Om rusfri soning og rehabilitering. Håndbok for rustiltaket i Trondheim fengsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om rusfri soning og rehabilitering. Håndbok for rustiltaket i Trondheim fengsel"

Transkript

1 Om rusfri soning og rehabilitering Håndbok for rustiltaket i Trondheim fengsel Stig Brevik, Hrønn Thorisdottir Mai 2007

2 Innhold: 1. Forord 3 2. Rammer for rustiltaket Fengsel som arena Lokalisering Modulen Bemanning ressurser Møte mellom to kulturer 7 3. Målsettinger Visjon Målstruktur 8 Om rusfri soning og rehabiliteringsarbeid i Trondheim fengsel Et samarbeid mellom Stavne Gård og Trondheim fengsel 4. Deltakere Bakgrunn Samordnet innsats Eksempel Inntak Inntakskriterier Inntaksrutiner Ideologi / Verdier Verdivalg Våre verdier Metoder Metoder Involveringspedagogikk Kognitive program Konsekvenspedagogikk Løft Løsningsfokusert tilnærming Fellesskapet som metode Endringsfokusert Rådgivning Nettverksarbeid Faser og virkemidler i rehabiliteringen Virkemidler i rehabiliteringen Faste kontaktpersoner, Planarbeid Ukeprogram Miljøaktiviteter Samordning av tiltak Regelverk Faser i rustiltaket Inntaksfasen Selvrealiseringsfasen Avslutningsfasen Oppfølgingsfasen Samarbeid med hjelpeapparatet Samarbeid mellom rustiltaket og fengselet Samarbeid med Stavne Gård KF Samarbeid med andre eksterne aktører Rapporteringsrutiner 41 Vedlegg Trondheim fengsel Stavne Gård KF Avsluttning 46 Litteraturliste 47 Forord Denne håndboka er først og fremst skrevet for ansatte som arbeider med rusrehabilitering i Trondheim fengsel. Sentrale samarbeidpartnere innen det offentlige hjelpeapparatet samt potensielle søkere og deltakere er også målgruppe. Boka skal gi innblikk i ideologi, mål, metoder og virkemidler til rustiltaket i Trondheim fengsel. Håndboka har sitt utspring i erfaringer Stavne Gård KF og Trondheim fengsel har gjort i arbeidet med rusavhengige gjennom rustiltaket i Trondheim fengsel siden oppstarten av tiltaket høsten Det har i tillegg skjedd en rivende utvikling innen kriminalomsorgen og rusomsorgen både i institusjon og ute i kommunene. Hovedtrenden er økt fokus på samarbeid og rehabilitering av målgruppen rusavhengige. Bakgrunnen for oppstarten av rusprosjektet var erfaringer Stavne Gård har gjort med arbeidsmarkestiltak overfor personer som kom direkte fra soning i fengsel. Nesten uten unntak slet deltakerne med å nyttiggjøre seg tilbudene ved Stavne Gård. De hadde ikke med seg den nødvendige ballasten for å klare overgangen fra soning til frihet og mestre de kravene som stilltes i det å kunne stå i arbeid, håndtere presset i forhold til rus, ha en fornuftig døgnrytme, finne et rusfritt nettverk og ha et positivt forhold til fritid. Videre hadde Stavne Gård fra 1996 samarbeidet med Trondheim fengsel om arbeidsmarkedstiltak for innsatte og programvirksomhet Ny Start. Dette samarbeidet gjorde at partene ble godt kjent med hverandre. Trondheim fengsel hadde da ingen egne tilbud til rusavhengige og så et klart behov for styrking av fengselets arbeid innen dette området. Det var derfor ønskelig å videreføre samarbeidet mellom partene med eget tilbud til denne målgruppen innsatte. En arbeidsgruppe bestående av personer fra Stavne og fengselet utarbeidet høsten 2000 en prosjektskisse Et behandlingsrettet tiltak på Tunga? Rusfri fengselssone. Rapporten dannet grunnlag for en søknad fra Stavne Gård om prosjektmidler til Sosial- og helsedepartementet. Søknaden var utformet i samråd med fengselet som aktivt støttet opp om arbeidet. Det ble innvilget midler til oppstart av prosjektet høsten I 2005 evaluerte SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM, arbeidet ved rusprosjektet hvor formålet var å finne ut effekten av rusfri soning og rehabilitering i prosjektet. Forskerne fulgte innsatte og ansatte over en periode og leverte en rapport i slutten av (B.Berg og T. Hugaas Molden 2005) Ett av prosjektets forbedringspotensialer var ifølge forskerne bedre dokumentasjon av arbeidsprosessene i prosjektet. Dette foreslo de burde gjøres i form av en manual / håndbok. Denne anbefalingen resulterte i en søknad til Sosial- og Helsedirektoratet om ekstra midler til utarbeidelse av håndboka, som innvilget kr ,- til formålet. Våren 2006 ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av Tore Hjulstad, Arne Dahl og Terje Krogstad fra Trondheim fengsel, og Stig Brevik, Berit Brekke Hansen og Heidi Slapø fra Stavne Gård. Arbeidsgruppa har bistått underveis i skriveprosessen. Stig Brevik har stått for hovedproduktet og har sammen med Hrønn Thorisdottir ført håndboka i pennen. 3

3 RAMMER FOR RUSTILTAKET fengsel som arena Tilgjengeligheten til illegale stoffer har økt i løpet av de siste tiårene. Antall avhengige av de tyngste stoffene viser igjen en sterk økning, etter en utflatningsperiode på 1990-tallet (SIRUS 2006). Undersøkelser viser at rundt 60 % av innsatte i norske fengsler har rusproblemer og da er ikke mørketallene med (Friestad og Skog Hansen 2004). Strafferammen har blitt vesentlig skjerpet som en direkte følge av denne utviklingen. I 2004 ble det idømt i underkant av strafferettslige reaksjoner for narkotikaforbrytelser. Det er en tredobling fra 1997 til 2004 (KRUS Håndbok 2/2006.) Ovennevnte viser at antallet rusavhengige i norske fengsler er omfattende. Bruk av fengsel som arena for rehabilitering er viet stor oppmerksomhet de senere årene. Erfaringer som bl.a. Tyrilistiftelsen ved Stifinneren i Oslo Fengsel har gjort, viser at ved å arbeide tett på innsatte med rusproblemer inn i fengselet, kan gruppa tilføres nyttige kunnskaper / verktøy, og samtidig forberede møtet med friheten. Dette blandt annat fordi den innsatte er tilstede over tid i fengselet, og det gir de nødvendige rammene for å starte opp en rehabiliteringsprosess. I prosjektskissen som dannet grunnlag for oppstart av rusprosjektet (Romfo 2000:5) påpekes det at et fengsel har mange fortrinn som et sted for rehabilitering av rusmisbrukere. Den sosiale kontrollen er stor, det er små og relativt oversiktlige miljø, mulighetene for nære relasjoner mellom ansatte og innsatte er god, og dermed muligheten for tett oppfølging. Mange innsatte er motiverte for endring og utvikling under soning og dette kan utnyttes innenfor murene hvor forstyrrelser og muligheter for alternative valg er atskillig færre enn ute i samfunnet for øvrig. I straffegjennomføringslovens kapittel 4 pkt heter det: Arbeidet med fremtidsplanleggingen skal baseres på hovedmålet om å motvirke ny kriminalitet. Det skal legges vekt på tiltak som ivaretar og videreutvikler innsattes positive egenskaper og ferdigheter og hjelper dem til å se egne muligheter. Eksempler kan være: Utdanning, arbeid, fritid, sosialt nettverk, forhold til rusmidler, forhold til kriminalitet, sosial fungering, økonomi, boforhold eller trening på daglige gjøremål. Straffegjennomføringsloven vektlegger også at innsatte som skal begynne rehabilitering frem mot et rusfritt liv, skal kunne delta i rusgrupper eller rusrelaterte program. Vi ser av ovennevnte at det er bred enighet i fagmiljøer og blant styrende myndigheter om at det er fornuftig å benytte soningstida for rusavhengige i fengsel som arena for rehabilitering. Jfr. evalueringsrapporten fra Hugaas Molden og Berg (2005:9) passer rustiltaket i Trondheim fengsel som hånd i hanske til den beskrivelsen av aktuelle tiltak det fra politisk hold ønskes skal iverksettes og styrkes i norske fengsel. 2.2 Lokalisering - Modulen Trondheim fengsel hadde i 2002 ved rustiltakets start en veletablert kontraktsavdeling. Avdelingens innhold var svært variert i form av programvirksomhet, trening, kulturelle aktiviteter, lek og læring. Inngangsbilletten til avdelingen var den innsattes inngåelse av en kontrakt om rusfri soning. Her ble rusprosjektet etablert for å fange opp det rusrehabiliterende aspektet i den enkeltes prosess mot friheten. Det var en stor fordel når Stavne Gård kom inn med ressurser i form av rusfaglig kompetanse, at fengselet allerede hadde en avdeling med rusfri soning og en hel del aktiviteter som var godt innarbeidet og hadde sammenfallende grunnleggende ideologi. Avdelingen gikk under navnet Kontrakten og var lokalisert i et større bygg med flere domsavdelinger. I 2005 ble avdelingen flyttet til et eget, nytt modulbygg inne på fengselsområdet. Dette var på alle måter en stor forbedring for de innsatte og rehabiliteringsarbeidet i avdelingen. Etter en intern navnekonkurranse på fengselet fikk avdelingen navnet Modulen som står for følgende: M - mestring O - oppfølging D - deltakelse U - utvikling L - læring E - endring N - nykter, nei til dop, nei til rusmisbruk. Vinneren av navnekonkurransen var en innsatt som ønsket at betydningen av navnet skulle symbolisere de verdier som vektlegges i arbeidet ved avdelingen. Trondheim fengsel og Stavne Gård står sammen om verdiene og samarbeider om å skape og gi et tilbud til innsatte som representerer innholdet i overskriftene. Selve bygningen er på to plan med 15 celler i første etasje og fellesområder i andre etasje. Fellesområdene består av to stuer, kjøkken, kontorer og vaktsentral. Av femten soningsplasser er i 2007 ti plasser forbeholdt rusbehandling. De øvrige fem soningsplassene er for innsatte som ikke har dom som er relatert til rusproblemer. Alle som soner en dom på Modulen har felles arenaer for aktiviteter. De ti deltakerne som er med i rustiltaket har flere obligatoriske samlinger, individualsamtaler og individuell oppfølging som de andre fem innsatte på Modulen ikke har. Til tross for en todeling av den totale gruppa på Modulen, arbeides det hele tiden med å skape et fellesskap uten kunstige skillelinjer. 4 5

4 RAMMER FOR RUSTILTAKET bemanning & ressurser Et nært samarbeid mellom betjenter og ansatte fra Stavne er en av bærebjelkene for å få til et godt faglig arbeid. 2.3 Bemanning ressurser Modulen har en bemanning på seks faste fengselsbetjenter, med dag, kveld og nattjeneste. Stillingene utlyses internt i fengselet og skal besettes av betjenter med spesiell interesse for rehabiliteringsarbeid og kompetanse som står i forhold til avdelingens innhold. I tillegg til de faste betjentene benyttes andre tjenestemenn og ekstrabetjenter for å få tjenesten til å gå opp. Det er kun de faste betjentene som har direkte tilknytning til det arbeidet som gjøres opp mot rehabiliteringsprosessen hos den enkelte i rustiltaket. Stavne Gård har ansatt konsulenter i rustiltaket med kompetanse og erfaring fra arbeid med rusavhengige. Antall konsulenter fra Stavne har variert fra én til tre personer, avhengig av årlige bevilgninger til tiltaket. Konsulentene fra Stavne Gård er fast stasjonert med eget kontor på Modulen. Arbeidstiden er i hovedsak på dagtid, men med minimum en kveldsvakt i uka. Foruten vanlig arbeidstid legges det vekt på at de ansatte skal kunne være med på turer og aktiviteter knyttet til helg og kvelder der dette er nødvendig. Konsulentene inngår i et fengselsteam bestående av flere fagpersoner fra Stavne Gård som har arbeidsoppgavene sine knyttet til innsatte i Trondheim fengsel. Betydningen av et nært samarbeid mellom betjenter og ansatte fra Stavne er en av bærebjelkene for å få til et godt faglig arbeid. Derfor er kompetanseheving en viktig satsing for å bidra til en felles faglig plattform. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle dette samarbeidet gjennom kursing, skolering, studiereiser, felles møter og andre virkemidler. Dette er nødvendig for å skape en kultur hvor alle drar i samme retning. 2.4 Møte mellom to kulturer Stavne Gård og Trondheim fengsel har lang erfaring i arbeid med rusavhengige personer. Fengselet i form av at de til en hver tid har hatt rusmisbrukere innenfor murene. Her kommer sikkerhetsaspektet som et lukket fengsel skal ivareta i henhold til straffegjennomføringsloven i første rekke, med rehabiliteringsfokus på god andre plass. Trondheim fengsel har fra 2006 som mål å bli det ledende fengselet i landet på rehabilitering. Dette gir et godt utgangspunkt for samarbeid med Stavne Gård som ellers driver arbeidstrening med helhetlig fokus for sosial yrkeshemmede. Stavne har arbeidet metodisk i mange år med rusavhengige hvor formålet er livsmestring, rehabilitering og arbeid eller utdanning. Samarbeidet mellom fengselet og Stavne har båret preg av at to ulike kulturer skal finne en god samarbeidsform. Dette har ikke alltid vært enkelt å få til. Hugaas Molden og Berg (2005, side 41) sier i sin evalueringsrapport at etablering av et opplegg som rustiltaket inn i fengselet er en utfordrende oppgave hvor hensynet til sikkerhet og kontroll konkurrerer med rehabiliteringsmessige arbeidsmetoder. For å få til et konstruktivt samarbeid har begge partene måttet gi og ta. Prosessen med å etablere rustiltaket innenfor fengselets rammer har vært preget av meningsutveksling, tilpasning og føyelighet fra begge parter. Det å bli kjent med og respektere hverandres måte å tenke og jobbe på tar tid, men er kanskje det viktigste redskapet for å etablere et felles ståsted. Felles for begge parter er et genuint ønske om å gi rusavhengige i Trondheim fengsel en start på et rehabiliteringstilbud. Dette er et godt utgangspunkt å bygge videre på. Partene må kunne stole på hverandre samtidig som en kan og vil utfordre hverandres måter å se og angripe en situasjon på. Denne prosessen vil nok være der hele tiden i et rehabiliteringstiltak innenfor fengselsmurene. 6 7

5 MÅLSETTINGER urd DELTAKERE 3.1 Visjon Som tidligere nevnt har Trondheim fengsel en visjon om å bli det ledende fengselet i landet når det gjelder rehabilitering av innsatte. Stavne Gårds visjon URD er hentet fra norrøn mytologi. URD står for: U R D Utvikling Realisering Drømmer Urds brønn er i norrøn mytologi visdommens kilde. Den ligger ved livstreet Yggdrasils ene rot. De tre nornene Urd, Verdande og Skuld vanner Yggdrasil, fra denne brønnen. Ved Urds brønn sitter nornene og vever menneskets livsvev. Det er et mål at alle deltakere i Stavne Gårds tiltak skal få utvikle seg og realisere noen av sine drømmer. 3.2 Målstruktur Rustiltakets målstruktur er innbakt i visjonene til både Stavne Gård og Trondheim fengsel. I tillegg består den spesifikt av rustiltakets hensikt, hovedmål og delmål som beskrives nedenfor. Rustiltaket utarbeider også virksomhetsplan med egne resultatmål for hvert driftsår. Det legges en plan for å nå målene og tiltaket rapporterer kvartalsvis til ledelse og styre ved Stavne Gård. Hensikt Hensikten med rustiltaket er å tilrettelegge straffegjennomføringen slik at domfelte kan gjøre en egen innsats for å motvirke ny kriminalitet. Tiltaket skal virke på to nivå: For samfunnet: Kriminalitetsforbyggende For den innsatte: Gi økt livsmestring og selvfølelse Hovedmål Gi innsatte med rusproblemer muligheter til å starte en rehabiliteringsprosess med vektlegging på relasjonsbygging og nettverksarbeid med langsiktige planer etter løslatelse. Delmål Målrettet arbeid mot ulike livsområder basert på deltakerens egne uttalte ønsker og valg. Skape en endringsoptimisme som gir grobunn for vekst og positiv utvikling hos den enkelte. Få nødvendig offentlig og privat nettverk inn i et forpliktende samarbeid rundt den enkelte, gjerne gjennom individuelle planer. Den enkelte deltaker i prosjektet skal gå over i en tilværelse med et meningsfylt innhold og oppfølging etter endt soning. Alle deltakere skal utarbeide planer for hvordan de vil forvalte tiden i tiltaket. Dette gjøres i form av nedskrevne delmål og hovedmål som skal fungere som en rettesnor under hele perioden. Det er deltakeren selv sammen med ruskonsulent og kontaktbetjent som utarbeider målene. Eksempler på mål som den enkelte arbeider med er behandling av forskjellig slag, utdanning, arbeid, bolig og kontakt med familie og venner. Evaluering underveis kan gi grunnlag for nødvendig justering og endring av de opprinnelige målene. Denne prosessen er sentral i tiltakets arbeid. ønske og motivasjon til å endre på sin livssituasjon 4.1 Bakgrunn Rustiltaket i fengselet retter seg mot personer som har ønske om og motivasjon til å endre på sin livssituasjon. En reintegrering i samfunnet krever samordnet innsats på flere områder da problematikken til de innsatte ofte er omfattende og svært komplisert. FAFO gjennomførte i 2003 en levekårsundersøkelse av innsatte i norske fengsler ( Friestad og Hansen 2004). Undersøkelsen som omfattet 260 innsatte, viser blandt annet følgende resultater: En tredjedel av de innsatte hadde vært i kontakt med barnevernet før fylte 16 år. Lav utdanningsbakgrunn, fire av ti har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning. Svak arbeidsmarkedstilknyting og lite arbeidserfaring. Sosialhjelp og kriminalitet oppgis som inntektskilde for mange. Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa samtidig som et stort flertall har gjeld. En tredjedel er uten fast bopel. Mange sliter med dårlig helse og er plaget med psykiske problemer. 8 9

6 DELTAKERE Undersøkelsen viser i tillegg at seks av ti innsatte sliter med rusproblemer, de fleste med blandingsmisbruk. Jo tyngre misbruket er desto større er følgeskadene knyttet til dårlig helse, manglende familietilknytning og dårlig økonomi. De innsattes levekårssituasjon synes å være særlig vanskelig sett i lys av at flere har opphopning av flere av problemområdene. Så langt er erfaringene fra rustiltaket sammenfallende med FAFOs levekårsundersøkelse. Hovedtyngden av deltakerne har liten utdanning og forholdsvis liten erfaring og tilknytning til det etablerte arbeidsmarkedet. De fleste deltakerne har dårlig økonomi og ofte en gjeldsbyrde som er stor i forhold til inntektsgrunnlaget. Flere av deltakerne mangler bolig og / eller de har problemer med å opprettholde et stabilt boforhold over tid. Hos flere av deltakerne er den fysiske og psykiske helsetilstanden dårlig etter lengre tids misbruk. Mange sliter med psykiske lidelser og er fysisk svake på grunn av hepatitt eller andre sykdommer. I tillegg ser vi at mange av deltakerne har brutte relasjoner til familie og venner. Rusmisbruket har ført til mangelfull stabilitet hvor flere av deltakerne har få gode opplevelser og erfaring med å stå i en trygg og langvarig samhandling med andre mennesker. Mangelfulle sosiale ferdigheter preger også deler av populasjonen ved rustiltaket. Andre problemområder som gjør seg sterkt gjeldende er lese- og skriveproblemer, og ADHD problematikk. Når det gjelder omfanget av rus og kriminalitet blant deltakerne i tiltaket viser undersøkelsen til Hugaas Molden og Berg (2005:13) at rustiltaket i all hovedsak betjener de såkalte gjengangerne i kriminalomsorgen. På det meste teller dette innsatte med femten til tjue dommer bak seg. Rusmisbruket består av alt fra ensidig, omfattende hasjmisbruk over år til misbruk av opiater s.s. heroin, morfin og dolcontin. De fleste har blandingsmisbruk. Selv om problematikken kan virke overveldende må en ikke glemme at rustiltakets deltakere er mennesker som bærer et oppriktig ønske og motivasjon om endring i tilværelsen. Flere har også erfaringer som kommer godt med både fra skole, arbeid og tidligere behandlingsopplegg. Mange har hatt perioder av kortere eller lengre varighet i livet sitt med fravær av rus og kriminalitet. Det er viktig å bygge videre på disse erfaringene og hente frem den enkeltes personlige ressurser samtidig som en starter arbeidet med å rydde i rotet. 4.2 Samordnet innsats Deltakernes bakgrunn viser hvor sammensatt problematikken er og hvor mye det må tas hensyn til når det legges planer for et meningsfylt rehabiliteringsløp. Det er nødvendig med samordnet innsats fra eksterne og interne faggrupper som innehar kompetanse på ulike felt. Rustiltaket skal bistå med å starte en prosess og sikre at denne videreføres av andre ved overføring eller løslatelse. I regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2005:13) legges det føringer for at domfelte rusmiddelmisbrukere med særlig behov for oppfølging, skal få tilbud om å gjennomføre straff i rusmestringsenheter i enkelte fengsler. Enhetene skal organiseres på en slik måte at tverrfaglig samarbeid mellom helsetjenesten, sosialtjenesten, NAV Arbeid, utdanning og kriminalomsorgen intensiveres. Dette vil lette overgangen fra fengsel til lokalsamfunn ved at de innsatte etablerer kontakt med tiltaksapparatet utenfor fengselet i god tid før løslatelse. Dette er i tråd med rustiltakets intensjoner om at det mest sentrale i tiltaket er å etablere et tett samarbeid med verden utenfor murene (Romfo, 2000:13) I rundskriv fra august 2006 om samarbeid mellom fengsel, helse- og sosialtjeneste overfor domfelte rusavhengige (Rundskriv nr. G-8, 2006) står det at innsatte og domfelte har krav på å få sitt hjelpbehov vurdert og få tilpasset behandling og oppfølging. Ved oppstart av straffegjennomføring bør det foretas gjennomgang av hjelp- og behandlingsbehov og det er viktig at den domfelte deltar i planleggingen og gjennomføringen. Rundskrivet klargjør videre den enkelte etats ansvar for gjennomføring av nødvendige tiltak overfor den innsatte. Rustiltakets arbeidsmetoder er sammenfallende med intensjonene i rundskrivet. Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Trondheim fengsel og kommunen. Avtalen inneholder klare forpliktelser for begge parter om samarbeid, samt klare rutiner for hvordan de innsatte skal gjøres kjent med avtalen og hvordan samarbeidet skal igangsettes. Avtalen følges opp av en samarbeidsgruppe som består av parter fra begge etater, samt at Stavne Gård er representert der. Fy faen, jeg skal ta balltreet og knuse kneskålene til de jeg skylder penger OLE KRISTIAN Ole Kristian ønsker å utdanne seg som snekker og å starte sin egen lille bedrift på sikt. Han har avbrutt grunnskole, noe som gjør at han må ta opp igjen ungdomskolefagene for å ha grunnlag til å gjennomføre tømrerlinja. Videre må han ha tilrettelagt undervisningen fordi han har lese- og skrivevansker. Han har nylig fått diagnosen ADHD bekreftet gjennom kartlegging og undersøkelser. Dette medfører medisinering for at han skal kunne tilegne seg kunnskap. Ole Kristian har medisinert seg selv som han sier ved å bruke amfetamin jevnlig. Dette gjør meg rolig sier han. Ole Kristian har uoppgjort gjeld som han sliter med. Han har gitt opp å tenke på hvordan han skal betjene denne for lenge siden. Alle krav og fordringer har gått uåpnet i 4.3 Eksempel fra en samtale Etter en lengre prat rundt temaet uoppgjort gjeld, innser Ole at det blir problematisk å betjene gjelden med de økonomiske utsiktene han har. Fy faen, jeg skal ta balltreet og knuse kneskålene til de jeg skylder penger. De må ikke tro at de skal få en krone av meg. Disse setningene illustrerer ganske godt hvordan noen av deltakerne tenker og reagerer. Ved motgang trer forsvarsmekanismene inn og handlingsregisteret synes å være impulspreget. søppeldunken. Han har flere boforhold bak seg. Et av boforholdene var i regi av hjemstedskommunen. De andre har vært knyttet mot det private markedet. De har alle vært av kort varighet, og flere har endt med utkastelse. Han gruer seg til å flytte for seg selv igjen og erkjenner at han må ha hjelp fra flere hold, kanskje i form av en ansvarsgruppe rundt seg, om han skal ha noen sjanse til å klare det denne gangen. Kollektiv er uaktuelt for Ole Kristian. Dette er ett av mange eksempler som viser hvor komplekst det kan være å bryte den onde sirkelen, og ikke minst hva som kreves av ressurser fra flere faggrupper samt krefter og pågangsmot fra den innsatte selv. Ole Kristian er ikke enestående i så måte

7 INNTAK endring av livssituasjon Et tilbud til innsatte som har erkjent rusavhengighet og ønsker å gjøre noe med problemet Det finnes dem som vil bli lykkelig over å møte det mennesket du er i ferd med å bli. 5.1 Inntakskriterier Motivasjon - forpliktelse Rustiltaket er et tilbud til innsatte som har erkjent rusavhengighet og ønsker å gjøre noe med problemet og endre på egen livssituasjon. Søkere må også være villige til å inngå forpliktende samarbeid med Stavne Gård, Trondheim fengsel og andre nødvendige samarbeidspartnere innen det offentlige hjelpeapparatet. Innsøking kan skje kontinuerlig. Kjønn Rustiltaket er åpnet for søkere av begge kjønn. Hovedtyngden av deltakerne i rusprosjektet er menn som i fengselet for øvrig. Geografisk tilhørighet Rustiltaket rekrutterer nå innsatte fra hele landet. I starten av prosjektet var hovedtyngden av deltakerne hjemmehørende i Trøndelagsfylkene. Dette er nå endret etter at Trondheim fengsel er blitt et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Den geografiske spredningen vanskeliggjør arbeidet i rustiltaket noe, da samarbeid med offentlig og privat nettverk ofte blir mer komplisert når disse befinner seg langt unna Trondheim fengsel. Tid Rusrehabilitering er en prosess som ofte tar lang tid. I rustiltaket bør søkere ha igjen minimum seks måneder av soningstiden for å være kvalifisert for rustiltaket. Dette vurderes å være nødvendig minimumstid for å kunne starte en rehabiliteringsprosess. Regelen på seks måneder kan fravikes i spesielle tilfeller. Alder Det er i utgangspunktet ingen øvre eller nedre aldersgrense for inntak. Imidlertid ble det høsten 2003 satt i gang et prosjekt i regi av Justis- og Politidepartementet som har til hensikt å prioritere innsatsen i forhold til unge innsatte. I løpet av første halvdel av 2004 fikk Trondheim fengsel tildelt midler i denne satsingen. Deler av midlene ble kanalisert inn mot rustiltaket. Tilbudet er for de mellom 18 og 23 år. Dette innebærer at Modulen skal prioritere denne gruppen med én til to innsatte og mulighet for opptak i rustiltaket. Dette gjelder uavhengig om de unge innsatte har en rettskraftig dom eller ikke. De ekstra satsingsmidlene innebærer også at det kan settes i verk særskilte tiltak som er rettet mot ulike aktiviteter, undervisning eller prosjekter som kan styrke den unge til et bedre liv etter soning. Legemiddelassistert rehabilitering Rustiltaket har inntil høsten 2006 kun tatt imot deltakere som ønsker rusfri rehabilitering. Som en naturlig del av utviklingen i rusmiddelomsorgen og kriminalomsorgen har rustiltaket i samarbeid med fengselet vedtatt at deltakere på legemiddelassistert rehabilitering kan få plass i rustiltaket. Ved inntak i tiltaket skal deltaker være ferdig opptrappet på metadon eller subutex. De som påbegynner legemiddelassistert rehabilitering under opphold i rustiltaket skal flyttes ut av avdelingen under avtalt opptrappingsperiode. 5.2 Inntaksrutiner Følgende rutiner er etablert for innsøking og inntak i rustiltaket: Innsatte fyller ut søknad om plass ved modulen. Trondheim fengsel / Stavne Gård koordinerer søknadene og innkaller til intervju. Der det avdekkes rusproblemer eller hvor søker ønsker seg spesifikt inn i rustiltaket kobles en av konsulentene derfra inn for nytt intervju. Aktuelle søknader behandles i inntaksteam. Tidligere deltakere som av ulike årsaker har avbrutt rehabilitering i rustiltaket kan søke om reinntak. Søknaden behandles på ordinær måte. Inntaksteamet har imidlertid mandat til å prioritere tidligere deltakere fremfor andre søkere. Den faglig begrunnelsen for dette er at flere av de som faller fra ofte har startet en viktig prosess i livet sitt, og som det kan være avgjørende at de får fortsette med. Erfaringer viser at en må påregne at de som velger å starte en omfattende rehabiliteringsprosess vil snuble underveis. Det er derfor viktig å dra veksler på slike situasjoner og snu det til noe positivt i forhold til den enkeltes læringsprosess. Før inntak i tiltaket og i intervjuprosessen er det fire viktige elementer som skal vektlegges og ivaretas: 1 Skape en god og trygg relasjon mellom deltakeren og de som foretar intervjuene. Dette av stor betydning for det videre arbeidet. 2 Bevisstgjøre den som søker hva det innebærer å være deltaker ved Modulen. 3 Skape et realistisk bilde hva vedkommende har i vente. Intervjuene baseres på toveis kommunikasjon som rydder all tvil til side om hva tilbudet går ut på. 4 Synliggjøre de krav og forventninger som stilles til deltakerne. Gjennom intervjuene skal man skaffe seg så bred bakgrunnsinformasjon som mulig om deltakeren. Det handler om å få en pekepinn på hva det er viktig å samarbeide om og å legge så realistiske planer som mulig. Informasjon vedrørende eventuelle nye straffbare forhold og pådømmelse bør kartlegges. Når en ser på de elementene som straffegjennomføringsloven vektlegger, så er det en omfattende prosess den enkelte skal gjennom. I tillegg kommer de øvrige individuelle målene den enkelte arbeider opp mot. Det må derfor gjøres grundig forarbeid og kartlegging som skal danne grunnlaget for det videre samarbeidet

8 VERDIVALG ideologi og Du skaper livet ditt ved hvert valg du gjør. verdier En person som ønsker å endre sin livssituasjon gjennom å starte på nye og ukjente prosseser, står ovenfor store og krevende utfordringer. 6.1 Verdivalg For å kunne innrette seg etter de krav, normer og regler som gjelder i samfunnet, handler en rehabiliteringsprosess for rusavhengige om å ta et oppgjør med fortiden. Misbrukerkulturen setter sine spor i form av holdninger, språk og atferd som ikke er forenlig med rustiltakets ideologi. Her vektlegges det at deltakerne må foreta valg som påvirker fremtiden og som gjør dem i stand til å leve innenfor samfunnets aksepterte rammer. For en rusavhengig er det ikke lett å komme i en slik posisjon at man klarer å ta disse valgene. For deltakerne i rustiltaket innebærer dette en kulturkamp mellom en fortid som rusmisbruker og fremtid som rusfri. Internt i tiltaket handler dette om hvilke normer som skal styre tiltaket. Som lederne i Tyrilistiftelsen sier: Skal vi klare å gi dem (elevene) en ny sjanse er det absolutt nødvendig at våre verdier vinner frem og får prege omgangsformen i dagliglivet (Tjersland, Jansen og Engen 1998:65) Misbrukertilværelsen representerer en livsstil som har vært den enkeltes løsning på en omfattende og ofte langvarig sosial og mellommenneskelig problematikk. Å endre denne levemåten er en langvarig prosess som må innebære løsninger i form av reelle valgalternativer for den enkelte (Minken 1998:64). Rustiltakets humanistiske menneskesyn er basert på troen på de iboende egenskaper som mennesket er i besittelse av og at endring er mulig for alle. Her innebærer dette konkret troen på at deltakerne har mulighet til å gjennomføre denne omfattende endringsprosessen og leve et liv uten rus og kriminalitet. Stifinneren i Oslo Fengsel er opptatt av de samme prinsippene: Det vil ikke være mulig å komme seg ut av kriminalitet og misbruk uten at hver enkelt deltaker settes i stand til å velge nye verdier å leve etter. Mange av de verdier som er fremtredende i asosiale miljøer står i motsetning til et rettskaffent liv uten misbruk og kriminalitet. Et nytt liv uten rus og kriminalitet må derfor tuftes på valg av nye verdier og normer. (Schanche Andresen 1994: ). Rustiltaket bidrar til igangsetting av prosessen og skal sikre at andre instanser tar over etter endt opphold i tiltaket. Ansattes bevissthet rundt integrering av holdninger og verdier i eget arbeid er også av stor betydning. Slik sett handler arbeidet i rustiltaket om mye mer enn å besitte kunnskap og følge instrukser. Endringsprosessen til den enkelte må tuftes på verdier som legger til rette for ny lærdom og kunnskap om seg selv, livsmestring og relasjoner til andre mennesker. 6.2 Våre verdier Ærlighet Regel nummer en i misbrukerkulturen er ingen tysting. I begynnelsen av en rehabiliteringsprosess er dette noe som stikker dypt. Fra en misbrukers ståsted er det uakseptabelt å tyste på en annen i gruppa

9 VERDIVALG Da Ole Johan kom til intervju, ble han stilt følgende spørsmål: Hvordan vil du forholde deg til en situasjon hvor du ser at noen er ruset eller har tatt inn narkotika på huset? Etter å ha tenkt seg om, kom han med følgende svar: Jeg tror nok at jeg ville ha trukket meg tilbake på cella mi eller lukket øynene for det som skjer. Jeg har mer enn nok å tenke på enn at jeg skal bry meg om hva andre gjør. Ole Johan har mer enn nok med seg selv samtidig som dette viser noe om misbrukermentaliteten. Den står i sterk kontrast til kravet om ærlighet som rustiltaket bygger sin virksomhet på. Gjennom de holdninger og handlinger som kan identifiseres i rustiltaket må deltakerne kunne kjenne på at ordtaket ærlighet varer lengst medfører riktighet. Deltakerne må våge å ta det ubehagelige valget å velge seg bort fra en ukultur med rusing, kriminalitet, løgner og svik til fordel for en annen kultur med et annet verdigrunnlag. Da må man være bånn ærlig og tørre å ta den kampen. Vi som står sammen med misbrukeren må være villige til å stå der sammen med dem på godt og vondt. I hverdagen vil det si at vi må fungere som positive rollemodeller som både konfronterer og realitetsorienterer deltakeren. Respekt For å skape et klima for vekst og utvikling, må ansatte vise en grunnleggende respekt for deltakerne vi skal arbeide sammen med. En person som ønsker å endre sin livssituasjon gjennom å starte på nye og ukjente prosesser, står overfor store og krevende utfordringer. Samtidig vet vi at flere har kriminelle handlinger bak seg, også av en art som kan vekke avsky blant folk. Det er da viktig på en respektfull måte å kunne ta avstand fra de handlingene den enkelte har utøvd, ofte i ruset tilstand, samtidig som en viser respekt for at den enkelte ønsker å ta et oppgjør med fortiden og starte på nytt. Deltakerne er mennesker som ofte har opplevd mye motgang og som har mange brutte relasjoner bak seg. Ved å vise gjennomgående respekt for dem som mennesker kan vi bidra til at de føler seg trygge på omgivelsene. Dette skaper en arena med mennesker som tør å ha en åpen og ærlig tone seg i mellom, som igjen fører til fremgang og utvikling. Engasjement Å by på seg selv i arbeidet med andre menneskers problemområder innebærer at de ansatte også synliggjør at de bare er mennesker. Ved å vise hvem du er, skaper dette en trygghet som er verdifull i relasjonen som må være til stede mellom to parter i et slikt arbeide. Ved starten av en arbeidsdag spør Ole Johan hvorfor en av de ansatte var så sur. Dette var i påhør av alle sammen foran oppstart av den faste morgensamlingen. Vedkommende forteller ærlig og oppriktig at det var fordi det var oppstått alvorlig sykdom i hjemmet. Ved å synliggjøre at man er ærlig og åpen om det meste, synliggjør man at alle er bare mennesker. Man kan ikke lukke seg inn i en profesjonell verden uten å vise hvem man er som menneske. Dette er med på å skape relasjoner, trygghet og en arena for vekst. Den umiddelbare reaksjonen var forståelse, varme og oppriktighet for den oppståtte situasjonen. Det nytter å bry seg. Ikke bare den ene veien, men begge veier. Vi er under samme tak i et fellesskap som skal trekke i samme retning. Humor I en tung og alvorstynget hverdag, er humoren et viktig innslag. Når man har tatt valget om å starte en rehabiliteringsprosess, så vil man stå overfor mange utfordringer som krever både mot og styrke. Dette er forbundet med mye tankevirksomhet og tøff jobbing. Humoren er derfor et viktig element å tilføre hverdagen. Det å ikke ta seg selv så høytidlig, ha en vittig kommentar på lager og prøve å finne balansen mellom alvoret og den gode tonen er et godt hjelpemiddel. Rustiltaket hadde en periode på avdelingen med mye uro og innføring og oppbevaring av stoff på huset. Dette førte til mistenkeliggjøring, beskyldninger og dårlig konflikthåndtering mellom de innsatte. Det ble avholdt en rekke samlinger mellom de ansatte og innsatte. Likeså med bare innsatte til stede. Alle ble utfordret på en rekke områder. Da saken etter en tid endelig ble lagt død, var det en fortettet stemning på huset. Målet var da å få tilbake tryggheten, miljøet og den gode tonen på huset. Vi fikk tillatelse av fengslet til å kjøpe inn DVD-filmer av den muntre sorten. Filmene ble vist og latteren satt løst. På den måten klarte vi å få tilbake fokuset på hva vi egentlig skulle holde på med. Humoren ble da et viktig virkemiddel for å få tilbake fokuset. For oss er også bruk av humor en del av tiltakets verdigrunnlag. Kreativitet og tålmodighet Deltakerne er ofte kreative og utålmodige. De vil at ting skal skje raskt. Aller helst skulle alt som er av planer ha vært utført i går. Den kreative delen er en utfordring i seg selv da de ofte kommer med mange og urealistiske planer. Det må brukes tid på denne delen slik at planene som det skal arbeides med blir solide og overkommelige. Fallhøyden er ofte stor når de oppdager at de ikke mestrer planene. Det er derfor viktig å være ærlig og ikke så falske forhåpninger. Det er her tålmodigheten kommer inn. De ansatte som rollefigurer må bruke tid på denne prosessen. Vi ønsker å dyrke kreativiteten samtidig som vi må skape en forståelse av at deltakerne bør sette seg små og realistiske mål. Tålmodigheten til de som står i prosessen blir satt på prøve, men de fleste lærer seg at ting tar tid og at det er hard jobbing som skal til. Alt er mulig Vi tilstreber hele tiden at en av grunnverdiene i tiltaket skal være at alt er mulig. Det nytter, og tro kan flytte fjell. Nederlag og mangel på mestring har ofte vært en del av hverdagen for deltakerne. Når de bryter med fortiden innebærer dette en stor omveltning i hverdagen. Da gjelder det å ha tro på det man gjør. I perioder blir troen på det man holder på med satt på kraftig prøve. I andre perioder virker det som de flyter på en rosenrød sky der absolutt alt ser ut til å gå deres vei. De kan med andre ord oppleve store mentale svingninger. For å stabilisere den mentale berg- og dalbaneeffekten, må det hele tiden bekreftes at alt faktisk er mulig innenfor visse rammer. Det handler om å legge forholdene til rette og samtidig benytte seg av personer, etater og ulike instanser som besitter kompetanse som gjør det mulig å flytte grenser. Vi ser at optimismen i hverdagen øker i takt med mestringen og det tverrfaglige samarbeidet en får til i praksis. Ansvar I et system som et fengsel representerer, vil den enkelte kunne bli spist opp av de mange strukturene og rutinene i hverdagen. De ansatte kan lene seg tilbake og bli en del av dette systemet. Som fagpersoner forventer vi at deltakere i en rehabiliteringsprosess skal ta ansvar for eget liv. For å bistå underveis i den prosessen er det viktig at ansatte ikke glir inn i de vante rutinene, men hele tiden er oppmerksom på mulighetene for å gi gruppa og enkeltindividet små og store utfordringer i hverdagen. Med det gir vi deltakerne ansvar i stedet for å frata dem det. Det samme gjelder når ulike ideer rundt nytenking skal settes ut i livet. Ved å trekke deltakerne inn og la de få ta del i nye forslag og ha medbestemmelsesrett innenfor visse rammer, så skapes det et klima hvor deltakerne føler at de betyr noe. Ansvar i gruppa skaper klima for større trivsel og gir den enkelte muligheter til mestringsopplevelser som kan skape grobunn for vekst. Vi viser i praksis at vi har tillit til deltakeren som person. Det er ikke like enkelt å delegere ansvar i et system som fengselet er. Kulturen har lite erfaring med denne måten å jobbe på, og det kan føles enklere for den ansatte å utføre jobben selv. Men vi må også erkjenne det faktum at deltakerne i rustiltaket sitter inne med enorme kunnskaper om rusfeltet som det er nyttig for ansatte å ta del i. I ei gruppe på ti som til en hver tid er inne i tiltaket, så besitter denne gruppa mellom 130 og 150 år med ruserfaring. Det er derfor nyttig lærdom å hente, og ressursene til den enkelte kommer lettere til syne når de gis ansvar for bestemte gjøremål. Toleranse og takhøyde For å skape det rette klimaet for endring må det utøves toleranse overfor dem det gjelder. Deltakerne har med seg bagasje som ikke akkurat er lystelig. Her ligger det mange dyrekjøpte erfaringer som de drar med seg inn i en ny verden. Dette skal bearbeides og plasseres. I begrepet toleranse ligger det også at det må være en viss takhøyde for diskusjoner, nye innspill og erkjennelsen av at ting tar tid. Her handler det om å prøve og feile. I rustiltaket legges det opp til at det skal være trygt å ta opp saker og føre en fruktbar diskusjon. Av og til kan det oppstå høylytte og ganske heftige diskusjoner. Da må takhøyden for diskusjoner være til stede. Slike diskusjoner kan bli misforstått i fengselet. Dette fordi situasjonen kan tolkes som oppvigleri eller opposisjon til systemet. Da er det opp til ansatte som står oppe i situasjonen å holde diskusjonen innenfor visse rammer som handler om fornuft og struktur. En god diskusjon eller meningsutveksling er noe deltakerne ikke for ofte står oppe i. Dersom ansatte skal fungere som positive rollemodeller, må de bidra til at diskusjonene ufarliggjøres og blir sett på som en positiv læringsprosess. Trygghet Summen av de ovenstående verdiene gjør at vi kan skape den tryggheten som må være til stede for å få til det rette klimaet for endring. Tryggheten gjør at ansatte og deltakere kan inngå et samarbeid på en åpen og fordomsfri måte og arbeide måltrettet og konstruktivt videre. Det samme gjelder det sosiale fellesskapet hvor det bestrebes å oppnå en trygghet som gjør at ansatte og deltakere føler seg sikker på hverandre og situasjoner som oppstår. Det må til en hver tid være åpenhet og ærlighet rundt ting som skjer. Dette er ikke bestandig like enkelt, men det er viktig for å skape den nødvendige tryggheten. Vår erfaring er at den må være på plass før en får til målrettet og mer inngående samarbeid Vi ser på disse verdiene som selve grunnpilarene i måten å tenke og handle på. Dette krever et høyt bevissthetsnivå i hverdagen

10 METODER metoder Metoder Gjennom bruk av involvering søker rustiltaket å bygge opp en tett relasjon til deltakeren. Relasjonen bygger på tillit, som igjen gir de ansatte muligheter til å komme i posisjon for målrettet samarbeid med deltakeren. Gjennom samarbeidet står bevisstgjøring i forhold til deltakerens egen situasjon og egne valg- og løsningsalternativer i fokus. Opplæring av nye ferdigheter gjennom kognitiv trening, individuelt oppfølgingsarbeid og bruk av gruppeprosesser i fellesskapet er sentrale faktorer i bevisstgjøringsprosessen. For å søke å oppnå de målene som er satt for rustiltaket benyttes en eklektisk tilnærming, som innebærer at flere ulike metoder tas i bruk. Metodene støtter opp om hverandre og gir flere innfallsvinkler i forhold til deltakernes komplekse problematikk. Deltakernes egen bevisstgjøring innebærer også utarbeidelse av konkrete planer for fremtiden. For at deltakeren skal kunne realisere sine planer er det nødvendig at flere aktører trekkes inn i arbeidet rundt den enkelte. Dette gjelder både aktører i det offentlige hjelpeapparatet samt deltakerens private nettverk. Vi vil her beskrive kort de mest brukte metodene i rustiltaket, samt trekke frem noen synspunkter fra tiltaket og eksempler på hvordan metodene kan brukes i praksis

11 METODER 7.1 Involveringspedagogikk Involveringspedagogikk bygger i stor grad på William Glassers realitetsterapi (Glasser 1965). Realitetsterapien ble omarbeidet i Danmark på 70-tallet og tilpasset til bruk i skole- og opplæringssammenheng. Involveringspedagogikken innholder konkrete verktøy for pedagogen som kan som kan bidra til å bygge opp en positiv identitet hos den enkelte. Involveringspedagogikken er en handlingsrettet og praktisk orientert metode hvor teori og praksis går hånd i hånd (Røttereng og Hillestad 2002: 23). Teoridelen bygger på: Menneskesyn med tro på at alle mennesker har ressurser som kan føre til vekst. Behovsteori hvor den enkelte må lære seg å dekke og tilfredstille sine basale behov for å kunne oppnå en positiv identitet. De basale behovene er sosiale behov og selverdsbehovene. Kommunikasjon er en grunnpilar i pedagogikken og fungerer som arbeidsredskap for pedagogen i prosessen med den enkelte. Involveringspedagogikkens hovedprinsipper er: 1 Involvering er metodens basis og definisjon av involvering er et gjensidig følelsesmessig forhold mellom to eller flere mennesker over tid. 2 Sosial ansvarlighet som omhandler evnen til å tilfredsstille egne basale behov uten at dette går utover andre personer. 3 Selvstendig tenking som handler om å komme frem til en beslutning og få til en løsning basert på gitt informasjon, egne verdier og holdninger. Relevans i her og nå situasjon må trekkes mellom deltakernes verdensbilde og til samfunnet utenfor. Dette sikrer at innlæring finner sted. (Røttereng og Hillestad 2002:27) I rustiltaket ser vi at det er mange brutte relasjoner i kjølvannet av rusmisbruket. Misbruket har ført til brutte bånd både familiært og mellom venner. Jukse- og triksekulturen medfører mistillit og mye svik. Det må derfor brukes mye tid til å bygge tillit mellom deltakerne og de ansatte. Tilliten fører til god grobunn for samarbeid. Relasjonen som etter hvert kan oppstå gjør imidlertid også at det kan være vanskelig å avslutte samarbeidet etter endt tid i tiltaket. Deltakeren ønsker å opprettholde en form for kontakt i fremtiden og dette skal være mulig. Dette handler om trygghet og det å ha et sikkerhetsnett hvis det skulle oppstå problemer. Se også under virkemidler, pkt 8.1. Eksempel: Per Kristian hadde vært i tiltaket i nesten ett år. Det var søkt overføring til åpen soning i et annet fylke. Ansvarsgruppe var opprettet, lærlingplass var i ferd med å bli ordnet. Oppfølging og psykologtjeneste var også brikker som var kommet på plass. Mye tid var brukt og det var investert mye i hans rehabilitering. Per Kristian var en usikker og følsom ung gutt som hadde opplevd mye rusing i oppveksten og med mange brutte relasjoner. Tiden i tiltaket hadde gjort Per Kristian godt. Han hadde erfart både opp- og nedturer, men var flink til å dra veksler på sine nedturer. Han tilegnet seg en selvinnsikt og en ærlig holdning til sitt rusmisbruk. Jo nærmere overføring til åpen soning, jo mer uro var å se. Han viste en skepsis og engstelse for hvordan det ville gå. Etter en samtale på tomannshånd, brast det ut av Per Kristian: Kan du være med i ansvarsgruppa mi etter at jeg flytter? Avstanden fra Trondheim og hans hjemstedskommune tilsvarer godt over 20 mil. Grunnen til at han spurte om dette, var at det var lagt grunnlag for en trygg relasjon som tydeligvis hadde betydd en hel del og som han var redd for å miste. Som han selv uttrykte: Jeg har ikke åpnet meg så mye noen gang. Ikke til noen. Deltakerne skal etter hvert ut i verden og bygge relasjoner. Utfordringene står i kø og da er det viktig at de får med seg en ballast som gjør dem i stand til å stole på omgivelsene. 7.2 Kognitive program Innen kriminalomsorgen benyttes flere kognitive program som i all hovedsak er hentet inn til Norge fra engelskspråklige land dominert av Canada. Programmenes teoretiske grunnlag bygger på kognitiv psykologi. Kognitiv psykologi handler om hvordan mennesker bearbeider informasjon. Kognitive teorier dekker mange forskjellige fenomener og beskriver en rekke mentale prosesser. Informasjonen oppleves gjennom sansene og tolkes ut fra personlige erfaringer. Samtidig foregår det kontinuerlige tankeprosesser som blir gjenstand for vurdering og analyse. Kognitiv psykologi er med andre ord studiet av menneskelig informasjonsbehandling. De kognitive programmene i fengsel og i friomsorgen er bygget opp av grunnprinsippene innen den kognitive psykologien. Målsettingen med programmene er blant annet å endre tankesettet og dermed følelsene som igjen fører til at personen blir i stand til å handle annerledes (Hammerlin og Larsen 1997:113). Rusprogrammene har, i tillegg til den kognitive, en sosial lærings- og atferdsorientert tilnærming, hvor disse sammen utgjør hovedmetoden i programmene. (Nesvik 2004: 11) De kognitive programmene i Trondheim fengsel er et viktig supplement til alle de andre brikkene som ligger i rehabiliteringen til den rusavhengige. Deltakerne i rustiltaket har muligheter til å delta i to ulike program. Ny Start Alle deltakerne skal ha mulighet til å melde seg på Ny Start-kurs. Kurset er av 2 ½ måneds varighet og går fire dager i uka på formiddagstid. Det er lagt opp i form av 36 undervisningsleksjoner som utfordrer deltakerne på holdninger og verdier og måten å tenke på. For å kunne Du har alltid et valg, selv når det ser ut som du ikke har det. nyttiggjøre seg kursets innhold i hverdagen, er det viktig at ansatte har kunnskap om metoden. Den kan da anvendes på avdelingen og ellers i hverdagen, og ikke bare i det lukkede rom. Programmet er bygd opp på grunnlag av flere undersøkelser som er gjort i kriminalomsorgen i Canada av Ross og Fabiano. (1985) RIF- Rus i fengsel Kurset er av kortere varighet en Ny Start, men er tuftet over samme lest. Forskjellen er at dette kurset er spisset spesielt mot rusmisbrukere. Formålet er å skape en større bevisstgjøring hos den enkelte. Du skaper ettertanke og refleksjon i forhold til handling og tenking i ulike situasjoner. Samtidig skal man tilegne seg ny kunnskap og nye kognitive ferdigheter som gjør en i stand til å handle på en ny og bedre måte i ulike situasjoner knyttet opp mot rus

12 METODER Fjern steinen fra skoen i stedet for å lære deg å hinke. Det er et logisk forhold mellom handling og konsekvens. 7.3 Konsekvenspedagogikk Konsekvenspedagogikk er en teori om sosial læring utviklet av den danske filosofen og pedagogen Jens Bay. Pedagogikken bygger på en humanistisk filosofi og vektlegger menneskets frie valg til ansvarlige handlinger. Hovedtesen er at den enkelte er ansvarlig for sine handlinger selv om en erkjenner at samfunnsmessige rammer også påvirker den enkeltes utvikling. ( Bay 2005). Konsekvenspedagogikken forsøker å trene individet til å ha en selvstendig, kritisk og spørrende holdning for derigjennom å kunne foreta reflekterte valg av handlinger og livsførsel. Teorien ser det ikke som en oppgave å fortelle den enkelte hvordan den skal handle, men å undersøke den enkeltes ansvar for egne valg, og de konsekvenser dette fører til for en selv og fellesskapet. (Røttereng og Hillestad 2002:28) I konsekvenspedagogikken legges det stor vekt på at konsekvens ikke må forveksles med straff. Konsekvens er en logisk følge av en handling, noe en gjennom pedagogikken søker å bevisstgjøre den enkelte om. Den enkelte skal før han handler i størst mulig grad være klar over hvilke konsekvenser handlingen medfører for seg selv og andre. Konsekvenspedagogikk anvendes flere steder i Norge, blant annet i Trondheim fengsel ved avdeling Leira som er en åpen avdeling. Bruk av konsekvenspedagogikk har her vært suksessfull. I et miniatyrsamfunn som et fengsel er det et sett med regler og normer en må forholde seg til. Disse reglene er styrende i dagliglivet, og det finnes et sett med sanksjoner hvis reglene brytes. Dette er konsekvensene som trer i kraft når det skjer brudd på reglene. Konsekvensene skal være forutsigbare og kjente for den enkelte. Bevisstgjøringsprosessen rundt dette er viktig Eksempel: Terje hadde vært på permisjon. Permisjonen var nøye planlagt og han hadde fått med seg en masse utfordringer og oppgaver som skulle gjennomføres. Dette innebar kontakt med fremtidig arbeidsgiver, samtale med ansvarsgruppa si samt kontakt med hjelpeapparatet. Underveis skulle han ha telefonisk kontakt med rustiltakets ansatte for å underrette om alt gikk etter planen. Terje ble utsatt for press under permisjonen, noe som førte til at han sprakk på rusmidler. Derved brøt han permisjonsvilkårene. Han opplevde en enorm skuffelse overfor seg selv. Skuffelsen over at han også hadde sviktet gruppa i tiltaket stakk også veldig dypt. Dette fordi alle permisjoner blir gjennomgått i gruppa før man skal ut. Terje valgte imidlertid å ringe og si fra om hva som hadde skjedd for da blir konsekvensen en annen enn hvis den innsatte prøver å skjule det som faktisk har skjedd. Ærlighet premieres. Konsekvensen av det hele var at han fikk innestatus på ubestemt tid og han mistet muligheten til å bli med på aktiviteter utenfor muren. Det var den umiddelbare konsekvensen. Den langsiktige konsekvensen var at han selv måtte rydde opp i situasjonen rundt alle de brutte avtalene han hadde inngått på permisjonen. Etter lang og intensiv jobbing klarte han å gjenopprette tilliten hos dem han hadde avtaler med. Jens Bay presiserer i sin teori at enhver handling er forbundet med konsekvenser og det er disse som er avgjørende for hvordan det går med det enkelte individ. Det er et logisk forhold mellom handling og konsekvens, og dermed forbindelsen mellom de oppnåelige mål og valget av rasjonelle handlinger (Bay 2005). Terje fikk muligheten til å rette opp de tabbene som ble begått gjennom hardt arbeid. Dette klarte han på en utmerket måte, men det kostet mye tid og energi og som han selv uttrykker. Det var en dyrekjøpt læring, men jeg har lært mye av det. Det at jeg fortsatt fikk sjansen til å bevise at jeg mener alvor med rehabiliteringen og at ikke minst jeg blir tatt på alvor var viktig. 7.4 LØFT Løsningsfokusert tilnærming LØFT modellen er utviklet av Steve de Shazer i USA på 1980-tallet. Praktisk løsningsfokusert tilnærming overfor personer med rusavhengighetsproblematikk ble introdusert av Insoo Kim Berg og Scott Miller på 1990-tallet. LØFT er blitt svært utbredt blant sosial- og tiltaksarbeidere i Norge. Grunntanken er fokus på løsninger fremfor problemene til den enkelte. Søkelyset rettes mot deltakernes sterke sider, ressurser og evner, og ikke på mangler og svakheter. Den enkelte oppfordres til å gjøre mer av det han er god til. Orientering mot nåtid og fremtid vektlegges for at man skal kunne tilpasse seg nuet og fremtiden. Gjennom samarbeid kommer en frem til klientens mål og benytter enkle anvendbare teknikker som tar i bruk og bygger opp under klientens ressurser (Berg og Miller 1992). LØFT har tre leveregler som beskriver kjernen i metodens filosofi: 1 Let etter det som virker. Ikke reparer noe som ikke er i stykker. 2 Gjør mer av det du vet virker. 3 Dersom noe ikke virker, slutt med det. Finn på noe annet. Denne filosofien har som utgangspunkt at mennesket har eller er i stand til å utvikle strategier for å løse egne problemer. Konsulentens rolle er å være katalysator for å stimulere til forandringer som kan bidra til løsninger (Røttereng og Hillestad 2002:39). Ofte har rusmisbrukere mange dyrekjøpte erfaringer fra både hjelpeapparatet og gjennom det livet de har levd. Opplevelsen av å lykkes har ikke vært av de mest fremtredende erfaringer de har gjort seg. Det å tenke kreativt og se ulike alternative løsninger på et problem er ofte mangelfull. LØFT- tilnærming representerer sånn sett en ny og konstruktiv måte å gå frem på

13 METODER 7.5 Fellesskapet som metode Når en gruppe mennesker lever tett sammen over mange måneder, er fellesskapet en viktig bærebjelke. Det kan oppstå konflikter og gnisninger mellom de innsatte, men også mellom innsatte og ansatte. Som ansatt blir man satt på prøve og utfordret på sine holdninger og måten å håndtere konflikter på. Enhver gruppe vil teste ut lederne eller de ansatte på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept (Furuholmen og Andresen 2006: 187). Fellesskapet har som formål å korrigere atferd, språk, holdninger, image samt det å lære seg å håndtere konflikter. Elementer som er med å styre fellesskapet er faste forpliktelser og rutiner som er viktig i hverdagen. Når deltakeren har levd et liv som har inneholdt mye løgn, lovbrudd og brutte relasjoner så kan han ha tilegnet seg et språk og en atferd som ikke er forenelig med hva avdelingen står for. Det oppstår daglig ulike situasjoner som krever at ansatte må ta utfordringene med å korrigere og våge å utfordre holdningene til de innsatte. Dette kan være konfliktfylt, men tvingende nødvendig. Gjennom å utfordre misbrukerkulturen skapes refleksjon og større bevisstgjøring hos den enkelte og i gruppa. Det at de må innordne seg et system med faste rammer og forpliktelser er konfliktfylt i seg selv. Omveltningen er for noen en forbigående overgang som man er villig til å imøtekomme. Andre derimot trenger lengre tid. Å skape et klima med gjennomgående respekt for hverandres prosesser er vanskelig. Den enkelte har ulik bakgrunn, erfaring, alder og oppfatning av hva som er rett og galt. Fellesskapet har derfor en korrigerende effekt hvor deltakerne oppfordres til å komme med konstruktive innspill til diskusjoner. Noe av innspillene gir grunnlag for ganske livlige diskusjoner der alle har muligheter til å komme frem med sine synspunkter. Gjennom et levende og trygt miljø dyrker fellesskapet den gode diskusjonen som igjen er med på å forme miljøet. Fellesskapet skal søke å være levende og korrigerende innfor de samme rammene som man finner i samfunnet forøvrig. I dette ligger det også at den enkelte må ta hensyn til hverandre og gruppa i den daglige pulsen på avdelingen. Har man sunne og fornuftige kjøreregler med et fornuftig og meningsfylt rammeverk, vil også fellesskapet vokse i takt med disse utfordringene. Den første tiden i tiltaket er gjerne forbundet med sterkt ønske om å komme i gang med viktige gjøremål og rydde opp. Deretter blir deltakeren ofte i tvil om han har valgt riktig. Det kan være lett å se fordelen med en mer behagelig soningsform opp mot de forpliktelsene som ligger i rustiltaket. I denne fasen er fellesskapet viktig å spille på. I den første perioden - og spesielt etter store utskiftinger i gruppa holdes det såkalte flippoversamlinger. Formålet her er å gjennomgå målsettingene hos den enkelte med feedback fra de andre gruppemedlemmene. Her får nye deltakere muligheten til å presenter sine drømmer og målsettinger. De som har vært med en stund gjennomgår sine målsettinger for å se om de er i rute. Her foregår det en løpende diskusjon hvor de øvrige i gruppa stiller spørsmål om hvorfor den enkelte velger den retningen de gjør. Dette har en positiv effekt og overføringsverdi overfor deltakerne. Gruppa og den enkelte går inn i nye forpliktelser og arbeidsoppgaver som det skal arbeides med i tiden fremover. Alle som er med i tiltaket har et ansvar når nye kommer inn i gruppa. Det går på rundgang hvem som har hovedansvaret på å ta i mot nye på avdelingen. Gruppa blir forberedt på nye inntak slik at alle skal ta del i denne prosessen. En fadderordning som forplikter og ansvarliggjør fellesskapet. Den bevisstgjøringen som skapes i form av det ansvaret alle har i denne fasen, har en positiv effekt i form av at alle føler at de er viktige i denne prosessen. Det fremmer også samholdet på avdelingen på en slik måte at kommunikasjonen i gruppa blir mer åpen. For å kunne lære seg å takle en rusfri hverdag er det viktig at det skapes åpenhet og trygghet som gjør den enkelte i stand til å jobbe med konflikter på en positiv og konstruktiv måte. En misbruker har gjennom årelangt misbruk ofte blitt en konfliktsky person. Det er lett å vende ryggen til problemene og ty til rusmidler for å bedøve ubehaget som er forbundet med konflikter. De arenaene hvor den enkelte oppholder seg i hverdagen i ulike settinger i fengselet, må benyttes til å trene på disse situasjonene. Eksempel på en positiv konflikt : Etter en episode med rusing på avdelingen hvor tre deltakere hadde inntatt illegale stoffer i forbindelse med lufting, var det stor uro i gruppa. Det var ingen tvil om hva som hadde skjedd. De ansatte avventet en kort periode for å se om noen i gruppa hadde guts til å si fra. Ingen ting skjedde. Gruppa skulle om få dager ut for å kjøre gocart, noe alle hadde sett frem til. Aktiviteten ble inndratt da alle lot som ingenting hadde skjedd. Dette førte til høylytte protester. Da oppsto det en konflikt mellom de som hadde ruset seg og de som uskyldig ble rammet og ikke fikk kjøre gocart. Det hele endte med et oppgjør mellom to fraksjoner hvor beskyldningene haglet mellom gruppene. De som hadde ruset seg sto frem etter press fra de andre. Lufta ble renset og perioden etter denne episoden førte til en positiv og trygg atmosfære på avdelingen. Alle var villige til å stå sammen. Måten gocart-aktiviteten ble inndratt på kan alltids diskuteres, men konflikten førte til et mye bedre og tryggere klima i gruppa. De hadde utfordret hverandre på en del punkter som var sentrale, blant annet det som gikk på ærlighet / tysting. Alle bidro til at konflikten ble konstruktiv og at alle jobbet for hverandre i perioden etter. 7.6 Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning (EDRAS) bygger på en håndfull sentrale prinsipper (Barth, Børtveit og Prescott 2006). EDRAS beskriver rådgiverens rolle som følger: E Rådgiveren skal vise empati. D Han skal fokusere på klientens opplevelse av diskrepans. (Uoverensstemmelse eller forskjell mellom opplevelse av to tilstander eller situasjoner). R Han skal rulle med klientens motstand. (Minimalisere klientens motstand). A Akseptere ambivalens. S Styrke klientens selvtillit. Eksempel: Torgeir er 36 år og har et langt og tungt blandingsmisbruk bak seg. Han har vært rusfri siden han kom inn i rustiltaket, noe som for øvrig er hans lengste rusfrie periode på mange år. Da han søkte seg inn uttrykte han at han var sliten og lei hele greia, men han trengte hjelp for å komme seg ut av misbruket. I sin tredje rusfrie måned i tiltaket var det enda uklart hva han egentlig ønsket å få ut av oppholdet under og etter soning. Hvorfor? Han hadde jo formidlet at han ønsket en rusfri tilværelse. Det var bare det at han ikke så noen løsning på problemene eller hvordan han skulle gripe an tingenes tilstand. Han hadde tenkt en hel del, men kom til at det så helt håpløst ut. All tenking rundt hvordan han skulle ta tak strandet i en negativ spiral som han ikke så noen vei ut av. Han ble utfordret på tankerekken sin og det ble gjennomført en lang runde på kreativ tenking over hvilke muligheter han hadde. Her ble det kastet ut en del tanker som han ikke hadde vært i nærheten av. Deretter fikk han i oppgave å veie fordelene opp mot ulempene. Dette fikk han fire dager på å systematisere og tenke gjennom. Deretter skulle han legge frem resultatet. I de fire dagene frem til evaluering, så vi knapt Torgeir. Han presenterte samme dag et solid og gjennomtenkt opplegg for fremtiden, som blant annet innbefattet kollektivbehandling og ønske om å sone full tid i fengsel. I dag har Torgeir sonet ferdig og samtidig gjennomgått ett og et halvt år i kollektiv. Etter det har han flyttet til en annen by og begynt å studere. Rustiltakets medarbeidere har fått innføring i endringsfokusert rådgivning og bruker denne metoden der dette vurderes som hensiktsmessig. 7.7 Nettverksarbeid I rustiltakets metodiske arbeid vektlegges en helhetlig tilnærming. Helheten innbefatter ulike former for sosiale nettverk med tilhørighet til forskjellige grupper og ulike aktivitetsarenaer. I tillegg har deltakeren ofte et nettverk av profesjonelle hjelpere rundt seg. Det er viktig å få kartlagt nettverket rundt den enkelte og dra veksler på ressurser fra både det private og det offentlige. Sett i lys av at deltakerne er personer med kriminell bakgrunn kan det å etablere ny kontakt med familien være et første skritt i en nettverksoppbygging. Videre trenger mange av de innsatte verktøy som de kan benytte til å endre og utvide eget nettverk som fra før ofte består av personer knyttet til rus og kriminelt miljø. 24

14 FASER OG VIRKEMIDLER I REHABILITERINGEN faser og virkemidler i rehabiliteringen Alle som soner i norske fengsler skal ha en plan som beskriver innholdet i soningstiden. 8.1 Virkemidler i rehabiliteringsarbeidet Virkemidlene som brukes underveis i rehabiliteringsarbeidet kan være verktøy som benyttes gjennom hele forløpet eller er spesifikt knyttet opp mot de ulike fasene i tiltaket. I første del av dette kapittelet vil vi beskrive de virkemidlene som benyttes gjennom hele rehabiliteringsforløpet. Samarbeid med andre instanser både innad i fengselet med Stavne Gård og andre aktører utenfor fengselet utgjør viktig virkemiddel i rehabiliteringsarbeidet. Dette samarbeidet er beskrevet i kapittel Faste kontaktpersoner Alle deltakere får opprettet fast kontaktperson i rustiltaket. Konsulenten får hovedansvar for oppfølgingen av deltakeren gjennom rehabiliteringsopplegget. Arbeidet begynner med tilgjengelighet slik at trygghet og trivsel kan bygges. Det er her den viktige relasjonsjobbingen begynner og involveringspedagogikken tas i bruk. Alle deltakere har faste avtaler med sin konsulent for planlegging, avtaler og forberedelser til gjennomføring av oppgaver og evaluering av disse. Mange uformelle samtaler foretas også underveis. Så snart som mulig oppnevnes en kontaktbetjent blant fengselsbetjentene i avdelingen. Det er noe de faste betjentene avtaler seg i mellom ut fra kapasitet, interesser og kompetanse. For å sikre kontinuitet i oppfølgingen av den enkelte føres det på avdelingen en form for journal som kalles kontaktbetjentperm. Permen er noe som følger den enkelte i hverdagen og alt som skjer av betydning skal noteres her. Kontaktbetjenter og ruskonsulenter sammen med andre som arbeider med den innsatte har et felles ansvar for å oppdatere permen. Dette for at alle som er involvert i arbeidet skal vite hva som skjer. På denne måten unngår man også at deltakere manipulerer omgivelsene. Det viktigste resultatet av livet ditt er deg selv. 26

15 FASER OG VIRKEMIDLER I REHABILITERINGEN Planarbeid Alle som soner i norske fengsler skal ha en plan som beskriver innholdet i soningstiden. Planen kalles fremtidsplan. Det er av stor betydning viktig å få samordnet innholdet og planene i rustiltaket med innholdet i den enkeltes fremtidsplan. Dette for å forenkle forpliktelsene overfor deltakeren og sikre at alle parter følger samme linje i planarbeidet. Planen brukes aktivt under hele soningsforløpet både i individualsamtaler og i gruppesamlinger. Før planene legges er det viktig med god kartlegging av den enkeltes situasjon. Dette gjelder innenfor flere områder hvor blant annet fysisk og psykisk helse er en viktig del av dette bildet. Kartlegging, tilrettelegging og behandling er prioriterte områder i fengslet. Dette gjelder innenfor mange områder. Det er stor satsing på utredning av ADHD i kriminalomsorgen, og dette har vært et eget satsningsområde i samarbeid mellom Trondheim fengsel og Brøset. Her ser vi at flere av de som rustiltaket jobber med får diagnosen, medisineres og har en god effekt av behandlingen. Andre viktige utredninger er på personlighetsforstyrrelser og traumer man gjennom et langt liv som rusmisbruker og kriminell har blitt påført. Det utføres også kartlegging i forhold til personer som søker seg inn på kollektiv, dette blir som regel utført på fengselet av samarbeids partnere som Ungdomspsykiatrisk team og/eller andre som eks. Lade Behandlingssenter og Habilitetstjenesten. Det vi ser er at det er en sammensatt problematikk våre brukere innehar, og at det er viktig å få kartlagt problemene på et tidlig tidspunkt og at soning er en utmerket arena for dette. Stavnes mål gjennom rustiltaket er å kunne påbegynne egnet behandling og også formidle og videreføre til det offentlige hjelpeapparatet i personens hjemstedskommune etter løslatelse Ukeprogram Det legges opp et ukeprogram som er obligatorisk for den enkelte. I programmet inngår aktiviteter og program som Trondheim fengsel er ansvarlig for, samt samlinger, samtaler og møter som rustiltaket tar hånd om. Fengselets egne tilbud er kort presentert i eget vedlegg og i kapitel Morgensamlinger foregår fem dager i uka fra kl Hensikten med samlingene er å ta pulsen på dagen. Her gjennomgås dagens aktiviteter og det gjøres avtaler som er viktig å få gjennomført. Videre kan de ansatte samle opp saker som dukker opp og videreformidle disse. Et viktig poeng med morgensamlingene er at deltakerne skal lære seg å overholde avtaler og respektere andre menneskers tid. 2. Gruppesamlinger avholdes hver onsdag fra kl Det er kun sykdom som aksepteres som fraværsgrunn. Gruppesamlingene er en av bærebjelkene i rustiltaket. Grunntanken med gruppearbeidet er at deltakerne både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å dele følelser og opplysninger med hverandre, ved å sammenlikne holdninger og erfaringer, ved å utveksle ideer, forslag og løsninger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom (Heap 1985). Gruppesamlingene skal være forberedt på forhånd av konsulentene eller i samarbeid med deltakerne. Samlingene har ulike funksjoner: Temaer av ulik art tas opp og belyses. Dette kan gjøres både ved hjelp av interne og eksterne krefter. Betingelsen er at temaet skal ha aktualitet ut fra den enkeltes og gruppas ståsted. Eksempel på temaer er orientering om ulike behandlingstilbud, fritid, sosialt nettverk, misbruk og misbrukerkultur med stikkord som åpenhet, ærlighet og kameratstøtte, økonomi, skole og utdanning, biologisk familie, nettverk, seksualitet, språk og atferd. En konfronterende funksjon der saker av mer ubehagelig karakter tas opp. Det kan være i kjølvannet av regel- eller vilkårsbrudd hos noen av deltakerne. Her arbeides det kontinuerlig med begrepene ærlighet kontra tysting. Denne kulturkampen pågår hele tiden og dette er noe som til stadighet kommer opp i ulike varianter. Permisjoner som skal gjennomføres tas opp i onsdagssamlingene. Her skal den enkelte redegjøre for hvordan permisjonen er tenkt gjennomført. De får da tilbakemeldinger fra gruppa hva de synes. Ofte blir permisjonene korrigert av andre deltakere da de mener den er for dårlig planlagt. Det blir en forpliktende karakter over permisjonene i og med at gruppa er involvert. Forumet brukes også til å gi tilbakemeldinger hos de som har gjennomført permisjoner. De skal redegjøre for hvordan den er gjennomført og om alt har gått etter planen. De kjenner hverandre og vet hvordan ting kan være på permisjoner. Handlingsplaner og fremtidsplaner skal evalueres i gruppesamlingen annenhver måned. Da kan hele gruppa gi tilbakemeldinger ut fra de planene som er lagt og som alle har et visst forhold til. Selv om dette er noe som foregår kontinuerlig gjennom individualsamtaler sammen med kontaktbetjent, ruskonsulent og deltaker, er det viktig å ha en slik forpliktende markering. Det handler her om å involvere seg i hverandre. Hele fellesskapet er tuftet på samhold og støtte til hverandre. 3. Idédugnader brukes som et virkemiddel på huset i ulike sammenhenger hvor vi mener at beboerne våre kan bidra med konstruktive innspill. Det handler om å samhandle og spille på lag med de som bor på huset. Vi skaper med dette en trygg arena hvor man i større grad skaper respekt og forståelse, og ikke minst at den kompetansen som finnes hos alle blir utnyttet. Forlengelsen av å skape et trygt klima blir at den enkelte og gruppa får et mye større eierforhold til huset og innholdet. Det å ha en viss form for medbestemmelsesrett gir også en større bevissthet i og rundt egenutviklingen. Et fengselssystem fungerer ofte slik at man er styrt av regler og struktur i hverdagen, noe som i og for seg kan fungere bra. Da fordi rustiltaket består av en gruppe mennesker som kommer fra en motsatt hverdag med mangelfull struktur og forutsigbarhet. En må da kombinere det å bli styrt inn mot det å kunne legge til rette for en hverdag hvor de får ytret sine meninger, erfaringer, tanker og ideer på en konstruktiv måte. Det handler om å finne en fornuftig balanse. Idédugnader kan gjøres i grupper eller som rene diskusjoner over et gitt tema. Målet er å skape de gode diskusjonene og de gode arenaene for diskusjonene. Det kan også være brukerundersøkelser som er formet som spørsmålsstillinger som har til hensikt å skape forbedringer. 4. Ventilmøte er deltakernes eget forum uten at ansatte er til stede. Møtets formål er at deltakerne skal kunne samles for å kunne ta opp sensitive ting som de ikke vil at vi ansatte skal ta del i. Møtet kan avholdes når som helst når noen anser dette nødvendig. Dette skjer gjerne når noe negativt har skjedd. Et eksempel kan være at noen har drevet med dop bak de ansattes rygg. Det er gjerne slik at deltakerne som eksperter vet hva som skjer før de ansatte aner noe. Da kan de sammenkalle hele gruppa og konfrontere den det gjelder med anmodning om å stå frem. Det handler om at deltakerne tør å ta ansvar og konfrontere hverandre. Da kan slike møter få et helt annet utfall enn om ansatte hadde vært til stede. 5. Eksterne foredrag får rustiltaket en del forespørsler om å holde. Da i hovedsak fra etater som utdanner folk til helsesektoren, men også fra skoler og andre samarbeidspartnere. Deltakere som ønsker det kan delta under slike foredrag. Det må presiseres at dette er frivillig, men at vi ser på det som nyttig læring for deltakeren, i forhold til å mestre større forsamlinger. Dette skal ikke fungere som sosial prostitusjon, men som en av mange viktige brikker i mestrings- og læringsprosessen

16 FASER OG VIRKEMIDLER I REHABILITERINGEN Miljøaktiviteter Gjennom aktiviteter er formålet å gi innsatte muligheter til økt livsmestringskompetanse. Innsatte gies mulighet til å lære seg ferdigheter, utvikle kompetanse når det gjelder kommunikasjon, samhandling og selvkontroll, samt bedre mulighetene til bearbeidelse av egen kriminalitet. Modulen legger opp til å gi et bredt spekter av aktiviteter. Dette fordi deltakerne er forskjellig med henblikk på bakgrunn, interesser, ferdigheter og opplevelser. Sosial trening og tilpassing gjennom aktivteter utenfor fenglset er viktig. Deltakelse i aktiviteter som er med på å styrke sosiale ferdigheter, gjør det lettere med tilpasningen i samfunnet. I en rehabiliteringssituasjon blir deltakelse i ulike aktiviteter av stor betydning. Litt om de enkelte aktivitetene: Fysisk aktivitet: Det er en kjennsgjerning at mennesker som har slitt med rusmisbruk gjennom mange år har en nedsatt helse både fysisk og psykisk. I tillegg viser Levekårsundersøkelsen av 2004 at det er overreprsentasjon av ADHD i fengselene. Viktigheten av fysisk aktivitet er omtalt i departementene s Handlingsplan for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. Aktiviteten gir avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å komme i fysisk form. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. Aktiviteten gir avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å komme i fysisk form. I tillegg påvirker fysisk aktivitet humør, gir energi, reduserer stress og fremmer samvær. Erfaringene blant en gruppe pasienter med psykiske problemer ved St. Olavs hospital avd. Brøset viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på den enkeltes atferd bl.a. føler man seg mer trygg, man er mindre irritable, har mindre angst og bedre velvære. (Tetlie m.fl.2006) De fysiske aktivitetene som benyttes ved Modulen er lavterskeltilbud. I dette ligger det en forståelse av at aktivitetene er tilrettelagt for personer som ofte i utgangspunktet på grunn av sin livssituasjon har vært/ eller er lite aktive. Aktivitetene tilrettelegges slik at alle innsatte uavhengig av bl.a. ferdigheter, alder, kjønn og vekt kan delta. Lavterskelaktiviteter innebærer fysisk aktivitet etter evne

17 FASER OG VIRKEMIDLER I REHABILITERINGEN Målet for fysisk aktivitet på Modulen er: Bedre utholdenhet, trivsel og selvbilde Lære å komme overens med andre gjennom samhandling, lagidrett og sosialt samvær. Lære seg forståelsen av normer og regler i omgangen med andre Redusere et mulig medisinbruk Kulturelle aktiviteter: Det er viktig å gi et godt og bredt kulturtilbud til innsatte. Innsatte skal så langt det er mulig ha tilgang til det samme kulturelle tilbud som befolkningen ellers i samfunnet. Det er det utvidete kulturbegrep som ligger til grunn for valget av kulturelle aktiviteter for avdelingen. Overnattingsturer: Overnattingsturer er en viktig del av innholdet ved avdelingen. Turene har en egenverdi i seg selv. Turene benyttes som trivselsfremmende tiltak. Opplevelser og forventninger i forhold til å komme bort gjøre noe annet sammen med andre er i seg selv viktig Overnattingsturene har også en nytte- og rehabiliteringsverdi. Når innsatte lever tett sammen over lang tid, er fellesskapet en viktig pilar. Ut i fra en rehabiliteringsprosess blir fellesskapet som metode et virkemiddel. Det å samhandle med hverandre på andre arenaer gir grobunn for en tryggere atmosfære som igjen gir grobunn for en tryggere tilværelse. Det å skape samhold/kameratstøtte er viktig for at den innsatte skal takle hverdagen bedre. Helgeaktiviteter: Utgang til helgeaktiviteter er noe som går på rundgang blant deltakerne. Dette planlegges sammen med betjenter. Aktiviteter inne på avdelingen: Det drives også aktiviteter av trivsel- og miljømessig karakter inne på Modulen. Dette kan være aktiviteter som i mer eller mindre grad er strukturert. Aktiviteter som kan drives inne på avdelingen er alt fra f.eks. fotogruppe, spillekveld, markeringer knyttet til ritualer, aktiviteter knyttet til høytid, temakveld og generelt dugnadsarbeid Samordning av tiltak Fengslets og rustiltakets oppfølging av den enkelte skal samordnes slik at en får forutsigbarhet og klarhet i innholdet i tilbudene. Den innsatte har ofte flere muligheter og her må de ulike aktørene sammen gå inn og sørge for et helhetlig og planmessig innhold i den enkeltes hverdag. De virkemidlene som benyttes for å sikre dette er: Morgenmøte: Foregår hver morgen i ukedagene. Til stede er ledelse, betjenter, helsepersonell, sosialkurator, fritidskonsulent og ruskonsulent. Her blir saker som berører innsatte på hele fengselet tatt opp. Rapporter fra siste døgns hendelser blir presentert fra de ulike avdelingene. Rådsmøte: Avholdes en gang pr uke eller ved behov. Her behandles saker som berører alle innsatte i fengselet. Dette gjelder søknader om permisjoner, 12 søknader, overføring til åpen soning, sanksjoner med mer. Deltakerne er de samme som på morgenmøtet. Viktige samarbeidstemaer som omhandles i disse møtene er deltakernes permisjoner og sanksjoner ved brudd på vilkår eller regler Regelverk Permisjoner Permisjoner kan innvilges etter at deltakerne har sonet ferdig 1/3 av straffen eller minimum 4 måneder. I spesielle tilfeller er det unntak fra denne regelen. Et eksempel kan være hvis det vurderes at det er fare for at vedkommende begår nye straffbare handlinger. Deltakerne forbereder søknad når tid for permisjoner begynner å nærme seg. Det settes opp en permisjonsplan sammen med de respektive kontaktbetjentene. Planen som skal godkjennes av inspektør skal belyse hvordan man akter å forvalte permisjonene. Søknaden skal gjelde permisjonskvoten som i utgangspunktet er på 18 døgn i året. Ut over dette kan det søkes om 12 tilleggsdøgn. Disse tilleggsdøgnene skal ifølge straffegjennomføringsloven være knyttet til samvær med familie og barn eller tid for behandling eller rehabilitering. Den enkelte kan ikke spare opp permisjonskvoten. Deltakerne kan også søke om to femtimers permisjoner i måneden. Disse skal knyttes opp mot noe meningsfylt som har med det løpet vedkommende er inne i. Eksempel kan være besøk hos optiker for å teste synet og anskaffe briller eller at vedkommende går til konsultasjon hos en ekstern psykolog. Fem timers permisjoner går ikke på bekostning av den ordinære permisjonskvoten. Deltakerne kan hvis de ikke er permisjonsberettiget, søke om fremstilling sammen med betjent. Sykehus, helse og tannlegebesøk har førsteprioritet ved fremstilling. Alle permisjoner blir vurdert opp mot hvordan deltakerens soningsforløp har vært. Etter at permisjonsplan er innvilget, skal denne overføres til en oversiktstavle som befinner seg i fellesskapet på Modulen. Dette for å skape en god oversikt for både ansatte og deltakere. Sanksjoner Sanksjoner iverksettes når det foreligger brudd på regler. Grad og omfang av sanksjonene bestemmes ut fra alvorlighetsgraden. Type sanksjoner kan deles inn i ulike kategorier: 1. Den mest omfattende sanksjonen er den som fører til at en deltaker mister plassen i rustiltaket og på Modulen enten for godt eller for en kortere periode. Eksempler på type situasjoner som kan føre til dette kan være: Vold eller trusler om vold mot ansatte. Bruk av rusmidler på huset. Oppbevaring av rusmidler eller brukerutstyr på huset. Deltaker rømmer fra en felles aktivitet som foregår utenfor fengselets murer og som er organisert av fengselet. Deltaker uteblir fra permisjon. 2. Tap av permisjonsrett er en annen form for sanksjon på regelbrudd. Lengden av en permisjonsstopp vurderes fortløpende og kan gis i inntil 4 måneder. 3. En type reaksjon kan være at en deltaker får innestatus. Det vil si at han eller hun ikke får delta i felles aktiviteter som foregår utenfor fengselets murer. 4. En siste sanksjonsform kan være tap av privilegier. Dette er sammen med pkt. 3 en mildere form for refselser som kan gis muntlig eller skriftlig, betinget eller ubetinget. Sanksjoner vurderes og gis av rådsmøtet. Sanksjoner skal vurderes nøye og sees i lys av hvor deltakeren står i rehabiliteringsprosessen og graden på bruddet eller forseelsen. Deltakerne skal ha respons på sine handlinger. Det ligger en god læringsprosess i dette. De skal imidlertid også kunne forutsi konsekvensene av sine handlinger slik at de vet hva de velger når de står opp i situasjoner, jfr. konsekvenspedagogikken. Der det foreligger alvorlige brudd skal det reageres umiddelbart. Urinprøver. Alle deltakere ved Modulen er underlagt et regime der de forplikter seg til å avgi jevnlige urinprøver. Urinprøvene avlegges om morgenen og betjentene er ansvarlig for gjennomføring. Det tas også urinprøver når det foreligger mistanke om rusing. De som har vært på permisjon må avlegge urinprøve ved ankomst til fengselet. 8.2 Faser i rustiltaket Perioden i rustiltaket er inndelt i fire faser som alle deltakerne gjennomgår. Fasene fortoner seg imidlertid ikke likt for alle. Dette kan skyldes for eksempel ulik domslengde, motivasjon og innstilling samt deltakers alder. Videre er personene i rustiltaket inne i ulike faser da inntak til tiltaket gjøres fortløpende. Ken Heap belyser fasetenkingen i sin bok om gruppemetode for sosial- og helsearbeidere slik at aktiviteten i den første fasen er prøvende, men blir etter hvert mer aktivt utforskende. Den engstelsen som preger utforskingen, blir redusert etter hvert som medlemmene gradvis oppdager at de i stor grad har lik bakgrunn og mange felles behov som gir basis for nærmere tilknytninger. Den neste fasen karakteriseres først og fremst av motstridende tendenser til konsolidering av normer og strukturer som er etablert i det første stadiet. Det foregår en bevegelse mot en mer effektiv måte å bruke gruppesituasjonen på. Det som kjennetegner den tredje fasen er at spenningen har lagt seg og at deltakernes ressurser er mer tilgjengelige og at det er større initiativ. Diskusjonene og åpenheten preger denne fasen. (Heap 1985). Heaps beskrivelse av fasene stemmer overens med de erfaringene en har gjort i rustiltaket. Rustiltaket er inndelt i følgende faser: Inntaksfasen Selvrealiseringsfasen Avslutningsfasen Oppfølgingsfasen Inntaksfasen Varighet: Inntaksfasen har en varighet på ca. 4 uker Mål: Målet i denne fasen er at nye deltakere skal få mulighet til å gjøre seg kjent på huset og i miljøet. Videre skal deltakeren få informasjon om innholdet og regler og rutiner på Modulen og i rusprosjektet. Den enkeltes situasjon kartlegges og deltaker setter seg mål og legger planer for fremtiden. Virkemidler: På forhånd skal det være oppnevnt en fadder blant deltakerne i tiltaket. Fadderen har som hovedansvar å ta i mot den nyankomne og sørge for å innlemme han i miljøet på huset. Fadderrollen går på rundgang i gruppa hvor alle skal gjennom de samme prosedyrene

18 FASER OG VIRKEMIDLER I REHABILITERINGEN I inntaksfasen skal regelmessige individualsamtaler med konsulent i rustiltaket avtales. Formålet er å få et bilde av deltakerens fortid, ressurser, kompetanse, interesser, behov og ønsker som igjen skal utgjøre grunnlaget for det den enkeltes videre planer. Kartleggingen i inntaksfasen inneholder bl.a. bruk av ulike kartleggingsverktøy s.s.: Stavne Gård`s intervjuskjema. Dette skjemaet tar for seg de viktigste områdene rundt rushistorikk, arbeidserfaring, helse, fritid, nettverk, interesse og ønsker m.m. Dette er et viktig arbeidsdokument som gir et godt bilde av den erfaring og interesser deltakeren har på ulike områder. Arbeidsmarkedsetatens interessetest: Formålet med testen er å kartlegge interesseområder innenfor fremtidig yrkesvalg eller studier. Den kan gi en indikasjon på et mulig fremtidig yrkesvalg. Testen tas ofte frem og brukes i individualsamtaler på et senere tidspunkt i rehabiliteringsløpet. Hasjtest: Gjennom denne testen får en testet deltakernes måte å tenke på rundt sitt eget hasjbruk. Testen brukes mest i holdningsarbeid da en tung blandingsmisbruker gjerne ønsker å belønne seg selv med å opprettholde hasjmisbruket når han eller hun har vært så flink å slutte med alt det andre. Det sier noe om holdninger og er svært nyttig som et målebarometer. Vi kan da få en pekepinn på hvor mye det må arbeides med holdninger til den enkelte. Når situasjonen er kartlagt og de første planene lagt går deltakeren over til neste fase i rehabiliteringen. Denne fasen kaller vi selvrealiseringsfasen Selvrealiseringsfasen Varighet. Denne fasen kan ha en varighet fra ca. 3-4 måneder og opp til ca. 1 år. Vi vurderer det som viktig for den enkelte at oppholdet i rustiltaket ikke strekker seg lenger enn 1 år. For de som har en lengre soning bør det legges opp til progresjon i soningsforløpet etter maksimum ett år i rustiltaket. Mål I denne fasen legges det opp til målbevisst og hardt arbeid med å oppnå egne mål lagt i fremtidsplanen til den enkelte. Jevnlig evaluering og eventuell justering av målene legges inn underveis i prosessen. Virkemidler Deltakeren innlemmes aktivt i alle avdelingens aktiviteter. Det er av stor betydning å legge til rette for læring av nye handlingsalternativer og tilrettelegging av arenaer hvor deltakerne får trent på mestring av ulike situasjoner og handlinger. Her benyttes både kognitiv trening og løsningsfokusert tilnærming som metoder. Konsulentene i rustiltaket samarbeider tett med fengselsbetjentene på avdelingen i gjennomføring av innholdet i avdelingens program. Individualsamtaler med konsulenten i rustiltaket fortsetter og disse knytter seg nå til hvordan en skal arbeide for å nå de målene som er satt. Ofte legges det planer mellom samtalene hvor deltaker får oppgaver som skal gjennomføres før neste møte. Oppgavene gjennomgåes og neste skritt planlegges. Kontaktbetjenten trekkes jevnlig inn i individualsamtalene og andre forpliktende avtaler. Det legges opp til et trekantsamarbeid hvor jevnlige evalueringer av planene skal foretas. Ansvarsgrupper opprettes i løpet av denne fasen og den skal følge deltakeren gjennom hele soningsforløpet og etter løslatelse. Ansvarsgruppen består av personer med ulik tilknytning til hjelpeapparatet av betydning for deltakeren opp mot og etter løslatelse. Det vurderes om det skal igangsettes arbeid med individuell plan. I tillegg til ansvarsgruppe må det ofte avtales møter særskilt med enkelte etater som er betydningsfulle for måloppnåelsen til den enkelte. Som eksempel kan her nevnes boligetaten som ofte er involvert i planene for løslatelse. Nettverksarbeid utføres ved at det skal gjøres forsøk på å knytte kontakt med biologisk familie samt å gjenoppbygge brutte relasjoner med rusfrie venner der dette anses hensiktsmessig. Forberedelse for løslatelse eller overføring til annen type soning er gjennomgående tema for samarbeidet mellom den enkelte og konsulentene i rustiltaket. Dette skal planlegges nøye og når tiden for løslatelse eller overføring til annen type soning nærmer seg, går rehabiliteringen over i en ny fase, avslutningsfasen Avslutningsfasen Varighet: Siste 1-2 mnd. av soningen. Mål. Intensivere samarbeidet med interne og eksterne hjelpere og etater for å sikre deltakerne best mulig før løslatelse. Virkemidler Det skal foreligge klare avtaler for hvordan oppfølging fra rustiltaket skal foregå. Er en deltaker tilhørende i Nord eller Sør-Trøndelag, kan ruskonsulenten i en periode etter løslatelse være en del av en ansvarsgruppe eller oppfølgingsgruppe. Dette under forutsetning av at dette er ønskelig fra deltakerens side. Er deltaker tilhørende andre fylker, skal det være etablert et mottaksapparat som bygger videre på det som det har blitt arbeidet med i tiltaket. Dette kan være arbeid eller skole, behandling, oppfølging, utredning etc. Dette skal være individuelt tilrettelagt ut fra den enkeltes behov. Der det er naturlig vil det bli innledet samarbeid med Stavne Gård og de representantene derfra som arbeider opp mot fengslet. Ved avslutning i rustiltaket markeres dette med en gruppesamling som sammen med deltakeren skal evaluere oppholdet i tiltaket. Gjennom dette får deltakeren med seg positive tilbakemeldinger samt utfordringer som det må arbeides videre med fra de andre deltakerne Oppfølgingsfasen Varighet. Alle deltakere som overføres til åpen soning ved Leira eller Frigangshjemmet tilbys oppfølging fra Rustiltaket i inntil tre mnd etter endt opphold ved Modulen. Det samme gjelder deltakere som løslates og er hjemmehørende i Sør eller Nord-Trøndelag. Mål. Sikre kontinuitet i oppfølgingen, ansvarliggjøre samarbeidspartnere og bidra til å holde motivasjon og retning hos tidligere deltaker Virkemidler. Her gjøres det individuelle avtaler som skal ivareta oppfølgingen fra rustiltaket. Det arrangeres overføringsmøte med den aktuelle etaten. Her skal planene fra rustiltaket presenteres. Alle nødvendige papirer og dokumenter skal følge deltakeren. Overføres deltakeren til arbeid med oppfølging på Stavne Gård, innledes et samarbeid på et tidlig tidspunkt under soningen, der en konsulent fra Stavne står for oppfølgingen. Deltaker kan også overføres til 12 soning, som er gjennomføring av straffen i en institusjon som ikke hører inn under kriminalomsorgen. Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Ved overføring til denne formen for soning gjelder samme overføringsrutiner som ved overføring til åpen soning såfremt dette lar seg gjennomføre. Her er geografisk avstand tungtveiende for hva som er mulig å få til. Varigheten på oppfølgingen etter løslatelse eller overgang til 12 soning, vil avhenge av hva deltakeren selv ønsker, kapasiteten blant ansatte i tiltaket samt geografisk avstand

19 SAMARBEID MED HJELPEAPPARATET samarbeid Ta alltid selvrespekten med deg når du går. 9.1 Samarbeid mellom rustiltaket og fengslet Trondheim fengsel har flere dagtilbud som den innsatte kan velge i. Alle som sitter på en domsavdeling skal ha aktivitet på dagtid i form av skole, arbeid eller programvirksomhet. Programvirksomheten er kort beskrevet i kapittelet 7.2. I tillegg eksisterer det også programvirksomhet for voldsdømte og sedelighetsdømte. Alle som er med i rustiltaket har selvfølgelig mulighet til å søke på programvirksomhet på lik linje med andre innsatte i fengslet. For å samordne tiltakene mellom rustiltaket og fengselet er det etablert samarbeidsordninger som vi skal se litt nærmere på. Det samme gjelder kontaktbetjentordningen. Vi vil også gi innblikk i en del andre tilbud i fengselet for innsatte ved Modulen. I fengselet er det også såkalte importerte tjenester som utgjør viktige samarbeidspartnere for rustiltaket. Dette gjelder bl.a. helsetjenesten. Fengselsbetjent / kontaktbetjentrollen Fengselsbetjentene ved Modulen i Trondheim fengsel har en del av ansvaret for den totale sikkerheten ved fengselet. Her har betjenten medansvar for sikkerheten til alle ansatte og innsatte innenfor murene. Foruten brannberedskap, gjelder det ro og orden i hele fengselet. Sikkerhet er en prioritert oppgave for fengselsbetjentene også ved Modulen. Betjentene inngår som en del av den totale sikkerhetsstyrken. De faste betjentene som arbeider på Modulen har selv søkt om å få arbeide med rus og rehabiliteringsarbeid. Betjentene på Modulen skal drive miljøarbeid på huset og de skal fungere som kontaktbetjenter for et visst antall beboere på Modulen. I enkelte tilfeller har de også tilsvarende funksjon for innsatte på andre avdelinger. Betjentene har også andre fengselsfaglige oppgaver knyttet til sikkerhet, ro, orden, oversikt, informasjon og opplæring. Kontaktbetjentene skal samarbeide tett med ruskonsulentene fra Stavne og deltakerne i rusprosjektet. Det skal hele tiden være et trekantsamarbeid hvor man blir enige om hvem som skal utføre hvilke arbeidsoppgaver. Dette gjelder ulike former for søknader som skal skrives, telefonhenvendelser, etablering av kontakt opp mot hjelpeapparatet, samarbeid med hjelpeapparatet, evalueringsmøter, statusmøter samt deltakelse i ansvarsgruppemøter. Evalueringsmøter og møter for oppsummering av status skal også gjøres med betjent, deltaker og ruskonsulent til stede. Arbeidsgruppe Det er nedsatt en tverfaglig sammensatt arbeidsgruppe bestående av sentrale aktører fra Modulen. Arbeidsgruppen utgjør selve nerven i videreutvikling av rustiltaket. Arbeidsgruppen har jevnlige møter hvor det drøftes ideer som kan bidra til å prøve ut nye måter å tenke på. Man kan drøfte nye virkemidler eller opplegg som kan være med på å videreutvikle tiltaket. Kontaktutvalg Kontaktutvalg er et fora hvor innsatte møter ledelsen ved Trondheim fengsel. Her kan innsatte ved de ulike avdelingene ta opp saker direkte med ledelsen. Alle avdelingene på fengslet, og Modulen har en valgt representant. Kontaktutvalget har møter en gang i måneden

20 SAMARBEID MED HJELPEAPPARATET Skole og arbeid Alle som soner i norske fengsler har rett til skolegang eller arbeid. Her samarbeider rustiltaket med arbeidsledere og lærere på fengselet. Så langt som mulig skal det avtales jevnlige evalueringsmøter som skal ta for seg alt rundt deltakerens progresjon, samt tett og forpliktende samarbeid i hverdagen med alle som arbeider med deltakeren. NAV Arbeid har egen konsulent i deltidsstilling i fengselet. Konsulentens oppgave er å bistå innsatte opp mot arbeidsmarkedet med tiltak, opplæring etc. NAV Arbeid kjøper også egne arbeidsmarkedstiltak for innsatte gjennom Stavne Gård. Helsetjenester Helsetjenesten i Trondheim Fengsel er underlagt Trondheim kommune og består av 4 sykepleiere i 100% stilling. 1 fysioterapeut i 100% stilling. 40% legestilling. 20% psykologstilling 60% stilling - sekretær. Helsetjenesten har avtale med Brøset når det gjelder veiledning og behandling hvor psykologtjenesten stiller seg til rådighet gjennom forespørsler rettet fra Helsetjenesten. Rustiltaket samarbeider med fengslets helsetjeneste i det daglige. Herunder kommer legetjeneste (testing i forhold til hepatitt, hiv, opptrapping på Subutex eller andre viktige helsemessige undersøkelser). Mange av rusmisbrukerne har dårlig tannstell som det er behov for å få prioritert opp mot tannhelsetjenesten. Fysioterapeuten er også en hyppig besøkt person. Mange av beboerne har skader som er lite tatt hånd om ut i det fri. Trondheim fengsel har nedfelt et samarbeid mellom St. Olavs hospital ved poliklinikkene Brøset og Trondheim fengsel. Flere av våre brukere sliter med ADHD. Samarbeidet rundt kartlegging og medisinering er nedfelt gjennom helsetjenesten som er ansvarlig for medisineringen. Det foreligger formaliserte avtaler om samarbeid med Leistad Distriktspsykiatriske Senter avd. Poliklinikkene Brøset når det gjelder voldsprogram (sinnemestring) og sedelighetsprogram. I dette ligger det også veiledning og undervisning overfor betjenter innenfor disse områdene, noe som igjen fører til en kompetanse og kunnskapsheving. Innenfor rusbehandlingsfeltet foreligger det ikke egen avtale med Helse Midt - Norge. Det søkes på vanlig måte ut fra at Trondheim fengsel geografisk tilhører dette området. Ved akutt behandlingsbehov innenfor rusområdet brukes PST avd. Østmarka sykehus. Tannhelsetjenesten i Trondheim fengsel har to tannleger som dekker opp en dag hver i uka. Videre har de en tannpleier som utfører kosmetiske og munnhygieniske oppgaver en dag hver 14. dag. Her foreligger det en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og fengslet rundt denne tjenesten. I samarbeidsavtalen heter det at de innsatte som soner i Trondheim fengsel skal ha de samme rettigheter og muligheter til tannhelsetjeneste som hvilken som helst annen samfunnsborger. 9.2 Samarbeid med Stavne Gård Stavne Gård drifter mange ulike tiltak og prosjekter på oppdrag fra NAV, Trondheim kommune og Sosial- og Helsedirektoratet. (se vedlegg) Rustiltaket i Trondheim fengsel samarbeider med flere av disse men tettest er samarbeidet opp mot de tiltakene som hører inn under Stavne Gård sitt fengselsteam. Rustiltaket i Trondheim Fengsel inngår som en del av fengselsteamet fra Stavne. Fengselsteamet har en felles fagkoordinator som har til oppgave å koordinere arbeidet, være den som fronter Stavne innad i fengslet og er pådriver for fagutvikling og veileder for nyansatte. Fengselsteamet består i april 2007 av til sammen 5,5 årsverk. Arbeid med Bistand - AB. På oppdrag fra NAV har Stavne en tilretteleggerstilling knyttet til arbeid med innsatte fra fengslet innenfor tiltaket Arbeid med Bistand. Tilrettelegger arbeider med forberedelser til arbeidsutplassering i ordinært næringsliv før løslatelse. Etter endt soning følges deltakeren opp i videre i arbeidsforholdet med mål om fast ordinær tilsetting. Gjengangerprosjektet drives av prosjektmidler fra Sosial- og Helsedirektoratet på oppdrag fra Trondheim kommune og i nært samarbeid med Politiet i Trondheim. Målet med prosjektet er gjennom tett oppfølging på flere livsområder å forhindre tilbakefall hos kriminelle gjengangere. Prosjektet startet i Prosjektet er pr i dag bemannet med 1.5 stilling TIO prosjektet Tettere individuell oppfølging. TIO prosjektet på Stavne er en del av et nasjonalt prosjekt som drives på oppdrag fra Sosial- og Helsedirektoratet. En konsulentstilling fra TIO prosjektet på Stavne Gård er knyttet opp mot arbeid med innsatte ved Trondheim Fengsel. Her arbeider konsulenten med kartlegging av alle søkere til arbeidsmarkedstiltak ved Stavne Gård og henvisning videre til aktuelt tiltak i samarbeid med andre hjelpeinstanser. TIO konsulenten følger opp videre de av innsatte som går over i arbeidspraksis ved interne tiltak på Stavne Gård. Rustiltaket samarbeider tett med alle de ovennevnte tiltakene hvor tiltakskjeding blir et viktig verktøy i prosessen med den enkelte deltaker

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008 2011 «Alle domfelte kan forandre sin rusatferd. Kriminalomsorgen skal være en god arena for medvirkning og rehabilitering.» 1 Innledning Kriminalomsorgens

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene seniorrådgiver Anne Dahl Justisdepartementet Rusmestringskonferansen Gardemoen 26.oktober 2011 Bakgrunn for etableringen Levekår blant innsatte G8

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Prosjekt TUA TAU Rogaland. Tilbakeføring gjennom Arbeid og Utdanning

Prosjekt TUA TAU Rogaland. Tilbakeføring gjennom Arbeid og Utdanning Prosjekt TUA TAU Rogaland Tilbakeføring gjennom Arbeid og Utdanning TAU Rogaland 2009-2011 Et samarbeidsprosjekt mellom NAV-Rogaland Allservice AS Kriminalomsorgen Stavanger Kommune Sandnes Kommune Rogaland

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

KONSEKVENSPEDAGOGIKK

KONSEKVENSPEDAGOGIKK KONSEKVENSPEDAGOGIKK En pedagogisk retning og arbeidsform for attføringsbedriftene? av Steinar Anfindsen Nor Kompetanse Attføring Avklaring Opplæring - opptrening Klar for jobb Blir ikke klar for jobb

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer