Isbn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Isbn 978-82-8228-019-8"

Transkript

1 1 1

2 Isbn

3 Forord Vinningskriminalitet er et problem som særlig preger urbane sammenhenger. Rapporten belyser særskilte utfordringer med Ran i den globale byen. I 2013 var ordskiftet om ranstrusselen intens i flere medier. Byen var i perioder preget av en betydelig frykt for ran. Både myndighetene og andre aktører iverksatte særskilte tiltak for å forebygge mot ran og trygge befolkningen. Spørsmål om vekst i antallet ran, hvem ranerne var, hvordan de opererte og hvordan de tenkte, sto sentralt. Den foreliggende rapporten er del 1 av en bredere rapportering om ranene. Del 1 belyser omfang og trender i ransproblemet i 2013, slik det kommer til uttrykk i anmeldelser. I del 2 knyttes omfangsdataene til et materiale som viser hvordan mediene framstilte ransproblemet. I tillegg til disse delrapportene om ran i 2013 fra politiets side, har Norsk institutt for by og regionforskning gjennomført en kvalitativ studie av Unge ranere i den globale byen. Til sammen gir rapportene et bredt og sammensatt bilde av utfordringer med ranskriminalitet i en sammensatt, teknisk avansert og raskt foranderlig urban sammenheng. Her kan medienes framstillinger av fenomenet ikke skilles skarpt fra problemet selv. Politidistriktet håper rapportene kan anvendes av ulike aktører, som sammen må håndtere både lovbruddene som begås, forestillingene om disse og befolkningens opplevelse av trygghet. Oslo politidistrikt, desember 2014 Visepolitimester Sveinung Sponheim 3

4 4

5 Sammendrag... 7 Antall Innledning Problemstillinger: Trender og medieeffekter Analysemodell Idealtyper Anmeldelsestrapp Metode Innholdsanalysen; kvantitativ og kvalitativ Datagrunnlaget De ulike basistallene i undersøkelsen «Røverhistorier» - de falske anmeldelsene Begrensninger ved materialet Mørketall og begrenset generaliseringsverdi Advarsel mot årsakskonklusjoner Trender: Anmeldte ran Omfang Idealtyper av ran Festrelaterte ran Jobb/skolerelaterte ran Fritidsrelaterte ran Sårbarhetsrelaterte ran Handelsrelatert ran Yrkesrelaterte ran Annet Idealtyper og juridiske kategorier Anmeldelsestidspunkt Maktmiddel Verdier som ranes Gjerningssted Geografisk utbredelse Type arena Ranstidspunkt Ukedag Årstid Fornærmede Kjønn Alder Statsborgerskap Bopel Arbeidslivstilknytning Ruspåvirkning Belastningsbakgrunn Medisinsk hjelp Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson Mistenkte/siktede Kjønn

6 9.2 Alder Unge ranere Statsborgerskap Bopel Arbeidslivstilknytning Belastningsbakgrunn Tidligere kriminalitet Tidligere offererfaringer Ruspåvirkning Konklusjon Vedlegg 1: Ran som juridisk bestemmelse Vedlegg 2: Idealtyper av ran

7 Sammendrag Problemstilling Ran ble opplevd og beskrevet i mediene som et stort problem for Oslo i Oslo politidistriktet samarbeidet da med kommunen for å få iverksatt en bred utforskning av ransproblemet. Prosjektet «Ran i den globale byen 2013» er politidistriktets eget bidrag til dette og har hatt et todelt siktemål om å avdekke: 1- Trender: Beskrive særtrekkene ved de hendelser som ble anmeldte som ran/utpressinger i Oslo politidistrikt i 2013, samt eventuelle trender i kriminalitetsutviklingen over tid i det som anmeldes som ran og utpressing 2- Medieeffekter: Belyse relasjonen mellom mediene og anmeldelsene av ran/utpressinger og drøfte hvorvidt det forelå en moralsk panikk for ran i Resultatet er blitt to delrapporter. Del 1, som presenteres her, omhandler trender i anmeldelsene. Den beskriver særtrekk og forandringer i de hendelser som ble anmeldt til Oslo politidistrikt i 2013 og her ble registrert som ran eller utpressing, definert etter Straffelovens 266, 267, 268. Del 2 kan leses som selvstendig rapport og omhandler forbindelsen mellom medieoppslag og anmeldelser. Den belyser mekanismer bak den forsterkede opplevelsen av ran som trussel mot folks trygghet høsten Metoder, kilder og uttrekk De to problemstillingene er undersøkt ved hjelp av henholdsvis en komparativt anlagt innholdsanalyse av anmeldelser for ran/utpressing ved Oslo politidistrikt 2013, og en korrelasjonsanalyse av medierte budskap og typer ransanmeldelser. Innholdsanalysen av de anmeldte ranene i 2013 er gjort på et utvalg av anmeldelser trukket fra Strasak JUS 063 medio januar Dybdedataene omfatter da de ran som ble anmeldt og registrert inn i BL i 2013 og som hadde gjerningssted i Oslo. 1 Dette omfattet 986 tilfeller av ran og utpressing. Dette materialet ble supplert av data fra andre registre. Den idealtypiske kategoriseringen av anmeldelsene er bestemt ut fra sosial kontekst og betydning som er gitt til hendelsen i fornærmedes forklaring ved anmeldelse. Forklaringene er lest som narrativer. 1 BL (Basisløsninger) er politiets saksbehandlingsverktøy, som «mater» straffesaksregisteret Strasak. 7

8 Korrelasjonsanalysen i delrapport 2 omhandler utviklingen gjennom året og den mulige samvariasjonen mellom antall medieoppslag i dagspressen og antallet anmeldelser per måned av ran/utpressinger med ulike kjennetegn. Korrelasjonsanalysens data er i tillegg hentet ut fra Retrieversøk over oppslag om ran i dagpressen (papir og webmedier). Resultater Hovedresultat Delrapport 1 Det anmeldes bekymringsfullt mange ran i Oslo politidistrikt, men antallet anmeldelser i 2013 avvek ikke fra det som har vært normalt de siste 5 årene. Trendene fra 2008 er relativt stabile både når det gjelder kjennetegn ved ranenes grovhet og bruk av maktmiddel. For verdiene som ranes er det en nedgang i ran av kontanter. Ranene rammer ofte unge ofre og det er flere unge personer som mistenkes/siktes for å begå ranene. Mange av trendene følger og bekrefter mer omfattende forandringer i ranskriminaliteten internasjonalt, som blant annet kan tilskrives informasjonsteknologiske transformasjoner av betalingsformer og sikringstiltak av verdier. Trendene forventes å fortsette og berøre hele feltet av vinningslovbrudd i framtiden. Antall Ved utgangen av 2013 var det blitt anmeldt 997 ran og utpressinger i Oslo politidistrikt. Dette var en økning på over 15% fra 2012, men ligger innenfor det alminnelige svingningsrommet for anmeldte ran i Oslo på mellom anmeldelser årlig. Økningen kan primært tilskrives et avvikende lavt antall anmeldelser i 2012 og ikke et avvikende høyt antall anmeldelser i Hele 778 av de 997 ranene var såkalt simple ran. Type Basert på karakteristika ved hendelsene, konteksten og aktørene i de fornærmedes fortellinger var det mulig å identifisere 6 ulike «idealtypiske» ran, samt en kategori «Annet»: Festrelaterte ran, fritidsrelaterte ran, jobb-/skolerelaterte ran, handelsrelaterte ran, sårbarhetsrelaterte ran og yrkesrelaterte ran (vedlegg 2). De mest typiske ranene som ble begått i Oslo politidistrikt i 2013 var festrelatert (37,6%), fritidsrelaterte (22,2%) og sårbarhetsrelaterte ran (14,6%). De sistnevnte er. knyttet til byens prostitusjons- og narkotikamarked, og/eller i psykiatrisk belastede sammenhenger Maktmiddel og modus Fysisk vold, i form av slag, spark, dytting, fastholding, strupetak, etc., er det maktmiddelet som oftest benyttes i forbindelse med ran (54%). Noen ran begås ved hjelp av trusler, mens det i 8

9 andre tilfeller benyttes våpen av ulik art. Profilen på bruk av maktmiddel synes stabil fra Det er ikke grunnlag for å hevde at ran og utpressinger er blitt grovere enn før. Skytevåpen brukes mest i sammenheng med yrkesrelaterte ran, og det var en nedgang i ran med bruk av /trussel om skytevåpen fra 10,7% av anmeldelsen i 2008 til 6,1% i Det er primært ran av mobiltelefoner som øker i antall, fra å utgjøre 51,5% av anmeldelsene i 2008 til 62,6% i Disse er gjerne utøvd med bruk av fysisk vold eller trusler. De mest typiske festrelaterte ranene utføres gjerne ved at personer følges etter på hjemveien eller mellom utesteder, og angripes fysisk bakfra. Verdiene Drøyt en fjerdedel (25,6%) av ranene som ble anmeldt i 2013, omhandlet pengeverdier. Dette er en sterk reduksjon fra 2008, da nærmere halvparten (45,5%) gjaldt penger, og skyldes antakelig redusert bruk av kontanter. Størrelsen på pengesummene som skifter eier gjennom ran, synes imidlertid stabil: Som i 2008 gjelder om lag en fjerdedel beløp under kr. 500,- og en fjerdedel over kr. 5000,-. Mange av anmeldelsene handler om «småpenger» tilranet ved hjelp av skremmende og iblant skadelige metoder. Hvor De fleste ranene som anmeldes i 2013 hadde gjerningssted i de sentrumsnære områdene i Grønland, Sentrum og Majorstua politikrets, der det var opphopning av festrelaterte ran. Flest anmeldte ran hadde Grønland krets både i 2008 og i 2013, men andelen har sunket fra å utgjøre 56,7% av alle ransanmeldelsene i 2008 til 46,5% i De fleste ranene skjer på offentlig sted eller ved/på offentlig kommunikasjonsmidler. Dette er stabilt med Når De anmeldte ranene ble begått på alle ukedager og gjennom hele døgnet, men frekvensen for ran er, som i 2008, høyere mot slutten av uken og på natten. Hele 43,5% av personranene skjedde nattestid i helgen. Dette gjerningstidspunktet er særlig karakteristisk for festrelaterte ran (74,7%) og det er dominansen av denne typen ran som preger hele materialet. Fornærmede I anmeldelsesmaterialet fra 2013 er det totalt 1018 «forhold» med fornærmede. Dette er enheten der et anmeldt ran og en fornærmet er knyttet sammen. Disse kan igjen differensieres i 936 forhold som omhandler personran, der en enkeltperson står som fornærmet subjekt, 31 ran av forretningsdrift som rammer ansatte/eiere ved foretaket og står som fornærmet subjekt, samt 50 9

10 ran av foretak der næringen selv står som fornærmet subjekt. Noen individer blir utsatt for flere ran og totalt var det 953 forskjellige «unike personer» som ble utsatt for ran en eller flere ganger i løpet av Risikoen for å rammes av ran er betydelig større for menn (713) enn kvinner (240). Størst er forskjellen i forhold som gjaldt fritidsrelaterte ran, samt jobb- og skolerelaterte ran. Her er en stor andel av både ofrene og gjerningspersonene ungdommer. Såkalte barne- og ungdomsran har et markant kjønnsspesifikt preg, der gutter og unge menn er aktive. De fleste ofrene har norsk statsborgerskap. Dette gjelder 775 (83,2%) av de 931 personene som var ofre for personran. Utover dette er de fleste fra land i Europa (11,9%). En stor majoritet av ofrene har aldri tidligere blitt registrert som offer for andre integritetskrenkende lovbrudd av typen ran, vold eller seksuallovbrudd. I nær halvparten av forholdene var personen som ble ranet i arbeid og i en fjerdedel var vedkommende under utdanning. I rundt 40% av forholdene var offeret ruspåvirket da ranet skjedde, majoriteten av disse av alkohol. Trenden fra 2008 er stabil, men tallene er beheftet med usikkerhet. Det er siden 2008 mer enn en fordobling av andelen forhold der ransofferet har søkt lege eller tannlege for behandling eller dokumentasjon av skader påført under krenkelsen. Andelen øker med alder, og under 10% av de unge ofrene søkte medisinsk hjelp. Mistenkt/siktet På tidspunktet for uttrekk av data til undersøkelsen var det identifisert en mistenkt eller siktet person i 309 anmeldelser. I enkelte ran var det flere gjerningspersoner og totalt ble det identifisert 354 forskjellige «unike personer» som antatte gjerningspersoner. Flere av disse går igjen i flere anmeldelser. Totalt ble det knyttet forbindelse mellom ran og gjerningsperson i 662 «forhold». 2 Dataene som gjelder disse ranerne kan gi skjeve bilder og kan ikke nødvendigvis generaliseres til å gjelde ranere generelt. Det er en sterk overvekt av menn (94,9%) blant mistenkte/siktet ranere. Dette er stabilt med De fleste unike personene mistenkt/siktet for ran er i aldersgruppen år (136), men mest aktive er de 111 unike personene i aldersgruppen år. 2 Som nevnt over, viser forhold til enheten som er skapt ved at det er etablert en relasjon mellom et anmeldt lovbrudd og en fornærmet eller mellom lovbrudd og en gjerningsperson. 10

11 Rundt 40% av de 662 ransforholdene gjelder en mistenkt/siktet under 20 år. Dette er stabilt med De unge ranerne er hovedsakelig involvert i fritidsrelaterte- og jobb/skole-relaterte ran. Majoriteten av de 354 unike personene som ble mistenkt/siktet for ran i 2013, hadde bopel i Oslo. Majoriteten (64,7%) av personene mistenkt/siktet for ran i 2013, hadde norsk statsborgerskap. Blant de yngste ranerne var andelen norske ennå større. Den største gruppen utenom disse var personer med statsborgerskap fra et land i Afrika (15,0%). Personer med norsk statsborgerskap var den dominerende gruppen av mistenkt/siktet i alle typene av ran, men særlig i forhold som omhandlet fritidsrelaterte ran og jobb- og skolerelaterte ran. Rundt 10% av de unike ranerne var integrert i arbeidslivet, både blant de med norsk- og utenlandsk statsborgerskap. Bildet av ranere som en særlig kriminelt belastet gruppe blir bekreftet. Kun 4,8% av de 354 unike mistenkt/siktet personene hadde ikke blitt mistenkt/siktet for lovbrudd tidligere. Halvparten var registrert for lovbrudd 11 ganger eller mer fra før av. Over halvparten av de 354 unike mistenkte/siktede personene var blitt registrert for ranslovbrudd tidligere. 11

12 2 Innledning Oslo politidistrikt har gjennom flere år gjennomført systematiske analyser av flere typer grov kriminalitet som anmeldes til politiet, herunder også ran. 3 Denne delrapporten omhandler de ran som ble anmeldt 2013 og inneholder en komparativt orientert innholdsanalyse av hva som ble anmeldt. Analysen gir et bilde av utviklingen i anmeldte ran i Oslo politidistrikt over tid. En egen delrapport 2 omhandler hvordan de anmeldte ranene i 2013 var forbundet med oppslag om ran i mediene i samme perioden. 2.1 Problemstillinger: Trender og medieeffekter Ran defineres juridisk under Straffelovens kapittel 25 og omfatter ulike former for ran og utpressing (se vedlegg 1). 4 Innen kriminologien regnes ran som «et strategisk lovbrudd», og er en basal form for kriminalitet på to måter. For det første signaliserer det gjerne en vedvarende kriminell karriere hos den enkelte lovbryter. 5 For det andre antar man at det illegale utbyttet trenger hvitvasking og/eller må investeres videre i ulovlige varer og tjenester, som bygger opp bredere illegale markeder og samarbeidsrelasjoner. 6 Dette gjelder imidlertid primært der utbyttet er betydelig, som ved ran av finansinstitusjoner som banker og verditransporter og ved ran av forretninger. Tidligere rapporter fra Oslo politidistrikt har avdekket at de færreste ran i byen dreier seg om slike store ran. I stedet dominerer ran som rammer det enkelte individ, såkalte personran. Slike angrep gir gjerne beskjedent økonomisk utbytte, og motivet er neppe videre investeringer i illegal virksomhet. Internasjonale trender viser at mens personran har økt i antall siden midten av tallet, har de store ranene avtatt, især ran av finansinstitusjoner. Man antar at dette har med bedre 3 Den første ransrapporten som ble utviklet av strategisk analysegruppe var: Sætre, M. og Grytdal, V. (2000): Ran i Oslo Gjennomgang av sentrale data ofra volds og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt 4 De aktuelle straffebudene er Str.l. 266 om utpressing, Str.l. 267 om simple ran og Str.l. 268 om grovt ran og Str.l. 269 om forbund om ran, som henviser til at to eller flere personer inngår avtale om å begå eller medvirke til forbrytelsen. 5 Brå (2011): Bekämpning av organiserad brottslighet. Utvärdering av den myndighetsgemensamma satsningen mot grov organiserad brottslighet. Rapport 2011;20. Stockholm: Brottsförebyggande rådet. 6 Se Lupshas trestegs evolusjonstypologi for et lands interne utvikling av kriminelle relasjoner 1) plyndrende-, 2) parasittiske- og 3) symbiotiske forhold. Lupsha, P.A. (1996): Transnational organized crime vs. the Nation-State, i Transnational Organized Crime, vol 2, 1, pp Se også Serrano, M. (2002): Transnational organized crime and international security; business as usual? I Berdal, M. & Serrano, M. Transnational Organized Crime and International Security. London: Lynne Rienner Publ., samt Tylor, R.T (2003): Predators, parasites, or free market pioneers: reflections on the nature and analysis of profit driven crime, I Beare, M.: Critical Reflections on Transnational organized crime, money laundering and corruption. Toronto: Univ. of Toronto Press. 12

13 sikring av verdier å gjøre, samtidig med at forbruksproduktene folk benytter i hverdagen har høy verdi, ikke minst gjelder dette de elektroniske apparatene. 7 I strategisk sammenheng kan det i dagens Norge synes mest relevant å forstå ransproblematikken som en illegal omfordeling av økonomiske verdier på lavt nivå, som er knyttet til fenomener som fattigdom, rusavhengighet, symbolsk maktdemonstrasjon og tilegnelse av sosial status gjennom identitetsskapende livsstilprodukter. 8 Indirekte kan slike motiv være knyttet til underliggende strukturelle ulikheter, skjevheter i makt og muligheter, som også kan påvirke både volds- og vinningskriminaliteten i samfunnet. 9 Det som gjør personran alvorlig er vanligvis ikke størrelsen på verdiene som med tvang skifter hender, selv om det samlet kan utgjøre betydelige summer. Hovedutfordringen er måten denne formen for vinningsforbrytelse skjer på, gjennom krenkelse av personers integritet ved bruk av vold og trusler. Dette påfører ofre skader og har iblant fatale følger. Slikt skaper frykt både for de som er direkte involvert, og for befolkningen og kulturen mer generelt. I den foreliggende komparativt anlagte analysen av anmeldte ran ved Oslo politidistrikt, sammenlikner vi data fra 2013 med trender vi har funnet ved tidligere år. Især sammenliknes det med data fra ran anmeldt i 2008, som var det foregående året for politidistriktets dybdeanalyse av ran. 10 Iblant trekkes linjer til internasjonale trender. Analysens mål er å avdekke: 1. Trender: Å identifisere særtrekkene ved de ran som ble anmeldt i 2013 sammenliknet med tidligere år og vise trender over tid. 7 Brå (2013): Brottsutviklingen i Sverige. Bråttsforebyggande rådet, Rapport 13. Se også Willis, K. (2006): Armed robbery: Who commits it and why? Trends and issues in crime and criminal justice, Australian institute of criminology, vol Mye av dagens konsum er vevd sammen med det å vise sosial status gjennom såkalt iøyenfallende forbruk ( conspicious consumption ) av dyre livsstilsprodukter. Også noe av vinningskriminaliteten kan være motivert innenfor en slik vare-rasjonalitet. For mer om denne form for forbuk, se klassikeren Veblen, T. (1899) Theory of the Leisure Class: An Economic Study in the Evolution of Institutions. New York: Macmillan. Risiko for ran og tyveri av dyre statusprodukter kan også påvirket konsummønsteret og redusere forbruket av slike. Se Meja, D. & Restrepo, (2010): Crime and Conspicuous Consumption, Rapport nr. 32, Universidad de los Andes, nr Kriminologiske teorier om relativ fattigdom og sosial deprivasjon omhandler nettopp hvordan sosial ulikheter i et samfunn i seg selv genererer illegale tilpasnings- og opprørsstrategier. Se «strain»-teorien til Merton, R. (1968): Social Theory and Social Structure, New York: Free Press. Se også f.eks. Hicks, Daniel L. and Hicks, Joan Hamory, Jealous of the Joneses: Conspicuous Consumption, Inequality, and Crime (September 1, 2012). Available at SSRN: or For betydningen av relativ fattigdom for barn og unge, se rapporten Fattigdom blant barn og unge, fra Barne og Likestillingsdepartementet, Meland, P. og Grytdal, V. (2009): Ran i Oslo 2008 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte ran i 2008 ved Oslo politidistrikt. Strategisk stab, Oslo politidistrikt. 13

14 I delrapport 2 utforskes relasjonen mellom mediert ransrisiko og anmeldelser. Som andre har påpekt, kan man vanskelig skille kriminalitet helt fra medienes omtale av kriminalitet. 11 I løpet av året 2013 var det en intens oppmerksomhet om personran i norske medier, og dette var særlig knyttet til situasjonen i Oslo og på høsten var det en markant økning i anmeldelsene for ran. Studier har vist at mediert fryktretorikk kan gi en forsterket sensitivitet og følelse av å bli krenket, som igjen kan påvirke anmeldelsestilbøyelighet og omfangstall. 12 Dette kan kalles risikopersepsjon og omfanget kan ses som resultat av moralsk panikk. 13 Målet i delrapport 2 er å utforske: 2. Medieforbindelsen: Å belyse om medienes intensiverte oppslag om ranstrusselen i 2013 var forankret i trender i ransproblemet, slik dette kom til uttrykk i anmeldelser, eller var uttrykk for en overreaksjon og del av en moralsk panikk. 11 Se Pollack, Ester (2001): En studie i medier ock brott. Stockholms universitet. 12 Se Sætre, M & Grytdal, V. (2012): Voldtekt i den globale byen 2011: Anmeldelser og medieoppslag. Strategisk stab, Oslo politidistrikt. 13 Se nærmere om risikopersepsjon og moralsk panikk i delrapport 2. 14

15 3 Analysemodell Analysen av anmeldte tilfeller av ran representerer et forsøk på å gå «bakenfor» de stiliserte og rent handlingsbeskrivende juridiske kategoriene. Det er først når man løfter fram de sosiale relasjonene og livssammenhengene der ran erfares, at materialet kan belyse sammenhenger og gi noe dypere forståelse av det som skjer. Ran handler juridisk om enkeltindividers intensjoner og ansvar for handlinger, men handlingene utspiller seg ikke løsrevet fra samfunnets sosiale relasjoner, konflikter og historiske særtrekk. Slik løsrivelse er viktig for spørsmål som gjelder normativ vurdering av skyld og straff, men mindre for forståelser av kildene til ran som samfunnsproblem, som er viktig for forebygging av problemet. 3.1 Idealtyper For å forstå, trenger man kunnskap om sosiale faktorer som påvirker enkeltindividers handlinger, samt det som påvirker kulturens fortolkninger av og reaksjoner på disse. I analysene som følger, har vi derfor lagt til grunn en sosiologisk typologisering av ran. Disse er konstruert nettopp for å skjelne mellom de ulike sosiale sammenhengene og situasjonene hendelser skjer i, der noe erfares, beskrives og tillegges mening som «ran». De sosiologiske idealtypene av ran er induktivt produsert og har framkommet etter såkalt narrativ lesning av anmeldelsesmaterialet, ikke minst av avhøret av den fornærmede. 14 Typene innebærer at det konkrete mangfoldet og detaljene fra virkelighetens relasjoner i den enkelte fortelling er fjernet, til fordel for fellestrekk ved hendelsene og meningen den fornærmede har tillagt sine erfaringer. 15 I Vedlegg 2 presenteres de totalt 7 ulike idealtypene som er utviklet og anvendes i analysen av anmeldelsesmaterialet. 3.2 Anmeldelsestrapp I tillegg benyttes en analysemodell som åpner opp for at endringer i anmeldelsesfrekvenser av ulike typer ran ikke nødvendigvis avspeiler reelle økninger eller reduksjoner i antallet lovstridige handlinger. Det er vel anerkjent at anmeldelsestilbøyeligheten kan svinge. Men også bevegelser i 14 For induktiv kunnskapsutvikling om kriminalitet, se f.eks. side i Sætre, M. (2007): Analyser av kriminalitet. En innføring i data og metoder i samfunnsvitenskapelige og strategiske kriminalanalyser. Høyskoleforlaget. 15 Den samme måten å skape idealtypiske lovbrudd på ble gjennomført i Oslo politidistrikts voldtektsrapport 2011, se Sætre. M og Grytdal, V (2011), side

16 juss og kriminalpolitikk kan påvirke fortolkningen av handlinger og dermed anmeldelsestall for ulike typer lovbrudd, også ran. Kulturelle og sosiale faktorer kan videre settes i spill, som endrer opplevelsen av fare, fortolkningen av egen sårbarhet og frykten for andre. Dette kan gjøre det variabelt hva som oppleves og fortolkes som ran og hva som anses egnet til anmeldelse. 16 Det foreligger endringer over tid og mellom steder i hvordan legale strategier benyttes som verktøy for løsning av konflikter og oppretting av rettferdighet etter krenkelser. 17 For lovbrudd som oppdages og anmeldes av politiet selv, påvirker interne prioriteringer og policy politiet anmeldelsestallene. Den komplekse analysemodellen har Oslo politidistrikt utviklet tidligere, i forbindelse med analyser av annen grov kriminalitet. Den er utformet som en «anmeldelsestrapp» med fire «trinn» for hva som kan påvirke anmeldelse av kriminalitet og bevegelse i kriminalstatistikken. 18 Dette innebærer at reduksjoner og økninger i anmeldelsesstatistikken hypotetisk kan føres tilbakeføres til en eller flere av trinnene i anmeldelsestrappen. Trinn i anmeldelsestrappen: a) Erfaringer; det sosiale feltet for relasjoner og handlingsrepertoarer. b) Fortolkningsskjemaene; de kulturelle forståelsene av erfaringene som gjør dem til negative opplevelser av ulike slag, herunder også fortolkninger av erfaringer som krenkelser, overgrep og ran. 19 c) Reaksjonsmønsteret; respons og valg overfor erfaringer som oppleves som truende og krenkende, herunder valget om å anmelde slike opplevde ranserfaringer. d) Institusjonalisering; registrerings- og saksbehandlingsrutiner som flytter erfaringene inn i den institusjonell ramme, med et spesielt språk og logikk, herunder strafferettens ramme med handlinger forstått som lovbruddskategorier og aktører gis rettslige identiteter som fornærmet, mistenkt, vitne, osv. 16 For en mer diskursiv forståelse av og tilnærming til kriminalpolitikk og kriminalstatistikk, se f.eks. Andersson, Robert (2002): Kriminalpolitikens väsen, Kriminologiska institutionen, Avhandlingsserie nr. 10, Stockholms universitet. Se også Hunt, A. & Wickham, G. (1994): Foucault ock Law, London: Pluto Press 17 Om rettsliggjøring som strategi for politisk endring, se for eksempel NOU 2003: 19. Makt og demokrati - Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Om bruk av legalstrategier mot vold og overgrep, se Skjørten, K. (1994): Problemer ved bruk av legalstrategier mot vold og seksuelle overgrep i familien, i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 81, 3, s Modellen ligger også til grunn for drøftinger i delrapport Se også Bourdieus begreper om doxa, illusio og habitus, som omhandler det forforståtte symbolske universet som ligger som førrettslig premiss for forståelse, også hvordan dette er nedfelt i kroppslige reaksjoner, 16

17 Trekk og trender i anmeldelsesstatistikken over lovbrudd kan skyldes bevegelser på alle trinnene i modellen; hva folk erfarer, hvordan de fortolker erfaringene, hva de gjør med dem i form av anmeldelse eller annet, og hvordan politiet forstår, registrerer og saksbehandler anmeldelsen. Fortolkninger av statistikken, enten den framstår som stabil eller i endring, må ta høyde for de mange mulige forklaringsnivåene. følelser og måter å føre seg på. Se for eksempel Prieur, A. & Sestoft, C. (2007): Pierre Bourdieu. En introduksjon. København, Hans Rietzels Forlag (s ) 17

18 4 Metode 4.1 Innholdsanalysen; kvantitativ og kvalitativ Alle dokumenter som ligger i straffesaken er hentet fram fra politiets elektroniske saksbehandlingsverktøy BL. 20 De er gjennomlest og behandlet både med kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Særlig vekt er lagt på å forstå fornærmedes fortelling av hva som har skjedd og den mening vedkommende har tillagt hendelsen. Det er denne fortellingen som er basis for den idealtypiske kategoriseringen av den enkelt ransopplevelsen. En såkalt narrativ lesing av anmeldelsene, særlig av ofrenes fortellinger, er benyttet til dette formålet. En narrativ lesning innebærer å ta utgangspunkt i de virkelighetsbeskrivelsene og betydningene aktøren selv gir sine erfaringer, omgivelser, og de identiteter vedkommende gir til seg selv og andre. Anmeldelsene blir dermed behandlet som livshistorier, som biografiske beretninger om personers liv. Aktøren, her offeret, konstruerer en sosial, emosjonell og normativt forstått verden med identiteter tilskrevet objekter og aktører. 21 Når fortellingene tar form innenfor en juridisk ramme, som i tilfeller av politianmeldelse, vektlegges gjerne identiteter som er relevant for den juridiske samfunnsinstitusjonen, så som fornærmede, mistenkte, siktede, vitner, etc. Aspekter ved hendelsen beskrives med det juridiske vokabularet og fortellingen har gjerne en såkalt «plotline» som følger institusjonens logikk med vekt på skyld og uskyld, bevis, motiv og annet som er relevant for etterforskningen. Det er denne fortellingen om hendelser som lovbrudd, som er objektet for utforskning i den narrative analysen. 22 I flere tilfeller har det vært vanskelig å typologisere ransanmeldelsene, fordi de ofte har knappe avhør og gir svak belysning av hendelsesforløpet. I noen tilfeller er hendelsen beskrevet i en egenanmeldelse. 23 Dette skiller ransmaterialet fra det vi finner f.eks. i voldtektsanmeldelser, som er preget av lange og detaljerte beskrivelser fra ofrenes side og noen ganger også fra den 20 BL står for Basisløsninger og henviser til politiets elektroniske saksbehandlingsverktøy i straffesaksbehandlingen. BL «mater» Strasak, som utgjør et arkiv for sakene. Se Sætre, M.(2007): Analyser av kriminalitet. Høyskoleforlaget, side Andersen, A.S, Dausien, B. & Larsen, K (red.) (2005): Innledning, i Livshistoriske fortellinger og fortolkende socialvidenskab, Roskilde universitetsforlag. Se også: Presser, L. & Sandberg, S. (eds.) (forthcoming): Narrative Criminology: What s the Story? New York University Press 22 Mik-Mayer, Nanna (2005), Dokumenter i interaktionistisk begrebsramme, i Järvinen og Mik-Mayer: Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv, Hans Ritzels Forlag. Se også: Gubrium, J.B. og Holstein, J.A. (2009): Analyzing narrative reality, Univ.of Michigan, Sage 23 Egenanmeldelse er et skjema som fylles ut av fornærmede i politivakten og gir gjerne lite informasjon. Dette brukes gjerne ved enkle lovbrudd og skal helst ikke brukes i tilfeller av ran. 18

19 mistenkte/siktede. I de tilfeller der ransanmeldelsen ikke inneholder nok opplysninger til å kategorisere hendelsen idealtypisk, er anmeldelsen kategorisert som «Annet». Anmeldelsesmaterialet er for øvrig behandlet ut fra mer tradisjonell innholdsanalytisk teknikk, der enkeltelementer er isolert, talt opp og systematisert ut fra predefinerte variabler. Disse omhandler kjennetegn ved: Selve den kriminelle handlingen (gjerningssted, gjerningstidspunkt, bruk av makt/tvangsmidler, påføring av skade) Aktørene i hendelsene (kjønn, alder, statsborgerskap, ruspåvirkning, arbeidslivstilknytning, relasjon til hverandre) Belastningsvariabler for personers bakgrunn (tidligere offererfaringer, kriminell bakgrunn) For flere av variablene i den kvantifiserte delen av innholdsanalysen, er det hentet inn supplerende opplysninger fra tilgjengelige registre, så som Folkeregistre, Arbeidstakerregisteret, Strasak og SSP Datagrunnlaget Datagrunnlaget for både den komparative analysen og korrelasjonsanalysen er hendelser som ble anmeldt som ran eller utpressing i 2013 og der Oslo politidistrikt var gjerningsstedet. Anmeldelsene gjelder både ran som nylig er opplevd og hendelser som ligger bakover i tid. Materialet gir dermed ikke umiddelbart et bilde av ranssituasjonen for året Omfanget av ransanmeldelser framkommer av politidistriktets ordinære anmeldelsesstatistikk, JUS-statistikken i Strasak, herunder den såkalte JUS 063. Materialet i denne datakilden er anmeldelsesdataene som forelå 1. januar 2014 for året Den dypere innholdsanalysen er derimot gjort på et uttrekk av data fra Strasak medio januar. Siden JUS-statistikken oppdateres kontinuerlig etter hvert som etterforskning og saksbehandling av anmeldelser utvikler seg, samsvarer ikke det Strasak-genererte omfangstallet ved årsskiftet helt med antallet ran i uttrekket for de dypere analysene, som er foretatt noe senere. 24 Sentrale Straffe- og Personopplysningsregisteret. 19

20 4.2.1 De ulike basistallene i undersøkelsen Ved utgangen av året 2013 var det registrert inn 997 anmeldelser for ran eller utpressing i løpet av året ved Oslo politidistrikt. I den foreliggende analysen er dette antallet hentet fra Strasaks statistikk JUS 63 og JUS 63A. Disse tallene omtales her som «Anmeldelsestall Strasak». De brukes ved sammenlikninger av totalomfanget av ranshandlingene som anmeldes forskjellige år. I innholdsanalysen vil flere andre basistall (N) benyttes. For å lette forståelsen av de relativt kompliserte dataene og de ulike utvalgene, gis her en rask oversikt over hva de representerer. «Anmeldelsestall - Analysematerialet»: Innholdsanalysen av ransanmeldelsene i 2013 baserer seg på et uttrekk gjennom PAL/Strasak tatt 7.januar 2014 og omhandler totalt 986 anmeldelser. Disse er hentet opp fra politiets saksbehandlingsregister, BL, og alle dokumenter er da gjennomgått. Grunnen til at antallet anmeldelser i undersøkelsesmaterialet her er redusert fra de 997 som finnes i JUS 63, er at enkelte saker er trukket ut, blant annet anmeldelser som ikke har Oslo som gjerningssted fjernet og dobbeltregistreringer i JUS-materialet. JUS-materialet inneholder også enkelte anmeldelser med gjerningssted Oslo, men som aldri har kommet politidistriktet i hende. Siden vi da ikke har dokumenter å bygge på, og ingen data å analysere fra disse anmeldelsene, utgår de fra undersøkelsesmaterialet. «Forhold - Analysematerialet»: «Forhold» er en enhet som ofte benyttes i analysen, og som skiller seg fra «anmeldelse» i den forstand at det omhandler relasjonen som knytter anmeldt ran sammen med en fornærmet eller en mistenkt/siktet. Ett ran kan ha flere fornærmede, som skaper flere «forhold». For ran av forretning vil «fornærmede» kunne være både næringen, ansatte og driver. I noen tilfeller vil begge/alle parter registreres som fornærmet, mens det i andre tilfeller kun er firmaet som registreres som offer. Det finnes også ran registrert som personran, der det på uttrekkstidspunktet står oppført flere ofre, og de vil da utgjøre hvert sitt «forhold». Personene vil etter hvert antakelig få hver sin sak, slik at også anmeldelsestall i Strasak øker. I anmeldelsesmaterialet fra 2013 er det totalt 1018 forhold, altså enheter der et anmeldt ran og en fornærmet er knyttet sammen. Disse kan igjen differensieres i 936 forhold som omhandler personran der en enkeltperson står som fornærmet subjekt, 31 ran av forretningsdrift som rammer ansatte/eiere knyttet til forretning som fornærmet subjekt, samt 50 ran av forretningsdrift som rammer næringen som fornærmet subjekt. Ett ran kan omhandle flere gjerningspersoner. Hver av de identifiserte mistenkte/siktede, som knyttes til lovbruddet, utgjør da et forhold. I materialet over 986 ransanmeldelser i 2013 er det 20

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Odd Erik Mathisen, Grønland politistasjon Wibek Bjerkås Moe, Grønland politistasjon

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2007

Voldtekt i Oslo 2007 ISBN 978-82-996840-4-0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING...4 INNLEDNING...6 MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I 2007...9 POLITISTASJONSKRETS...

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11

3.1 Simple tyverier generelt... 11 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri... 11 2 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009.

Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009. Innhold 1. Innledning. 2 2. Bakgrunn... 2 3. Metode.. 2 4. Begrep/definisjon. 3 5. Hovedfunn 3 5.1. Hatkriminalitet på bakgrunn av rase/etnisk

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010 1 2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet.

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

ISBN 978-82-8228-014-3

ISBN 978-82-8228-014-3 1 ISBN 978-82-8228-014-3 2 Forord Denne rapporten omhandler alle lovbrudd som ble anmeldt og registrert som voldtekt ved Oslo politidistrikt i 2011. Den kommer etter ønske fra Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Voldtekt i Oslo, 2004 2 Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal Seksjonen mot organisert kriminalitet Oslo politidistrikt

Detaljer

ISBN 978-82-8228-010-5

ISBN 978-82-8228-010-5 ISBN 978-82-8228-010-5 2 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER... 14 HVOR SKJER VOLDEN?... 14 NÅR SKJER VOLDEN?... 20 VÅPEN... 21 FORANLEDNING OG MOTIV...

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2014 Utgitt mai 2015 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO 3 Innhold

Detaljer

Isbn 978-82-8228-020-4

Isbn 978-82-8228-020-4 1 Isbn 978-82-8228-020-4 2 Forord Vinningskriminalitet er et problem som særlig preger urbane sammenhenger. Rapporten belyser særskilte utfordringer med Ran i den globale byen. I 2013 var ordskiftet om

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune basert på data fra 2011 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER

HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER Seksjonsleder Lena Reif Seksjon for seksuallovbrudd, Kripos Bakgrunn Voldtektsgruppa i Kripos Etablert i 2010 Bistand og egne saker Kompetansedeling Nasjonalt

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

sammen for et trygt Grenland

sammen for et trygt Grenland d n a l n e r G t g y r t t e r o Sammen f d n a l n e r G t g y r t t e r o f sa m m e n 09 0 2 d n a l n e r g ten i e t i l a n i m i r k doms Barne- ougtvuiknlg ingstrekk Trender og Sa m m e n for

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3

Forsidefoto: Pain, SXC, HAAP Media Ltd. (www.sxc.hu). ISBN 978-82-996840-3-3 En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Grønland politistasjon: Odd Erik Mathisen og Wibek Bjerkås Moe Majorstua politistasjon:

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode

Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en gjennomgang. 1 Innledning. 2 Metode 1 1 Innledning... 3 2 Metode... 3 3 Statistikk... 6 3.1 Antall forhold og kategorier... 6 3.2 Type lovbrudd... 8 3.3 Åsted... 9 3.4 Gjerningsperson og fornærmede... 10 3.4.1 Relasjon... 10 3.4.2 Kjønn/Institusjon...

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

ISBN 978-82-8228-012-9

ISBN 978-82-8228-012-9 1 ISBN 978-82-8228-012-9 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet ved Oslo politidistrikts strategiske stab og omhandler alle voldtekter registrert ved politidistriktet 2010. Den er utformet for å danne

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 HUSET kommunikasjon & design AS. 3581/0406/2000 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 Mer informasjon om SaLTo: www.salto.oslo.no OSLO KOMMUNE Byrådsavdeling for barn og utdanning Rådhuset 0037 Oslo

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet. (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten Vernetjenesten I Oslo kommune Utdanningsetaten: Lokal HVO og AMU Etatshovedverneombud

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer