HAMAR KOMMUNE: Boligplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMAR KOMMUNE: Boligplan 2015 2020"

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE: Boligplan Vedtatt i Hamar kommunestyre den 27. mai 2015 Sak 041/2015

2 Innledning og bakgrunn 2 Innhold Komiteens forord Formål med boligplanen Innledning og bakgrunn Mandat Avgrensning og oppfølging Sammendrag av planen Rammer for arbeidet med boligplanen Hamar i Nasjonale føringer Roller og ansvar - Hvem gjør hva i boligpolitikken? Kommuneplanen og SMAT Teknologi Energieffektive boliger Vanskeligstilte på boligmarkedet Status og utviklingstrekk Befolkningsprognose, pendling og flytting Boligstatistikk Bolig og helse Boligbehov eldre Boligbehov førstegangsetablerere Boligbehov vanskeligstilte på boligmarkedet Hvordan fungerer boligmarkedet i Hamar? Hamar kommunes vertskapsrolle Boligbehov, boligpreferanser og regionalt samarbeid Oppsummering Status og utvikling Strategiske valg Gode og attraktive bomiljøer Tilstrekkelig antall nye boliger Hjelp til egen egnet bolig Hamar en aktiv kommune i boligpolitikken Økonomiske og administrative konsekvenser Litteraturliste/referanser Vedlegg Vedlegg 1 Norsk boligpolitikk i historisk perspektiv Vedlegg 2 Behov for heldøgnsbemannet bolig i perioden kjente boligbehov Vedlegg 3 Boligtomter Planstatus og antatt tidsrom for utbygging... 42

3 Innledning og bakgrunn 3 Komiteens forord Formål med boligplanen Boligplanen definerer kommunens rolle i dagens og fremtidens boligutvikling i Hamar. Bolig er en grunnleggende forutsetning for individets velferd. Egen bolig har betydning for sosialt liv, arbeidsdeltakelse, helse og trygghet. Det overordnede målet for den nasjonale boligpolitikken er at Alle skal bo godt og trygt. Det må bygges tilstrekkelig antall boliger og de må ha god kvalitet. Det er økende bevissthet om at uteområder også skal ha høy kvalitet og være universelt utformet. Bolig er først og fremst et personlig ansvar og anliggende. De fleste kjøper og selger bolig i et fritt marked. Det offentliges oppgave er å legge til rette slik at innbyggerne kan klare seg best mulig på egen hånd. Kommunen har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Planen foreslår strategier for vanskeligstilte på boligmarkedet, slik at disse kan skaffe seg og beholde egen bolig. Gjennom aktiv bruk av statlige og kommunale virkemidler vil Hamar legge til rette for at alle i kommunen skal bo trygt og godt. Dette krever en kontinuerlig og helhetlig innsats fra kommunens side, sammen med aktiv deltakelse fra både innbyggere og samarbeidspartnere. Boligbyggingen i Hamar må skje på en måte som ivaretar bærekraftig utvikling, miljø og klima. Hamar kommune vil holde fast ved visjonen fra de to foregående boligplanene; Egen bolig i egnet miljø. Komité for Velferd består i perioden av følgende personer: Helene Skeibrok (AP, komitéleder), Lars Meyer (BBL, saksordfører), Magne Mathiassen (AP, nestleder), Simen Brænden Mortensen (AP), Inga Borud (BBL), Michael Oreld (H) og Borgny Irene Nygaard (PP). Komitésekretær for boligplanen har vært Jan Otto Langmoen fra rådmannens stab. Helene Skeibrok Komitéleder Lars Meyer Saksordfører

4 Innledning og bakgrunn 4 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Mandat Formannskapet vedtok den 26. mars 2014 at Boligplan skal være en temaplan som bygger på Kommuneplanen og dens visjon: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Formannskapet vedtok følgende mandat: Planarbeidet skal ha fokus på følgende temaer: Hvem gjør hva i boligpolitikken: Roller og ansvar mellom stat og kommune, og mellom offentlig og privat. Hvilke rammebetingelser gjelder for boligpolitikken? Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor boligmarkedet i Hamar og Hamarregionen fram mot 2025, sett i forhold til forventet og ønsket befolkningsutvikling. Revidere Boligplan og avklare hva som skal videreføres. Hva er gode bomiljø, hvilke typer bomiljø og boliger er det behov for, og hvilke grupper boligsøkere skal Hamar kommune legge til rette for. Dette skal ses i sammenheng med hvilke virkemidler en kommune har. Framtidig boligpolitikk for Hamar kommune - Mål, tiltak og virkemidler. Program og plan skal legge spesielt vekt på og gi klart uttrykk for: Hvordan hensyn til unge boligsøkere, førstegangsetablerere og boligsøkere med temporær eller varig svak betalingsevne fremmes og ivaretas. Hvordan veiledere/retningslinjer kan bidra til å sikre fortetting av eksisterende bomiljøer på en måte som fremmer hensyn til miljø og estetikk. 1.2 Avgrensning og oppfølging Boligplanen skal ikke ta stilling til framtidig arealstrategi. Det vil bli gjort ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Politikken er tydeliggjort gjennom fire satsingsområder mens tiltakene favner bredt innenfor flere samfunnsområder. Planen angir retning for politikken uten å angi tiltak på detaljnivå i handlingsdelen. Kommunens økonomiske status i vedtatt Handlings- og økonomiplan er lagt til grunn. Økonomiske konsekvenser av planen forutsettes konkretisert og vedtatt i forbindelse med den årlige rulleringen av Handlings- og økonomiplanen. Rådmannen ved leder for politikk og samfunnsutvikling har det overordnede administrative ansvaret for oppfølging av boligplanen. Mens lederne for de tre enhetene Plan, miljø og teknisk, Helse og omsorg og Familie og levekår har det operative og driftsmessige ansvaret for iverksetting av planen. Kommunestyret ber rådmannen fremme en statusrapport for handlingsdelen av boligplanen midt i kommende kommunevalgperiode, det vil si i løpet av Den skal ta hensyn til en revidert kommuneplan, en avklaring av hvor jernbanetraseen gjennom Hamar skal gå og avklaring av en evt. kommunesammenslåing. 2 Sammendrag av planen Hamar kommunes visjon er å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Derfor vil kommunen skape gode og attraktive bomiljøer. I boligplanen tydeliggjøres det at gode bomiljøer handler om nærhet til de servicetilbud som innbyggerne trenger, eksempelvis skole, barnehage og butikk. I gode bomiljøer er møteplasser viktig.

5 Sammendrag av planen 5 Gjennom ulike tiltak håper kommunen å nå sin målsetting om befolkningsvekst på mellom 1,0 1,5 prosent. Dette vil kreve bygging av mellom 140 og 210 boenheter per år i perioden. Sentrum er attraktivt, der vil mange bo. Boligplanen legger opp til at det meste av byggingen skal skje gjennom fortetting og transformasjon. Boligfortetting vil prioriteres i områdene omkring jernbanestasjonen / sentrum og omkring bydelsentre / bygdesentre som har barnehage, skole og butikk. I tettbebyggelsen ønsker kommunen høy og kvalitetsmessig god arealutnyttelse. Hamar kommune vil arbeide for flere boliger i sentrum. Boligplanen legger opp til en bærekraftig utbygging. Dette innebærer tilpassning til forventede klimaendringer og reduserte klimagassutslipp. Kommunens mål er at 20 % av alle nye boliger bygges etter lavenergibygg-, passivhus- eller plusshus-standard. Videre velger kommunen å konsentrere det meste av boligveksten der det kan gis god kollektivtransport og det er nærhet til servicetilbud. I de samme områdene og langs de samme transportstrekningene vil kommunen prioritere gang- og sykkelveger. Dette er i tråd med gjeldende langsiktige arealstrategi. Samtidig vil kommunen fortsatt legge til rette for tradisjonelle eneboligtomter der det ligger til rette for det. Gjennomgangen av planstatus for tomter og antatt tidspunkt for bygging av boliger viser at det er god tilgang på tomter i perioden (vedlegg 3). Utbygging av de ulike områdene vil være avhengig av avklaring av infrastruktur, eier og utbyggers interesse for å utvikle/investere og vurdering av markedet for salg. I boligplanen pekes det på følgende boligbehov: Leiligheter for aldersgruppa Små leiligheter Boliger i lav prisklasse. Boliger i ulike prisgrupper til eldre. Boliger til vanskeligstilte og til flyktninger Bolig er et personlig ansvar. Innbyggerne er selv ansvarlige for å skaffe seg bolig. Dette er hovedprinsippet i boligpolitikken for Hamar kommune. I planperioden vil det være behov for at eldre som ønsker det, kan selge sin bolig og kjøpe seg inn i tilrettelagte boliger. Det eksisterer mange godt egnede leiligheter i ulike borettslag i Hamar. Samtidig vil kommunen stimulere til at eksisterende boliger tilrettelegges og nye boenheter og nye boformer etableres. Kommunen mener det også er stort behov for små leiligheter og for boliger i lav prisklasse. Kommunen har etter loven ansvar for å hjelpe innbyggere som har behov for det. Dette er en sammensatt gruppe innbyggere som har det felles at de har vanskeligheter med å skaffe seg bolig. I samarbeid med Husbanken arbeider kommunen for at også husstander i denne gruppa skal komme seg fra å leie til å eie sin egen bolig. For å oppnå målsettingen om befolkningsvekst vil Hamar kommune bruke mer av handlingsrommet innen boligpolitikken. Andre kommuner har funnet gode måter å være aktive aktører på, og Hamar kommune vil derfor i dialog med andre, finne nye og mer aktive måter å utøve sin egen rolle på. Kommunen forventer fortsatt at private aktører bygger. Samtidig ønsker kommunen å gå i dialog med dem og vurdere hvilke initiativ som kan tas for å oppnå ønsket boligbygging. Dette handler også om å skape og tilrettelegge for kontakt mellom areal-eiere, utbyggere og meglere og til sist kjøpere. Hamar kommunen skal være serviceinnstilt og en god veileder i plan- og byggeprosessen.

6 Rammer for arbeidet med boligplanen 6 3 Rammer for arbeidet med boligplanen 3.1 Hamar i 2025 I 2025 er dobbeltsporet for jernbanen fullført til Hamar og det er avklart hvor banen skal gå videre inklusive plassering av jernbanestasjon. 4-felts E6 går gjennom kommunen. Hamar vil være i kraftig vekst, både som attraktivt bosted og som avlastningsområde for Stor-Oslo. I 2025 vil fokus på klima og miljø ha økt ytterligere, og miljøvennlig bygging og transport vil være enda viktigere enn i dag. Allerede nå i 2015 ser vi en internasjonal trend ønsket om å bo sentrumsnært. I 2025 tror vi denne trenden er mer uttalt enn i dag. Innbyggerne vil ønske å bo sentrumsnært med barnehage, skole, kafé og butikker i nærmiljøet. En eventuell endring av kommunestrukturen i Hamarregionen vil være gjennomført i Alle disse momentene vil ha sterk innflytelse på Hamar i Hamar kommune fastholder visjonen fra de to foregående boligplanene: Egen bolig i egnet miljø. Alle skal bo godt og trygt i kommunen i Nasjonale føringer Regjeringen la 8. mars i 2013 fram stortingsmelding nr 17. (Meld. St. 17) om boligpolitikk: Regjeringa sin visjon for bustadpolitikken er at alle skal bu godt og trygt. Bustadpolitikken skal bidra til å møte bustadbehova til den einskilde, i samfunnet og for framtidige generasjonar. For å lukkast må bustadpolitikken gjere det mogleg å byggje, å bu og å leve. Regjeringa har følgjande mål for bustadpolitikken: Bustader for alle i gode bumiljø Trygg etablering i eigd og leigd bustad Buforhold som fremjar velferd og deltaking Mål for bygningspolitikken Godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg Betre og meir effektive byggjeprosessar Stortingsmeldingen var en oppfølging av NOU 2011:15 Rom for alle. Nåværende regjering har fulgt opp dette arbeidet. Statsråd Sanner kaller det En boligpolitikk for alle, og uttaler 1 : Å bo trygt og godt er grunnleggende for et godt liv. Derfor bærer mange av oss tidlig i voksenlivet på en drøm om hva som er den gode boligen. Hvis vi møter andre utfordringer i livet vil et hjem, en fast bolig, ofte være nøkkelen til å få orden på resten. Regjeringen vedtok den nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. (Et mer utførlig sitat står i vedlegg 1.) Statsråd Sanner uttalte da følgende: Vi må utvikle kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål. Dette vil redusere arealforbruk og transportbehov og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Regjeringen fastslår at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 1 Sanner 2014

7 Rammer for arbeidet med boligplanen 7 Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling og fremme helse, miljø og livskvalitet. I følge Nasjonal transportplan skal dobbeltspor bygges fram til Hamar innen felts E6 gjennom Hamar vil bli fullført i samme periode. Dertil arbeides det for utvidelse av Rv 25 mellom Hamar og Elverum. Denne milliardsatsingen fra staten sin side vil øke attraktiviteten til Hamarregionen ytterligere. Samtidig ligger det tydelige forventninger fra nasjonale myndigheter om at I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon Roller og ansvar - Hvem gjør hva i boligpolitikken? I Stortingsmelding nr 17 framheves kommunens rolle som planlegger for lokalsamfunnet. Gjennom arealplanlegging kan kommunen fremme samfunnshensyn som inkludering, folkehelse og gode levekår. Kommunen kan også sette krav til boligstørrelse og nærområder for å motvirke at det blir store forskjeller i levekår. En viktig del av samfunnsplanleggingen fremover er å gjøre boliger og bomiljøer gode å leve i og gode å bli gamle i. De fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er heller ikke mulig å dekke behovet for egnede boliger gjennom bygging av institusjoner og omsorgsboliger alene. Velferdsteknologi og tilrettelegging av boliger må i større grad utvikles sammen. Ifølge NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg» vil omtrent halvparten av de boligenhetene til pleie- og omsorgsformål trenge fornying og ombygging de nærmeste årene. Kommunene har en sentral rolle i tilrettelegging av boligutbygging. Med kommunal virkemiddelbruk menes 3 : Kommunenes utnyttelse av mulighetsrommet som det statlige lovverket gir. I hvilken grad kommunene er villige til å bruke egne ressurser på tilrettelegging for boligutbygging. Hvordan kommunene har organisert seg for å oppnå de mål de har satt seg i utbyggingspolitikken. Hva slags rolle kommunen inntar som aktør i tomtemarkedet. I utøvelsen av tilretteleggerrollen er det avgjørende hvordan kommunen evner å organisere seg. 4 Dette handler både om kommunens evne til å opptre aktivt, og det handler om å kunne oppnå det politisk mulige og ønskelige. Når private aktører ofte forholder seg til administrasjonen blir kommunens evne til å utnytte dynamikken og samspillet mellom planadministrasjon og politikere avgjørende. Staten, kommunene og de private har ulike roller i boligpolitikken. Statens rolle handler om lovgivning, finansiering og kompetanseutvikling: Sette sentrale mål og trekke opp hovedretningslinjene for boligpolitikken. Fastsette lover og rammebetingelser for planlegging og bygging. Bruke finansierings- og støtteordninger som virkemidler i boligpolitikken, blant annet gjennom Husbanken og NAV. Stimulere til forskning, kunnskapsoppbygging og informasjon om boligforhold og bomiljø. Kommunene har i all hovedsak ansvaret for den praktiske gjennomføringen av norsk boligpolitikk: Planlegge og legge til rette for boligbygging som reguleringsmyndighet etter plan og bygningsloven. Kontrollere at boligbyggingen skjer i samsvar med gjeldende lover, planer og regler. 2 Planretningslinjer 2014 pkt 4.3 jf vedlegg 1. 3 NIBR 2014: 13 side 26 4 Ibid side 146f Et mer utførlig sitat er gjengitt i vedlegg 1.

8 Rammer for arbeidet med boligplanen 8 Legge til rette gjennom nødvendig infrastruktur som for eksempel vei, vann og avløp. Skaffe bolig til husstander med svak økonomisk evne og andre med særskilt behov. Bidra til tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer og gode rammer for transformasjon / fortetting der det er ønskelig. De private aktørene bygger, eier, forvalter og omsetter boliger. Viktige private aktører er utbyggere, boligforvaltere og kredittinstitusjoner (boligsamvirket inkludert). Deres ansvar og rolle omfatter: Ansvar og risiko som tiltakshaver (byggherre). Utarbeide detaljregulering, inkl. lokal infrastruktur. Prosjektering og oppføring av boliger. Velge finansieringsform og bidrar med kapital/egeninnsats. Den kommunale boligpolitikken utformes i trekanten: visjon juss økonomi. Kommunen utarbeider og fastsetter en visjon for hva den ønsker for innbyggerne. Kommunen sjekker så hvilket juridisk handlingsrom den har, og deretter hva som kreves av kommunal økonomisk innsats. Forsker Berit Nordahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, slår fast: 5 Dessverre gir PBL (Plan og bygningsloven) svakt juridisk handlingsrom og staten stiller med få midler, dermed må kommunen selv gå inn og ta et stort økonomisk ansvar. Det er forskjell på en sosial boligpolitikk og en sosial profil i nybyggingspolitikken. Nordahl framhever 6 denne forskjellen og påpeker at en sosial boligpolitikk handler om å yte støtte til individer slik at de kan kjøpe eller leie. Det handler om å bistå individet slik at boligsituasjonen blir sikker og håndterlig. En sosial profil i nybyggingspolitikken handler om å skaffe befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som står i rimelig forhold til deres inntekter. (Jf målsettingen etter andre verdenskrig, vedlegg 1). En kan spørre om en sosial profil i nybyggingspolitikken var noe kommunene sluttet med på 70-tallet? Dersom kommunen ønsker å skape bredde i nybyggingen, har kommunen følgende juridiske handlingsrom 7 : Når det bygges på privat grunn, kan kommunen gjennom bestemmelser i reguleringsplanen styre: o Boligstørrelse, boligtype og tetthet, og sammensetning / fordeling av bygningstype og boligstørrelse. o Utbyggingsmønster og fordeling mellom utbyggingstype (felt, fortetting, transformasjon) o Kvalitet og innhold på utearealer. Dette kan kombineres med aktiv bruk av statlige tilskuddsordninger og partnerskap. Kommunen kan derimot ikke styre finansieringsform. Det gir ikke PBL rom for. Boligbyggelagene har heller ingen fortrinn, men de er ofte partnere. Kommunen kan bruke egen tomtegrunn, da utvides handlingsrommet. Når kommunen selger grunn kan den spesifisere målgruppe, pris og disposisjonsform. 5 Nordahl Ibid side 4 7 Ibid

9 Rammer for arbeidet med boligplanen 9 o o o Selge til kommersielle utbyggere på bestemte vilkår og for eksempel kreve at en andel boliger skal være rettet mot førstegangskjøpere, dvs. gå lenger enn hva som er mulig gjennom regulering. Forventningen om prisen for arealet må da tilpasses de vilkårene kommunen stiller. Partnerskap. Inngå i utviklingsselskap med kommersielle utbyggere for å sikre at en andel av boligene oppføres for målgrupper som kommunen er opptatt av. Bytte areal med utbyggere. Påvirke tilgangen av areal i områder der kommunen ønsker utbygging, men grunneier vil videreføre dagens arealbruk. Nordahl stiller spørsmålet: Kan kommunens eierskap til tomtegrunn være et mulig virkemiddel i en sosial utbyggingspolitikk? 8 Å bruke nybyggingen for å få en sosial profil i nybyggingen krever at: o Kommunen må eie grunn eller være i økonomisk, politisk og kunnskapsmessig stand til å kjøpe grunn o Kommunen må ha bred oversikt over lokale boligbehov o Kommunen må organisere Salgsarbeidet slik at kommunes boligselskaper kan melde inn behov Kommuneplanarbeidet slik at etatene kan melde behov Regulering av egne tomter slik at etatene kan melde behov. Nordahl tilføyer: Boliger for de med lav inntekt, men godt utenfor velferdsnettet har få advokater i kommunen. 3.4 Kommuneplanen og SMAT I Kommuneplanen uttrykker Hamar kommune sin visjon om å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. 9 Kommunens arealstrategi er i stor grad utformet gjennom samarbeid med nabokommunene (SMAT). Kommuneplanen fastslår videre: 10 Hamar skal legge til rette for en utbygging av nye boliger per år for å nå målet om en befolkningsvekst på 1-1,5 prosent per år. Med bakgrunn i at byen er omkranset av viktige jordbruksarealer, er Hamars to største utfordringer innen boligbygging og arealplanlegging: Å få til en effektiv arealutnyttelse innenfor byvekstgrensen og samtidig sikre viktige kvaliteter i byen som lekeplasser og grønne lunger, lys og luft, bevaringsverdig bebyggelse og arkitektonisk kvalitet i nye byggeprosjekter. SMAT er Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Den omhandler seks byer og tettsteder og to næringsområder i Hamarregionen Revidert i Finne egnede og attraktive arealer for bygging av eneboliger hvor konfliktgrad med andre interesser er liten. Videre understreker Kommuneplanen tre områder som er viktige for boligpolitikken: 11 Godt miljø og livskvalitet for alle. Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. 8 Nordahl Kommuneplan 2010 side Ibid side Ibid side 9 11.

10 Rammer for arbeidet med boligplanen 10 Helse og livskvalitet. I Hamar skal det legges til rette for at alle skal kunne ta ansvar for egen helse, så langt det er mulig. Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og forebygge livsstilssykdommer. Sosial ulikhet knyttet til helse er en utfordring også i Hamarsamfunnet. Derfor skal vi jobbe for at alle skal kunne bruke og utvikle evnene sine og være fysisk aktive. Gode botilbud og tjenester En kommunes attraktivitet er summen av naturgitte forhold, botilbudet og det private og offentlige tjenestetilbud. Et godt botilbud skal stimulere til vekst i Hamars befolkning og gi grunnlag for økt verdiskaping i kommunen. Hamar og regionens tilbud må derfor oppleves bedre og annerledes enn det konkurrerende byer og regioner kan tilby. Utgangspunktet for SMAT-planarbeidet var å finne fram til gode avveininger mellom by- og tettstedsutvikling og vern av noe av landets beste åkerjord. SMAT-planen ble sist revidert i Målet for SMAT er å styrke fornyelses- og utviklingsmulighetene i regionen gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling, og gjennom dette følge opp regjeringens politikk når det gjelder reduksjon av klimagassutslipp. Revisjonen av SMAT resulterte i to prinsipper: at lokalisering av aktiviteter skal skje slik at det gir opphav til minst mulig transport, og at lokalisering av ny aktivitet foretas på lokaliteter som støtter opp om eksisterende tettsteder heller enn som etablering av nye tettstedsdannelser. Om Ingeberg uttrykkes det spesifikt at det bør bygges mer boliger i Ingeberg-området for å gjøre det eksisterende lokalsamfunnet mer robust ved at flere innbyggere kan gi grunnlag for et mer variert lokalt service- og tjenestetilbud Teknologi Den teknologiske utviklingen har bidratt til løsninger som gjør at personer kan leve selvstendig og lenger i sin egen bolig. Velferdsteknologi handler om å ta i bruk moderne hjelpemidler for gjøre livet enklere, skape trygghet og kommunisere med omverdenen. Det finnes teknologiske løsninger på trygghetstiltak og ulike hjelpemidler. Teknologien verken kan eller skal erstatte menneskelig kontakt, men den kan gi mulighet til å holde kontakt, skaffe nye venner og hjelpe den enkelte til å klare seg selv i hverdagen. Velferdsteknologi defineres som: Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologiske løsninger kan utsette behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. 13 Bredbånd er en naturlig del av infrastrukturen på linje med veg, vann, strøm etc. 3.6 Energieffektive boliger I løpet av høringsperioden for Boligplanen og Kommunedelplan for miljø og klima, har det kommet innspill på at kommunen bør ha et mer bevisst forhold til hva slags standard de kommunale byggene bør ha med tanke på energiforbruk. Mange kommuner i Sverige og noen i Norge stiller nå konkrete krav til energieffektivitet i egne bygg. Mange gir også fordeler til private som bygger energieffektivt. Bygg og boliger med lavt energiforbruk inndeles i 3 ulike typer 14 : 12 TØI 971/2008 side 47 og SMAT: 2009 side NOU 2011:11 side Hentet fra Energiråd Innlandet

11 Rammer for arbeidet med boligplanen 11 Lavenergihus er bedre isolert mot varmetap enn dagens byggforskrifter tilsier. Årlig total energibehov skal ligge på under 100 kwh/m 2, mot dagens gjennomsnitt som er ca 170 kwh/m 2. Passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med dagens bygg. Det totale energibehovet er ca 25 % av energibehovet av en vanlig bolig. De viktigste tiltakene er ekstra god isolasjon og tetthet, god utnyttelse av sol, balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning og energieffektive hvitevarer og belysning. Gjenværende energibehov skal dekkes av lokalt produsert fornybar energi. Et plusshus (aktivhus) produserer mer energi enn det bruker. I tillegg til energireduserende tiltak i bygning og i bruk, legges det vekt på produksjon av egen energi ved hjelp av solfangere, jordvarme og lignende. 3.7 Vanskeligstilte på boligmarkedet 27. mars 2014 lanserte fem statsråder Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Der tydeliggjøres 15 at vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og / eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: er uten egen bolig står i fare for å miste boligen sin bor i uegnet bolig eller bomiljø Det boligsosiale arbeidet handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Dermed kan arbeidet deles inn i ulike oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. Det boligsosiale arbeidet har også nødvendige strategiske oppgaver: sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. 16 På denne bakgrunn har regjeringen fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet: 17 Mål Prioriterte innsatsområder 1. Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester, skal få forhindre utkastelser hjelp til å mestre boforholdet gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3. Den offentlige innsatsen skal være sikre god styring og målretting av helhetlig og effektiv arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer 15 Bolig for velferd side Bolig for velferd side 8 17 Bolig for velferd side 10

12 KILDE: SSB/PANDA Status og utviklingstrekk 12 4 Status og utviklingstrekk 4.1 Befolkningsprognose, pendling og flytting Hamar har per en befolkning på innbyggere. I følge SSB sin prognose (middels nasjonal vekst) vil antall innbyggere i kommunen stige til i 2020, i 2030 og i Prognosen tilsier en årlig vekst på 0,8 prosent fram til 2024 og veksten vil deretter avta ned mot 0,5 prosent. I Kommuneplanen har Hamar fastsatt et mål på 1 1,5 prosent per år i befolkningsvekst. Dersom denne målsettingen skal oppfylles må kommunen gjøre aktive tiltak år år år år år år Befolkningspyramide for Hamar for årene 2012 og 2030 Mann 2012 Kvinne 2012 Mann 2030 Kvinne 2030 Befolkningspyramiden som sammenholder alder og kjønn i 2012 og i 2030 viser at antall innbyggere i stor grad vil være stabilt i noen grupper, men øke i andre. Størst økning vil det være i aldersgruppene fra år. I denne gruppa vil antall kvinner øke mer enn menn. Også i de yngste aldersgruppene (0 19 år) sier prognosen at det vil være en relativt stor økning frem til år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år

13 Status og utviklingstrekk 13 Pendling utpendling fra Hamar og innpendling til Hamar i Stange Ringsaker Løten Elverum Gjøvik Oslo Lillehammer Kongsvinger Ullensaker Innpendling Utpendling Flytting utflytting fra Hamar og innflytting til Hamar i Stange Utlandet Ringsaker Oslo Løten Elverum Trondheim Gjøvik Innflytting Utflytting De to figurene viser at det internt mellom de fire kommunene i Hamarregionen er både stor flytting og stor pendling. Antallet som pendler ut av kommunene i Hamarregionen har økt i perioden

14 Status og utviklingstrekk 14 Når det gjelder pendling og flytting mellom kommunene i Hamarregionen, utmerker forholdet mellom Hamar og Stange seg. Det er både størst innflytting fra Stange og klart størst utflytting til Stange. Dessuten er det størst innpendling til Hamar fra Stange. Når det gjelder utpendling fra Hamar, kommer Ringsaker foran Stange. Pendlingen er altså størst mellom kommunene i Hamarregionen, dernest til/fra Elverum og Oslo. Samtidig viser tall fra Østlandsforskning at Hamar kommune er den eneste av kommunene i Hamarregionen som har netto innpendling. For 2013 var den på 4962 personer. Tallene viser også at av sysselsatte som bor i Hamars nærområder (Ringsaker sør og Stange nord) pendler prosent til Hamar. 18 Samlet sett understreker dette at Hamarregionen og Elverum er et felles bolig- og arbeidsmarked. Netto flytting til Hamar fra 2000 til 2013 Hamar kommune har i årene 2000 til 2013 hatt en netto tilflytting fra utlandet på 1096 personer i alderen år. Videre har Hamar i alle tre aldersgruppene fra 45 år og oppover hatt netto tilflytting fra andre kommuner i Norge. I prosjektrapporten Arbeidsinnvandring redder Hedmark 19 konstateres det at år 6-12 år år år år norsk utenlandsk år år Hamarregionen har en målsetting om å bli en foretrukken boregion for arbeidsinnvandrere. Import av arbeidskraft betinger langsiktig planlegging og tilrettelegging. Arbeidsinnvandrere vil ha vanskeligheter i det ordinære boligmarkedet, bl.a. på grunn av egenkapitalkravet. For at regionen skal lykkes er derfor en framtidsrettet boligpolitikk viktig. En målsetting om økt arbeidsinnvandring tilsier tiltak for å skaffe dem hensiktsmessige steder å bo år og over Årlig boligbehov (antall boliger) per aldersgruppe i Hamar i tidsperiodene og Figuren viser at boligbehovet i årene er størst for aldersgruppene og I årene vil boligbehovet være størst for aldersgruppen 75+ og deretter for gruppen år. 18 Hauge: HRU 2014/ < 24 år år år år år år 75 år +

15 Antall nye innbyggere og boliger Målsetting boliger Status og utviklingstrekk 15 Husholdningstyper i Hamar i prosent. I Hamar består en stor andel av husholdningene av aleneboende. Av det totale antall husholdninger er andelen 42,5 prosent enehusholdninger, mens det i Ringsaker er 35 prosent enehusholdninger. For Oslo kommune er det tilsvarende tallet nær 53 prosent. I gjennomgangen av disse tallene er det viktig å skjelne mellom antall aleneboende i prosent av antall husholdninger og antall aleneboende i prosent av antall innbyggere. Dersom en ser på antall som bor alene i prosent av antall innbyggere, så bor 20,5 prosent av innbyggerne i Hamar alene. 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 42,5 % 31,6 % Hamar har et snitt på 2,10 personer per husholdning. Norge har et snitt på 2,24 personer per husholdning. 17,7 % 5,8 % 2,4 % Tallene viser at Hamar har bypreg, mens for eksempel Ringsaker er landkommune. For Hamar som bykommune er dette naturlig. I kommunen er det en stor andel leiligheter. Mennesker som er eller blir alene søker til tettstedet og etablerer seg i leilighet. Samtidig ønsker Hamar kommune at eldre bor lengst mulig hjemme. 4.2 Boligstatistikk Fullførte boliger i Hamar Kommuneplanens mål for befolkningsvekst er 1-1,5 prosent per år. Dette er i tråd med SMATplanen fra Kommuneplanen legger derfor opp til at det skal bygges nye boliger per år Årlig folketilvekst og ferdigstilte, nye boliger i Hamar Fullførte boliger Folketilvekst

16 Igangsatte boliger Fullførte boliger Igangsatte boliger Fullførte boliger Igangsatte boliger Fullførte boliger Igangsatte boliger Fullførte boliger Igangsatte boliger Fullførte boliger Status og utviklingstrekk 16 Kommunens målsetting for boligbygging har stått fra år Hamar har bare noen av de siste årene nådd denne målsettingen ble imidlertid et nytt toppår med totalt 220 fullførte boliger. Samtidig ble det i 2014 totalt igangsatt 256 boliger. I 2013 ble det igangsatt 190 boliger, mens tallene var lavere årene før Igangsatte og fullførte boliger i Hamar Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus, småhus Leiligheter i boligbygg og andre bygg Bo- og servicesenter, studentboliger, bofellesskap Prisutvikling boliger Utvikling av kvadratmeterpris per boligtype i Hamar Enebolig Småhus Leilighet

17 Status og utviklingstrekk Utvikling av gjennomsnittlig kjøpesum for ulike boligtyper i Hamar - nye og brukte Enebolig Småhus Leilighet Antall boliger til salgs på Finn.no Hamar kommune

18 Status og utviklingstrekk 18 Kostnader ved bygging av boliger Det er store prisforskjeller per kvadratmeter ved bygging av boliger. Kommunens kontakt med utbyggere i planprosessen og innspill mottatt i høringsrunden bekrefter dette. Tomtepris, regulatoriske krav, grunnkostnader og standard på og i boligen utgjør samlet store forskjeller. Rimelige boliger forutsetter rimelige tomter med lett tilgang på offentlig infrastruktur. På disse tomtene må det bygges standardisert lav trehusbebyggelse for at boligene kan leveres til en kostnad på mellom kroner per m 2. Sentrumsnær boligbygging med høy tomtekostnad og hvor det bygges boligblokk i betong / mur gir en annen kostnad per m 2. Ved slik boligbygging er det også krav til parkeringskjeller. Dermed blir kostnaden for nye leiligheter ofte godt over kroner per m 2 Kostnader ved at kommunen bygger selv i forhold til å sette bort til private. Velferdskomiteen har fått seg forelagt et notat og drøftet kostnader ved at kommunen bygger boliger selv til sine brukere, sett i forhold til kostnaden ved at byggingen settes bort til private aktører. Gjennomgangen viser at det er ubetydelige forskjeller. Videre har komiteen drøftet størrelse på omsorgsboliger opp mot de krav som stilles av myndighetene. Det registreres at Husbanken ikke stiller bestemte krav til antall kvadratmeter, men stiller funksjonskrav. Komiteen konkluderer med at det er viktig for totalkostnaden i kommunale bygg at det rettes fokus mot og utfordres på tegning og prosjektering, slik at hver enkelt bolig blir kostnadseffektivt utformet. Komiteen har videre registrert diskusjonen i fagmiljøene om å integrere brukere som trenger tjenester fra kommunen i ulike boliger kontra store institusjoner, jf trenden og diskusjonen etter Ansvarsreformen (HVPU). For kommunen som tjenesteleverandør kan det være ønskelig med samlokaliserte boliger og bofellesskap, særlig der det kreves heldøgns bemanning. Dette letter det praktiske arbeidet med å gi tilstrekkelig og god personaldekning, og gir dermed en mer kostnadseffektiv tjeneste. Innbyggerundersøkelsen i 2013 Hamar kommune gjennomførte høsten 2013 en innbyggerundersøkelse som ble presentert på nyåret Et av spørsmålene har spesifikk betydning for boligplanen: Savner du noen boligtyper i Hamar kommune? I så fall hvilke? Flest savner studentleiligheter (16 prosent), dernest savnes boligtomter (12 prosent), eneboliger (11 prosent), bofellesskap (10 prosent), leiligheter (9 prosent) og rekkehus (7 prosent). 56 prosent savner ingen boligtyper. Flere av de andre punktene fra undersøkelsen er også viktige i sammenheng med boligplanen: Så mange som 92 prosent av kommunens innbyggere vil beskrive eget nærmiljø som trivelig. En meget stor andel (85 prosent) beskriver eget nærmiljø som barnevennlig. 89 prosent av innbyggerne i Hamar opplever at det er attraktive boligområder i kommunen. Nær 70 prosent føler svært/meget stor tilknytning og tilhørighet til Hamar. Et klart flertall (nær 90 prosent) vil kunne anbefale venner og bekjente å flytte til Hamar. 74 prosent vil med svært/meget stor grad av sannsynlighet bo i kommunen om 5 år.

19 Status og utviklingstrekk 19 En relativt stor andel (14 prosent) i aldersgruppa 60+ savnet bofellesskap som boligtype i Hamar. Studentboliger Studentsamskipnaden disponerer 330 hybelenheter i Hamar kommune. Hybelenheter betyr i denne sammenheng at 330 studenter kan bo i disse enhetene. Beliggenheten til studentboligene er Brannvakta, Fredrik Monsens gt, og dessuten St. Torfinn og på Blæstad. På de to siste stedene leier samskipnaden. Samskipnaden har en målsetting om en dekningsgrad på 20 prosent. Ut fra dette målet er situasjonen på Hamar tilfredsstillende. I følge Studentsamskipnaden er det et godt privatmarked for utleie til studenter i Hamarområdet og prisen i dette markedet ligger litt over samskipnadens uleiepris. Samskipnaden påpeker at Hamar er et populært bosted for studenter. Derfor er det mange heltidsstudenter som bor i Hamar selv om studiestedet er et annet sted. Hedmark fylkeskommune opplyser at det er forholdsvis få elever som flytter til Hamar for å gå på videregående skole. De få elevene som kommer får greit skaffet seg hybel gjennom det private markedet. 4.3 Bolig og helse Boligpolitikk henger nært sammen med folkehelse- og velferdspolitikk. Forskning har identifisert en rekke forhold ved boligen og bomiljøet som påvirker helsen. Dårlig inneklima, trangboddhet og ytre forurensing er eksempler på faktorer i og rundt boligen som kan forårsake helseproblemer. De samme faktorene kan påvirke attraktiviteten og prisen på boligen, og således påvirke hvem som kan eller vil kjøpe (og bo) der, og dermed har man identifisert noen mulige årsaker til sosiale forskjeller i helse som er knyttet til boligen. 20 Verdens helseorganisasjon (WHO 2004) oppsummerer sammenhengen mellom bolig og ulike aspekter ved helsen. De konkluderer med at det er viktig at helsemyndighetene vektlegger boligmiljøets betydning for helse og at boligmyndighetene anerkjenner at boligmiljøet er en vital faktor når det gjelder menneskers helse. De påpeker at det er nødvendig å komme ut av sektortilnærmingen og inn i en mer helhetlig tilnærming. 21 På tross av dette er boligpolitikk fraværende i den statlige samhandlingsreformen 22. Det er et samspill mellom boligbehov og behov for andre tjenester. En egnet boligsituasjon kan gjøre den enkelte mer selvstendig og selvhjulpen, en uegnet boligsituasjon kan føre til det motsatte. Tilgjengelige boliger er således et virkemiddel for å redusere etterspørselen etter kommunale bolig- og tjenestetilbud. 4.4 Boligbehov eldre. Hamar kommunes Helse og omsorgsplan fra 2013 fastholder 23 at de aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunen vil derfor støtte og tilskynde boligprosjekter som legger til rette for at mennesker kan bo hjemme livet ut. 24 Kommunen ønsker å bidra til at den enkelte kan være selvstendig og selvhjulpen. Dette handler om velferdsteknologi og universell utforming, og det kan handle om fellesrom, felles funksjoner, møteplasser, at den enkelte kan kjøpe seg servicetjenester, og nærheten til viktige servicefunksjoner. 20 Nilsen: Ibid side Skog Hansen: 2012 side 5 23 Helse- og omsorgsplanen side 29 og Helse og omsorgsplanen side 31.

20 Status og utviklingstrekk 20 Trygghetsboliger kan fylle dette behovet, og gi beboerne trygghet, fellesskap, praktisk hjelp og ulike aktivitetstilbud. 25 Begrepet trygghetsboliger brukes om boliger med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice, der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging. Det påpekes at disse boligene gjerne kan bygges i tilknytning til dagaktivitetssenter, kulturhus, nærmiljøsenter, velferdssenter eller liknende med lett tilgang til aktivitet og sosialt samvær. Mange private hjem kan tilrettelegges på en god måte slik at den enkelte kan være selvhjulpen. Helse- og omsorgsplan sier videre 26 at enkeltpersoner i framtida må ta større ansvar for egen helse. Det er viktig at innbyggerne tar ansvar for egen bosituasjon i alderdommen. Innbyggerne har ansvar for selv å skaffe seg egnet bolig i alderdommen av egne ressurser. Men de som trenger hjelp skal få det. Helse- og omsorgssektoren skal understøtte brukerens egne ressurser og deres egen mestring. Det er stor kostnadsforskjell mellom sykehjem og hjemmetjenester. For var kostnaden for en sykehjemsplass i Hamar på kr pr plass per år, når investeringskostnadene inkluderes. Brukerbetalingen var på 12,3 prosent av brutto driftsutgifter, dvs kr per plass per år. Dette gir en nettokostnad for kommunen på drøyt kroner per plass per år. Gjennomsnittlig driftsutgift per mottaker av hjemmetjenester var i 2013 på kr per år. Brukerbetalingen for denne tjenesten var på 2,5 prosent, dvs at nettokostnaden for kommunen blir på i underkant av kroner. Kostnadsforskjellen i gjennomsnitt mellom en bruker med sykehjemsplass og en bruker med hjemmetjeneste er dermed på snaut kroner. Dette regnestykket viser at sykehjem er en kostbar løsning. Samtidig er det viktig å understreke at de menneskene som kommer på sykehjem er de sykeste. Dersom noen av disse hadde hatt tjenester i sitt eget hjem, ville kostnaden ved det vært langt høyere enn det som er gjennomsnittet for hjemmetjenester. På sykehjem er det heldøgns bemanning, det er det også i noen omsorgsboliger. Mange eldre trenger et annet botilbud enn det de har, men de trenger ikke heldøgns bemanning. Både med bakgrunn i den enkeltes ønske om å greie seg selv, og med bakgrunn i kommunens kostnader ved en sykehjemsplass, er det viktig for kommunen å tilrettelegge for at det er tilstrekkelig med boligtilbud både med og uten heldøgns omsorg. Det er flere borettslag i Hamar hvor bare personer over 60 år eller trygdede kan kjøpe andeler. I noen av disse har kommunen eierandel og har framleie, i andre har kommunen tildelingsrett. Det eksisterer med andre ord mange leiligheter til denne innbyggergruppen. Det er få av dem som har vedtektsfastsatt prisregulering. Det er installert heis i svært mange blokker i Hamar. Stiftelsen Furnes omsorgsboliger i Ringsaker kommune er et godt eksempel på et privat initiativ hvor stiftelsen eier og leier ut boliger, mens kommunen tildeler. Stiftelsen har 50 boliger bygd i perioden 1992 til Boligene er mellom 50 og 72 kvadratmeter. I et slikt boligkonsept danner beboerne et fellesskap hvor de kan hjelpe hverandre. Personer som ikke kommer i målgruppen for sykehjemsplass, kan gjennom dette få et godt botilbud. I Hamar planlegges prosjekt FriskHjem i samarbeid med Røde Kors. Boligprosjektet Sentrumshagen som er lansert i Hamar, er et godt eksempel på boliger med fokus på at menneskene skal være selvstendige, selvhjulpne og samtidig bo nær andre og ha 25 Meld. St. 29 side Helse- og omsorgsplanen side 3 og 4 27 KOSTRA tall for Hamar for 2013

21 Status og utviklingstrekk 21 glede av dette fellesskapet. Fellesskapsløsningene i slike prosjekter kan være ulike og slik legge til rette for ulike menneskers ønsker og valg. Når kommunen fastholder at de fleste skal få bo hjemme lengst mulig, er det viktig med tilbud om hensiktmessige boliger i de ulike nærmiljøene. Slik kan voksne eller eldre som ønsker det etablere seg i formålstjenlige boliger. Dette vil dessuten frigjøre eneboliger til andre grupper, deriblant barnefamilier som har ønske om mer plass og gode uteområder. Samtidig kan mange private hjem tilrettelegges på en god måte slik at den enkelte kan være selvhjulpen. 4.5 Boligbehov førstegangsetablerere. I Norge er det tverrpolitisk enighet om at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Derfor har de som skal etablere seg for første gang fått mye oppmerksomhet i media og i forskningsmiljøer som arbeider med boligspørsmål. 28 Bekymringen har ikke blitt mindre, ettersom boligprisene har steget betydelig i en årrekke. Det er dyrt å være fattig sier et gammelt norsk ordtak. I følge Sommervoll passer dette godt på unge førstegangsetablerere. Boligprisvekst og lave renter har gjort det til svært lukrativt å være i boligmarkedet. Samtidig er selv et beskjedent egenkapitalkrav på 15 prosent utfordrende for mange som ønsker å komme inn på boligmarkedet. God boligpolitikk for førstegangsetablerere er derfor å sikre billige startboliger. Da kan nyetablerte forhåpentligvis nyte godt av stigende boligpriser og bygge egenkapital til neste boligkjøp. Det viktigste er imidlertid at de i løpet av få år kan eie så stor del av boligen at kjøp-og-salg-i-sammemarked -argumentet er gyldig. Boligkarrieren blir mer robust for prisvariasjoner. I Hamar er det noen ungdomsboliger. Prestrud borettslag har 30 leiligheter der bare ungdom under 30 år i etableringsfasen kan bli andelseier (jf vedtektene). Boligene er prisregulert med utgangspunkt i opprinnelig innskudd. Dette er positivt for kjøper, men den som selger får ikke med seg prisøkningen utover ordinær prisstigning ved salg. Hamar kommune har tildelingsrett ved salg. Kommunen har valgt å avtale med OBOS at de tar ansvar for denne tildelingsretten. Den sist omsatte leiligheten var på 49 m 2, hadde en felleskostnad på snaut 5000 kroner per mnd og ble omsatt (i 2014) for kroner. Mange unge har i dag (januar 2015) en startlønn i arbeidslivet på kroner avhengig av utdannelse. Etter 10 år i arbeid tjener de kroner. I boligmarkedet med dagens lånebetingelser (15 prosent grunnkapital og lån på 3 ganger inntekt) vil en aleneboende trenge en inntekt på for å finansiere en bolig til 1 million, og for en bolig til 1,5 millioner. Kommunen er kjent med at KLP-Banken i samarbeid med et par kommuner har startet en pilot med etableringslån for unge nyetablerte som søker jobb eller jobber i kommunen. Dette gjøres med bakgrunn i at startlånordningen fra Husbanken er endret og nå kun gjøres gjeldende for vanskeligstilte. En annen mulighet er om kommunen ønsker å lage en modell hvor kommunen gir medfinansiering. Det er svært krevende å finne gode løsninger for å dekke boligbehov i lav prisklasse. Dette behovet kan ikke løses i transformasjonsområder fordi det gir for høye kostnader. Løsningen kan være å definere et område med god offentlig kommunikasjon, i nærheten av skole og barnehage, og bygge ut dette med boliger til lav kostnad. Barnehage kan alternativt prosjekteres inn i det definerte området dersom det legges til rette for tilstrekkelig antall boliger. 28 Se Sommervoll: 2012

22 Status og utviklingstrekk Boligbehov vanskeligstilte på boligmarkedet. Som det framgår i kap 3.7 har fem statsråder og departementer og sju direktorater gått sammen om en felles nasjonal satsing på Bolig for velferd. Denne fellessatsingen viser nødvendigheten av å handle på tvers av ulike fag og ansvarsområder for at tiltakene skal være vellykket. Intensjonen i denne nasjonale strategien er delvis fulgt opp i Hamar kommune gjennom organiseringsprosjektet som førte til opprettelse av Boligsosialavdeling. Men det gjenstår et stykke arbeid for å konsolidere dette. Hamar kommune har i de to foregående boligplanene hatt sterkt fokus på den boligsosiale delen. I forordet til forrige boligplan sier Velferdskomiteen: 29 Erfaringene tilsier at vi må prioritere de mest utsatte brukerne - de personer som defineres som vanskeligstilte på boligmarked. For å gjøre et kvalitativt godt arbeid overfor de mest vanskeligstilte på boligmarked er kommunen nødt til å ha et helhetlig grep om boligarbeid. Den største utfordringen i så henseende er å prioritere tilstrekkelig med ressurser til drift (oppfølging og boveiledning). Kommunen inngikk i 2010 et langsiktig og forpliktende samarbeid med Husbanken. Samarbeidet skal skape en helhetlig og lokalt tilpasset politikk som gjør at flere får den hjelpen de trenger. Hamar er en programkommune i samarbeid med Husbanken. Forutsetningen for å kunne bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet er at det legges til rette for tilstrekkelig antall egnede boliger. (Hvem er vanskeligstilt jf. kap 3.7.) I tilknytning til byggeprosjekter og utvikling av utbyggingsområder må oppmeldte boligbehov for vanskeligstilte vurderes. Plan- og bygningsloven setter vilkår for dette. Hamar kommune skal legge til rette for at de som ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd, kan få bistand til det. Det boligsosiale arbeidet skal være basert på helhetlig innsats i planlegging, virkemiddelbruk, tjenesteutforming og organisering. Også i Hamar kommune er det utfordringer rundt å inkludere og integrere vanskeligstilte i de ulike bomiljøene. Etablering av for eksempel bofellesskap for bestemte brukergrupper eller boliger for rusavhengige vil ofte føre til nabolagsreaksjoner. Fenomenet er av forskerne gitt betegnelsen NIMBY = Not in My Back Yard. Fenomenet peker på den stillingtaken at man godtar et fenomen i seg selv, men ønsker ikke fenomenet i sin egen umiddelbare nærhet. 30 I programkommunearbeidet i samarbeid med Husbanken er prosjektet fra Leie til eie en sentral del. Det er en nasjonal målsetting å øke andelen husstander som eier sin bolig fra 80 prosent til 90 prosent. I Hamar leide 19 prosent bolig i Også for Hamar kommune er det et overordnet mål at flere skal eie sin egen bolig. Dette medfører at kommunale boliger kan selges. Samtidig ønsker kommunen bedre utnyttelse av kommunale boliger og at ventetida for de som trenger kommunal utleiebolig går ned. Eies gjennom borettslag eller aksjeselskap 24 % Bebodde boliger i Hamar i 2011 etter eierskap Boligen leies 19 % Selveier alene eller gjennom sameie 57 % 29 Boligplan side 4 30 IRIS 2012/316 side SSB Folke og boligtelling 2011 tabell 09799

23 Status og utviklingstrekk 23 Ved årsskiftet 2014 / 2015 er det identifisert 28 husstander i Hamar med eierpotensiale i prosjektet fra Leie til eie. Av disse har 12 fått saken behandlet og 10 har fått startlån eller forhåndstilsagn, mens 1 har fått avslag pga at vedkommende ikke har betjeningsevne og 1 har trukket søknaden. I 2014 stilte Husbanken 46 million kroner til disposisjon for Hamar kommune til videreformidling av startlån. Samme år ble det mottatt 177 søknader om startlån og tilskudd. Kommunen disponerte videre kroner i tilskudd til etablering (inkludert ubrukte midler fra året før). Etableringstilskuddet skal bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg egnet bolig. Tilskuddet kan også gis for å sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Fra Husbanken mottar kommunen også tilskudd til tilpasning av egen bolig. Dette tilskuddet gis til person med nedsatt funksjonsevne slik at boligen kan gjøres egnet og vedkommende kan fortsette å bo i den. I 2014 var tilpasningstilskuddet på kroner (inkludert ubrukte midler fra året før). Hamar kommune har vedtak om bosetting av 40 flyktninger per år. Dersom en antar at det skal bosettes 4 familier á 5 personer og 20 enslige krever dette 24 boenheter per år. Antall boenheter henger sammen med fordelingen mellom familier og enslige som skal bosettes. Bokompetanse og innbyggerkompetanse må læres når en kommer fra helt andre forhold enn det vi har i Norge. Hamar kommune gjennomførte boligskole for første gang i Hensikten er at flyktninger som bosettes i Hamar skal få kunnskap om det å bo og hva det betyr i praksis å leie eller eie bolig. Tema som ble gjennomgått var bl.a. rettigheter og plikter, hvordan ta vare på boligen slik at boligverdien sikres og familien har godt bomiljø. Boligskolen fikk svært gode resultater. Noen ungdommer har bistandsbehov som tilsier 24 timers tjenester i eget hjem. Ut i fra kommunens oversikt vurderes 38 personer å ha slik behov for heldøgns bemannet botilbud i perioden (jf vedlegg 2). Det er synliggjort behov for 31 boenheter med bakgrunn i at målet er at noen beboere skal flytte videre til egen bolig. I tillegg til de 38 personene som her er nevnt kommer mennesker med behov for kommunal bistand for å skaffe bolig og med behov for kommunale tjenester for å mestre eget liv. Sett fra kommunen som tjenesteleverandør vil det for mange av disse personene være ønskelig med samlokaliserte boliger / bofellesskap. Dette letter det praktiske arbeidet med å gi tilstrekkelig og god personaldekning, og gir dermed en mer kostnadseffektiv tjeneste. Målet er likevel at de som flytter til et bofellesskap skal settes i stand til å mestre det å bo i egen bolig, eventuelt med ambulante tjenester. 4.7 Hvordan fungerer boligmarkedet i Hamar? Næringskomiteen og Velferdskomiteen arrangerte fellesmøte den På dette møtet deltok representanter for utbyggere og meglere. Dertil har HRU 32 på vegne av kommunene i Hamarregionen gjennom prosjektet Bolyst, gjort en intervjuundersøkelse hos de største eiendomsmeglerne i distriktet. Her er noen momenter som har kommet fram: Hvem søker bolig i regionen? De fleste flytter mellom kommunene, eller innenfor samme kommune. Innenlands innflyttere er i stor grad tilbakeflyttende eller voksne som vil bo nærmere familie. Flytting skjer i stor grad pga endret behov: etablering, barn flytter ut, skilsmisse, ny partner, ny jobb. Rekkehus og tomannsboliger har mange aktuelle kjøpere, bl.a. barnefamilier og aleneboende. Det er stor prisforskjell mellom nye og brukte leiligheter. 32 HRU 2014/1

24 Status og utviklingstrekk 24 Leiligheter med attraktiv beliggenhet er ofte dyre sammenlignet med eneboliger. Dette er utfordrende for enkelte kjøpere av nye leiligheter. Nye leiligheter er mest populære blant 50+. Brukte leiligheter har ei stor målgruppe: barnefamilier, eldre og aleneboende. Derfor omsettes også disse leilighetene raskt. Det er få små leiligheter. De mest attraktive boområdene ligger sentrumsnært. Utbyggere og meglere mener at boligmarkedet i Hamar fungerer godt. Samtidig råder de kommunen til å jobbe med infrastruktur og sørge for nærhet mellom boligområder og barnehage/skole. 4.8 Hamar kommunes vertskapsrolle Hamar kommune har sammen med sine nabokommuner vedtatt en ny kommunikasjonsplattform, hvor det heter: I Hamarregionen skal vi være Norges beste vertskap. Innbyggere, næringsliv og besøkende tas i mot med åpne armer. Vi strekker oss langt for å gi deg det lille ekstra. Her skal alle trives og alle bidra, også de som har bodd her i all tid. Nye innbyggere ønsker vi aktivt velkommen. Vi håper du vil bli en del av det unike samholdet og gode naboskapet vi har her. Gjennom møter med næringslivet ( og i Bolystforum) har det kommet tilbakemeldinger på at Hamar kommune kan oppleves negativ når utbyggere og innbyggere tar kontakt i forhold til arealer, tomter, bygging og utbygging. Det uttrykkes at kommunen fokuserer på begrensninger, og på hva som ikke er lov, i stede for at det gis hjelp til å finne gode løsninger. Utbyggere og meglere uttrykker ønske om en serviceinnstilt kommune som er en god veileder i byggeprosessen. De påpekte at det er viktig at kommunen er et godt vertskap overfor firmaer og privatpersoner som ønsker å bygge i kommunen. Brukerundersøkelser viser på den annen side at kommunen får positiv respons innenfor de samme områdene. 4.9 Boligbehov, boligpreferanser og regionalt samarbeid Forskerne mener at begrepene boligbehov og boligpreferanse kan tildekke vesentlige diskusjoner om hva som er legitime krav og hvordan kravene skal møtes 33. Dette fordi behov og preferanser kan si mer om ønsker/drømmer enn om hva kommunen bør tilrettelegge for. På den annen side viser en nylig publisert studie 34 at boligpreferansene i befolkningen er blitt mer nyanserte, samtidig som det kan synes som om kommunene henger etter med hva de kan tilby. Det har skjedd en mentalitetsendring blant den godt voksne delen av befolkningen. Bedre helse og god økonomi bidrar til større fleksibilitet. Mange velger derfor å legge til rette for alderdommen. I studien påpekes særlig behovet for små boliger som egner seg for førstegangsetablerere. Studien viser dessuten at de kommunene som har lykkes med boligbygging har hatt et godt samarbeid med lokale utbyggere. Forskerne påpeker at det er økt mobilitet og økt etterspørsel etter mangfold og muligheter. Befolkningen forholder seg ikke lenger bare til kommunen de bor i. Slik er også Hamarregionen er et felles bo- og arbeidsmarked. Dette har stor betydning for framtidige strategier for bosetting og tilflytting. Forskerne mener det er behov for større grad av interkommunalt og regionalt samarbeid om boligutvikling, der en ser bolig- og arbeidsmarkedsregionen i sammenheng NIBR 2013:25, NIBR 2009:106, Kåre Elnan Prognosesenteret. 34 NIBR 2014:1 35 Ekne Ruud: 2014

25 Status og utviklingstrekk 25 Registrerte, ønskede og fullførte boliger etter type. Hamar hadde boliger per (siste tilgjengelige tall fra SSB). Figuren viser fordeling av disse boligene etter type. Registrerte boliger etter type i Hamar per Enebolig 1 % 5 % Tomannsbolig 25 % 49 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 11 % Boligblokk 9 % Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Figuren under, ønsket boligtype, viser hvor stor andel i Hamar som, i følge nøkkeltall fra Prognosesenteret, foretrekker ulike boligtyper sammenlignet med fordelingen av dagens boligmasse. I denne fordelingen er Hamar på linje med de andre Mjøsbyene. Mens i Stange og Ringsaker ønsker en mindre del av befolkningen leiligheter (29 prosent og 26 prosent) og flere ønsker eneboliger (56 prosent og 59 prosent). Det er god sammenheng mellom registrerte boliger og ønsket boligtype i Hamar. Den andre figuren viser fullførte boliger etter type i perioden Ønsket boligtype i Hamar i prosent Fullførte boliger i Hamar etter type Enebolig Enebolig 8 % 35 % 1 % 8 % 48 % Småhus Hybel / Sokkel Leilighet Vet ikke 51 % 11 % 21 % 9 % 8 % Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus, småhus Leiligheter i boligbygg og andre bygg Bo- og servicesenter, studentboliger, bofellesskap

26 Antall boliger Status og utviklingstrekk 26 Boligbehovet i Hamar i perioden fram til 2025 Hamar kommune har hatt målsetting om en befolkningsvekst på 1,0 1,5 prosent per år. SSB sin prognose for befolkningsvekst i Hamar har et snitt på 0,77 prosent per år hvis vi legger middels nasjonal vekst til grunn og et snitt på 1,1 prosent per år hvis vi legger høy nasjonal vekst til grunn. I figuren er boligbehovet synliggjort ut fra kommunens målsetting om befolkningsvekst og begge prognosene fra SSB. Boligbehovet er beregnet ut fra snitt på 2,1 personer pr husholdning (jf punkt 4.1). Hamars målsetting om befolkningsvekst på mellom 1,0 1,5 prosent gir behov for mellom 140 og 210 boenheter per år i perioden. 250 Boligbehov utfra middels nasjonal vekst Boligbehov utfra høy nasjonal vekst 200 Blå ramme synliggjør boligbehov utfra målsetting om en befolkningsvekst på mellom 1,0-1,5 %

27 Status og utviklingstrekk Oppsummering Status og utvikling Gjennom kap 4 er det vist status og utviklingstrekk for Hamar kommune. Følgende punkter oppsummerer: Hamarregionen er et felles bolig og arbeidsmarked. Hamar har som eneste kommune i Hamarregionen netto innpendling. Mange pendler daglig inn til Hamar, spesielt fra søndre del av Ringsaker og nordre del av Stange. Hamar har netto tilflytting. Tilflyttingen er størst fra utlandet. 20,5 prosent av innbyggerne i Hamar bor alene, dvs at så stor andel som 42,5 prosent av husholdningene er enehusholdninger. Høye boligkostnader viser at førstegangsetablerere vil streve med å komme seg inn i markedet. Arbeidsinnvandrere vil ha vanskeligheter i boligmarkedet. Meglerne påpeker at det er for få små leiligheter i Hamar til gruppene unge og aleneboende. De leilighetene som selges ligger for mange for høyt i pris. En relativt stor andel (14 prosent) i aldersgruppa 60+ savnet bofellesskap som boligtype i Hamar (jf. innbyggerundersøkelsen). Sammenhold av ønsket boligtype og bygde boliger i , viser at det ble bygget leiligheter i tråd med ønsket type. Ønsket om eneboliger er høyere enn hva som ble bygget. Samtidig er det god sammenheng mellom registrerte boliger og ønsket boligtype i Hamar. (Jf. side 16 og side 25) Prognosene for befolkningsvekst i Hamar tilsier et behov for mellom 100 og 200 boliger per år i perioden, mens Hamars målsetting for befolkningsvekst tilsier mellom 140 og 210 boliger per år. Boligbehov per aldersgruppe ut fra SSB s prognose for middels vekst (jf. side 14): o Boligbehovet i årene er størst for aldersgruppene og o Boligbehovet i årene er størst for aldersgruppen 75+ og deretter for gruppen år. Dersom en velger prognosen for høy nasjonal vekst, vil boligbehovet øke i alle aldersgrupper. Det vil være størst endring i perioden , hvor boligbehovet for aldersgruppene år og for 75 år +, vil øke mest. I perioden for denne boligplanen ( ) vil det være størst behov for følgende i Hamar: Leiligheter for aldersgruppa Målgruppe: personer og par som ønsker å flytte i leilighet. Boliger i ulike prisgrupper til eldre. Målgruppe: personer som av helsemessig årsaker trenger å flytte over i annen bolig. Boligtype kan være enkeltstående leiligheter eller ulike former for bofelleskap. Små leiligheter. Målgruppe: personer som er aleneboende. Boliger i lav prisklasse. Målgruppe: bl.a. førstegangsetablerere og arbeidsinnvandrere. Boliger til vanskeligstilte og til flyktninger. Samlet vil dette i stor grad kunne dekke Hamars behov for boliger. Det beregnes at en slik utbygging i noe grad vil kunne frigjøre tilstrekkelig antall med eneboliger til å dekke behovet. Flere utbyggere kommenterte i høringsrunden at Hamar også vil trenge nye arealer for å dekke markedets ønske om flere eneboliger. Kommunen har målsetting om høy vekst i befolkningen. Dette vil kreve høyere takt i boligbyggingen enn det som har vært tilfelle de to siste tiårene.

28 Strategiske valg Strategiske valg Bolig er et personlig ansvar. Innbyggerne er selv ansvarlige for å skaffe seg bolig. Dette er hovedprinsippet i boligpolitikken for Hamar kommune. Kommunen har likevel etter loven ansvar for å hjelpe innbyggere som har behov for det. Visjonen fra kommuneplanen sier: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Dette betyr at alle skal oppleve Hamarområdet som et attraktivt boområde. Staten har organisert kommuneøkonomien i Norge slik at vekst i antall innbyggere har stor betydning for den enkelte kommunes inntekter. Det er derfor av stor betydning at nye innbyggere bosetter seg innenfor Hamar kommunes grenser. Samtidig ønsker Hamar å framstå som et sterkt sentrum for hele Hamarregionen og være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Derfor vil Hamar kommune ta initiativ overfor nabokommunene, for å gå sammen om boligpolitisk og boligstrategisk planlegging. Sammen kan regionen framstå mangfoldig både i forhold til eksisterende boligmasse og i forhold til utvikling og utbygging i årene fremover. Selv om kommunene i regionen konkurrerer om innbyggere, må vi samarbeide for å være sterke i konkurransen med andre regioner. Hamar kommune legger til grunn fire hovedlinjer for boligpolitikken : 5.1 Gode og attraktive bomiljøer. Den arrangerte Velferdskomiteen et fellesmøte med Komité for Barn og unge og Kommuneutviklingskomiteen. Tema for møtet var bomiljø. Gjennom foredrag og drøfting av hvordan skape gode og bærekraftige bomiljøer, valgte komiteene å legge vekt på følgende: Nærhet til servicetilbud God infrastruktur Tilrettelegge for møteplasser Et godt bomiljø har nærhet til de servicetilbud som innbyggerne trenger, eksempelvis skole, barnehage og butikk. Vi registrerer stor bevissthet hos mange boligkjøpere i forhold til om slike servicetilbud finnes i nærmiljøet. 36 I gode bomiljøer og i boområder er møteplasser viktig. Ved å skape møtesteder tilrettelegges det for at mennesker får dekket sosiale behov og får hjelp med praktiske utfordringer. 37 Hamar skal være en inkluderende by. Nærhet til handler i denne sammenhengen om tilgjengelighet, om trafikksikkerhet, gjerne biluavhengighet og gang- eller sykkelmulighet. Dermed handler nærhet til i stor grad også om infrastruktur. Hamar vil arbeide for en bærekraftig infrastruktur. Dette innebærer både tilpassning til forventede klimaendringer, behov for reduserte klimagassutslipp og gjenbruk av ressurser. Med bakgrunn i dette velger kommunen å konsentrere det meste av boligveksten der det kan gis god kollektivtransport og det er nærhet til servicetilbud. I de samme områdene og langs de samme transportstrekningene vil kommunen prioritere gang- og sykkelveger. Dette er i tråd med gjeldende langsiktige arealstrategi. 38 Når kommunen konsentrerer veksten gir det grunnlag for mer levende bomiljøer samtidig som det gir bedre kollektivtilbud. Konsentrert vekst gir flere innbyggere mulighet til å gå og sykle til daglige gjøremål. 36 HRU 2014/1 37 Jf Kommuneplanen 2010 side Jf Kommuneplanen 2010 side 28.

29 Strategiske valg Arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å minske behovet for bil og gi mange muligheten til å gå og sykle til daglige gjøremål. Å gå og sykle er klart mest miljøvennlig, koster minst og gir aktive innbyggere med god helse. Grøntarealer og friområder er viktige for gode og attraktive bomiljøer. Kommunen vil derfor fortsatt legge vekt på strukturer som gir god utnytting av arealene og samtidig god kvalitet på utearealer. Eksisterende rekreasjonsområder som for eksempel Vangsåsen, Furuberget, Ankerskogen og strandsonen skal bevares, slik det framgår av eksisterende planer. Hamar kommune vil at boligbyggingen skal skje på en måte som ivaretar bærekraftig utvikling, miljø og klima. Kommunen ønsker derfor å ha et bevisst forhold til energieffektivitet i egne bygg og hvilke forventninger som rettes til private utbyggere. Lavt energiforbruk i boliger er viktig i denne sammenheng jf. kap 3.6. I Miljø og klimaplanen har kommunen satt mål om å redusere gjennomsnittlig energiforbruk til oppvarming med 20% pr m² gulvflate. Det heter videre i planen at kommunale nybygg skal bygges etter lavenergihus-standard eller bedre. Hamar kommunes mål: Gode og attraktive bomiljøer med nærhet til servicetilbud og god infrastruktur. 20 % av alle nye boliger i Hamar kommune skal bygges etter lavenergibygg-, passivhuseller plusshus-standard. Hamar kommune vil i planleggingen legge vekt på: Universell utforming. Bomiljø med fokus på barn og unge. Så langt som mulig samordne boligbygging med kapasitet i barnehage- og skole. Tilrettelegge for variasjon i boligtyper. Kollektivtransport og gangavstand er styrende for arealutvikling. Sosiale møteplasser. Drøfte energieffektivitet i boliger med utbyggerne. Frita utbyggere som bygger etter passivhus- eller plusshus-standard for byggesaksgebyr. 5.2 Tilstrekkelig antall nye boliger Hamars målsetting om befolkningsvekst på mellom 1,0 1,5 prosent gir behov for mellom 140 og 210 boenheter per år i perioden. Hamar vil fortsette arbeidet med fortetting og transformasjon av sentrumsnære områder. I tettbebyggelsen ønsker kommunen høy og kvalitetsmessig god arealutnyttelse. Bomiljøer med gangavstand til servicefunksjoner og appell til en bredt sammensatt befolkning. 39 Boligfortetting vil prioriteres i områdene omkring jernbanestasjonen / sentrum og omkring bydelsentre / bygdesentre som har barnehage, skole og butikk. Foreliggende byromsplan og volumstudie er gode utgangspunkt for drøfting av fortetting i sentrum. I de nye statlige planretningslinjene 40 skjelnes det mellom by- og tettstedsområde og områder med lite utbyggingspress. Deler av Hamar kommune er by, mens andre deler av kommunen er områder med lite utbyggingspress. Kommunen har derfor en utfordring i at byen og de bynære områdene må ha fortetting og høy arealutnyttelse. Samtidig har kommunen områder hvor det kan tillates villabebyggelse med romslige tomter. Kommunen vil fortsatt legge til rette for tradisjonelle eneboligtomter der det ligger til rette for det. Forholdet mellom tett og mer spredt boligbygging handler i tillegg til miljøhensyn også om 39 Jf Kommuneplanen 2010 side Planretningslinjer 2014 jf denne planen side 5f.

30 Strategiske valg kostnader ved infrastruktur, og ved tjenesteyting som skoleskyss og hjemmehjelp. Når innbyggere ønsker å bygge eneboliger på steder der det ikke fra før er infrastruktur, må boligbygger selv betale kostnaden for infrastrukturen. Hamar kommune vil arbeide for å oppfylle de nasjonale føringene og føringene fra SMAT-planen: Legge vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon Lokalisering som gir opphav til minst mulig transport Vern av noe av landets beste åkerjord Dette er i tråd med kommuneplanens målsettinger om både en effektiv arealutnyttelse innenfor byvekstgrensen og å finne egnede og attraktive arealer for bygging av eneboliger hvor konfliktgrad med andre interesser er liten. Kommunen har et dilemma mellom det å utvikle en tett by og å verne dyrket mark. Hamar kommune vil i den kommende revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel arbeide mer med denne utfordringen. Samtidig vil kommunen ta en politisk diskusjon og avklaring av valget mellom ytterligere fortetting og utbygging på dyrket mark i de nærmeste områdene til sentrum. Hamar kommune vil arbeide aktivt for å gjøre sentrum til et attraktivt boligområde. Hamar sentrum er med sin historiske arv og sin nylige oppgradering et pluss for bomiljø og opplevelser. En studie utarbeidet av Transportøkonomisk institutt 41 (TØI) er gjennomført blant annet i Hamar. Rapporten påpeker at Ny bolig- og arbeidsplassutvikling må styres inn mot sentrum. Rapporten sier: Jo flere mennesker som naturlig ferdes i sentrum, jo bedre er kundegrunnlaget for sentrum og jo mer attraktivt vil sentrum være som etableringsarena for handel og service. En sterk og klar anbefaling er derfor å styre ny byutvikling mot sentrum, både boliger, arbeidsplasser og andre aktiviteter som genererer mange mennesker i bygatene. Om kommunene fortsetter å lokalisere hovedtyngden av nye boliger og arbeidsplasser utenfor sentrum, vil det være svært vanskelig å vesentlig styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service. Kommunen ser at den har medansvar for revitalisering av sentrum, bl.a. gjennom å sørge for at sentrum er et attraktivt boligområde. Det er politisk enighet om at det er mest bærekraft i å bo tett. Kommunens gjennomgang av planstatus for tomter og antatt tidspunkt for bygging av boliger (vedlegg 3) viser at det er god tilgang på tomter i perioden. Noen utbyggere påpeker behov for sentrumsnære tomter for enebolig / flermannsbolig. Utbygging av de ulike områdene vil være avhengig av eiernes, utbyggernes og kommunens behandling av regulering og byggetillatelse, avklaring om infrastruktur og eier og utbyggers interesse for å utvikle/investere og vurdering av markedet for salg. Hamar kommunes mål: At det bygges mellom 140 og 210 nye boenheter per år i planperioden. Hoveddelen av boligveksten skjer innenfor tettbebyggelsen gjennom fortetting. Boligbygging bidrar til revitalisering av Hamar sentrum. Hamar kommune vil: Gjennom kommuneplan og reguleringsplaner legge til rette for bygging av mellom 140 og 210 nye boenheter pr år. Både utnytte arealene langs eksisterende vann og avløpstraseer til boligbygging, og tilettelegge nye hovedstrekninger for vann og avløp for framtidig boligbygging. Være pådriver og samarbeidspartner med private aktører for å fortette kvartaler i sentrum og omdanne industriområder til boligområder. Fortsatt bruke utbyggingsavtaler aktivt som verktøy. Revidere sentrumsplanen. 41 TØI 1334/2014 side 81

31 Strategiske valg Etablere et fast dialogmøte med aktører i bolignæringen hvert annet år for å analysere boligsituasjonen og justere ambisjonene for boligbygging. Vurdere strategiske oppkjøp som virkemiddel for å oppnå en utvikling i tråd med målsettingen. Ta initiativ overfor nabokommunene for å samarbeide om boligpolitisk og boligstrategisk planlegging. Ha god oversikt over tomter og potensielle utbyggingsarealer slik at fremtidige behov til bolig- og næringsformål kan dekkes og god variasjon i boligpriser kan ivaretas. 5.3 Hjelp til egen egnet bolig. Hovedprinsippet i kommunens boligpolitikk er at bolig er et personlig ansvar, og at innbyggerne selv er ansvarlig for å skaffe seg bolig. Slik det er beskrevet tidligere har Hamar i stor grad et velfungerende eiendomsmarked. I oppsummeringen i kap 4.10 er det etter en samlet vurdering pekt på de boligbehov kommunen ser for planperioden. De langt fleste innbyggerne vil selv kunne kjøpe bolig i eiendomsmarkedet. Dette gjelder også for de fleste i de fem gruppene som er nevnt. For kommunen er det imidlertid viktig å peke på de boligbehovene som er beskrevet, slik at markedsaktørene og kommunen sammen legger til rette for at nødvendig boligbygging kan skje. Dessuten er det viktig å synliggjøre boligbehov for husstander med svak økonomisk evne eller andre med særskilte behov, husstander som kommunen har ansvar for å skaffe bolig. Slik det framgår i kap 4.10 mener kommunen det i planperioden vil være stort boligbehov i følgende tre kategorier: Leiligheter for aldersgruppa Små leiligheter Boliger i lav prisklasse. De siste årene har det vært bygget et stort antall leiligheter i Hamar. Slike leiligheter er det fortsatt stort behov for. Kommunen mener også det er stort behov for små leiligheter og for boliger i lav prisklasse, slik at unge boligsøkere, førstegangsetablerere og arbeidsinnvandrere gis mulighet i markedet. Kommunen vil i dialog med aktørene i eiendomsmarkedet vurdere hvilke initiativ som kan tas for å oppnå dette. Det er videre behov for: Boliger i ulike prisgrupper til eldre. Også dette behovet mener kommunen i stor grad bør dekkes av det private markedet. Det vil i årene som kommer være behov for at eldre personer som ønsker det kan selge sin bolig og kjøpe seg inn i tilrettelagte boliger, trygghetsboliger. Slik det er påvist i planen eksisterer det mange godt egnede leiligheter i ulike borettslag i Hamar. Samtidig vil kommunen være med å tilskynde til og tilrettelegge for at eksisterende boliger kan tilrettelegges og nye boenheter og nye boformer kan etableres. Disse boligene kan være i både privat og offentlig eie. Innbyggere er forskjellige og har forskjellige ønsker, samlokaliserte boliger og store bofellesskap er et tilbud som egner seg for mange, men ikke for alle. 42 Hamar kommune vil i perioden arbeide aktivt for at det bygges boliger hvor seniorer selv kan kjøpe eller evt. leie. Dette er i tråd med det som sies i Helse og omsorgsplanen Skog Hansen: 2012 side 9 43 Helse- og omsorgsplanen 2014 side 33

32 Strategiske valg Kommunen har ansvar for den siste av de nevnte grupper: Boliger til vanskeligstilte og til flyktninger Dette er en sammensatt gruppe innbyggere som har det felles at de på egen hånd har vanskeligheter med å skaffe seg bolig (jf kap 3.7). Dette handler bl.a. bostedsløse, ungdom, barnefamilier, personer med samtidig rus og psykiske lidelser og flytninger Forutsetningen for å kunne bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet er at det legges til rette for tilstrekkelig antall egnede boliger. I tilknytning til byggeprosjekter og utvikling av utbyggingsområder må oppmeldte boligbehov for vanskeligstilte vurderes. Plan- og bygningsloven setter vilkår for dette. Det har vært diskutert om kommunen skal sette er måltall for antall utleieboliger til vanskeligstilte. Men kommunen ønsker både politisk og administrative å forsterke samarbeidet med Husbanken om at flere skal eie sin egen bolig, i stede for å leie. Derfor velger kommunen å ikke binde seg til et bestemt antall utleieboliger, men arbeide for at beboerne skal mestre å bo og mestre å eie. Intensjonen med fra leie til eie er at flere skal eie sin egen bolig, men effekten er også å bidra til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger gjennom bruk av startlån. Politisk ønsker kommunen å styrke arbeidet med leie til eie. Det er et politisk mål å sørge for god integrering av kommunens innbyggere i de ulike bomiljøene. Hamar kommune er enig med Husbanken som fastholder idealet er at de skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljøer og ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids og hverdagsliv. I boligen skal det være godt å leve. Med dette menes det blant annet at prinsippene om integrering og normalisering skal ligge til grunn ved etablering av boligløsningene. Kommunen vil arbeide for å dekke boligbehov i lav prisklasse gjennom å finne et område hvor utbyggere kan bygge boliger til lav kostnad. Kommunen vil internt ta opp til drøfting spørsmålsstillinger rundt organisering, drift og målsetting for den kommunale boligmassen. Kommunen har vedtak på at de kommunale boligene skal leies ut til gjengs leie. Det er behov for en gjennomgang og vurdering av dette, og det er behov for å se på bevilgning til vedlikehold. Hamar kommunes mål: Ha god variasjon av boligtyper slik at ulike befolkningsgrupper finner egnet bolig. Gi vanskeligstilte på boligmarkedet bistand slik at de skaffer seg og beholder egnet bolig. At vanskeligstilte i boligmarkedet i større grad eier egen bolig. At eldre og personer med nedsatt funksjonsevne og/eller omfattende helse- og omsorgsbehov, har gode boligtilbud. At driften av den kommunale boligmassen er hensiktsmessig og gjenspeiler aktuelle behov og utfordringer. Hamar kommune vil: I dialog med aktørene i eiendomsmarkedet drøfte behov og vurdere tiltak for at det kan bygges: o små leiligheter, o boliger i lav prisklasse o tilrettelagte boliger i ulike prisklasser for eldre, trygghetsboliger. Vurdere å gå i partnerskap med utbyggere for å bygge boliger til bestemte grupper. Vurdere lånefinansiering til førstegangsetablerere. Videreutvikle samarbeidet med Husbanken gjennom å: o Stimulere overgangen fra leie til eie. o Effektiv og samordnet bruk av Husbankens økonomiske virkemidler.

33 Strategiske valg o Informere og hjelpe innbyggere til å søke tilretteleggingstilskudd Gi opplæring og veiledning i bokompetanse. Utvikle gode rutiner for forvaltning og gjennomstrømming i kommunale boliger Synliggjøre konkrete boligbehov i Handlings- og økonomiplanen: o Boliger med heldøgns bemanning o Boliger til vanskeligstilte og flyktninger Fremme konkrete byggeprosjekter som egne saker 5.4 Hamar en aktiv kommune i boligpolitikken Hamar registrerer at andre kommuner har funnet gode måter å være aktive aktører på og vil derfor i dialog med Husbanken og i kontakt med andre kommuner finne mer aktive måter å utøve sin egen rolle på. (Jf kommunens rolle og ansvar i kap 3.3) Hamar kommune ønsker å bruke en større del av handlingsrommet innen boligpolitikken. Dette er synliggjort i tiltakspunktene i de foregående kapitler. Kommunen vil gjennom dialog med markedsaktørene skape og tilrettelegge for kontakt mellom areal-eiere, utbyggere og meglere. Kommunen vil gjennomgå sine eiendommer for å se på hvordan disse kan utnyttes i boligforsyningen framover. Kommunen skal være serviceinnstilt og en god veileder i plan- og byggeprosessen (jf kap 4.8). Dette innebærer også at kommunen skal være forutsigbar både for boligeiere og boligbyggere. Kommunen ønsker å gjennomgå sine egne bestemmelser om Estetikk, arkitektur og byform både med tanke på tilpasning av nye bygg i eksisterende boligområder og med tanke på hvor høyt det kan bygges. Det er viktig at det er en god variasjon av boliger i ulike størrelser og prisklasser. Kommunen vil drøfte dette med markedsaktørene og deretter vurdere om det er hensiktsmessig å styre største og minste boligstørrelse (jf. PBL 12-7 (5) om reguleringsplan). Hamar kommunes mål er å være: En åpen, pålitelig, modig og helhetlig kommune jf. verdigrunnlaget. Godt vertskap for innbyggere og for bolignæringen jf. kommunikasjonsplattformen. En serviceinnstilt god veileder og saksbehandler i plan- og byggeprosesser. En aktiv kommune som benytter sitt handlingsrom i boligpolitikken. Hamar kommune vil: Implementere vedtatt verdigrunnlag og interkommunal kommunikasjonsplattform. Yte god service og forbedre rutinene slik at saksbehandlingen av reguleringsplaner og byggesaker forbedres ytterligere. Sikre forutsigbarhet og effektivitet for utbyggere gjennom å være i forkant og presentere nye arealplaner som gir god kjennskap til rammer og føringer. Gjennomgå utdaterte reguleringsplaner og oppheve/endre dem for å sikre effektiv byggesaksbehandling og færre dispensasjonssøknader. Vurdere å styre største og minste boligstørrelse jf PBL 12-7 (5) om reguleringsplan. Drøfte og vurdere om bestemmelsene om Estetikk, arkitektur og byform skal revideres. (Vedlegg 2 til Kommuneplanens arealdel.)

34 Økonomiske og administrative konsekvenser 34 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Administrative konsekvenser De fleste tiltak i planen hører naturlig inn i kommunens ulike arbeidsfelter og vil slik være en del av ulike avdelingers oppgaver. Noen tiltak er nye eller løftes fram i planen for å prioriteres høyere, disse tiltakene vil ha følgende administrative konsekvenser: Boligplanen legger opp til en samordning og avklaring av kommunens boligpolitiske ansvar. Denne avklaringen vil kreve rydding i oppgaveporteføljen for den eller de som får seg tillagt ansvaret og oppgaven. Avklaringen skal ikke medføre ytterligere personalkostnader. Rutineforbedringer og god service i saksbehandlingen av reguleringsplaner og byggesaker krever konkret arbeid internt i organisasjonen. Flere av tiltakene angir prioritering av arbeidsoppgaver i avdelingene Plan, miljø og teknisk og Politikk og samfunnsutvikling. Dette handler om revisjon av kommuneplan, utdaterte og nye reguleringsplaner, revisjon av sentrumsplanen, utbyggingsavtaler, etc. En gjennomgang av organisering, drift og målsetting for den kommunale boligmassen krever prioritering fra de ansvarlige. Økonomiske konsekvenser De tiltak i boligplanen som gir økonomiske konsekvenser vil bli fremmet som egne saker for formannskap og kommunestyre eller gjennom Handlings- og økonomiplanen. Dette vil handle om:strategisk tomtekjøp. Dersom kommunen gjør vedtak om slike kjøp vil det medføre kostnader som må vurderes i samme sak. I vedlegg 2 er det synliggjort behov for boliger med heldøgns bemanning. Kostnaden ved bygging av slike boliger vil bli synliggjort i Handlings- og økonomiplanen, og vedtak om bygging vil bli fremmet som egne saker. Behovet for boliger til vanskeligstilte og flyktninger vil også bli synliggjort i Handlings- og økonomiplanen. Kommunen har målsetting om befolkningsvekst og boligplanen skal være et middel for at dette skal skje. En befolkningsvekst vil styrke kommunens økonomi og samtidig påføre kommunen utgifter. Det er imidlertid vanskelig å sette tall på dette. 7 Litteraturliste/referanser Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) lansert av Regjeringen den 27. mars Boligplan 2010 Boligplan for Hamar kommune Ekne Ruud: 2014 Marit Ekne Ruud og Guri Mette Vestby fra NIBR den 7. mars Hauge: 2014 Helse og omsorgsplan 2014 HRU 2014/1 HRU 2014/2 Atle Hauge, Østlandsforskning, foredrag i fellesmøte for Næringskomiteen og Velferdskomiteen Hamar kommune kommunedelplan for helse og omsorg vedtatt i kommunestyret Markedsbehov boliger rapport datert fra prosjekt Bolyst Buffet i regi av HRU. Arbeidsinnvandring redder Hedmark rapport datert fra prosjekt i regi av HRU.

35 Litteraturliste/referanser 35 IRIS 2012/316 Kommuneplan 2010 Meld.St. 17 IRIS rapport 2012/316 Ryktet forteller hvor du bor Hamar kommunes kommuneplan for Samfunnsdelen Stortingsmelding nr 17 ( ) Byggje bu leve. Framlagt 8. mars 2013, oppfølging av NOU Rom for alle. Meld.St. 29 Stortingsmelding nr 29 ( ) Morgendagens omsorg. Framlagt 19. april 2013, oppfølging av Hagen-utvalget og NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg. NIBR 2007:20 NIBR 2009:106 NIBR 2013:25 NIBR 2014:1 NIBR 2014:13 Nilsen: 2011 Nordahl: 2014 NOU 2011: 11 NOU 2011: 15 Planretningslinjer 2014 Unges boligpreferanser. Marit Ekne Ruud. Den kommunale boligpolitikken som møteplass for ulike interesser. Arne Holm. Fremtidige boligbehov. Marit Ekne Ruud, Rolf Barlindhaug og Siri Nørve. Boligpreferanser i distriktene. Marit Ekne Ruud. Lene Schmidt, Kjetil Rørlie, Ragnhild Skogheim og Guri Mette Vestby. Kommunenes tilrettelegging for boligbygging. Rolf Barlindhaug, Arne Holm og Berit Nordahl Nilsen, R. & Grønningsæter, A.B. (2011) Bolig, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Forsker Berit Nordahl (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås) foredrag på programkonferanse i Kristiansand november 2014: Statlig boligpolitikk trangt kommunalt handlingsrom? Innovasjon i omsorg Rom for alle Regjeringen vedtok nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Sanner: 2014 Innlegg i media den Selvaag: 2011 Vil vi ha glassklokkebyer? Aftenposten Olav H. Selvaag konsern-direktør Selvaag Gruppen AS, Marit Nybø boligutvikler ByBo Kirkens bymisjon, Martin Mæland konsernsjef OBOS Skog Hansen: 2012 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hvorfor må kommunene i stadig større grad se bolig og tjenester i sammenheng? Perspektivartikkel på Regjeringen.no i forbindelse med lanseringen av Meld.St. 17. SMAT: 2009 Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen Hedmark fylkeskommune Sommervoll: 2012 Dag Einar Sommervoll, BI Unge og etablering på boligmarkedet Perspektivartikkel på Regjeringen.no i forbindelse med lanseringen av Meld.St. 17.

36 Vedlegg 36 TØI 1334/2014 TØI 971/2008 Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? - Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt, Njål Nore TØI rapport 971/2008: Konsekvensutredning for revisjon av fylkesdelplan for SMAT Arvid Strand, Jan Usterud Hanssen, Tore Leite, Gustav Nielsen og Aud Tennøy. Ulfrstad: 2007 Lars-Marius Ulfrstad i Boligpolitikken og velferdsstaten (2007) 8 Vedlegg Vedlegg 1 Norsk boligpolitikk i historisk perspektiv Vedlegg 2 Behov for heldøgnsbemannet bolig i perioden Vedlegg 3 Boligtomter Planstatus og antatt tidsrom for utbygging

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES?

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? Tirsdag 30. april, 2013 - Samfunnsalen i Oslo. 02.05.2013 1 02.05.2013 2 02.05.2013 3 02.05.2013 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 4

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Den kommunale boligpolitikken

Den kommunale boligpolitikken Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk

Detaljer