Småskala varmeproduksjon fra skogsbrensel. Even Bjørnstad Arnstein Norheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småskala varmeproduksjon fra skogsbrensel. Even Bjørnstad Arnstein Norheim"

Transkript

1 Småskala varmeproduksjon fra skogsbrensel Even Bjørnstad Arnstein Norheim Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2007

2 Tittel Forfatter Notat : 2007:4 Prosjektnummer : 1824 : SMÅSKALA VARMEPRODUKSJON FRA SKOGSBRENSEL : Even Bjørnstad Arnstein Norheim ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Bioenergi Stod : Persløkka Samdrift DA, Stod : Even Bjørnstad : Solrun F. Spjøtvold Dato : April 2007 Antall sider : 76 Pris : 100, Utgiver : Notatet diskuterer aktuelle teknologier og verdikjeder for småskala varmeproduksjon basert på flis : Småskala, Varmeproduksjon, Flis, Skogsbrensel : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Denne konseptstudien er blitt til etter initiativ fra Åsmund Bratberg, Arvid Hatling, Snorre Jystad og Jon Olav Veie, alle med bakgrunn i landbruket i Stod i Steinkjer kommune. Formalisert gjennom virksomheten Persløkka Samdrift DA har de ønsket å styrke kunnskapen omkring konseptet småskala biovarme som mulig grunnlag for økt aktivitet og verdiskapning med basis i det lokale ressursgrunnlaget. Gjennom denne konseptstudien belyses sentrale deler av verdikjeden fra skog til varme med utgangspunkt i den teknologien som synes mest aktuell for en såkalt småskala tilnærming. Konseptstudien er en del av et større prosjekt med tanke på realisering av et mulig varmeprosjekt i Stod. Med Persløkka Samdrift som formell oppdragsgiver er arbeidet finansiert av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Enova og Steinkjer kommune. Arbeidet har dratt nytte av ei referansegruppe som foruten de nevnte initiativtakere også har bestått av Vigdis Mygland fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Johan Chr. Mørkved fra Steinkjer kommune og Viggo Iversen fra Enova. En stor takk til referansegruppa for kritiske spørsmål og konstruktive innspill til arbeidet! Rapporten er skrevet som et samarbeid mellom Arnstein Norheim ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU, og Even Bjørnstad ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Norheim har hatt hovedansvaret for delen om forbrenning, mens undertegnede har ført delen om brenselsproduksjon i pennen. i Steinkjer, februar 2007 Even Bjørnstad prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. VARME PRODUSERT PÅ TREBRENSEL 1 Del 1 Brensler og brensellogistikk 3 2. EGENSKAPER VED SKOGSBRENSLER Vanninnhold Brennverdi Lagring Densitet, transportabilitet Fysisk form HØSTINGSSYSTEMER Integrert høsting: tømmer og biobrensel Flising ved stubbe Flising ved skogsbilvei Flising ved terminal eller varmeverk Energiskog Spesialisert småskala energihøsting Manuell Mekanisert høsting av energivirke Flishogging Brenselproduksjon diskusjon 33 Del 2 Forbrennings-teknologi FORBRENNING Forbrenningsprosessen Designparametere FORBRENNINGSTEKNOLOGI Pelletsbrenner Fast-bed forbrenning RØYKGASSRENSING VARMEDISTRIBUSJON LEVERANDØROVERSIKT KOSTNADSDATA 59 LITTERATUR 63

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Hogstavfall lagret ved skogsbilvei (Biowatti) : Komprimerende tilhenger for hogstavfall. Kilde: Copyright: Asko Puhakka : Komprimerende tilhenger for hogstavfall under transport : Buntemaskin for hogstavfall, (kilde: : Høsting av energiskog. Kilde: : Manuell felling av energivirke (Sikanen et al., 2005) : Eksempel på flertreaggregat for høsting av energiskog. Abab Klippen 250 (kilde: : Energigårdens landbrukstraktor med flertreaggregat : Skogstilhenger for traktor : Termokjemiske prosesser og deres hovedprodukter : Ulike typer pelletsbrennere; undermatet, horisontalmatet, overmatet : Undermaterstoker : Prinsippskisse for ristfyring : Ulike strømningsmønster for ristfyringsnalegg : Ristfyring med bevegelig, horisontal rist : Syklon for partikkelfjerning : Bioheats fyringsanlegg : Fröling Turbomatic : Fröling Turbomat : Lopper Turner : KÖB Pyrot : Pyrtec 58

7 v TABELLER Tabell side 2.1: Standard størrelsesprefikser 5 2.2: Densitet og brennverdi for enkelte treslag : Fastmasseprosent for ulike trebrensler : Eksempler på avlingstall fra feltforsøk med energiskog : Tekniske data på tilgjengelige flertreaggregater : Aktuelle typer forbrenningsteknologi : SFTs veiledende grenser for utslipp av karbonmonoksid (CO) og partikler : Kostnader for brensellager - pellets : Kostnader for brensellager - flis : Overslag over kostnad for kjelleveranse i henhold til spesifikasjon i tekst 60

8

9 SAMMENDRAG I denne rapporten går vi nærmere inn på de teknologiske muligheter og begrensninger som ligger i konseptet småskala trebrenselbasert varmeproduksjon, og som er basert på lokalt tilgjengelig og lavt foredla brensel (primært treflis). Dette er et virksomhetsområde som er lite utbredt i Midt-Norge, og som ennå ikke har funnet sin form. Vi velger å definere et småskala varmeanlegg som et anlegg med en effektkapasitet på mindre enn kw (eller 1 MW). I andre enden av størrelsesskalaen kan slike anlegg være ned i kw effekt. Slike anlegg vil typisk kunne levere varme til gårdsbruk, kontorbygg, besøkssentre, private hjem o.l. Med trebrensel mener vi biobrensel fra treråvare som ikke har gjennomgått noen kjemisk prosess. Inkludert er alle biobrensler der tre eller deler av tre er utgangsmateriale, og brenselet kan i tillegg ha hatt en annen anvendelse. Trebrensler kan deles i tre kategorier: 1) Energiskog (SRF hurtigomløps skogbruk) 2) Skogsbrensel i) Primæravfall (fra skogen) - hogst- og tynningsavfall - stubber og røtter ii) Rundtømmer for energi - flis fra jomfruelig virke - tradisjonell ved iii) Sekundæravfall (fra treindustrien) - bark, sagflis, spon, kapp etc. 3) Resirkulert virke i) Bygningsavfall ii) Rivningsvirke iii) Emballasje/paller Hovedfokus i denne studien er på bruk av skogsbrensel. Studien har to hoveddeler; (i) Brensler og brensellogistikk og (ii) Forbrenning. vii Brensler og brensellogistikk Hvorvidt et trebrensel er egna som varmekilde, avhenger av ulike kjennetegn ved brenselet. Ett viktig kjennetegn er vanninnholdet. Generelt ønsker vi at trebrensler skal ha et lavt vanninnhold. Hovedårsaken er at dess mindre fukt i brenslet, dess høyere blir brennverdien. Rått trevirke kan inneholde opp til 60 % vann, men ved gode naturlige tørkeprosesser kan fuktinnholdet reduseres til mellom 20 og 30 %. Trevirke med 20 % fuktighet vil typisk ha en effektiv brennverdi på rundt 4,12 kwh pr. kg, tilnærmet uavhengig av treslag.

10 viii En annen årsak til at en ønsker å redusere fuktinnholdet i trevirke, er lagringsstabiliteten. Ferskt virke som er findelt, f.eks. sagflis og hogget flis, kan være vanskelig å lagre over tid. En risikerer utvikling av mikroorganismer i flishaugen, noe som kan føre til betydelig substanstap, utvikling av helsefarlige soppsporer, og i verste fall sjølvantenning. Tørking av virket reduserer slik risiko betydelig. Videre er brenselets densitet viktig. I tillegg til at det er betydelige forskjeller mellom de ulike treslagenes basisdensitet (kg pr. fast m 3 ), er det også betydelig forskjell i "lagringstettheten" (fastmasseprosenten) til de ulike måtene å dele opp virket på. Hogstavfall har en fastmasseprosent på rundt 15, mens en ved flising øker denne til ca. 35. Ved transport av trebrensel er det viktig å få en høyest mulig fastmasseprosent, slik at en i minst mulig grad frakter luft. Brenselets fysiske utforming er også en viktig egenskap. I tillegg til å påvirke densiteten, har den fysiske utformingen også mye å si for fyringslogistikken. Brensler som er komprimerte, tørre og med en standard fysisk form (som briketter og pellets) er betydelig enklere å håndtere i transport og innmating enn mindre foredla brensler som ved og flis. Disse fordelene må veies opp mot de ekstra kostnadene som slik foredling medfører. De viktigste trebrenslene som kan sies å ha en standardisert utforming, er fyringsved, treflis, briketter og pellets. I denne studien har vi som nevnt et spesielt fokus på én gruppe trebrensler, nemlig skogsbrensel. Trebrensler kan skaffes til veie på mange ulike måter og etter ulike prinsipper. Disse representeres ved det høstesystemet som velges. I storskala bruk av skogsbrensel i det svenske og finske energimarkedet, har en utviklet et høstesystem basert på en tett integrasjon mellom ordinær skogsavvirkning og høsting av skogsbrensel i form av hogstavfall. Det som i hovedsak bestemmer utformingen av et produksjonssystem for skogsbrensel, er hvor i systemet findelingen eller flisingen finner sted. Flising kan foregå ved stubben, på lunneplass ved bilvei, eller på terminal/varmesentral. Transportavstand til varmeverk er en viktig faktor i denne beslutningen, på linje med mulige flaskehalser i logistikk-kjeden, behov for tørking av virket, osv. Innafor den integrerte avvirkningen finner vi følgende to hovedsystemer: (i) Hogstavfallet kjøres fra skogen og til skogsbilvei hvor det lagres i store hauger, gjerne tildekket av papp, for tørking over sommeren. I fyringssesongen flises hogstavfallet på stedet, enten i konteinere eller ved hjelp av flisbil, før det kjøres til varmeverket. Et annet interessant system er (ii) framstilling av lange bunter/pølser av hogstavfallet i skogen. I denne innpakningen kan hogstavfallet kjøres ut sammen med tømmerstokkene, og en har en felles uttransport for både tømmer og energivirke. Ved siden av dette integrerte systemet ser vi at det vokser fram et system basert på tilplanting av jordbruksareal med hurtigvoksende trearter. Denne produksjonen av energiskog er foreløpig mindre aktuell i Norge.

11 ix Det tredje høstesystemet har vi kalt spesialisert småskala energihøsting. Dette er et system som er designet primært med tanke på høsting av energivirke fra skogen, og vil typisk passe for uttak av mindre heltrær i en tidlig tynning, rydding og hogst langs veier og åkerkanter, og ellers der en kommer til med traktor/maskin og kan utføre en effektiv hogst. En måte å gjøre dette på, er ved den manuelle metode. Her brukes motorsag til å felle trærne, før de ukvistede trærne kjøres med traktor for lagring og tørking før flising. En interessant teknikk for mekanisert høsting av slik energivirke er nå under utvikling. Teknikken består av et såkalt flertreaggregat, et fellehode som kan kappe og samle opp flere trær i en vending. Buntene med heltrær kan så legges på bakken for lagring eller på en tilhenger for utkjøring. Flertreaggregatet kan brukes på både traktor og hogstmaskin. Denne metoden gjør det mulig å plukke enkelttre i en ung bestand på en effektiv måte, og kan være et viktig bidrag til utviklingen av lønnsomme småskala systemer for varmeproduksjon på skogsbrensel. Forbrenningsteknologi Denne rapportens forbrenningsdel gir innledningsvis en kort beskrivelse av forbrenningsprosesser og viktige faktorer som må oppfylles for å oppnå fullstendig forbrenning og dermed høyest mulig energiutbytte fra brenselet. Viktige designparametere for at et forbrenningsanlegg skal kunne opereres med lave utslipp og høy virkningsgrad presenteres. Deretter gis en beskrivelse av aktuell forbrenningsteknologi innenfor denne studiens effektavgrensning. Et utvalg norske leverandørers fyringsanlegg presenteres. Til sist gis prisoverslag for ulike komponenter og anleggskostnader for øvrig. Forbrenning av biobrensler kan foregå i et bredt skalaspekter fra punktoppvarming ved hjelp av vedovner i private husholdninger til store industrielle varmeverk tilknyttet fjernvarmenettverk. Valg av teknologi for en bestemt applikasjon bestemmes av type brensel og brenselets kvalitet, effekt- og varmebehov, ønsket grad av automatisering og prosessregulering og økonomi. Formålet med forbrenning er å omvandle energien i brenselet til varme. Dette gjøres ved å oksidere de brennbare komponentene i brenselet. For å oppnå fullstendig forbrenning av brenselet og dermed høyest mulig energiutbytte må en sikre i) god blanding av forbrenningsluft og brensel, ii) nok tilgjengelig oksygen, iii) høy nok forbrenningstemperatur og iv) lang nok oppholdstid for brenselet i forbrenningskammeret. For å oppnå disse kriteriene må en ved konstruksjon og drift av et forbrenningsanlegg ta hensyn til flere parametere som bl.a. i) brenseltype og kvalitet, ii) designlast, iii) lufttilførsel, iv) luftforvarming, v) varmeovergang til forbrenningskammeret, vi) varmeovergang til distribusjonsnettet og vii) prosessregulering. I denne studien har vi sett på aktuell forbrenningsteknologi for småskala, trevirkebasert varmeproduksjon. Småskala varmeproduksjon er, som nevnt innledningsvis, definert som installert effekt mindre enn 1 MW. I denne sammenhengen er det tre hovedgrupper teknologiløsninger som er mest aktuelle; pelletsbrenner i kjel, undermaterstoker og ovn med fast eller bevegelig rist. Pelletsbrennere er mest aktuelle for

12 x anlegg med lavt effektbehov. Undermaterstokere kan være aktuelle i hele denne studiens effektområde, mens ovn med rist er mest aktuell i øvre del av effektområdet. Norske leverandører av småskala forbrenningsanlegg for biobrensler har blitt kontaktet for å få en beskrivelse av deres teknologi. Vi har også benyttet leverandørenes internettsider for utfyllende informasjon. Teknologibeskrivelsen har i flere tilfeller vært lett tilgjengelig, men det har vært vanskeligere å innhente kostnadsdata fra leverandørene. De kostnadsoverslag som presenteres i denne rapporten er derfor basert på erfaringstall.

13 1. VARME PRODUSERT PÅ TREBRENSEL Formålet med denne studien er å klarlegge hvilke teknologiske muligheter og begrensninger som ligger i konseptet småskala trebrenselbasert varmeproduksjon. Studien er utløst av konkrete planer om et såkalt bondevarme-anlegg i Steinkjer, planer som har utløst behov for kunnskap om konseptet i seg selv. De konkrete planene er motivert ut fra et ønske om økt verdiskapning med basis i egne eller lokale trevirkeressurser og et ønske om selv å ta hånd om en størst mulig del av verdikjeden. Innkjøp av foredla brensel, som pellets, er derfor mindre aktuelt. Størrelsen på anlegget vil også være tilpasset et mindre antall bygg i lokalsamfunnet. Det er altså snakk om et småskala bioenergianlegg. Disse begrensningene legger rammer for studien, som vil ha et fokus på småskala "nærvarme" basert på flis fra trevirke. Sikanen et al. (2005) gir eksempler som illustrerer hva som ligger i de ulike størrelsesbetegnelsene på varmeanlegg. De opererer med betegnelsen småskala på anlegg som betjener gårdsbruk, kontorbygg, besøkssentre, private hjem, etc., hvor en har et typisk effektbehov på kw. Til tross for at en tradisjonelt har sett på flisfyring som en løsning best egna for større anlegg, vil flisbaserte anlegg ned i kw kunne driftes uten spesielle problemer (Eilif Sandberg, pers. medd ). Videre opererer Sikanen et al. med betegnelsen mellomskala på anlegg i størrelsen 0,5 20 MW. Dette er en typisk "municipality size", dvs. nær- og fjernvarmeanlegg for mindre byer og tettsteder. Et eksempel kan være Marienborg Varmesentral, som leverer varme til fjernvarmenettet i Trondheim. Denne sentralen har en kapasitet på ca. 9 MW og en årlig produksjon på ca. 30 GWh (kilde: Erik Winsnes, presentasjon ved Bioenergy 2005). Storskala anlegg blir da anlegg over ca. 20 MW, som eksempel nevnes verdens største bioenergianlegg, Alholmens kraft i Finland, med en effekt på 550 MW. Vi vil utdype disse effekt- og energibegrepene nedenfor. Med bakgrunn i disse avgrensingene faller det naturlig å dele studien i to deler. I del I ser vi nærmere på egenskapene til skogsbrensler og hvordan disse kan skaffes til veie for fyring i et småskala anlegg. Deretter, i del II, ser vi nærmere på hvilken fyringsteknologi som er aktuell for denne typen anlegg. 1

14

15 3 Del 1 Brensler og brensellogistikk

16

17 5 2. EGENSKAPER VED SKOGSBRENSLER La oss starte med noen definisjonsmessige avgrensninger av de ulike begrepene som brukes i denne sammenhengen. Energi er den evnen et system har til å utføre arbeid, hvor arbeid er forstått som kraft anvendt over en strekning. Effekt er mengden arbeid utført pr. tidsenhet. Arbeid måles i Joule (J), og en effekt på 1 J pr. sekund er lik 1 Watt (W). Vi bruker gjerne Watt som enhet for effekt. Energi måles som summen over tid av systemets effekt. En effekt på 1 W i 1 time gir en energi på 1 Wh (Watt-time). Med Wh som grunnenhet for energi kan ulike størrelser på energi representeres ved hjelp de standardiserte størrelsesprefiksene, se tabell nedenfor. Tabell 2.1: Standard størrelsesprefikser Benevnelse Faktor Energienhet (grunnenhet) 1 = 10 0 Wh kilo = 10 3 kwh mega = 10 6 MWh giga = 10 9 GWh tera = TWh peta = PWh exa = EWh Følgende eksempler illustrerer bruken av disse enhetene. En 60 W lyspære som står på hele året, dvs timer, bruker elektrisk energi tilsvarende Wh eller 525,6 kwh. Årlig forbruk i en vanlig norsk bolig kan være kwh, eller MWh pr. år. Et større bygningskompleks, f.eks. et middels stort butikksenter, kan bruke 3 4 GWh pr. år. Den årlige norske produksjonen av el er i området rundt 120 TWh. Det globale årlige energiforbruket er rundt 120 PWh (petawatt-timer). Energi kommer i mange former. I produksjonen av vannkraft drar vi nytte av den potensielle energien som ligger i våre vannmagasiner, hvor det er høydeforskjellen mellom vannmagasinet og generatoren som definerer energipotensialet. Vann som er rent ut i havet har mistet sin potensielle energi, men tidevann kan representere noe potensiell energi. Kinetisk energi (bevegelsesenergi) har vi fra vind (vindmøller), vann (i en turbin) eller trekkdyr. Kjemisk energi kommer fra kjemiske bindinger i ulike materialer, som kull, olje, gass og biomasse. Elektrisk energi er et resultat av forskjeller i elektrisk ladning, termisk (indre) energi kommer av fysiske prosesser i ulike materialer (f.eks. jordskorpa), mens kjernekraft er et resultat av spalting av atomkjerner. Vi kan kalle disse formene for energi for primærenergikilder. En grunnleggende utfordring for alle samfunn er å utnytte disse primære energikildene på en måte som bidrar positivt til samfunnsutviklingen, i dag og i framtida. Et energisystem representerer en løsning på denne utfordringen. Samfunnet har behov for ulike energitjenester (belysning, transport, arbeid, kjøling, oppvarming). Primærenergikildene (vann, sol, olje, gass, kull, atom, biomasse, vind, jordvarme, etc.) er ikke uten videre i en slik form at de kan utføre de ulike energitjenestene. Derfor må energikildene omformes til energibærere som er hensiktsmessige i utførelsen av de ulike

18 6 energitjenestene. Omforming, transport og lagring av energibærerne er en viktig del av et energisystem. Typiske eksempler på energibærere er ved, pellets, el, bensin, koks, trekull, hydrogen, gass, etc. Omforming av energikilder til ulike energibærere kan være energi- og kostnadskrevende i seg selv. Ulike typer sluttbruk stiller ulike krav til energibærere, og dermed ulike krav til omforming av primærenergikilden. Oppvarming stiller generelt lavere krav til energibæreren enn f.eks. drift av motorer og maskiner. Direkte soloppvarming og peisved er energibærere som er lite bearbeidet i forhold til primærenergikilden, mens elektrisitet og hydrogen er eksempler på energibærere som det er mer komplisert å framstille. Energikvalitet (eksergi) brukes for å beskrive dette. Energikvalitet handler om energibærerens anvendbarhet. En høykvalitets energibærer kan brukes mot mange ulike typer sluttbruk, mens en lavkvalitets energibærer har et mer avgrensa bruksområde. Elektrisitet kan, som nevnt, brukes til de aller fleste typer sluttbruk. Olje kan også brukes i mange anvendelser, mens faste brensler har en betydelig mer avgrensa bruk. Så lenge det ikke er overflod på høykvalitets energibærere, vil det i et energisystem være et poeng at energibærernes kvalitet er tilpasset kravene som stilles i anvendelsen. Varmeproduksjon stiller mindre krav til energibæreren enn f.eks. effektiv framdrift av et kjøretøy. Derfor trengs det høyere kvalitets energibærere til en bilmotor (olje, gass, el) enn til en peis (ved). I dette perspektivet er det derfor positivt dersom en kan tilfredsstille energibehov som oppvarming ved bruk av f.eks. bioenergi, som i de fleste former er lavkvalitets energibærere (Hohle, 2001). Fokus i denne studien er småskala bioenergisystemer med basis i trebrensel. Også innen dette området er det begreper som må forklares. Med biomasse menes (nylig) levende organismer eller deres metaboliske biprodukter (dvs. materiale med biologisk opprinnelse) som ikke har gjennomgått noen vesentlig kjemisk omdanning. Bioenergi er samlebetegnelsen på all energi som er framstilt med utgangspunkt i biomasse, men hvor biomassen kan ha gjennomgått en kjemisk prosess eller omvandling. Biobrensel er et smalere begrep enn bioenergi. Biobrensel er biomasse brukt for energiformål, hvor biomassen kun i liten grad har gjennomgått en kjemisk omvandling. Etter denne definisjonen er flis og pellets biobrensler, mens bioetanol og biogass ikke er det. Alle hører imidlertid til under begrepet bioenergi. Disse definisjonene er hentet fra Svensk Standard SS Eid Hohle (2001:81) har (implisitt) en litt videre definisjon, da også omdannede brensler i ulike fysiske tilstander (faser), både faste, flytende og i gassform, inkluderes som biobrensel. Felles for alle disse energibærerne er at de har sin opprinnelse i biomasse, altså kjemisk energi som ble bundet i fotosyntesen. Herav følger at bioenergi kan være karbonnøytral i klimasammenheng, noe som forutsetter en balansert forvaltning av det biologiske ressursgrunnlaget. Ved en slik forvaltning vil bioenergi være en fornybar energiressurs.

19 7 Biobrensler fra skogen i form av ved har alltid vært en del av vår historie. Nå er vi i ferd med å få økt bevissthet rundt andre trebaserte brensler, som pellets, briketter og flis. Fra jordbruket kan vi få ulike biobrensler for fyring (f.eks. halm og ulike grasarter), i tillegg til at en også kan produsere flytende drivstoff (ren planteolje, etanol, biodiesel) med utgangspunkt i ulike jordbruksvekster. Også gass (metanrik biogass) kan produseres med utgangspunkt i gjødsel og andre avfallsprodukter fra jordbruk, havbruk og matproduksjon. Flytende biodrivstoff kan også produseres med utgangspunkt i trevirke. Bioenergi og biobrensel er således vide begreper. I denne konseptstudien vil vi avgrense fokus til å gjelde brensel fra skogen som kan fyres i et mindre varmeanlegg. Med trebrensel mener vi biobrensel fra treråvare som ikke har gjennomgått noen kjemisk prosess. Inkludert er alle biobrensler der tre eller deler av tre er utgangsmateriale, og brenselet kan i tillegg ha hatt en annen anvendelse. Avfallspapir og avlut regnes ikke som trebrensler. Trebrensler kan videre deles i tre kategorier (kilde: Bioenergihandboken, se også Sikanen et al. 2005): 1) Energiskog (SRF hurtigomløps skogbruk) 2) Skogsbrensel i) Primæravfall (fra skogen) - hogst- og tynningsavfall - stubber og røtter ii) Rundtømmer for energi - flis fra jomfruelig virke - tradisjonell ved iii) Sekundæravfall (fra treindustrien) - bark, sagflis, spon, kapp etc. 3) Resirkulert virke i) Bygningsavfall ii) Rivningsvirke iii) Emballasje/paller Sikanen et al. (ibid.) inkluderer også avlut under kategorien sekundæravfall. Noen vil ekskludere stubber og røtter fra trebrenslene. I det finske skogbruket nyttes imidlertid disse tredelene i økende grad i varmeproduksjon. Som vi ser er det altså ikke full enighet på detaljnivå om hva vi legger i de ulike begrepene, men hovedstrukturen skulle være klar. Avhengig av videre bruk, vil de ulike trebrenslene behandles på ulike måter. De vanligste "innpakningene" for trebrensel er i form av ved, flis, briketter, pellets og trepulver. Som nevnt ovenfor kaller vi disse innpakningsformene av trebrensel for energibærere. De forskjellige energibærerne har ulike egenskaper som sammen med ulik teknologi for forbrenning og varmedistribusjon favoriserer ulike kombinasjoner av brensler/energibærere og teknologier. Slike kombinasjoner kalles gjerne verdikjeder,

20 8 og omfatter all teknologi og alle operasjoner som er nødvendige for å frambringe varme med utgangspunkt i gitt trebrensel, enten dette er et tre i skogen eller trevirke i en annen form (hogstavfall, tynningsvirke, eller stenderverk fra en revet bygning). Framstilling av ulike energibærere med utgangspunkt i trebrensel, kalles gjerne å foredle brenselet. All behandling av trebrenselet som forbedrer energibærerens anvendelighet senere i verdikjeden er i prinsippet en foredling. Likevel er det energibærere som briketter, pellets og trepulver en helst refererer til som foredlede trebrensler. Hvilke egenskaper ved de ulike trebrenslene/energibærerne er så de viktigste ved valg av energiløsning? Vi er i første rekke opptatt av vanninnhold, densitet og energibærerens fysiske utforming. La oss se litt på hvorfor disse er viktige. 2.1 Vanninnhold Ferskt trevirke inneholder betydelige mengder vann. Fuktighet i trebrensel påvirker både brenselets brennverdi (varmeeffekt) og brenselets lagringsstabilitet Brennverdi Vann finnes i fri form i treets cellehulrom. I tillegg inneholder trevirke også vann bundet i treets cellevegger. Regnet i % av treets tørrvekt kan fersk ytre yteved inneholde opp til 140 % vann, mens en i kjerneved typisk har vanninnhold på %. Ved tørking vil det frie vannet i veden fordampe først. Treets fibermetningspunkt angir det maksimale fuktighetsinnholdet som skyldes vann bundet i celleveggen, altså når det frie vannet er borte. Ved fibermetningspunktet er treets vanninnhold på % av tørrvekt, avhengig av treslag. Ved ytterligere tørking fra fibermetningspunktet begynner treet å krympe. Ofte regnes fuktighetsinnholdet i trevirke som andel av virkets totalvekt, med betegnelse F r. For eksemplene over får vi da følgende verdier: 140 % vann av tørr masse gir F r = 0,58 og 60 % vann av tørr masse gir F r = 0,375 (kilde: Treteknisk Håndbok). Ved forbrenning av trevirke frigjøres vannet ved fordamping. Fordamping er energikrevende, og reduserer varmeeffekten av forbrenningen. Fordamping av ett kilogram vann krever 0,7 kwh varmeenergi. En reduksjon av vanninnholdet i ferskt trevirke fra 55 til 40 % vil øke den effektive varmeverdien med 8 % (Kallio og Leinonen, 2005:64). Høyt vanninnhold er altså ikke ønskelig, da mye energi forsvinner i røyken. Damp fra forbrenningen skyldes to forhold. Det ene er fuktighet i brenslet, jf. diskusjonen over. Dette reduseres ved tørking av trevirket. Den andre kilden til damp, er selve forbrenningen. Selv med helt tørt brensel vil selve forbrenningsprosessen medføre vann som et naturlig kjemisk biprodukt. Også dette vannet vil bidra til å redusere varmeeffekten noe. Større varmeanlegg basert på ferskt virke er ofte installert med røykgasskondensering. Det innebærer at varmen fra det fordampede vannet gjenvinnes, og virkningsgraden i varmeproduksjonen øker tilsvarende. Denne prosessen henter ut varme både fra fuktigheten i treet og det vannet som dannes kjemisk i forbrenningsprosessen. Med røyk-

21 9 gasskondensering kan en derfor oppnå virkningsgrader på over 100 % sammenlignet med forbrenning av tørt virke uten at varmen i røyken tas ut. Vi opererer med ulike begreper knytta til brenselets brennverdi. Øvre brennverdi (H ø ) er brennverdien til helt tørt virke, uten fradrag av fordampingsvarmen fra vannet som dannes i forbrenningen. Nedre brennverdi (H n ) er øvre brennverdi korrigert for dette fordampingstapet. Effektiv brennverdi (H e ) er nedre brennverdi redusert med fordampingstap også fra eventuell fuktighet i trevirket. For fuktig ved beregnes effektiv brennverdi på følgende måte: (1) H e = 5,32 6, 02 Fr Enheten her er kwh pr. kg virke, F r oppgitt som desimalbrøk. (Kilde: Treteknisk Håndbok). Formelen viser f.eks. at trevirke med 20 % fuktighet (F r = 0,2) har en effektiv brennverdi på 4,12 kwh pr. kg. Ut fra disse betraktningene er det derfor ønskelig å redusere vanninnholdet i brenselet mest mulig. Et unntak er varmeanlegg hvor en utfører røykgasskondensering, som innebærer at en henter ut og nyttiggjør også den varmen som ellers ville forsvunnet i skorsteinen. Røykgasskondensering er imidlertid aktuelt kun på større anlegg (fjernvarme). Tørking av brensel eller virke kan foregå på ulike måter. Det kan være gunstig rent kostnadsmessig å få hjelp fra naturen til dette. Å lagre virket i form av ufliset materiale (heltre) på et luftig og solrikt sted over en vår og sommer vil bidra til å redusere fuktigheten betydelig. Slikt virke bør tildekkes med papp under lagringen. Syrefelling av lauvvirke innebærer at virket felles når det har lauvverk og at det får ligge med lauvet på i noen dager eller uker. Tørkingen framskyndes da av treets naturlige "utånding". Naturlig tørking kan bringe fuktighetsinnholdet ned i rundt 30 % (se Lehtikangas og Jirjis (1993) og Ericson et al. (1993)). Rå flis kan også tørkes kunstig, f.eks. ved bruk av ei korn- eller høytørke, som finnes på mange gårder Lagring I tillegg til påvirkning av effektiv brennverdi, spiller vanninnholdet i virket også en rolle for lagringsstabiliteten. Ferskt virke som blir findelt, f.eks. sagflis og hogget flis, kan være utfordrende å lagre over tid. Utvikling av mikroorganismer i haugen medfører til dels betydelig substanstap og fare for varmgang og sjølvantenning. Utvikling av soppsporer kan representere et reelt arbeidsmiljø- og helseproblem ved håndtering av slike brensler. I tillegg er mulighetene for frysing vinters tid en utfordring ved bruk av disse typene brensel (Lehtikangas, 1999). I de fleste tilfeller er det ønskelig å bruke tørket virke i varmeproduksjon. Ved, pellets og briketter er alle i ulik grad tørka virke hvor en unngår de problemene som er referert til her. Ulempen er selvsagt at en pådrar seg økonomiske kostnader knytta til tør-

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV PELLETSKAMIN I

ERFARINGER MED BRUK AV PELLETSKAMIN I ERFARINGER MED BRUK AV PELLETSKAMIN I NORSKE HUSHOLDNINGER Even Bjørnstad Roald Sand SAMMENDRAG Enovas tilskuddsordning i 2003 hadde som formål å bidra til en reduksjon av elforbruket i husholdningene

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008 Innhold 1 Innledning... 3 2 Hvorfor være god på bioenergi?... 3 3 Biomasseressurser

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum

Detaljer

Biovarme i Inderøy kommune

Biovarme i Inderøy kommune i Biovarme i Inderøy kommune En forstudie av muligheter for å realisere et bioenergianlegg ved tettstedet Straumen Kilde:http://home.online.no/~oindgul/hoved/gyldne/gyldne_htm/straumen.htm Sluttrapport

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon OPPDRAGSRAPPORT A

Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon OPPDRAGSRAPPORT A Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon 10 2011 OPPDRAGSRAPPORT A Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 10-11 Energibruk

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

Technology for a better society

Technology for a better society Vedfyring i Bergen Bergen, 17. oktober 2012 Morten Seljeskog, Forsker SINTEF Energi AS, Morten.Seljeskog@sintef.no Technology for a better society 1 Slik sjokket vi folket! Technology for a better society

Detaljer

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets

Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets Simen Gjølsjø 6. november, Oslo Ulike bestanddeler > Cellulose : 4,8-5,1 kwh/kg > Lignin: 7,1 kwh/kg >

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk Biobrensel - Flis, halm og pellets... Træpiller Helautomatiske fyringsanlegg www.linka.dk Fyringsteknologi for Biobrensler Brennkammer Forbrenningsteknikk Fyringsteknologien til biobrensler er vesentlig

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Lagring og transport av trepellets

Lagring og transport av trepellets Lagring og transport av trepellets Trepellets distribueres i hovedsak på tre følgende hovedmåter: Småsekk i størrelsesområdet 10-30 kg. Storsekk i størrelsesområdet fra 400 kg til 1200 kg. Ved større forbruk

Detaljer

VEGKANTRYDDING. Avvirkning og stubbeløfting. fra Skog og landskap

VEGKANTRYDDING. Avvirkning og stubbeløfting. fra Skog og landskap Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VEGKANTRYDDING Avvirkning og stubbeløfting

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

FLIS OG FLISEGENSKAPER

FLIS OG FLISEGENSKAPER Rapport fra Skog og landskap 13/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- FLIS OG FLISEGENSKAPER En undersøkelse av brenselflis

Detaljer

Bioenergi mer enn fjernvarme

Bioenergi mer enn fjernvarme Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet

Detaljer

Viten fra Skog og landskap Skogens ressurser 01/08. Trevirke brennverdier. Helmer Belbo og Simen Gjølsjø

Viten fra Skog og landskap Skogens ressurser 01/08. Trevirke brennverdier. Helmer Belbo og Simen Gjølsjø Viten fra Skog og landskap Skogens ressurser 01/08 Trevirke brennverdier og energitetthet Helmer Belbo og Simen Gjølsjø Viten fra Skog og landskap «Viten fra Skog og landskap» er sammenstilt og bearbeidet

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA Biobrenselproduksjon fra skog Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA Nøkkeltall Viken Skog BA Geografi: Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland Virkesomsetning: 2.290.000 fkbm Skogsdrifter:

Detaljer

BIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund

BIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund BIOBRENSLER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Biobrensler er brensler med biomasse som utgangspunkt. Det kan være faste biobrensler som ved, flis, pellets, briketter og halm, flytende

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015 Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring

Detaljer

Energi i trelastindustrien

Energi i trelastindustrien Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN

EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN FARMI 182 flisemaskin med manuell innmatning Bruk vår FARMI 182HF flisemaskin med hydraulisk innmatning for å produsere billig energi til privat bruk! Takket

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Bioenergi. Otta 8. mars 2010

Bioenergi. Otta 8. mars 2010 Bioenergi Otta 8. mars 2010 Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Klimakuttkampanje i landbruket

Klimakuttkampanje i landbruket Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer