Interessepolitisk notat for Vedtatt av sentralstyret den 29.november 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interessepolitisk notat for 2015. Vedtatt av sentralstyret den 29.november 2014"

Transkript

1 Interessepolitisk notat for 2015 Vedtatt av sentralstyret den 29.november 2014

2 Interessepolitisk notat for 2015 Høsten 2014 ble det laget et notat som inneholdt 10 interessepolitiske saker som er viktige for CP-foreningen. Vi ba deretter fylkesavdelingene komme med innspill til sentralstyret på hva de ønsket skulle være de viktigste interessepolitiske sakene for Med utgangspunktet i notatet og innspillene fra fylkesavdelingene vedtok sentralstyret den 29.november 2014 følgende hovedprioriteringer for det kommende år: * Et mer likeverdig helse- og behandlingstilbud * Tilpasset opplæring gjennom hele skolesystemet * Flere i arbeid og en grunnleggende inntektssikring * Mer tilpassede støtteordninger i familier med store hjelpebehov CP-foreningen vil prioritere å jobbe med disse interessepolitiske områdene i Dette notatet inneholder i tillegg også de andre sakene. Vi har, etter høringsrunden i fylkesavdelingene, oppdatert teksten i forhold til vårt arbeid med statsbudsjettet for 2015 som ble avsluttet i desember Dette notatet er grunnlaget for vårt interessepolitiske arbeid i 2015 (les mer om dette i arbeidsplanen for 2015). Innhold Sentralstyrets prioriteringer Et mer likeverdig helse- og behandlingstilbud... 2 Tilpasset opplæring gjennom hele skolesystemet... 3 Flere i arbeid - og en grunnleggende inntektssikring... 3 Mer tilpassede støtteordninger til familier med store hjelpebehov... 4 Andre saker... 5 Utvidelse av ordningen med behandlingsreiser til utlandet... 5 Et likeverdig utdanningstilbud (høyere utdanning)... 5 En mer tilpasset boligpolitikk... 6 Mer ressurser til oppfølging i NAV... 7 Universell utforming det haster!... 8 Landsdekkende TT-ordning

3 Sentralstyrets prioriteringer 2015 Et mer likeverdig helse- og behandlingstilbud Det er i dag store forskjeller i helsetilbudet for personer med nedsatt funksjonsevne rundt om i landet. Til tross for at kommunene styrkes i 2015 med frie midler, frykter vi likevel at kommunene ser seg nødt til kutte i budsjettene sine og nedprioritere helse og velferdstilbud som er viktige for personer med CP eller andre funksjonsnedsettelser. Spesialisthelsetjenesten er også viktig for personer med CP. Helseforetakene har ansvaret for utredning og behandling, for eksempel hos nevrolog, ortoped eller nevropsykolog. De har også ansvaret for den systematiske oppfølgingen (CPOP) av personer med CP og kan tilby spesialiserte rehabiliteringstilbud. CP-foreningen mener at voksne med CP i større grad skal bli fulgt opp og at det systematiske tilbudet som barn og unge i dag får skal gjelde hele livsløpet. Det kommunale rehabiliteringstilbudet er viktig for våre medlemmer. Etter samhandlingsreformen har kommunene fått større ansvar og flere oppgaver. CP- foreningen er bekymret over at mange kommuner ikke klarer å imøtekomme etterspørselen. Ventelister på ergo- og fysioterapitjenester for kronikere og de med langvarig behov øker. De som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne har stor betydning i viktige overganger som mellom barnehage og skole, utdanning og jobb og barndomshjem til egen bolig. Rettighetene er ivaretatt i lovverket, likevel varierer oppfølgingen fra kommune til kommune. Personer med CP og andre funksjonsnedsettelser må være trygge på at de får de tjenestene de har krav på og at det er likhet i tilbud uavhengig hjemsted. * at både primærhelsetjenesten og spesialisttjenesten har nok kompetanse og kapasitet til å imøtekomme behovene hos barn og voksne med CP og til å kunne følge opp tilstrekkelig. * at alle som trenger det skal få utarbeidet en individuell plan og at denne blir fulgt opp. * at kommunene er i stand til å tilby ulike typer habilitering og rehabilitering etter behov. * at kommunene kan tilby et tilstrekkelig ergo- og fysioterapitilbud. * at tilbudet om systematiske oppfølgingen (CPOP) utvides til også å gjelde voksne med CP og at det omfatter både motorikk og kognisjon. * at ventetiden på ortopediske operasjoner for barn med CP reduseres i henhold til prioriteringsforskriftenes tidsfrister. * at regjeringen gjennomfører en forpliktende opptrappingsplan for kvalitet, kompetanse og kapasitet innen rehabiliteringsfeltet i helseforetakene og at dette inkluderer et særskilt tilskudd til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. 2

4 Tilpasset opplæring gjennom hele skolesystemet Retten til individuelt tilpasset opplæring gjelder for alle, både i grunnskolen og i videregående opplæring. CP-foreningen har likevel erfart at barn og unge med CP ofte blir overvurdert eller undervurdert i forhold til utfordringer i skolen. Barn som har CP utgjør en svært sammensatt og variert gruppe, så det er viktig at skolene har kunnskap om diagnosen og de ulike utslagene diagnosen kan gi. Spesielt kan de ulike kognitive forutsetningene være vanskelig å fange opp. De fysiske rammene i barnehage, SFO og skolene må være på plass. Skolebygninger og utearealer må utformes universelt og undervisningsmateriell og tekniske hjelpemidler må tilrettelegges for de som trenger det. CP-foreningen krever at skolene får tilført nok ressurser og kompetanse slik at de er i stand til å kunne følge opp hver enkelt elev. Dette innebærer tilstrekkelige overføringer fra staten til kommunene og at kommunene prioriterer skole og tilpasset opplæring i sine budsjetter. * at alle barn og unge med CP får tilbud om nevropsykologisk utredning før skolestart og videre i overgangen til ungdomsskole og videregående. * at skolene, sammen med hjelpeapparat har kapasitet til å følge opp individuell plan i alle utdanningsledd. * at elever som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon(ask) får det og at dette fagfeltet gis økt oppmerksomhet og kompetanse. * at alle som spesialunderviser er faglærte. * at det satses på spesialpedagogikk, både i grunnskoleutdanninga og i regjeringens store satsning på etterutdanning for lærere. * at det stilles klare kompetansekrav til rådgivningstjenesten i skolen. * at ventetid på PPT- tjenesten reduseres. * at alle skoleeiere sørger for at skolebygninger og uteareal er universelt tilpasset. * at barn med hjelpebehov har mulighet til å få innvilget assistent med på SFO, slik at denne ordningen blir et reelt tilbud og mulighet for alle barn og deres familier. Flere i arbeid - og en grunnleggende inntektssikring CP- foreningen ønsker at flere med CP eller andre funksjonsnedsettelser skal få innpass i arbeidslivet. Det er også svært viktig at de som er i arbeid har mulighet til å få arbeidet tilrettelagt slik at man kan beholde arbeidstilknytningen lengst mulig. Å få flere med funksjonsnedsettelser i arbeid krever mange tiltak. CP-foreningen støtter opp om mange av regjeringens satsninger, som for eksempel økt bruk at lønnstilskudd og tilretteleggingstilskudd, funksjonsassistanse og en mer forpliktende oppfølgings- og tilretteleggelsesavtale mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV. Regjeringen har samtidig startet en prosess med avbyråkratisering og forenkling av tiltaksstrukturen i NAV. CPforeningen frykter at dette kan gå ut over NAV-ansattes muligheter i NAV til å kunne følge 3

5 opp den enkelte tilstrekkelig. Vi mener tett oppfølging er helt sentralt for å lykkes. Regjeringen må også jobbe mer offensivt på tiltak for å gjøre overgangen lettere mellom utdanning og arbeid. CP-foreningen er bekymret for en utvikling der trygdeytelser og sosiale ordninger er under press, med den begrunnelse at de ikke understøtter arbeidslinjen. Ikke alle har mulighet å ta i bruk mer av arbeidsevnen sin og må derfor sikres en grunnleggende inntektssikring og gode levekår. CP-foreningen erkjenner også at ikke alle med CP har mulighet til å delta i det ordinære arbeidslivet og ser behov for flere og ulike dagtilbud. CP foreningen vil: * at stat og kommune går i front for å tilrettelegge flere arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel ved å opprette flere traineeordninger. * at NAV oppretter en pool der arbeidsgivere kan legge inn jobber som funksjonshemmede har forrang på * at regjeringen etablerer flere tiltaksplasser og at NAV får styrket sin gjennomføringskraft for å få formidlet flere til tiltaksplasser. * at ansatte i NAV og helsetjenesten, som skal foreta en vurdering av arbeidsevne og veilede om ytelser og tjenester, har tilstrekkelig kompetanse om cerebral parese og om følgetilstander av diagnosen og har kapasitet til å kunne følge opp med individuelle løsninger og tiltak. * at regjeringen prioriterer oppfølging av «Jobbstrategien» og også utvider ordningen til å gjelde alle funksjonshemmede uansett alder. * at funksjonsassistanseordningen utvides til og ikke bare gjelde de som trenger fysisk tilretteleggelse, men også personer som har kognitive vansker og som kan trenge hjelp til enkle organiserings- og sorteringsoppgaver. * at arbeidsgivere i større grad tilrettelegger på arbeidsplassene underveis i arbeidslivet, slik at personer med nedsatt funksjonsevne får bedre mulighet til å kunne stå lenger i arbeid. *at det etableres flere og mer differensierte dagtilbud utenfor det ordinære arbeidslivet. Mer tilpassede støtteordninger til familier med store hjelpebehov Foreldre til barn med alvorlig funksjonshemning og sykdom er en gruppe pårørende med store omsorgsoppgaver og de aller fleste vil ha behov for ulike støtteordninger i løpet av livet. Veldig ofte er det belastende og vanskelig å finne fram til riktig hjelpeordning og instans for å få nødvendig hjelp som man har krav på. Familiene strekker seg så langt de kan for å gi barna et trygt og godt liv, men veldig mange har behov for avlastning og praktisk bistand til å få hverdagslivet til å fungere. CP-foreningen mener det er nødvendig at familier med store og sammensatte hjelpebehov i større grad enn i dag blir kompensert for den store omsorgsoppgaven de utfører i hjemmet og for tap av arbeidsinntekt. CP-foreningen mener også det er behov for en gjennomgang av eksisterende støtteordninger for å gi disse familier mer trygghet og forutsigbarhet i 4

6 hverdagen. * at regjeringen foretar en gjennomgang av eksisterende støtteordninger for å sikre mer trygghet og forutsigbarhet for den enkelte familie. * at hjelpestønaden består og videreføres i folketrygden * at ordningen med pleiepenger og hjelpestønad utvides og gis til familier med store hjelpebehov, så lenge omsorgsansvaret består og ungdommen bor hjemme. * at omsorgslønn må rettighetsfestes og nasjonale retningslinjer må følges for å sikre lik tilgang til ordningen. * at alle kommuner kan tilby et tilstrekkelig avlastningstilbud og at det i større grad tilbys i hjemmet til familier med barn med store hjelpebehov. * at rettigheten til BPA bør gjelde uavhengig av timetall * at familier med store hjelpebehov får en egen kontaktperson i NAV for å sikre en bedre oppfølging. Andre saker Utvidelse av ordningen med behandlingsreiser til utlandet Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker som har behov for behandling i varmt klima, spesielt i den kalde årstiden her hjemme og et slikt tilbud gir god effekt på helse, funksjon, mestring og livskvalitet. Ordningen fungerer både som forebygging og som rehabilitering og for enkelte er en slik behandlingsreise helt avgjørende for å kunne stå helt eller delvis i arbeid. I dag er det for få diagnoser som omfattes av denne offentlige ordningen og CP-foreningen mener at det er på tide å utvide behandlingstilbudet slik at cerebral parese også kommer inn under ordningen. * at ordningen med behandlingsreiser i utlandet styrkes og utvides, og at cerebral parese kommer inn under ordningen. * at bevilgningen fortsatt skal være en egen post i Statsbudsjettet. Et likeverdig utdanningstilbud (høyere utdanning) Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for funksjonshemmede i den grad det er mulig. Likevel er det store forskjeller på hvor tilgjengelige de forskjellige utdanningsinstitusjonene er. CP-foreningen er svært fornøyd med at er etablert en egen finansieringsordning for 5

7 studenter med nedsatt funksjonsevne. Denne ordningen kompenserer for manglende muligheter til å jobbe ved siden av studiene og ha sommerjobb og gjør det mulig for flere å kunne studere. Utdanningsinstitusjonene må bli mer tilrettelagte. Dette gjelder både den fysiske tilgjengelighet til bygninger og uteareal og også tilpasninger når det gjelder læremidler, eksamensordninger og andre faktorer som kan skape et inkluderende læringsmiljø. Det er ikke et mål at alle skal gå på høyskole og universitet, fordi samfunnet i dag trenger også arbeidstakere med fagbrev. Mangel på lærlingeplasser er et stort problem og CPforeningen krever offensive tiltak for flere lærlingeplasser som er tilpasset for personer med funksjonsnedsettelser. Regjeringen må jobbe mer offensivt med å koble innsatsen på utdanningsfeltet med innsatsen på arbeidsfeltet og satse på tiltak som gjør overgangen mellom utdanning og arbeid lettere. * at videregående skoler har kapasitet og ressurser til å prioritere rådgivningstjeneste * at alle utdanningsinstitusjoner skal være universelt utformet. * at Samordna opptak skal registrere tilretteleggingsbehov og formidle disse til institusjonen, og studentens utdanningsplan skal legges ut fra det. * at utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe og være delaktig i utarbeiding av en individuell plan (IP) for studenter med psykiske og fysiske utfordringer. I utarbeidelsen av slike individuelle planer skal lege, og/eller psykolog, fagansvarlig, studenten og andre aktuelle samarbeidspartnere høres. * at det opprettes flere tilrettelagte lærlingeplasser etter endt fagutdanning. * at det satses på tiltak som gjør overgangen lettere mellom utdanning og arbeid og at dette forankres i «Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne». En mer tilpasset boligpolitikk Det er vanskelig for ungdom å komme inn på boligmarkedet. For ungdommer med CP kan det være spesielt utfordrende. I gjennomsnitt har unge med nedsatt funksjonshemmede mindre inntekter fordi flere står utenfor arbeidslivet og er avhengige av ulike trygdeordninger. Samtidig er denne gruppen ofte avhengig av en viss størrelse på boligen og at den må være universell utformet. CP-foreningen krever at kommunene langtidsplanlegger slik at de kan tilby tilstrekkelig tilrettelagte boliger og stiller samtidig krav til en variert boligmasse. Kommunene må også i større grad stille tilgjengelighetskrav til private utbyggere. Ulike økonomiske støtteordninger er nødvendige virkemidler for at ungdommer med funksjonsnedsettelser har like muligheter til å flytte hjemmefra og å kunne leve egne og uavhengige liv. Det må være mulig å eie sin egen bolig og CP-foreningen vil at kommuner i større grad gir unge med lave inntekter mulighet til å få innvilget startlån (også i 6

8 kombinasjon med etableringslån), slik at man har en sjanse til å få innpass på boligmarkedet. For mange personer med funksjonsnedsettelser på leiemarkedet er bostøtte et viktig supplement. Etter innføringen av ny uføretrygd 2015 er det viktig at denne bostøtteordningen justeres som følge av økningen i bruttoytelsen som er innført pga. de nye skattereglene. Det må sikres at trygdemottakere ikke faller ut av bostøtteordningen som følge av dette. Familier med barn med CP eller der en annen av familiemedlemmene har nedsatt funksjonsevne kan få behov for å bygge om eller skaffe seg ny og mer tilpasset bolig. Husbankens boligtilskudd skal gå til dette formålet, men ofte er det en for streng behovsprøving som ligger til grunn. * at kommunene etablerer et tilstrekkelig antall boliger for personer med store og omfattende behov og ulike typer boliger slik at den enkeltes valgfrihet med hensyn til boform blir reell. * at flere ungdommer med funksjonsnedsettelser kan benytte Husbanken, startlån og etableringslån til å få mulighet til å etablere seg på egenhånd og eie bolig. * at bostøtten justeres i tråd med den nye uføretrygden, slik at ikke man faller urettmessig ut av ordningen * at kommunene i større grad langtidsplanlegger og tar i bruk Husbanken og andre statlige finansieringsordninger for å bygge eller tilrettelegge boliger til familier som har barn med store hjelpebehov og for voksne som har trenger tilpasninger etter hvert i livsløpet. Mer ressurser til oppfølging i NAV CP-foreningen vil verne om den lovmessige og rettighetsforankringen som NAV forvalter og ønsker en ytterligere styrking av NAV i året som kommer. Regjeringen har satt i gang en prosess i NAV med avbyråkratisering og forenkling av tiltaksstrukturen. CP-foreningen frykter dette kan gå utover kompetansen i NAV og muligheten den enkelte har til å få en tett oppfølging. CP-foreningen etterlyser mer kunnskap på NAV-kontorene om CP som diagnose og om hvor ulike utslag denne diagnosen kan ha. CP-foreningen mener mye kan løses ved å innføre en nasjonal og digital kunnskapsbase der NAV-ansatte kan søke opp spesialkunnskap om ulike diagnoser og utslag av den. CP-foreningen har erfart at mange opplever møte med NAV som vanskelig og er positiv til tilretteleggingsgarantien som gir brukere som har behov for koordinerte tjenester en egen kontaktperson/saksbehandler. Kontinuitet og gode relasjoner skaper trygghet, gir mulighet til tettere oppfølging. CP-foreningen støtter forslag om å innføre et NAV-ombud for å ytterligere styrke den enkeltes rettigheter. * at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase, der alle NAV-kontorer sikres tilgang på 7

9 kunnskap om CP og andre diagnoser. * at alle brukere med behov for koordinerte tjenester får innvilget tilretteleggingsgaranti og at dette blir fulgt opp i praksis ved det enkelte NAV-kontor. * at regjeringen oppretter et eget NAV- ombud * at regjeringen prioriterer videre oppfølging av «Jobbstrategien» Universell utforming det haster! Regjeringen tar mål av seg å gjøre Norge universelt utformet innen CP-foreningen mener om at dette målet skal nås må tempoet økes betraktelig. CP-foreningen vil spesielt trekke fram transport som et område der utviklingen går for sakte. Det er fortsatt langt igjen før kollektivtrafikken kan benyttes av alle. Plattformer som ikke passer til toget, dårlige løsninger for ombordstigning i fly og bussholdeplasser med høye fortauskanter er bare noen av eksempler på hindringer. Kommunene må også trappe opp arbeidet fram mot 2015 og prioritere oppgradering av tilgjengelighet når det gjelder eksisterende bygg. Det er fortsatt mye som kan gjøres i forhold til tilgjengelighet i forhold til kafeer, utesteder, butikker og utearealer. CP-foreningen støtter ikke opp om forslag til endringer av krav til tilgjengelighet til og i nye boliger. Tvert i mot krever CP-foreningen flere tilrettelagte boliger, noe som også kan være til stor nytte for andre grupper av befolkningen som småbarnsforeldre og eldre. * at regjeringen prioriterer arbeidet med universelt utforming av kollektivknutepunkt, holdeplasser og transportmidler slik at hele reisekjeden blir gjennomførbar. * at regjeringen legger fram en statusrapport og setter tidsfrister i forhold til tilgjengelighet for offentlige bygninger og offentlig transport. * at tilgjengelighetskrav til nye boliger som skal bygges opprettholdes * at heistilskudd og andre støtteordninger må styrkes for å gjøre eksisterende boliger mer tilgjengelig. * at utdanningsinstitusjoner prioriterer universell utforming. Landsdekkende TT-ordning TT-kort kan benyttes i hele landet, så fremt transportøren godtar kortet. Likevel får CPforeningen tilbakemelding på at medlemmer ikke får benyttet TT-kortet sitt utenfor egen fylkeskommune. Det er også ulik praksis fra fylke til fylke om det innvilges et kronebeløp eller et visst antall turer, og også de praktiske ordningene varierer med innkreving av egenandeler og hvor mye penger man kan sette inn på kortet. CP- foreningen mener denne ordningen bør være lik i hele landet, og at den løsningen man bør ta sikte på å innføre er tilsvarende TT-ordningen i Oslo med 240 turer i året. 8

10 * at det innføres en landsdekkende ordning TT-ordning fra og med

Bolig og BPA (brukerstyrt personlig assistent) hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalget 2019.

Bolig og BPA (brukerstyrt personlig assistent) hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalget 2019. Bolig og BPA (brukerstyrt personlig assistent) hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalget 2019. Hovedbudskap: CP-foreningens overordnet mål er samfunnsmessig likestilling og deltagelse for mennesker med

Detaljer

Sak 5 Sentralstyrets forslag til CP-foreningens program 2016-18. Forslag til vedtak: CP-foreningens program for 2016-2018 vedtas

Sak 5 Sentralstyrets forslag til CP-foreningens program 2016-18. Forslag til vedtak: CP-foreningens program for 2016-2018 vedtas Sak 5 Sentralstyrets forslag til CP-foreningens program 2016-18 Forslag til vedtak: CP-foreningens program for 2016-2018 vedtas Endringsforslag Dokumentet inneholder linjenummer. Dersom du/dere har endringsforslag

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

CP-foreningens program 2013-2015

CP-foreningens program 2013-2015 CP-foreningens program 2013-2015 Forord CP-foreningens program vedtas av landsmøtet i Cerebral Parese-foreningen. Programmet danner overordnede føringer for foreningens arbeid i perioden. Oslo, den 12.

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring

En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring Arbeids- og sosialdepartementet 21.05.2017 En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring CP-foreningen mener at: Retten til hjelpemidler må fortsatt ligge i folketrygden

Detaljer

Forord. Oslo, den 11. mars 2011

Forord. Oslo, den 11. mars 2011 Forord CP-foreningens program vedtas av landsmøtet i Cerebral Parese-foreningen. Programmet danner overordnede føringer for foreningens arbeid i perioden. Oslo, den 11. mars 2011 INNHOLD 1 2 3 Innledning...

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Hvordan redusere barrierer under utdanning og i arbeid virkemidler fra NAV

Hvordan redusere barrierer under utdanning og i arbeid virkemidler fra NAV Hvordan redusere barrierer under utdanning og i arbeid virkemidler fra NAV «Fra elev til?», Ålesund 03.12.13 Paul Gustav Nyland, fagansvarlig/jurist NAV Hjelpemiddelsentral M&R Randi Kvammen, fylkeskoordinator

Detaljer

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede Forslag til Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Interessepolitisk program Vedtatt av CP-foreningens landsmøte den 3. juni 2018

Interessepolitisk program Vedtatt av CP-foreningens landsmøte den 3. juni 2018 Interessepolitisk program 2018-2020 Vedtatt av CP-foreningens landsmøte den 3. juni 2018 1 Interessepolitisk program 2018-2020 1.0 Innledning CP-foreningens formålsparagraf «CP-foreningens overordnede

Detaljer

FFOs hovedkrav til Statsbudsjettet for 2015

FFOs hovedkrav til Statsbudsjettet for 2015 Statsråd Solveig Horne Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår fil: B13-026LA Vårt arkiv: 401 Saksbehandler: Liv Arum Oslo, 25. november 2013 FFOs hovedkrav

Detaljer

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Innlegg ved generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann Ledermøtet i FFO 2017 Vi trenger en sterkere politisk ambisjon om likeverdig

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Palliativ fase Den palliative fase er en prosess som starter når det erkjennes at sykdom er uhelbredelig og som

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

De vanskelige overgangene

De vanskelige overgangene De vanskelige overgangene Foredrag på Landskonferansen 2018 for fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede Sveinung Legard Hamar 13.09.2018 Forskningsstatus Sammenfatning av forskning fra

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, den 27. november 2009 Høring NOU 2009: 18 Rett til læring Cerebral Parese-foreningen mener

Detaljer

BEHANDLINGSREISER til utlandet

BEHANDLINGSREISER til utlandet BEHANDLINGSREISER til utlandet Politisk notat nr. 03/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker med behov for behandling i varmt eller fuktig

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram

Forslag til nytt arbeidsprogram Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet

Detaljer

Storbykonferanse Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland

Storbykonferanse Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland Storbykonferanse 2016 Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne En satsing mellom NAV og arbeidslivet for å få flere unge med nedsatt arbeidsevne eller funksjonsevne

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

LM sak 5 CP-foreningens program

LM sak 5 CP-foreningens program LM sak 5 CP-foreningens program Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Unge uføre er en positiv ressurs! b) CPOP for voksne c) Vi vil beholde retten til spesialundervisning! Forslag til vedtak: uttalelsene

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Ny IA-avtale

Ny IA-avtale Ny IA-avtale 2019 2022 Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv 1.1.2019 31.12.2022 Oppsummering Ny, fireårig avtale (2019-2022) To mål: redusere sykefravær og frafall Særskilte innsatsområder:

Detaljer

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.

Detaljer

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09 Arbeidsprogram 2009-2010 Sak: GF 08/09 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Ledermøtet nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Unge med funksjonsnedsettelse og fremtidig arbeidsdeltagelse. Fra elev til? Temadag NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal

Unge med funksjonsnedsettelse og fremtidig arbeidsdeltagelse. Fra elev til? Temadag NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Unge med funksjonsnedsettelse og fremtidig arbeidsdeltagelse. Fra elev til? Temadag 10.11.2015 NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Bakgrunn Vi møter unge som burde hatt et bedre tilbud og samordning

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Disposisjon Rehabiliteringspolitikkens aktører Dagens situasjon Hvorfor er det så vanskelig

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1 Koordinatorforløpet 31.10.2017 Haugesund kommune 1 Individuell plan/koordinator fra lov til praksis Lovverk/forskrift/veileder koordinator Bruker Kommune 31.10.2017 Haugesund kommune 2 Lovverk og forskrifter

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Arkivsaksnr.: 16/535 Lnr.: 2426/17 Ark.: G10 Saksbehandler: virksomhetsleder Elin H Teslow Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Detaljer

aldersgruppen. Likevel mener vi å kunne trekke ut noen tendenser ut i fra de svarene vi har fått.

aldersgruppen. Likevel mener vi å kunne trekke ut noen tendenser ut i fra de svarene vi har fått. Sluttrapport til Extrastiftelsen Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: RB 8409 Prosjektnavn: «På kanten av jobben» Søkerorganisasjon: Cerebral Parese-foreningen Sammendrag: Bakgrunn for prosjektet/målsetning

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Arkivsaknr 12/1189-2 Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/16 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Camilla Lyngen fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Asgeir Fagerli Langberg fra Ung Kreft, Bjarne Langeland

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019

Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2019 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 37 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs HOVEDANBEFALINGER Det må komme en forskrift med klare tidsfrister for når eksisterende bygg skal være universelt

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Habilitering Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Nordisk Kongress 2015, onsdag 6. mai Workshop nr. 17 Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Synshemmede

Detaljer

Lønnstilskudd med oppfølging; Verdens beste jobb!

Lønnstilskudd med oppfølging; Verdens beste jobb! Bedriftsmarkedet Lønnstilskudd med oppfølging; Verdens beste jobb! AAP som lønnstilskudd: Formålet er å bidra til at flere mottakere av arbeidsavklaringspenger skal få arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet.

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1124/17 HØRING - EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1124/17 HØRING - EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING Samlet saksfremstilling Arkivsak 1124/17 HØRING - EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING Saksansvarlig Roger Santokhie Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 24.04.2017 PS 8/17 Komite for

Detaljer

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Temaer Spilleregler Noen utfordringer i å synliggjøre situasjonen Ulike

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

FFOs plattform for arbeidslivspolitikk FLERE I ARBEID. Politisk notat nr. 01/14. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

FFOs plattform for arbeidslivspolitikk FLERE I ARBEID. Politisk notat nr. 01/14. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs plattform for arbeidslivspolitikk FLERE I ARBEID Politisk notat nr. 01/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Artikkel 27 - FN-konvensjonen om rettighetene for funksjonshemmede: Partene erkjenner

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008

Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008 Presentasjon for Ungdomsgruppen i Kreftforeningen v/ Statssekretær Arvid Libak, 25. april 2008 Vårt (Regjeringens) mål er å sørge for lik tilgjengelighet og et likt tilbud til helsetjenester i hele landet!

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

Oppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker?

Oppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker? Oppfølging i tidlig fase Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker? Refleksjonsoppgave: Les gjennom oppfølgingsplanen. På hvilken måte er innholdet i denne planen et godt verktøy i oppfølgingsarbeidet? Tenk

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Lederkonferanse habiliteringstjenestene 12.September 2019

Nytt fra Helsedirektoratet. Lederkonferanse habiliteringstjenestene 12.September 2019 Nytt fra Helsedirektoratet Lederkonferanse habiliteringstjenestene 12.September 2019 0-24 programmet Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år Et felles oppdrag

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler

NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler SOR-konferanse, Oslo Kongressenter Folkets hus 23. oktober 2015 Anne Kverneland Bogsnes Fylkesdirektør i NAV Hordaland NAVs strategi 2011-2020 Visjon: Vi

Detaljer

Plattform for livslange tjenester

Plattform for livslange tjenester Plattform for livslange tjenester 2017-2028 Sikre utviklingshemmede grunnleggende rettigheter og forutsigbarhet i et livsløpsperspektiv Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Utviklingstrekk og utfordringer...

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Arbeids- og sosiafdepartemerl#et SaJ{tt.'fY1lI1/1U i ldokfrt-. Dato. _.- _ Avd,: Saksben.: DET KONGELIGE ARBEIDS OG SOSIALDEPARTEMENT Pb 8019 DEP 0030 OSLO Vår saksbeh

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer