KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS"

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2011 ISBN ISSN KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS Heidi Rapp Nilsen Norut Tromsø 2011

2 Prosjektnavn Prosjektnr Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune Oppdragsgivers ref Asbjørg Fyhn Rapportnr Dokumenttype Status 07/2011 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider vedlegg Prosjektleder Signatur Dato Arild Buanes (sign.) Forfatter (e) Heidi Rapp Nilsen Tittel Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon. Kommunene i Troms Resymé Rapporten sammenstiller et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket. Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert fakta- og kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. Rapporten gir en oversikt over hvilken informasjon som finnes for ulike sektorer og næringer, og er dermed også et grunnlag for avklaringer av hvilke saksområder og sektorer det vil være viktig å fokusere på i tiden fremover. Emneord Energipolitikk, klimapolitikk, kommuner, fylkeskommune Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post:

3 FORORD Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert faktaog kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. I tillegg til å få et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp og energibruk i fylket, og hvor man har potensial for reduksjoner, er det viktig å få et datagrunnlag som siden kan brukes for å undersøke hvilke forbedringer man faktisk har fått til. Fylkeskommunen har inngått en avtale med Norut Tromsø om å utarbeide en slik rapport, som her foreligger. En detaljert og næringsspesifikk oversikt over utslipp og energibruk i den enkelte kommune, finnes i separate vedlegg som kan fåes ved henvendelse til oppdragsgiver. Rapporten er utarbeidet av Heidi Rapp Nilsen ved Norut Tromsø. Arild Buanes Tromsø

4 Figurer og tabeller Tabell 2.1 Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde. Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune Figur Kommunenes utslipp i 2008 fordelt på kilde. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på kilder. Indeksert. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Figurer og tabeller Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Kommuner der Alta Kraftlag AS har områdekonsesjon Kommuner der Troms Kraft Nett AS har områdekonsesjon

6

7 1 INNLEDNING For å forsøke å sikre at data blir tilgjengelige i framtiden bør man følge de anbefalinger som legges fra sentrale myndigheter om kategorier for rapportering. Dette betyr at vi følger de retningslinjer som Enova lager for utarbeiding av faktagrunnlag. Fakta- og datagrunnlag skal dermed kunne sammenstilles med energi- og klimaplanarbeidet på kommunenivå, når kommunene har fulgt Enova s retningslinjer for de kommunale energi- og klimaplanene. Vi har også i størst mulig grad basert rapporten på SSB sine tilgjengelige data. Data presenteres for hver enkelt kommune i Troms fylke, og samlet for Troms fylke. I tillegg presenteres data for Norge samlet, for å sammenligne med Troms og Nord-Norge. SSB sin statistikk omfatter tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyotoprotokollen: Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og metan (CH4). Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i Av beregningstekniske årsaker er fluorgassene HFK, PFK og SF6 ikke inkludert. At dekningsgraden ikke er 100 prosent, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner, med unntak av kommuner som har produksjon av aluminium eller magnesium. Dette gjelder ikke kommunene i Troms. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra sjøfart utenfor havn, samt luftfart over 100 meter. Vi har ikke benyttet graddagskorrigering av energiforbruk. Fra nettselskapenes lokale energiutredninger presenterer vi lokale energikilder, lokal energiproduksjon, nettkapasitet og forventet tilbud og etterspørsel. Disse sammenstilles med de regionale energiutredningene utarbeidet av Hålogaland Kraft AS og Troms Kraft Nett AS. Rapportene heter henholdsvis Kraftsystemutredning Nordre Nordland og Sør-Troms og Kraftsystemutredning for Troms For denne delen har vi på enkelte områder supplert med nyere informasjon fra NVE. Denne rapporten omtaler ikke energiøkonomisering i kommunene, men ENØK-tiltak i de kommunale klima- og energiplanene er tabellarisk sammenfattet i et eget vedlegg. Energiøkonomisering er ansett som det mest bærekraftige virkemidlet i klima- og energisammenheng, og kan påvirke framtidige utslippstall og energibruk betydelig. Rapporten omtaler heller ikke binding av CO2 i skog. 7

8 2 UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS De samlede utslippstall for Troms fylke preges av Finnfjord AS i Lenvik kommune. Bedriften er en av Europas største enkeltverk for produksjon av ferrosillisium og microsilicia. Ferrosillisium er et nødvendig innsatsmateriale ved produksjon av stål, og microsilicia er tilsatsmateriale ved produksjon av betong og ulike konstruksjonsmaterialer. I produksjonsprosessen brukes kull og koks som karbonkilde eller reduksjonsmiddel. Finnfjord AS står for ca 1/3 av utslippene i Troms, og er Norges 14. største utslipper av klimagasser. Bedriften har imidlertid ambisjoner om å bli verdens første karbonnøytrale produsent av disse produktene. Som vi ser av tabell 2.1 på neste side, er trenden for de totale utslipp i Troms stigende. Økningen siden 1991 er 18%. Trenden på landsbasis er en økning for Fastlands-Norge på 15% fra 1991 til Veksten har skjedd i de aller fleste kommuner og for de aller fleste utslippskilder. I Troms har 16 kommuner hatt økning i utslippene i denne perioden. Utslipp fra kilder som avfallshåndtering og oppvarming (utenom industri) er imidlertid redusert i perioden. Dette gjelder også for Troms fylke samlet. Videre i tabell 2.1 ser vi at 9 kommuner har hatt en nedgang siden For Bardu, Ibestad og Karlsøy er nedgangen i absolutte tall såpass liten at de regnes som tilnærmet uendret, også for å ta høyde for variabel datakvalitet. De 6 kommunene som da har hatt en reell nedgang er, i alfabetisk rekkefølge: Harstad (7 %), Salangen (8 %), Sørreisa (18 %), Torsken (21%), Tranøy (18 %) og Tromsø (11 %). Tallene er fremdeles små også her i forhold til det totale utslippet i fylket - med unntak av Tromsø der nedgangen utgjør om lag tonn CO2-ekvivalenter. Det er håndtering av metangass fra avfallsanlegg som gjør det største utslaget for Tromsø kommune. 8

9 Tabell 2.1. Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Måleenhet: 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Kommune Endring (%) Balsfjord 55,4 54,3 55,7 59, ,7 6,0 Bardu 29,4 29,6 29,1 28, ,9-1,7 Berg 4,5 5 5,6 5,6 6 6,5 44,4 Bjarkøy 3,6 3,4 3, ,2 16,7 Dyrøy 6,5 6,9 6,7 6,3 6,6 6,7 3,1 Gratangen 8,3 7,6 8,3 8,8 9,8 9,7 16,9 Harstad 66,6 65, ,8 61,7-7,4 Ibestad 8 7,9 7,4 7,7 8,3 7,7-3,8 Karlsøy 9,6 10,4 11,5 9,3 10,2 9,5-1,0 Kvæfjord 18,7 19,4 18,1 18, ,3 3,2 Kvænangen 11, ,6 12,6 12,9 12,7 9,5 Kåfjord 15,1 15,7 15,1 15, ,4 2,0 Lavangen 5,5 5,7 5,5 5,3 5,9 5,9 7,3 Lenvik 190,4 244, ,8 340,7 78,9 Lyngen 14,6 16, , ,3 11,6 Målselv 50,7 50,9 48,7 51,7 55,7 54,2 6,9 Nordreisa 30,5 31,5 31,7 30,5 34,5 33,5 9,8 Salangen 10, ,1 9,7 10 9,8-7,5 Skjervøy 5,7 6,5 6,8 5,9 6,6 7,1 24,6 Skånland 15,7 16,2 16,3 16,3 17,1 17 8,3 Storfjord 14,6 14,3 13,9 15,4 16,1 15,6 6,8 Sørreisa 18,8 17,6 16,7 15,7 15,7 15,5-17,6 Torsken 3,4 2,8 2,8 2,7 3,1 2,7-20,6 Tranøy 8,9 8,7 7,6 7,1 7,6 7,3-18,0 Tromsø ,3 149,3 159,7 156,7-11,0 Totalt 782,7 837,6 937,7 818,7 855,4 923,3 18,0 I tabell 2.2 under ser vi de samme totale utslipp per år for Troms fylke som tabell 2.1. over, men denne gang fordelt på type utslipp og kilde. Her ser vi at husholdningenes stasjonære utslipp er redusert med hele 2/3 i perioden. 9

10 Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde (i 1000 tonn CO2- -ekv. ). Type utslipp Kilde til utslipp %-endring Mobil Tunge kjøretøy: diesel forbrenning etc. 37 Annen mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Luftfart Motorsykkel - moped Skip og båter Tunge kjøretøy: bensin Totalt Mobil forbrenning Prosessutslipp Avfallsdeponigass Annet Industri og bergverk Landbruk Olje- og gassutvinning Totalt Prosessutslipp Stasjonær Andre næringer forbrenning Forbrenning av avfall og deponigass Husholdninger Industri og bergverk Olje- og gassvirksomhet Totalt Stasjonær forbrenning Totalt Det er altså Lenvik kommune med Finnfjord AS som i hovedsak påvirker utviklingen for totaltallene i Troms. Når vi tar ut kategorien Industri og Bergverk fra Lenvik kommune, så har Troms fylke tilnærmet samme mengde utslipp i 1991 som i 2008, eller en nedgang på 1,6 % - slik tabell 2.3 under viser. 10

11 Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune. Målt i 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Endring (%) Total ,6 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og I de følgende figurene er kommunene delt inn i 4 grupper, etter hvor store utslipp de har (fremstillingen er ikke korrigert for folketall eller industriaktivitet). Merk at verdiene på de horisontale aksene derfor varierer mellom de ulike diagrammene og gruppene. Tallene er fremdeles i 1000 tonn CO2 ekvivalenter. Bakgrunnsdata for disse 4 stolpediagrammene finnes i Vedlegg Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Berg Bjarkøy Dyrøy Lavangen Skjervøy Torsken Figur 2.1 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med lavest utslipp) 11

12 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Gratangen Ibestad Karlsøy Kvænangen Salangen Tranøy Figur 2.2 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest lavest utslipp) Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Kvæfjord Kåfjord Lyngen Skånland Storfjord Sørreisa Figur 2.3 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest høyest utslipp) 12

13 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Balsfjord Bardu Harstad Lenvik Målselv Nordreisa Tromsø Figur 2.4 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 7 kommunene med høyest utslipp) Som vi har kommentert tidligere for Tromsø kommune så er det 2 forhold som fører til nedgang i utslipp; håndtering av metangass fra deponi, samt nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning. I samme periode er det en økning i utslipp fra mobil forbrenning i Tromsø kommune. Den samlede reduksjonen er imidlertid større enn økningen, slik at vi får en netto nedgang i utslipp for denne kommunen. 13

14 14 Til slutt i dette kapitlet er det viktig å presisere at man må se nedgangen i utslippene i Troms, eksklusiv Lenvik, i sammenheng med økning i energibruk, presentert i kapittel 3. Fra et miljøsynspunkt er det ikke kun direkte utslipp som påvirker naturen. Også mengde energi sier noe om hvor mye ressurser vi som samfunn forbruker både gjennom forbruk av energi, men også gjennom mengde materialer som denne energien anvendes på.

15 3 ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE Dette kapitlet gir en oversikt over de ulike energibærerne i fylket, på kommunenivå, og fordelt på de ulike sektorene. Deretter sammenlignes utvikling av energibærere i landsdelen med hele landet. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer. Sum av Energibruk, tid energitype Avfall 15,7 15,7 15,8 15,7 Bensin, parafin 649,1 634,6 615,4 582,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1034,6 1153,3 1212,2 1221,5 Elektrisitet 4618,4 4009,1 4549,3 4899,3 Gass 26,9 28, ,7 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,7 1,4 0,8 0,5 Tungolje og spillolje 13,6 24,2 25,7 18,7 Ved, treavfall og avlut 277,7 310,9 293,3 298,9 Totalt 6636,7 6177,4 6736, Vi ser at trenden disse årene er en økning for alle kategoriene, med unntak av gruppene Bensin, parafin og Kull m.m. som har hatt nedgang. Det fins ikke sammenlignbare data for flere år enn de som her er presentert. 15

16 Energikilder Elektrisitet Diesel-, gass- og lett fyringsolje m.m. Bensin og parafin Ved, treavfall og avlut Gass, kull, koks, tung- og spillolje Avfall Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 I figur 3.1 viser størrelsen på paiene det total energibruk i den enkelte kommune. Inndelingen i farger viser hvilke energikilder eller energibærere som forbrukes. De eksakte tallene som ligger til grunn for denne figuren finnes i vedleggene. 16

17 Husholdningers energibruk pr. innbygger Under 11 MWh MWh MWh Over 13 MWh Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i Denne figuren viser husholdningenes stasjonære energibruk per innbygger. Husholdningene omfatter boliger, hytter og fritidshus. Vi ser at 1/3 av kommunene her har et høyt forbruk. Årsaken til dette, for den enkelte kommune, er i noen grad omtalt av nettselskapenes lokale energiutredning. Det sies da at dette har sammenheng med relativt gammel bygningsmasse, oppvarmingskrevende klima, brukervaner, og en høy andel eneboliger. Landsgjennomsnittet i 2008 var 9,2 MWh. Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på næring. Indeksert (2005=1,0) I alt 1,00 0,92 1,03 1,08 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 1,03 0,94 1,74 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk 1,00 0,39 1,00 1,27 m.v. Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,02 1,04 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,97 0,97 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,04 1,08 1,10 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,10 1,20 1,35 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,92 1,03 0,96 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,33 1,33 1,25 17

18 Vi ser at energiforbruket i Troms har økt fra 2005 til Det er registrert en dobling i energibruk i primærnæringene fra 2007 til Denne økningen skyldes mest sannsynlig en feilregistrering hos SSB. De totale tallene for denne næringen er imidlertid så små at de ikke påvirker totalen fra 2007 til 2008, når vi kun bruker 2 desimaler. De kategoriene som har hatt størst økning i energibruk siden 2005 er dermed Industri og bergverk, og Fly. Det husholdningsrelaterte forbruket har hatt en svak og jevn reduksjon. Husholdninger inkluderer her boliger, hytter og fritidshus. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert (2005=1,0) I alt, landet 1,00 1,01 1,06 1,06 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 0,95 0,98 1,12 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk m.v. 1,00 1,01 1,10 1,09 Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,03 1,03 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,99 0,99 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,03 1,06 1,06 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,11 1,11 1,25 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,97 1,16 1,10 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,21 1,19 1,12 Ved å sammenligne de to tabellene ovenfor ser vi at utviklingen i energibruk i Troms har økt noe mer fra 2005 til 2008, sammenlignet med landet som helhet. Dette gjelder for samtlige kategorier, med unntak av energibruk til husholdningene (stasjonær) og til skip (mobil). Disse 2 kategoriene er også de eneste med registrert nedgang i energibruk i Troms fra 2005 til

19 4 OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE I denne delen presenteres for hver kommune en oversikt over lokale forhold knyttet til tilbud av og etterspørsel etter energi. Vi omtaler energiproduksjon og forbruk, befolkningsutvikling, nettkapasitet og eventuelle andre spesielle lokale forhold. Forhold rundt energi til transport, som distribusjon av petroleumsprodukter, omtales ikke. Informasjonen er primært hentet fra nettselskapenes energiutredninger for kommunene i Troms i 2009 (http://nve.no/no/energi1/kraftsystemet/lokale-energiutredninger/), og supplert med nyere informasjon fra NVE. De 3 ulike nettselskapene i Troms har til dels svært forskjellig innhold i sine energiutredninger. Dette medvirker til at hva som informeres om i tekstdelen under den enkelte kommunene, varierer. Områdekonsesjonær skal, i henhold til Forskrift om energiutredninger, oppdatere en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Videre skal det minst en gang hvert annet år avholdes et lokalt energiutredningsmøte med kommunen, andre relevante energiaktører og lokal presse. Kommunene er under gruppert etter hvilke nettselskap som har konsesjon i den aktuelle kommunen, deretter alfabetisk: Hålogaland Kraft AS: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland Feltkode endret Nord Troms Kraftlag AS: Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy Alta Kraftlag AS: Kvænangen Troms Kraft Nett AS: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø Kommentarer til tabell 4.1 under: * Kolonnen med vannkraft viser produksjon til distribusjonsnett, når ikke regionalnett eller sentralnett er spesifisert. Produksjon til distribusjonsnettet er det som omtales som lokal produksjon. **Denne rapporten ser ikke på energibruk i kommunale bygg, eller i forsvarets anlegg, og disse tallene er derfor ikke med i tabellen. Der fjernvarmeanlegg for forsvaret og kommunale bygg er omtalt i lokale energiutredninger, så er denne omtalen tatt med i teksten til hver kommune senere i dette kapitlet. Det gjelder kommunene Harstad, Bardu og Nordreisa. 19

20 Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel. Ikke forsvarets eller kommunale bygg ** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet HLK AS Bjarkøy 20 Gratangen 2,2 GWh 24 Småkraftverk Harstad 22 GWh 22 GWh i 2012, GWh i 2018 Ibestad 12,5 GWh 29 Kvæfjord 60 Mikrovannkraftv. Skånland 35,9 GWh 40 NTK AS Skjervøy 49 Vind: vurdert, i bero. Vann: Vittneselva Kåfjord 328 GWh til 19 Småkraftverk sentralnettet Nordreisa 54 GWh 113 Vindkraft Alta K. AS Kvænangen 190 GWh til sentralnettet, 100 GWh til regionalnett, 11 GWh til distribusjonsn. TKN AS Balsfjord Ett mikrokraftverk, i.o. Bardu GWh til sentralnettet Berg 30 GWh, 2004 Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass) 274 (11,3% ) Fjernvarme 126 (7,7 %) 11 (2,5 %) Flatneset, Flere småkraftverk 100 Dyrøy 8 GWh 3 GWh (Brøstadb.) 37 (6,1 %) Småkraftverk 1,2 MW Karlsøy 41 (3,9 %) Fakken, 200 Småkraftverk 1,3 MW Måsvik Lavangen 24 (5,5 %) Småkraftverk 3 MW Lenvik 32,4 GWh Avfallsanlegg i Botnhågen 356 (7,8 %) Fjernvarme fra Finnfjord AS Lyngen 19 GWh 61 (4,7 %) 2 småkraft, konsesjon til sammen 22,2 GWh 20

21 Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel (ikke forsvarets eller kommunale bygg** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet Målselv (11,4 %) Andslimoen: spillvarme GWh til og bioenergi regionalnett Salangen 23 (2,3 %) 2 småkraftv. 3,8 MW Storfjord 23 GWh til regionalnett 355 GWh til sentralnettet Sørreisa 166 (11,9 %) 35 (4,5 %) Rieppi, 100 Småkraftverk: 3 fått konsesjon, 12 søkt, 5 på planstadiet Torsken 16 GWh 19 (3,6 %) Flere småkraftverk Tranøy 35 (4,8 %) Tromsø 15,2 GWh 1712 (6,5 %) Kvitfjell 660 Raudfjel 540 Sandhaugen, totalt 25 Måsvik 200 Tidevannskraftverk i Rystraumen, Kvalsundet. 2 småkraftverk fått konsesjon, ca 13 søkt el planlegger kons. søknad 4.1 Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Et fellestrekk ved disse kommunene er at en større andel av energibruket enn landet for øvrig går til husholdningsrelatert oppvarming. HLK opplyser at dette blant annet skyldes at en større andel av befolkningen bor i eneboliger, samt at dette geografiske området har en mindre andel industri enn landet forøvrig. Et annet trekk ved disse kommunene er at en større andel av energiforbruket kommer fra elektrisitetsforsyning enn gjennomsnittet for Norge (66 %). Det foregår en viss kommersiell produksjon og omsetning av ved i disse kommunene, men HLK påpeker at dette markedet for en stor del er privat og ikke innrapporteres. Forventet utvikling for energibærere Man forventer samme trend som i resten av landet; at en stadig større andel av nye boliger blir utrustet med vannbåret varmesystem. Denne løsningen baner veg for ytterligere bruk av fjernvarme eller andre alternative oppvarmingsmetoder som enkeltstående varmepumper til bolig- og næringsbyggoppvarming. Minikraftverk er definert som vannkraftanlegg med installert ytelse mellom 100 og 1000 kva, mens mikrovannkraftanlegg defineres som anlegg med ytelse mindre enn 100 kva. Det finnes ingen kjente planer for utbygging av mini eller mikrovannkraftanlegg i disse 21

22 kommunene, med unntak av Kvæfjord. I grisgrendte strøk er overføringskapasiteten på eksisterende høyspenningsnett en begrensning. Dette på grunn av at nettet ikke er stivt nok og at forbruket lokalt er lite. Større produksjon i dette området må derfor transporteres ut på sentralnettet. Større produksjon krever forsterkning av eksisterende høyspenningsnett eller eventuelt bygging av nytt nett. Ethvert utbyggingsprosjekt må utredes særskilt med tanke på nett-tilknytning. Det fins ingen kjente planer for utbygging av vind til kraftproduksjon. Bjarkøy kommune Folketall og aktivitetsnivå i Bjarkøy er i reduksjon. Dette har medført og vil sannsynligvis medføre en fortsatt reduksjon i energiomsetningen i kommunen, korrigert for økt energiintensiteten i samfunnet generelt. Energibruk til husholdninger er ca 25 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens lite industri gjør at det samlede energibehovet er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. Elektrisk kraft Det er ingen produksjon av elektrisk kraft i kommunen. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Innenfor offentlig virksomhet i Bjarkøy finnes det dieselaggregater som kan produsere elektrisk kraft og levere til det eksisterende kraftnettet. Produksjonsenhetene er imidlertid ikke tilknyttet fordelingsnettet, og det vites heller ikke om de har de tekniske egenskapene som kreves for at dette skal være mulig. Gratangen kommune Folketallet er i tilbakegang. Man forventer at energibehovet vil stabilisere seg på dagens nivå. Energibruk i husholdningene er 18% høyere enn landgjennomsnittet, noe som forklares med en høy andel eneboliger. Elektrisk kraft Storfossen kraftverk har en normal produksjonen siste 10 år på 2,2 GWh. I 2008 var produksjonen ca kwh. HLK vurderer muligheten for flytting av kraftstasjonen i Storfossen til Gratangsbotn for å utnytte fallet bedre, men har ikke kommet til enighet med grunneierne. Det er fremlagt planer for etablering av småkraftverk i Hilleshamnelva. Utbygging av småkraftverk vil etter hvert føre til overlast i Kvandal transformatorstasjon, og planlagt tiltak fra HLK er utskifting av denne. Harstad kommune Folketallet har de 3 siste årene vokst, og det er økning i aktivitetsnivå i kommunen. Dette er ventet å føre til en økning i det folketallsrelaterte energibehovet. Inndekningen av energibehovet er ikke ventet å endre seg vesentlig. Utbygging av fjernvarme, vil endre sammensetningen av energibruket, men ikke så mye de kommende 2 år. Det fins to vannkraftverk i kommunen; Øvrefoss og Nedrefoss, med normalproduksjon på henholdsvis 5 og 17 GWh. Fjernvarme Trondheim Energi har fått konsesjon til å bygge fjernvarmeanlegg basert på biobrensel i Harstad, og skal levere 22 GWh fra 2012 og opp til 33 GWh i 2018, med en totalt installert 22

23 effekt på 22 MW. Anlegget skal være ferdigstilt og satt i drift i Det er et mindre fjernvarmenett i sentrum nord, i Havnegata, eid av Kvæfjord Eiendom, som forsyner Høgskolen, Kulturhuset, hotell m.fl. Deler av et fjernvarmenett er også bygd videre nordover i denne delen av byen, men ikke foreløpig tatt i bruk. Forsvaret har fjernvarmeanlegg på Trondenes og Åsegarden leir, til de respektive bygningsmassene deres der. Det er for øvrig muligheter til å ta i bruk industriell spillvarme til oppvarming, fra bedrifter på Stangnes og Sama. Ibestad kommune Befolkningsutviklingen har over lengre tid vært i tilbakegang, og det reflekteres i nedgang i det stasjonære forbruket. Det er 3 vannkraftverk i kommunen; på øya Rolla er det Sør- Forså og Nord-Forså, og på Andørja er kraftverket Storelva. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse 3 kraftverkene er til sammen 12,5 GWh. Muligheten for etablering av småkraftverk har vært vurdert i tilknytning til et privat vannverk på Rolla. Dette vannverket er ikke lengre en aktiv del av kommunens vannforsyning, men fungerer som reserve. Vannet benyttes imidlertid til oppvarming av idrettshall ved hjelp av varmepumpe på cirka 120 kw. Anlegget har ledig kapasitet som følge av nedlegging av Bolla rekefabrikk. Økende priser på elektrisitet kan aktualisere denne og andre utbygginger. Nettkapasitet Hålogaland Kraft (HLK) melder at det forberedes for 22 kv nett for hele kommunen. I dag foregår fordelingen på Rolla via 22kV og 11 kv, og på Andørja via 11 kv. Det er kabelforbindelse mellom de to øyene via tunnel. Hovedforsyning foregår via sjøkabel fra fastlandet til Rolla. Det er også en sjøkabel fra Gratangen til Andørja. HLK har de senere årene investert betydelig i fornying av kraftnettet i kommunen, og leveringssikkerheten blir betegnet som meget god. Kvæfjord kommune Kommunen har tilstrekkelig kapasitet, men HLK opplyser at det ikke er ringforsyning (alternativ forsyning). Ringforsyning er planlagt og omsøkt, men er lagt til side på grunn av hensyn til natur. I og med at folketallet i Kvæfjord er i svak tilbakegang, ventes ikke en økning i forbruket. Planer om ny eller endret næringsaktivitet er såpass lite konkret at det er vanskelig å si noe om eventuelle fremtidige energikonsekvenser. Elektrisk kraft All elektrisk kraft som omsettes i kommunen føres inn over kommunegrensene. Det er planlagt etablering av minivannkraft i forbindelse med kommunens vannforsyning fra Vebostadvannet, men anlegget er foreløpig ikke realisert. Fjernvarme Det er et mindre anlegg for varmefordelig i bygningsmassen på Trastad, Borkenes. Anlegget drives med en kombinasjon av olje og elektrisk kraft. Det er planer om å etablere et større fjernvarmeanlegg på Borkenes. 23 Skånland kommune Befolkningen i Skånland er minkende og man forventer at energibruken reduseres. Husholdningsrelatert energibruk i Skånland kommune var i 2007 ca. 35 % høyere enn

24 landsgjennomsnittet. Den samlede stasjonære energibruken er markant lavere enn landsgjennomsnittet, på grunn av fravær av tyngre industri. Innenfor kommunen finnes 2 vannkraftverk; Skoddeberg og Helleren. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse kraftverkene er på tilsammen 35,9 GWh. Fjernvarme Kommunen har vurdert etablering av fjernvarmenett på Evenskjer med sjøvann som varmekilde. På grunn av relativt begrenset bygningsmasse med vannbårne oppvarmingssystemer, og dermed usikker prosjektøkonomi, vil disse planene antakeligvis ikke bli realisert. 4.2 Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Skjervøy kommune Det forventes en befolkningsøkning, men prognosene omtales som usikre. Rapporten fra Nord Troms Kraftlag (NTK) gir ikke entydige prognoser for om man venter vekst eller reduksjon i energibruk. Det er ingen kraftproduksjon i Skjervøy kommune. Det planlegges ny kraftproduksjon på Kågen i Vittneselva. Dagens forsyning på nettet er god. Nord Troms Kraftlag AS har gjennomført et prosjekt for å undersøke mulighetene for vindkraft i konsesjonsområdet. NTK har foreløpig lagt saken i bero. Kåfjord Kommune Det forventes en økning i energibruk per innbygger, men det totale elforbruket øker relativt lite pga. redusert folketall. Goulas kraftstasjon mater direkte inn i sentralnettet med en midlere årsproduksjon på 328 GWh. Nord Troms Kraftlag AS har mottatt planer på nye småkraftverk i Kåfjord kommune. Hvis det skulle komme noe større lastøkninger i området fra Birtavarre og til området Løkvoll Manndalen, blir en forsterkning av nettet nødvendig for å oppnå kravene til spenningskvalitet. Nordreisa kommune El forbruket pr. innbygger forventes å øke noe, og kombinert med en økning i folketallet bidrar til at det totale energiforbruket ventes å øke med ca. 7 % i perioden En forsterkning av nettet til Oksfjord kan bli en nødvendighet for å oppnå kravene til spenningskvalitet hvis det skulle komme noe større lastøkninger (> 500 kw) i dette området. 24

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS

KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2011 ISBN 978-82-7492-247-1 ISSN 1890-5226 KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS Heidi Rapp Nilsen Norut Tromsø 2011 Prosjektnavn Prosjektnr Oppdragsgiver(e)

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Troms Kraft Varme AS. Oppdatering av varmeplan for Tromsøya. Varmeplan, Tromsøya

Troms Kraft Varme AS. Oppdatering av varmeplan for Tromsøya. Varmeplan, Tromsøya Troms Kraft Varme AS Oppdatering av varmeplan for Tromsøya Varmeplan, Tromsøya Tromsø Revisjon 2, 30.10.2006 VARMEPLAN, TROMSØYA OPPDRAGSGIVER Troms Kraft Varme AS 9291 TROMSØ Tlf 77 60 11 00 Faks DOKUMENT

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Dialogkonferanse 9.3.2015

Dialogkonferanse 9.3.2015 Dialogkonferanse 9.3.2015 Agenda 12.00-14.00 Velkommen Informasjon om virksomheten og mål Presentasjon av hva som skal anskaffes og fokusområder Innkjøper presenterer konkrete behov og utfordringer Anskaffelsens

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS. Svein Thyrhaug

Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS. Svein Thyrhaug Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS Svein Thyrhaug GEOGRAFI, STATISTIKK 9 600 km linje/kabel 67 000 Nett kunder 2500 GWh overført energi 24 transformatorstasjoner Nettmessige

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune

Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Bilde: Kristiansund sentrum. www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Bilde: Smøla vindpark, ved Hans Ohrstrand. www.smola.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00

Detaljer

Journaldato: 09.09.2010, Journalenhet: SEN - Sentral journalførende enhet ved UNN, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 15.06.2010.

Journaldato: 09.09.2010, Journalenhet: SEN - Sentral journalførende enhet ved UNN, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 15.06.2010. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: SEN - Sentral journalførende enhet ved NN, Dokumenttype:,, Status: J,A 13.09.2010 Permisjon uten lønn Personalmappe ***** ***** ***** *****

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer