-Teknologi. Litteraturstudie om utskilling og deponering av co2 fra mkgasser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-Teknologi. Litteraturstudie om utskilling og deponering av co2 fra mkgasser"

Transkript

1 C0 2 -Teknologi Litteraturstudie om utskilling og deponering av co2 fra mkgasser Margaret Matre, Anette Olshausen Berdal Str0mme a.s. & Kåre Lindland Nybro Bjerck a. s. Nordisk Gasteknisk Center Nordie Gas Technology Centre

2 C0 2 -Teknologi Litteraturstudie om utskilling og deponering av co2 fra mkgasser Margaret Matre, Anette Olshausen Berdal Stromme a.s. & Kåre Lindland Nybro Bjerck a.s. Mars 1993

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SUMMAR Y SAMMENDRAG l 5 l. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for oppdraget 1.2 Naturgass i det fossile brenselsbildet l l 4 2. C0 2 SEPARASJONSPROSESSER S 2.1 Absorpsjonsprosesser S Teknisk beskrivelse Investerings- og driftskostnader Diskusjon Adsorpsjonsprosesser Innledning Adsorbsjon med mo1ekylsi1er Andre adsorpsjonsprosesser Andre prosesser Bruk av havvann Bruk av kjemika1ier Resirku1ering av r0kgass 19 3 G0 2 TRANSPORT Egenskaper for C Transport av co 2 i r0rledning Andre transportmetoder C0 2 -DEPONERING l. Mengdene som kan deponeres Deponering i hav Inn1edning Deponeringsdyp Deponering i form av c1athrat Deponering i akviferer Deponering i tomme olje- og gassreservoar Andre former for deponering Jorddeponering S. 2. Deponering i sal thuler ANVENDELSE AV C Industriell anvendelse 30 S.2. Anvendelse i fotosyntetiske fikseringsprosesser 31 S.3 Injeksjon av C0 2 hr 0ket oljegjenvinning Oppsturunering. Mengder og potensiale 33 6 co 2 AVGIFTER l I Norden Innen EF 3S 7. 0KONOMISK SAMMENLIGNING KONKLUSJON REFERANSELISTE 43 VEDLEGG

4 Page l SUMMAR Y About million tonnes of co 2 is released inta the atmosphere each year. Power stations release about 1/4 of this amount. Many scientists agree that there is a real danger of a greenhouse effect and that C0 2 is responsible for about half this effect. It is therefore necessary to evaluate the possibilities of reducing the amount of C0 2 released to the atmosphere. Today, extraction and deposition of co 2 is more expensive than energy-saving, changing to fuels which produce less C0 2 or use of alternative sources of energy. In the future development of more effective methods of extraction and deposition of co 2 will be of interest. Extraction and deposition will be most feasible for large amount of co 2. This study is bas ed on a 700 MWel gas-fired power station in use for 7400 hours per annum. This will produce 2.2 million tonnes C0 2 per annum. C0 2 concentration in the smoke processes are feasible: * Absorption with amines * Adsorption processes * Other methods - use of seawater use of chemicals Absorption by amines Here the gasses are absorbed into a fluid. Absorption by amines was from patented in 1930 and has been used for removing co 2 from natural gas. This process is the most proroising so far for removing C0 2 from exhaust gas from fossile fuels. Problems arise from: The large amounts of exhaust gas Low C0 2 concentration High 0 2 concentration can degrade the amine Water can cause corrosion N0 2 and S0 2 react irreversibly with amines The most useful amines are Monoethanol (MEA) and Dietbanal (DEA). The exhaust gases are led into a column with a counter current of amine solution. The amines react with co 2 in aqueous solution. co 2 is then stripperl form the solution by warming it in a stripping column. Several estimates have been made of the cost of the investments required. Studies in the U.S. indicate a doubling of the east of building a conventional pulverized coal fires power plant, when 90% of the C0 2 is removed. Reduction in effect, on account of the energy required for compression and treatment of co 2, is 35%. For an integrated gasification cornbined cycle (IGCG), the building costs are 65% above the basic cost of the power station. Reduction on effect is 12%. This difference in east between the two alternatives is because the gas process by IGGC has a higher pressure and

5 Page 2 thus needs less energy and lower investment than extracting C0 2 from exhaust gas. Norwegian calculations indicate a doubling of building costs campared with a conventional on-shore gas-fired power station with removal of 90% co 2. Reduction in effect is 15%. Installations for extracting co 2 will require a large area, probably two or three times that required by 700 MWel combined cycle plant. Adsorption processes Adsorption is a separation process where gas or liquid comes in centact with a porous substance and components of the gas or liquid accumulate in that substance. Adsorption for extraction of co 2 will be very expansive on account of the large quautities of exhaust gases. Other methods Use of seawater is a technically feasible method of removing C0 2, but will require very large quautities of water. In order to remave 90% co 2 at atmospheric pressure, the sea water required is about 75 times the requirement for cooling water. There are several chemicals which combine with C0 2 more or less permanently but productian of these chemicals requires so much energy, that a similar amount of C0 2 is produced. Recycling up to 40% of the exhaust gas will increase the C0 2 concentration and reduce the water and C0 2 content. This simplifies the extraction of co 2, for example by means of an amine process. A pipeline is the best method for transporting 2,2 million tonnes of C0 2. C0 2 can be transported as a gas or liquid with a typical pipeline pressure of 100 bar or more. Before transport, the co 2 is campressed and water is removed. Possibilities for depositing C0 2 The following possibilities have been considered: * Ocean disposal * Depositing in aquifers * Depositing in exhausted oil or gas reservairs * Other sites for deposition Land deposits Deposition in salt domes Ocean disposal In salt water, co 2 forms bicarbonate (HC0 3 ). This is notstable and it is important to delay the equilibrium in relation to the atmospheric co 2 as lang as possible. The depth of discharge is the crucial factor for the delay. storing C0 2 in the sea is a new technology. Discharging in shallow water (O - 300m). co 2 is releasedin l - 5 years if there is much vertical movement of the water.

6 Page 3 Discharging at ca m. co 2 which is released between 500 ~ 200 m is less dense than seawater and will rise. C0 2 should be discharged deeper than 700 m to ensure that it dissolves in the seawater. Discharge at ca m. C0 2 will dissolve in the seawater and the saturated solution, which is denser that the surrounding water, will sink. Depths of 3000 m occur km off the coast of Norway. Pipelines have been constructed for transporting C0 2. The use of pipelines is the best method of depositing C0 2 in the sea, hut there are still some doubts about the possibility of laying a pipeline to great depths, and the cost of this. co 2 can also be deposited in the form of clathrates (gas hydrates). Clathrates are solids resembling snow or ice and they are denser than seawater. Clathrates are formed atpressure over 12 bar and temperatures under 10 C. They consist of water molecules which form a cage~like structure round a C0 2 molecule. Experiments to determine the properties of co 2 clathrates are being done in laboratories in Japan, Norway and the U.S. Discharge of co 2 inta the sea will reduce the ph and this may influence marine plant and animal life. Deposition in aquifers An aquifer is Overlying rocks sandstorre layer a layer of porous sandstorre filled with water. must be solid to prevent leakage of stores co 2. The should preferably be deeper than 1000 m. Deposition in oil and gas reservairs Deposition of co 2 in exhausted oil and gas reservairs is feasible in Norway and Denmark. The technique will be similar to that used for enhanced oil recovery. Oil reservairs can accomrnodate 76% of the C0 2 produced in Norway by combustion. Other forms of deposition Land deposits: Dry ice can be stores in large spheres about 400 m in diameter, suitable insulated sothat sublimation time is several thousands years. Deposition in salt domes: co 2 can be stored under pressure in salt domes. These domes do not usually leak and they have been used for storing natural gas. co 2 is used by plants. The problems here are: short recycling q,me before G0 2 is again released to the atmosphere a need for extensive acreage

7 Page 4 Making use of co 2 There are industrial uses for C0 2. The problems here are: short time before co2 is released to the atmosphere the need for C0 2 is small, campared to the amount which is realised from a gas fired power station. The industrial use in Norway today is only about 1/100 of the amount released from one 700 MWel gas fired power station. co 2 could be pumped into oil fields to increase oil production. Environmental tax The Scandinavian countries have introduced a tax on co 2 produced. The tax varies in the different countries and according to use. Norway and Sweden have the highest taxes on C0 2 from natural gas. In the future, it is likely that environmental tax in the E.E.C. will affect Scandinavian taxes. An increase in C0 2 tax can increase the incentive to extract and deposi t C0 2 CONCLUSION Extraction of C0 2 from exhaust gases is technically possible, but needs large and very expensive installations as this technology is still in an early stage. Extensive research is being done on the subject of extracting and depositing co 2 and commercial solutions may be reached in years.

8 Side l SAMMENDRAG Menneskelige utslipp av co 2 utgj0r i st0rrelsesorden 28 milliarder tonn pr. år for hele verden, kraftverk bidrar med ca. 1/4 av disse utslippene. Mange forskere er enige i at faren for drivhuseffekt er reell og at C0 2 bidrar med amtrent halvparten av drivhuseffekten. Det vil derfor v~re behov for å vurdere muligheter for å redusere utslipp av co2 til atmosf~ren. l dag vil utskilling og deponering av C0 2 v~re dyrere enn f.eks. en0k-tiltak, overgang til brensler med mindre karbonutslipp og bruk av alternative energikilder. På sikt og med en videreutvikling og effektivisering av teknologien, kan utskilling og deponering av C0 2 bli interessant. Utskilling og deponering vil v~re mest aktuelt for store co 2 mengder. l denne studien har en tatt utgangspunkt i et gasskraftverk med effekt på 700 MWel og brukstid på 7400 timer pr. år. Dette gir et årlig utslipp av co 2 på 2, 2 mill. tonn. Konsentras jonen av co 2 i r0kgassen er 3-4%. F0lgende separasjonsprosesser er aktuelle: * Absorpsjonsprosesser med aminer * Adsorpsjonsprosesser * Andre prosesser Bruk av havvann Bruk av kjemikalier Absorpsjonsprosesser med aminer Absorpsjon vil si at gasskomponenter oppl0ses i en v~ske. Absorbsjon med aminer ble patentert i 1930 og er tidligere bl.a benyttet til fjerning av co 2 fra naturgass. Denne prosessen peker seg forel0pig ut som den mest aktuelle for fjerning av co 2 fra r0kgass fra fossile brensler. Ved fjerning av C0 2 fra r0kgass har en f0lgende problemområder: store gassmengder Lav co 2 konsentrasjon H0yt oksygeninnhold kan gi degradasjon av aminet Vann kan gi korrosjonsproblemer N0 2 og S0 2 reagerer irreversibelt med aminer Amintypene Monaetanolamin (MEA) og Dietanalamin (DEA) er mest aktuelle. Prinsippet for prosessen er at r0kgassen f0res inn i en kolonne hvor arninl0sningen ledes motstr0ms. Aminer reagerer med co 2 gass oppl0st i vann. co 2 strippes deretter fra l0sningen ved oppvarming i en strippekolonne. Det er gjort flere analyser av investeringskostnader. Studier utf0rt i USA kan tyde på en dobling av anleggskostnader i forhold til et konvensjonelt pulverfyrt kullkraft ved 90% fjerning av C0 2. Reduksjon

9 Side 2 i effekt pga. energibehovet ved kompresjon og behandling av co 2 ~ gassen er 35%. For kull gassifiseringsanlegg (IGGC) er 0kningen 65% i forhold til investeringene for et basisanlegg. Reduksjon i effekt er 12%. Forskjellen i kostnader mellom de to alternativene skyldes at syntesegassen fra IGCC har h0yere trykk og dermed krever mindre energi og lavere investeringer enn gjenvinning av C0 2 fra r0kgass. Studier utf0rt i Norge tyder på en dobling av anleggskostnader i forhold til et konvensjonelt landbasert gasskraftverk ved 90% co2 fjerning. Reduksjon i effekt er ca. 15%. Arrleggene for fjerning av co 2 vil va:re plasskrevende. En kan forvente et 2 ~ 3 ganger så stort totalt arealbehov som for et 700 MWel kombianlegg. Adsorpsjonsprosesser: Adsorpsjon er en separasjonsprosess hvor gass eller va:ske kommer i kontakt med et fast por0st stoff som tar opp eller lagrer komponen ter fra gassen eller va:sken. Adsorpsjon for fjerning av C0 2 vil bli meget kostbart pga. de store r0kgassmengdene. Andre prosesser Bruk av havvann er teknisk mul i g for å f j erne C0 2, men vil kreve sva:rt store vannmengder. Ved 90% rensing av co 2 ved atmosf~re trykk vil sj0vannsbehovet va:re i st0rrelsesorden 75 ganger st0rre enn kj0levannsbehovet. Det finnes er rekke kjemikalier som kan binde co 2 mer eller mindre permanent, men produksjon av disse krever så mye energi at en får en netto produksjon av C0 2. Resirkulering av r0kgass med opp til 40%, vil bidra til å 0ke C0 2 konsentrasjon, og å redusere vanninnhold og oksygeninnhold. Dermed bli utskilling av C0 2 i f.eks. en aminprosess enklere. Med C0 2 mengder på 2,2 mill. tonn, er r0rtransport den mest aktuelle transportmetoden. C0 2 transporteres som gass eller va:ske med typisk r0rledningstrykk på 100 bar eller mer. F0r transport blir C0 2 -gassen komprimert og vann fjernes, Deponeringsmuligheter: F0lgende deponeringsmuligheter er vurdert: * Deponering i hav * Deponering i akviferer * Deponering i tomme olje- og gassreservoar * Andre former for deponering Jorddeponering Deponering i salthuler

10 Side 3 Deponering i hav Ved deponering i hav går co 2 over til bl. a. bikarbonat (HC0 3 ). Deponeringen er ikke varig, det gjelder å forsinke likevektsprosessen i forhold til atmosf~risk co 2 så mye som rnulig. Deponeringsdypene er avgj0rende for grad av forsinkelse. Lagring av C0 2 i hav er en ny teknologi. Deponering på grunt vann (0-300 meter). av 1-5 år ved stor vertikal omr0ring. co 2 frigj0res i l0pet Deponering på ca meter. co 2 som frigj0res mellom meter er lettere enn sj0vann og vil stige. En b0r deponere C0 2 på dyp på mer enn 700 meter for å sikre at C0 2 l0ses i havvannet. Deponering på ca meter. co 2 vil l0ses opp i sj0vannet og den mettede vannl0sningen, som er tyngre enn det omkringliggende vannet vil renne nedover til st0rre dyp. Utenfor Norge finnes 3000 meters dyp km fra kysten. Det er bygget r0rledninger som transporterer C0 2. R0rledning er den bes te metoden for å deponere co 2 i hav. Det hersker fremdeles usikkerhet med tanke på mulighetene for å legge en r0rledning til store dyp og kostnadene for dette. C0 2 kan også deponeres i form av clathrater (gasshydrater). Clathrater er et fast sn0 eller is lignende stoff med h0yere egenvekt enn sj0vann. Clathrater dannes ved trykk over 12 bar og temperaturer mindre enn 10 C. Clathrater består av vannmolekyler som danner en burstruktur med et co 2 molekyl i buret. Arbeidet med å finne egenskaper ti1 co 2 clathrater pågår i laboratorier i Japan, Norge og USA. Når det gjelder deponering av C0 2 i hav kan bl.a, redusert ph gi innvirkninger på maritimt plante- og dyreliv. Deponering i akviferer: En akvifer er et por0st sandsteinslag som er fylt med vann. Overliggende bergarter må v<ere tette for at lagring skal v<ere aktuelt. Det er mest aktuelt å benytte akviferer som ligger dypere enn 1000 m. Deponering i tomme olje- og gassreservoarer: Deponering i tomme olje- og gassreservoarer kan v<ere en meget aktuell lagringsmetode for Norge og Danmark, teknologien vil ligne den som benyttes ved injeksjon i oljefelt for å 0ke utvinningsgraden. Deponering i oljereservoarer gir et lagringspotensiale på 76% av C0 2 mengden som dannes ved forbrenning i Norge. Andre former for deponering Jorddeponering vil si å lagre fast C0 2 (t0rris) f.eks. som store kuler med 400 meter i diameter. Kulene isoleres for å gi en fordampning på noen 1000 år.

11 Side 4 Deponering i salthuler. co 2 kan lagres under trykk i salthuler. Salthuler er vanligvis tette og har v~rt benyttet til bl.a. lager for naturgass. co 2 kan ogsä tas opp i planter. Problemområde her er: Kort oml0pstid f0r co 2 slippes ut i atmosf~ren Behov for store landarealer. Anvendelse av C0 2 Det finnes muligheter for industriell anvendelse av C0 2. Problemer med industriell anvendelse er: Kort tid fra anvendelse til co 2 slippes ut i atmosf~ren. Lite behov for co 2 i forhold til de mengdene som frigj0res fra et gasskraftverk. Industriell anvendelse av C0 2 i Norge i dag utgj0r ca. 1/100 av utslippet fra et 700 MW gasskraftverk. C0 2 kan v~re aktuelt som drivgass for 0kt oljeutvinning. Milj0avgifter: De nordiske land har innf0rt C0 2 avgifter. Avgiftene varierer etter land og bruksomräde. Norge og Sverige har de h0yeste avgiftene pä co 2 fra naturgass. I årene fremover er det sannsynlig at milj0avgiftene i EF vil fä betydning for nordiske milj0avgifter. En 0kning av co 2 avgifter i forhold til dagens nivå kan bidra til å gj0re utskilling og deponering mer 0konomisk interessant. Konklusjon: Utvinning av co 2 fra r0kgasser er teknisk mulig, men vil kreve store og meget kostbare anlegg med dagens teknologi som er på et tidlig utviklingsnivå. Det foregår utstrakt forskning på feltet C0 2 fjerning og deponering, og kommersielle l0sninger kan komme på en års sikt.

12 Side l l. 1.1 INNLEDNING Bakgrunn for oppdraget Nordisk Gasteknisk Center (NGC) 0nsker med dette prosjektet som er en litteratur studie, å se på muligheter og teknologistatus for fjerning og deponering av co 2. NGC's representant i prosjektet er Siv.ing. Anne Marit Hansen. Forskningsrådgiver Olav Kårstad, Statoil har bistått med litteratur og opplysninger. Litteraturstudien er utf0rt av: Siv.ing. " " Kåre Lindland, Nybro Bjerck Anette Olshausen, Berdal Str0mme Margaret Matre, Berdal Str0mme (prosjektleder) Ved forbrenning av fossilt breusel dannes C0 2 etter f0lgende forbrenningsligning: Kull: Petroleum: C co 2 + varme en ~ n co 2 + m/ 2 H 2 D co 2 er et hovedprodukt ved forbrenning og det er ikke mulig å reversere prosessen uten å tilf0re minst den energimengden som ble frigjort. Sp0rsmålet som vurderes i denne rapporten er: Hvilke teknikker finnes for co 2 ~fjerning? Er fjerning praktisk og 0konomisk mulig? Hvilken anvendelse har man for C0 2? Hva blir konsekvensene av utskilling og deponering? co 2 fjerning vil v.ere mest aktuell for et st0rre anlegg. Vi har valgt et kombinert gasskraftverk på 700 MWel som eksempel. Arrtropogene utslipp av co 2 i 1986 utgjorde i st0rrelsesorden 28 milliarder tonn for hele verden. /31/ Utslipp av C0 2 bidrar med ca. 50% av drivhuseffekten. Bidrag t il drivhuseffekten fra C0 2 og andre drivhusgasser er vist i figur 1.1. /31,35,40/

13 Side 2 Industri (10.0%) (7.0%) Husholdn,handel og annet (8.0%) Figur 1.1 Globalt bidrag til drivhuseffekten Totale utslipp Andel fra sentral Andel fra (mill.tonn) el og varme transport % % Darunark Finland Norge 35 o 45 Sverige Tabell 1.1 C0 2 - utslipp i Norden For oversiktens del vises fordelingen av de ca. 75 millioner gigatann karbon som finnes på jorden i figur 1.2 (Dunsmore)

14 Side 3 Fjell Sed. Foss. Ov.fl. Hav Atrn. Uv Figur 1.2 Fordelingen av karbon på jorden Kalsiumkarbonat i fjell Sedimentzrt karbon Utvinnbart fossilt brensel D0dt overflatekarbon Bikarbonater og karbonater i havmassene Atmosf<erisk C0 2 Alt liv Havet inneholder 50 ~ 60 ganger mer karbon enn atmosf<eren og kan derfor v:ere et aktuelt lagringssted for co 2 som har oppstått ved forbrenning av fossilt brensel. Det utf0res årlig forskning for ca mill. kr innen fettet C0 ~fjerning 2 og deponering. Av dette utgj0r japansk forskning henimot 80%. I de nordiske land utf0res det egen forskning i Norge, men alle deltakerlandene i NGC deltar i det internasjonale arbeid mht. C0 2 ~ fjerning og ~deponering som utf0res av IEA Greenhouse Gas R & D Programme. Dansken S.R. Jacobsen er formann i styringskomiteen for dette programmet.

15 Side Naturgass i det fossile brenselsbildet Naturgass, olje og kull har f0lgende utslipp av C0 2 pr.mj brensel: Naturgass Olje Kull g C0 2 /MJ 77 g C0 2 /MJ no g co 2!MJ I kjelen skjer forbrenningen med luftoverskudd. Typiske luftoverskudd er 5% for naturgass, 10% for olje og 25% for kullpulver. Luft inneholder ca. 79 vol% nitrogen (N 2 ) og 21 vol% oksygen (0 2 ). Nitrogen reagere ikke under forbrenningsprosessen, men bidrar til å 0ke r0kgassmengden og gi lave konsentrasjoner av C0 2 i r0kgassen. Ved forbrenning i kjeler er f0lgende data typiske for naturgass, olje og kull (1-10 MW): Virkn.grad Utslipp pr. co 2 innhold utnyttet MJ i r0kgass Naturgass 90% g 9 vol% Olje 80% g 13 vol Kullpulver 75% g 15 vol Ved termisk elektrisitetsproduksjon er de vanligste energib~rerene gass eller kull. Gasskraftverk består som oftest av et kombinert anlegg med gassturbin og dampturbin og med virkningsgrader opp til 52-54%. Luftoverskuddet er ca. 200%. Konvensjonelle kullkraftverk har virkningsgrader på 33-38%. Mens Integrated Gasification Combined Cycle (IGCC) har virkningsgrader på 43-46%. IGCC vil si gassifisering av kullet f0r forbrenning i et kombinert anlegg. F0lgende data er typiske ved elproduksjon ( MWel): Virkn.grad Utslipp pr. co 2 innhold utnyttet kwhel i r0kgass Kombi gass- 52% g 3-4 vol% kraftverk Konvensjonell 33% g 15 vol % kullkraft Kullfyrt IGGC 46% g 7 vol % Et 700 MWel kombi gasskraftverk med en brukstid på 7400 timer vi l gi et årlig utslipp på ca. 2,2 mill. tonn co 2. Utslipp pr. time er 310 tonn /1/.

16 Side 5 For konvensjonell kullkraft og 700 MWel, vil de tilsvarende utslipp v~re 5,4 mill. tonnog 725 tonn pr. time. IGCC med 700 MWel og 7400 timers brukstid gir 3,9 mill tonn C0 2 pr. år og 521 tonn pr. time C0 2 SEPARASJONSPROSESSER Absorpsjonsprosesser Adsorpsjonsprosesser med aminer ble patentert allerede i Det er utviklet en rekke industrielle prosesser for fjerning av sure komponenter (C0 2 og H 2 S) fra naturgass i l0pet av de siste 60 år. R.N. Maddox, som har utgitt flere kjemiske håndboker, har gitt en utforlig beskrivelse av slike prosesser. /Ref. 25/. De viktigste metodene er: 1. Absorpsjon med aminer 2. Absorpsjon med varm K 2 C0 3 {kaliumkarbonat) 3. Absorpsjon med organiske l0sningsmidler Tennyson og Schaaf har laget en oversikt over de absorpsjonsmidler som brukes for fjerning av C0 2 og H 2 S for ulike konsentrasjoner innog utgående gasstr0mmer. Disse er vist nerlenfor som Figur 2.1 (C0 2 ) og Figur 2.2 (H 2 S). /26, 27/ [no ~s or other impuritit~ present) 1 6 ~-+~+-~+--+~~ Pqrthll pressure of C02 in produrt, psi Figur 2.1. Fjerning av C0 2 fra naturgass (l bar= 14,5 psi)

17 Side 6.. D i.~ O D 40 " D D 20 D IOIID!IIIIIt, hlglt loadlng DE Stltxol, or S~lflnflol... cal so!yenl$ 10 D a D D.5 ' ~ 40 2 D 2 "' 10 a f----amlnts, Stl'ttford, Su lnol, ' or Vt!Jocokt H,S 4 lrtti'o Ph s!cal solnnts or Sulftnol...-. ~lflrtol.lorh D l " r ''l /~ If l ijj ) B 10.0 Portiol preuure of H~ in product, psi f ~~, o ;t;;;.~ ~-$'~.;o Pigur 2.2. Fjerning av H 2 S fra nacurgass (l bar= 14,5 psi) Det b0r understrekes at figur 2.1. og 2.2. avenfor gjelder fjerning av co 2 og H 2 S fra naturgass. Som regel er trykket i naturgassen fra reservearet og konsentrasjonen av C0 2 (partialtrykket) langt h0yere enn tilfellet er ved r0kgasser, i st0rrelsesorden ganger h0yere. Det aktuelle området for r0kgass ligger med andre ord utenfor figuren. Men det kan likevel konkluderes med at et organisk amin l0st i vann er det beste absorpsjonsmiddel for fjerning av co 2 fra r0kgasser ut fra dagens teknologi. Det forutsettes her at absorpsjoner foregår under moderat trykk (1-2 bar) og temperaturer (20-50 C). Som man vil se av Fig. 2.1 og Fig. 2.2, kan de samme aminer brukes for separasjon av både co 2 og H 2 S innenfor visse konsentrasjonsområder. Aminer er ikke egnet for fjerning av sterkt sure oksyder som S0 2, NO og N0 2, da disse danner salter som er termisk stabile. De samme separasjonsmetoder som er nevnt overnfor, kan også brukes for fjerning av C0 2 fra syntesegasser for fremstilling av ammoniakk eller metanol. Men trykk, temperatur og konsentrasjonen av co 2 i disse syntesegasser er som regel langt h0yere enn i avgasser ved normal forbrenning av fossile brensel. En rueget vanlig metade for fjerning av C0 2 i syntese-gasser er "Benfield-prosessen", som anvender en såkalt "hot activated carbonate process", basert på aktivering av en K 2 co 3 -l0sning med dietanalamin (DEA). I det f0lgende skal vi gi en kortfattet beskrivelse av absorpsjonsprosessen med aminer.

18 Side Adsorpsjonsprosesser med aminer Teknisk beskrivelse De etablerte aminpresessene for fjerning av co 2 fra ulike gasser inndeles ofte etter absorpsjonsmiddel Monaetanolamin Dietanalamin Diglycolamin Diisopropanolamin Metyldietanolamin (MEA) (DEA) (DGA) (DIPA) (MDEA) MEA og DEA som er begge organiske baserer er mest brukt idag. MEA er den sterkeste base (5 m MEA i vann, ph= 11,7), dvs. noe sterkere enn ammoniakk (5 m NH 3, ph- 9,6). Etanolgruppen er innf0rt i aminet for å gi hey leselighet. Prosessen foregår ved at aminer reagerer med co 2 -gass oppl0st i vann ved en syre-base-reaksjon. Denne absorpsjon foregår i en kolonne med amin-lesningen i motstrem til co 2 -gassen, se Figur 2.3. Forbindelsen mellom C0 2 og amin er termisk ustabile og C0 2 kan derfor fjernes fra l0sningen ved oppvanning i den såkalte "strippekolonnen". Aminprosessen for r0kgasser har helt andre krav enn de som stilles ved fjerning av co 2 fra naturgassen. For vårt eksempel med et 700 MWel kombi gasskraftverk med 50% virkningsgrad og 200% 1uftoverskudd, gjelder f0lgende : Meget store r0kgassmengder, ca m3/s Lave C0 2 -konsentrasjoner, ca. 3,4 vol% C0 2 H0yt innhold av oksygen, ca. 13,5 vol% 0 2, som kan gi degradasjon av aminet Inriholdet av vann (6,8 vol%), co 2 og oksygen kan gi korrosjonsproblemer Sure komponenter som N0 2 og S0 2 reagerer irreversibelt med aminer. Kravene avenfor vi l medf0re me get store arealbehov, investerings- og driftskostnader for fjen.ing av C0 2 fra avgasser ved forbrenning av fossile brensel.

19 Side 8 ;! u o ~l ~~ ~ ~ ~ Il ~ ~~ ; ; u <, o Figur 2.3. Typisk flytdiagram for aminprosess j25j

20 Side Investerings~ og driftskostnader Fluor Daniel Inc. USA, har nylig utf0rt to st0rre studier om fjerning av G0 2 fra kullbaserte kraftverk, /Ref. 4 og 5/. Begge studier gir tekniske og 0konomiske vurderinger av anlegg for fjerning av co 2 fra r0kgassene, med overslag over investeringer og driftskostnader, samt kraftpris med og uten C0 2 -fjerning. Kostnader for komprimering og transport av C0 2 er tatt med, men ikke for endelig deponering av C0 2. Den ene studien jref. 4/ omhandler fjerning med pulverisert kull basert på et amin (Economine FG) som absorpsjonsmiddel. Den andre studien /Ref. 5/ omfatter fjerning av co 2 og H 2 S fra et 400 MWel basert på kullgassifisering. Tekniske spesifikasjoner er gitt i vedlegg l. I det f0lgende skal vi gi noen tekniske n0kkeldata, anleggsinvesteringer og driftskostnader med og uten 90% GO-fjerning. Alle data er tatt fra /Ref. 4/ for et komplett nytt anlegg med kullpu1verfyring. Tekniske n0kkeldata for co 2 -anlegget: Gassmengde inn co 2 -str0m for behandling co 2 -kons. inn co 2 -kons. ut Aminl0sning Dimensjoner absorpstårn 4 absorpsjonstårn (3 i drift) longående avgasstrykk Superfisiell hastighet(anslått) Tårn med fyllegeruer 4130 t/h kg/s 450 t/h kg/s 10,9 vol% 0,73 vol%= 7300 ppmv 30% MEA i vann 8,4 0 x ca. SOm (H) 53 m2 tverrsnitt 1,14 bar 2,3 m/s type ikke angitt Anleggsinvesteringer kullpulverfyrt anlegg: Basisan1egg Nytt an1egg 0% co 2 fjernet 90% C0 2 fjernet Netto effekt 513 M1J 338 MW Energieffektivitet 34,8% 22,9% Anleggskostnad 3, kr 7, kr An1eggskostnad pr. kw 7350 kr/kw krjkw C0 2 anlegg mjkompresjon - 1, kr C0 2 transport/deponering - 2, kr Den totale kapitalinvestering for et nytt anlegg med co 2 fjerning er vist i tabell 2.1. Disse utgj0r rundt 8 milliarder NOK. De årlige driftsutgifter er gjengitt i tabell 2.2.

21 Side 10 Det må understrekes at kapital- og driftskostnadene avenfor er basert på en mulighetsstudie for et tenkt anlegg i Illinois, USA. Det er derfor vanskelig å vurdere kostnadstallene. Rapporten omhandler i liten grad utgifter til milj0verntiltak f.eks. rensing av utslipp til luft og vann, st0ybekjempelse og behandling av ulike avfall. Det er grunn til å tro at et lignende anlegg bygget i Norge eller Europa i de n~rmeste ti-år, ville bli adskillig dyrere. Men rapporten viser at fjerning av C0 2 fra et 500 MW kullfyrt gasskraftverk er teknisk mulig, men det er ekstremt kostbart. Med 90% fjerning av C0 2 vil således kapitalinvesteringen 0ke med mer enn 100% og kraftverkets effektytelse vil reduseres med 35%. Det er få andre relevante kostnadsdata for aminabsorpsjon av C0 2 fra r0kgasser. Noen kostnadsdata er listet i vedlegg 2. January 1990 USD 1000 Total Plant Cost Spare Parts Inventory Initial Catalysts and Chemicals Total Plant Investment 1,173,059 5, ,181, Prepaid Royalities and Rights-of-Way 7,930 ORGANilATlON AND START-UP EXPENSES 1 Month Fixed Expences 1 Month Variable Expences 1 Week Coal Cost 2% of Total Plant Investment Initial Inventory of Fuel Oil Subtotal 2,382 4,210 1' , ,301 \UtKING CAPHAL 60 Oay's Supply of Fuel Thre Honths' of Labor cost T wo Months 1 Other Expenses 25% Contingency Subtotal TOTAL CAPHAL REQUIREMENT 9,198 5,714 9,374 Q_,_QZ1 30,356 1,250,890 Tabell 2.l. Totalt kapitalbehov for et kullpulverfyrt nytt kraftverk med 90% GO~ fjerning jref. 4/

22 Side 11 January 1990 USD 1000 Net Plant Output. MW Operating and Mainte~ance Costs Operating labor Maintenance Labor Maintenance Materials Administrative and Support Labor Total o&m Costs 3,504 14,0IT 21, ,970 Consumable Operating Costs Raw Water Catalysts and Chemicals Ash/Sludge Disposal Reclaimer Waste Disposal Total Consumables Costs Annual Fuel Cost Allocated o&h Costs (See Section 2) Fixed Costs Variable Costs Total Fixed Costs, $/kw-yr Total Variable Costs, mills/kwh fuel Costs, mi lls/kwh 2,138 15,901 6,m ,840 55,895 28, Tabell 2.2. Årlige driftsutgifter for 90% fjerning av C0 2 fra et nytt kullkraftverk. (mills=ljlooo USD) /Ref.4/ Diskusjon I det f0lgende skal vi ganske kort gi en kort vurdering av noen faktorer som er av betydning for bygging og drift av aminabsorbsjonsanlegg for C0 2. Som basis for diskusjonen har vi valgt et 700 MW kombi gasskraftverk fyrt med t0rr naturgass. Det er videre antatt at innholdet av so 2 og NOx i avgassene er neglisjerbart. De viktigste n0kkeldata for dette referanseanlegg er som f0lger:

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Gass til industrielt bruk (mineraler)

Gass til industrielt bruk (mineraler) Gass til industrielt bruk (mineraler) Utkast 19 sep 2013 November konferansen, 21 Nov 2013 Ross Wakelin Drivkraft for industrielle bruk av naturgass Stabil råvarer kvalitet Lavere forurensende elementer

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

10. GASSHYDRATER Gasshydrater i petroleum (olje og gass) produksjon og prosessering Vanndamp i naturgass Sammensetning av gasshydrater

10. GASSHYDRATER Gasshydrater i petroleum (olje og gass) produksjon og prosessering Vanndamp i naturgass Sammensetning av gasshydrater 10. GASSHYDRATER Gasshydrater i petroleum (olje og gass) produksjon og prosessering Gasshydrater dannes fra naturgass og vann i væskefase Undervannsrørledninger (subsea), p.g.a. nedkjøling (også i varme

Detaljer

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Status Aker Verdal Mai 2010

Status Aker Verdal Mai 2010 part of Aker Status Aker Verdal Mai 2010 Verdal Formannskap 6. mai 2010 Nina Udnes Tronstad President, Aker Solutions, Verdal 2010 Aker Solutions Financials AKSO total - Q1/2010 ED&S Subsea P&T P&C Revenue

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk 1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 25 kw CEN -kjel Propan (C

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Bruk av Aluminium Offshore & i Industrien

Bruk av Aluminium Offshore & i Industrien & i Industrien Slide 1 Aluminium Historie Oldtidens grekere og romere kjente til aluminiumsalter, men først i 1808 ble metallet aluminium identifisert Først isolert i ren form i 1827 Før dagens fremstillingsprosess

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS

GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS Projects: 1. Microbial Selective Plugging MSP (Sandstone - reservoirs) 2. Particle Fracture Blocking PFB (Karbonat - reservoirs) 3. Upscaling/Meso

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Klimatiltaket, Elkem Solar Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Hvorfor Solar? Per i dag er solenergi en av få løsninger som allerede fra nå kan betydelig

Detaljer

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte

Detaljer

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon Alf Tore Haug-Verksdirektør Enova-konferansen 2012 ELKEM ELKEM THAMSHAVN SILICON METAL MICROSILICA ELECTRIC ENERGY DISTRICT HEATING

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Adm. direktør Marit Larsen Administrasjon / HMS Liv Axelsen GassTEK

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014. Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2373400 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B01D 3/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13..21 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster

Detaljer

-it s all about quality!

-it s all about quality! -it s all about quality! It s all about quality At Stavanger Maskinering, we specialise in the supply of high quality products to the oil industry. From the very start in 2001, we have been at the forefront

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder"

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere konvensjonelle metoder Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder" Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam Noen kritiske forhold ved rensing av sigevann Tradisjonelt: Fjerne BOD/COD/NH + 4 Utfelling av kalsiumkarbonat

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring Second Nordic Minisymposium on Carbon Dioxide Capture and Storage, Göteborg, October 26, 2001. available at http://www.entek.chalmers.se/~anly/symp/symp2001.html Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

SkillGuide. Brukerveiledning. Norsk

SkillGuide. Brukerveiledning. Norsk SkillGuide Brukerveiledning Norsk SkillGuide SkillGuide er en feedback-enhet som gir tilbakemelding på HLR-kvalitet, både i sanntid og ved en oppsummering i etterkant. www.laerdal.com Hva følger med SkillGuide

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

AT THE CORE OF PERFORMANCE

AT THE CORE OF PERFORMANCE Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov Anne-Lise Aukner Administrerende direktør Nexans Norway A worldwide leading expert in the cable industry 2011 Sales by geographic

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2190780 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/7 (2006.01) B01J 21/06 (2006.01) B01J 23/26 (2006.01) B01J 23/28 (2006.01) B01J 23/34 (2006.01)

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse datakjelder og frekvensar Agenda I programmet: Hvordan blir risiko fra gassløftbrønner inkludert i risikoanalyser (QRA/TRA), og blir risikoen reflektert på

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv Leif Arne Strømmen, SVP Projects, Oil & Gas and Marine Logistics, Kuehne+Nagel (AG & Co) KG

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

OPPFINNELSENS OMRÅDE TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

OPPFINNELSENS OMRÅDE TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN OPPFINNELSENS OMRÅDE Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt en fremgangsmåte og en apparatur for flow assurance (d.v.s. tiltak for å sikre god strømning) for strømbare hydrokarboner gjennom en rørledning,

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 233326 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F01K 17/04 (06.01) F01K 23/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer