RP nytt. Norges deltagere på RI s ungdomssamling fra v. Gry Berg, Stine Jåsund og Ann-Irene Dæhlin. Nummer årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RP nytt. Norges deltagere på RI s ungdomssamling fra v. Gry Berg, Stine Jåsund og Ann-Irene Dæhlin. Nummer 3 2008 14. årgang"

Transkript

1 RP nytt Dette bladet er utformet for å være lesevennlig for synshemmede. Nummer årgang Norges deltagere på RI s ungdomssamling fra v. Gry Berg, Stine Jåsund og Ann-Irene Dæhlin

2 Innhold Arbeid til alle som er det mulig?...3 Minnegave....4 Kongens gull til Sigmund Spetalen...5 Reisestipend til Reidun Leirvåg...7 Retina Internationals ungdomsmøte...8 «Er du en ressurs? Pass opp!»...10 Hjelp! Hva jeg skal bli når jeg bli stor?. 12 Forskningsnyheter fra RI-kongressen i Helsinki...17 Realt pågangsmot med Team RP...20 Førerhund...21 En herlig bokopplevelse: «Franches Meyers lidenskap», av Henrik Langeland Retina International og antioksidanter..23 Kurs Huseby...26 Leder: Anne Berit Gransjøen Tlf / Nestleder: Ole Chr. Lagesen Tlf / Kasserer: Jonny Gellein Tlf Sekretær: Bernt Elde Tlf / Styremedlem: Håkon Gisholt Mob varamedlem: Rainer Henriksen 2. varamedlem: Gry Berg RP-Nytt Redaktør: Bernt Elde RP-Nytt fås i vanlig skrift, lyd og elektronisk. Bladet utgis 4. ganger i året. Adresse: RP-foreningen i Norge Majorstuveien 17 Boks Oslo Kto. nr.: Kto.nr. forskningsfondet: Organisasjonsnr.: Tlf E-post: Internett: Meldinger om skifte av navn, adresse osv. gis til Bernt Elde på telefon eller e-post Det samme gjelder hvis du ønsker bladet i et annet format. Informasjonsmateriell: RP-håndbok og RP-filmer kan bestilles på tlf eller e-post: Sats og trykk: 07.no Lay-out: Øystein Kleven Ombrekking: 07.no Opplag 650 stk. ISSN

3 leder RP-NYTT 3/ Arbeid til alle som vil er det mulig? Av Anne Berit Gransjøen Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2007 en arbeidskraftundersøkelse som viste at andelen personer med funksjonsnedsettelse i arbeid var nede på 45,8 % mot 74 % for befolkningen som helhet. Dersom man i tillegg skiller på uønsket deltid blir forskjellen enda høyere. Andelen sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne har ligget stabilt på 45 % siden 2002, da prosenten var nede i 43. Når vi vet at arbeidsmarkedet skriker etter flere personer og mer kompetanse, og vi samtidig vet at mange personer med synsnedsettelse er meget høyt utdannet, kan dette da defineres som noe annet enn diskriminering? Norges Blindeforbund (NBF) hadde arbeid som tema under Synshemmedes aksjonsuke før sommeren. I den forbindelse gjennomførte Synovate (MMI) på oppdrag fra NBF en undersøkelse blant arbeidsgivere om kunnskapsnivå og holdninger til personer med synsnedsettelse og deres arbeidsevne. Undersøkelsen er gjort blant bedrifter, fylkeskommuner, kommuner og de største rekrutteringsselskapene. Kun 43 prosent av arbeidsgiverne hadde tanker om å ansette en blind person og mange trodde ikke at blinde kan bruke PC. Arbeidsgiverne ble blant annet spurt om de hadde ansatte med funksjonsnedsettelse. Av de som svarte positivt på spørsmålet, hadde flest personer med bevegelseshemming uten rullestol blant sine ansatte (58 %) mens færrest hadde personer med synsnedsettelse (15 %). Man fant flest ansatte med funksjonsnedsettelse i det offentlige. Arbeidsgiverne var mer positive til å ansette en sterkt svaksynt person enn en som var helt blind. Selv om 80 % av arbeidsgiverne var positive til å ansette personer med synsnedsettelse, var kunnskapen om hvilke arbeidsoppgaver disse personene kunne utføre, svært liten. At de samme personene ofte har høy utdannelse, var det også liten kunnskap om. I 2001 ble det inngått en intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA), mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Avtalen har et klart definert mål om at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i arbeid. Mange statlige virksomheter har tegnet IA-avtale. Dessverre er det faktum at bedriftene/ etatene har tegnet IA-avtale ingen garanti for at de vil jobbe med å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne. Kun få virksomheter har spesifikke mål på dette området. Undersøkelser viser at ikke er forskjell på IA-virksomheter og de virksomhetene som ikke har IA-avtale når det gjelder ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne.

4 4 RP-NYTT 3/2008 minnegave Vi vet at arbeidsgivere som har hatt erfaring med personer med funksjonsnedsettelse som arbeidstakere er langt mindre skeptisk til ansette denne gruppen, enn tilfellet er for arbeidsgivere uten denne type erfaringer og kunnskap. I et arbeidsmarked som mangler arbeidskraft, burde ikke personer med synsnedsettelse stå uten arbeid. Det dette forteller er at vi aldri må slutte å informere, å være synlige i det samfunnet vi tross alt er en del av. På den måten får vi avmystifisert det å ha en funksjonsnedsettelse. Vi er kommet til 2008 og antidiskrimineringsloven er på plass, så la oss satse på at fremtiden ser langt lysere ut for arbeidslivene våre. Minnegave Av Anne Berit Gransjøen RP-foreningen i Norge vil få takke for minnegaven vi mottok i forbindelse med Harriet Pauline Iversens bortgang. Minnegaven var pålydende kr 6 500,- og ble i sin helhet satt inn på forskningsfondets konto. Harriet Pauline Iversen var ikke medlem av foreningen, men familien ønsket allikevel å gi penger til forskning på RP. Vi sender våre tanker til de etterlatte. Fra Styret Gaver med inntektsfradrag RP-foreningen er godkjent som mottager av gaver med inntektsfradrag. Nedre grense er kr. 500 og øvre grense kr For nærmere informasjon kontakt Anne Berit på

5 kongens gull RP-NYTT 3/ Kongens gull til Sigmund Spetalen Av Bernt Elde Øyelege Sigmund Spetalen fikk i mai Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for mennesker med multiple funksjonsvansker. Vi har sakset følgende fra Norges Blindeforbunds nettsider: Øyelege Sigmund Spetalen har vært en foregangsmann i Norden når det gjelder å undersøke og utrede de mest sårbare og tidkrevende pasientene. Det er pasienter som foruten synsvansker, også har andre kompliserende funksjonshemninger. Mennesker med multiple funksjonsvansker har i mange tilfeller blitt betegnet som umulige å undersøke av øyemedisinske miljøer. Spesialisthelsetjenesten henviser ofte pasienter til dr. Spetalen. I sitt kliniske arbeid på Huseby kompetansesenter har Sigmund Spetalen opparbeidet en unik kompetanse på utredning av synfunksjon hos denne svært heterogene pasientgruppen. Med utrettelig tålmodighet og med En stolt Sigmund Spetalen med diplom og medalje, overrakt av fylkesmann Hans j. Røsgjorde

6 6 RP-NYTT 3/2008 kongens gull sine kreative evner har han utviklet metoder for synsfunksjonsutredning. Med sitt lune og vennlige vesen har han evnet å kommunisere med mange sterkt funksjonshemmede brukere, mange også med manglende språk. Tidlig så Spetalen betydningen av å trekke inn andre grupper fagfolk i arbeidet med å utrede mennesker med multiple funksjonsvansker. Han er arkitekten bak Husebys tverrfaglig utredningsmodell. Modellen er unik og har vært i utvikling og i bruk i mer enn et par decennier. Den har vist seg å være faglig givende, kunnskapsgenererende og effektiv. I det tverrfaglige samarbeidet inngår øyelege, optiker, optometrist, fysioterapeut, synspedagog, IT-rådgiver, nevropsykolog, sykepleier alt etter behov. Modellen har virket kompetansehevende for de involverte fagpersonene i et sammensatt og komplisert fagområde. For den som er synshemmet, og for pårørende, betyr dette at de kan få en helhetlig utredning og en enklere tilgang til ulike og nødvendige fagområder. Spetalen tok også tidlig i bruk avansert elektrofysiologisk utstyr i undersøkelse av barn, undersøkelser som var etterspurt i de medisinske miljøer. og syndromer. Selv i slike sammenhenger, som både er vanskelige og følsomme, gir både synshemmede og foresatte uttrykk for at de er særdeles godt ivaretatt hos dr. Spetalen. Spesielt må nevnes Spetalens innsats for brukere med sjeldne syndromer og diagnoser som Spielmeyer Vogts syndrom (NCL, Nevronal ceroid lipofyscinose), Laurence- Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB) og Usher syndrom. Prematurt fødte I de senere årene har dr. Spetalen gjort en særlig innsats i forhold til prematurt fødte. Dette er en økende gruppe pasienter som blir henvist fra spesialisthelsetjenesten med spørsmål om utredning av komplekse synsrelaterte vansker som CVI (Cerebral Visual Impairment). Sigmund Spetalen er først og fremst den utmerkede klinikeren som gjennom mange år har arbeidet systematisk for å bygge bro mellom medisinsk kunnskap, praksisfelt og hverdagslivet for den enkelte pasient. Ivaretatt Spetalens oppgave har ofte vært å formidle konsekvenser av spesielt alvorlige, progredierende sykdommer

7 reisestipend RP-NYTT 3/ Reisestipend til Reidun Leirvåg Av Anne Berit Gransjøen RP-foreningen i Norge har en tid ønsket å gi reisestipend til en person som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med de av oss som har diagnosen retinitis pigmentosa (RP). Styret vedtok å gi reisestipendet til Reidun Leirvåg ved Huseby kompetansesenter i Oslo. Reidun Leirvåg er født i 1959 og vokste opp på Austrheim i Nordhordaland. Hun er nå bosatt på Rykkinn i Bærum. Etter endt lærerutdanning bestemte hun seg for å bo ett år i Oslo, men dette har etter hvert blitt til svært mange år. Hun har jobbet ved Huseby kompetansesenter siden høsten 1982, og har vært innom mange ulike arbeidsområder ved senteret. Er blant annet utdannet syns- og mobilitetspedagog. De siste 10 årene har hun i hovedsak hatt sitt arbeidsområde i forhold til voksne personer med synshemning og spesielt voksne som har blitt synshemmet som voksne. Hun er kursansvarlig for Husebys rehabiliteringskurs for denne gruppen. Vi er mange som setter pris på Reidun Leirvåg. Hun oppleves som en faglig meget dyktig person med stor interesse både for faget og for de personene hun jobber med. Hun holder deg godt oppdatert og har et engasjement utover det vanlige. Dukker det opp spørsmål så vet alle at hun kan svare. Vi i RP-foreningen har fått oppleve Reidun Leirvåg blant annet gjennom RP-kursene vi har deltatt i arbeidet med. Sett fra vårt ståsted er hennes uformelle lederstil og hennes evne til empati og innlevelse av stor verdi. Vi i RP-foreningens styre håper stipendet vil representere et bidrag til faglig utvikling og som en oppmuntring i arbeidet videre. I tillegg har hun vært med å arrangere kursene Huseby har for personer med RP. Det første kurset ble arrangert i 1999, og siden har kurstilbudet utviklet seg til å bli en kursrekke på tre kurs. RP-foreningen er også bidragsyter til disse kursene.

8 8 RP-NYTT 3/2008 ri ungdomsmøte Retina Internationals ungdomsmøte Av Gry Berg I forbindelse med Retina International (RI) sin verdenskongress i Helsinki, ble det fra 1. til 6. juli avholdt et ungdomsmøte for unge med Macula Degenerasjon og Retinitis Pigmentosa. Ungdomsmøtet fant selvsagt også sted i Helsinki, og samlet 23 deltakere fra 10 nasjoner, i tillegg til de to arrangørene. Fra de nordiske landene var det kun RP-foreningene fra Norge og Finland som sendte deltakere til møtet, og fra Norge var det Stine Jåthun (19), Ann Irene Dæhlin (20) og Gry Berg (30) som var de heldige utvalgte. Deltakerne på ungdomsmøtet varierte i alder fra 19 til 38 år, og fra kun å ha lyssans og hatt diagnosen hele livet til å være helt nydiagnostiserte og ikke merke så mye til synsnedsettelsen enda. Stine og Gry koser seg i The Artic Ice Bar

9 ri ungdomsmøte RP-NYTT 3/ Det viktigste formålet for møtet var å etablere et nettverk blant unge for å kunne ivareta det internasjonale ungdomsarbeidet i RI. Det planlagte ungdomsmøtet i Retina Europe Youth i Oslo i fjor måtte som kjent avlyses på grunn av for lav internasjonal deltakelse. Det var derfor svært gledelig at såpass mange unge deltok på møtet i Helsinki. Programmet under det ukelange møtet spant seg fra omvisning på Iris-senteret, som er det finske blindeforbundets nye senter, til ulike foredrag om utdanning og arbeid. Ungdomsgruppa var på befaring i Helsinki sentrum og hadde forskjellige foredrag om tilrettelegging og tilgjengelighet i samfunnet. Det var omvisning i det finske parlamentet, med møte med et ungt parlamentsmedlem. Den mest underholdende programposten var nok en workshop om taktil kommunikasjon. Sist, men ikke minst deltok også ungdomsgruppa på selve verdenskongressen til Retina International. Av tema av spesiell interesse for unge var nok utdanning og arbeid, hvor det framkom at synshemmede, både i Finland og i de andre landene, støter på mange av de samme utfordringene som vi gjør hjemme i Norge. I forhold til arbeid ble det fokusert mye på tilrettelegging og ikke minst på forholdet til seende kollegaer, og viktigheten av å bygge gode relasjoner på arbeidsplassen. På lørdag, etter siste dag av RIs verdenskongress, avholdt ungdomsgruppa sitt offisielle møte. Her skulle det i utgangspunktet velges et styre for det videre internasjonale ungdomsarbeidet, særlig med tanke på et nytt ungdomsmøte i Italia om to år. Italienerne har foreløpig ikke greid å stable en arrangørgruppe for ungdomsmøtet på beina, og det er derfor ekstra viktig at det opprettholdes et nettverk av ungdommer etter møtet i Helsinki. Dessverre ble det ikke valgt noe formelt styre på ungdomsmøtet, og det ser dermed ut til at det blir opp til RI sitt styre å sørge for at det avholdes et ungdomsmøte i Italia. Selv om ungdomsmøtets program på dagtid var både spennende og viktig, kan det ikke legges skjul på at det sosiale på kveldstid kanskje var vel så viktig med tanke på å videreføre et aktivt ungdomsnettverk i RI. Av sosiale høydepunkter må nok kvelden på Villa Vilinki og besøket på The Artic Ice Bar nevnes. Villa Villinki er blindeforeningen i Helsinki sitt sommersted. En øy bare 10 minutters båttur fra Helsinki. Dette var en perle av en øy, og den norske delegasjonen påbegynte straks å planlegge en ferietur dit! Ute på øya var det et mer eller mindre obligatorisk besøk i saunaen med tilhørende bading i sjøen, samt tradisjonell finsk middag som sto i sentrum. Ellers må det nevnes at vi også var så heldige å få seile i en liten seilbåt tilbake fra øya. I en vakker solnedgang var dette en fantastisk opplevelse!

10 10 RP-NYTT 3/2008 «er du en ressurs? pass opp!» The Artic Ice Bar var en bar hvor ALT inventar var lagd av is og hvor temperaturen holdt minus 7 grader. Besøket her var lagt til møtets siste kveld, stemningen stod i taket, og det var derfor slettes ikke vanskelig å holde varmen, selv om besøket i fryseboksen varte i nærmere en time. I etterkant av ungdomsmøtet har det blitt sendt flere e-poster på den interne e-postlista blant deltakerne fra møtet. Her har det med all tydelighet kommet fram hvor viktige disse møtene kan være for de som deltar. Selv om opplevelsen rundt det å ha RP ikke var noe stort tema under selve ungdomsmøtet, har flere av deltakerne delt sine opplevelser og tanker med de andre i etterkant av møtet. For flere av deltakerne var møtet med andre ungdommer i Helsinki både tøft og godt på samme tid. En av deltakerne har i en e-post beskrevet uka som den verste og hardeste, men likevel den viktigste og mest fantastiske i hans liv. For han ble ungdomsmøtet i Helsinki et puff i retning av akseptering og åpenhet rundt hans synsnedsettelse. For de aller fleste med RP er nok det å møte andre med samme diagnose for første gang en vanskelig opplevelse. Dette er også helt naturlig, man befinner seg tross alt i utgangspunktet på et sted hvor man ikke ønsker å være, og man blir konfrontert med en framtid man frykter. Likevel vil nok de aller fleste kunne finne mye positivt i det å møte andre med RP, enten det er på et nasjonalt arrangement i regi av RP-foreningen i Norge, eller på et internasjonalt arrangement. Oppfordringen til RP-foreningens unge medlemmer må derfor nok en gang bli å melde seg på flere arrangement! «Er du en ressurs? Pass opp!» (Hentet fra E24, med velvillig tillatelse fra Elin Ørjasæther) De eldre er en ressurs. I likhet med kvinner. For ikke å forglemme de funksjonshemmede. Hva med deg? Er du en ressurs? Neppe. E24s lesere er nemlig stort sett menn mellom 25 og 50. Det inkluderende arbeidsliv får mange komiske utslag. Et av dem er ordbruken. Enhver arbeidstaker i dette land bør bli engstelig når sjefen, eller HR-sjefen, kaller ham en ressurs. Det er særlig i norske kommuner man ynder å kalle de ansatte ressurser, skal vi tro Google. Hva sier det om norske kommuneansatte?

11 «er du en ressurs? pass opp!» RP-NYTT 3/ Men også de store bedriftene kommer etter. Mang en stakkar har blitt kastet inn i konsernets ressurspool, altså oppsamlingsheat for avdankete arbeidstakere. Hadde jeg vært funksjonshemmet i tillegg, hadde jeg vært en trippelressurs. NHO på sin side er mest opptatt av at kvinner er en ressurs. Og seniorer. Selv er jeg kvinne og nærmer meg senior. Dobbeltressurs altså. Hadde jeg vært funksjonshemmet i tillegg, hadde jeg vært en trippelressurs. Asylsøkere er selvfølgelig en ressurs. For ikke å snakke om innvandrere generelt. Jo vanskeligere det er for folk å få jobb, jo større er risikoen for at Bjarne Håkon Hanssen eller en annen politiker kaller dem en ressurs. Spørsmålet er: Hvorfor bruker vi slike omvendte ord? Hvorfor skal alle som sliter i arbeidsmarkedet få en lapp i panna der det står «ressurs»? Tja, mest fordi vi har et politisk miljø som elsker nyord à la Orwell. Les foreksempel Espen Andersens fornøyelige artikkel om The ministry of Knowledge (http://e24.no/kommentar/ spaltister/andersen/article ece#vg) eller undertegnedes kommentar om at jeg er språkforbannet (http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article ece#vg). Men mer alvorlig er det ordbruken egentlig indikerer. Hvorfor er det så viktig å understreke at de eldre er en ressurs i arbeidslivet? Fordi de er et problem, selvfølgelig. Innovasjonstakten er så sterk at unge har et fortrinn. Kan vi ikke være så ærlige at vi innrømmer det? I norske bedrifter sier man én ting, og gjør noe annet. Vi sier at innvandrere er en ressurs, men kaller dem ikke inn til jobbintervju. Vi sier at eldre er en ressurs, men får dem fortest ut ved nedbemanning. Vi sier at funksjonshemmede er en ressurs, men vil ikke ha dem inn i resepsjonen en gang. Å være uærlig er dårlig gjort. Jo mer vi lyver om våre såkalte ressurser, jo mer dytter vi dem ut i ingenmannsland. Vi unngår å erkjenne at noen faktisk er en byrde. Vi aksepterer ikke folk slik de er. Men hvorfor er det så galt at man i noen faser av livet faktisk er en byrde, og ikke en ressurs? Eller at noen av oss er født ressurssvake? Er alt ressurspratet egentlig en forakt mot svakhet? «Bli en ressurs, eller så fortjener du ikke å være en del av oss!» Å kalle alle ressurser er å frata dem retten til å være seg selv. Elementære menneskerettigheter burde lært oss at alle mennesker har rett til et anstendig liv. Selv om de er så langt fra en ressurs som man kan komme. Det er en del av sivilisasjonen at vi tar vare på hverandre. Uansett.

12 12 RP-NYTT 3/2008 synspedagogene Hjelp! Hva jeg skal bli når jeg bli stor? Av Silje Benonisen og Frode Røinaas (Synspedagogene AS) Firmaet Synspedagogene As ble startet med bakgrunn i at det var noe viktig som manglet i det offentlige og det private fagtilbudet til synshemmede; individuell synsfaglig oppfølging. Synspedagogene har derfor satset på å bistå synshemmede og støtteapparatet med det som tidligere het utdannings- og yrkesveiledning, men som nå kalles karriereveiledning. I tillegg til langsiktig veiledning, følger vi og opp synshemmede gjennom utdanning og inn i jobb. Vi startet i januar -07 med to ansatte, men består i dag av tre ansatte med synspedagog, mobilitets- og IKT/ belysningskompetanse. Nok snakk og undersøkelser til handling! Flere undersøkelser har dokumentert at personer med synshemming møter mange barrierer på veien fra skole, utdanning til jobb. Med opprettelsen av Synspedagogene ville vi gjøre noe med disse barrierene. Vi erfarer etter snart to års drift at det er viktig at noen med fagkompetanse kan bistå synshemmede når de skal foreta valg av studieretning, utdanningsvalg eller yrkesvalg. Hovedgrunnen til dette er enkel: For å kunne foreta reelle valg er det viktig å kunne få vite om alle mulighetene. Hvis en «hjelper» ikke har kunnskap om rettigheter til hjelpemidler, bruk av transportordninger, virkemidler fra Nav, arbeidsmarkedskompetanse osv, kan man da si at den synshemmede har fått en reell sjanse, reelle muligheter? I dag erfarer vi dessverre at alt for mange synshemmede opplever «karrierehjelpere» uten synsfaglig kompetanse som fokuserer på begrensingene, i stedet for mulighetene. Vi erfarer også at siden det er mange huller i støttesystemet, er det mange synshemmede som havner opp som sin egen koordinator. Det å skulle styre denne prosessen helt på egen hånd tar mye tid og krefter, og mange gir opp på veien og havner på uføretrygd. Det er som regel ikke spørsmål om vilje og engasjement hos den synshemmede selv, veldig mange har et stort ønske om å kunne komme ut i yrkeslivet. Arbeidsmarkedet koker for tiden, så det skulle vel heller ikke være mangel på jobber. Hva kan det da grunnen være til at relativt mange synshemmede ikke kommer seg i jobb?den største utfordringen man møter er kanskje systemet i seg selv. Slik det fungerer i dag er det vanskelig å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva. Det finnes mange virkemidler og rettigheter som man

13 synspedagogene RP-NYTT 3/ kan benytte seg av, men når ikke saksbehandler i NAV kjenner til dem er det ikke så enkelt å få benyttet seg av dem. De fleste rettighetene er knyttet opp mot søknader, og vi erfarer at man må ha «doktorgrad» i NAV-systemet for å få utløst enkelte. Et eksempel er at det finnes et økonomisk «tak» på hvor mye støtte en person som er innvilget yrkesrettet attføring kan få. Det mange ikke vet er at det finnes et unntak, og at de fleste som er synshemmede vil komme inn under dette unntaket. Synshemmede som har vært gjennom utdanningsløp og slitt med å komme seg i jobb, har pekt på at det er behov for en fagkoordinator som tar for seg «alt det som andre ikke trenger å bruke tid på». Det krever stor systemkompetanse å skulle vite om hvilke ordninger og muligheter som finnes innenfor de forskjellige faginstansene. Spørsmålet er om den synshemmede selv, foreldre eller for den saks skyld saksbehandlere kan forventes å ha en slik oversikt. NAV har heller ikke et fullgodt system for å bistå synshemmede som trenger synsfaglig bistand. Karriereveiledning I Norge har synshemmede som gruppe høyere utdannelse enn befolkningen ellers. Dette har vært sett på som en måte å kompensere på. Synspedagogene erfarer at mange synshemmede i Norge, som ikke har ønske om en akademisk utdanning, velger dette i mangel av andre realistiske alternativer. Gjennom riktig karriereveiledning og senere individuell oppfølging, velger flere vi jobber med å satse på kortere opplæringsløp og mer yrkesrettet trening, i stedet for lange akademiske utdanningsløp. Fra foreldre med synshemmede barn og skoleelever får vi ofte spørsmålet: Hvor jobber synshemmede i Norge i dag? Svaret er at det er svært få utdanninger og yrker som ikke er tilgjengelige for en person med en synshemming. Vi mener likevel det er like galt å være ukritisk til hvilke realistiske muligheter en person med synshemming har til skole, utdanning og jobb, som å se seg blind på begrensingene. Som for alle andre må også synshemmede få lov til å foreta valg av skoleretning og utdannelse ut fra interesser og ressurser. Men i en slik valgprosess må man imidlertid være klar over at noen valg vil kreve mer innsats i form av tilrettelegging og egeninnsats enn andre. For mange elever vil det være avgjørende at veileder har kompetanse på det å være synshemmet og hvilke utfordringer som knytter seg til dette for å kunne gi en reell veiledning. I verste fall kan en se for seg at liten kompetanse hos rådgiver på skolen fører til at den synshemmede eleven får en mangelfull og feil veiledning. Kunnskapsløftet - for hvem? Med innføringen av Kunnskapsløftet

14 14 RP-NYTT 3/2008 synspedagogene i norsk skole er det satt fokus på karriereveiledning, og med en egen karriereplan som følger eleven skal man enklere kunne ta med tidligere ideer og erfaringer i overgangen fra ungdomskole til videregående. I Synspedagogene har vi allerede fått en del henvendelser fra rådgivere i ungdoms- og videregående skole som ønsker bistand til denne planleggingen og oppfølgingen. I for eksempel Sverige er det et system for hvem som bistår en synshemmet når videregående skole er avsluttet, mens det i Norge ofte oppleves som et vakuum etter at man har fått god synsfaglig oppfølging av bla fylkessynspedagogtjenesten. Å skape kontinuitet er derfor et viktig stikkord. Hvis skolen ikke kan gi meg veiledning, hva gjør jeg da? Skolen har selvfølgelig også ansvar for karriereveiledning av synshemmede, men i noen tilfeller kan en tenke seg at man også får et vedtak på fadderordning gjennom NAV. Fadder er en del av attføringsstønad, og kan for eksempel være at en synshemmet elev får oppfølging av en kvalifisert fagperson til karriereveiledning gjennom videregående skole. Det mange ikke er klar over er at fadderordningen kan benyttes helt fra man er 16 år. I slike tilfeller kan en se for seg at ungdommer som har en synshemning kan få en karriereveiledning av personer som kjenner til hvilke utfordringer man som synshemmet kan støte på i arbeidslivet og ved valg av utdannelse. For eksempel vil vikunne samarbeide med en rådgiver og en elev om oppfølging fra 16 års alderen og til man er ferdig på videregående. Når man er ferdig på videregående vil man deretter kunne få videre oppfølging avhengig av behov, gjennom utdanning/ opplæring og helt til man er inne i jobb. Hvor mange vet om denne muligheten? Gjennom synsfaglig karriereveiledning og individuell oppfølging, får vi ivaretatt at de synshemmede vi jobber med får tatt i bruk sine ressurser, og er realistiske i sine valg. Dersom det ikke kan forventes at skolen har den nødvendige kompetanse til å bistå en synshemmet elev i karriereveiledning, kan for eksempel Synspedagogene bistå. Når eleven blir over 16 år kan NAV støtte slik bistand under noe som kalles fadderbistand/ attføringsstønad. Ellers er det kommunen eller fylkeskommunen som kan dekke denne veiledningen. Lese og sekretærhjelp Man kan ha rett på så mange timer man trenger til lese og sekretærhjelp for å gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg arbeid eller beholde det arbeidet man har. Mange personer med synshemning vil være avhengig av å ha en slik ordning på plass før de starter på utdanning eller i en jobb for å ikke bruke så masse

15 synspedagogene RP-NYTT 3/ krefter og tid på å gjennomføre en arbeidsdag. Noen ganger vil løsningen på en del av utfordringene være å kombinere de ordningene som finnes på en god og hensiktsmessig måte. La oss ta et eksempel: En ung blind jente ønsket og starte på en studie der deler av undervisningen var lite pedagogisk egnet pga at det var mye visuell informasjon. Siden skolen ikke var Lånekassen-godkjent fikk ikke eleven produsert lydbøker fra Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (NLB). Hun måtte også flytte fra hjemstedet for å starte på dette studiet, noe som medførte at hun kom til en ny by der hun ikke var kjent, og ikke hadde noe sosialt nettverk. Løsningen på disse utfordringene ble å ha fagfadder fra Synspedagogene. Alle fire ansatte hos oss har vært inne og bistått med ulike deler av tilretteleggingen, men en har hele tiden hovedansvaret for oppfølgingen. Vi bidro med å få gjennom de nødvendige tiltakene hos NAV arbeid (skaffe egnet bolig + få dekket de faktiske utgiftene til dette), gjennomført mobilitetstrening t/r skolen og i nærområdet, samt inne på skolen. Kartlagt behovet for hjelpemidler og formidlet dette i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen og hjelpemiddelforhandlere, produsert daisybøker av sortskriftpensumet (bøkene og kompendier). I tillegg til dette har vi etter en del research funnet frem til og engasjert en tidligere elev ved skolen (nå yrkesaktiv i faget) som støttelærer i forhold til teoretisk og praktisk undervisning. Det er mange flere virkemidler og tilrettelegginger som er har vært benyttet, men de over viser at et i utgangspunktet vanskelig studie, der både undervisningen og pensum er utilgjengelig, fint lar seg tilrettelegge. Det er ikke dermed sagt at det har vært enkelt. Bare i forhold til å få dekket alle boutgiftene på studiestedet har vi bistått med to klager, før NAV gjorde riktig vedtak og dekket de faktiske utgiftene. Siden alle ansatte hos oss har jobbet med målgruppen fra Trygdeetaten, Aetat og NAV kjenner vi til rettighetene synshemmede har, og vi har kompetanse på hvordan forskriftene og virkemidlene fungerer i praksis. Denne kompetansen er Synspedagogenes styrke og kommer de synshemmede vi jobber med tilgode. Mobilitet Mobilitet er en viktig faktor for å lykkes i arbeidslivet og «på veien» til et yrke. Manglende fokus på nødvendigheten av mobilitetstrening medfører at mange synshemmede arbeidssøkere i realiteten blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet. Det er viktig at den synshemmede føler seg trygg på jobben og på veien til og fra jobb. I tillegg er mobilitet essensielt i forhold til sosiale funksjoner, det er viktig å ha oversikt over kantine, kontorer og eventuelt

16 16 RP-NYTT 3/2008 synspedagogene andre steder som det foregår sosiale ting på jobben. Det er viktig for alle å ha en reell valgfrihet på om man skal delta på faglige og sosiale arrangementer på skolen eller jobb. Hjelpemidler Det å få rett hjelpemiddel til rett tid kan være avgjørende for om man lykkes i jobb/ utdanning. I dag finnes det heldigvis mange løsninger som gjør at flere yrker og utdanninger er tilgjengelig for synshemmede. Utfordringen blir ofte å ikke gå seg bort i «jungelen» av hjelpemidler, og å ha nok oversikt til å velge den riktige løsningen. Hjelpemiddelsentralene er litt forskjellig i forhold til hvordan de tilbyr utprøving av hjelpemidler. Vi vil påstå at det for mange synshemmede er svært viktig å ha en person som har faglig kompetanse både på synsområdet og på hjelpemidler til å bistå i denne prosessen. Det er mange ting å tenke over nå man skal velge utstyr og programvare, og da spesielt når man skal benytte det på skole og/eller i jobb. Å få hjelpemidler kan være en lang og tidkrevende prosess for mange, men nå finnes det heldigvis en del ordninger innenfor hjelpemiddelsentralene som kan være med på å gjøre denne prosessen litt enklere: brukerpass garantibevis. Fast kontaktperson for barn Dette er ordninger som fungerer litt forskjellig fra fylke til fylke, men det er vel verdt å sjekke ut med den aktuelle hjelpemiddelsentralen der du bor hvordan ordningene fungerer. Når man skal benytte spesialprogramvare i form av forstørrelsesprogram eller skjermleser i forbindelse med jobb eller utdanning er det viktig å avklare hvordan disse kan tilpasses de programmene som allerede benyttes. Det mest ideelle er å komme inn å få gjort disse tilpasningene i god tid før man skal starte opp slik at den synshemmede slipper å bruke mye tid på dette i en oppstartsfase. Synspedagogene, vit at vi finnes! I de årene Synspedagogene har eksistert har vi erfart det absolutt er mulig å få personer med synshemning ut i jobb. Vi er svært opptatt av at det er den enkelte som må ta ansvar for sine valg og prosess, men vi kan være med på hele veien. Av og til er vi støttespillere i det skjulte, mens vi andre ganger er mer åpenlyst med i prosessen og for eksempel deltar på møter, gir opplæring med mer. Vi har fulgt flere synshemmede tett over tid, og erfarer at vi har mange roller i en slik prosess. Det er fort gjort å gi opp når man på egen hånd skal takle en saksbehandler som ikke ser muligheter, et datasystem som synes umulig og tilrettelegg eller et fysisk miljø som synes å være uoverkommelig. Vi ser at vi i mange av disse sakene gjennom en fadderordning har gjort en viktig jobb med bakgrunn i vår fagkunnskap på

17 forskningsnyheter RP-NYTT 3/ synsområdet, IKT- kunnskap og erfaring med systemet. Ingen kommer seg i jobb ved hjelp av et hjelpemiddel, en utdanning alene. Det handler derfor om å være med på å bygge opp robuste og flinke arbeidstakere som kan takle utfordringer, være løsningsorienterte og sist men ikke minst være seg selv. Forskningsnyheter fra RI-kongressen i Helsinki Av Ole Christian Lagesen Retina Internationals kongress og forskerkonferanse i Helsinki i juli ble en bred og vellykket presentasjon av de stadig flere forskningsfelter innen netthinnesykdommene, særlig RP og AMD (makuladegerasjon). En rekke forskere kunne fortelle om stadige framskritt, selv om det ennå er for tidlig å konstatere at sikre og effektive behandlingsformer for RP foreligger og kan tas i bruk. Men meldingene fra de kliniske forsøk med genterapi for RP-formen Lebers medfødte blindhet (LCA), vekstfaktorforsøkene med innoperert kapsel i øyet, forsøkene med kunstig syn (implantater i netthinnen), og bruk av antioksidanter for å bremse synstapet, var alle meget positive og ga håp om endelige, vellykkede resultater. Størst oppmerksomhet - og størst begeistring - knyttet seg til professor Robin Ali (Moorefield-sykehuset i London) som la fram de vellykkede genterapiforsøkene som ble offentliggjort i vår. Tre ungdommer, med den alvorlige RP-formen LCA, fikk i 2007 tilført friske gener gjennom genterapi, og to har fått stoppet synstapet, en har fått vesentlig bedre syn. Viktigst: ingen bivirkninger, ingen avsøtningsreaksjon, og de friske genene er i alle fall delvis i funksjon i synscellene. Liknende kliniske forsøk er utført i USA, og professor Jean Bennett i Baltimore har meldt om bedret syn hos 3 forsøkspersoner med den samme genfeilen. Et tilsvarende prosjekt i Florida (professor Hauswirth) skal publisere sine resultater i høst, og ubekreftede meldinger tyder på at også her er resultatene gode. Alle disse forsøkene bygger på de erfaringene som er blitt høstet gjennom årelang forskning på dyr, særlig hunder, og der Briardhunden Lancelot, med blindhet på grunn av en genfeil i RPE65-genet som gir Lebers, var den første som fikk syn igjen gjennom genterapi for mer enn 6 år siden. Neste skritt i denne genterapiforskningen er nå å prøve ut metoden på yngre pasienter, der sykdommen, og

18 18 RP-NYTT 3/2008 forskningsnyheter celledøden, ikke er kommet så langt. Skal genterapi virke må det være noe liv igjen i synscellene, selv om de kan ha sluttet å funksjonere normalt. Det er også aktuelt å øke dosene som sprøytes inn. I de første forsøkene på mennesker har man brukt forholdsvis små doser, og innsprøyting bare i en del av netthinnen, fordi det først og fremst har vært viktig å dokumentere sikkerhet. I Helsinki oppsto også en meningsutveksling om på hvilke typer av RP det ville bli aktuelt å prøve genterapi i årene framover. Hovedsynspunktet var at det trolig ville være riktigst å satse på de formene som rammer tidlig og alvorlig,som feks. kjønnsbundet (x-kromsombundet) RP, og noen av syndromene der genetikken er godt kjent. En rekke av foredragsholderne understreket ellers to vesentlige forhold: det er fortsatt mange ukjente RP-gener, særlig når det gjelder recessiv RP, der man neppe kjenner mer enn knapt 50 %. Selv om man nå kjenner nærmere 200 gener med mutasjoner som framkaller RP eller andre, liknende netthinnesykdommer, enten alene eller som del av et syndrom, er denne grunnforskningen også fortsatt meget viktig. Minst like viktig er oppbyggingen av gode pasientregistre, som helst bør kunne være transnasjonale. Det siste er det oftest vanskelig å få til, men det vil være en stor hjelp i større, internasjonale samarbeidsprosjekter, som det nå blir stadig flere av. For eksempel skal professor Robin Alis videre genterapiforsøk drives i samarbeid med forskere i Italia og Sveits. Stor interesse var det også for forsøkene med CNTF, (ciliary neurotrofic factor), en såkalt vekst-, eller overlevelses-faktor som cellene produserer som støtte for sin virksomhet. Det er forsøkene i USA, der CNTF siver ut gjennom veggene i en liten 5mm stor kapsel innoperert bak i øyet, som nå er inne i sin andre fase, der man skal måle om CNTF faktisk bremser eller stopper utviklingen av RP og makuladegenerasjon. Dr. Weng Tao fra USA kunne fortelle at forsøkene gikk etter planen, og endelige resultater vil bli framlagt senest våren Det er 120 personer med RP med i forsøkene. 60 med lite og 60 med relativt mye syn igjen. I hver gruppe får 40 en høy dose CNTF, 20 en noe lavere. Kapselen settes inn i bare det ene øyet, det andre brukes som kontroll og sammenlikning. Forsøket gjøres også med 48 personer med tørr AMD, etter tilsvarende modell. Denne form for behandling, om den viser seg effektiv, er i prinsippet uavhengig av hvilken genfeil som ligger til grunn for svikten i synscellene, og håpet er at denne form for vekstfaktorbehandling, som har vist seg effektiv i dyreforsøk, skal kunne være virksom overfor alle, eller iallfall de fleste, former for RP. Dr, Weng Tao fortalte at nå, halvannet år ute i

19 forskningsnyheter RP-NYTT 3/ forsøket, konstaterte man ingen problemer med kapselen. Den holdt seg i ro, festet til senehinnen, og cellene inne i kapselen produserte fortsatt CNTF-proteinene. Samtidig pågår en diskusjon i fagmiljøene om muligens andre slike støtteproteiner (det er en rekke av dem), kanskje særlig BNTF (brain derived neurotrophic factor ), kan være mer effektive enn CNTF. Heller ikke når det gjaldt de kliniske forsøkene med kunstig syn, implantater i netthinnen påmontert dioder til erstatning for tapte synsceller, var det helt nye opplysninger. Det er fortsatt forskningsmiljøene rundt professor E. Zrenner i Tyskland og Second Sight-prosjektet i USA (nå også med forsøkspersoner i Europa) som er kommet lengst, selv om denne type forskning nå også drives i en rekke andre laboratorier i flere land. Professor Gerald Chader fortalte at Second Sights prosjekt, nå kalt Argus 2, hadde foretatt innoperering av implantat med 60 elektroder i 20 personer, men foreløpig var det ingen flere resultater å melde om. Second Sight-prosjektet har imidlertid sikret seg fortsatt solid finansiering fra det føderale energidepartementet, National Science Foundation og National Eye Institute. Forsøkene fortsetter med en vesentlig lettere brille der det påmonterte kameraet sitter. Prosjektet har teoretisk regnet ut at med ca 6000 elektroder vil det være mulig å lese vanlig skrift. Et helt nytt forskningsfelt kunne kongressen likevel overraske med. Det var høyst eksperimentelt, og bare i en første startfase, men utgangspunktet var for så vidt velkjent. Forskere ved Berkely-universitet i California, ledet av professor John Flannery, har pekt på at mange behandlingsstrategier for RP baserer seg på at det er noe liv igjen i synscellene, men at i noen tilfelle vil staver og tapper være helt døde. Samtidig betyr ikke det at det underliggende nervecellelaget, såkalte ganglie- og bipolare celler,som står for videretransporten av impulsene til synsnerven, er døde. Går det an å manipulere disse cellene til å bli en slags fotoreseptorer (synsceller) spør Flannery, og kunne legge fram museforsøk hvor man gjennom genmanipulering og utnytting av disse celletypenes etablerte «på» og «av»- funksjoner så en mulighet for å gjøre dem i stand til å reagere på lys direkte, og så sende impulser videre til hjernens synssenter. Flannerys foredrag var nok i vanskeligste laget for de fleste av oss, men det var tydelig at her åpnes nok et forskningsfelt som kanskje - på lang sikt - kan bety gjenvinning av noe syn, i en slags konkurranse med implantater og stamcelleforskning.

20 20 RP-NYTT 3/2008 team rp Realt pågangsmot med Team RP Av Håkon Gisholt Sist vinter bestemte - som beskrevet i tidligere RP-NYTT - tre av foreningens medlemmer seg for å gå Vasaloppet. Som sagt, så gjort. Og den 9 mil lange skituren som da ble tilbakelagt var et inspirerende foretak som førte til at lysten til å strekke seg etter enda flere fysiske utfordringer ble lansert. Tanken ble også luftet blant andre medlemmer som vi på forhånd visste satte pris på fysiske utskeielser. Straks var det da en solid håndfull medlemmer som hadde et reelt ønske om å møte det kommende året med RP (RP i denne sammenheng = Realt Pågangsmot). Vi håper selvsagt at enda flere av foreningens medlemmer tenner på tanken og gjerne vil være med på et eller flere av arrangementene som Team RP har planer om å delta på det kommende året. Dette er både gøy, utfordrende, sosialt, og ikke minst det gir en deilig følelse av mestring når man klarer å fullføre en krevende fysisk utskeielse. Og denne gleden ved å lykkes blir bare enda større når man har noen andre å dele den med slik som i dette tilfellet. Team RP har plukket ut for det kommende året, ta da gjerne kontakt med Håkon Gisholt på tlf Vi prøver å få til felles reiser og innkvarteringer til arrangementene dersom det er ønskelig. Team RP vil i perioden frem til neste sommer stille til start i minimum følgende arrangement: Birkebeinerløpet 20. sept 2008 Oslo halvmaraton 28. sept 2008 Istanbul Maraton 26. okt 2008 Marcialonga 25. jan 2009 Vasaloppet «Öppet spor» 23. feb 2009 Birkebeinerrennet 21. mar 2009 Trondheim - Oslo 20. jun 2009 Lillehammer Oslo 20. jun 2009 Jo flere som ønsker å delta, jo hyggeligere blir det! Skulle du være interessert i å høre mer om Team RP og eventuelt være med å delta på noen av de nedenfor opplistede arrangementene som

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Nordisk Kongress 2015, onsdag 6. mai Workshop nr. 17 Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Synshemmede

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER : Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER : Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER : Regionsenter for døvblinde, Skådalen kompetansesenter Tabell 1 a antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder antall registrerte

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER Statped Vest, Regionsenter for døvblinde Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder Diagnoser 2009 2010 nye

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Kurs og tilbud 2009 Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Om våre kurs og tilbud 2 Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. Senteret er lokalisert

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging Et arbeidsrettet tilbud til personer med psykiske helseplager Vilje viser vei Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging ser nye muligheter Sliter du med psykiske helseplager og ønsker å komme ut i jobb? Vi

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

RP nytt. Midnattssol Kvæfjord i Troms 17. juli klokken 0017. Nummer 3 2009. 15. årgang

RP nytt. Midnattssol Kvæfjord i Troms 17. juli klokken 0017. Nummer 3 2009. 15. årgang RP nytt Nummer 3 2009 Dette bladet er utformet for å være lesevennlig for synshemmede. 15. årgang Foto: Bernt Elde Midnattssol Kvæfjord i Troms 17. juli klokken 0017 Innhold Tilbake til hverdagen...3 Høstkonferansen

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker 2002-2004. Prosjektrapport Kortversjon

Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker 2002-2004. Prosjektrapport Kortversjon Arbeidstakere og arbeidssøkere med lese-/skrivevansker 2002-2004 Prosjektrapport Kortversjon ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSSØKERE MED LESE- SKRIVEVANSKER 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Stadig økende effektivisering

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer