Saksbehandler: Tryggve Ølstørn Arkiv: A27 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: SAK TIL: BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Ølstørn Arkiv: A27 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: DRAMMENSMODELL FOR LEIRSKOLE SAK TIL: BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Saksordfører: Bjørn Husemoen Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

2 Saksutredning: DRAMMENSMODELL FOR LEIRSKOLETILBUD BAKGRUNN I Økonomiplanen som ble vedtatt av bystyret i des. 2002, står det i kapittel 8 under Leirskole: Det nedsettes en arbeidsgruppe som fram til skal utarbeide en alternativ "Drammensmodell" som blir Drammen kommunes leirskoletilbud fra ble det opprettet ei arbeidsgruppe slik økonomiplanen foreslo. Gruppa består av: Per Erik Marheim, rektor Skoger skole, Karin Johanne Johansen, Fjell skole, Elisabeth Liverud, Bragernes skole, Aaste Ildahl Svendsen, Øren skole, Mette M. Andersen, Aronsløkka skole, Per Marthin Lund Klausen, daglig leder ved Killingen leirskole og prosjektleder Tryggve Ølstørn, Drammen kommune. Da arbeidsgruppa startet sitt arbeid, så den fort at det ikke var mulig å ha en Drammenmodell ferdig til Arbeidsgruppa la derfor opp en plan om at modellen skulle behandles i bystyret i mai 2003 og tre i kraft fra august Saksordfører for denne saken har vært Bjørn Husemoen fra Arbeiderpartiet. LOVER OG PRINSIPPER A. Opplæringsloven og læreplanverket for den 10 årige grunnskolen. I opplæringslovens 2-3 heter det:" Ein del av undervisningstida etter 2-2 kan brukast til...leirskoleopplæring": I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen som er en forskrift, står det i fagplanene for natur og miljø; Ut i naturen." I opplæringa skal elevane gjennom leirskule eller på andre måtar få røynsle med å vere i naturen. I 6. klasse eller om hausten/vinteren i 7. klasse." I opplæringslovens 2-1 står det: "Den offentlege grunnskolen er gratis". Våren 2002 fremmet departementet gjennom Ot.prp. nr. 94 ( ) forslag til ny 2-15 Rett til offentlig grunnskoleopplæring i opplæringsloven. Forslaget var i det vesentligste en presisering av gjeldende rett, slik at det i større grad enn tidligere ble tydeliggjort at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Som en konsekvens av ny 2-15, ble den tidligere bestemmelsen i opplæringsloven 2-1 sjette ledd foreslått opphevet. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 19. des og trådte i kraft ved sanksjon av Stortingets vedtak 31. januar Den nye 2-15 sier følgende: "Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa." I følge Opplæringsloven og Læreplanverket er leirskole ikke lovpålagt, og derfor er ikke kommunen forpliktet til å gi elevene i grunnskolen et leirskoletilbud. B. Rundskriv F statstilskudd til leirskoleopplæring og leirskoleopphold for mars 2003 sendte Det Kongelige utdannings- og forskningsdepartement ut Rundskriv F-06-03, Statstilskudd til leirskoleopplæring og leirskoleopphold for Her informerer departementet om tilskuddssatsene og vilkårene for statstilskudd. Departementet sier at målet med dette tilskuddet er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirkoleopphold i løpet av grunnskolen, uavhengig av foreldrenes økonomiske stilling. I statsbudsjettet for 2003 er det lagt inn et øremerket tilskudd til reise og opphold på 62,5 mill. kroner. Satsen per elev er beregnet til 1040,- kroner. Departementet har lagt følgende kriterier til grunn for å få tilskudd til leirskoleopplæring og opphold:

3 kommunen må sende søknad om tilskudd til Fylkesmannen ved utdanningsavdelingen som skal forvalte tilskuddsordningen kommunen kan søke tilskudd for de klassene som har leirskoleopphold med en varighet på minst 3 overnattinger kommunen kan søke tilskudd for ett opphold per klasse kommunen kan ikke motta tilskudd for mer enn 1/10 av alle klassene i kommunen per år. C. Rundskriv F ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring 23. april 2003 sendte Det Kongelige utdannings- og forskningsdepartement ut et nytt Rundskriv F for å informere om ny lov 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring i opplæringsloven. Her presiserer dep. at lovbestemmelsen slår fast at grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling fra elevene eller foreldrene for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter ( faglige og sosiale) som foregår i skoletiden og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringen i samsvar med opplæringsloven og forskriften til den. Videre sier dep.:" Kommunen har hittil hatt en begrenset adgang til å ta betaling for utgifter til reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. Etter den nye lovbestemmelsen 2-15 er det ikke lenger lov til å kreve noen form for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold ( reise, kost, og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen." I følge rundskrivet er det kommunene/skolene som bestemmer aktivitetene i grunnskoleopplæringen, herunder om det skal gis leirskoleopphold. Kommunene/skolene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen. Dersom kommunene/skolene velger å bruke en del av undervisningen til leirskoleopphold, skal kommunene/skolene dekke utgiftene til reise, opphold og undervisning. Funksjonshemmede elever skal kunne delta på lik linje med funksjonsfriske, og kommunene/skolene må dekke eventuelle kostnader som er nødvendig for at funksjonshemmede elever skal kunne delta, f esk kostnader til assistent. Når det gjelder gaver,dugnader m. m. sier rundskrivet: "Opplæringsloven 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre. For at gaver og andre bidrag ikke skal komme i konflikt med retten til gratis grunnskoleopplæring, gjelder følgende: Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk. Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame. Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke." Departementet mener det er viktig at disse spørsmålene drøftes i skolenes rådsorganer og i samarbeid med foreldrene, slik at man kan bli enig om praktiske måter å håndtere dette på som er i samsvar med ovennevnte prinsipper. Departementet understreker til slutt at det overordnede prinsippet er gratis grunnskoleopplæring for alle, og at det gjelder alle sider ved grunnskoleopplæringen. Kommunene er forpliktet til å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og forskriftene til loven. Kommunene/skolene må derfor også opptre med varsomhet overfor foreldrene, slik at disse ikke føler et press til å yte gaver som skal bidra til at kommunene oppfyller sine lovpålagte forpliktelser. ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR DRAMMEN KOMMUNE. A. Elevkostnader

4 I drammenskolen er det gjennomsnittlig 29 klasser med 680 elever på hvert klassetrinn. Dette vil utløse ca. kr ,- i statstilskudd til reise og opphold for Drammen kommune. Et leirskoleopphold for en elev i drammenskolen koster i dag i gjennomsnitt kr Reiseutgiftene beløper seg i tillegg til kr slik at kostnad per elev er mellom og kroner. De totale utgiftene til reise og opphold vil da utgjøre ca. kr ,- per år. Av dette beløpet må Drammen kommune etter det nye lovverket betale ca. kr ,- dersom kommunen skal tilby leirskole til ett klassetrinn. Dette er ikke budsjettert i B. Lærerkostnader I forbindelse med leirskoleopphold må også kommunen dekke ekstra lønnsutgifter for lærerne som er med klassene. Leirskoleavtalen for lærere, gir rett til 10 timer avspasering og fem timer med lønn. Dette utgjør ca. kr ,- per lærere. Det utgjør kr ,-i lønnsutgifter for kommunen. Ofte er det nødvendig å sende to lærere med en klasse. Maksimalt blir lønnsutgiftene på kr ,-. Disse utgiftene dekkes i dag gjennom vikar- lønnsbudsjettet til skolene. MODELLER Arbeidsgruppas oppgave var å utarbeide forslag til gode modeller med utgangspunkt i nytt lovverk og med bakgrunn i Økonomiplanen. Arbeidsgruppa har valgt å legge fram fire modeller til høring. Høringsinstansene har vært elevrådene, FAU-ene, lærerpersonalene, ledelsen ved den enkelte skole, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Kommuneforbund. Følgende fire modeller ble sendt ut på høring: 1) Killingen eller Jønnbu leirskole Bø i Telemark, fra mandag til fredag 2) Killingen, fra mandag til fredag. 3) Killingen eller leirskole i marka rundt Drammen med overnating på Eik- eller Solsetra, fra mandag til fredag. 4) Killingen eller leirskole i marka rundt Drammen med overnating på Eik- eller Solsetra, fra mandag til torsdag Høringsinstansene fikk i oppgave å svare på tre spørsmål. 1. Hvordan vurderer dere de fire foreslåtte modellene opp mot dagens praksis. 2. Hvilke av de fire foreslåtte modellene ville dere ha valgt hvis dere måtte velge en av dem? 3. Har dere andre innspill eller forslag til løsninger og modeller? RESULTATET AV HØRINGEN. Det kom inn 33 høringsuttalelser innen fristen, og følgende konklusjoner kan trekkes etter disse uttalelsene: De fleste ønsker ikke en Drammensmodell for leirskoletilbud. Skolene bruker sitt nærmiljø, byen og marka rundt byen i forbindelse med uteskole, Miljølæreplanen, aktivitetsdager og ekskursjoner og ønsker derfor å reise bort når de skal på leirskole. Et stort flertall ønsket å opprettholde dagens praksis. I valget mellom de fire foreslåtte modellene, ønsket de fleste modell 1, Killingen og Jønnbu. FAU-ene og elevrådene kom med mange innspill og forslag til hvordan en kunne samle inn penger for å finansiere leirskoleopphold. Rektorene signaliserte klart at de ikke ønsket å ta penger fra programområdet skole, for å finansiere leirskoleopphold. Blir det ikke bevilget egne penger til leirskole, vil rektorene droppe leirskole da dette ikke er et lovpålagt tiltak. HVA GJØR ANDRE KOMMUNER.

5 Det er innhentet opplysninger fra fjorten andre kommuner for å finne ut hvordan de praktiserer leirskoletilbudet til sin grunnskoleelever. Kommunene som er forespurt er Oslo, Bergen, Tromsø, Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Asker, Bærum, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker og Tønsberg. Alle disse kommunene lar elevene fortsatt reise på leirskole. Noen av kommunene har behandlet dette som en politisk sak og bestemt at elevene skal få reise på leirskole en gang i løpet av grunnskolen. Andre har bare behandlet dette administrativ og latt skolene velge fritt. Disse kommunene har likevel anbefalt skolene å gi elevene et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Når det gjelder finansieringen, har alle kommunene unntatt en, sagt at dette tilbudet skal være helt gratis for elevene. Noen kommuner har bevilget og øremerket et bestemt kronebeløp i tillegg til statstilskuddet, til hver elev. Andre har bestemt at skolene selv må dekke av eget budsjett utgiftene utover statstilskuddet. Disse kommunene har spesielt oppfordret sine skoler til å tenke alternative løsninger som å legge leirskole inn som en del av uteskoleplan. En kommune har basert noe av finansieringen av leirskole på gaver og dugnader fra foreldrene. PROBLEMSTILLINGER. Det viste seg å være vanskelig å finne et leirskoletilbud til elevene i Drammen som elever og foreldre ønsker innenfor de økonomiske rammene og retningslinjene for statstilskuddet. Drammen kommune må derfor avklare følgende problemstillinger: 1. Skal elevene i drammenskolen fortsatt få anledning til å reise på leirskole som i dag? Økonomisk ville det for Drammen kommune, hvis det var budsjettert, i 2003 utgjøre ca. kr ,- til reise og opphold og kr ,- i lønnsutgifter. 2. Skal elevene i drammenskolen få anledning til å reise på leirskole til Killingen eller Jønnbu? Økonomisk ville det for Drammen kommune i 2003 utgjøre kr ,- til reise og opphold og kr ,- i lønnutgifter. 3. Skal Drammen kommune si nei til leirskole for sine grunnskoleelever? Økonomiplan/årsbudsjett 2003 innebærer i realiteten alternativ 3 når elever og foreldre avviser en modell finansiert av statstilskudd alene. Dersom foreldre ikke selv dekker mellomlegget slik forutsetningen var den gang avtalene for 2003 ble inngått, må kommunen si opp alle avtaler fra og med august Dette innebærer en engangsutgift for å dekke de økonomiske bindingene som ligger i de forskjellige kontraktene. Her er det stor variasjon fra de leirskolene som ikke har noen bindingstid eller depositum, til de som krever full betaling fra den dagen en skriver under kontrakten. Engangsutgiften kan bli ca kr ,-. Utgifter for å avbryte avtaler for kommende år er ikke beregnet. Trykt vedlegg: Utrykt vedlegg: Uttalelse om leirskoleopphold v/ kommuneadvokaten Kostnadsberegninger Leirskoletilbud i andre kommuner Høringsnotatet Forslag til modeller Oppsummering av høringsnotatene ( sendt spesielt til medlemmene i bystyrekomité oppvekst og utdanning) Rundskriv F-07-03( sendt spesielt til medlemmene i bystyrekomité oppvekst og utdanning) Rundskriv F-14-03( sendt spesielt til medlemmene i

6 bystyrekomité oppvekst og utdanning)