KJÆRE POSTENS LESERE. Ja, nå er det tid for å sende ut RTS-Posten igjen. I dette nummeret skal dere få hilse på SABINA som er 23 &r og bor i Bergen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJÆRE POSTENS LESERE. Ja, nå er det tid for å sende ut RTS-Posten igjen. I dette nummeret skal dere få hilse på SABINA som er 23 &r og bor i Bergen."

Transkript

1 KJÆRE POSTENS LESERE Ja, nå er det tid for å sende ut RTS-Posten igjen. I dette nummeret skal dere få hilse på SABINA som er 23 &r og bor i Bergen. Dr.Jørgen Knudtzon på Barneklinikken, Rikshospitalet er spesialist i Vekst og Veksthormonbehandling har laget en artikkel om vekst ved Rubinstein Taybi Syndrom. Vi er så heldige som har fått en av de få Spesialistene som finnes på dette området i Norge til å være i vårt Fagteam. Det er veldig viktig for oss som har barn med RTS at vi kan få fagfolk interessert i våre barns sykdom og behov, for vi stiller veldig svakt ovenfor det offentlige så lenge det er så liten vitenhet om Rubinstein Taybi Syndrom. Derfor så må vi stå på for at folk skal f& rede på at vi finnes Jeg har vært i nærradioen og P1 i et program som heter. Sånn er livet. Etter det programmet fikk jeg en henvendelse i fra en dame som har en sønn på 4år som ikke har noen diagnose, men som fant mange likhetstrekk som stemte med hennes sønn. Sender henne derfor en del materiell om Syndromet. Hun skulle kontakte meg igjen når hun hadde lest brosjyrene så kanskje er det et nytt tilfelle med RTS... Til uken så kommer det Journalist i fra Fædrelandsvennen som også hadde hørt det programmet som var på Radioen. Jo,flere vi når ut til jo bedre er det. Kanskje er det også flere fra Sørlandet som har dette Syndromet men som ikke har fått en diagnose eller vet at vi finnes. Det kommer også ett par artikler etter jul i bl.a. Hjemmet og Foreldre og barn. Det blir fra oppholdet på Frambu. Det gir oss større mulighet til å nå ut til de 1000 hjem. Det også en del nyheter fra de andre litt større foreningene som kanskje kan komme noen av dere til nytte. så dere får bare sette dere godt til rette i god stolen å begynne i fra begynnelsen. Håper at avisen faller i smak. Dere er hjertelig velkommen til å sende inn forslag til materiell og egne innlegg. Noe jeg håper at dere gjør. Vennlig hilsen Torill Jakobsen. Formann RTS Foreningen.

2 veksten ved Rubinstein Taybi syndrom Jørgen Knudtzon Barneklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo 1 Foreningen for Rubinstein Taybi syndrom (RTS) har bedt meg redegjøre for virkninger og bivirkninger ved veksthormonbehandling hos barn. såvidt vi vet er veksthormonbehandling ikke forsøkt ved RTS i Norge, og det er viktig å understreke at det så langt i verdenslitteraturen ikke er publisert noen resultater av slik behandling. Veksten ved RTS. Det finnes ikke egne vekstkurver for barn med RTS, hvor veksten kan sammenlignes med vekstkurvene for friske barn. Vi vet i det hele tatt relativt lite hvordan veksten er hos barn med RTS. Det vi vet, er at barn med RTS ofte har lavere høyder enn det man skulle forvente ut fra foreldrenes høyder. De fleste barn med RTS har høyder lavere enn gjennomsnittshøyden for alder, og mange har også en høyde under det vi anfører som normalområdet, det vil si nedenfor 2,5 percentillinjen hvor høyden til 2,5 % av friske norske barn ligger. Slutthøyden til barn i skolealder kan beregnes ut fra barnets høyde og skjelettmodningen. Skjelettmodningen bedømmes ved hjelp av et røntgenbilde av hånden. Ved RTS er skjelettmodningen ofte forsinket, og det gjør at slutthøyden ikke nødvendigvis behøver å bli så lav selv om barnet er liten i oppveksten. Men hovedregelen er nok at de fleste barn med RTS får en lav slutthøyde. Veksthormon mangel

3

4

5 Mangel på veksthormon er en av mange mulige årsaker til at barn kan vise nedsatt høydetilvekst, det vil si at høyden stadig faller av i forhold til de normale vekstkurvene. Det er ikke noe i litteraturen som tyder på at barn med RTS oftere har veksthormonmangel enn andre barn, men dette er nok lite undersøkt. De fleste barn med RTS vokser imidlertid parallelt med vekstkurvene, og da er det ytterst sjelden noe i veien med veksthormon utskillelsen. Diagnosen veksthormonmangel stilles når man påviser for lite veksthormon i blodet. Disse målingene gjøres etter at man har gitt et medikament som øker frigjøringen av veksthormonet til blodet. I spesielle tilfeller vil man også måle veksthormon hver 30. min i løpet av en natt. Fortolkningen av slike veksthormonmålinger kompliseres ved at man normalt kan se lave verdier hos overvektige barn, og overvekt er jo ikke uvanlig ved RTS. veksthormonbehandling gis først og fremst til barn som mangler veksthormon. Veksthormon må gis i form av en sprøyte hver kveld under huden. For inntil få år siden var det mangel på veksthormon, fordi det var begrenset hvor mye hormon som kunne

6 renses fra menneskevev. I dag fremstilles veksthormon i bakterier ved hjelp av genteknologi. Det finnes ubegrenset tilgang på veksthormon men preparatet er dyrt og koster samfunnet gjennomsnittlig kr for 1 års behandling. Det er stort sett bare barn som mangler veksthormon som får tilbud om veksthormonbehandling idag. Hos disse barn vet vi at veksthormon kan øke høydetilveksten og gi en økt slutthøyde. I de siste årene har man også forsøkt veksthormonbehandling på enkelte spesielt kortvokste barn som ikke mangler veksthormon. Erfaringene er meget begrenset. Mye tyder på at endel kort barn uten veksthormonmangel vil kunne vokse raskere under veksthormonbehandling, men vi kan ikke på forhånd finne ut hvilke barn som vil vokse bedre og hvilke som ikke vil ha virkning av veksthormonbehandling. Dessuten vet vi idag ikke om behandlingen kan øke slutthøyden eller om skjelettet modnes tilsvarende fort slik at slutthøyden blir den samme. vi kjenner også lite til mulige bivirkninger på kort og på lang sikt. RTS og veksthormon Det er idag ikke noe som tyder på at barn med RTS mangler veksthormon. så lenge et barn med RTS vokser parallelt med percentilkurvene, er det ikke grunnlag for å mistenke veksthormonmangel. Dersom et barn med RTS faller av i forhold til percentilkurvene, kan utredning med tanke på veksthormon mangel være aktuelt. Det forskes mye omkring veksthormonets virkninger på slutthøyden ved forskjellige former for vekstretardasjon, men såvidt vi vet er det ikke noen forskningsprosjekter på gang når det gjelder RTS. Vi har for få pasienter i Norge til å kunne starte en egen forskningsprotokoll ved RTS i Norge. Det finnes rapporter spesielt fra Japan som har vist Økt forekomst av leukemi (blodkreft) generelt hos barn med veksthormon mangel som får eller har fått veksthormonbehandling. Tilsvarende økning har ikke vært påvist i andre land. Det er mulig at det å mangle veksthormon disponerer for leukemi utvikling, men vi kan ikke utelukke at veksthormonbehandlingen i seg selv kan ha en slik bivirkning. Sjansen for å få leukemi på veksthormonbehandling er nok liten, men når vi så vet at barn med RTS i utgangspunktet kan ha en overhyppighet av leukemi, synes vi idag at det ikke er tilrådelig å forsøke veksthormonbehandling ved RTS. veksthormonbehandling ved RTS vil bare bli overveid dersom et barn med RTS har en påvist veksthormonmangel. Annen vekststimulerende behandling. Tablettbehandling med lave doser anabole steroider kan brukes for å stimulere veksten hos barn som nærmer seg pubertetsalder Dette er en behandling som kan tilbys når skjelettalderen er 10 år eller mere og barnet enda ikke er kommet i pubertet. Behandlingen øker barnets høydetilvekst, men fører neppe til økt Slutthøyde. Denne behandlingen synes ikke å gi noen bivirkning av betydning, og kan trygt anbefales også hos RTS ungdommer som er spesielt plaget av en lav høyde i tenårene.

7 REFERAT OM RTS-BARNA. Barnets navn og alder nå. - Fødselsdato, vekt og lengde. - Når ble diagnosen stilt, og av hvem? - Om barnet er for tidlig født osv. - Gulsot, lå i kuvøse? - Hvilke av RTS kjennetegnene har barnet? - Når satt, sto, gikk, løp barnet? - Kan barnet snakke eller bruker det tegnspråk? - Hvordan var/er det med mating og søvnrytmer? - Har barnet vært mye plaget med luftveisinfeksjoner 0.l. - Har dere avlastning/støttekontakt? Hvor mye/ofte? - Har barnet barnehagetilbud/skoletilbud? - Hvilke tilbud utenom skole/barnehage? - Hvilke interesser har barnet7 - Hvilken oppførsel - raserianfall? - alltid blid? - Hvordan er det med praktiske ting som lesing, skriving, regning, prating, av/påkledning osv? Ovenstående er bare noen punkter som kan være til hjelp når dere skal skrive rapporten. Håper dere sender rapporten så snart som mulig. Ønsker også billeder i fra 0-6 mnd, 34 år, 78 år og tenåring/voksen for å se utviklingen.

8 Født : Vekt : 2600 gram. Lengde: 48 Cm. SABINA EIREEN RØE 23 ÅR BERGEN Sabina var født etter fullgått svangerskap. Hun hadde store problemer med å suge. Hun var et rolig barn, som sov mye, og måtte vekkes for å ammes. 6 uker gammel ble hun første gang innlagt på sykehuset med lungebetennelse. Hun går fremdeles ut og inn av sykehus. Hun var 9-10 mnd før hun kunne sitte. Hun var 2 år før hun kunne gå. 20 mnd gammel veide hun 10,4 kg. Hun var meget plaget av blære og nyreinnfeksjoner. 7 år gammel fjernet hun første nyren, men den gjenblevne nyren gjorde at hun stadig ble sykere og sykere, den ville ikke fungere. Hun fikk den fjernet i -85, 17 år gammel, og ble da nyretransplantert med familienyre. Pga. skjev ryggsøyle fikk hun 13 år gammel, Boston korsett som hun brukte frem til hun ble transplantert. Hun måtte da slutte med det pga. trykket mot nyren. Hun går nå til fysioterapeut 1 gang p.r. uke. Sabina lever som diabetiker, i og med nyretransplantasjonen går hun på mye medisiner, og p.g.a. dem er det lett å få sukkersyke. Vi er derfor føre var, for ikke å få unødvendige problemer. Inntil Sabina var 6-7 år var hun nesten språkløs, hun sa mamma, pappa. ja, nei "gegga og nita", som er hennes eldre søsken. Sabina er nr. 3 i en søskenflokk på 4. Sabina kan ikke lese eller skriv, men har et bra ordforråd, og kan føre en samtale. Hun begynte hos logoped i 6-7 års alderen og da fikk hun et språk, men snakket oss etter munnen. Hun var nærmere 18 år før vi kunne føre en samtale med henne. Hun kan skrive nesten alle bokstavene, hun vet hva de heter, og hvordan de ser ut. Sabina kan telle til ca. 30, men regner ikke lenger enn til 10, og da med penger og hjelp fra oss. Sabina har vært spisevegrer i alle år, hun kastet opp etterhvert som vi matet henne, hun nektet å tygge. Hun levde på babygrøt til hun var 8-9 år. 7 år gammel veide hun 15,7 kg. og var 107 cm høy. Før transplantasjonen (17 år) veide hun 28 kg og var 140 høy, 8 mnd senere 18 år gammel veide hun 33 kg og hadde vokst til 143 cm.. Nå spiser hun normalt, medisinene hun går på, har gitt henne Matlyst, så i dag er hun 150 cm høy og veier vel 40 kg. Sabina har vært bleiebarn i alle år. Nå går hun uten om dagen, men det hender fremdeles uhell. Hun har operert begge føttene, for tærne lå oppå hverandre, så Det ble kuttet en sene, slik at hun nå kan gå i vanlige sko. Hun har alltid sovet godt, men er veldig, veldig aktiv.

9 Sabina er veldig flink med praktiske ting, hun strikker (legger opp og feller av) hun vever og liker alt håndarbeid. Vi fikk Sabina's diagnose da hun var 12 år gammel. Hun hadde ikke det typiske utseende til R.T.S. barn, men har brede tomler og tær. Hun sjeler og bruker briller +7. Hørselen er også dårlig, men stabil. Hun har i en periode brukt høreapparat. Sabina har ikke flammet bud, men bortsett i fra det så har hun litt av alt. Sabina var 15 1/2 år første gang hun fikk støttekontakt, før det hadde vi ingen tilbud. De siste 3 årene har vi også hatt avlastning 1 helg p.r. mnd. og 3 uker p.r. år. Sabina har brukt opp sin kvote når det gjelder undervisning i -88/89 skoleåret som var hennes siste. Så skoleåret -89/90 var Sabina uten tilbud, men vi fikk 2 dager ved voksenopplæringen på Christigården skole. Dette var altfor lite for en som må aktiviseres hele tiden, og vi meldte henne derfor inn på friundervisningen, hvor hun gikk 2 dager i uken,på dagtid. Vi måtte selv bringe og hente henne. Som toppen på kransekaken tok sosialkontoret og reduserte antall støttekontakttimer fra 8 til 5 p.r. uke. Det var et hardt slag, vi måtte virkelig stå på. Så etter påsken i 1990 var kreftene våre oppbrukt, og Sabina fikk dagtilbud i kafeen på Christigården, her trives hun veldig godt, og vi ser med glede på tilbudet.. FRITIDSTILBUD: Sabina spiller i Tveiterås-skolekorps og der er trening 2 kvelder i uken. Hun går også på fritidsklubb, 1 kveld p.r. uke. Så går hun på danseskolen 1 kveld. Disse tilbudene har hun så lenge vi kjører henne. Hun krever stadig å ha noe å gjøre. EN LITEN JULEHILSEN FRA UTLANDET HAR FÅTT BREV FRA DE 3 ANDRE FORENINGENE DE ØNSKER OSS LYKKE TIL MED NYSTARTET FORENING: GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Ønskes, fra LANCASHIRE, DUBLIN OG

10 USA FORENINGEN. HAR OGSÅ KLART Å SOME INN EN FORENING 1 HOLLAND, MEN HAR IKKE FÅTT NOE SVAR I FRA DE ENNÅ..

11 Hvordan beskrive merbelastningene og merutgiftene knyttet til omsorgen for det funksjonshemmede barnet? 1) Natt (opp og snu barnet) 2) Oppvåkning (stå opp selv 3) Stell (kle av og på seg, vaske seg, stelle, dusje seg) antall døgn. 4) Løfting og bæring (kan barnet gå? tung og tar tid.) 5) Spisesituasjoner (hvor lang tid, må det mates) antall ganger p.r. døgn. 6) Toalettadferd (er det renslig, bleieskift, om natten) antall ganger p.r. døgn. 7) Klesvask/klesskift (utgifter og tid med skift, handel og vask) 8) Medisinering (antall ganger medisin i døgnet) 9) Hjemmetrening (hva vi lærer og trener barnet) antall ganger p.r. døgn. 10) Henting/bringing (koster i tid og penger) aktiviseres av oss. 12) Grad av oppmerksomhet (krav på oppmerksomhet, sanse handikap, hva skjer når du går i fra det?) Eventuelt nevne familiens reduserte inntektsmuligheter knyttet til omsorgen for det funksjonshemmede barnet. Vilkår. Som ordinær hjelpestønad. Pleiebehov/tilsynsbehov. Sosialrapport innhentes. Satser p.r. mnd: 2) 2 x 665 = 133O. 3) 4 x 665 = 266O 4) 5,6 x 665 = 3724

12 TRYGDEETATEN. INNHENTET SOSIALRAPPORT MOMENTER: 1) Tilsynsbehovet. 2) Konsekvenser av mangelfullt tilsyn. 4) Behov for kontroller trening, opplæring. STØNAD TIL BIL: Prisgrense: Kr Ektefelles inntekt skal regnes med. Ved stønad til barn under 18 år skal forsørgers inntekt regnes brutto. Foreldre som tjener 6 x g (grunnbeløpet ) får ikke, de må tjene under det. Ta kontakt med bilutvalget (fylkeslegen) ved kjøp og vurdering av bil. SYKEPENGER VED BARNS SYDOM 3-22 Yrkesaktive foreldre har 20 dager for barn under 10 år. Enslige 40 dager. Forhåndsgodkjennelse av trygdekontoret Deltagelse på kurs/opplæring (Frambu) totalt sett 260 dager i barnets levetid. Sykepenger etter Alvorlig syke barn (under 16 år) på sykehus. Hjemmepleie i kritiske perioder. Prematurbarn, kreftsyke, trafikkskadde og barn med hjertefeil når omsorg for langvarig syke/funksjonshemmede. SÆRFRADRAG på SKATTEN Grunnstønad og hjelpestønad = 1/2 særfradrag. Døgnliste og utgiftsliste i de inntektsårene med ekstra store utgiftsposter (sprengning av inngangspartiet, ombygging av huset + legeerklæring ) kan søke om 1/2 særfradrag til. v l K T l G: Spør alltid etter vedkommendes navn når du snakker med noen på offentlige kontorer. Det er greit når du skal vise til tidligere henvendelser, husk også å notere dato. STØTTEKONTAKT: Det går på barnets behov. Hvilke oppgaver har en støttekontakt? Den skal hjelpe barnet til å kunne være med på forskjellige aktiviteter. - Svømming - Turer - Ulike aktiviteter - En ettermiddag p.r. uke - En man stoler på, en skal jo tross alt overlate sitt barn til denne personen - Ha et forslag til en person selv. Ta kontakt selv med lærer, skole, sykepleierskole, en assistent e.l. De lønnes av sosialkontoret. AVLASTNING: Utenfor hjemmet - skal dekke foreldrenes behov. - Vanlig med en helg p.r. mnd. - Ferier 1 uke/14 dager, en gang p.r. år Det administreres av sosial- eller ppt kontoret. NB:KAN ta refusjon i forhøyet hjelpestønad. BOLGKONTOR/HUSBANK Diverse lånemuligheter. - Tilskudd. - Bostøtte. Gratis arkitektveiledning 7 1/2 time. Oppføringslån til utbedring.

13 ETABLERINGSLÅN: Behovsprøvet. UTBEDRINGSLÅN: Behovsprøvet. UTBEDRINGSTILSKUDD: - Hensyn til husstandens behov - Inntekt Formuesforhold BOSTØTTE: Behovsprøvet, sterkt. NYTT HUS : Distriksarkitekter hjelper deg med tegninger til nytt hus. VÆR SA SNILL Å GJØR DEN FERDIG SÅ FORT SOM MULIG. HUSK Å SEND TILBAKE DEN SLIPPEN OM LOTTERI. FRISTEN VAR 30 NOVEMBER. DET ER BARE 5 STYKKER SOM HAR SVART. DERE MÅ OGSÅ FÅ SENDT AVGÅRDE DET SKJEMAET TIL DR.JACK.H RUBINSTEIN Så FORT SOM MULIG. ELLERS SÅ HÅPER JEG AT DET GÅR GREIT MED DERE ALLE SAMMEN. DET HAR VÆRT Så MYE I DET SISTE MED DAN RUBEN SÅ JEG HAR IKKE FÅTT TID TIL Å SKRIVE TIL NOEN AV DERE PRIVAT. DAN RUBEN HAR VÆRT INNLAGT TO GANGER På SYKEHUSET I LØPET AV DE TO SISTE MÅNEDENE. 29 AUGUST BLE HAN OPERERT FOR MANDLER, POLYPPER OG FALSK MANDEL 19 NOVEMBER VAR HAN INNE PGA. AT HAN STOPPER Å PUSTE. HAN MÅ RISTES LIV I, FOR HAN KOMMER IKKE TIL SEG SELV IGJEN SANN SOM HAN VANLIGVIS HAR GJORT I LØPET AV DE 4 ÅRENE HAN HAR HATT DETTE PROBLEMET. DE HAR OGSÅ FUNNET HAN BLÅ OVER HELE KROPPEN På AVLASTNINGEN. Så NÅ HAR JEG FÅTT ALARM TIL HAN. FÅR HÅPE AT DET BLIR BEDRE NÅ ELLERS Så STÅR JEG I FARE FOR Å MISTE AVLASTNINGEN, for de er redde for at de ikke skal få liv i han igjen. DETTE VAR BARE NOEN ORD FRA OSS I KRISTIANSAND.S. ØNSKER DERE ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR. vennlig hilsen Torill Jakobsen. FORMANN i RTS.

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

MAGNUS KRISTIANSEN Født: 08.12.89 Vekt: 3420 gr Lengde: 49 cm

MAGNUS KRISTIANSEN Født: 08.12.89 Vekt: 3420 gr Lengde: 49 cm MAGNUS KRISTIANSEN Født: 08.12.89 Vekt: 3420 gr Lengde: 49 cm Magnus ble født 14 dager før fullgått svangerskap på Kongsberg sykehus. Fødselen forløp normalt, og ikke antydning til at noe var galt der

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

RTS FAGRÅD BESTÅR AV.

RTS FAGRÅD BESTÅR AV. RTS FAGRÅD BESTÅR AV. SPESIALLEGE : JACK.H.RUBINSTEIN CINCINNATI CENTER FOR DEVELOPMENTAL DISORDERS, PAVILLION BUILDING. ELLAND & BETHESDA AVENUE CINCINATTI.OHIO 45229-9989 TLF..1-513-559-4621. OVERLEGE

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kortvoksthet og vekstretardasjon

Kortvoksthet og vekstretardasjon Kortvoksthet og vekstretardasjon Robert Bjerknes Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus og Seksjon for Pediatri, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen VEKSTRETARDASJON OG KORTVOKSTHET Normal

Detaljer

Turners syndrom (TS)

Turners syndrom (TS) Turners syndrom (TS) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til jenter med Turners syndrom.

Detaljer

Prader-Willis syndrom (PWS)

Prader-Willis syndrom (PWS) Prader-Willis syndrom (PWS) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med Prader-Willis

Detaljer

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske Hovstad 5419 Fitjar Til Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Fitjar, 14.8.12 Høringsuttalelse - NOU 2011:17 Når sant

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Fredagskvelden gikk med til å komme i orden, og etterpå samlet alle seg i peisestuen,

Fredagskvelden gikk med til å komme i orden, og etterpå samlet alle seg i peisestuen, R T S TREFF 1993 Vi var 15 familier som møttes på treff ved Sjørsand Leirskole utenfor Bergen. Utover fredags ettermiddag ankom familiene. Det ble et koselig gjensyn med "gamle" kjente og kjekt å bli kjent

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Jorunn Solberg. Jorunn ca. 1 år.

Jorunn Solberg. Jorunn ca. 1 år. Jorunn Solberg Født 5.8.1959 Jorunn ble født etter et normalt svangerskap. Hun veide 3650 g. og målte 51,5 cm. Etter legevisitten 3. dagen ble det på kurven hennes bemerket "litt eiendommelig ansiktsuttrykk".

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

NORMAL VEKST. Normal vekst POSTNATAL VEKST. Robert Bjerknes. Viktige faktorer for normal postnatal vekst:

NORMAL VEKST. Normal vekst POSTNATAL VEKST. Robert Bjerknes. Viktige faktorer for normal postnatal vekst: NORMAL VEKST Robert Bjerknes Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus og Seksjon for Pediatri, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Normal vekst Viktige faktorer for normal postnatal vekst:

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Tøybleier. Skånsomt for barnet, miljøet og lommeboka. Rakkestad kommune har fra 2011 engangsstøtte på kr 500 ved kjøp av tøybleier

Tøybleier. Skånsomt for barnet, miljøet og lommeboka. Rakkestad kommune har fra 2011 engangsstøtte på kr 500 ved kjøp av tøybleier Tøybleier Skånsomt for barnet, miljøet og lommeboka Rakkestad kommune har fra 2011 engangsstøtte på kr 500 ved kjøp av tøybleier Hvorfor velge tøybleier? Tøybleier er mer miljøvennlig enn engangsbleier

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Din veiledning til. Genotropin (somatropin, rbe) ferdigfylt injeksjonspenn

Din veiledning til. Genotropin (somatropin, rbe) ferdigfylt injeksjonspenn Din veiledning til Genotropin (somatropin, rbe) ferdigfylt injeksjonspenn Penn Innhold Bruksanvisning 4 Bli kjent med GoQuick 5 Klargjøring av GoQuick 6 3 enkle trinn for daglig bruk 12 (MED nåleskjuler)

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Folketrygden Bokmål 1998 2004 Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Du finner mer informasjon om ytelser fra trygdeetaten på Trygdeetatens servicetelefon 810 33 810 NRK1 Tekst-TV side 808 internettsider

Detaljer

Unge med kreft- hvordan

Unge med kreft- hvordan Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer