Styremøte HiG mandag kl Vi starter med lunsj kl Styremøte HiG og HiL mandag kl

Transkript

1 Styremøte nr. 7/2005 Tid: Styremøte HiG mandag kl Vi starter med lunsj kl Styremøte HiG og HiL mandag kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, nytt møterom på toppen av høgskolens nye sentralbygg SAKSLISTE BESLUTNINGSSAKER Sak STY 78/05 Sak STY 79/05 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Sak STY 80/05 Godkjenning av protokoll side 1 Sak STY 81/05 Økonomirapport pr oktober 2005 side 6 Sak STY 82/05 Budsjett 2006 side 34 Sak STY 83/05 Strategiplan for side 73 Sak STY 84/05 Intern økonomiinstruks ved Høgskolen i Gjøvik side 77 ORIENTERINGSSAKER Sak STY 85/ Sak STY 86/05 Rekrutteringsundersøkelse høgskoler 2005 og handlingsplan for markedsføring 2006 side Innspill til UFD (KD fra ) vedrørende satsing utenfor rammen Orientering i møtet side 105 Sak STY 87/05 Møte med Stortingsbenken fra Oppland og UFD vedrørende HILG-saken. Orientering i møtet. side 106 Sak STY 88/05 Orientering fra styrets klagenemnd side 107 BESLUTNINGSSAKER SAKSLISTE FELLES STYREMØTE HiL OG HiG kl

2 Sak STY 89/05 Gjøvik Sammenslåing av Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i side 108 Sak STY 80/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL Saksdokumenter: Forslag til protokoll fra møte nr. 06/05 den 27 og Saksbehandler: Kons. Anne Aandalen Vedlagt Bakgrunn: Forslag til protokoll fra styremøte den 27. og har vært sendt ut til styret for kommentarer. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 06/05 den 27. og godkjennes. Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 6/2005 Tid: Torsdag 27. oktober 2005 kl Fredag 28. oktober 2005 kl (sm med HiL) Sted: Honne hotell og konferansesenter, Biri Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, ansatt, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, ansatt, styrets nestleder Tonje Hamar, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant Åse Flatland, ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, faglig pers - vararepr Eystein Kvam, ansatt, faglig pers. Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn/adm personale Anne Helene Fauske, student Jan Inge Hanssen, student Fra administrasjonen: Jan Kåre Testad, konst. høgskoledirektør Kai R. Jakobsen, økonomidirektør Iver Jensen, studiedirektør Ikke tilstede: Tore Anstein Dobloug, ekstern representant 2

3 Ranveig A. Juvkam, ansatt, faglig pers. Alle eksterne vararepr. ble kontaktet, men ingen hadde anledning til å møte. Sak STY 65/05 GODKJENNING AV INNKALLING Innkallingen ble godkjent uten merknader. Sak STY 66/05 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten ble godkjent uten merknader. Sak STY 67/ GODKJENNING AV PROTOKOLL Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Vedlagte protokoll fra styremøte nr. 05/2005 den 16. september godkjennes. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 68/05 ØKONOMISK RAPPORT PR SEPTEMBER 2005 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport pr. september 2005 til orientering og forutsetter at budsjettenheter med negativt avvik sikrer balanse i driften for året. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 69/05 INNKJØPSSTRATEGI Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar høgskolens innkjøpsstrategi. som Høgskoledirektøren fremmet nytt forslag til vedtak: Styret vedtar høgskolens innkjøpsstrategi, med de presiseringer fremkom i møtet. Vedtak: Som nytt forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. 3

4 Sak STY 70/05 LÆRINGSMILJØUTVALG VED HIG Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Det nye LMU sitt mandat vil være ihht. Lov om universiteter og høyskoler, 4-3, gjeldende fra 1/ Følgende sammensetning foreslås; 6 representanter fra studentene og 6 representanter fra de ansatte, herunder høgskoledirektør, rektor, prorektor, studiedirektør samt to representanter fra uv-personalet oppnevnt av rektor. 3. Høgskoledirektør oppnevner sekretær for utvalget. Representant fra SOPP og organisasjonssekreter i Studentrådet har møte- og talerett. 4. Ved eventuell senere behov for mindre endringer av sammensetning av læringsmiljøutvalget gir styret høgskoledirektør fullmakt til å effektuere dette. Vedtak: Som forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 71/05 STRATEGISK STUDIEPORTEFØLJE Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1) Høgskolen i Gjøvik lyser ut studieporteføljen for slik den fremkommer i den vedlagte tabellen og med de endringer som fremkom i styremøtet. 2) Styret ber rektor og direktør følge opp de føringer og anbefalinger som er gitt i notatet om strategisk studieportefølje og med de presiseringer og prioriteringer som styret ga i styremøtet. 3) HiG søker departementet om å få ta opp studenter etter Y-vei modellen for (studenter med fagbrev) for de aktuelle ingeniørutdanningene. 4) Høgskolen i Gjøvik tar over forkurs for ingeniørutdanningen fra høsten 2006 under forutsetning av at de økonomiske og personalmessige konsekvensene for HiG er tilfredsstillende. Dersom HiG må overta personalansvar for eksisterende fagpersonell ved Fagskolen i Gjøvik, stanses tilbudet fra høsten 06. 5) Høgskolen i Gjøvik markedsfører ovenfor fagskolene at vi gir innpassing av deler av fagskoleutdanningen innenfor det ordinære treårige bachelorprogrammet i ingeniørfag. Dette 4

5 Orienteringssaker: gjelder alle ingeniørlinjer. 6) Master i brukersentrert mediedesign lyses ikke ut for studieåret Det jobbes videre med økonomisk og faglig grunnlag for å lyse ut studiet fra Høgskoledirektøren fremmet nytt forslag til vedtak under punkt 4: 4) Høgskolen i Gjøvik tilbyr forkurs for ingeniørutdanningen fra høsten 2006 under forutsetning av at de økonomiske og personalmessige konsekvensene for HiG er tilfredsstillende. Vedtak: Som nytt forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Sak STY 72/05 PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET - FREMDRIFT Sak STY 73/05 GODTGJØRING STYREMEDLEMMER Sak STY 74/05 RIKSREVISJONENS NOTAT FRA MØTE Sak STY 75/05 Sak STY 76/05 ORIENTERING STATSBUDSJETT 2006 OG BUDSJETTPROSESS HIG 2006 ORIENTERING FRA STYRETS KLAGENEMND Beslutningssak: Sak STY 77/06 FORELØPIG BESLUTNINGSUNDERLAG FOR EN EVENTUELL SAMMENSLÅING AV HIL OG HIG Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar utkastet til beslutningsunderlag til etterretning med følgende Høgskoledirektøren fremmet nytt forslag til vedtak: - Styret tar det foreløpige beslutningsgrunnlaget til etterretning, og ber om at innspill som framkom i møtet, blir tatt hensyn til i det videre arbeid med beslutningsgrunnlaget - Styret ber om at det utarbeides en fusjonsavtale 5

6 Vedtak: Som nytt forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Forslaget dobbeltstemme. Protokolltilførsel: Det kom frem forslag om å lukke deler av møtet for pressen. falt med 5 mot 5 stemmer på grunn av styreleders Sak STY 81/05 ØKONOMISK RAPPORT PR. OKTOBER 2005 Saksdokumenter: 1. Regnskapsoversikt pr. oktober Grafisk framstilling regnskap pr. oktober ber Prøveårsavslutning pr. oktober Saksbehandler: økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Høgskoledirektørens vurdering Generelle kommentarer: Høgskolen har i brev av fra Utdannings- og forskningsdepartementet fått varsel om at bevilgningen til høgskolen for 2005 blir redusert med kr ,- i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for Høgskolen hadde pr. oktober et resultat på kr ,-. Avvikene fordeler seg slik på budsjettenhetene: Budsjettenhet Avvik pr. okt 2005 Prognose 2005 IIA , ,- IHS , ,- IHT , ,- IMT , ,- ISP , ,- EVU ,- 0,- FA og HiG felles , ,- HiG samlet , ,- Kommentarer til de enkelte budsjettenheter: IIA Instituttet hadde et negativt resultat på kr ,-. Avviket skyldes at totale inntekter inklusive interne transaksjoner var kr ,- lavere enn budsjett mens 6

7 driftskostnadene var kr ,- lavere enn budsjett for perioden. Inntekter fra oppdrag viste totalt sett inklusive interne transaksjoner et avvik på kr ,- ( ). Det ser ikke ut til å bli store avvik på lønns og driftsbudsjettet for IIA i Forkurs Fagskolen Forkurs fagskolen ligger i driftsbudsjettet for IIA med en utgift på mill. Den reelle kostnaden i 2005 blir 2.6 mill. Det er uklart hvorfor forkurset er underbudsjettert med 0.75 mill. Inntekter ved oppdrag 2005 Under følger en oversikt over inntekter ved oppdrag som er grunnlaget for budsjettet i Dette budsjettet er preget av til dels feilbudsjetteringer, dessuten er ikke inntjeningskravene som står i budsjettet kommunisert til prosjektledere ved IIA. Det er til dels store avvik mellom prosjekt budsjetter og instituttets budsjett, se merknader under. Prognosen gir et summert avvik for inntekter på oppdrag på 1.54 mill. 7

8 Materialtesting 100 Jo Sterten OK Delsum EVU 956 Det er noe usikkerhet rundt inntektene fra EVU. Her NFR 1300 Budsjettet henvises det var til satt redegjørelse opp på nhs grunnlag fra Fred Johansen. av en søknad som Delsum ikke ble innvilget. Det har kommet til andre inntekter som delvis kompenserer for dette. Delsum (?) -200 Jørstadmoen E-GIS SATNAT GIS områdeutvikling OFK GEO 4D KomSam 1700 Inntektene til instituttet fra Jørstadmoen blir i 2005 på ca mill. Dette har vært klart fra starten av året. Feilbudsjetteringen skyldes blant annet at dekningsbidraget er budsjettert som inntekt til instituttet (ca. 350). 170 Dette er et EU prosjekt med stor egenandel. Målet for prosjektet var at dette skulle gå i balanse i Dette målet ser ut til å bli nådd. Inntektskravet i budsjettet har ikke blitt kommunisert til prosjektleder. 250 Prosjektet har gått etter planen for prosjektbudsjettet. Utgiftene i prosjektet har ikke blitt tatt med i IIA sitt budsjettet når dette ble satt opp i Inntektskravet i budsjettet har heller ikke blitt kommunisert til prosjektleder. 250 Prosjektet er ikke startet opp. Dette er et 3-årig prosjekt der det var budsjettet med inntekt på i Inntektskravet i budsjettet har ikke blitt kommunisert til prosjektleder. Prosjektet har ikke kommet i gang på grunn av personalendringer mot slutten av året hver fra OFK og Gjøvikregionen. Det er en utgift på 500 i prosjektet til RTIM som er ført i IIA budsjettet. De 100 som tilfaller IIA er brukt til investeringer

9 IHS Instituttet hadde et positivt avvik på kr ,-. Avviket skyldes lavere driftskostnader enn budsjettert. Inntektene var kr ,- lavere enn budsjett. IHT Instituttet hadde et positivt resultat på kr ,-. Dette skyldes mindreforbruk på lønn- og andre driftskostnader. Bakgrunnen for at resultatet ikke er høyere skyldes at resterende refusjoner for radiograf- og stråleterapistudiene vil bli inntektsført i desember. IMT Instituttet hadde et positivt avvik på kr ,-. Det positive avviket på lønn skyldes ikke belastede lønnskostnader og utsatt tilsetting i to stillinger. NFRprosjekter er belastet med kr ,- mindre enn budsjettert. ISP Instituttet hadde et negativt avvik i forhold til budsjett på kr ,-. Dette skyldes veiledningstjenester, reiser og refusjon av reise- og bokostnader for studenter, men budsjettet sett under ett vil driften i løpet av året gi et overskudd på ca kr ,-. EVU: EVU-enheten hadde et positivt avvik på kr ,- i perioden, men overføringer til instituttene er ikke avstemt pr. oktober. HiG felles (IT-drift, bibliotek, drift av bygninger): For dette området viste det ordinære forbruket på IT, bibliotek og drift et positivt avvik på kr ,-. Tilskudd til ombygging L-bygg, investeringer i kantine, bibliotek, servicetorg vil bli belastet regnskapet i siste november og desember. Ledige stillinger har gitt innsparinger på lønnsbudsjettet. Avslutningen av innkjøpene i forhold til ombyggingen av L-bygget pågår fortsatt og gir en viss usikkerhet i endelig nivå på kostnadsnivå i FA: FA hadde et positivt avvik på kr ,-. Dette skyldes hovedsakelig innsparinger på lønnsbudsjett. Samlet vurdering Samlet sett er den økonomiske stillingen for høgskolen god så langt i budsjettåret. For IIA viser prognosen et underskudd på kr ,-. Instituttet har satt i gang tiltak for å redusere underskuddet. For de øvrige budsjettenheter ved høgskolen viser prognosen et positivt årsresultat med unntak av IMT som forventer et underskudd på kr ,-. Samlet sett forventes høgskolen å gå med overskudd i Viktige hendelser fra forrige møte: 9

10 Utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent at Høgskolen i Gjøvik får eksamensrett for Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet. En mastergrad innen dette området kvalifiserer for helsefremmende omsorgsarbeid og sosialt forandringsarbeid innenfor helse- og sosialtjenesten og andre velferdsområder. Utdanningen tilbys i samarbeid med blant annet Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Anerkjente foredragsholdere, forskere og kreativ workshop var noen av ingrediensene i den internasjonale konferansen innen fargebildeteknologi. Gjøvik Color Imaging Symposium 2005 som gikk av stabelen 30.november og 1.desember ved HiG. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport pr. oktober 2005 til orientering, og forutsetter at budsjettenheter som går med underskudd i 2005 utarbeider planer for inndekning av dette i Sak STY 82/05 BUDSJETT 2006 Saksdokumenter: 1. Forslag budsjettdokument Sammenligning av budsjettrammer institutter 3. Ny budsjettmodell - beregninger Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Saksbehandler: Økonomidirektør Kai Robert Jakobsen Bakgrunn: Fordeling av tildelingen i Statsbudsjett 2006 til Høgskolen i Gjøvik på budsjettenheter. Høgskoledirektørens vurdering Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2006 tildelt en budsjettramme på kr ,- for I tillegg til tildelingen fra UFD er det budsjettert med eksterne inntekter på kr ,- for Dette er en reduksjon på 7,3 mill. kr i forhold til inneværende års budsjett. Denne store inntektsreduksjonen har gitt ekstra store utfordringer i årets budsjettprosess. Det har i høst vært gjennomført en involverende budsjettprosess med institutter og seksjoner. Direktørskiftet har også medført at det har blitt flere runder med intituttene enn vanlig. Dette har avklart at det vil være mulig å gjennomføre 10

11 høgskolens planlagte aktiviteter neste år innenfor foreslåtte rammer. Budsjettet for 2006 viser en tydeligere prioritering enn tidligere års budsjett. Den budsjettfordeling som nå foreslås, er basert på en ny budsjettmodell, jfr. vedlegg 3. Denne må det arbeides videre med og kvalitetssikres. I budsjettprosessen har vi i stor grad tatt hensyn til de beregnede rammene for instituttene som modellen gir. Dette har fått konsekvenser for samtlige institutter. Det er gitt signaler om at det etter en nærmere vurdering kan bli gitt ekstra midler til instituttene. Dette forutsetter at instituttene har lønnsomme satsinger som de fremmer søknader om med utarbeidelse av budsjett/langtidsbudsjett som viser inntekter og kostnader for satsingene. En utfordring har vært at å skape rom for økte bevilgningene til Institutt for informatikk- og medieteknikk (IMT)og Institutt for sykepleierfag (ISP). Dette har skjedd ved at bevilgningene til Institutt for ingeniør- og allmenn fag, Institutt for helse- og sosialfag, EVU-enhet og fellestjenester har blitt redusert i forhold til opprinnelig forslag. De rammene som nå foreslås tildelt for 2006 avviker lite fra de rammene som budsjettmodellen gir, men modellen viser at det fortsatt et behov for omstilling på instituttene. Som det framgår av budsjettdokumentet vil Institutt for Ingeniør og allmennfag (IIA) få store utfordringer i å balansere utgifter mot inntekter i Budsjettet for instituttet er på denne bakgrunn gjort opp med et underskudd på kr ,-. Det er i budsjettmøte med instituttet gitt signaler om at underskudd i 2005 og i 2006 på grunn av overgang til ny budsjettmodell, vil måtte dekkes inn over en tre års periode. Det må arbeides systematisk med kostnadsbesparelser samtidig som det også må arbeides aktivt med å øke eksterne inntekter. Som vedlegg 2 viser, har instituttet en stor andel basisfinansiering, 66,0 %. De samme utfordringene har også Institutt for helse og sosialfag (IHS) med en basisfinansiering på 73 %. Til sammenligning har IMT.og ISP en basisfinansiering på henholdsvis 37,0% og 30,0%. Institutt for helseteknologi vil få en lavere andel basisfinansiering,jfr. vedlegg 2, når høgskolen får godtgjort studiepoengsproduksjonen for radiografstudentene. Hittil er dette godtgjort Høgskolen i Bergen, mens HiG har få refundert kostnader fra Høgskolen i Bergen. Det vises til nærmere omtale av budsjettet i budsjettdokumentet for 2006, jfr. vedlegg 1. Det vil bli utarbeidet virksomhetsplaner for instituttene innenfor vedtatte budsjettrammer. Høgskoledirektør vil ut i fra en totalvurdering foreslå at budsjettrammen for 2006 fordeles og vedtas som vist nedenfor. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende fordeling av budsjett 2006: FA/HiG ISP IHT IHS IIA IMT EVU Felles HiG Ramme UFD Øvrig inntekter

12 958 Sum inntekter Investeringer Driftskostnader Netto Dr.utg Disponeringsfullmakter Budsjettenhetene kan fritt disponere mellom bevilgninger til driftsutgifter og til investeringer. Budsjettenhetene kan øke summen av driftskostnader og investeringer mot tilsvarende merinntekt når merinntekten er resultat av økt aktivitet i forhold til budsjettforutsetningene for Forutsetningen er at dette ikke skaper bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av utgiftsbevilgningen dersom merinntekten faller bort. Budsjett 2006 Styrevedtak Sak STY 82/05, Vedlegg 1 Innledning Det foreliggende budsjettdokument gir de overordnede økonomiske rammer, mål og satsinger for høgskolens virksomhet i De viktigste føringene for budsjettdokumentet er gitt i: Statsbudsjettet for 2006 HiG s strategi- og handlingsplan for , (utkast pr. Juni 2005 skal vedtas i desember 2005) Etter høgskolestyrets vedtak i budsjettsaken vil det bli utarbeidet et detaljert budsjett samt utarbeidet endelig virksomhetsplan. Strategi og utvikling HiG er i sluttfasen i en strategisk og krevende omstillingsprosess. Som en del av prosjekt Innlandsuniversiteter (PIU) er fusjonsplanen med HiL kommet langt. Styret vil i desember bestemme om HiG og HiL skal søke om å bli fusjonert. Mye av høgskolens strategiske innsats i 2005 har vært rettet mot dette viktige strategiarbeidet. Det samme vil måtte skje i HiGs nye strategiplan er utarbeidet med dette som bakteppe. I prosessen med HiL er det utarbeidet en egen strategiplan for en samlet høgskole i Oppland. HiGs strategiplan tar for seg planene for Gjøvik Campus i denne sammenheng. Samtidig er HiG aktivt med i prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU), og universitetsambisjonen kommer fram i HiGs visjon. For HiG er flg. visjon, hovedmål og virksomhetside foreslått for : Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg 12

13 Hovedmål: HiG er en kunnskapsinstitusjon med et bredt samfunnsmessig mandat innen utdanning, forskning og formidling. Som institusjon er HiG forpliktet overfor krav om faglig kvalitet og samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Virksomhetside: HiG skal ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov ha profilerte fagmiljø og utvikle master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandører innen informasjonssikkerhet og medieteknologi bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikring av en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling. Høgskolen har ambisjoner om å etablere en PhD-utdanning i informasjonssikkerhet. Dette er plukket ut som et satsingsomårde i PIU. Videre jobbes det med PhD-utdanning i visuell kommunikasjon som et samarbeidsprosjket sammen med HiL. I tillegg til disse områdene er det også utviklet og igangsatt masterutdanninger på andre områder. Utfordringen er å finansiere disse satsingene. PIU er kommet langt i å få etablert et fond til dette formål. I strategiplanen er det lagt vekt på at omfanget og kvaliteten på skolens FoU skal prioriteres høyt og være rettet mot satsingsområdene og regionale behov. Skolens FoU-virksomhet er inne i en meget god utvikling, og det er i den seinere tid rekruttert flere personer med professor-/1.kompetanse. Vi har flere forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) som vil bli videreført i Videre er det under planlegging nye søknader for neste år. I budsjettdokumentet gis det en nærmere oversikt over dette. Fokus 2006 Høgskolen skal i 2006 ha spesielt fokus på følgende: Høy studenttilfredshet Høy personaltilfredshet Økt studiepoengproduksjon For studiepoengproduksjon er det i budsjettet fastsatt resultatkrav. Som en del av kvalitetssystemet har vi målinger av studenttilfredshet og for personaltilfredshet har høgskolen gjennomført en undersøkelse som vil bli fulgt opp i Fokusområdene skal følges opp ved løpende tilbakemeldinger til styret og gjennom den årlige kvalitetsrapporten. Økonomiske rammer for 2006 Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2006 tildelt en budsjettramme på kr ,-. Høgskolens budsjettramme øker nominelt med 8,5 mill.kr fra 2005 til 2006, korrigert for ekstra utstyrsbevilgning på 8,3 mill.kr i Kompensasjon for lønnsog prisstigning utgjør 4,3 mill.kr. Høgskolen har fått videreført 25 nye studieplasser 13

14 til radiografiutdanning, men mistet 20 studieplasser til ingeniørutdanning. Lønnsoppgjøret i 2006 inngår i avsetningen for lønns- og priskompensasjon i Høgskolen er tildelt ressurser til en ny stipendiatstilling med halvårsvirkning i I tillegg er tildelt stipendiatstilling i 2005 videreført med helårseffekt i I finansieringssystemet skilles det mellom basisfinansiering, undervisningsfinansiering og forskningsfinansiering. For høgskolen fordeler de ulike komponentene i finansieringssystemet seg slik: Vekst kr % kr %- % andel andel Undervisning , ,4 12,6 Forskning , ,9-37,6 Basis * , ,8-0,6 Sum , ,0 0,2 * hvorav 8,3 mill.kr er ekstraordinær tildeling til utstyr i 2005 Oppnådde resultater i 2004 er avgjørende for bevilgningsnivå i 2006 på undervisningskomponenten og den resultatbaserte (RBO) forskningskomponenten. Den resultatbaserte undervisningsfinansieringen er "regelstyrt" og knyttes til studiepoeng og utvekslingsstudenter. Det legges til grunn faste satser for ulike utdanninger i undervisningskomponenten. Med normal studieprogresjon skal en student avlegge 60-studiepoengsenheter i løpet av et studieår. Høgskolen har fått en reell økning i uttellingen for undervisningskomponenten på kr ,- i Økningen skyldes en at studiepoengs-produksjonen er økt med studiepoengsenheter fra 2003 til Det har dessuten vært en økning på 27 utvekslingsstudenter fra 2003 til Satsene for undervisningskomponenten er prisjustert med mellom 3 og 4 % fra 2005 til Utgangsposisjonen for Høgskolens basistildeling korrigert for studieplassendringer er studiepoengsenheter. Effekt av studieplassendringer i 2006: Helårsvirkning av studieplassreduksjon i 2005 ( 31 plasser) ,- Videreføring av 25 nye studieplasser radiografi ,- Reduksjon 20 studieplasser ingeniørutdanning ,- Samlet effekt studieplassendringer ,- I budsjettfordelingen internt for HiG er UFDs finansieringsmodell lagt til grunn på en slik måte at basiskomponenten er fordelt på alle budsjettenhetene, mens undervisnings- og forskningskomponentene kun er fordelt på instituttene. Undervisningskomponenten er fordelt mellom avdelingene etter produserte studiepoeng i Forskningskomponenten består av en resultatbasert del (RBO) og en strategisk del. Den resultatbaserte delen er beregnet ut i fra et veid gjennomsnitt av EU-midler, NFR-midler og publiseringspoeng. De strategiske forskningsmidlene består av midler til rekrutteringsstillinger. Høgskolen har fått midler til halvårsvirkningen av en ny stipendiatstilling i Fra før har høgskolen 7 slike stillinger finansiert fra UFD fordelt med tre på ISP en på IHS og fire på IMT. 14

15 Oversikt over HiG s totale inntekter og utgifter i perioden : Alle beløp i kr REGN BUD BUD Driftsinntekter 3. Driftsinntekter - 50 post (tildeling fra UFD) inntekter ved oppdrag inntekter NFR øvrige driftsinntekter* Sum inntekter Driftsutgifter 4. Investeringer Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Sum kostnader Netto driftsresultat *inkludert interne avregninger med ,- Når det gjelder budsjettfordelingen på institutt/fa vises til egne oversikter seinere i budsjettdokumentet. Det er sentralt satt av midler til: Lønnsoppgjør 2006 kr Studiekvalitet Fellessystemer Reserve kr Sum kr Avsetning til lønnsoppgjør gjelder sentralt og lokalt oppgjør i Midler til studiekvalitet skal dekke kvalitetsseminar, høgskolepedagogiske tiltak m.m. Investeringsbudsjett: Mill.kr 15

16 2006 Renovering A og K: -Tilskudd HiG 1,0 Vedlikehold bygg: Statsbygg 2,0 HiG 0,2 Sum 2,2 Øvrige investeringer: IKT-investeringer 1,2 Inventar klasserom 0,1 NIS lab, Fargelab, Lyd, bilde lab 1,0 Sum 5,5 Investeringstiltakene er nærmere kommentert under de enkelte budsjettenhetene Stillingsstopp/-vurdering For hver stilling som blir ledig og ved forslag om oppretting av nye stillinger, vil det bli lagt opp til en mer omfattende vurdering av behov enn tidligere praktisert. Behov for nyansettelser skal dokumenteres etter nærmere fastsatte retningslinjer, og vedtak om å lyse ut stillinger skal gjøres av rektor/høgskoledirektør i samråd med aktuell instituttleder eller stabs-/seksjonsleder. Hensikten er å legge grunnlaget for ressursomfordeling til fagmiljø med høyt aktivitetspress fra fagmiljø som har en uforholdsmessig høy bemanning. Behovet for å ha en slik sentralisert beslutningsprosess forventes å falle bort ved full innføring av ny budsjettmodell som vektlegger objektive kriteria i ressurstildelingen. Ny budsjettmodell Det er arbeidet videre med utvikling av ny budsjettmodell i Denne består av fem hovedkomponenter: 1. Grunnlag 2. Studiepoengsproduksjon 3. FoU-produksjon 4. Eksterne inntekter 5. Strategiske midler I grunnlagsmodulen settes det av en minimumsressurs for å tilby et studium. Dette kan inkludere både bachelor, master, videre- og etterutdanninger. Denne ressursen tenkes utløst etter vedtak om studieporteføljen i høgskolestyret for i det aktuelle budsjettår. Det legges til grunn samme grunnbevilgning for inntil 30 studenter (60 studiepoengstilbud). I studiepoengsproduksjonsmodulen inngår studiepoengsproduksjon utover 30 studenter pr. 60 studiepoengstilbud. 16

17 Fordeling av FoU-delen av UFD-budsjett etter samme nøkkel som den UFD bruker. Eksterne inntekter er stipendstillinger, samt midler som faggruppene selv genererer: eksterne oppdrag, kurs, forskning, etc. Strategiske midler er tidsavgrensede midler som fordeles til å stimulere ønsket aktivitet: f.eks. oppbygging av ny faggruppe, forskuttering nye studier, etablering av FoU-kapasitet, paraplyprosjekter, kompetanseoppbygging /kvalifisering / stipend til ansatte, etc. I budsjettet for 2006 er modellen delvis lagt til grunn for fordeling mellom instituttene. Modellen må utvikles videre og kvalitetssikres nærmere. Hvis den gir utilsiktede virkninger, vil dette bli rettet opp senere. Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer skal være et hjelpemiddel i styring og ledelse av høgskolen. Nedenfor er det valgt ut sett av indikatorer som sier noe om kvalitet og effektivitet ved skolen virksomhet. Det er lagt vekt på indikatorer som er lett tilgjengelig i offisiell statistikk og som kan brukes i benchmarking. Høgskolen i Gjøvik Resultater 05 Mål 05 Mål 06 Søkning Studenter totalt (egenfinansierte personer) høstsemester Studenter totalt (eksternt finansiert personer) høstsemester Studiepoeng (60 sp Egenfinansiert) estimert. Vår=60% av årsprod. * Studiepoeng (60 sp Eksternt finansiert) estimert. Vår=50% av årsprod. * Avlagte studiepoeng per student Antall fullført med bachelorutdanning Antall fullført med masterutdanning Utveksling inn Utveksling ut Vitenskaplige publikasjonspoeng 8, *) Estimat FoU I 2005 har vi hatt en god vekst i FoU-finansiering fra Norges Forskningsråd (NFR). Dette henger sammen med oppbyggingen av sterke fagmiljøer innefor satsingsområdene, spesielt innenfor de områder som tilbyr masterutdanninger, og som planlegger PhD-utdanninger inne rammen av Innlandsuniversitetsprosjektet. Et par nye NFR-prosjekter har kommet i gang, og det er tilsatt flere forskere og stipendiater i den sammenheng. I 2006 er det et mål å konsolidere stillingen. Noen av våre NFR-forskningsprosjekter vil nærme seg en avslutning, og investeringsfasen i disse prosjektene er over. Den samlede omsetning til forskning ventes derfor ikke å øke vesentlig i Hittil er det kun teknologimiljøer som har lykkes i å få større NFR-finansierte prosjekter. I 17

18 2006 vil det derfor være spesielt viktig at satsingsområdene innen helsefag når fram med sine søknader. Forutsetningene burde nå ligge til rette for det, i og med at en i 2004 de siste to år har ansatt nye professorer og fått tilsatt anerkjente fagpersoner i toerstillinger. I 2005 har vi gjennom en av våre nytilsatte førsteamanuenser hatt anledning til å søke om EU-midler sammen med flere utenlandske samarbeidspartnere. Foreløpig uten å lykkes. Våre egenfinansierte paraplyprosjekter som har gått i 3 år ventes også avsluttet ved årsskiftet. Det er ikke satt av sentrale midler til dette for Ulike incentiv-ordninger vedr. FoU: Dr. stipend Full lønn (fra høgskolen) i redusert stilling for egne ansatte. Stipendordninger via UFD, NFR, andre. Lønnsøkning ved oppnådd 2 lønnstrinn (jfr. Rundskriv F-14-95) doktorgrad Lønnsøkning ved professoropprykk Paraplyprosjektet Publiseringsinsentiver for vitenskaplige artikler 2 lønnstrinn (analogi til lønnsøkning ved doktorgrad) 5 lønnstrinn prosjektleder, prosjektmidler I 2005 ble det opprettet honorering i form av driftsmidler til den/de enkelte ansatte som har publisert Beløpet deles ut når artikkelen er antatt og publiseringspoeng er gitt. Beløpets størrelse settes til kr per beregnet publiseringspoeng. Organiseringen av FoU-arbeidet ved høgskolen er endret i Dette har skjedd ved en bred gjennomgang av aktivitetene, og sortering av ansvar og myndighet innenfor området. Det er også opprettet en egen FoU-sekretærstilling (i deltid). I 2005 har også det nye FoU-rådet blitt oppnevnt, og forskningssidene på web har blitt reorganisert. Ansvarsfordelinga i FoU-sektoren er slik: Ledergruppas ansvar: 1. Foreslå høgskolens strategiske plan og handlingsplan for FoU, og følge opp styrevedtak. 2. Beslutte i saker vedrørende strategiske prioriteringer (for eksempel søknader til UFD, NFR, prioritering av midler til paraplyprosjekter og dr.stip. stillinger, etc.) 3. Vedta retningslinjer for oppfølging og rapportering av FoU-prosjekter, stipendiater, stimuleringstiltak, etc. 4. Oppnevne personer til å delta i det sentrale FoU-utvalget og til strategiske utvalg/ grupper som jobber med FoUspørsmål innen IU, UNISKA m.m. Sentralt FoU-råd: Sammensetning 18

19 Inntil 5 fagpersoner med erfaring fra forskning og forskningsledelse/forskningspolitikk, fortrinnsvis med førstekompetanse. 1 doktorstipendiat Rektor som observatør FoU-sekretær Rådet velger sjøl leder Oppgaver 1. Være ledelsens ressursutvalg vedrørende høgskolens strategiske plan og handlingsplan for FoU. 2. Gi en årlig vurdering av forskningsinnsatsen siste år (Rapport til UFD pr. 1. mars). Instituttlederens ansvar 1. Fastsette FoU-strategi og handlingsplan på instituttnivå, og iverksette denne innenfor høgskolens samla plan og instituttets rammer. 2. Rapportere instituttets FoU-innsats (Jfr. høgskolens årshjul) 3. Oppfølging av stipendiater 4. Holde seg orientert vedrørende aktuelle forskningsprogrammer og få fram gode søknader FoU-sekretærs ansvar: 1. Sekretær og saksforbereder for ledergruppa og FoU-utvalget 2. Plan og rapporteringsarbeid vedrørende FoU (budsjettdokumentet for HiG og UFD) 3. Vedlikeholde rutiner for og følge opp rapportering ang HiG doktorstipendiater, paraplyprosjekter, etc. 4. Innstille til ledergruppa vedrørende tildeling av sentrale midler til paraplyprosjekter og andre strategiske prioriteringer (for eksempel søknader til UFD, NFR, prioritering av dr.stip. stillinger, etc.) 5. Holde seg orientert vedrørende aktuelle forskningsprogrammer, herunder rutiner rundt søknadsskriving og rapportering 6. Redigere sentrale Websider om FoU 7. Sekretær for arrangementskomiteen for forskningsdagene (innkalling, møteforberedelse etc.) 8. Følge opp at avtalt rapportering skjer til NFR; herunder tilrettelegge rapporteringsgrunnlaget for prosjektleder bl.a. prosjektøkonomi. 9. Arrangementsansvar for vitenforum. Kompetanseprofil Mål Professorer 8 13 Professor II 6 6 Førsteamanuensis - herav i professorkvalifisering Førsteamanuensis II 5 5 Førstelektor 5 9 Førstelektor II 2 2 Post-doc/forsker

20 Stipendiater Høgskolelektorer - herav i doktorutdanning Høgskolelærere - herav i masterløp Andelen 1.stillinger og høyere har økt i den seinere tid og denne utviklingen planlegges videreført. Dette må ses i sammenheng med at: - HiG har i 2005 fått egen eksamensrett for Master i teknologi medieteknikk, Master i medieteknikk, Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokalsamfunnet. I tillegg har høgskolen fått godkjenning for Master i brukersentrert mediedesign, men denne vil tidligst bli startet høsten HiG har universitetsambisjoner i samarbeid med to andre innlandshøgskolene og ønsker å utvikle doktorgradsutdanninger innen informasjonssikkerhet og visuell kommunikasjon. Sistnevnte i samarbeid med HiL. Det er også under utvikling nye masterløp innen helsefag (Klinisk sykepleie og Gerontologi) - I 2005 har Bachelorutdanningen i sykepleie blitt vurdert av NOKUT. Det vil i 2006 være behov for å styrke kompetansen innenfor dette fagområdet. Det er tatt tak i utfordringen ved at det i 2005 er tilsatt en person i et professorkvalifiseringsløp samt at det også vil bli utlyst en professorstilling i desember fast tilsatte høgskolelektorer er i doktorgradsløp hvorav 1 forventes å disputere i I tillegg er det flere av høgskolelektorene som vil arbeide mot en opprykkssøknad til førstelektor i I den sammenheng er det opprettet en mentorgruppe ved HiG som skal bistå søkerne i dette arbeidet. Dessuten vil en del 1.kompetanse på institutt for helse- og sosialfag også telle for sykepleieutdanningen. - For radiografi er det svært vanskelig å rekruttere lærere med adekvat fagbakgrunn og 1.kompetanse. Det har vært utlyst en professorstilling i 2005 hvor aktuelle søkere nå er til sakkyndig vurdering, og hvor det forventes tilsetting tidlig i I tillegg er 2 av høgskolelærene i gang med mastergrad samt at 1-2 andre vil starte sitt masterløp i Kvalitetssystem EQS: (Extend Quality System) Datasystem / webbasert plattform for kvalitetssystemet KS: Kvalitetssystemet for HiG Rapport om 05: Status for implementering av versjon 1 av kvalitetssystemet: Prorektor og KS-koordinator har lagt plan for og gjennomført flere møteserier med ansatte og studenttillitsvalgte om KS. Todelt tema: Øke generell kunnskap om KS via EQS, og fokus på de enkelte rollers forestående oppgaver. Fagutviklingsmøter er institusjonalisert. Rammene er definert av studiekvalitetsutvalget. Dokumentasjon av gjennomføring i alle kull kan ikke dokumenteres i KS. Rutine for dokumentasjon innskjerpes. Studieprogramutviklingsmøtet er institusjonalisert. Rammene er definert av studienemnda. Dokumentasjon av gjennomføring i alle kull kan ikke dokumenteres i KS. Rutine for dokumentasjon innskjerpes. Årsrapport om kvalitetsutvikling vil beskrive implementeringen nærmere. EQS som oppslagsbibliotek for prosesser knyttet til verdikjedene utdanning, forskning og formidling/eksternt finansiert virksomhet er etablert. Prosesser oppdateres løpende, brukere varsles i EQS om endringer i prosessbeskrivelser. Utnyttelse av funksjonalitet i EQS: Studieprogramevaluering via elektronisk skjema er gjennomført (undersøkelsen Erfaringer med studiet). Det må skapes større blest om gjennomføring og oppfølging av resultater i Utprøving av lærerevaluering via skjema-/rapportmodulen i EQS startet i november. Rapport med anbefaling i forhold til full skala innføring vil komme i februar/mars 06. Systemutvikling: Versjon 2 er utviklet. Godkjennes av høgskoledirektør, og vil bli presentert for styret februar 06. Hovedstrukturen som ble godkjent av NOKUT august 2004 er videreført. Endringene i forhold til 20