nettverk som rapporter et høyt antall publikasjoner som ikke nødvendigvis er knyttet kun til den ene finansieringen. Man bør se på hvordan det kan løses. - RHF-ene har fått i oppdrag å lage en felles rapport til HOD. Samtidig må man foreta en gjennomgang av hva som skal være felles valgalternativ. - Det er viktig å avklare når man skal gi en søker tilbakemelding om at det bør søkes på nasjonalt nivå - Kanskje det kan vurderes om system som esøknad kan brukes også når man søker om nye nasjonale tjenester - Pågående diskusjon om overlappende finansiering i Helse Sør-Øst. Man ønsker komplementær finansiering. - Nasjonale tjenester skal diskuteres på fagdirektørmøtet og det er allerede meldt inn endel problemstillinger. - HOD har behov for rapportering på forskningsmidlene gjennom RHF systemet. En bør derfor være i dialog med HOD når man ønsker endringer, slik at ikke obligatoriske rapportering glipper. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak Orienteringssak Forskningsrådet orienterer om sin rolle og hvordan få best mulig EU-statistikk fra RHF og HF Mari Nes fra Forskningsrådet orienterte og presentasjonen vedlegges referatet. Tallene som ligger til grunn for presentasjonen er hentet fra EUs prosjektdatabase. Et prosjekt tilordnes én institusjon og den norske deltakelsen pr sektor i EUs 7. rammeprogram ble vist. Side 4 av 8

52 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Man opplever at praksis for hvilken institusjon forskerne oppgir som prosjektansvarlig (sykehus eller universitet) kan være ulik mellom regioner og mellom år, så det er vanskelig å sammenstille tallene. Ut fra Forskningsrådets prosjektportefølje innen helse, ble det vist en sammenligning mellom de medisinske fakultetene og universitetssykehusene. Innspill og kommentarer: - Det varierer om HF-adresse eller universitetsadresse benyttes, og det kan derfor være vanskelig å følge midlene. - Denne fremstillingen tar utgangspunkt i bevilgninger og ikke resultater. Ulike insentivordninger ligger til grunn. Kanskje bør dette telles på samme måte som publikasjoner, hvor man deler. - NIFU henviste til ressursgruppen som har som mål å gå inn i grensen mellom universiteter og sykehus i løpet av Sak Orienteringssak CRIStin-systemet. Status for videreutvikling Katrine Weisteen Bjerde fra CRIStin orienterte. Status for rapportering: Institusjonene jobber godt og CRIStin følger med på framdrift og kvalitet. Det er ikke rapportert spesielle problemer så langt. Oppfølgingen går mye på at publikasjoner registres korrekt, publiseringskanal, og dubletter (spesielt nå som online first/epub ahead of print kan registreres). Status for videreutvikling av CRIStin: Utvikling av CRIStin 2.0 pågår. Det er prosjektkatalogen det jobbes med, og integrasjon med SPREK. Dataregistrering skal skje i SPREK, deretter overføres data til CRIStin, og det skal også rapporteres der. I tillegg kommer informasjon som skal inn utenom SPREK. Man er nå i dialog om hva som er fornuftig å legge inn i SPREK og hva som kommer etterpå. CRIStin arbeider også med statistikk/rapporter (pilot pågår), prosjektkatalog, forskerkatalog, sentral import, utveksling av data (kobling til forskningsrådet er gjennomført). Videre med kobling til SPREK og overordnet søk. Forskerkatalogen er viktig og CRIStin får mange henvendelser om denne. På sikt kan det bli aktuelt å etablere en felles søknadsportal med FAS (forskeradministrativt system). Status for konsortiesamarbeid: CRIStin har erfart lavere prisøkning pr år på flerårige avtaler og på løpende avtaler. Har nå avtale om elektronisk fjernlån med Springer og Emerald, samt ny avtale med Portico (forsikringsordning, har kopi av mange tidsskrifter). CRIStin har utarbeidet en anbefalt prisstruktur. De skal reforhandle mange avtaler i år, med bl.a. Science Direct, og de begynner å se på nye avtaler. Det er satt opp ett årshjul for forhandlinger slik at institusjonene får mer forutsigbarhet i forhold til hva som skjer når. Side 5 av 8

53 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Sak Orienteringssak Felles oppgaver i Oppdragsdokumentet Øystein Krüger fra Helse Sør-Øst, orienterte om oppdrag gitt i Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier; Det er et politisk trykk på å få til en felles database. Framdrift er avhengig av om CRIStin og SPREK finner løsninger for integrasjon. 2. Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system (FAS) for alle typer forskningsprosjekter; overlapp med CRIStin. Alle typer helseforskning skal være med i dette systemet uavhengig av om det søkes REK eller ikke, slik at man får med blant annet helsetjenesteforskning. Arbeidsgruppen er i gang og skal levere rapport før sommeren. 3. Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene. Arbeidsgruppe er i gang og skal levere rapport innen 15. mars. 4. Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning; Rapporten fra ressursgruppen ligger til grunn. 5. Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer Bjørn Grønli er ansvarlig i Helse Sør-Øst. Som pekt på tidligere, er det vanskelig å få data av god kvalitet, samt at indikatorene ikke er robuste nok. Det er laget et forslag til indikatorer som skal diskuteres med Forskningsrådet og CRIStin. HOD kommenterte at oppdraget var egentlig å få til færre indikatorer, men ser at det ble foreslått flere. HOD har ønsket seg en indeks basert på et utvalg av innovasjonsindikatorene, jf. at det i dag er et høyt antall indikatorer i oppdragsdokumentet. NIFU har også dette i sitt oppdrag. Man må tenke klokt omkring nytteverdien av rapporteringen på ulike nivåer, jf. også initiativ tatt fra helse- og omsorgsministeren om en gjennomgang av rapportering i RHFene. Oppdrag som er nye for 2013: 1. Utarbeide retningslinjer og iverksette tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskning. Retningslinjene skal forankres i NSG (Helse Nord). Helse Nord avventer dette oppdraget noe for å se hva NSG blir enige om i forhold til brukermedvirkning i forskning. Saken var oppe på møte i 2012 og arbeidsutvalget til NSG skal følge opp saken. Kreftforeningen, Kunnskapssenteret m. fl. har engasjert seg i temaet (blant annet ved å arrangere en konferanse om tematikken høsten 2012) og Helse Nord er i dialog med dem for å samordne de prosessene som er i gang. 2. Utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av ansvar og finansiering i forbindelse med gjennomføring av flerregionale kliniske multisenterstudier. Retningslinjene skal forankres i NorCRIN (Helse Midt-Norge). Oppdraget vil bli oversendt fra RHF til St. Olavs Hospital. Det kan være aktuelt at dette gjøres gjennom NorCRIN-nettverket. Side 6 av 8

54 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 3. Det skal utarbeides en felles årlig rapport som gir en beskrivelse av forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten. Systemet erapport skal trekkes inn i arbeidet på en hensiktsmessig måte (Helse Sør-Øst). Helse Vest blir en viktig samarbeidspartner. OUS vil bidra aktivt inn i arbeidet for en felles rapportering. Man må synliggjøre forskningsaktiviteten og dens betydning for helsetjenesten. Det vil bli dannet en prosjektgruppe hvor både RHF-ene og universitetssykehusene er med. HOD ønsker at dette arbeides prioriteres høyt. Sak Orientering Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad fra HOD orienterte. 1. Nasjonal IKT FoU-strategi og RHFenes mulige rolle i IKT-forskning Det jobbes med en nasjonal strategi for IKT FoU, og HOD ønsker tilbakemelding på RHFenes mulige rolle i dette arbeidet og innspill til omtalen av helse- og omsorgsrettet IKT- FoU. Mulige roller er skissert i det utsendte notatet. Bakgrunnen er at Regjeringen skal legge fram en IKT FoU-strategi, der helse og omsorg er et av satsningsområdene. HOD har derfor behov for tilbakemelding fra strategigruppen om hva RHF-ene ser som sin rolle og ansvar innen dette feltet. Aktuelle tema kan være følgeforskning på implementering, og IKT for forskning. HOD ønsket gode eksempler og innspill til meldingen innen Persontilpasset medisin. Forslag om nasjonal utredning av persontilpasset medisin. Bakgrunnen for dette oppdraget er bl.a. utviklingen av gensekvenseringsteknologi og andre biologiske markører som gir informasjon om sammenhengen mellom gener, miljø og potensiale for både forebygging og behandling, samt økende tilgang til genetiske tester gjennom et privat marked. I tillegg er de etiske aspektene viktige å håndtere på en god måte i utviklingen av persontilpasset medisin. Dette er et felt med mange aktører, stor optimisme og store utfordringer både innen IKT-infrastruktur og personvern/informasjonssikkerhet. HOD vil gi de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre en nasjonal utredning av persontilpasset medisin som kan danne grunnlaget for utviklingen av fremtidige tiltak for å tilrettelegge for en etisk forsvarlig og fremtidsrettet utvikling av persontilpasset medisin i Norge. Det kom synspunkter på at sterke miljøer innen genomforskning på OUS burde involveres i arbeidet. Det ble også foreslått at saken burde sendes til fagdirektørene, for å sikre et bredere eierskap. 3. HelseOmsorg21. Helse- og omsorgsministeren vil igangsette et arbeid med å: a) Utarbeide en helhetlig strategi, HelseOmsorg21 og b) Etablere et permanent dialogforum for forskning, utvikling og innovasjon innen helse og omsorg; Topplederforum for HelseOmsorg. Side 7 av 8

55 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Formålet med strategien er å skape en målrettet, helhetlig og koordinert tverrsektoriell nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon på området. HelseOmsorg21-strategien skal favne hele verdikjeden fra grunnleggende forskning til innovasjon. Forskningsrådet er tildelt sekretariatsfunksjonen og John-Arne Røttingen vil lede strategiarbeidet. Topplederforum for HelseOmsorg vil bestå av representanter fra næringsliv, helseforetakene, universitets- og høgskolene, kommunesektoren, gründere, forvaltningen, brukerorganisasjoner. Dette er aktører som utfører, anvender og/eller finansierer forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Et slikt forum finnes ikke i dag. Forumet skal blant annet gi innspill til utarbeidelsen av HelseOmsorg21. Når strategien foreligger, vil forumet få en viktig rolle i å følge opp strategiens målsetninger. Noen av medlemmene i RHFenes strategigruppe uttrykte bekymring for at NSG blir overflødig. Det ble også stilt spørsmål til deltakelse fra RHFene og fra HF-nivå, og vist til at det er viktig at disse er bredt representert i Forumet. Første møte i Topplederforum for HelseOmsorg21 er planlagt til midten av april, og det vil bli sendt ut invitasjon til deltakerne. Dette skal være et forankringsorgan. Planen er at det skal arrangeres ca 2-3 møter i året. 4. Klinisk bruk at biotilsvarende legemidler; fase IV studier. Det er viktig og ønsket at det kommer i gang noe innen dette området. Det er stor interesse gjennom RHF-systemet for å gjøre denne typen studier. NorCRINstudier er viktig og dette må forankres i fagmiljøene. Viktig å få saken forankret i fagdirektørmøtet. Sak Eventuelt 1. Hvordan organiseres EU-støtte ved universitetssykehusene? v/sameline Grimsgaard Arbeidsutvalget forbereder denne saken til neste møte. 2. Erfaring med habilitet og samarbeidsorganets rolle, samt evaluering av søknadsprosessen v/øystein Krüger Det ble orientert om at man i Helse Sør-Øst har opplevd situasjoner der flere medlemmer i Samarbeidsorganet er inhabile i saker hvor det fattes vedtak om forskningsmidler. Det er viktig å være ryddig når det gjelder habilitet. Dersom man er inhabil for vedtak er man også inhabil for prosess. 3. Helsetjenesteforskningsnettverket (nasjonal satsing i NSG) v/anne Karin Lindahl Spørsmål om status. Satsingen er vedtatt i NSG og forankret i alle samarbeidsorganene. 4. Program for klinisk forskning v/mari Nes Forskningsrådet ønsker at Program for klinisk forskning får møte RHF-enes strategigruppe for forskning. Hensikten er å diskutere samarbeid og arbeidsdeling om klinisk forskning. Aktuelle deltakere fra Forskningsrådet er koordinator Henrietta Blankson og programstyreleder Kåre Birger Hagen. Side 8 av 8

56 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr Referat fra møte 2. november 2012 Tid: 2. november 2012 kl Sted: Park Inn Hotell, Gardermoen Tilstede: Stig A. Slørdahl (leder) NTNU Øystein Krüger John Torgils Vaage Erlend B. Smeland Baard Christian Schem Jan Norum Henrik Sandbu Siv Mørkved Anne Husebekk Bjørn Gustafsson Nina Langeland Jarle Eid Mari Nes Hilde Jerkø Nina Waaler Kari Vevatne Maiken Engelstad Marianne van der Wel Gro Jamtvedt Magne Nylenna Jørund Straand Jan Alexander Torstein Lindstad Finn Hugo Markussen Leif Arild Fjellheim Anita Ø. Lyngstadaas Nina Ånesen Helse Sør Øst RHF Helse Sør Øst RHF Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Midt Norge RHF Helse Midt Norge RHF (St. Olav) Universitetet i Tromsø NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Norges forskningsråd Norges forskningsråd Nasjonalt råd for helse og sosialfaglig utdanning Nasjonalt råd for helse og sosialfaglig utdanning Helse og omsorgsdepartementet Helse og omsorgsdepartementet Kunnskapssenteret Kunnskapssenteret Allmennmedisinsk forening Folkehelseinstituttet Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet SAFO Helsedirektoratet Kreftforeningen Sekretariatet: May Britt Kjelsaas NTNU/HMN Elin Yli Dvergsdal NTNU/HMN Forfall: Bente Mikkelsen Helse Sør Øst Arnfinn Aarnes FFO Ernst Omenaas Helse Vest RHF Sameline Grimsgaard Helse Nord RHF (UNN) Gunnar Bovim Helse Midt Norge Frode Vartdal Universitetet i Oslo Bjørn Hugstad Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø Side 1 av 8

57 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Seminaret «Global helseforskning» ble avholdt i regi av NSG første del av dagen. Sak nr Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden Medlemmene hadde ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. En sak ble meldt til eventuelt. Sak om global helse og samarbeid i nettverk Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 3. mai 2012 Referatet er utsendt tidligere. Ingen kommentar til referatet. Vedtak: Referatet fra møtet i NSG 3. mai 2012 godkjennes Beslutningssak Møteplan 2013 for NSG Foreslåtte datoer var 2. mai og 6. november Det var også foreslått at møtet i mai skulle legges til Værnes/Stjørdal. Medlemmene i NSG ga innspill på at datoen i november bør endres. Det ble foreslått at det arrangeres en helsekonferanse, med parallellsesjoner og foredrag fra institutter og andre, som alternativ til årlig seminar. Vedtak: Neste møte i NSG blir 2. mai 2013 på Hell. Sekretariatet finner en ny dato for møtet i november. Arbeidsutvalget arbeider videre med forslaget om å arrangere en helsekonferanse fremfor seminar i november Beslutningssak Ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG fra 2013 Etter møtet i mai 2013 skal ledelse og sekretariat overføres til en annen region. Helse Vest var på forhånd forespurt om å ta over denne funksjonen. Vedtak: Helse Vest overtar ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG fra andre halvdel av 2013 og for en periode på to år. Funksjonen ivaretas i samarbeid med Universitetet i Bergen. Side 2 av 8

58 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Beslutningssak Observatørstatus for NEM NEM har sendt en henvendelse til leder av NSG med forespørsel om å få observatørstatus i NSG. I tillegg har også REK Vest sendt en eposthenvendelse om observatørstatus. Saken er forberedt av arbeidsutvalget for NSG. Vedtak: NEM gis observatørstatus i NSG for 2 år. Ordningen er midlertidig og skal vurderes om 2 år, altså i REK ene gis ikke observatørstatus i NSG Orientering EØS midler til forskningssamarbeid med nye EU land Alexandra W. Haugstad, Forskningsrådet, orienterte om mulighetene som finnes i EØSavtalene. Dette er midler som Norge, som EØS medlem, må bidra med til de nye medlemsstatene i EU. Det norske bidraget er på 14 milliarder kroner. I tillegg kommer det midler fra Island og fra Lichtenstein. Disse midlene skal nyttes til å regulere ulikheter i Europa. Midlene forvaltes i mottakerlandet og ikke i Forskningsrådet. Et av programmene i EØS samarbeidet er Public Health Initiatives, som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet deltar i. Det finnes også bilaterale programmer og stipendprogrammer (SIU). Mer informasjon finnes på Det ble oppfordret til å gjøre disse mulighetene kjent i egne institusjoner, for eksempel gjennom samarbeidsorganene. For mer informasjon vises det til presentasjonen som vedlegges referatet. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering Diskusjonssak Kunnskapshull i helsetjenesten synliggjøring av forskningsbehov Gro Jamtvedt, Kunnskapssenteret, orienterte om kunnskapshull i helsetjenesten og om forskningsbehov som avdekkes gjennom forskningsoppsummeringer og metodevurderinger. Det ble oppfordret til å sende bestilling på slike kunnskapsoppsummeringer. For flere av områdene finnes det ikke forskning, eller det er mye usikkerhet omkring resultatene. Det er så langt ikke iverksatt noen tiltak i forhold til kunnskapshullene ut over å informere fagmiljøene. Kunnskapssenteret har diskutert disse funnene langs to akser; om det er mulig å forske på, og betydningen av kunnskapshullene. Man må kunne vurdere om det finnes et nasjonalt behov. Kunnskapssenteret foreslo at man kan se kumulativt på resultatene for å oppdage tendenser over år. Det er også mulig å sammenstille med lignende resultater i andre land som gjør slike oppsummeringer. Side 3 av 8

59 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Det kom flere innspill: Flere støttet forslaget om å sammenligne med andre land som gjør kunnskapsoppsummeringer. Det kan tenkes at temaene hvor «hullene» finnes er vanskelig forskbare. HOD har fokus på brukermedvirkning og ønsker innspill fra brukere og helseforetak. Forskningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre at samfunnsbehovene dekkes. Gitt at det finnes kunnskapshull, vil institusjonene kunne pålegges ansvar for å dekke disse. Det bør stilles kvalitetskrav til forskning på de områdene som er identifisert. Kanskje brukerne kan se på hva som er dokumentert og identifisere de som for dem er viktigst? Brukere ønsker mer langsiktig satsing på viktige områder. Kvalitetsregistre kan også være et bidrag til å tette hullene. Gro Jamvedt orienterte også om en konferanse 21. november om brukermedvirkning i forskning. Vedtak: NSG tok informasjonen fra Kunnskapssenteret til etterretning og anbefalte følgende: 1. De regionale samarbeidsorganene bør, ved evaluering av søknader, sikre at det er en viss kunnskapsoppsummering, spesielt ved kliniske studier. 2. Samarbeidsorganene kan utfordres mer i forhold til brukermedvirkning i forskning. 3. Det bør telle positivt i vurderingen at prosjekter kan synliggjøre brukermedvirkning Beslutningssak Etablering av nasjonal forskningssatsing i regi av NSG helsetjenesteforskning Hilde Lurås, forskningssjef ved AHUS, orienterte om skrivegruppens forslag og viste til skrivegruppens sammensetning og bredde. Prosessen har vært konstruktiv og man har lagt vekt på å understøtte tverrfaglige og flerfaglige tiltak. Fem delområder er definert. Målet er å styrke omfang og kvalitet av helsetjenesteforskningen i Norge innen disse fem områdene. I dag foregår mye av helsetjenesteforskningen i små miljøer og gruppene er ikke koordinert. Saken ble diskutert. Mange ga uttrykk for at det er gjort et godt arbeid som har resultert i et omforent dokument. Man har lyktes med samarbeid mellom regionene, og det er svært positivt at denne prosessen startet i fagmiljøene. Det kom flere innspill: Hva vil man gjøre med forebyggende helsearbeid? AFE ønsker felles infrastruktur for datauthenting og kobling til helseregistre, og ønsker at det lages en nasjonal struktur for slik uthenting av data. Temaet kunnskapshåndtering hører også hjemme i denne satsingen, kanskje under kvalitet og pasientsikkerhet. Side 4 av 8

60 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Forskningsrådet har lansert en satsing på «flere aktive og sunne år», og tyngdepunktet i den satsingen er et nytt og stort tjenesteprogram. Dette passer godt med en satsing på helsetjenesteforskning i regi av NSG. Det nasjonale helseregisterprosjektet kan ses i sammenheng med denne satsingen på helsetjenesteforskning. Forskning på pasientsikkerhet kan kanskje løftes enda mere frem. Presentasjonen vedlegges referatet, og det vises til denne for mer informasjon. Vedtak: NSG støtter det framlagte initiativet og gir tilslutning til den forelagte utredningen fra skrivegruppen. NSG anbefaler igangsetting av helsetjenesteforskning som nasjonalt satsingsområde med de innspill som kom i møtet Diskusjonssak Evaluering av NSGs etablerte forskningssatsinger Stig Slørdahl orienterte om evalueringen av de tre etablerte nasjonale satsingene. Dessverre fikk den enkelte satsing ikke så god tid til evalueringen som planlagt. Alle tre satsingene fremhever imidlertid merverdien en slik satsing har gitt til de aktuelle fagområdene. NSG foreslår at evalueringen legges fram for samarbeidsorganene. Vedtak: Evalueringen av de tre etablerte satsingene tas til etterretning Diskusjonssak Evaluering av NSG Stig Slørdahl og sekretariatet for NSG orienterte om evalueringen av NSG. Nesten samtlige institusjoner har svart på spørreskjema. Erfaringen med evalueringen er at det for observatører var vanskelig å svare på spørsmålene. Spørsmålene som ble stilt til medlemmene ble gjennomgått, sammen med svarene som var kommet inn. Momenter som kom frem i gjennomgangen: Det er avgjørende at personer med beslutningsmyndighet deltar på møtene, for å opprettholde legitimiteten i NSG som nasjonalt organ. NSG bør jobbe mer med synlighet. Det er viktig å få frem når aktørene i helseforsknings Norge er enige. Kanskje man kan vurdere å koble inn en kommunikasjonsmedarbeider. HOD arbeider med å synliggjøre NSG i nasjonale strategier. HOD har stor nytte av å delta som observatør i NSG, og ser det som et viktig forum. Forskningsrådet mener NSG er viktig også som en arena for informasjonsutveksling hvor alle aktører er tilstede samtidig. UHR rådet og nasjonalt publiseringsutvalg har ikke mye kunnskapen om NSG. Kanskje UHR kan inviteres til et møte i NSG? Noen utfordringer er identifisert: Det kan finnes liten vilje til å ta overordnede Side 5 av 8

61 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal beslutninger. Det har også vært krevende å få i gang de nasjonale satsingene. Man må være oppmerksom på at NSG ikke kan binde opp institusjonene og man må avklare forventningene til samarbeidsgruppen. Når man møtes kun to ganger i året, tar prosessene veldig lang tid. Hvis organet skal ha mer innflytelse må man møtes oftere, eller delegere mer til arbeidsutvalget. Det ble foreslått å utvide sekretariatet, så det ligner mer på «Råd for kvalitet og prioritering». Forskjellen er at de har fått bevilget egne stillinger til sitt sekretariat som sitter i Kunnskapssenteret, og som benytter seg av senterets kompetanse. Man bør vurdere å gjøre noe med både antall møter og med sekretariatsfunksjonen som i dag går på omgang og følger lederfunksjonen. Utgangspunktet er godt, men kanskje tiden er moden for en videreutvikling av NSG og organiseringen av NSG. Det var bred enighet om dette og om at aktivitetsnivået bør økes noe. Vedtak: Evalueringen av NSG tas til etterretning. Arbeidsutvalget for NSG tar med seg innspillene og utarbeider et notat med en konkret anbefaling om videreutvikling av NSG. Notatet legges fram i neste møte HRCS (Health Research Classification System) Orienterings og diskusjonssak A. Klassifisering av helserelatert forskning med HRCS Presentasjon ved Seniorrådgiver Ingrid Roxrud, Vitenskapsdivisjonen i Forskningsrådet. Utgangspunktet er at HRCS skal omfatte all forskning innen klinisk helseforskning. Man bør ha en god forståelse av kategoriene i HRCS for å kunne bruke klassifiseringen på en god måte. Den visuelle fremstillingen gjøres ofte ved bruk av et såkalt «KITE diagram», som noen synes er vanskelig å tolke. Det ble vist til oversikter fra Forskningsrådet vs oversikter fra andre finansiører. HRCS gir Forskningsrådet bedre oversikt over helseforskningen, men man må være bevisst rundt tolking og bruk av klassifiseringssystemet. Aksen er ikke godt egnet for å se på grunnforskning kontra anvendt forskning. I tillegg dekkes ikke alle interessante tema/områder/perspektiver inn av HRCS. Det vises til presentasjonen for mer informasjon. B. Diskusjon om nasjonal samordning og videreutvikling av bruken av HRCS i Norge. Avdelingsdirektør Maiken Engelstad, HOD, innledet til debatt. HOD er veldig opptatt av klassifiseringssystemet og har lagt det inn i styringsdialogen med RHF ene. HOD er også opptatt av at CRIStin tar i bruk HRCS. Da kan man bevege seg fra input til output. Det er mange aktører i Norge som bruker klassifiseringssystem allerede. RHF ene Side 6 av 8

62 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal klassifiserer på en annen måte enn Forskningsrådet, og CRIStin vil behøve litt drahjelp for å komme i gang. Man kan få til nasjonal samordning og videreutvikling ved at aktørene setter seg sammen for å harmonisere introduksjonen av HRCS. Kanskje Forskningsrådet kan lede en slik gruppe? På den måten kan Norge være en pådriver for dette klassifiseringssystemet. Vedtak: Forskningsrådet opplever at HRCS gir god oversikt over helseforskningen, men man må ha et bevisst forhold til tolking og bruk av systemet. Det er noen begrensinger når man ser på grunnforskning kontra anvendt forskning, og i forhold til forskningstema. NSG foreslår at Forskningsrådet kan lede en nasjonal gruppe for innføring av HRCS som klassifiseringssystem for all klinisk helseforskning i Norge Orienteringssak Orientering fra EMRC og NOS M Stig A. Slørdahl orienterte om NOS M og EMRC. NOS M er et samarbeid mellom de medisinske forskningsrådene i Norden, hvor Norge er representert ved Anne Husebekk og Stig Slørdahl. Norge har hatt lederskapet i 3 år. NOS M er en viktig arena, også for europeisk forskningssamarbeid, særlig nå som EMRC legges ned. De nordiske landene ønsker å få med seg UK og bidra til å gi innspill mot Brussel, EU. EMRC European Medical Research Councils, er i ferd med å avslutte sin funksjon. Det ble dannet en ny organisasjon som heter «Science Europe» i oktober Horizon 2020 beveger seg i retning av at det blir mindre andel midler til helse. Ved at norden står sammen kan man lage strategiske innspill som kan påvirke Brussels forskningsstrategi. Mer informasjon om NOS M finnes på m.org/index.php. Mer om EMRC areas/medical sciences.html Mer om Science Europe Konklusjon: Informasjonen tas til orientering Orienteringssak Orienteringer fra departementene Orienteringer fra KD v/finn Hugo Markussen KD arbeider med en forskingsmelding som kommer våren Det vil ikke bli vesentlige endringer i de tematiske områdene siden forrige melding. Side 7 av 8

63 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Det har vært en åpen prosess og det har kommet ca 90 innspill. Det kom få innspill fra næringsliv og fra kommuner /fylkeskommuner. Innspillene skulle besvare 3 spørsmål: 1. Hvordan kan vi best utnytte ressursene? 2. Hvordan kan vi stimulere til flyt av kunnskap? 3. Hvordan bør system og nasjonale virkemidler innrettes? Det var stor oppslutning om kunnskapstriangelet (forskning utdanning innovasjon) som også vil stå sentralt i meldingen. Rekruttering og infrastruktur vil få en vesentlig rolle i meldingen, samt internasjonalt samarbeid og konkurranse. Det er utfordrende å få finansiert risikoforsking og banebrytende forskning. Kvalitet i forskningen må gjøres blant annet gjennom bedre profilering. Videre arbeid med forskningsmeldingen gjøres av en arbeidsgruppe hvor både HOD og KD deltar. Orienteringer fra HOD v/maiken Engelstad Det er to stortingsmeldinger som er sentrale: Stortingsmelding om IKT og kvalitet Stortingsmelding om innovasjon og omsorg Det ble vist til at Jonas Gahr Støre er ny helseminister. Man har også fått ny departementsråd, Bjørn Inge Larsen. Den nye helseministeren har fokus på kunnskapsbasert praksis. Dette er positivt for oss som arbeider med forskning og kunnskap. HOD arbeider også bl.a. med det nordiske samarbeidet for kliniske studier, sosial ulikhet i helse, m.v Eventuelt Beslutningssak I etterkant av NSG seminaret om global helse, kom det spørsmål om hvordan temaet best kan følges opp. Det ble diskutert om det bør dannes nye nettverk hvor man kan ha representasjon både fra UH og fra helsesektor, eller om det er best å benytte eksisterende nettverk. Vedtak: NSG anbefaler å bruke de eksisterende nettverkene i global helse for oppfølging. Side 8 av 8

64 MØTEREFERAT Formål Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Dato, sted Mandag 11. februar 2013, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Deltakere Leder: Bjørn Guldvog, direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt (fra kl 12.00) Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Daniel Haga, konst. administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Lars Ødegård, rådgiver, Norges Handikapforbund Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF (Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor i permisjon) Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Hege Wang, fungerende sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Espen Movik, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Gudrun Haabeth Grindaker, rådmann, Halden kommune Peder Olsen, konst. administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

65 MØTEREFERAT Dato Sak 1/ februar 2013 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn Guldvog gjennomgikk innmeldte forfall, samt at han redegjorde for at det siden forrige møte har vært noen endringer i rådets sammensetning. Anna Welle er ikke lenger medlem av rådet, mens Gudrun Grindaker fortsetter som representant fra KS i sin nye stilling som rådmann i Halden. Departementet har videre oppnevnt Peder Olsen, konstituert adm.dir. i Helse Sør-Øst RHF, samt Daniel Haga, konstituert adm.dir. i Helse Midt- Norge RHF. Guldvog ønsket Daniel Haga velkommen. Rådets leder redegjorde for at sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork er i permisjon, mens Hege Wang fungerer som leder av sekretariatet. Det ble overrakt blomster og en stor takk til seniorrådgiver Ånen Ringard, som 1. april går over i ny jobb i Kunnskapssenteret. Han har jobbet i sekretariatet fra juli 2007, da rådet var helt nytt, og har fulgt rådet tett. Ånen Ringard har hatt ansvaret for mange av de sakene som har vært store og viktige i rådets arbeid. Rådets leder minnet rådsmedlemmene om utdelt skjema for generelle habilitetskonflikter (tidligere utsendt per e-post), som skal leveres inn til sekretariatet. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjent. Sak 2/13 Godkjenning av referat Det var ingen kommentarer til referatet. Vedtak: Referat fra møtet 3/ , som ble godkjent per e-post 14/ , ble tatt til orientering. Sak 3/13 Habilitet Til sak 9 om depresjonsscreening ble det meldt inn to mulige interessekonflikter. Randi Talseth gjorde oppmerksom på at hun sitter i styret i RBUP Sør. Trond Aarre gjorde oppmerksom på at han har deltatt i arbeidsgruppa som lagde de nasjonale retningslinjene for diagnostisering og behandling av depresjon, samt at han har forsket på barseldepresjon. Rådet anså ikke at de innmeldte forhold gjorde disse rådsmedlemmene Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

66 MØTEREFERAT inhabile til å delta i behandlingen av saken. Vedtak: Ingen av rådsmedlemmene anses å være inhabile til å delta i behandlingen av sakene i dagens møte. Sak 4/13 Sak 5/13 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Fungerende sekretariatsleder Hege Wang redegjorde kort for status for enkelte saker som rådet tidligere har hatt til behandling, se saksframlegget på saken. Det var ingen spørsmål til redegjørelsen. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Innkomne forslag Fungerende sekretariatsleder redegjorde for at det siden forrige rådsmøte var kommet inn ett forslag til ny sak. Forslaget gjelder faglige retningslinjer for helse- og omsorgstjenester til multisyke pasienter i primærhelsetjenesten. Det er fremmet av Anders Grimsmo, professor ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU. Sekretariatet legger opp til at denne saken presenteres som vignett i det neste rådsmøtet. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Sak 6/13 Vignetter Det forelå ingen vignetter til behandling i møtet. Sak 7/13 Drøftingssak: Rådets årsrapport 2012 Fungerende sekretariatsleder Hege Wang presenterte viktige punkter fra utkast til årsrapport, som var sendt med møtepapirene som saksdokument. Ingen hadde kommentarer til det som ble lagt fram eller til utkast til årsrapport. Sak 8/13 Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten slutter seg til årsrapporten. Drøftingssak: Behandlingsreiser til utlandet Saken om behandlingsreiser til utlandet ble opprinnelig foreslått av rådsmedlem Cecilie Daae, og behandlet som en vignett i rådet 4. juni Følgende var invitert for å belyse saken: Åse Lindrupsen, Seksjon for behandlingsreiser, OUS HF Professor Till Uhlig, Revmatolog ved Diakonhjemmet Sykehus AS Jan Grundt og Merete Nielsen, Norsk Revmatikerforbund Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Behandlingsreiser til Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

67 MØTEREFERAT utlandet. Forslagsstiller Cecilie Daae fikk ordet først. Hun understreket viktigheten av å ha levende og gode prioriteringsdebatter også om videreføring av tiltak, ikke kun i forbindelse med innføring av nye. Hun viste til at hun hadde vært skeptisk til å videreføre denne ordningen på grunn av lite dokumentert effekt og en ordning som synes å være forbeholdt få pasienter. Hun er fortsatt usikker på effektspørsmålet, om ordningen skal utvides er det vanskelig å måle effekt for noen av pasientgruppene. Med tanke på sosial ulikhet er det en positiv ordning. Rådets leder åpnet debatten med å peke på at denne saken var løftet inn som en førsteordensprioritering, og at denne saken er litt utenfor det rådet vanligvis behandler. Han viste til at rådet burde diskutere hvorvidt behandlingsreiser i utlandet er tiltak som helsetjenesten selv bør prioritere. Ved en eventuell overføring til RHF enes sørge for ansvar vil tiltaket sidestilles prioriteringsmessig med de aller fleste andre tiltak innenfor spesialisthelsetjenesten. Flere av rådsmedlemmene pekte på at dette var en sak der det var grunn til å ha en mer pragmatisk tilnærming enn ved andre saker som kommer opp i rådet. Det vil alltid være mye vanskeligere å skulle ta stilling til en ordning som allerede oppfattes som en rettighet. Mange tok også opp i diskusjonen at mennesker med kroniske lidelser er en gruppe som en er nødt til å løfte særskilt fordi den jevnt over er nedprioritert både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Mangel på alternativer ble av flere trukket fram som et argument for å beholde ordningen. Klimaeffekten er ikke mulig å oppnå på annen måte, og tilbudet om rehabilitering i Norge har blitt bygget kraftig ned. Et par rådsmedlemmer mente at manglende rehabiliteringstilbud i Norge i seg selv var en problemstilling som burde drøftes videre i rådet. Det ble spurt om ikke pengene til dette tiltaket kunne ha blitt brukt på en bedre måte til disse samme pasientgruppene. Det ble gitt tilsvar om at rådet ikke var blitt forelagt dokumentasjon som tilsier dette, og at det derfor ville være uheldig om rådet mente noe om dette. De viktigste argumentene mot ordningen var at den fremstår som en ordning som tilgodeser noen utvalgte i en stor pasientgruppe. Kun en liten andel av de som har diagnoser som omfattes av ordningen får tilbud om behandlingsreise til utlandet. Det er mange gjengangere blant de som blir tildelt reise. Dette er forhold som bør undersøkes nærmere. Et av de mest sentrale punktene i diskusjonen var knyttet til om hvorvidt Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

68 MØTEREFERAT behandlingsreiser til utlandet skulle fortsette som en sentral ordning, eller om slike behandlingsreiser burde legges inn under RHF enes sørge-for -ansvar. Flere pekte på at særordninger er uheldig og at rent prinsipielt burde dette være en del av den ordinære helsetjenesten, slik at hver pasient ble vurdert individuelt. Motforestillingene var knyttet til at det ville medføre at tilbudet ikke kom til å bli prioritert, samt at det ville kunne oppstå uheldige geografiske forskjeller. Flere pekte også på at behandlingsreiser til utlandet også innebærer helsetjenester som primærhelsetjenesten har et sørge for -ansvar for å tilby. Uten en nærmere grenseoppgang mellom nivåene, ville det ikke være riktig å legge hele dette tilbudet inn i spesialisthelsetjenesten. Det ble tatt til orde for at flere pasientgrupper burde innlemmes i ordningen og at det foreligger dokumentasjon på at flere grupper kunne hatt nytte av tiltaket. Det ble også ytret et ønske om at fordelingen innenfor de pasientgruppene som omfattes av ordningen ble vurdert. 50 % av de som søker får avslag, og denne gruppen bør undersøkes nærmere. Det ble spurt om det kunne være mulig å gjøre tilrettelegginger slik at også sykere pasienter kunne dra. Mulighetene for å forske på effektene av behandling gitt til de pasientgruppene denne saken dreier seg om var også omtalt av mange rådsmedlemmer. Det var til dels noe uenighet om hvor vanskelig det var å utføre gode forskningsprosjekter fordi noen av gruppene er små. Evnen til å stå i arbeid, samt redusert bruk av medisiner ble trukket frem som aktuelle utfallsmål i forskningen knyttet til effekt. Mange av rådsmedlemmene ønsket å fjerne formuleringen i vedtaksforslaget knyttet til at forskningsmidler skulle tas fra midlene til ordningen. Selv om det ble understreket et stort behov for videre forskning på effekt, bør disse forskningsmidlene finansieres på annen måte. Flere uttrykte støtte til forslaget om et fagråd som skulle se nærmere på fordeling innenfor selve ordningen. Det ble tatt til orde for at dette ikke burde være kun et faglig sammensatt råd, men at også brukerrepresentanter burde spille en rolle. Det ble uttrykt ønske om å endre navn til arbeidsgruppe, og at man ikke ønsker et permanent utvalg. Ett rådsmedlem ga uttrykk for at en forutsetning for å kunne si ja til ordningen var at det skulle settes tydelige krav til evaluering av effekt og kostnader, inklusive effekter på arbeidsevne og forbruk av helse- og omsorgstjenester i Norge. Rådets leder avsluttet med å uttrykke en intensjon om å forankre mandatet i rådet dersom Helsedirektoratet får i oppgave å sørge for at det nedsettes en arbeidsgruppe i tråd med rådets anbefaling. Vedtak: Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

69 MØTEREFERAT for enkelte pasientgrupper. Rådet anbefaler at nåværende ordning videreføres. Rådet mener at de tre prioriteringskriteriene skal være normerende for ordningen, og at den sykdomsspesifikke effekten av behandling i varmt og solrikt klima må tillegges størst vekt. Sak 9/13 Rådet anbefaler at det opprettes en arbeidsgruppe, blant annet for å klargjøre hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles for inkludering i ordningen. Rådet har pekt på nødvendigheten av å evaluere effekt og kostnader av behandlingen, inklusive effekter på arbeidsevne og forbruk av helse- og omsorgstjenester i Norge. Det er også behov for å revurdere hvilke grupper ordningen bør omfatte og fordelingen innen den enkelte pasientgruppe. Drøftingssak: depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel Saken om depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel ble opprinnelig foreslått av rådsmedlem Anette Fosse, og behandlet som en vignett i rådet 19. september Følgende var invitert for å belyse saken: Marit Bergum Hansen, RBUP Øst og Sør Liv Merete Reinar, Kunnskapssenteret Marit Hermansen, Norsk forening for allmennmedisin Astrid Grydeland Ersvik, Landsgruppen for helsesøstre NSF Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel. Forslagsstiller Anette Fosse ble gitt ordet først i diskusjonen. Bakgrunnen for at hun reiste saken var en undring over om dette er riktig ressursbruk overfor barselkvinner, om usikkerhet knyttet til de falske positive og om denne typen screening er med på å skape en sykeliggjøring som ingen er tjent med. Hun stilte også spørsmål til RBUP om hvorfor de i sitt innlegg hadde omtalt Edinburghmetoden som en metode som var innført for å unngå screening. Hansen svarte at dette var knyttet til at det var samtalen som etterfølger skjemautfylling og scoring som definerer og bestemmer tiltakene som settes inn, ikke scoren i seg selv. Rådsleder Bjørn Guldvog åpnet diskusjonen ved å minne om at kommunene har et eget sørge-for -ansvar som gjør at de står ganske fritt i å håndtere dette ansvaret. Han oppfordret derfor rådet til å fokusere på hvorvidt EPDS 1 bør innføres som et nasjonalt screeningprogram. 1 Edinburgh Postnatal Depression Scale Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

70 MØTEREFERAT Flere rådsmedlemmer understreket at rådet vurderer barselomsorg og barseldepresjon som viktige og høyt prioriterte områder, og at det er en viktig målsetting å fange opp kvinner som lider av barseldepresjon. Det ble minnet om fra ett rådsmedlem at det er barnets helse som er bakgrunnen for å skulle screene barselkvinner for depresjon, og at det er lett å miste av syne hvem tiltaket er ment å gagne. Det ble fremhevet at barn av psykisk syke er en gruppe som har fått for lite oppmerksomhet i helsetjenesten, og at kunnskap om psykisk helse er for lav blant helsepersonell. Det ble også minnet om at helsestasjonens tradisjonelle hjemmebesøk til barselkvinner er et godt tiltak som i for liten grad gjennomføres i norske kommuner, til tross for at det er anbefalt. Det ble av ett rådsmedlem trukket fram at arbeidsdelingen mellom helsesøster, fastlege og jordmor kan synes uklar når det gjelder barselkvinnene og deres nyfødte barn, og at dette er et område der det med fordel kunne foretas en klargjøring slik at kvinnene ikke blir stilt de samme spørsmålene flere ganger. Flere uttrykte at de gjerne skulle ha sett en evaluering av det arbeidet som har blitt gjort i mer enn 150 norske kommuner. Særlig brukererfaringer ble etterspurt. Det ble påpekt at det ville være tilnærmet umulig å evaluere det arbeidet som er gjort, fordi en ikke har tilstrekkelig datagrunnlag om helsetjenestene ute i norske kommuner. Denne bekymringen ble delt av flere, men ikke medtatt i vedtaksformuleringen fordi den av flere ble ansett som et så vidt grunnleggende forhold at det ikke kun kan knyttes direkte til denne saken. I diskusjonen ble det uttrykt engstelse for om personvernet i tilstrekkelig grad er ivaretatt rundt i norske kommuner knyttet til denne screeningen. Av hvem og på hvilken måte oppbevares spørreskjemaene som benyttes? I diskusjonen ble det uttrykt tydelig støtte til å fraråde innføringen av et nasjonalt screeningprogram for barseldepresjon basert på EPDS. Dette standpunktet var basert på ulike argumenter, først og fremst knyttet til at andelen falske positive er for høy, at metoden medfører fokus på sykdom framfor mestring, og at helsestasjonene som skal utføre dette allerede har for lite ressurser i forhold til de oppgavene de er tillagt. Det ble argumentert med at screening ikke er den eneste måten å fange opp depresjon blant barselkvinner på, og at oppmerksomhet mot et tema i seg selv ofte er like viktig som en spesifikk metode. Det ble trukket fram at innvandrerkvinner generelt har dårligere psykisk helse enn andre kvinner, men at på grunn av språklige og kulturelle barrierer kan en screeningmetode som Edinburghmetoden være lite ønsket i disse gruppene. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

71 MØTEREFERAT Det ble ytret ønske om å ta bort formuleringen i vedtaksforslaget knyttet til kommunenes bruk av EPDS. Det ble samtidig uttrykt at det bør være en sammenheng mellom hva som er nasjonal helsepolitikk og den politikken norske kommuner reelt gjennomfører. Det ble påpekt at det er et tankekors at nær halvparten av norske kommuner har innført en form for screening som en på nasjonalt nivå er skeptisk til. Flere ga uttrykk for at det å snakke om og ta opp forhold knyttet til psykisk helse kan være vanskelig, og at det å ha en metode eller noe formelt å forholde seg vil kunne fremstå som en mer håndgripelig måte å nærmere seg tematikken på. Det kom forslag om å stryke den siste setningen i vedtaksforslaget, om å anbefale utprøving av andre, enklere modeller for å fange opp deprimerte barselkvinner. Flere mente at de ikke kunne se at rådet hadde det nødvendige grunnlaget for å gi en slik anbefaling. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å fastslå at denne metoden ikke oppfyller WHOs krav til innføring av et screeningprogram. Vedtak: Depressive symptomer og depresjon forekommer i forbindelse med svangerskap og barseltid, og depresjon hos mor kan få negative effekter på barnets utvikling. Internasjonal forskning viser at systematisk screening med oppfølging for barseldepresjon til en viss grad kan redusere forekomsten av depressive symptomer hos barselkvinner. Nasjonalt råd er kjent med at mange kommuner systematisk screener for å finne barselkvinner som har depressive symptomer. Screening for barseldepresjoner med EPDS oppfyller ikke WHO sine kriterier for når det bør gjennomføres en screening. Sak 10/13 Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon ikke innføres som et nasjonalt tilbud på det nåværende tidspunkt. Orienteringssak: Offentlig initierte kliniske studier prioritering av tema Fungerende sekretariatsleder Hege Wang orienterte om videre prosess knyttet til program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet. Det skal gjennomføres en ny utlysningsrunde i 2013, og i den forbindelse vil rådet i sitt neste møte den 15. april 2013 få en orientering, samt en mulighet til å drøfte innholdet i utlysningsteksten. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

72 MØTEREFERAT Sak 11/13 Eventuelt Det ble orientert om videre møteplan for 2013, og minnet om at rådet tidligere har vedtatt at rådsmøtet i juni skal legges til Bodø. Det ble imidlertid uttrykt motforestillinger mot å legge rådsmøtene til en annen by enn Oslo dersom det ikke foreligger særskilte årsaker. Rådets leder viste til at det ville være vanskelig å gjøre om denne beslutningen dersom Helse Nord RHF har kommet langt i sin planlegging av dette møtet. Om mulig legges også junimøtet til Oslo, i tråd med ønskene fra rådsmedlemmene. I tilknytning til den samme diskusjonen ble det uttrykt ønske fra flere rådsmedlemmer om å finne et annet møterom. Det ble vist til dårlig luft, manglende luftemuligheter, samt for liten plass til tilhørere. Rådets leder var positiv til å endre møtelokaler, men understreket at det er en stor fordel for rådet å ha møtelokale med rundebord. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

73 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 15. april 2013 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (fra kl 12.10) Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, rådmann, Halden kommune Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Peder Olsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk (til kl 12.30) Lars Ødegård, seniorrådgiver, Norges Handikapforbund Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Daniel Haga, konst. administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF (Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor i permisjon) Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 22. april 2013 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

74 MØTEREFERAT Sak 12/13 Sak 13/13 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn Guldvog spurte om noen hadde kommentarer til saksliste eller innkalling. Ingen ba om ordet. Vedtak: Saksliste og innkalling ble godkjent. Godkjenning av referat Rådets leder spurte om det var ytterligere kommentarer til referatet. Gudrun Haabeth Grindaker presiserte at hun ikke lenger representerer KS i rådet. Leder redegjorde for at det foreløpig ikke er oppnevnt ny representant fra KS sentralt. Vedtak: Referat fra møtet 11/2-2013, som ble godkjent per e-post 26/2-2013, ble tatt til orientering. Sak 14/13 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Ingen av rådsmedlemmene hadde slik habilitetsproblematikk å melde om til dagens saksliste. Rådsmedlemmenes egenrapporterte mulige generelle interessekonflikter er nå kartlagt og publisert på rådets hjemmesider. Sekretariatsleder minnet om at det også er mulig for rådsmedlemmene å legge ut en liten presentasjon av seg selv. Den sendes i så fall sekretariatet. Sak 15/13 Vedtak: Ingen av rådsmedlemmene anses å være inhabile til å delta i behandlingen av sakene i dagens møte. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork redegjorde kort for at det fortsatt arbeides med utlysningstekst til ny tildelingsrunde i programmet Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet. Hun redegjorde videre for hvordan det videre arbeidet med saken om grenseverdi for samfunnets betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten vil bli lagt opp, slik saksframlegget skisserer. Flere rådsmedlemmer sluttet seg til prosessen som var lagt opp for grenseverdisaken. Det ble uttrykt tilfredshet med at en legger opp til en grundig prosess. Det ble samtidig pekt på at dersom prosessen skal lykkes, må en også evne å utfordre politikerne i dette spørsmålet. Flere rådsmedlemmer understreket at rådet ikke har fattet noen beslutning om at QALY skal benyttes som mål på helseeffekt, og at det ikke må legges opp til at dette er besluttet Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

75 MØTEREFERAT Rådets leder redegjorde for at helseministeren har varslet et nytt offentlig utvalg om prioritering, som det vil være naturlig å betrakte som et tredje prioriteringsutvalg (NOU, Lønning-utvalg ). Det er sannsynlig at rådet vil få spørsmål fra departementet eller fra utvalget om spesielle områder rådet vil at utvalget går dypere inn i. I de neste møtene bør rådet derfor identifisere slike områder. Det er lite sannsynlig at arbeidet med NOUen vil få praktiske konsekvenser før det er gått en del år, særlig dersom konklusjonene fordrer revidering av lov og/eller forskrift. Rådets leder understreket at det er grunn til å ønske et slikt arbeid velkommen. Det har skjedd mye siden 1997, da det forrige prioriteringsutvalget var ferdig med sin innstilling. Det er signalisert at mandatet for utvalget vil bli ganske bredt. Rådets leder redegjorde også for prosessene om hvorvidt nye kreftlegemidler skal tas inn i handlingsprogrammene. Problemstillingen var innom rådet blant annet i sak 20/12 for ett år siden. Helsedirektørens redegjørelse er lagt ut på sakens hjemmeside: Innføring av nye kreftlegemidler. Til saken om kreftlegemidlene ble det pekt på at det i rådet er uenighet om faktaopplysninger i leders redegjørelse. Ett rådsmedlem minnet om at saken nok fortonet seg annerledes etter hvor en står, og hvilke pasienter en møter til daglig. Det ble framsatt ønske om at Helsedirektørens redegjørelse skulle tas til orientering, uten å gå inn i redegjørelsens enkeltdeler. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med at han oppfattet en klar tilslutning til opplegget knyttet til grenseverdisaken. Han understreket samtidig at det ikke var fattet noen beslutning knyttet til bruk av QALY i rådet, men minnet om at QALY har vært benyttet i rådet i mange drøftingssaker tidligere. Til saken om kreftlegemidler uttrykte han respekt for at det finnes ulike syn på saken, også i fremstillingen av fakta. Sak 16/13 Vedtak: Redegjørelsene ble tatt til orientering. Innkomne forslag Det er innkommet ett forslag til ny sak. Forslaget gjelder behandling av degenerative meniskskader og mulige alternativer til kirurgisk behandling. Forslaget er fremmet av Lars Engebretsen ved ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus. Forslaget vurderes i sekretariatet. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Sak 17/13 Vignetter Vignett 17/13-1: Faglige retningslinjer for helse- og omsorgstjenester til multisyke pasienter i primærhelsetjenesten Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

76 MØTEREFERAT Saken var foreslått av professor Anders Grimsmo ved NTNU, som presenterte forslaget. Multisykdom blant eldre er svært vanlig, men det foreligger lite forskning. Retningslinjer for behandling er tilpasset enkeltdiagnoser og passer således ikke for denne gruppen. I NICE lages det for første gang retningslinjer for multisyke i primærhelsetjenesten. Det finnes retningslinjer for enkeltdiagnoser som også omtaler multisyke, men ingen som tar utgangspunkt i multisyke. Retningslinjer vil være nødvendig for å utarbeide gode indikatorer. Rådsmedlemmene var samstemte i sin tilslutning til å drøfte saken. Et par av rådsmedlemmene pekte på at dette representerer en ny måte å tenke på innenfor helsetjenesten, og at problemstillingen er videre enn kun spørsmålet om retningslinjer. Problemstillingen rokker ved hele måten vi organiserer og tenker på innenfor helsetjenesten. Det ble likevel hevdet at primærhelsetjenestens utfordringer er et fint sted å starte. Flere rådsmedlemmer trakk fram at utgangspunktet må være personen, den syke, og gjerne hele livsløpet. Utgangspunktet skal ikke være den enkelte sykdom. Ett rådsmedlem pekte på at denne pasientgruppa er sentral i Samhandlingsreformen. Det ble vist til at pasientgruppa i stor grad har rett til individuell plan, men at få får dette. Det ble satt spørsmålstegn ved hvilke forhold som ville få retningslinjer til å virke når individuell plan ikke gjør det. Flere pekte på viktigheten av god forskning, som baserer seg på et godt metodegrunnlag og utgå fra etablerte allmennmedisinske forskningssentra. Det ble trukket fram at medisinstudentene nå har mer utplassering i sykehjem og i primærhelsetjenesten gjennom hele studiet. Rådsleder oppsummerte debatten med å si at dette er en sak rådet ønsker. Det er enighet om at det skal være en hovedvekt på primærhelsetjenesten, men at spesialisthelsetjenesten ikke skal ekskluderes. I saksutredningen skal en belyse kunnskapsgrunnlag, forskning og forholdet til individuell plan. Sekretariatsleder foreslo i første omgang å komme tilbake med denne saken e som en temasak heller enn en drøftingssak, og det ble gitt tilslutning til dette. Vignett 17/13-2: Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Saken var foreslått av prosjektdirektør Hans Petter Aarseth fra Helsedirektoratet, som presenterte forslaget. Han leder også styringsgruppa for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Han redegjorde for at Helsedirektoratet har foreslått å legge om den primære screeningtesten for livmorhalskreft fra celleprøve til test for HPV, som er et seksuelt overførbart virus. Ønsket er å gjennomføre et pilotforsøk med denne omleggingen i fire fylker. Et slikt pilotprosjekt har blitt anbefalt av Helsedirektoratet i 2010, men ikke blitt prioritert i statsbudsjettene. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

77 MØTEREFERAT Rådets leder minnet om at hensikten med vignetten var å ta stilling til om rådet skal få saken tilbake. Enkelte rådsmedlemmer stilte seg undrende til at saken skulle opp for rådet, dersom saken allerede var ferdig utredet, og en faglig anbefaling er gitt fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet. Det ble stilt spørsmål ved om en behandling i rådet ville medføre en forsinkelse, men Grete Gjertsen fra HOD opplyste at det uansett er for sent å få en bevilgning med i neste års statsbudsjett. Det ble hevdet at rådet ikke burde motsette seg at et pilotprosjekt kom i gang uten rådets behandling. Noen tok til orde for at rådet heller får saken tilbake i forbindelse med evalueringen av pilotprosjektet. Samtidig var det forståelse for at en behandling i rådet ville kunne gi fortgang i finansiering av pilotprosjektet. Sekretariatsleder minnet om at rådet har de nasjonale screeningprogrammene som et spesifikt mandatpunkt og opplyste at sekretariatet hadde mottatt spontane henvendelser med innspill, deriblant motforestillinger, til den foreslåtte omleggingen. Flere pekte på at et pilotprosjekt må settes opp med et design som også vil kunne fange opp de mer diffuse effektene, f eks om dagens deltakelsesandel vil påvirkes. Et par av rådsmedlemmene uttrykte bekymring for om andelen kvinner som påføres en potensiell sykdomsangst pga falske positive tester, øker. Ett rådsmedlem mente en burde se på om det er nødvendig å informere partner ved HPV-funn fordi dette vil kunne redusere oppslutningen om programmet. Ett rådsmedlem ba om at denne saken også ble sett i lys av at HPV-vaksine er innført. Det ble trukket fram at Norge i dag ikke ligger spesielt godt an i Norden med hensyn på forekomst av livmorhalskreft. Sak 18/13 Rådsleder oppsummerte med at dette både er en sak som omhandler prinsipielle sider ved screening, og at det er en prioriteringssak. Han konkluderte med at rådet ønsker saken tilbake med de momenter som er trukket fram i diskusjonen. Drøftingssak: Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens Saken om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens ble opprinnelig foreslått av professor Knut Engedal og ble behandlet som en vignett i rådet 16. april Følgende var invitert for å belyse saken: Knut Engedal, fag- og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Wenche Frogn Sellæg, leder av Demensrådet i Nasjonalforeningen for folkehelsen Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

78 MØTEREFERAT Cecilie Daae, leder av Divisjon for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet Kari Hesselberg, fagleder kvalitetsutvikling helse og omsorg i KS Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling for personer med demens. Det ble uttrykt enighet blant rådsmedlemmene om at situasjonen for demenspasienter i Norge fortsatt er bekymringsfull, selv om det gjøres mye bra arbeid. Det ble hevdet at personer med demens har vært en underprioritert gruppe, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det ble fra flere uttrykt bekymring over stor ulikhet mellom kommunene, og med bakgrunn i dette ble det stilt spørsmål ved om det er tilstrekkelig likeverdighet i den behandlingen og den omsorgen som ytes på dette området. Særlig ble det pekt på det store antallet pasienter som ikke får en diagnose. Representanten fra KS ble utfordret til å si noe om hva KS mente er svaret på utfordringene. Det ble pekt på behovet for økte økonomiske rammer til kommunene, slik at det er penger til å drifte de sykehjemsplassene som det finnes investeringstilskudd til. I tillegg bør det fortsatt satses på ledelsesutvikling og bevissthet rundt etikk. Hun trakk også fram behovet for arenaer for kunnskapsutveksling. Det ble av flere argumentert med at retningslinjer ikke er svaret på de utfordringene kommunene står overfor for å heve kvaliteten på demensområdet. Det ble pekt på at pasientforløp i primærhelsetjenesten er langt vanskeligere å definere enn innenfor spesialisthelsetjenesten, og at retningslinjer ofte er utarbeidet langt fra de stedene der de skal benyttes. Det ble pekt på at god kvalitet oppstår i møtet mellom medarbeider og bruker, lagt til rette av god ledelse, god egenkontroll og av at området prioriteres lokalt av politikerne. Det var samtidig flere som var kritiske til kommunenes evne til å forvalte det kommunale selvstyret på en tilstrekkelig god måte. Ett rådsmedlem uttrykte at det var grunn til å være mer opptatt av hva som var viktig for pasientene enn for hva som var viktig for kommunene. Det at ansvaret ble tydelig definert og plassert, vil være er fordel for alle parter. I løpet av diskusjonen ble det minnet om at det ville være uheldig om rådet skulle diskutere hele den prinsipielle holdningen knyttet til nasjonale retningslinjer knyttet til ett særskilt sykdomsområde. Samtidig var det flere av de som var kritiske til helhetlige retningslinjer for demensområdet, som understreket at de ikke prinsipielt var motstandere av faglige retningslinjer. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

79 MØTEREFERAT Flere pekte på at nasjonale retningslinjer er etterspurt, særlig blant fagfolk, men også blant brukere og deres pårørende. Retningslinjer skaper trygghet for dem som skal utføre tiltakene. Det ble også reist kritikk mot synspunkter knyttet til at retningslinjer undergraver det faglige skjønnet. Flere pekte på at retningslinjer ses på som selvfølgelige og et opplagt gode innenfor for eksempel kreftområdene, og at det ikke er mer faglig krenkende for noen faggrupper enn andre å skulle forholde seg til retningslinjer. Det ble trukket fram ulike fordeler ved å innføre retningslinjer, blant annet knyttet til at slike kan bidra til bedre utnyttelse av ressursene, samt at de vil gjøre det lettere å begrense behandling og tiltak som ikke har effekt. Flere pekte på at denne pasientgruppa kanskje mer enn andre har behov for retningslinjer fordi det er en svak gruppe og at disse pasientene i liten grad selv kan kjempe for sine pasientrettigheter. Manglende implementering og/eller liten etterlevelse ble pekt på som faktorer som kunne gjøre at retningslinjer i praksis virker mot sin hensikt. I debatten trakk flere fram behovet for likevel ikke å se retningslinjer som den eneste løsningen på utfordringene. Det bør også settes inn andre virkemidler. Kompetansepakker og håndbøker ble nevnt. Flere pekte på et generelt behov for å spre kunnskap. En stor del av debatten dreide seg om hvilke deler av tiltakskjeden som burde omfattes av retningslinjer, og om hvilket av de normerende dokumentene retningslinjer og veileder som kunne egne seg på demensområdet. Helsedirektoratet hadde gjennom Cecilie Daaes innlegg skissert en deling av området mellom retningslinje og veileder, der utredningsdelen ble ansett som mest aktuell for en retningslinje. Det ble generelt uttrykt støtte til et slikt skille, selv om enkelte pekte på at organiseringen av tiltakene burde holdes utenfor. Andre rådsmedlemmer tok til orde for at hele tiltakskjeden burde omfattes av retningslinjer. Det ble vist til at ute i tjenestene er det en oppfatning av at retningslinjer anses som mer normerende enn veiledere. Det ble også vist til at de svenske retningslinjene omfatter omsorgsdelen, og er gode på dette området. Med bakgrunn i forslaget presentert av Cecilie Daae ble det lagt fram et forslag til vedtaksformulering fra sekretariatet. Det ble fremmet noen forslag til tilleggsformuleringer, samt noen mindre endringer i teksten. Rådet sluttet seg enstemmig til dette vedtaket, og rådets leder roste rådet for å ha jobbet seg fram til enighet. Vedtak: Tjenester til personer med demens og deres pårørende er den mest omfattende omsorgstjenesten norske kommuner har ansvaret for, og det er av stor betydning at arbeidet med å sikre god kvalitet i disse tjenestene Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

80 MØTEREFERAT forankres og forsterkes i kommunene. Det er også behov for å tydeliggjøre oppgaveansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at det er behov for å videreutvikle kvalitet og likeverdige tilbud innenfor områdene forebygging, utredning, diagnostikk, behandling og tjenester til personer med demens. Ulike faglige normerende dokumenter kan være egnet for de ulike delene av fagområdet. Rådet anbefaler derfor at Helsedirektoratet i nært samarbeid med berørte parter utarbeider en kombinasjon av helhetlige nasjonale faglige retningslinjer og andre virkemidler for dette området. Det er behov for å styrke forskningen på området. Sak 19/13 Orienteringssak: Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Vignetten Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for helseeffekt av behandlingstiltak ble på rådets møte 17. september 2012 vedtatt til behandling etter forslag fra rådsmedlem Vegard Vige. Rådet diskuterte saken i sitt møte 3. desember Under diskusjonen ble rådets medlemmer enige om at saken skal drøftes i flere møter i På rådsmøtet 3. desember trakk flere fram at bruken av begrepet QALY er vanskelig. Helsedirektoratet ga i 2012 ut en veileder i økonomisk analyse av helsetiltak, som anbefaler QALY som måleenhet for helseeffekter. Helsedirektoratet orienterte rådet om prosessen fram mot denne anbefalingen og de avveiningene som ble gjort. Følgende var invitert for å belyse saken: Divisjonsdirektør Olav Valen Slåttebrekk, Helsedirektoratet Seniorrådgiver Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet Deres presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten. Rådets leder viste til at det dessverre var blitt dårlig tid til behandling av denne saken. Etter presentasjonen ble det stilt en del spørsmål fra rådsmedlemmene om uklarheter knyttet til QALY. Det ble fremmet et ønske om å få presentert QALY ved hjelp av eksempler. Flere var skeptiske til bruken av QALY, og pekte på at også de miljøene som er kritiske til bruk av QALY, burde få komme til orde. Flere viste til et par artikler som var sendt direkte til rådsmedlemmene av en privatperson. Det ble påpekt at disse artiklene ikke kan sies å være kritiske mot QALY i seg selv, men derimot mot hele diskusjonen knyttet til prioritering. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

81 MØTEREFERAT Blant rådsmedlemmene ble det vist til endimensjonalitet, uklarheter rundt bruksområdene, forholdet til diskontering og kronisk syke, livskvalitet som noe objektivt, samt metodiske svakheter som vanskelige og problematiske forhold ved QALY. Andre pekte på at fordelen med QALY er muligheten til å kunne sammenligne tiltak, og at både livsforlengelse og forbedring i helsetilstand reflekteres i ett effektmål. Enkelte uttrykte tydelig støtte til bruken av QALY, og viste til at dette er det beste effektmålet dersom en vil oppnå mest mulig rettferdig fordeling av helsetjenester. Rådets leder viste til at det ikke var tid til videre diskusjoner i dagens møte, og at rådet skal komme tilbake til denne diskusjonen. Han viste til at QALY som instrument står sterkt i dag, og det heller ikke finnes så mange alternativer. Det er derfor viktig å få en felles forståelse av hva det kan eller ikke kan brukes til. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 20/13 Orienteringssak: Helse i utvikling 13 status for arbeidet Saken gikk ut på grunn av mangel på tid. Sak 21/13 Eventuelt Rådsleder viste til at det var presentert en møteplan og minnet om at rådsmøtet i juni har blitt flyttet fra 3. juni til 10. juni på grunn av Helse- og omsorgsdepartementets jubileumsfeiring. Sekretariatsleder fortalte at rådet var invitert av Helse Nord RHF til å legge rådsmøtet i september til Bodø. Helse Nord RHF vil da arrangere et folkemøte om prioriteringer samme kveld. Det var tilslutning til et slikt opplegg. Møteplanen ser dermed ut som følger: 2013: 10. juni 2013 i Oslo 16. september 2013 i Bodø 5. og 6. november 2013 (Helse i utvikling 13) i Oslo 2. desember 2013 i Oslo 2014: 10. februar april juni september og 30. oktober 2014 (Helse i utvikling 14) 1. desember 2014 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

82 MØTEREFERAT Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

UTKAST pr 15. mars 2013

UTKAST pr 15. mars 2013 UTKAST pr 15. mars 2013 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 8. mars 2013 kl. 09.15-11.55 Sted: Tilstede: Universitetet i Oslo, Lucy Smiths hus, Store møterom,

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter

Detaljer

Forskningsstrategi 2012-2016

Forskningsstrategi 2012-2016 Forskningsstrategi 2012-2016 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Visjon 6 3. Strategiske mål 6 Strategiske satsninger 6 Organisering av forskning 6 Faglig produksjon 8 Evaluering av forskning 10 Formidling og

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør - Øst RHF Tid: 27. september 2013 kl. 09.00-12.00 Sted:, Lucy Smiths hus, Store møterom, 10. etasje Tilstede: Ole Petter Ottersen, rektor (møteleder) Odd

Detaljer

Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus. Versjon

Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus. Versjon 1 Forskningsstrategi 2012-2016 Akershus universitetssykehus Versjon 140413 2 1. Innledning Akershus universitetssykehus (Ahus) har gjennomgått store endringer både organisatorisk og aktivitetsmessig de

Detaljer

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 9. mars 2012 kl. 9.00-12.00 Sted: Universitetet i Oslo, Problemvn.7, Lucy Smiths hus, Kollegierommet Tilstede: Universitetet

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 7. desember 2012 kl. 9-12 Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Tilstede: Helse Sør-Øst RHF John Torgils

Detaljer

UTKAST pr. 1. juni 2013

UTKAST pr. 1. juni 2013 UTKAST pr. 1. juni 2013 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 31. mai 2013 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Helse Sør-Øst

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: Fredag 27. september 2013 kl. 09.00-12.00 Sted: Universitetet i Oslo, Lucy Smitsh hus, Store møterom, 10. etasje Saksliste:

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: Fredag 27. september 2013 kl. 09.00-12.00 Sted: Universitetet i Oslo, Lucy Smitsh hus, Store møterom, 10. etasje Saksliste:

Detaljer

UTKAST pr. 081210, rev. 180111

UTKAST pr. 081210, rev. 180111 UTKAST pr. 081210, rev. 180111 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 3. desember 2010 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

UTKAST pr. 27.9.10, rev. 18.10.10

UTKAST pr. 27.9.10, rev. 18.10.10 UTKAST pr. 27.9.10, rev. 18.10.10 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 24. september 2010 kl. 12.30 15.00 Sted: Tilstede: Clarion Hotel Royal Christiania Helse

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: 26. september 2014 kl. 9-12 Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen, Karl Johans gate 47 Tilstede: Universitetet

Detaljer

UTKAST pr. 22. mars 2011

UTKAST pr. 22. mars 2011 UTKAST pr. 22. mars 2011 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 18. mars 2011 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning 1,

Detaljer

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt Utdanning for velferd Samspill i praksis Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt 24.3.2013 Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 1. juni 2012 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen,

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 19. mars 2010 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF

Detaljer

UTKAST pr. 30. mai 2011

UTKAST pr. 30. mai 2011 UTKAST pr. 30. mai 2011 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 20. mai 2011 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning 1, 2.

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Tid: 28. februar 2014 kl. 9.00-12.00 Sted: Universitetet i Oslo, Lucy Smiths hus, Kollegierommet, 10. etasje Tilstede: Universitetet

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 19. september 2008 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF Direktør

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Onsdag 23. september 2015 kl. 09.00-11.30 Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen Tilstede: Universitetet i Oslo

Detaljer

UTKAST pr. 30. september 2011, revidert 25. oktober 2011

UTKAST pr. 30. september 2011, revidert 25. oktober 2011 UTKAST pr. 30. september 2011, revidert 25. oktober 2011 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 30. september 2011 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 6. desember 2013 kl. 9-12 Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Tilstede: Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen,

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 5. desember 2008 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF Administrerende

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 9. oktober 2009 kl. 13-16 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

UTKAST pr 10. februar 2011

UTKAST pr 10. februar 2011 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat UTKAST pr 10. februar 2011 Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 2. februar

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Fredag 11. mars 2016 kl. 09.00-12.00 Sted:

Detaljer

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon 1. PARTER I AVTALEN Partene i denne avtalen er Helse Midt-Norge RHF v/administrerende

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Referat fra møte i Samarbeidsorganet Tid: 4. desember 2006 kl. 10 14 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Øst RHF Administrerende direktør Bente Mikkelsen Administrerende

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Øst RHF Helse Sør RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Øst RHF Helse Sør RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Øst RHF Helse Sør RHF Universitetet i Oslo Tid: 2. mars 2007 kl. 9 12 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Øst RHF Administrerende

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 10. februar 2010 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 23. mai 2014 kl. 9-12 Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Tilstede: Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen,

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted:

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted: Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 11. april 2012 Kl. 11-15 Sted: Møterom

Detaljer

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012)

Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter og høyskoler (revidert 2012) Vedtatt av foretaksmøtet i Helse XX RHF, dato xx.xx.xx 1. Formål Formålet med instruksen

Detaljer

KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN er i oppstart! Status til HO21-rådet Nina Mevold - leder av KSF

KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN er i oppstart! Status til HO21-rådet Nina Mevold - leder av KSF KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN er i oppstart! Status til HO21-rådet 14.09.17 Nina Mevold - leder av KSF Hvorfor mer forskning på kommunehelse- Fremtiden og omsorg? Økende behov for helsetjenester,

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 5. desember 2014 kl. 9-12 Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Tilstede: Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen,

Detaljer

UTKAST pr. 2. desember 2011, rev. 3. januar 2012

UTKAST pr. 2. desember 2011, rev. 3. januar 2012 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo UTKAST pr. 2. desember 2011, rev. 3. januar 2012 Tid: 2. desember 2011 kl. 9-12 Sted: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus,

Detaljer

UTKAST pr , rev

UTKAST pr , rev UTKAST pr. 27.11.09, rev. 2.12.09 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 27. november 2009 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, administrasjonsbygningen

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale om institusjonelt samarbeid

Overordnet samarbeidsavtale om institusjonelt samarbeid Overordnet samarbeidsavtale om institusjonelt samarbeid 1. Avtalens parter Avtalens parter er Universitetet i Bergen (Universitetet), org. nr 874 789 542, og Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 29. februar 2008 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF Direktør

Detaljer

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt:

Nærmere spesifisering av oppdraget Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6. kulepunkt: Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201101657-/MW 20.06.2012 Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning Bakgrunn I følge vedtektene for de regionale helseforetakene 13 Universitetene

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF Til/Utvalg: Fakultetsstyret ved DMF og Styret for St. Olavs

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2011 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning Oslo universitetssykehus styrker norsk helsevesen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 20. mai 2011 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning 1, 2. et. Helse Sør-Øst RHF

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF NSG seminar, 3.november 2010 Helse Sør-Øst og UiO har blitt en gigant

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 28. september 2007 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF Administrerende

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området

Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området Presentasjon på konferansen Framtidens vårdkompetens nationell konferens 15. juni 2017 Tor Rynning-Torp

Detaljer

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2010 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning Oslo universitetssykehus styrker norsk helsevesen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 24. april 2009 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted:

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted: Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 5. desember 2012 Kl. 11-15 Sted: Møterom

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN 2011-2013 1. Innledning Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 9. mai 2008 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Ullevål universitetssykehus HF, administrasjonsbygningen Helse Sør-Øst RHF Administrerende

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Referat NRHS-AU. Saksliste

Referat NRHS-AU. Saksliste NRHS-AU Medlemmer: Kristin Ravnanger, leder Ketil Jarl Halse, nestleder Nina Waaler Borgunn Ytterhus Heidi Kapstad Anne Beate Båtnes Eirik Aldrin Fra UHRs sekretariat: Tor Rynning Torp Trine Grønn Forfall:

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post:

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 30. november 2011 Kl. 11-15 Sted: Møterom

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Vedtaksreferat fra det 3. møtet i det Regionale forskningsutvalget til Helse Sør-Øst

Vedtaksreferat fra det 3. møtet i det Regionale forskningsutvalget til Helse Sør-Øst Vedtaksreferat fra det 3. møtet i det Regionale forskningsutvalget til Helse Sør-Øst Tidspunkt: 22. november 2007 klokka 10 16 Sted: Rica Holberg Hotell Til stede: Anne-Kristine Schanke, Sunnaas sykehus

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Referat møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr. 25.6.2014 Torsdag 8. mai 2014 Kl. 10 15, Clarion Hotel Bergen Airport Tilstede: Øystein Krüger, Jan Abel Olsen, Nina Langeland,

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 3. desember 2015 kl. 8.30-11.30 Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Helse Sør-Øst RHF Cathrine

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo

Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Utkast 12. juli 2017 Tid: 16. juni 2017 kl. 9.00 12.00 Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 7. etasje, møterom Ibsen Helse Sør-Øst

Detaljer

Referat fra møte i arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Referat fra møte i arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Referat fra møte i arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning 28.10.2011 Tilstede: Kristin Ravnanger (leder) Ketil Jarl Halse (nestleder) Borgunn Ytterhus Heidi Kapstad Elise Kleppe

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

NTNU O-sak 30/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Magnus Steigedal, NTNU Helse

NTNU O-sak 30/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Magnus Steigedal, NTNU Helse NTNU O-sak 30/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2017 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Magnus Steigedal, NTNU Helse NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Samarbeid og samhandling

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/15 Strategi for forskning og strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge for perioden 2016-2020 Saksbehandler Ansvarlig direktør Øyvind Hope Saksmappe 14/501 Kjell Åsmund

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 17/15 Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 04.06.2015 Saksansvarlig:

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF

Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF Referat møte nr. 8 i 2009 Tidspunkt: Onsdag 18. november 2009, kl. 10 14.15 Sted: Rica Holberg Hotell, Holbergs plass 1, Oslo Tilstede: Annetine Staff (leder),

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN Et stort og viktig arbeid. Nina Mevold - leder

KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN Et stort og viktig arbeid. Nina Mevold - leder KOMMUNENES STRATEGISKE FORSKNINGSORGAN Et stort og viktig arbeid Nina Mevold - leder Fordeling av Norges helsekroner* Helseforskning som gjelder kommunale tjenester* 50% Primærhelsetjenesten 428 kommuner

Detaljer

Øystein Krüger Tanja Schiøtz Wigley Randi Vad Berit Merete Øien

Øystein Krüger Tanja Schiøtz Wigley Randi Vad Berit Merete Øien Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat UTKAST pr november 2010 Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 17. november

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Sted:

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Sted: Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Tid: 9. mars 2011 Kl. 11.00 15.00 Sted: Møtesenteret

Detaljer

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, 14.11.2013 Avdelingsdirektør Mari Nes Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset 1 Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset Helge Klungland, Prodekan forskning, DMF, NTNU Illustrasjon: UiB; Forskerutdanning (PhD) 2 3 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og identifisere

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon Mandat og rammeavtaler. Styremøte HMN RHF

Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon Mandat og rammeavtaler. Styremøte HMN RHF Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon Mandat og rammeavtaler Styremøte HMN RHF 17.10.2017 Historikk 2002: Opprettelse av Samarbeidsorganet HMN-NTNU og Samarbeidsorganet HMN-høgskolene

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR 000-2017 FORDELING AV FORSKNINGSMIDLER FOR 2018 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til innstilling vedtatt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni.2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Oppfølgingen av styresak 20/2009 SAK 103/2009 STATUS IKT I OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted:

Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Telefon: Telefax: e-post: Sted: Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Regionalt forskningsutvalg (RFU) Tid: 19. september 2012 Kl. 11-15 Sted: Møterom

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer