RP nytt. Norges deltagere på RI s ungdomssamling fra v. Gry Berg, Stine Jåsund og Ann-Irene Dæhlin. Nummer årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RP nytt. Norges deltagere på RI s ungdomssamling fra v. Gry Berg, Stine Jåsund og Ann-Irene Dæhlin. Nummer 3 2008 14. årgang"

Transkript

1 RP nytt Dette bladet er utformet for å være lesevennlig for synshemmede. Nummer årgang Norges deltagere på RI s ungdomssamling fra v. Gry Berg, Stine Jåsund og Ann-Irene Dæhlin

2 Innhold Arbeid til alle som er det mulig?...3 Minnegave....4 Kongens gull til Sigmund Spetalen...5 Reisestipend til Reidun Leirvåg...7 Retina Internationals ungdomsmøte...8 «Er du en ressurs? Pass opp!»...10 Hjelp! Hva jeg skal bli når jeg bli stor?. 12 Forskningsnyheter fra RI-kongressen i Helsinki...17 Realt pågangsmot med Team RP...20 Førerhund...21 En herlig bokopplevelse: «Franches Meyers lidenskap», av Henrik Langeland Retina International og antioksidanter..23 Kurs Huseby...26 Leder: Anne Berit Gransjøen Tlf / Nestleder: Ole Chr. Lagesen Tlf / Kasserer: Jonny Gellein Tlf Sekretær: Bernt Elde Tlf / Styremedlem: Håkon Gisholt Mob varamedlem: Rainer Henriksen 2. varamedlem: Gry Berg RP-Nytt Redaktør: Bernt Elde RP-Nytt fås i vanlig skrift, lyd og elektronisk. Bladet utgis 4. ganger i året. Adresse: RP-foreningen i Norge Majorstuveien 17 Boks Oslo Kto. nr.: Kto.nr. forskningsfondet: Organisasjonsnr.: Tlf E-post: Internett: Meldinger om skifte av navn, adresse osv. gis til Bernt Elde på telefon eller e-post Det samme gjelder hvis du ønsker bladet i et annet format. Informasjonsmateriell: RP-håndbok og RP-filmer kan bestilles på tlf eller e-post: Sats og trykk: 07.no Lay-out: Øystein Kleven Ombrekking: 07.no Opplag 650 stk. ISSN

3 leder RP-NYTT 3/ Arbeid til alle som vil er det mulig? Av Anne Berit Gransjøen Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2007 en arbeidskraftundersøkelse som viste at andelen personer med funksjonsnedsettelse i arbeid var nede på 45,8 % mot 74 % for befolkningen som helhet. Dersom man i tillegg skiller på uønsket deltid blir forskjellen enda høyere. Andelen sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne har ligget stabilt på 45 % siden 2002, da prosenten var nede i 43. Når vi vet at arbeidsmarkedet skriker etter flere personer og mer kompetanse, og vi samtidig vet at mange personer med synsnedsettelse er meget høyt utdannet, kan dette da defineres som noe annet enn diskriminering? Norges Blindeforbund (NBF) hadde arbeid som tema under Synshemmedes aksjonsuke før sommeren. I den forbindelse gjennomførte Synovate (MMI) på oppdrag fra NBF en undersøkelse blant arbeidsgivere om kunnskapsnivå og holdninger til personer med synsnedsettelse og deres arbeidsevne. Undersøkelsen er gjort blant bedrifter, fylkeskommuner, kommuner og de største rekrutteringsselskapene. Kun 43 prosent av arbeidsgiverne hadde tanker om å ansette en blind person og mange trodde ikke at blinde kan bruke PC. Arbeidsgiverne ble blant annet spurt om de hadde ansatte med funksjonsnedsettelse. Av de som svarte positivt på spørsmålet, hadde flest personer med bevegelseshemming uten rullestol blant sine ansatte (58 %) mens færrest hadde personer med synsnedsettelse (15 %). Man fant flest ansatte med funksjonsnedsettelse i det offentlige. Arbeidsgiverne var mer positive til å ansette en sterkt svaksynt person enn en som var helt blind. Selv om 80 % av arbeidsgiverne var positive til å ansette personer med synsnedsettelse, var kunnskapen om hvilke arbeidsoppgaver disse personene kunne utføre, svært liten. At de samme personene ofte har høy utdannelse, var det også liten kunnskap om. I 2001 ble det inngått en intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA), mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Avtalen har et klart definert mål om at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i arbeid. Mange statlige virksomheter har tegnet IA-avtale. Dessverre er det faktum at bedriftene/ etatene har tegnet IA-avtale ingen garanti for at de vil jobbe med å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne. Kun få virksomheter har spesifikke mål på dette området. Undersøkelser viser at ikke er forskjell på IA-virksomheter og de virksomhetene som ikke har IA-avtale når det gjelder ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne.

4 4 RP-NYTT 3/2008 minnegave Vi vet at arbeidsgivere som har hatt erfaring med personer med funksjonsnedsettelse som arbeidstakere er langt mindre skeptisk til ansette denne gruppen, enn tilfellet er for arbeidsgivere uten denne type erfaringer og kunnskap. I et arbeidsmarked som mangler arbeidskraft, burde ikke personer med synsnedsettelse stå uten arbeid. Det dette forteller er at vi aldri må slutte å informere, å være synlige i det samfunnet vi tross alt er en del av. På den måten får vi avmystifisert det å ha en funksjonsnedsettelse. Vi er kommet til 2008 og antidiskrimineringsloven er på plass, så la oss satse på at fremtiden ser langt lysere ut for arbeidslivene våre. Minnegave Av Anne Berit Gransjøen RP-foreningen i Norge vil få takke for minnegaven vi mottok i forbindelse med Harriet Pauline Iversens bortgang. Minnegaven var pålydende kr 6 500,- og ble i sin helhet satt inn på forskningsfondets konto. Harriet Pauline Iversen var ikke medlem av foreningen, men familien ønsket allikevel å gi penger til forskning på RP. Vi sender våre tanker til de etterlatte. Fra Styret Gaver med inntektsfradrag RP-foreningen er godkjent som mottager av gaver med inntektsfradrag. Nedre grense er kr. 500 og øvre grense kr For nærmere informasjon kontakt Anne Berit på

5 kongens gull RP-NYTT 3/ Kongens gull til Sigmund Spetalen Av Bernt Elde Øyelege Sigmund Spetalen fikk i mai Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for mennesker med multiple funksjonsvansker. Vi har sakset følgende fra Norges Blindeforbunds nettsider: Øyelege Sigmund Spetalen har vært en foregangsmann i Norden når det gjelder å undersøke og utrede de mest sårbare og tidkrevende pasientene. Det er pasienter som foruten synsvansker, også har andre kompliserende funksjonshemninger. Mennesker med multiple funksjonsvansker har i mange tilfeller blitt betegnet som umulige å undersøke av øyemedisinske miljøer. Spesialisthelsetjenesten henviser ofte pasienter til dr. Spetalen. I sitt kliniske arbeid på Huseby kompetansesenter har Sigmund Spetalen opparbeidet en unik kompetanse på utredning av synfunksjon hos denne svært heterogene pasientgruppen. Med utrettelig tålmodighet og med En stolt Sigmund Spetalen med diplom og medalje, overrakt av fylkesmann Hans j. Røsgjorde

6 6 RP-NYTT 3/2008 kongens gull sine kreative evner har han utviklet metoder for synsfunksjonsutredning. Med sitt lune og vennlige vesen har han evnet å kommunisere med mange sterkt funksjonshemmede brukere, mange også med manglende språk. Tidlig så Spetalen betydningen av å trekke inn andre grupper fagfolk i arbeidet med å utrede mennesker med multiple funksjonsvansker. Han er arkitekten bak Husebys tverrfaglig utredningsmodell. Modellen er unik og har vært i utvikling og i bruk i mer enn et par decennier. Den har vist seg å være faglig givende, kunnskapsgenererende og effektiv. I det tverrfaglige samarbeidet inngår øyelege, optiker, optometrist, fysioterapeut, synspedagog, IT-rådgiver, nevropsykolog, sykepleier alt etter behov. Modellen har virket kompetansehevende for de involverte fagpersonene i et sammensatt og komplisert fagområde. For den som er synshemmet, og for pårørende, betyr dette at de kan få en helhetlig utredning og en enklere tilgang til ulike og nødvendige fagområder. Spetalen tok også tidlig i bruk avansert elektrofysiologisk utstyr i undersøkelse av barn, undersøkelser som var etterspurt i de medisinske miljøer. og syndromer. Selv i slike sammenhenger, som både er vanskelige og følsomme, gir både synshemmede og foresatte uttrykk for at de er særdeles godt ivaretatt hos dr. Spetalen. Spesielt må nevnes Spetalens innsats for brukere med sjeldne syndromer og diagnoser som Spielmeyer Vogts syndrom (NCL, Nevronal ceroid lipofyscinose), Laurence- Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB) og Usher syndrom. Prematurt fødte I de senere årene har dr. Spetalen gjort en særlig innsats i forhold til prematurt fødte. Dette er en økende gruppe pasienter som blir henvist fra spesialisthelsetjenesten med spørsmål om utredning av komplekse synsrelaterte vansker som CVI (Cerebral Visual Impairment). Sigmund Spetalen er først og fremst den utmerkede klinikeren som gjennom mange år har arbeidet systematisk for å bygge bro mellom medisinsk kunnskap, praksisfelt og hverdagslivet for den enkelte pasient. Ivaretatt Spetalens oppgave har ofte vært å formidle konsekvenser av spesielt alvorlige, progredierende sykdommer

7 reisestipend RP-NYTT 3/ Reisestipend til Reidun Leirvåg Av Anne Berit Gransjøen RP-foreningen i Norge har en tid ønsket å gi reisestipend til en person som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med de av oss som har diagnosen retinitis pigmentosa (RP). Styret vedtok å gi reisestipendet til Reidun Leirvåg ved Huseby kompetansesenter i Oslo. Reidun Leirvåg er født i 1959 og vokste opp på Austrheim i Nordhordaland. Hun er nå bosatt på Rykkinn i Bærum. Etter endt lærerutdanning bestemte hun seg for å bo ett år i Oslo, men dette har etter hvert blitt til svært mange år. Hun har jobbet ved Huseby kompetansesenter siden høsten 1982, og har vært innom mange ulike arbeidsområder ved senteret. Er blant annet utdannet syns- og mobilitetspedagog. De siste 10 årene har hun i hovedsak hatt sitt arbeidsområde i forhold til voksne personer med synshemning og spesielt voksne som har blitt synshemmet som voksne. Hun er kursansvarlig for Husebys rehabiliteringskurs for denne gruppen. Vi er mange som setter pris på Reidun Leirvåg. Hun oppleves som en faglig meget dyktig person med stor interesse både for faget og for de personene hun jobber med. Hun holder deg godt oppdatert og har et engasjement utover det vanlige. Dukker det opp spørsmål så vet alle at hun kan svare. Vi i RP-foreningen har fått oppleve Reidun Leirvåg blant annet gjennom RP-kursene vi har deltatt i arbeidet med. Sett fra vårt ståsted er hennes uformelle lederstil og hennes evne til empati og innlevelse av stor verdi. Vi i RP-foreningens styre håper stipendet vil representere et bidrag til faglig utvikling og som en oppmuntring i arbeidet videre. I tillegg har hun vært med å arrangere kursene Huseby har for personer med RP. Det første kurset ble arrangert i 1999, og siden har kurstilbudet utviklet seg til å bli en kursrekke på tre kurs. RP-foreningen er også bidragsyter til disse kursene.

8 8 RP-NYTT 3/2008 ri ungdomsmøte Retina Internationals ungdomsmøte Av Gry Berg I forbindelse med Retina International (RI) sin verdenskongress i Helsinki, ble det fra 1. til 6. juli avholdt et ungdomsmøte for unge med Macula Degenerasjon og Retinitis Pigmentosa. Ungdomsmøtet fant selvsagt også sted i Helsinki, og samlet 23 deltakere fra 10 nasjoner, i tillegg til de to arrangørene. Fra de nordiske landene var det kun RP-foreningene fra Norge og Finland som sendte deltakere til møtet, og fra Norge var det Stine Jåthun (19), Ann Irene Dæhlin (20) og Gry Berg (30) som var de heldige utvalgte. Deltakerne på ungdomsmøtet varierte i alder fra 19 til 38 år, og fra kun å ha lyssans og hatt diagnosen hele livet til å være helt nydiagnostiserte og ikke merke så mye til synsnedsettelsen enda. Stine og Gry koser seg i The Artic Ice Bar

9 ri ungdomsmøte RP-NYTT 3/ Det viktigste formålet for møtet var å etablere et nettverk blant unge for å kunne ivareta det internasjonale ungdomsarbeidet i RI. Det planlagte ungdomsmøtet i Retina Europe Youth i Oslo i fjor måtte som kjent avlyses på grunn av for lav internasjonal deltakelse. Det var derfor svært gledelig at såpass mange unge deltok på møtet i Helsinki. Programmet under det ukelange møtet spant seg fra omvisning på Iris-senteret, som er det finske blindeforbundets nye senter, til ulike foredrag om utdanning og arbeid. Ungdomsgruppa var på befaring i Helsinki sentrum og hadde forskjellige foredrag om tilrettelegging og tilgjengelighet i samfunnet. Det var omvisning i det finske parlamentet, med møte med et ungt parlamentsmedlem. Den mest underholdende programposten var nok en workshop om taktil kommunikasjon. Sist, men ikke minst deltok også ungdomsgruppa på selve verdenskongressen til Retina International. Av tema av spesiell interesse for unge var nok utdanning og arbeid, hvor det framkom at synshemmede, både i Finland og i de andre landene, støter på mange av de samme utfordringene som vi gjør hjemme i Norge. I forhold til arbeid ble det fokusert mye på tilrettelegging og ikke minst på forholdet til seende kollegaer, og viktigheten av å bygge gode relasjoner på arbeidsplassen. På lørdag, etter siste dag av RIs verdenskongress, avholdt ungdomsgruppa sitt offisielle møte. Her skulle det i utgangspunktet velges et styre for det videre internasjonale ungdomsarbeidet, særlig med tanke på et nytt ungdomsmøte i Italia om to år. Italienerne har foreløpig ikke greid å stable en arrangørgruppe for ungdomsmøtet på beina, og det er derfor ekstra viktig at det opprettholdes et nettverk av ungdommer etter møtet i Helsinki. Dessverre ble det ikke valgt noe formelt styre på ungdomsmøtet, og det ser dermed ut til at det blir opp til RI sitt styre å sørge for at det avholdes et ungdomsmøte i Italia. Selv om ungdomsmøtets program på dagtid var både spennende og viktig, kan det ikke legges skjul på at det sosiale på kveldstid kanskje var vel så viktig med tanke på å videreføre et aktivt ungdomsnettverk i RI. Av sosiale høydepunkter må nok kvelden på Villa Vilinki og besøket på The Artic Ice Bar nevnes. Villa Villinki er blindeforeningen i Helsinki sitt sommersted. En øy bare 10 minutters båttur fra Helsinki. Dette var en perle av en øy, og den norske delegasjonen påbegynte straks å planlegge en ferietur dit! Ute på øya var det et mer eller mindre obligatorisk besøk i saunaen med tilhørende bading i sjøen, samt tradisjonell finsk middag som sto i sentrum. Ellers må det nevnes at vi også var så heldige å få seile i en liten seilbåt tilbake fra øya. I en vakker solnedgang var dette en fantastisk opplevelse!

10 10 RP-NYTT 3/2008 «er du en ressurs? pass opp!» The Artic Ice Bar var en bar hvor ALT inventar var lagd av is og hvor temperaturen holdt minus 7 grader. Besøket her var lagt til møtets siste kveld, stemningen stod i taket, og det var derfor slettes ikke vanskelig å holde varmen, selv om besøket i fryseboksen varte i nærmere en time. I etterkant av ungdomsmøtet har det blitt sendt flere e-poster på den interne e-postlista blant deltakerne fra møtet. Her har det med all tydelighet kommet fram hvor viktige disse møtene kan være for de som deltar. Selv om opplevelsen rundt det å ha RP ikke var noe stort tema under selve ungdomsmøtet, har flere av deltakerne delt sine opplevelser og tanker med de andre i etterkant av møtet. For flere av deltakerne var møtet med andre ungdommer i Helsinki både tøft og godt på samme tid. En av deltakerne har i en e-post beskrevet uka som den verste og hardeste, men likevel den viktigste og mest fantastiske i hans liv. For han ble ungdomsmøtet i Helsinki et puff i retning av akseptering og åpenhet rundt hans synsnedsettelse. For de aller fleste med RP er nok det å møte andre med samme diagnose for første gang en vanskelig opplevelse. Dette er også helt naturlig, man befinner seg tross alt i utgangspunktet på et sted hvor man ikke ønsker å være, og man blir konfrontert med en framtid man frykter. Likevel vil nok de aller fleste kunne finne mye positivt i det å møte andre med RP, enten det er på et nasjonalt arrangement i regi av RP-foreningen i Norge, eller på et internasjonalt arrangement. Oppfordringen til RP-foreningens unge medlemmer må derfor nok en gang bli å melde seg på flere arrangement! «Er du en ressurs? Pass opp!» (Hentet fra E24, med velvillig tillatelse fra Elin Ørjasæther) De eldre er en ressurs. I likhet med kvinner. For ikke å forglemme de funksjonshemmede. Hva med deg? Er du en ressurs? Neppe. E24s lesere er nemlig stort sett menn mellom 25 og 50. Det inkluderende arbeidsliv får mange komiske utslag. Et av dem er ordbruken. Enhver arbeidstaker i dette land bør bli engstelig når sjefen, eller HR-sjefen, kaller ham en ressurs. Det er særlig i norske kommuner man ynder å kalle de ansatte ressurser, skal vi tro Google. Hva sier det om norske kommuneansatte?

11 «er du en ressurs? pass opp!» RP-NYTT 3/ Men også de store bedriftene kommer etter. Mang en stakkar har blitt kastet inn i konsernets ressurspool, altså oppsamlingsheat for avdankete arbeidstakere. Hadde jeg vært funksjonshemmet i tillegg, hadde jeg vært en trippelressurs. NHO på sin side er mest opptatt av at kvinner er en ressurs. Og seniorer. Selv er jeg kvinne og nærmer meg senior. Dobbeltressurs altså. Hadde jeg vært funksjonshemmet i tillegg, hadde jeg vært en trippelressurs. Asylsøkere er selvfølgelig en ressurs. For ikke å snakke om innvandrere generelt. Jo vanskeligere det er for folk å få jobb, jo større er risikoen for at Bjarne Håkon Hanssen eller en annen politiker kaller dem en ressurs. Spørsmålet er: Hvorfor bruker vi slike omvendte ord? Hvorfor skal alle som sliter i arbeidsmarkedet få en lapp i panna der det står «ressurs»? Tja, mest fordi vi har et politisk miljø som elsker nyord à la Orwell. Les foreksempel Espen Andersens fornøyelige artikkel om The ministry of Knowledge (http://e24.no/kommentar/ spaltister/andersen/article ece#vg) eller undertegnedes kommentar om at jeg er språkforbannet (http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article ece#vg). Men mer alvorlig er det ordbruken egentlig indikerer. Hvorfor er det så viktig å understreke at de eldre er en ressurs i arbeidslivet? Fordi de er et problem, selvfølgelig. Innovasjonstakten er så sterk at unge har et fortrinn. Kan vi ikke være så ærlige at vi innrømmer det? I norske bedrifter sier man én ting, og gjør noe annet. Vi sier at innvandrere er en ressurs, men kaller dem ikke inn til jobbintervju. Vi sier at eldre er en ressurs, men får dem fortest ut ved nedbemanning. Vi sier at funksjonshemmede er en ressurs, men vil ikke ha dem inn i resepsjonen en gang. Å være uærlig er dårlig gjort. Jo mer vi lyver om våre såkalte ressurser, jo mer dytter vi dem ut i ingenmannsland. Vi unngår å erkjenne at noen faktisk er en byrde. Vi aksepterer ikke folk slik de er. Men hvorfor er det så galt at man i noen faser av livet faktisk er en byrde, og ikke en ressurs? Eller at noen av oss er født ressurssvake? Er alt ressurspratet egentlig en forakt mot svakhet? «Bli en ressurs, eller så fortjener du ikke å være en del av oss!» Å kalle alle ressurser er å frata dem retten til å være seg selv. Elementære menneskerettigheter burde lært oss at alle mennesker har rett til et anstendig liv. Selv om de er så langt fra en ressurs som man kan komme. Det er en del av sivilisasjonen at vi tar vare på hverandre. Uansett.

12 12 RP-NYTT 3/2008 synspedagogene Hjelp! Hva jeg skal bli når jeg bli stor? Av Silje Benonisen og Frode Røinaas (Synspedagogene AS) Firmaet Synspedagogene As ble startet med bakgrunn i at det var noe viktig som manglet i det offentlige og det private fagtilbudet til synshemmede; individuell synsfaglig oppfølging. Synspedagogene har derfor satset på å bistå synshemmede og støtteapparatet med det som tidligere het utdannings- og yrkesveiledning, men som nå kalles karriereveiledning. I tillegg til langsiktig veiledning, følger vi og opp synshemmede gjennom utdanning og inn i jobb. Vi startet i januar -07 med to ansatte, men består i dag av tre ansatte med synspedagog, mobilitets- og IKT/ belysningskompetanse. Nok snakk og undersøkelser til handling! Flere undersøkelser har dokumentert at personer med synshemming møter mange barrierer på veien fra skole, utdanning til jobb. Med opprettelsen av Synspedagogene ville vi gjøre noe med disse barrierene. Vi erfarer etter snart to års drift at det er viktig at noen med fagkompetanse kan bistå synshemmede når de skal foreta valg av studieretning, utdanningsvalg eller yrkesvalg. Hovedgrunnen til dette er enkel: For å kunne foreta reelle valg er det viktig å kunne få vite om alle mulighetene. Hvis en «hjelper» ikke har kunnskap om rettigheter til hjelpemidler, bruk av transportordninger, virkemidler fra Nav, arbeidsmarkedskompetanse osv, kan man da si at den synshemmede har fått en reell sjanse, reelle muligheter? I dag erfarer vi dessverre at alt for mange synshemmede opplever «karrierehjelpere» uten synsfaglig kompetanse som fokuserer på begrensingene, i stedet for mulighetene. Vi erfarer også at siden det er mange huller i støttesystemet, er det mange synshemmede som havner opp som sin egen koordinator. Det å skulle styre denne prosessen helt på egen hånd tar mye tid og krefter, og mange gir opp på veien og havner på uføretrygd. Det er som regel ikke spørsmål om vilje og engasjement hos den synshemmede selv, veldig mange har et stort ønske om å kunne komme ut i yrkeslivet. Arbeidsmarkedet koker for tiden, så det skulle vel heller ikke være mangel på jobber. Hva kan det da grunnen være til at relativt mange synshemmede ikke kommer seg i jobb?den største utfordringen man møter er kanskje systemet i seg selv. Slik det fungerer i dag er det vanskelig å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva. Det finnes mange virkemidler og rettigheter som man

13 synspedagogene RP-NYTT 3/ kan benytte seg av, men når ikke saksbehandler i NAV kjenner til dem er det ikke så enkelt å få benyttet seg av dem. De fleste rettighetene er knyttet opp mot søknader, og vi erfarer at man må ha «doktorgrad» i NAV-systemet for å få utløst enkelte. Et eksempel er at det finnes et økonomisk «tak» på hvor mye støtte en person som er innvilget yrkesrettet attføring kan få. Det mange ikke vet er at det finnes et unntak, og at de fleste som er synshemmede vil komme inn under dette unntaket. Synshemmede som har vært gjennom utdanningsløp og slitt med å komme seg i jobb, har pekt på at det er behov for en fagkoordinator som tar for seg «alt det som andre ikke trenger å bruke tid på». Det krever stor systemkompetanse å skulle vite om hvilke ordninger og muligheter som finnes innenfor de forskjellige faginstansene. Spørsmålet er om den synshemmede selv, foreldre eller for den saks skyld saksbehandlere kan forventes å ha en slik oversikt. NAV har heller ikke et fullgodt system for å bistå synshemmede som trenger synsfaglig bistand. Karriereveiledning I Norge har synshemmede som gruppe høyere utdannelse enn befolkningen ellers. Dette har vært sett på som en måte å kompensere på. Synspedagogene erfarer at mange synshemmede i Norge, som ikke har ønske om en akademisk utdanning, velger dette i mangel av andre realistiske alternativer. Gjennom riktig karriereveiledning og senere individuell oppfølging, velger flere vi jobber med å satse på kortere opplæringsløp og mer yrkesrettet trening, i stedet for lange akademiske utdanningsløp. Fra foreldre med synshemmede barn og skoleelever får vi ofte spørsmålet: Hvor jobber synshemmede i Norge i dag? Svaret er at det er svært få utdanninger og yrker som ikke er tilgjengelige for en person med en synshemming. Vi mener likevel det er like galt å være ukritisk til hvilke realistiske muligheter en person med synshemming har til skole, utdanning og jobb, som å se seg blind på begrensingene. Som for alle andre må også synshemmede få lov til å foreta valg av skoleretning og utdannelse ut fra interesser og ressurser. Men i en slik valgprosess må man imidlertid være klar over at noen valg vil kreve mer innsats i form av tilrettelegging og egeninnsats enn andre. For mange elever vil det være avgjørende at veileder har kompetanse på det å være synshemmet og hvilke utfordringer som knytter seg til dette for å kunne gi en reell veiledning. I verste fall kan en se for seg at liten kompetanse hos rådgiver på skolen fører til at den synshemmede eleven får en mangelfull og feil veiledning. Kunnskapsløftet - for hvem? Med innføringen av Kunnskapsløftet

14 14 RP-NYTT 3/2008 synspedagogene i norsk skole er det satt fokus på karriereveiledning, og med en egen karriereplan som følger eleven skal man enklere kunne ta med tidligere ideer og erfaringer i overgangen fra ungdomskole til videregående. I Synspedagogene har vi allerede fått en del henvendelser fra rådgivere i ungdoms- og videregående skole som ønsker bistand til denne planleggingen og oppfølgingen. I for eksempel Sverige er det et system for hvem som bistår en synshemmet når videregående skole er avsluttet, mens det i Norge ofte oppleves som et vakuum etter at man har fått god synsfaglig oppfølging av bla fylkessynspedagogtjenesten. Å skape kontinuitet er derfor et viktig stikkord. Hvis skolen ikke kan gi meg veiledning, hva gjør jeg da? Skolen har selvfølgelig også ansvar for karriereveiledning av synshemmede, men i noen tilfeller kan en tenke seg at man også får et vedtak på fadderordning gjennom NAV. Fadder er en del av attføringsstønad, og kan for eksempel være at en synshemmet elev får oppfølging av en kvalifisert fagperson til karriereveiledning gjennom videregående skole. Det mange ikke er klar over er at fadderordningen kan benyttes helt fra man er 16 år. I slike tilfeller kan en se for seg at ungdommer som har en synshemning kan få en karriereveiledning av personer som kjenner til hvilke utfordringer man som synshemmet kan støte på i arbeidslivet og ved valg av utdannelse. For eksempel vil vikunne samarbeide med en rådgiver og en elev om oppfølging fra 16 års alderen og til man er ferdig på videregående. Når man er ferdig på videregående vil man deretter kunne få videre oppfølging avhengig av behov, gjennom utdanning/ opplæring og helt til man er inne i jobb. Hvor mange vet om denne muligheten? Gjennom synsfaglig karriereveiledning og individuell oppfølging, får vi ivaretatt at de synshemmede vi jobber med får tatt i bruk sine ressurser, og er realistiske i sine valg. Dersom det ikke kan forventes at skolen har den nødvendige kompetanse til å bistå en synshemmet elev i karriereveiledning, kan for eksempel Synspedagogene bistå. Når eleven blir over 16 år kan NAV støtte slik bistand under noe som kalles fadderbistand/ attføringsstønad. Ellers er det kommunen eller fylkeskommunen som kan dekke denne veiledningen. Lese og sekretærhjelp Man kan ha rett på så mange timer man trenger til lese og sekretærhjelp for å gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg arbeid eller beholde det arbeidet man har. Mange personer med synshemning vil være avhengig av å ha en slik ordning på plass før de starter på utdanning eller i en jobb for å ikke bruke så masse

15 synspedagogene RP-NYTT 3/ krefter og tid på å gjennomføre en arbeidsdag. Noen ganger vil løsningen på en del av utfordringene være å kombinere de ordningene som finnes på en god og hensiktsmessig måte. La oss ta et eksempel: En ung blind jente ønsket og starte på en studie der deler av undervisningen var lite pedagogisk egnet pga at det var mye visuell informasjon. Siden skolen ikke var Lånekassen-godkjent fikk ikke eleven produsert lydbøker fra Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (NLB). Hun måtte også flytte fra hjemstedet for å starte på dette studiet, noe som medførte at hun kom til en ny by der hun ikke var kjent, og ikke hadde noe sosialt nettverk. Løsningen på disse utfordringene ble å ha fagfadder fra Synspedagogene. Alle fire ansatte hos oss har vært inne og bistått med ulike deler av tilretteleggingen, men en har hele tiden hovedansvaret for oppfølgingen. Vi bidro med å få gjennom de nødvendige tiltakene hos NAV arbeid (skaffe egnet bolig + få dekket de faktiske utgiftene til dette), gjennomført mobilitetstrening t/r skolen og i nærområdet, samt inne på skolen. Kartlagt behovet for hjelpemidler og formidlet dette i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen og hjelpemiddelforhandlere, produsert daisybøker av sortskriftpensumet (bøkene og kompendier). I tillegg til dette har vi etter en del research funnet frem til og engasjert en tidligere elev ved skolen (nå yrkesaktiv i faget) som støttelærer i forhold til teoretisk og praktisk undervisning. Det er mange flere virkemidler og tilrettelegginger som er har vært benyttet, men de over viser at et i utgangspunktet vanskelig studie, der både undervisningen og pensum er utilgjengelig, fint lar seg tilrettelegge. Det er ikke dermed sagt at det har vært enkelt. Bare i forhold til å få dekket alle boutgiftene på studiestedet har vi bistått med to klager, før NAV gjorde riktig vedtak og dekket de faktiske utgiftene. Siden alle ansatte hos oss har jobbet med målgruppen fra Trygdeetaten, Aetat og NAV kjenner vi til rettighetene synshemmede har, og vi har kompetanse på hvordan forskriftene og virkemidlene fungerer i praksis. Denne kompetansen er Synspedagogenes styrke og kommer de synshemmede vi jobber med tilgode. Mobilitet Mobilitet er en viktig faktor for å lykkes i arbeidslivet og «på veien» til et yrke. Manglende fokus på nødvendigheten av mobilitetstrening medfører at mange synshemmede arbeidssøkere i realiteten blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet. Det er viktig at den synshemmede føler seg trygg på jobben og på veien til og fra jobb. I tillegg er mobilitet essensielt i forhold til sosiale funksjoner, det er viktig å ha oversikt over kantine, kontorer og eventuelt

16 16 RP-NYTT 3/2008 synspedagogene andre steder som det foregår sosiale ting på jobben. Det er viktig for alle å ha en reell valgfrihet på om man skal delta på faglige og sosiale arrangementer på skolen eller jobb. Hjelpemidler Det å få rett hjelpemiddel til rett tid kan være avgjørende for om man lykkes i jobb/ utdanning. I dag finnes det heldigvis mange løsninger som gjør at flere yrker og utdanninger er tilgjengelig for synshemmede. Utfordringen blir ofte å ikke gå seg bort i «jungelen» av hjelpemidler, og å ha nok oversikt til å velge den riktige løsningen. Hjelpemiddelsentralene er litt forskjellig i forhold til hvordan de tilbyr utprøving av hjelpemidler. Vi vil påstå at det for mange synshemmede er svært viktig å ha en person som har faglig kompetanse både på synsområdet og på hjelpemidler til å bistå i denne prosessen. Det er mange ting å tenke over nå man skal velge utstyr og programvare, og da spesielt når man skal benytte det på skole og/eller i jobb. Å få hjelpemidler kan være en lang og tidkrevende prosess for mange, men nå finnes det heldigvis en del ordninger innenfor hjelpemiddelsentralene som kan være med på å gjøre denne prosessen litt enklere: brukerpass garantibevis. Fast kontaktperson for barn Dette er ordninger som fungerer litt forskjellig fra fylke til fylke, men det er vel verdt å sjekke ut med den aktuelle hjelpemiddelsentralen der du bor hvordan ordningene fungerer. Når man skal benytte spesialprogramvare i form av forstørrelsesprogram eller skjermleser i forbindelse med jobb eller utdanning er det viktig å avklare hvordan disse kan tilpasses de programmene som allerede benyttes. Det mest ideelle er å komme inn å få gjort disse tilpasningene i god tid før man skal starte opp slik at den synshemmede slipper å bruke mye tid på dette i en oppstartsfase. Synspedagogene, vit at vi finnes! I de årene Synspedagogene har eksistert har vi erfart det absolutt er mulig å få personer med synshemning ut i jobb. Vi er svært opptatt av at det er den enkelte som må ta ansvar for sine valg og prosess, men vi kan være med på hele veien. Av og til er vi støttespillere i det skjulte, mens vi andre ganger er mer åpenlyst med i prosessen og for eksempel deltar på møter, gir opplæring med mer. Vi har fulgt flere synshemmede tett over tid, og erfarer at vi har mange roller i en slik prosess. Det er fort gjort å gi opp når man på egen hånd skal takle en saksbehandler som ikke ser muligheter, et datasystem som synes umulig og tilrettelegg eller et fysisk miljø som synes å være uoverkommelig. Vi ser at vi i mange av disse sakene gjennom en fadderordning har gjort en viktig jobb med bakgrunn i vår fagkunnskap på

17 forskningsnyheter RP-NYTT 3/ synsområdet, IKT- kunnskap og erfaring med systemet. Ingen kommer seg i jobb ved hjelp av et hjelpemiddel, en utdanning alene. Det handler derfor om å være med på å bygge opp robuste og flinke arbeidstakere som kan takle utfordringer, være løsningsorienterte og sist men ikke minst være seg selv. Forskningsnyheter fra RI-kongressen i Helsinki Av Ole Christian Lagesen Retina Internationals kongress og forskerkonferanse i Helsinki i juli ble en bred og vellykket presentasjon av de stadig flere forskningsfelter innen netthinnesykdommene, særlig RP og AMD (makuladegerasjon). En rekke forskere kunne fortelle om stadige framskritt, selv om det ennå er for tidlig å konstatere at sikre og effektive behandlingsformer for RP foreligger og kan tas i bruk. Men meldingene fra de kliniske forsøk med genterapi for RP-formen Lebers medfødte blindhet (LCA), vekstfaktorforsøkene med innoperert kapsel i øyet, forsøkene med kunstig syn (implantater i netthinnen), og bruk av antioksidanter for å bremse synstapet, var alle meget positive og ga håp om endelige, vellykkede resultater. Størst oppmerksomhet - og størst begeistring - knyttet seg til professor Robin Ali (Moorefield-sykehuset i London) som la fram de vellykkede genterapiforsøkene som ble offentliggjort i vår. Tre ungdommer, med den alvorlige RP-formen LCA, fikk i 2007 tilført friske gener gjennom genterapi, og to har fått stoppet synstapet, en har fått vesentlig bedre syn. Viktigst: ingen bivirkninger, ingen avsøtningsreaksjon, og de friske genene er i alle fall delvis i funksjon i synscellene. Liknende kliniske forsøk er utført i USA, og professor Jean Bennett i Baltimore har meldt om bedret syn hos 3 forsøkspersoner med den samme genfeilen. Et tilsvarende prosjekt i Florida (professor Hauswirth) skal publisere sine resultater i høst, og ubekreftede meldinger tyder på at også her er resultatene gode. Alle disse forsøkene bygger på de erfaringene som er blitt høstet gjennom årelang forskning på dyr, særlig hunder, og der Briardhunden Lancelot, med blindhet på grunn av en genfeil i RPE65-genet som gir Lebers, var den første som fikk syn igjen gjennom genterapi for mer enn 6 år siden. Neste skritt i denne genterapiforskningen er nå å prøve ut metoden på yngre pasienter, der sykdommen, og

18 18 RP-NYTT 3/2008 forskningsnyheter celledøden, ikke er kommet så langt. Skal genterapi virke må det være noe liv igjen i synscellene, selv om de kan ha sluttet å funksjonere normalt. Det er også aktuelt å øke dosene som sprøytes inn. I de første forsøkene på mennesker har man brukt forholdsvis små doser, og innsprøyting bare i en del av netthinnen, fordi det først og fremst har vært viktig å dokumentere sikkerhet. I Helsinki oppsto også en meningsutveksling om på hvilke typer av RP det ville bli aktuelt å prøve genterapi i årene framover. Hovedsynspunktet var at det trolig ville være riktigst å satse på de formene som rammer tidlig og alvorlig,som feks. kjønnsbundet (x-kromsombundet) RP, og noen av syndromene der genetikken er godt kjent. En rekke av foredragsholderne understreket ellers to vesentlige forhold: det er fortsatt mange ukjente RP-gener, særlig når det gjelder recessiv RP, der man neppe kjenner mer enn knapt 50 %. Selv om man nå kjenner nærmere 200 gener med mutasjoner som framkaller RP eller andre, liknende netthinnesykdommer, enten alene eller som del av et syndrom, er denne grunnforskningen også fortsatt meget viktig. Minst like viktig er oppbyggingen av gode pasientregistre, som helst bør kunne være transnasjonale. Det siste er det oftest vanskelig å få til, men det vil være en stor hjelp i større, internasjonale samarbeidsprosjekter, som det nå blir stadig flere av. For eksempel skal professor Robin Alis videre genterapiforsøk drives i samarbeid med forskere i Italia og Sveits. Stor interesse var det også for forsøkene med CNTF, (ciliary neurotrofic factor), en såkalt vekst-, eller overlevelses-faktor som cellene produserer som støtte for sin virksomhet. Det er forsøkene i USA, der CNTF siver ut gjennom veggene i en liten 5mm stor kapsel innoperert bak i øyet, som nå er inne i sin andre fase, der man skal måle om CNTF faktisk bremser eller stopper utviklingen av RP og makuladegenerasjon. Dr. Weng Tao fra USA kunne fortelle at forsøkene gikk etter planen, og endelige resultater vil bli framlagt senest våren Det er 120 personer med RP med i forsøkene. 60 med lite og 60 med relativt mye syn igjen. I hver gruppe får 40 en høy dose CNTF, 20 en noe lavere. Kapselen settes inn i bare det ene øyet, det andre brukes som kontroll og sammenlikning. Forsøket gjøres også med 48 personer med tørr AMD, etter tilsvarende modell. Denne form for behandling, om den viser seg effektiv, er i prinsippet uavhengig av hvilken genfeil som ligger til grunn for svikten i synscellene, og håpet er at denne form for vekstfaktorbehandling, som har vist seg effektiv i dyreforsøk, skal kunne være virksom overfor alle, eller iallfall de fleste, former for RP. Dr, Weng Tao fortalte at nå, halvannet år ute i

19 forskningsnyheter RP-NYTT 3/ forsøket, konstaterte man ingen problemer med kapselen. Den holdt seg i ro, festet til senehinnen, og cellene inne i kapselen produserte fortsatt CNTF-proteinene. Samtidig pågår en diskusjon i fagmiljøene om muligens andre slike støtteproteiner (det er en rekke av dem), kanskje særlig BNTF (brain derived neurotrophic factor ), kan være mer effektive enn CNTF. Heller ikke når det gjaldt de kliniske forsøkene med kunstig syn, implantater i netthinnen påmontert dioder til erstatning for tapte synsceller, var det helt nye opplysninger. Det er fortsatt forskningsmiljøene rundt professor E. Zrenner i Tyskland og Second Sight-prosjektet i USA (nå også med forsøkspersoner i Europa) som er kommet lengst, selv om denne type forskning nå også drives i en rekke andre laboratorier i flere land. Professor Gerald Chader fortalte at Second Sights prosjekt, nå kalt Argus 2, hadde foretatt innoperering av implantat med 60 elektroder i 20 personer, men foreløpig var det ingen flere resultater å melde om. Second Sight-prosjektet har imidlertid sikret seg fortsatt solid finansiering fra det føderale energidepartementet, National Science Foundation og National Eye Institute. Forsøkene fortsetter med en vesentlig lettere brille der det påmonterte kameraet sitter. Prosjektet har teoretisk regnet ut at med ca 6000 elektroder vil det være mulig å lese vanlig skrift. Et helt nytt forskningsfelt kunne kongressen likevel overraske med. Det var høyst eksperimentelt, og bare i en første startfase, men utgangspunktet var for så vidt velkjent. Forskere ved Berkely-universitet i California, ledet av professor John Flannery, har pekt på at mange behandlingsstrategier for RP baserer seg på at det er noe liv igjen i synscellene, men at i noen tilfelle vil staver og tapper være helt døde. Samtidig betyr ikke det at det underliggende nervecellelaget, såkalte ganglie- og bipolare celler,som står for videretransporten av impulsene til synsnerven, er døde. Går det an å manipulere disse cellene til å bli en slags fotoreseptorer (synsceller) spør Flannery, og kunne legge fram museforsøk hvor man gjennom genmanipulering og utnytting av disse celletypenes etablerte «på» og «av»- funksjoner så en mulighet for å gjøre dem i stand til å reagere på lys direkte, og så sende impulser videre til hjernens synssenter. Flannerys foredrag var nok i vanskeligste laget for de fleste av oss, men det var tydelig at her åpnes nok et forskningsfelt som kanskje - på lang sikt - kan bety gjenvinning av noe syn, i en slags konkurranse med implantater og stamcelleforskning.

20 20 RP-NYTT 3/2008 team rp Realt pågangsmot med Team RP Av Håkon Gisholt Sist vinter bestemte - som beskrevet i tidligere RP-NYTT - tre av foreningens medlemmer seg for å gå Vasaloppet. Som sagt, så gjort. Og den 9 mil lange skituren som da ble tilbakelagt var et inspirerende foretak som førte til at lysten til å strekke seg etter enda flere fysiske utfordringer ble lansert. Tanken ble også luftet blant andre medlemmer som vi på forhånd visste satte pris på fysiske utskeielser. Straks var det da en solid håndfull medlemmer som hadde et reelt ønske om å møte det kommende året med RP (RP i denne sammenheng = Realt Pågangsmot). Vi håper selvsagt at enda flere av foreningens medlemmer tenner på tanken og gjerne vil være med på et eller flere av arrangementene som Team RP har planer om å delta på det kommende året. Dette er både gøy, utfordrende, sosialt, og ikke minst det gir en deilig følelse av mestring når man klarer å fullføre en krevende fysisk utskeielse. Og denne gleden ved å lykkes blir bare enda større når man har noen andre å dele den med slik som i dette tilfellet. Team RP har plukket ut for det kommende året, ta da gjerne kontakt med Håkon Gisholt på tlf Vi prøver å få til felles reiser og innkvarteringer til arrangementene dersom det er ønskelig. Team RP vil i perioden frem til neste sommer stille til start i minimum følgende arrangement: Birkebeinerløpet 20. sept 2008 Oslo halvmaraton 28. sept 2008 Istanbul Maraton 26. okt 2008 Marcialonga 25. jan 2009 Vasaloppet «Öppet spor» 23. feb 2009 Birkebeinerrennet 21. mar 2009 Trondheim - Oslo 20. jun 2009 Lillehammer Oslo 20. jun 2009 Jo flere som ønsker å delta, jo hyggeligere blir det! Skulle du være interessert i å høre mer om Team RP og eventuelt være med å delta på noen av de nedenfor opplistede arrangementene som

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

"FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT

FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT "FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT Kort forord Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge ønsket å ta et krafttak for å motivere blinde og svaksynte til et fysisk aktivt liv og en bedre livsstil. Dette gjennom

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Nordisk Kongress 2015, onsdag 6. mai Workshop nr. 17 Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Synshemmede

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Voksnes rett til opplæring - Syn

Voksnes rett til opplæring - Syn Voksnes rett til opplæring - Syn Søknader til fagavdeling syn. Vår fagavdeling jobber i forhold til voksne som har nedsatt synsfunksjon. Vanlige årsaker til dette er: Genetisk betinget (syndromer) Skade

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Kurs og tilbud 2009 Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Om våre kurs og tilbud 2 Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. Senteret er lokalisert

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT «Hurtigtaster og andre lure tips og triks» Virksomhetsområde Rehabilitering Prosjektnummer 2011/3/0180 Prosjektnavn Hurtigtaster og andre lure tips og triks. Søkerorganisasjon

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

Forord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015

Forord. Cathrine Lie Wathne prosjektleder Stavanger 11. november 2015 Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle den kunnskapen og erfaringen som vi har fått gjennom driften av prosjektet ut i naturen, som ble innvilget av Extra Stiftelsen i 2014. Ut i naturen var

Detaljer

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport Mestring i snøen Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Rapport 1 Forord Helse og Rehabiliterings prosjektet «Mestring i snøen» ble gjennomført i februar 2012. «Mestring i snøen» er et prosjekt hvor hovedmålet

Detaljer

Prosjektet er gjort mulig gjennom støtte fra. Prosjekttype: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2007/3/0044. Prosjektnavn: EN RING AV VARME

Prosjektet er gjort mulig gjennom støtte fra. Prosjekttype: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2007/3/0044. Prosjektnavn: EN RING AV VARME Prosjektet er gjort mulig gjennom støtte fra Prosjekttype: Rehabilitering Prosjektnummer: 2007/3/0044 Prosjektnavn: EN RING AV VARME Prosjektleder: Astrid K. Natvig Organisasjon: Norges Blindeforbund,

Detaljer

Se på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU)

Se på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) Se på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede 15.06-17.06.12 Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) Parfyme og duft v/ Solfrid Hogstad, Esthetique parfymeri Kroppsspråk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sluttrapport. Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2007/3/0053 Aktiv blind mor Norges Blindeforbund Rogaland

Sluttrapport. Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2007/3/0053 Aktiv blind mor Norges Blindeforbund Rogaland Sluttrapport Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2007/3/0053 Aktiv blind mor Norges Blindeforbund Rogaland Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET REHABILITERING: 2008/3/0395

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET REHABILITERING: 2008/3/0395 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING -SLUTTRAPPORT- REKRUTTERINGSGRUPPE - RIDDERRENNET RIDDERRENNETS VENNER REHABILITERING: 2008/3/0395 RAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET Motivere fysisk

Detaljer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund Når far ikke lenger er like sprek Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet må det rettes en stor takk til nevrologer og fysioterapeuter som frivillig stiller opp tidlig en morgen på sine frihelger,

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Tiltak for de med diagnosen NF i alderen år. De unge voksne med NF sliter med kroppslige og psykiske vansker. De ønsker faglig påfyll.

Tiltak for de med diagnosen NF i alderen år. De unge voksne med NF sliter med kroppslige og psykiske vansker. De ønsker faglig påfyll. Sluttrapport Nettverksbygging for NF- ungdom FORORD Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Det er totalt 253 medlemmer i Helseregion Midt og Nord. Derav er det 58 medlemmer med diagnosen NF i alderen 14-30

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

BLINDE VISER VEI I HOLMENKOLLSTAFETTEN 2010 SLUTTRAPPORT

BLINDE VISER VEI I HOLMENKOLLSTAFETTEN 2010 SLUTTRAPPORT BLINDE VISER VEI I HOLMENKOLLSTAFETTEN 2010 SLUTTRAPPORT Kort forord Retinitis Pigmentosa (RP) Foreningen i Norge ønsket med dette prosjektet å være de første i historien som stilte et lag i Holmenkollstafetten

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede Kvitring og Facebook - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Facebook og kvitring. Referansenummer: C8T3TT Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) avholdt helgen 14. 16- oktober

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer