KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2011 ISBN ISSN KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS Heidi Rapp Nilsen Norut Tromsø 2011

2 Prosjektnavn Prosjektnr Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune Oppdragsgivers ref Asbjørg Fyhn Rapportnr Dokumenttype Status 07/2011 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider vedlegg Prosjektleder Signatur Dato Arild Buanes (sign.) Forfatter (e) Heidi Rapp Nilsen Tittel Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon. Kommunene i Troms Resymé Rapporten sammenstiller et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket. Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert fakta- og kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. Rapporten gir en oversikt over hvilken informasjon som finnes for ulike sektorer og næringer, og er dermed også et grunnlag for avklaringer av hvilke saksområder og sektorer det vil være viktig å fokusere på i tiden fremover. Emneord Energipolitikk, klimapolitikk, kommuner, fylkeskommune Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no 2

3 FORORD Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert faktaog kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. I tillegg til å få et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp og energibruk i fylket, og hvor man har potensial for reduksjoner, er det viktig å få et datagrunnlag som siden kan brukes for å undersøke hvilke forbedringer man faktisk har fått til. Fylkeskommunen har inngått en avtale med Norut Tromsø om å utarbeide en slik rapport, som her foreligger. En detaljert og næringsspesifikk oversikt over utslipp og energibruk i den enkelte kommune, finnes i separate vedlegg som kan fåes ved henvendelse til oppdragsgiver. Rapporten er utarbeidet av Heidi Rapp Nilsen ved Norut Tromsø. Arild Buanes Tromsø

4 Figurer og tabeller Tabell 2.1 Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde. Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune Figur Kommunenes utslipp i 2008 fordelt på kilde. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på kilder. Indeksert. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Figurer og tabeller Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Kommuner der Alta Kraftlag AS har områdekonsesjon Kommuner der Troms Kraft Nett AS har områdekonsesjon

6

7 1 INNLEDNING For å forsøke å sikre at data blir tilgjengelige i framtiden bør man følge de anbefalinger som legges fra sentrale myndigheter om kategorier for rapportering. Dette betyr at vi følger de retningslinjer som Enova lager for utarbeiding av faktagrunnlag. Fakta- og datagrunnlag skal dermed kunne sammenstilles med energi- og klimaplanarbeidet på kommunenivå, når kommunene har fulgt Enova s retningslinjer for de kommunale energi- og klimaplanene. Vi har også i størst mulig grad basert rapporten på SSB sine tilgjengelige data. Data presenteres for hver enkelt kommune i Troms fylke, og samlet for Troms fylke. I tillegg presenteres data for Norge samlet, for å sammenligne med Troms og Nord-Norge. SSB sin statistikk omfatter tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyotoprotokollen: Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og metan (CH4). Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i Av beregningstekniske årsaker er fluorgassene HFK, PFK og SF6 ikke inkludert. At dekningsgraden ikke er 100 prosent, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner, med unntak av kommuner som har produksjon av aluminium eller magnesium. Dette gjelder ikke kommunene i Troms. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra sjøfart utenfor havn, samt luftfart over 100 meter. Vi har ikke benyttet graddagskorrigering av energiforbruk. Fra nettselskapenes lokale energiutredninger presenterer vi lokale energikilder, lokal energiproduksjon, nettkapasitet og forventet tilbud og etterspørsel. Disse sammenstilles med de regionale energiutredningene utarbeidet av Hålogaland Kraft AS og Troms Kraft Nett AS. Rapportene heter henholdsvis Kraftsystemutredning Nordre Nordland og Sør-Troms og Kraftsystemutredning for Troms For denne delen har vi på enkelte områder supplert med nyere informasjon fra NVE. Denne rapporten omtaler ikke energiøkonomisering i kommunene, men ENØK-tiltak i de kommunale klima- og energiplanene er tabellarisk sammenfattet i et eget vedlegg. Energiøkonomisering er ansett som det mest bærekraftige virkemidlet i klima- og energisammenheng, og kan påvirke framtidige utslippstall og energibruk betydelig. Rapporten omtaler heller ikke binding av CO2 i skog. 7

8 2 UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS De samlede utslippstall for Troms fylke preges av Finnfjord AS i Lenvik kommune. Bedriften er en av Europas største enkeltverk for produksjon av ferrosillisium og microsilicia. Ferrosillisium er et nødvendig innsatsmateriale ved produksjon av stål, og microsilicia er tilsatsmateriale ved produksjon av betong og ulike konstruksjonsmaterialer. I produksjonsprosessen brukes kull og koks som karbonkilde eller reduksjonsmiddel. Finnfjord AS står for ca 1/3 av utslippene i Troms, og er Norges 14. største utslipper av klimagasser. Bedriften har imidlertid ambisjoner om å bli verdens første karbonnøytrale produsent av disse produktene. Som vi ser av tabell 2.1 på neste side, er trenden for de totale utslipp i Troms stigende. Økningen siden 1991 er 18%. Trenden på landsbasis er en økning for Fastlands-Norge på 15% fra 1991 til Veksten har skjedd i de aller fleste kommuner og for de aller fleste utslippskilder. I Troms har 16 kommuner hatt økning i utslippene i denne perioden. Utslipp fra kilder som avfallshåndtering og oppvarming (utenom industri) er imidlertid redusert i perioden. Dette gjelder også for Troms fylke samlet. Videre i tabell 2.1 ser vi at 9 kommuner har hatt en nedgang siden For Bardu, Ibestad og Karlsøy er nedgangen i absolutte tall såpass liten at de regnes som tilnærmet uendret, også for å ta høyde for variabel datakvalitet. De 6 kommunene som da har hatt en reell nedgang er, i alfabetisk rekkefølge: Harstad (7 %), Salangen (8 %), Sørreisa (18 %), Torsken (21%), Tranøy (18 %) og Tromsø (11 %). Tallene er fremdeles små også her i forhold til det totale utslippet i fylket - med unntak av Tromsø der nedgangen utgjør om lag tonn CO2-ekvivalenter. Det er håndtering av metangass fra avfallsanlegg som gjør det største utslaget for Tromsø kommune. 8

9 Tabell 2.1. Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Måleenhet: 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Kommune Endring (%) Balsfjord 55,4 54,3 55,7 59, ,7 6,0 Bardu 29,4 29,6 29,1 28, ,9-1,7 Berg 4,5 5 5,6 5,6 6 6,5 44,4 Bjarkøy 3,6 3,4 3, ,2 16,7 Dyrøy 6,5 6,9 6,7 6,3 6,6 6,7 3,1 Gratangen 8,3 7,6 8,3 8,8 9,8 9,7 16,9 Harstad 66,6 65, ,8 61,7-7,4 Ibestad 8 7,9 7,4 7,7 8,3 7,7-3,8 Karlsøy 9,6 10,4 11,5 9,3 10,2 9,5-1,0 Kvæfjord 18,7 19,4 18,1 18, ,3 3,2 Kvænangen 11, ,6 12,6 12,9 12,7 9,5 Kåfjord 15,1 15,7 15,1 15, ,4 2,0 Lavangen 5,5 5,7 5,5 5,3 5,9 5,9 7,3 Lenvik 190,4 244, ,8 340,7 78,9 Lyngen 14,6 16, , ,3 11,6 Målselv 50,7 50,9 48,7 51,7 55,7 54,2 6,9 Nordreisa 30,5 31,5 31,7 30,5 34,5 33,5 9,8 Salangen 10, ,1 9,7 10 9,8-7,5 Skjervøy 5,7 6,5 6,8 5,9 6,6 7,1 24,6 Skånland 15,7 16,2 16,3 16,3 17,1 17 8,3 Storfjord 14,6 14,3 13,9 15,4 16,1 15,6 6,8 Sørreisa 18,8 17,6 16,7 15,7 15,7 15,5-17,6 Torsken 3,4 2,8 2,8 2,7 3,1 2,7-20,6 Tranøy 8,9 8,7 7,6 7,1 7,6 7,3-18,0 Tromsø ,3 149,3 159,7 156,7-11,0 Totalt 782,7 837,6 937,7 818,7 855,4 923,3 18,0 I tabell 2.2 under ser vi de samme totale utslipp per år for Troms fylke som tabell 2.1. over, men denne gang fordelt på type utslipp og kilde. Her ser vi at husholdningenes stasjonære utslipp er redusert med hele 2/3 i perioden. 9

10 Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde (i 1000 tonn CO2- -ekv. ). Type utslipp Kilde til utslipp %-endring Mobil Tunge kjøretøy: diesel forbrenning etc. 37 Annen mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Luftfart Motorsykkel - moped Skip og båter Tunge kjøretøy: bensin Totalt Mobil forbrenning Prosessutslipp Avfallsdeponigass Annet Industri og bergverk Landbruk Olje- og gassutvinning Totalt Prosessutslipp Stasjonær Andre næringer forbrenning Forbrenning av avfall og deponigass Husholdninger Industri og bergverk Olje- og gassvirksomhet Totalt Stasjonær forbrenning Totalt Det er altså Lenvik kommune med Finnfjord AS som i hovedsak påvirker utviklingen for totaltallene i Troms. Når vi tar ut kategorien Industri og Bergverk fra Lenvik kommune, så har Troms fylke tilnærmet samme mengde utslipp i 1991 som i 2008, eller en nedgang på 1,6 % - slik tabell 2.3 under viser. 10

11 Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune. Målt i 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Endring (%) Total ,6 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og I de følgende figurene er kommunene delt inn i 4 grupper, etter hvor store utslipp de har (fremstillingen er ikke korrigert for folketall eller industriaktivitet). Merk at verdiene på de horisontale aksene derfor varierer mellom de ulike diagrammene og gruppene. Tallene er fremdeles i 1000 tonn CO2 ekvivalenter. Bakgrunnsdata for disse 4 stolpediagrammene finnes i Vedlegg Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Berg Bjarkøy Dyrøy Lavangen Skjervøy Torsken Figur 2.1 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med lavest utslipp) 11

12 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Gratangen Ibestad Karlsøy Kvænangen Salangen Tranøy Figur 2.2 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest lavest utslipp) Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Kvæfjord Kåfjord Lyngen Skånland Storfjord Sørreisa Figur 2.3 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest høyest utslipp) 12

13 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Balsfjord Bardu Harstad Lenvik Målselv Nordreisa Tromsø Figur 2.4 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 7 kommunene med høyest utslipp) Som vi har kommentert tidligere for Tromsø kommune så er det 2 forhold som fører til nedgang i utslipp; håndtering av metangass fra deponi, samt nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning. I samme periode er det en økning i utslipp fra mobil forbrenning i Tromsø kommune. Den samlede reduksjonen er imidlertid større enn økningen, slik at vi får en netto nedgang i utslipp for denne kommunen. 13

14 14 Til slutt i dette kapitlet er det viktig å presisere at man må se nedgangen i utslippene i Troms, eksklusiv Lenvik, i sammenheng med økning i energibruk, presentert i kapittel 3. Fra et miljøsynspunkt er det ikke kun direkte utslipp som påvirker naturen. Også mengde energi sier noe om hvor mye ressurser vi som samfunn forbruker både gjennom forbruk av energi, men også gjennom mengde materialer som denne energien anvendes på.

15 3 ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE Dette kapitlet gir en oversikt over de ulike energibærerne i fylket, på kommunenivå, og fordelt på de ulike sektorene. Deretter sammenlignes utvikling av energibærere i landsdelen med hele landet. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer. Sum av Energibruk, tid energitype Avfall 15,7 15,7 15,8 15,7 Bensin, parafin 649,1 634,6 615,4 582,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1034,6 1153,3 1212,2 1221,5 Elektrisitet 4618,4 4009,1 4549,3 4899,3 Gass 26,9 28, ,7 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,7 1,4 0,8 0,5 Tungolje og spillolje 13,6 24,2 25,7 18,7 Ved, treavfall og avlut 277,7 310,9 293,3 298,9 Totalt 6636,7 6177,4 6736, Vi ser at trenden disse årene er en økning for alle kategoriene, med unntak av gruppene Bensin, parafin og Kull m.m. som har hatt nedgang. Det fins ikke sammenlignbare data for flere år enn de som her er presentert. 15

16 Energikilder Elektrisitet Diesel-, gass- og lett fyringsolje m.m. Bensin og parafin Ved, treavfall og avlut Gass, kull, koks, tung- og spillolje Avfall Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 I figur 3.1 viser størrelsen på paiene det total energibruk i den enkelte kommune. Inndelingen i farger viser hvilke energikilder eller energibærere som forbrukes. De eksakte tallene som ligger til grunn for denne figuren finnes i vedleggene. 16

17 Husholdningers energibruk pr. innbygger Under 11 MWh MWh MWh Over 13 MWh Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i Denne figuren viser husholdningenes stasjonære energibruk per innbygger. Husholdningene omfatter boliger, hytter og fritidshus. Vi ser at 1/3 av kommunene her har et høyt forbruk. Årsaken til dette, for den enkelte kommune, er i noen grad omtalt av nettselskapenes lokale energiutredning. Det sies da at dette har sammenheng med relativt gammel bygningsmasse, oppvarmingskrevende klima, brukervaner, og en høy andel eneboliger. Landsgjennomsnittet i 2008 var 9,2 MWh. Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på næring. Indeksert (2005=1,0) I alt 1,00 0,92 1,03 1,08 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 1,03 0,94 1,74 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk 1,00 0,39 1,00 1,27 m.v. Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,02 1,04 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,97 0,97 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,04 1,08 1,10 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,10 1,20 1,35 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,92 1,03 0,96 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,33 1,33 1,25 17

18 Vi ser at energiforbruket i Troms har økt fra 2005 til Det er registrert en dobling i energibruk i primærnæringene fra 2007 til Denne økningen skyldes mest sannsynlig en feilregistrering hos SSB. De totale tallene for denne næringen er imidlertid så små at de ikke påvirker totalen fra 2007 til 2008, når vi kun bruker 2 desimaler. De kategoriene som har hatt størst økning i energibruk siden 2005 er dermed Industri og bergverk, og Fly. Det husholdningsrelaterte forbruket har hatt en svak og jevn reduksjon. Husholdninger inkluderer her boliger, hytter og fritidshus. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert (2005=1,0) I alt, landet 1,00 1,01 1,06 1,06 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 0,95 0,98 1,12 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk m.v. 1,00 1,01 1,10 1,09 Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,03 1,03 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,99 0,99 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,03 1,06 1,06 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,11 1,11 1,25 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,97 1,16 1,10 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,21 1,19 1,12 Ved å sammenligne de to tabellene ovenfor ser vi at utviklingen i energibruk i Troms har økt noe mer fra 2005 til 2008, sammenlignet med landet som helhet. Dette gjelder for samtlige kategorier, med unntak av energibruk til husholdningene (stasjonær) og til skip (mobil). Disse 2 kategoriene er også de eneste med registrert nedgang i energibruk i Troms fra 2005 til

19 4 OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE I denne delen presenteres for hver kommune en oversikt over lokale forhold knyttet til tilbud av og etterspørsel etter energi. Vi omtaler energiproduksjon og forbruk, befolkningsutvikling, nettkapasitet og eventuelle andre spesielle lokale forhold. Forhold rundt energi til transport, som distribusjon av petroleumsprodukter, omtales ikke. Informasjonen er primært hentet fra nettselskapenes energiutredninger for kommunene i Troms i 2009 ( og supplert med nyere informasjon fra NVE. De 3 ulike nettselskapene i Troms har til dels svært forskjellig innhold i sine energiutredninger. Dette medvirker til at hva som informeres om i tekstdelen under den enkelte kommunene, varierer. Områdekonsesjonær skal, i henhold til Forskrift om energiutredninger, oppdatere en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Videre skal det minst en gang hvert annet år avholdes et lokalt energiutredningsmøte med kommunen, andre relevante energiaktører og lokal presse. Kommunene er under gruppert etter hvilke nettselskap som har konsesjon i den aktuelle kommunen, deretter alfabetisk: Hålogaland Kraft AS: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland Feltkode endret Nord Troms Kraftlag AS: Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy Alta Kraftlag AS: Kvænangen Troms Kraft Nett AS: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø Kommentarer til tabell 4.1 under: * Kolonnen med vannkraft viser produksjon til distribusjonsnett, når ikke regionalnett eller sentralnett er spesifisert. Produksjon til distribusjonsnettet er det som omtales som lokal produksjon. **Denne rapporten ser ikke på energibruk i kommunale bygg, eller i forsvarets anlegg, og disse tallene er derfor ikke med i tabellen. Der fjernvarmeanlegg for forsvaret og kommunale bygg er omtalt i lokale energiutredninger, så er denne omtalen tatt med i teksten til hver kommune senere i dette kapitlet. Det gjelder kommunene Harstad, Bardu og Nordreisa. 19

20 Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel. Ikke forsvarets eller kommunale bygg ** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet HLK AS Bjarkøy 20 Gratangen 2,2 GWh 24 Småkraftverk Harstad 22 GWh 22 GWh i 2012, GWh i 2018 Ibestad 12,5 GWh 29 Kvæfjord 60 Mikrovannkraftv. Skånland 35,9 GWh 40 NTK AS Skjervøy 49 Vind: vurdert, i bero. Vann: Vittneselva Kåfjord 328 GWh til 19 Småkraftverk sentralnettet Nordreisa 54 GWh 113 Vindkraft Alta K. AS Kvænangen 190 GWh til sentralnettet, 100 GWh til regionalnett, 11 GWh til distribusjonsn. TKN AS Balsfjord Ett mikrokraftverk, i.o. Bardu GWh til sentralnettet Berg 30 GWh, 2004 Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass) 274 (11,3% ) Fjernvarme 126 (7,7 %) 11 (2,5 %) Flatneset, Flere småkraftverk 100 Dyrøy 8 GWh 3 GWh (Brøstadb.) 37 (6,1 %) Småkraftverk 1,2 MW Karlsøy 41 (3,9 %) Fakken, 200 Småkraftverk 1,3 MW Måsvik Lavangen 24 (5,5 %) Småkraftverk 3 MW Lenvik 32,4 GWh Avfallsanlegg i Botnhågen 356 (7,8 %) Fjernvarme fra Finnfjord AS Lyngen 19 GWh 61 (4,7 %) 2 småkraft, konsesjon til sammen 22,2 GWh 20

21 Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel (ikke forsvarets eller kommunale bygg** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet Målselv (11,4 %) Andslimoen: spillvarme GWh til og bioenergi regionalnett Salangen 23 (2,3 %) 2 småkraftv. 3,8 MW Storfjord 23 GWh til regionalnett 355 GWh til sentralnettet Sørreisa 166 (11,9 %) 35 (4,5 %) Rieppi, 100 Småkraftverk: 3 fått konsesjon, 12 søkt, 5 på planstadiet Torsken 16 GWh 19 (3,6 %) Flere småkraftverk Tranøy 35 (4,8 %) Tromsø 15,2 GWh 1712 (6,5 %) Kvitfjell 660 Raudfjel 540 Sandhaugen, totalt 25 Måsvik 200 Tidevannskraftverk i Rystraumen, Kvalsundet. 2 småkraftverk fått konsesjon, ca 13 søkt el planlegger kons. søknad 4.1 Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Et fellestrekk ved disse kommunene er at en større andel av energibruket enn landet for øvrig går til husholdningsrelatert oppvarming. HLK opplyser at dette blant annet skyldes at en større andel av befolkningen bor i eneboliger, samt at dette geografiske området har en mindre andel industri enn landet forøvrig. Et annet trekk ved disse kommunene er at en større andel av energiforbruket kommer fra elektrisitetsforsyning enn gjennomsnittet for Norge (66 %). Det foregår en viss kommersiell produksjon og omsetning av ved i disse kommunene, men HLK påpeker at dette markedet for en stor del er privat og ikke innrapporteres. Forventet utvikling for energibærere Man forventer samme trend som i resten av landet; at en stadig større andel av nye boliger blir utrustet med vannbåret varmesystem. Denne løsningen baner veg for ytterligere bruk av fjernvarme eller andre alternative oppvarmingsmetoder som enkeltstående varmepumper til bolig- og næringsbyggoppvarming. Minikraftverk er definert som vannkraftanlegg med installert ytelse mellom 100 og 1000 kva, mens mikrovannkraftanlegg defineres som anlegg med ytelse mindre enn 100 kva. Det finnes ingen kjente planer for utbygging av mini eller mikrovannkraftanlegg i disse 21

22 kommunene, med unntak av Kvæfjord. I grisgrendte strøk er overføringskapasiteten på eksisterende høyspenningsnett en begrensning. Dette på grunn av at nettet ikke er stivt nok og at forbruket lokalt er lite. Større produksjon i dette området må derfor transporteres ut på sentralnettet. Større produksjon krever forsterkning av eksisterende høyspenningsnett eller eventuelt bygging av nytt nett. Ethvert utbyggingsprosjekt må utredes særskilt med tanke på nett-tilknytning. Det fins ingen kjente planer for utbygging av vind til kraftproduksjon. Bjarkøy kommune Folketall og aktivitetsnivå i Bjarkøy er i reduksjon. Dette har medført og vil sannsynligvis medføre en fortsatt reduksjon i energiomsetningen i kommunen, korrigert for økt energiintensiteten i samfunnet generelt. Energibruk til husholdninger er ca 25 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens lite industri gjør at det samlede energibehovet er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. Elektrisk kraft Det er ingen produksjon av elektrisk kraft i kommunen. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Innenfor offentlig virksomhet i Bjarkøy finnes det dieselaggregater som kan produsere elektrisk kraft og levere til det eksisterende kraftnettet. Produksjonsenhetene er imidlertid ikke tilknyttet fordelingsnettet, og det vites heller ikke om de har de tekniske egenskapene som kreves for at dette skal være mulig. Gratangen kommune Folketallet er i tilbakegang. Man forventer at energibehovet vil stabilisere seg på dagens nivå. Energibruk i husholdningene er 18% høyere enn landgjennomsnittet, noe som forklares med en høy andel eneboliger. Elektrisk kraft Storfossen kraftverk har en normal produksjonen siste 10 år på 2,2 GWh. I 2008 var produksjonen ca kwh. HLK vurderer muligheten for flytting av kraftstasjonen i Storfossen til Gratangsbotn for å utnytte fallet bedre, men har ikke kommet til enighet med grunneierne. Det er fremlagt planer for etablering av småkraftverk i Hilleshamnelva. Utbygging av småkraftverk vil etter hvert føre til overlast i Kvandal transformatorstasjon, og planlagt tiltak fra HLK er utskifting av denne. Harstad kommune Folketallet har de 3 siste årene vokst, og det er økning i aktivitetsnivå i kommunen. Dette er ventet å føre til en økning i det folketallsrelaterte energibehovet. Inndekningen av energibehovet er ikke ventet å endre seg vesentlig. Utbygging av fjernvarme, vil endre sammensetningen av energibruket, men ikke så mye de kommende 2 år. Det fins to vannkraftverk i kommunen; Øvrefoss og Nedrefoss, med normalproduksjon på henholdsvis 5 og 17 GWh. Fjernvarme Trondheim Energi har fått konsesjon til å bygge fjernvarmeanlegg basert på biobrensel i Harstad, og skal levere 22 GWh fra 2012 og opp til 33 GWh i 2018, med en totalt installert 22

23 effekt på 22 MW. Anlegget skal være ferdigstilt og satt i drift i Det er et mindre fjernvarmenett i sentrum nord, i Havnegata, eid av Kvæfjord Eiendom, som forsyner Høgskolen, Kulturhuset, hotell m.fl. Deler av et fjernvarmenett er også bygd videre nordover i denne delen av byen, men ikke foreløpig tatt i bruk. Forsvaret har fjernvarmeanlegg på Trondenes og Åsegarden leir, til de respektive bygningsmassene deres der. Det er for øvrig muligheter til å ta i bruk industriell spillvarme til oppvarming, fra bedrifter på Stangnes og Sama. Ibestad kommune Befolkningsutviklingen har over lengre tid vært i tilbakegang, og det reflekteres i nedgang i det stasjonære forbruket. Det er 3 vannkraftverk i kommunen; på øya Rolla er det Sør- Forså og Nord-Forså, og på Andørja er kraftverket Storelva. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse 3 kraftverkene er til sammen 12,5 GWh. Muligheten for etablering av småkraftverk har vært vurdert i tilknytning til et privat vannverk på Rolla. Dette vannverket er ikke lengre en aktiv del av kommunens vannforsyning, men fungerer som reserve. Vannet benyttes imidlertid til oppvarming av idrettshall ved hjelp av varmepumpe på cirka 120 kw. Anlegget har ledig kapasitet som følge av nedlegging av Bolla rekefabrikk. Økende priser på elektrisitet kan aktualisere denne og andre utbygginger. Nettkapasitet Hålogaland Kraft (HLK) melder at det forberedes for 22 kv nett for hele kommunen. I dag foregår fordelingen på Rolla via 22kV og 11 kv, og på Andørja via 11 kv. Det er kabelforbindelse mellom de to øyene via tunnel. Hovedforsyning foregår via sjøkabel fra fastlandet til Rolla. Det er også en sjøkabel fra Gratangen til Andørja. HLK har de senere årene investert betydelig i fornying av kraftnettet i kommunen, og leveringssikkerheten blir betegnet som meget god. Kvæfjord kommune Kommunen har tilstrekkelig kapasitet, men HLK opplyser at det ikke er ringforsyning (alternativ forsyning). Ringforsyning er planlagt og omsøkt, men er lagt til side på grunn av hensyn til natur. I og med at folketallet i Kvæfjord er i svak tilbakegang, ventes ikke en økning i forbruket. Planer om ny eller endret næringsaktivitet er såpass lite konkret at det er vanskelig å si noe om eventuelle fremtidige energikonsekvenser. Elektrisk kraft All elektrisk kraft som omsettes i kommunen føres inn over kommunegrensene. Det er planlagt etablering av minivannkraft i forbindelse med kommunens vannforsyning fra Vebostadvannet, men anlegget er foreløpig ikke realisert. Fjernvarme Det er et mindre anlegg for varmefordelig i bygningsmassen på Trastad, Borkenes. Anlegget drives med en kombinasjon av olje og elektrisk kraft. Det er planer om å etablere et større fjernvarmeanlegg på Borkenes. 23 Skånland kommune Befolkningen i Skånland er minkende og man forventer at energibruken reduseres. Husholdningsrelatert energibruk i Skånland kommune var i 2007 ca. 35 % høyere enn

24 landsgjennomsnittet. Den samlede stasjonære energibruken er markant lavere enn landsgjennomsnittet, på grunn av fravær av tyngre industri. Innenfor kommunen finnes 2 vannkraftverk; Skoddeberg og Helleren. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse kraftverkene er på tilsammen 35,9 GWh. Fjernvarme Kommunen har vurdert etablering av fjernvarmenett på Evenskjer med sjøvann som varmekilde. På grunn av relativt begrenset bygningsmasse med vannbårne oppvarmingssystemer, og dermed usikker prosjektøkonomi, vil disse planene antakeligvis ikke bli realisert. 4.2 Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Skjervøy kommune Det forventes en befolkningsøkning, men prognosene omtales som usikre. Rapporten fra Nord Troms Kraftlag (NTK) gir ikke entydige prognoser for om man venter vekst eller reduksjon i energibruk. Det er ingen kraftproduksjon i Skjervøy kommune. Det planlegges ny kraftproduksjon på Kågen i Vittneselva. Dagens forsyning på nettet er god. Nord Troms Kraftlag AS har gjennomført et prosjekt for å undersøke mulighetene for vindkraft i konsesjonsområdet. NTK har foreløpig lagt saken i bero. Kåfjord Kommune Det forventes en økning i energibruk per innbygger, men det totale elforbruket øker relativt lite pga. redusert folketall. Goulas kraftstasjon mater direkte inn i sentralnettet med en midlere årsproduksjon på 328 GWh. Nord Troms Kraftlag AS har mottatt planer på nye småkraftverk i Kåfjord kommune. Hvis det skulle komme noe større lastøkninger i området fra Birtavarre og til området Løkvoll Manndalen, blir en forsterkning av nettet nødvendig for å oppnå kravene til spenningskvalitet. Nordreisa kommune El forbruket pr. innbygger forventes å øke noe, og kombinert med en økning i folketallet bidrar til at det totale energiforbruket ventes å øke med ca. 7 % i perioden En forsterkning av nettet til Oksfjord kan bli en nødvendighet for å oppnå kravene til spenningskvalitet hvis det skulle komme noe større lastøkninger (> 500 kw) i dette området. 24