Behandling av grensetvister i LO og forbundene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandling av grensetvister i LO og forbundene"

Transkript

1 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo omslag.indd 1 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Behandling av grensetvister i LO og forbundene Behandling av grensetvister i LO og forbundene Grensetvister mellom LO-forbund er situasjoner der det er uenighet om hvilket forbund som skal organisere arbeidstakere i en bedrift, virksomhet eller bransje. I rapporten går vi gjennom bakgrunnen for dagens organisasjonsstruktur i LO, og beskriver hvilke saker som opp gjennom årene har utfordret de opprinnelige organisasjonsgrensene. Videre drøfter vi dagens situasjon; hvor mange tvistesaker er det, i hvilke organer behandles de og hva kjennetegner saksbehandlingen. Avslutningsvis trekkes følgende spørsmål opp til diskusjon: Kan LO og forbundene styrke saksbehandlingsrutiner og regelverk for å løse grensetvister på en bedre måte? Skal LO i større grad legge vekt på å sikre at framtidige vedtak gir forutsigbare organisasjonsgrenser? Eller bør ambisjonene om en enhetlig organisasjonsplan justeres i mer pragmatisk retning for å fremme løsninger som minimerer konfliktnivået mellom forbundene? Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Behandling av grensetvister i LO og forbundene Fafo-rapport 2010:17 ISBN ISSN Bestillingsnr :43:32

2

3 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Behandling av grensetvister i LO og forbundene Fafo-rapport 2010:17

4 Fafo 2010 ISBN ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Innledning Sammendrag Noe om grensetvistenes karakter Kilder Vårt arbeid og rapportens oppbygging Forhistorien vedtaket Spesielt om funksjonærorganisering Organisasjonsstruktur og -debatter etter Organisasjonstvister etter Tvisteløsning Tariffnemnda og tariffavtalene Dagens situasjon Omfang Saksgang og tidsbruk Noen veivalg Endringer i arbeidslivet vil fortsatt utfordre LOs organisasjonsstruktur Styrke saksbehandling og regelverk Endrede ambisjoner for utviklingen av egen organisasjonsplan? Avsluttende bemerkning Vedlegg 1 Regler for organisasjonskomiteens arbeid Vedlegg 2 Bodø-vedtaket Vedlegg 3 Gruppeoppgaver organisasjonskomiteens samling Vedlegg 4 Gruppeoppgaver organisasjonskomiteens samling

6 4

7 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Fafo på oppdrag av LOs forhandlingsavdeling. Tema er grensetvister eller organisasjonstvister, det vil si situasjoner der det innad i LO er uenighet om hvilket forbund som skal organisere arbeidstakere i en bedrift, virksomhet eller bransje. Prinsippene for dagens organisasjonsstruktur industriforbundsformen ble vedtatt av LOs kongress i 1923, og ytterligere konkretisert på kongressen i 1957, som la den daværende forbundsstrukturen til grunn for en moderert tilpasning av prinsippet om at arbeidstakere i samme bedrift og bransje skal organiseres i samme forbund. LOs organisasjonsstruktur skal bidra til en organisasjon med tariffmessig styrke, rekrutteringsevne og mulighet til å følge opp medlemmenes interesser. Ønsket om avklarte organisasjonsgrenser mellom forbundene og effektive regler for hvordan tvister om disse grensene håndteres, begrunnes i tillegg med at dette gir medlemmene forutsigbarhet og bidrar til å hindre unødige konflikter mellom forbundene. Organisasjonsgrensene innad i LO er imidlertid under konstant justering i forbindelse med at nye bransjer og yrker kommer til, at bedrifter endrer karakter eller får nye eiere, og ved at forbund har slått seg sammen og nye forbund er dannet. LO vil derfor stå overfor tilfeller der spørsmålet om organisasjonsgrensene mellom forbundene må avklares. Mange av disse sakene løses enkelt og uten konflikt. Et mindre antall saker fører til langvarig uenighet mellom berørte forbund. Formålet med rapporten er å bidra til diskusjon og refleksjon omkring LOs organisasjonsstruktur, og omkring måten LO og forbundene håndterer situasjoner der det er usikkerhet eller uenighet om hvilket forbund som skal organisere en bedrift, virksomhet eller bransje. Rapporten er en videreutvikling av de presentasjoner som Fafo har holdt for LOs organisasjonskomité i 2008 og 2009, der formålet har vært å få fram synspunkter, erfaringer og framtidsvyer når det gjelder LOs organisasjonsstruktur og måten tvister om organisasjonsgrensene håndteres på. I forbindelse med arbeidet har vi innhentet og systematisert opplysninger om grensetvister og måten disse behandles på. Vi har intervjuet de som arbeider med denne typen saker i LO og i et utvalg forbund, og vi har gjort oss nytte av de diskusjoner som har vært ført på samlingene i regi av organisasjonskomiteen. Men arbeidet er også basert på den erfaring og innsikt vi har opparbeidet oss gjennom Fafos arbeid med tema knyttet til fagbevegelsens organisasjonsstruktur over tid. 5

8 Vi takker deltakerne på organisasjonskomiteens samlinger, som har bidratt med innspill, erfaringer og ikke minst klare synspunkter på tematikken. Vi takker også ansatte og tillitsvalgte i forbundene og LO som stilte opp til intervjuer. Takk til oppdragsgiver ved Geir Mosti, Tor Arne Solbakken og Dagfinn Lund for nyttige innspill og kommentarer til opplegg og utkast. Fafo, mars 2010 Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke 6

9 1 Innledning 1.1 Sammendrag Denne rapporten omhandler aktuelle forhold knyttet til grensetvister mellom LOforbund. Uenighet om organisasjonsgrenser kan oppstå i ulike sammenhenger, og vil omfatte alt fra i hvilket forbund et enkeltmedlem skal plasseres til et landsomfattende prinsipp. LOs forbund er inndelt ut fra fire overordnede kriterier bransje, eier, arbeider/funksjonær og yrke (profesjon). I en grensetvist kan én bransjeinndeling stride mot en annen, det vil si at det er uklart hvilken bransje bedriften tilhører. Mest vanlig er det imidlertid at ett organisasjonsprinsipp, for eksempel bransje, settes opp mot et annet, for eksempel eier. Det er ikke rimelig å hevde at antall grensetvister i LO har tiltatt. Det er snarere slik at saker for LOs organer (i hovedsak organisasjonskomiteen) har gått ned over tid. Dette skyldes først og fremst at antall tvister som løses direkte mellom forbundene øker. LOs engasjement i tvister på forbundsplan er imidlertid betydelig, det samme gjelder LOs behandling av utsatte tariffsøknader (BL 2-saker) 1. Samlet sett er det derfor lite sannsynlig at arbeidsbyrden knyttet til grensetvister i LO-systemet er minsket som følge av at færre saker kommer til LOs organer for formell behandling. LO og forbundene vil også i framtiden stå overfor situasjoner hvor det er strid knyttet til hvor medlemmene skal organisere seg. I rapportens siste del drøftes det om saksbehandling, saksframdrift og andre rutiner kan styrkes for at organisasjonen skal stå bedre rustet til å møte framtidige grensetvister. Videre reises en mer overordnet diskusjon: Bør målet for tiden framover være å utvikle organisasjonsprinsippene i LO slik at løsninger på grensetvister blir mer forutsigbare enn i dag? En slik omfattende gjennomgang av LOs organisasjonsplan er en tung og krevende oppgave, som vi har sporet lite entusiasme for. Tiden virker i stedet inne for å erkjenne at løsningen av grensetvister også har pragmatiske innslag. For eksempel at en løsning av grensetvister bør være forankret ved at man søker å oppnå enighet mellom berørte forbund. Dette vil innebære at mer varierte og fleksible løsninger aksepteres, inkludert motstridende organisasjonsprinsipper. Det vil kunne bidra til et lavere framtidig konfliktnivå. Det gir imidlertid en mindre forutsigbar organisasjonsstruktur, og det kan svekke LO og forbundene som tariffpolitiske aktører. 1 Søknad om å opprette ny tariffavtale skal som regel behandles av LOs sekretariat, og sendes på «Blankett 2» (BL 2). 7

10 1.2 Noe om grensetvistenes karakter I denne rapporten benytter vi begrepene tvistesak, grensetvist, organisasjonstvist og organisasjonskonflikt mer eller mindre synonymt om situasjoner der LO-forbund strides om de samme medlemmene eller om retten til å organisere en bedrift, virksomhet eller bransje. Dette betyr at vi ikke skiller i begrepsbruken mellom tvister som løses mellom de berørte forbund, og tvister som kommer til avstemming i organisasjonskomiteen eller andre av LOs organer. Grensetvister eller organisasjonstvister slik vi bruker begrepene vil spenne fra uenighet om innplasseringen av en enkelt stilling eller bedrift, til spørsmål om hvem som skal organisere arbeidstakere i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiverorganisasjon, og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for organisasjonsgrensene når for eksempel Bufetat flyttes fra kommunal til statlig sektor. Slik vi bruker begrepene vil også organisasjonstvister omfatte uttalt uenighet mellom forbundene om hvilke prinsipper som skal gjelde når nye forbund tas opp i LO eller når nye typer bransjer eller grupper skal innplasseres i LOs organisasjonsplan. Grensetvister kan være mer eller mindre intense. For utenforstående kan slike tvister være vanskelig å gripe, siden de foregår mellom kampfeller. Det som overses er imidlertid at hvert forbund har sin egen identitet, bygget opp og forsterket over tid. Hvert forbund har også en forpliktelse overfor sine medlemmer til å levere akseptable avtaler om lønns- og arbeidsvilkår, og til det må forbundet ha en forutsigbar økonomi basert på et kjent medlemsgrunnlag. Siden selv en liten grensetvist kan skape betydelig presedens, er det ikke alltid noen klar sammenheng mellom omfanget av grensetvister og deres intensitet. 1.3 Kilder I arbeidet med rapporten har vi brukt ulike kilder til informasjon om grensetvister i LO. Vi har benyttet skriftlig materiale, som innstillingen fra organisasjonskomiteen av 1953 og kongressbehandlingen av denne i 1957 («1957-vedtaket»). Vi har også benyttet senere utredninger, først og fremst Utredning om organisasjons- og avtaleforholdene i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiverorganisasjon (behandlet av representantskapet i 1998) og innstillingen om Organisasjonsområder og avtalestruktur ved omstilling av offentlig sektor (kongressen 2005). Når det gjelder antall og type saker, baserer vi oss på følgende datakilder: Vedtak i voldgiftsnemnda for organisasjonstvister (referert i LOs beretninger ) 8

11 Forhandlingsavdelingenes oversikter over vedtak i organisasjonskomiteen og andre saker i komiteen fra midten av 1970-tallet og framover (ikke fullstendig) Oversikt over hvilke saker forhandlingsavdelingen arbeidet med i Oversikt over krav om tariffavtale meldt inn for LO (Blankett 2) som er stoppet i sekretariatet (utsatte BL 2-saker) Samtaler med et utvalg av LO-forbundene for å kartlegge hvilke typer grensetvister de er involvert i m.v. 2 Vi har ikke gått systematisk gjennom beslutninger fattet i LOs sekretariat om grensetvister, forbundenes organisasjonsområder og LOs organisasjonsplan. En god del saker vil være behandlet i sekretariatet. Dette gjelder ikke minst for perioden før 1989, da forbundene kunne bringe saker fra organisasjonskomiteen inn for sekretariatet. De datakildene vi har tilgang til gir ikke noen full oversikt over antall organisasjonstvister eller grensetvister mellom LO-forbundene. Mindre saker som for eksempel angår enkeltmedlemmer på en bedrift vil ofte være løst på en slik måte at saken ikke er referert i våre kilder. Det finnes også grenseavtaler og mer prinsipielle vedtak som ikke inngår i det materialet vi har hatt tilgang til. «Hullene» i vårt kildemateriale er antakelig større jo lengre bak i tid vi går. Dette gjelder også forhandlingsavdelingens oversikter over vedtak og saker (se ovenfor). 1.4 Vårt arbeid og rapportens oppbygging LOs organisasjonskomité gjorde i november 2007 vedtak om at LO og forbundenes arbeid med organisasjonsgrensene konsentreres på de konkrete områdene der organisasjons- og avtaleforholdene blir påvirket som følge av endringer gjennom fusjon/ fisjon og omstilling av virksomheter. LOs forhandlingsavdeling henvendte seg til Fafo med forespørsel om bidrag i arbeidet med å gjennomgå de utfordringene LO og forbundene står overfor i dag når det gjelder organisasjons- og avtaleområder. LO ønsket et diskusjonshefte med utgangspunkt i LO-kongressens vedtak i 1957, men der det legges vekt på hvilke utfordringer LO og forbundene står overfor når dette vedtaket skal praktiseres i dagens situasjon. Diskusjonsheftets problemstillinger ble først presentert på organisasjonskomiteens samling i november 2008, og en første versjon av dette heftet ble lagt fram og diskutert 2 Vi har snakket med Fagforbundet, Fellesforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Handel og Kontor (HK), Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Industri Energi. I tillegg har vi intervjuet mangeårig sekretær for organisasjonskomiteen, Egon Løbekk. 9

12 på komiteens samling i desember Spørsmålene som ble presentert for diskusjon er lagt ved som vedlegg 3 og vedlegg 4. Vi har valgt å starte drøftingen ved å gi en beskrivelse av forhistorien for vedtaket i 1957, hva vedtaket inneholder og hvordan dette vedtaket er blitt praktisert i forbindelse med organisasjonstvister i perioden etter 1957 (kapittel 2). Vi går deretter over til å gi en beskrivelse av dagens situasjon basert på tilgjengelige datakilder (kapittel 3), før vi trekker opp utfordringer og mulige retningsvalg i det avsluttende kapitlet (kapittel 4). Her diskuterer vi mulige endringer i praksis både når det gjelder måten slike saker løses på og når det gjelder praktiseringen av de prinsipper som ligger til grunn for utviklingen av LOs organisasjonsplan. Vårt formål har vært å legge opp til diskusjon og refleksjon, ikke å presentere ferdige forslag. 10

13 2 Forhistorien vedtaket Allerede LO-kongressen i 1920 gjorde et prinsippvedtak om «en ensartet industrivis organisation». På kongressen i 1923 ble industriforbundsformen vedtatt med overveldende flertall. Hovedpunktene i kongressens vedtak lyder som følger (i moderne språkdrakt): 1. Grunnlaget for fagorganisasjonens oppbygning skal være arbeidsplassen. 2. Hovedenhetene innenfor landsorganisasjonen skal være de landsomfattende industriorganisasjoner eller -forbund. På en og samme arbeidsplass skal kun én industriorganisasjon (forbund) være representert. ( ) 3. På en og samme arbeidsplass skal dannes én bedriftsorganisasjon i tilslutning til vedkommende industriorganisasjon. ( ) Sekretariatet hadde i sin innstilling til kongressen trukket fram ulike forslag til forbundssammenslåinger, men antallet industriforbund og grensene dem imellom ble ikke behandlet. Først på kongressen i 1934 ble det vedtatt en plan for sammenslutning av eksisterende forbund og grupper til fellesforbund, samt fattet avgjørelse i flere grensetvister. På kongressen i 1938 ble de mange tilfellene av manglende realisering av industriforbundsformen konstatert. Kongressen bifalt en plan for sammenslåing av eksisterende forbund og grupper innenfor staten til etatsforbund, samt opprettelse av et fellesforbund (Norsk Tjenestemannslag, NTL, 1947) for arbeidstakere som ikke tilhørte noe etatsforbund. Statstjenestemannskartellet ble også foreslått opprettet (realisert i 1939). Til kongressen i 1946 foreslo sekretariatet en ny gjennomgang av LOs organisasjonsstruktur. I tråd med dette vedtok kongressen å nedsette en organisasjonskomité med oppgave å «utrede alle foreliggende organisasjonsproblemer.» Representantskapet ble gitt fullmakt til å behandle komiteens forslag. Organisasjonskomiteens innstilling forelå i 1948, og dreide seg tematisk om samling av fag til felles forbund, organisering av nye grupper og opprettelse av nye forbund samt løsning av grensetvister mellom eksisterende forbund. Forslagene ble uten større endringer vedtatt på representantskapets møte september

14 Til kongressen i 1953 forelå det flere prinsipielle forslag, og sekretariatet innstilte på at det skulle nedsettes en ny organisasjonskomité for å behandle forbundenes organisasjons- og virkeområder. Bakgrunnen var blant annet at temaet ikke hadde vært behandlet av kongressen på utførlig vis siden Innstillingen ble vedtatt, og de øvrige forslagene som forelå til kongressen ble oversendt den nye organisasjonskomiteen. Forbundene ble videre gitt anledning til å sende inn forslag og synspunkter til komiteen. Organisasjonskomiteen av 1953 hadde ambisjoner om å trekke opp klare grenser mellom forbundene, og å skape respekt for disse grensene. Komiteen behandlet et langt mer omfattende materiale enn komiteen av 1946, i tillegg ble det ført forhandlinger med forbundene for å forsøke å forankre komiteens forslag. I de fleste tilfellene lyktes det. Komiteen gjentok hovedprinsippene fra 1923, men med de modifikasjoner som var blitt vedtatt i mellomtiden. Videre ble tidligere vedtak om forbundssammenslåinger som ennå ikke var blitt realisert, samt ytterligere forslag om forbundssammenslåinger, behandlet. På basis av innkomne forslag gikk komiteen også gjennom forbundenes organisasjonsområder, som i mange tilfeller ble foreslått regulert i detalj. Kongressen i 1957 fulgte opp komiteens forslag med kun mindre endringer. Siden det materialet som organisasjonskomiteen behandlet var basert på forslag og innspill fra forbundene, representerte kongressens behandling en samlet oppdatering av forbundsstrukturen i LO og forbundenes organisasjonsområder. Som bilag til komiteens innstilling finnes også en opplisting av forbundenes organisasjonsområder, her er også tidligere vedtak reflektert. Opplistingen var ikke ment å være fullstendig, men gir en klar antydning om forbundsgrensene. De angitte organisasjonsområdene er i mange tilfeller blitt modifisert av senere beslutninger, som ved opptakelse/etablering av nye forbund og framvekst av nye avtaleområder. Vedtakene fra 1957 viser likevel et mønster når det gjelder bransjeinndeling. Først og fremst er ansatte i stat og kommune nesten alltid samlet i et fellesforbund (Norsk Kommuneforbund, NTL) eller etatsforbund. 3 Ut over det har industriforbundsformen i stor grad fått anvendelse, ved at bransjer er forsøkt samlet og lagt til ett og samme forbund. Slik samling går også i mange tilfeller på tvers av sektorskillet offentlig/ privat. Et eksempel er helse og omsorg. Sektorskillet var altså ikke noe grunnleggende kriterium for å bestemme forbundenes organisasjonsområder. Der hvor sektorovergripende bransjer er forsøkt samlet og lagt til ett og samme forbund, har organisasjons- og avtaleforholdene stort sett vært stabile i ettertid. Derimot har statlig og kommunal aktivitet innenfor områder hvor det ikke er sektorovergripende organisering skapt problemer. Når slik offentlig virksomhet skifter arbeidsgivertilknyt- 3 Unntak finnes likevel, for eksempel for flyplassene (Fellesforbundet, den gang Norsk Jern og Metallarbeiderforbund, har arbeidstakere som ikke var statstjenestemenn), forsvarets verksteder (Fellesforbundet) og fyr- og havnevesen (Norsk Arbeidsmandsforbund). 12

15 ning, gir som regel ikke organisasjonsplanen av 1957 (eller tidligere vedtak) anvisning på hvem som skal ha organisasjonsretten. For offentlig eid monopolisert virksomhet er situasjonen i hovedsak den samme. 4 I kommunal sektor har organisasjonsretten innen monopolvirksomhet som regel vært tildelt Fagforbundet (Norsk Kommuneforbund), og spesielt siden 1980-tallet har det vært uenighet om organisasjonsretten når monopolene oppheves eller den kommunale eierandelen minsker. I staten har utviklingen vært noe annerledes, på grunn av opprettelsen av Spekter (NAVO) i Spesielt om funksjonærorganisering Opptakelsen av Handel og Kontor (HK) på LO-kongressen i 1931 og den videre presiseringen av forbundets organisasjonsområde i 1934 sammen med vedtakene om organisering av tekniske funksjonærer og opprettelse av Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF) i 1948 og 1950/51, representerer de viktigste unntakene fra industriforbundsprinsippet. I disse sammenhengene har det vært presisert at vedtakene representerer modifiseringer av industriforbundsformen, men at slike modifiseringer har vært nødvendige for i det hele tatt å få organisert disse gruppene i LO. Offentlig sektor var på forhånd unntatt fra diskusjonen om separat organisering av arbeidere og funksjonærer. Norsk Kommuneforbund (NKF) hadde allerede på 1920-tallet et organisasjonsområde som omfattet både arbeidere og funksjonærer, og dette forble i all hovedsak uberørt av beslutningene om å oppta/opprette funksjonærforbund. Planene om å opprette etatsforbund samt fellesforbund (NTL) i staten var heller ikke berørt av denne modifiserte utgaven av industriforbundsformen. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet fikk i 1948 rett til vertikal organisering ved hoteller, restauranter, kafeer og bevertningssteder. Dette vedtaket representerte en eksplisitt grenseoppgang mot Handel og Kontor. I 1957 ble Hotell- og restaurantarbeiderforbundets organisasjonsområde likevel beskåret av NFATFs rett til å organisere arbeidsledere og tekniske funksjonærer. To senere vedtak kan også nevnes. Norsk Sosionomforbund søkte om medlemskap i LO som eget forbund i 1971, og ble tatt opp på møtet i representantskapet april Norsk Kommuneforbund var mot opptakelsen, som de mente stred mot industriforbundsformen og var et inngrep i Norsk Kommuneforbunds organisasjonsområde. NTL støttet på sin side vedtaket om å ta opp Sosionomforbundet. Senere ble også de 4 Det finnes likevel unntak. For eksempel var ansatte i Vinmonopolet allerede på 1930-tallet organisert og avtaledekket av forbund fra privat sektor. Også oljevirksomheten ble på 1970-tallet organisert og avtaledekket av forbund fra privat sektor. 13

16 to andre forbundene som til sammen dannet Fellesorganisasjonen (FO) i 1993 tatt opp, men uten tilsvarende innsigelser. Som resultat er industriforbundsformen særlig i kommunal sektor modifisert, ikke av funksjonærforbund men av profesjonsforbund. I 1977 opprettet sekretariatet et nytt forbund, NOPEF, som ble gitt følgende vertikale organisasjonsområde: Ansatte ved de faste installasjonene i Nordsjøen, Oljedirektoratet og Statoil, oljeraffineriene og de petrokjemiske anleggene som vil komme i tiden framover, heri innbefattet Rafnes og Saga petrokjemiske fabrikker. Senere er ytterligere områder lagt til, blant annet flyttbare innretninger. Etter sammenslåingen av NOPEF og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund til Industri Energi, er det nye forbundets organisasjonsområde delvis beskåret av funksjonærforbund. 2.3 Organisasjonsstruktur og -debatter etter 1957 Kongressen i 1957 var den siste grundige behandlingen av forbundsstrukturen og forbundenes organisasjonsområder i LO. Industriforbundsformen ble i 1957 befestet, men også modifisert slik at organisasjonsformene hadde bred oppslutning. Organisasjonsspørsmål kunne nå i større grad behandles løpende mellom kongressene, i det minste gjaldt det tvistesaker mellom forbundene. Kongressen av 1957 opprettet en voldgiftsnemnd for å behandle slike tvister, hvis forbundene ikke av egen drift eller på LOs oppfordring nådde fram til en løsning. Saker kunne under visse vilkår ankes, med endelig behandling i representantskapet. Nemnda henviste også saker som ikke kunne løses med utgangspunkt i prinsippene fra innstillingen fra 1957 videre til sekretariatet. Senere organisasjonsdebatter i LO har hatt en annen innretning enn å videreføre diskusjonene som ledet fram til vedtakene i I stedet for å fokusere på fortsatte justeringer av forbundsstrukturen og forbundenes organisasjonsområder ut fra industriforbundsformen, har organisasjonsdebattene etter 1957 lagt en mer åpen tilnærming til forbundsnivået til grunn. Eksempler på dette er diskusjoner om et forbundsløst LO og kartellorganisering. Samtidig har frivilligheten i spørsmålet om forbundssammenslåinger vært understreket, i kontrast til den autoritet som tidligere organisasjonskomiteer og kongresser behandlet spørsmål om forbundssammenslåinger med. Etter 1957 Forbundenes organisasjonsområder har ikke utgjort noen naturlig del av LOs organisasjonsdebatter etter Noe av grunnen til det er at 1957-vedtaket etablerte et referansepunkt som enkelttvister kunne behandles i forhold til. I 1957-vedtaket benyttes ulike virkemidler for å beskrive forbundenes organisasjonsområder: 14

17 Bransje (etat) Eier (arbeidsgiverorganisering) Arbeider/funksjonær Yrke (profesjon) Det viktigste er bransje, i offentlig sektor har også etat en viss betydning. Deretter spiller også eier en viss rolle, enten direkte eller i form av hvilken arbeidsgiverorganisasjon en virksomhet er medlem av (sistnevnte har fått økende betydning). Videre har skillet mellom arbeidere og funksjonærer betydning i store deler av privat sektor. Yrke spilte liten rolle i 1957, som forventet når industriforbundsformen legges til grunn. For å redusere antall tvister, anbefalte også komiteen (og kongressen) at forbund med overlappende organisasjonsgrenser skulle fusjonere. Det ble videre lagt opp til at organisasjonstvister skulle løses gjennom vedtak i LOs voldgiftsnemnd for organisasjonstvister. Denne fungerte langt på vei som en domstol, og de stridene parter la fram sin sak for vedtak. Nemnda arbeidet etter en instruks som også ble vedtatt på kongressen i 1957, og som blant annet angir hvilke prinsipper som skulle legges til grunn i tilfeller der en bedrift har forskjellige produksjonsgrener (side 41 i innstillingen fra organisasjonskomiteen av 1953). I de drøye 50 årene som er gått siden gjennomgangen i 1957, er både arbeidslivet og LOs organisasjonsstruktur endret. En del bransjer og virksomheter som ble listet opp i vedtaket fra 1957 finnes knapt nok mer. Nye bransjer som ingen forestilte seg på 1950-tallet er kommet til. Disse må fordeles på forbundene. Bransjer har også skiftet karakter og teknologi, noe som har reist spørsmål om de opprinnelige organisasjonsområdene fortsatt er de mest relevante, eller om bransjen nå tilhører et annet forbund. Endringene i offentlig sektors organisering, blant annet fristilling og privatisering, har også satt organisasjonsprinsippene fra 1957 under press. Det samme har innlemmingen av nye forbund i LO gjort, ikke minst forbund som organiserer etter utdanning og profesjon. LOs organisasjonsstruktur har også gjennomgått store endringer. I 1957 hadde LO 45 forbund, hvorav knappe halvparten var arbeiderforbund i industri og bygg. I dag er antall forbund mer enn halvert, og kun et mindretall av dagens 21 forbund er de samme som i De største endringene i organisasjonsstruktur har skjedd ved forbundssammenslåinger, selv om nye forbund er kommet inn utenfra (for eksempel de forbundene som i dag utgjør Fellesorganisasjonen), og enkelte nye forbund er opprettet ved at grupper har gått ut av eksisterende LO-forbund (Skolenes Landsforbund, NISO, NOPEF). Fagforbundet ble opprettet gjennom en fusjon mellom LO-forbundet Norsk Kommuneforbund og det frittstående Norsk Helse- og Sosialforbund. Flere større organisasjonsutredninger i perioden har ikke hatt noen umiddelbar effekt på 15

18 forbundsstrukturen. Endringen i organisasjonsstruktur er i all hovedsak kommet nedenfra ved forbundsinitierte fusjonsprosesser. 2.4 Organisasjonstvister etter 1957 Det finnes ikke noen samlet oversikt over hvilke saker som opp gjennom årene har ført til strid mellom LO-forbundene om organisasjonsretten til medlemmer. Mange potensielle tvistesaker er antakelig blitt løst i minnelighet eller forblitt uløste, uten at dette har framtvunget noen saksgang der LO har kommet inn i bildet. Det finnes imidlertid ulike kilder som kan illustrere hvilke sakstyper som har skapt strid opp igjennom perioden. Her ser vi på saker som enten er behandlet i voldgiftsnemnda (referert i LOs beretninger i perioden ), eller har vært en organisasjonstvist eller resultert i en grenseavtale som har vært behandlet i organisasjonskomiteen. De sistnevnte er referert i forhandlingsavdelingens oversikt over saker til organisasjonskomiteen, som ikke er uttømmende men som nok fanger opp de viktigste. 5 Her går vi gjennom disse sakene med utgangspunkt i hvilke prinsipper det strides om, og som ligger til grunn for avgjørelsen. a) Bransjeprinsippet En god del av tvistesakene opp gjennom perioden har dreid seg om avklaringer av bransjeinndelingen fra 1957 og spørsmål om hva som skal skje når det ikke er åpenbart hvilken bransje en bedrift skal plasseres inn under. Allerede i 1957 kom den første saken inn for voldgiftsnemnda. Tekstilarbeiderforbundet og Skinn- og lærarbeiderforbundet tvistet om organisasjonsretten for fem arbeidere ved Blystad fabrikker som både hadde tekstilarbeid og skinn- og lærarbeid. En lignende sak kom opp igjen noen år senere for samme fabrikk, og igjen var utfordringen at det ble utført skinn- og lærarbeid på en bedrift der de fleste ansatte (og tariffavtalen) lå inn under det som i 1957 var Tekstilarbeiderforbundet sine bransjer. Flere andre saker som gikk på avklaring av bransje, fulgte i årene etter Spørsmål som ble avklart på og 1960-tallet var for eksempel grensene mellom møbelproduksjon og trevarefabrikker. Den teknologiske utviklingen førte også til utfordringer. Et eksempel som ofte blir trukket fram for å illustrere hvordan utviklingen i teknologi har utfordret 1957-vedtaket, er produksjon av plastbåter. Skulle prinsippet om plastproduksjon gjelde og medlemmene stå i Kjemisk? Eller var dette først og fremst 5 Prosjektets tidsrammer har ikke tillatt gjennomgang av andre kilder som forbundenes og LOs arkiver, forbundenes beretninger eller historiske verk om forbundene (forbundshistorier). 16

19 båtproduksjon, og dermed en del av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund sitt område? Saken ble først fremmet formelt i 1961, og dukket opp med jevne mellomrom på senere tidspunkt. En tilsvarende sak dreide seg om hvorvidt produksjon av snøsko, turnsko, fotballstøvler og «weekend-sko» var skoproduksjon, eller om området tilhørte Kjemisk, siden materialene lå inn under forbundet sitt område. I noen tilfeller måtte tvistenemnda også ta med i betraktningene at «feil» forbund hadde tariffavtalen, for eksempel når det foregikk skinn- og lærarbeid på en tekstilbedrift, eller når omorganiseringer gjorde at man kunne stille spørsmål ved om en produksjonsgren utgjorde en selvstendig enhet eller ikke. Spørsmålet som da måtte avklares, var om hovedprinsippet om at det forbund som har flest produksjonsgrener skulle gjelde, eller om man skulle gjøre unntak. I slike vurderinger tok nemnda utgangspunkt i de retningslinjer for dens arbeid som var vedtatt i 1957, men gjorde også enkelte pragmatiske vurderinger. b) Nye bransjer og områder hva legges til grunn? Etter hvert som det blir lagt en del år mellom 1957 og dagens situasjon, har det vokst fram nye bransjer som ikke enkelt lar seg plassere inn i opplistingen fra Da LO begynte å få medlemmer her, måtte bransjene (og yrkene) plasseres gjennom vedtak i organisasjonskomiteen eller i andre organer, som sekretariatet eller representantskapet. Dette illustrerer på mange måter utviklingen i samfunn og arbeidsliv, der det gradvis dukket opp nye yrkesgrupper og nye satsningsområder for LO som kongressen i 1957 ikke hadde tenkt på. Eksempler er: Bingobransjen (1978) Fritidsklubber (1979) Glattkjøringsbaner (1981) Helsestudioer (1986) Praktikanter, private hjem (1986) Begravelsesbyråer (1987) Blomsterdekoratører (1988) Krisesentre (1988) Skitrekk (1988) Privat rusmiddelomsorg (1988) Parkeringsvakter (1988) 17

20 Tolker i kommunene (1988) Optikere og optikerassistenter (1988) Bilutleiebyråer (1989) Bowlinghaller (1989) Sysselsettingstiltak (1991) Kaja (1993) Miljøbedrifter (1999) Golfbanearbeidere (2000) Asylmottak (2001) Frivillighetssentraler (2002) Callsentre (2004) Spaanlegg (under behandling 2009) De fleste sakene er behandlet i organisasjonskomiteen i forbindelse med at et forbund har bedt om å få avklart organisasjonsretten. I en god del av tilfellene nevnt ovenfor har dette skjedd uten at andre forbund har meldt interesse eller krav. I andre tilfeller har flere forbund meldt interesse, og komiteen har måttet vurdere hvilket forbund som skal ha organisasjonsretten. Noen nye områder eller bransjer er også regulert gjennom grenseavtaler mellom flere forbund. Slike avtaler legges gjerne fram for komiteen. Hvilke prinsipper legges til grunn for LOs og organisasjonskomiteens saksbehandling og vedtak når det gjelder tildelingen av nye bransjer? Det finnes ingen skriftlige retningslinjer som det gjorde for voldgiftsnemndas behandling av organisasjonstvister. Men i det forberedende arbeidet vil LO legge vekt på tidligere vedtak og grenseavtaler, dels gå tilbake til organisasjonsplanen fra1957 (inkludert retningslinjene for voldgiftsnemnda) for å se på om bestemmelsene der gir noen pekepinn om beslektede bransjer. For eksempel fikk Norsk Kommuneforbund (Fagforbundet) organisasjonsretten for kommunalt drevne asylmottak, mens Handel og Kontor fikk de som var drevet i privat regi, inkludert frivillige organisasjoner. Antakelig var en underliggende forklaring at organisasjoner som Norsk Folkehjelp allerede drev asylmottak, og Norsk Folkehjelp er Handel og Kontors organisasjonsområde. Norsk Kommuneforbund fikk imidlertid organisasjonsretten til den private rusmiddelomsorgen. Norsk Kommuneforbund fikk også organisasjonsretten for praktikanter i private hjem, mens helsestudioene ble overlatt til Norsk Arbeidsmandsforbund. Blomsterdekoratørene endte etter noe kiv hos Handel og Kontor, ikke hos Skog og Landarbeiderforbundet, som også hadde 18

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke dagsorden pkt. 9 del 2 Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Forslag og innstillinger LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013 Innhold Sekretariatets innstilling

Detaljer

VÅR EGEN ORGANISASJON OG VEDTEKTER

VÅR EGEN ORGANISASJON OG VEDTEKTER VÅR EGEN ORGANISASJON OG VEDTEKTER Før jeg kommenterer landsstyrets innstillinger til dagsordenens punkt Vår egen organisasjon og vedtekter, vil jeg komme med noen generelle synspunkter om LO, kartellene

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Vedtektsendringer. Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte. Fremtidens reisemåte er høyhastighetstog! 18. 21. november 2012

Vedtektsendringer. Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte. Fremtidens reisemåte er høyhastighetstog! 18. 21. november 2012 Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Vårt fellesskap - din trygghet

Vårt fellesskap - din trygghet Vårt fellesskap - din trygghet LO Stat er en hoved sammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i Staten og virksomheter tilknyttet Spekter. LO Stat har til formål å virke for medlemmenes

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Sak 8.2.5 Språklige endringer

Sak 8.2.5 Språklige endringer Sak 8.2.5 Språklige endringer Forslag 8.2.5.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende språklige endringer tas inn i vedtektene gjennomgående: Vedtektene endres slik at begrepene «landsmøte» og «landsmøteperiode»

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune.

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune. OMSTILLINGSAVTALE 2013-2015 År 2013, den 5. april og den 22 april ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens ho vedtilhts valgte. Forhandlingene ble ført med hjemmel i Hovedavtalens

Detaljer

Dirigenter! Kamerater og Kongressdelegater!

Dirigenter! Kamerater og Kongressdelegater! 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring Ellen Stensrud: INNLEDNING TIL KONGRESSEN TIL DAGSORDENS PKT. 6 - VEDTEKTER Dirigenter! Kamerater og Kongressdelegater! Sekretariatet oppnevnte den

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Kristine Nergaard og Bård Jordfald. Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap

Kristine Nergaard og Bård Jordfald. Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse

Detaljer

ANSETTELSESREGLEMENT

ANSETTELSESREGLEMENT ANSETTELSESREGLEMENT DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 11.06.2015 PERSONALAVDELINGEN / DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE 1 Formål a) Målet med enhver tilsetting er å få tilsatt den søkeren

Detaljer

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Dok 1 09.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Vedlagt følger LO Kommunes krav til endringer i Hovedavtalen

Detaljer

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling

Detaljer

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet 2 DNMF TIL UNIO I 2014 DNMF TIL UNIO I 2014 3 En prosess hvor profesjon er viktig Styret i DNMF har vedtatt å søke om medlemskap i Unio. Unio er den riktige

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.12.2006 Ref. nr.: 06/12410 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 21/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomst i overenskomstområde 10 (Helse) i NAVO området

PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomst i overenskomstområde 10 (Helse) i NAVO området PROTOKOLL Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomst i overenskomstområde 10 (Helse) i NAVO området År 2006, den 27. september, 10., 16., 17., 20. og 27. oktober ble det holdt forhandlingsmøter

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

1.1 Deltas vedtekter Ajour 20.11.2007.doc Side 1 av 12

1.1 Deltas vedtekter Ajour 20.11.2007.doc Side 1 av 12 Vedtekter for Delta (Vedtatt av KFOs landsmøte 2000, og siste gang endret av KFOs representantskap på møte 21. 23. november 2006. Redaksjonell endring av navn på representantskapsmøtet 20.11.2007) 1.1

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Utfordringer i framtida

Utfordringer i framtida Utfordringer i framtida HVORDAN ER HK BEREDT TIL Å MØTE DEM? Handel og Kontor i Norge Innholdsoversikt 1. Bakgrunn og mandat 2. Utfordringer 3. Ny organisasjonsstruktur 4. Medlemmer 4.1 Medlemstilknytning

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Utfordringer i framtida Hvordan er HK beredt til å møte dem?

Utfordringer i framtida Hvordan er HK beredt til å møte dem? Utfordringer i framtida Hvordan er HK beredt til å møte dem? - 1 - Innholdsoversikt 1. Bakgrunn og mandat...3 2. Utfordringer...4 3. Ny organisasjonsstruktur...5 4. Medlemmer...6 4.1 Medlemstilknytning...6

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Omstilling ved Universitetet i Oslo Omstilling ved Universitetet i Oslo Av advokat Eva Borhaug, mobil 922 33 973 e-post: eb@parat.com mobilb@parat.com Aktuelle tema: Avtaleverk for UiO Ulike medbestemmelsesformer Omstilling Arbeidsgivers

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.05.2009 Ref. nr.: 09/4452 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 28/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte 14.

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 9. november 2012 Saksnr.: 7/2012 Lnr.: 31/2012 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Karin M. Bruzelius Tove Stangnes Helge Bjørneby Kjell Bjørndalen Ingrid Johansen

Detaljer

Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, Bodil Kristine Høstmælingen, Jostein O. Mo og Unn Birkeland

Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, Bodil Kristine Høstmælingen, Jostein O. Mo og Unn Birkeland NORGES IDRETTSFORBUNDS LOVUTVALG PROTOKOLL FRA MØTE DEN 18.02.2015 Tilstede: Forfall: Dessuten møtte: Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, Bodil Kristine Høstmælingen, Jostein O. Mo og Unn

Detaljer

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019 OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019 År 2015, den 23. november 2015 ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens hovedtillitsvalgte for å utarbeide revidert omstillingsavtale for perioden 2016-2019.

Detaljer

Det vises også til Eiermeldingen 2013 som ble vedtatt i fylkestingets plenumssamling, den 13. juni 2013:

Det vises også til Eiermeldingen 2013 som ble vedtatt i fylkestingets plenumssamling, den 13. juni 2013: NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 14/00705- Steinkjer, den 19.05.2014 Sak 5/2014 Valg av framtidig arbeidsgivertilknytning i NTE 1. Bakgrunn Fram til konsernetableringen fra 1.1.2008,

Detaljer

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015

VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 VEDTEKTER FOR LO FINANS POSTKOM Siste justering 14.3.2012/13.3.2013/1.7.2014/26.3.2015 Krets LO Finans Postkom består av Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund sine medlemmer innen finanssektoren. 1 Formål

Detaljer

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015 Vedtekter Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 1 ARBEIDERBEVEGELSENS PRESSEFORBUND er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og er en sammenslutning av redaksjonelt

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 9 TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE 1 Side 2 av 9 1 BAKGRUNN...3 2 OMFANG...3 3 BEGREPSAVKLARINGER...3 4 FORMÅL...4 5 FORMER FOR MEDBESTEMMELSE...5 6 OMSTILLING OG UTVIKLING...5 7 RETTIGHETER

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2014 Ref. nr.: 13/34800 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 02/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013.

Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013. Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013. Fase 2, trinn 1 Sektor: Økonomi Kommunalsjef Anne Hvattum TO/FE Alle Leder Bakgrunn/vedlegg: I sak 12/1489: «Omstilling av Lillehammer kommunes administrasjon

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 14/3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 14/3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 14/3 FRIKJØPSORDNING FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGS- FORBUNDET, SKOLENES LANDSFORBUND OG SYKEPLEIER- FORBUNDET. Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon VEDTEKTER

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon VEDTEKTER Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon VEDTEKTER 1 Formål NISO er et landsomfattende forbund for idrettsutøvere innen idrettene fotball-, håndballog ishockey, samt utøvere innen individuelle idretter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 030-2010 BEHANDLING AV SAKER OM ANSATTES BIERVERV I HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 030-2010 BEHANDLING AV SAKER OM ANSATTES BIERVERV I HELSE SØR-ØST 1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 030-2010 BEHANDLING AV SAKER OM ANSATTES BIERVERV I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til den fremlagte

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Hensikten med dette notatet er å gi medlemmene og observatørene, samt andre relevante

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer