fun Professional Watchmakers Norway Urmakerfaget i Norge Skrevet av: Urmakermester Jon Lindstrøm og urmakermester Erik Ødegaard 24.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fun Professional Watchmakers Norway Urmakerfaget i Norge Skrevet av: Urmakermester Jon Lindstrøm og urmakermester Erik Ødegaard 24."

Transkript

1 fun Fagurmakerne Norge Professional Watchmakers Norway Urmakerfaget i Norge Skrevet av: Urmakermester Jon Lindstrøm og urmakermester Erik Ødegaard 24. august urmakerfaget i sentrum

2 2 Innholdsfortegnelse. Side: 3 Introduksjon av organisasjonen Fagurmakerne Norge FUN. 4 Hva ønsker FUN? 5 Utdanning av urmakere i Norge i 1969, for 37 år siden. 6 Ny skole på Kongsberg. 7 Urmakerutdanning i Norge år Urmakerlinjen ved Tinus Videregående Skole, Kongsberg. 8 Rekruttering i Vurdering av fremtidig behov og utdanning av fagurmakere for Norge. 11 Konklusjon for Østfold Medlemsbedrifter i NUF ( hele landet) år Statistisk materiale. 13 Urmakerbransjen i Norge. 14 Historikk. 16 Manglende forståelse for håndverk. 18 Overføring av kunnskap mellom generasjoner. 18 Fremtidsutsikter. 19 Konklusjon. 19 Vedlegg 2

3 3 Introduksjon av Organisasjonen Fagurmakerne Norge FUN Organisasjonen FAGURMAKERNE NORGE (FUN) er registrert som frivillig medlemsorganisasjon for fagurmakere i Brønnøysund-registrene 20. mai Organisasjonen er åpen for alle med svennebrev eller tilsvarende utdanning i urmakerfaget, og som har interesse for å utvikle den håndverksbaserte urmakerkompetanse. Organisasjonen er ikke etablert for å bekjempe andre bransjesammenslutninger, men for å styrke urmakerfaget i Norge. Det er grunn til å nevne at stifterne av FAGURMAKERNE NORGE over tid har sett med bekymring på det nivå urmakerutdanningen har fått, og at kompetanse i urmakerfaglige spørsmål har fått en mindre plass. Dette vil FAGURMAKERNE NORGE arbeide for å bedre. Organisasjonens hovedmål er å arbeide for en internasjonal utdanning som standard for urmakere i Norge. FAGURMAKERNE NORGE er en medlemsorganisasjon og vil ikke arbeide med kjededrift, innkjøp eller grossistvirksomhet. Fagurmakerne Norge FUN Tlf: , mob: , fax: Bankforb: Halden Sparebank, k.nr , org.nr Besøkadresse: Karl Johansgt. 10, Sarpsborg, Postadresse: Postboks 271, 1702 Sarpsborg 3

4 4 Hva ønsker FUN FUN vil ikke akseptere dagens urmakerutdanning som grunnlag for svenneprøve i Norge. Utdanningen holder et så lavt nivå at den ikke kan forsvares med en fagprøve i et fag der det finnes normer for minimumskrav ellers i verden. En norsk urmakerutdanning må også inneholde minimumsnormer som omtrent er like over hele verden. Dagens fagplaner for urmakerfaget holder ikke slike minimumsmål. FUN vil arbeide for bedre utdanning i urmakerfaget, mens dagens utdanning gjerne kan fungere videre som butikkutdanning for urmakerbutikkenes ansatte. Kongsbergskolen kan gjerne fungere som et grunnkurs for urmakere eller en butikkfagskole for urmakerbutikker. Det ser i dag ut til at lærlingsystemet i urmakerfaget har overlevd seg selv og må bort. Det har i mange år vært kamp for å finne opplæringsbedrifter, og kvaliteten på disse er så variabel at det er tilfeldigheter som rår om eleven får sin opplæring eller ei. Selv store butikker har i dag ikke kapasitet til å gi en lærling god oppfølging. Det er snart ikke urmakerbutikker som har verksted med minimumsutstyr for opplæring av en lærling. For å kunne bevare fagutdanningen av urmakere i Norge, anbefaler FUN at det utdannes 5 elever pr. år som fagurmakere. Dette antall er basert på en totalvurdering ut fra dagens behov og beregnet behov i de kommende år. Det finnes i dag følgende alternativer for utdanning av 5 elever: 1. Integrere norske elever i den Svenske urmakerskolen i Borensberg, 3 år. 2. Sende elevene til Sveits i 2 år på Wostep-utdanning, og til England i diverse kurs ved Horologisk Institutt, til sammen 1 år. 3. Opprette en privatskole i Norge lik Pluss-skolen for gullsmedfaget i Fredrikstad med 2 eller 3-årig linje. Det er meget dårlig økonomi å bygge en komplett godkjent teknisk fagskole i Norge for et så lite fag med så få elever pr. år. Da må det være bedre å knytte seg til de eksisterende og vel anerkjente skoler. Hvis dette ikke er mulig, må vi lage noe tilsvarende i Norge. FUN ønsker på lik linje med Norges Urmakerforbund, å bli høringsinstans for fagplaner og fagrelaterte spørsmål for urmakerfaget i Norge. 4

5 5 Utdanning av urmakere i Norge i 1969, for 37 år siden For å sette urmakerfaget i et perspektiv, vil vi se på utviklingen av utdanningen av urmakere i Norge etter 1945, og vi vil først se på det siste året med den gamle 5-årige utdanning, nemlig Elementærteknisk Skole i Oslo Urmakerutdanningen i Norge har gjennom flere generasjoner vært en 5-årig fagutdanning der utdanningen ble basert på en lærlingkontrakt og lærlingskole Det var frivillig å ta det siste året på Elementærteknisk skole i Oslo med avsluttende svenneprøve, noe de fleste gjorde. Svenneprøven var en meget god og nøye avslutning på utdanningen som elevene var stolte over å klare. Elevene fikk gjennomgå en internasjonalt akseptert grundig utdanning på lik linje med de fleste land vi kunne sammenligne oss med. Utdanningen var tuftet på en lang tradisjon av faglige oppgaver og ga eleven en god plattform for videre utdanning eventuelt i Tyskland eller Sveits. Fagetikk De som ikke hadde svennebrev, men reparerte ur, ble benevnt som outsidere og fikk ikke kjøpe ur og deler av de seriøse leverandører. Dette bidro til godt håndverk over hele landet der folk visste at en urmaker var en utdannet urmaker som kunne sitt fag. Ingen fikk starte en virksomhet uten at håndverksbrev eller handelsbrev også var i orden. Etterutdanning De største leverandørene arrangerte kurs i Sveits der urmakerne ble innført i de siste tekniske nyvinningene. Elvebakken Videregående Skole i Oslo Vi hadde også en 3-årig urmakerskole i Oslo der pensum var det samme som en elev med lærlingkontrakt gjennomgikk på 5 år. Men det var den gang mange som mente at den 3-årige skole ikke holdt faglig kvalitet og at de fikk for liten praksistrening. Men sett i forhold til dagens utdanning var denne skolen mer lik den internasjonale skole for urmakere i dagens Europa, og langt over vår nåværende urmakerutdanning i Norge. Norge tidlig ute med opplæring i elektroniske ur Norges Urmakerforbund var meget tidlig ute med å utdanne urmakere i de nye elektroniske ur. Det ble holdt kurs rundt i hele Norge for urmakere som lå meget godt an sammenlignet med andre land i Europa. Vi var med i utviklingen av den nye teknologi for kvartsuret og vi trodde reparasjoner av elektroniske ur skulle ta over for det mekaniske uret. Dansk Urmakerskole Ringsted 5

6 6 Mange elever i Norge tok sin skoleutdanning i Danmark, og den danske urmakerskolen er godkjent for det norske svennebrev. Dette var en vekselskole der lærlingen gjennom sin utdanning gikk vekselvis på skole og i praksis på opplæringsplassen hjemme i Norge. Ny skole på Kongsberg For 11 år siden ble skolen i Oslo nedlagt og det ble startet en urmakerlinje ved Tinus Videregående Skole i Skolen skulle bygges på det danske system med vekselvis litt skole og litt i bedrift. De siste 10 år er det på Kongsberg blitt avlagt svennebrev for urmakere fra 4-6 opp til 12 elever pr. år. Dvs. at vi har fått en maksimaltilgang på ca. 80 urmakere de siste 10 år. Av disse har flere forsvunnet ut av urmakerfaget, og svært få har i dag spesialisert seg videre i faget. Reform 94 Reform 94 ble innført i det norske skolesystem i 1994 der også urmakerelever kom inn under begrepet rettighetselever der alle måtte ha et grunnkurs før videregående opplæring startet med VK1 og VK2. Vår utdanning fikk da et særløp som medførte et 3-årig løp for lærlingen med skole og bedrift etter grunnkurs for mekaniske fag. Med reformen kom nye fag inn i opplæringen som reduserte timetallet for den urmakerrettede fagutdanning drastisk. Butikk og elektronikk tok over Samtidig ble den norske urmakerstruktur forandret til kjedebaserte butikker og elektroniske ur ble hovedsak. Mekanikken ble nedprioritert og verktøy som dreiebenk og rullerbenk ble fjernet fra verkstedet. Urmakerne trodde at batteribytte og salg ble fremtiden og utdanningen ble også tillagt salg og elektronikk som hovedemner. Urindustrien i panikk Dette som skjedde i Norge var ikke et særnorsk fenomen, hele den europeiske urindustri var i panikk. Mange fabrikker gikk konkurs og mange flinke folk ble borte. Vår skole på Kongsberg ble utviklet til å utdanne butikkurmakere og ikke fagurmakere i tradisjonell forstand. Det ble en vanlig oppfatning bland fagurmakerne at elevene nå ikke kunne urmakerfaget godt nok til å bli gode fagurmakere. Noen få utdannet seg videre, og andre forlot faget. Det ble vanskeligere og vanskeligere å få tak i elever som var motiverte og urmakere som ville ta inn en lærlinger. De godkjente opplæringsplasser ble ofte en illusjon med hensyn til faglig dyktighet og opplæring av eleven. Butikken tok det meste av tiden. Skolen ble redusert fra år til år, og det ble vanskelig å fylle klassen med 12 elever hvert år. Noen urmakere sa klart i fra og mente skolen nå ikke ga elevene en fagutdanning etter minimumskravene faget trengte. De fagplaner som nå var laget ble tilpasset butikkurmakerutdanningen. Elevene selv var ofte misfornøyde og sa i fra uten å bli hørt. Ingen ville høre på kritikk og skolens faglige nedbygging fortsatte. Den norske utdanning blir redusert 6

7 7 I dag har vi ingen egen urmakerskole i Norge, den er underlagt mekanisk linje på Tinus Videregående Skole. Fjorårets kull ble omgjort til en ren ettårig skole, i praksis 6,5 mnd. skolegang, der hele fagplanpensum skulle gjennomgåes i rekordfart. Resultatet er et meget dårlig kunnskapsnivå og meget dårlig pedagogisk tilrettelegging. Ingen fra skolen følger elevene videre gjennom sine lærlingplasser inntil de skal tilbake til skolen for å avlegge svenneprøve. Holder vår svenneprøven mål? Svenneprøven er i dag heller ikke en faglig prøve med internasjonal standard, den er en illusjon og vi gir elevene et svennebrev som ligger langt under minimumskravet internasjonalt. Sammenlignet med Sverige er Norge i dag i en helt annen divisjon når det gjelder urmakerutdanning. Kunnskapsløftet og ny reform 2006 Kunnskapsløftet og reform 2006 vil antakelig ytterligere redusere kvaliteten på vår utdanning siden to nye fag skal sammen med urmakerfaget. Antall timer i fordypningsfag blir svært få, og det totale timeantall for å lære urmakerfaget, bygge opp motorisk trening for å kunne mestre verktøy og ur, blir sannsynligvis vesentlig redusert. Vi har egentlig ingen fagutdanning for urmakere i Norge. Urmakerutdanning i Norge år 2006 (Fagplaner for reform 2006/kunnskapsløftet er ikke kjent når dette skrives.) Urmakerutdanningen er en 3 årlig videregående opplæring med særløp. Grunnkurs i maskin og mekaniske fag, elektro eller handel skal taes først og er obligatorisk. De almene fag som ligger i utdanningen må taes lokalt av eleven og ikke på Kongsberg slik det tidligere var. Alle elever må ha godkjent opplæringsplass før skolestart etter lærlinglovens bestemmelser. Det avsluttes med svennebrev på Kongsberg. Skolen er pr. i dag ikke en landslinje, men en videregående skole for Buskerud Fylke. Det arbeides for å få skolen opp som en landslinje. Urmakerlinjen ved Tinus Videregående Skole, Kongsberg Urmakerlinjen ble startet opp for snart 11 år siden, med som nevnt en veksling mellom skole og opplæring i bedrift etter den danske modulmodell. Teoretisk ville dette ha fungert bra hvis vi hadde beholdt urmakerens struktur med verksted slik det var for 40 år siden. Men i dag fungerer denne opplæring ikke tilfredsstillende. Skolen har i de fleste år slitt med å skaffe opplæringsplasser og det er nedlagt hundrevis av arbeidstimer fra Norges Urmakerforbund NUF, for å skaffe eleven en urmaker som er villig til å stå som opplæringsplass. Svenneprøve avlegges på skolen etter endt opplæring. De siste år har skolen måtte redusere både areal og innhold og er i dag underlagt maskin og mekaniske fag. Det siste året ble den omgjort til en ren 1-årig linje (i praksis 6,5 mnd. skolegang). Eleven skal da gjennomgå hele fagplanens teoretiske og praktiske del på 6,5 mnd!. Dette er helt uten mening og lager et race uten like gjennom hele urmakerfagets opplæringsbehov. Store ur er omtrent ute av utdanningen og eleven har ikke opplæring i 7

8 8 elementært klokkemakeri. Storurmakerfaget har ikke hatt en eneste elev etter at det ble opprettet for noen få år tilbake, bortsett fra den eleven faget ble opprettet for. Det er en vanlig oppfattning at bare det å trene en urmakerelev opp motorisk til å takle de små ting og det å håndtere små verktøy tar minimum 1 år. Et nytt fenomen er at urmakerskolen har en stor andel elever som ikke er rettighetselever. Mange av disse kommer inn gjennom A-etat tiltak. Motiverte som har valgt urmakerutdanning som første valg er i mindretall. Rettighetselever som kommer fra grunnkurs er 17 år gamle. Over hele Europa er aldersinntak for urmakerskoler først fra 20-års alder. Motorisk og motivasjonsmessig er dette en stor fordel. Dagens urmakerskole kan fungere som en butikkopplæring for en urmakerbutikk, og muligens som et forkurs til fagurmakeropplæring. Det kan da avlegges fagprøve i butikkfag og fagplaner må tilordnes dette fag. Rekruttering i 2006? På grunn av liten søkning og vanskeligheter med finansiering av skoleplassen, er det mulig at det ikke blir satt i gang noen ny urmakerklasse ved Tinus Videregående Skole på Kongsberg i Det er vanskelig å finne opplæringsbedrifter. Fagplaner for urmakerfaget De fagplaner som i 2006 er utarbeidet for urmakeropplæring, er ikke lenger basert på å gi en opplæring som fagurmaker, men mer som en butikkurmaker. Det er i mange år kommet kritikk av fagplanene siden de ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den minimumsnorm som en urmakerutdanning må ha etter de internasjonale normer og krav. Reform 94 ødela mye og fjernet mulighetene for vesentlig basisutdanning. Det nye kunnskapsløftet som nå kommer i 2006, ser ut til å gjøre dette vesentlig verre da vårt fag skal slåes sammen med instrumentfagets to linjer. Vi får da 3 fag som skal samkjøres uten at noen har spurt urmakerfaget om hvor mye utdanning faget trenger selv. FUN aksepterer ikke en fagurmakerutdanning basert på så dårlige fagplaner som de nåværende. Opplæring i bedrift Dagens urmakerutdanning er basert på at opplæringsplassen er godkjent av fagopplæringskontoret i det respektive fylke. Det innebærer at Yrkesopplæringsnemnda kontakter opplæringsbedriften for en godkjenning. For mange har denne godkjenning blitt ordnet pr. telefon, for andre at en person uten bakgrunn i urmakerfaget, kommer og godkjenner. Det finnes ikke kriterier for minimumsutstyr for læreverkstedet og det er ingen som sjekker at opplæringsbedriften tilfredstiller de krav som opplæringsplanen setter. Dette er overhode ikke med i en vurdering om en godkjent opplæringsplass. 8

9 9 Faglig sett er denne godkjenning helt uten mening og det er i dag tilfeldigheter som bestemmer om eleven virkelig får en opplæringsplass som holder minimumsmål. Både opplæringsbedrift og elev har i mange år vært fortvilet over dette. Lærere har uttalt at de har hatt elever som overhode ikke har hatt praktisk urmakerfaglig opplæring i sin praksistid ute i bedrift, de har stått i butikk omtrent hele tiden, og kommer til svenneprøvetrening omtrent med blanke ark. Forholdet mellom butikk og verksted Tradisjonelt har urmakerfaget vært knyttet til en urmakerbutikk med verksted, ofte med ansatte svenner. Før hadde alle urmakere gode verksteder med det utstyr som trengs og urmakeren kunne overføre kunnskapen til lærlingen på en god måte som holdt et godt internasjonalt nivå. Datidens 5 årlige utdanning gjorde det mulig å få en bred opplæring. I dag er urmakerbutikken den viktigste plass for de fleste urmakere der verkstedet er nedprioritert. Mange elever tilbringer mesteparten av tiden i opplæring i butikk og ikke på verksted. Butikken sender sine reparasjoner bort til andre verkstedurmakere eller grosister. Derfor er det i dag ikke mulig å basere en fagurmakerutdanning på lærlingordningen. I hvert fall ikke hvis eleven skal være sikret en internasjonalt god opplæring. Vi må skille mellom butikkopplæring (som har eget fagbrev) og en fagurmakerutdanning. Svennebrevet Det var tidligere en svenneprøvenemnd med 3 fagpersoner. I dag er dette redusert til 2 der formann alltid har dobbeltstemme! Dette er en parodi på en eksamen der formannen alltid vil få rett! Dette har medført at elever i Norge, som egentlig skulle strykes, har bestått. Svenneprøvenemnda har selv i mange år påpekt det lave nivået, og fortvilelsen over kunnskapsnivået til kandidatene. Men svært få har strøket, her er det ikke elevene som har feil, men opplæringssystemet. FUN er av den oppfattning at vi ikke lenger kan gå god for svenneprøvens krav til urmakerutdanning. Ansvar for eleven Det hersker full forvirring i dag om hvem som skal følge opp eleven. Selvfølgelig er det opplæringsbedriftens ansvar i henhold til lærlingkontrakt. Men slik det i dag er med en 1-årig skole mister skolen kontakt med eleven, og fraskriver seg dermed ansvar for gjennomføring og kontroll av opplæringen. Ingen påser at eleven følger fagplanene og faktisk får den opplæring eleven har krav på. Det virker som eleven i stor grad må passe seg selv i praksistiden frem til svennebrevet og at opplæringsbedriften må forsøke etter beste evne å følge eleven. Mange opplæringsbedrifter tar ikke reparasjoner av store ur på eget verksted. Etterutdanning Det har vært meget tungt å drive etterutdanning i Norge uten økonomisk støtte. 9

10 10 Skal vi ta vare på basiskunnskap og overføre kunnskap fra eldre til ung, må vi så raskt som mulig komme i gang med etterutdanning. Dette haster siden det minker svært på den gamle generasjon som hadde den gamle basisopplæring. Visse elementer i faget er det i dag bare noen ytterst få som behersker. De siste år har det vært avholdt etterutdanning for urmakere ledet av urmakermester Erik Ødegaard. 26 urmakere var igjennom flere kurs i faglige viktige emner, og 105 urmakere har gjennomgått utdanning i vurdering og taksering av ur med historikk og stilhistorie. Disse kurs har avdekket et stort behov for kunnskap om urmakerfaget, og er den egentlige årsak til at FUN nå ble dannet. Den Danske Urmakerskole Ringsted og Tica m/bjørn Juhl fra Danmark, har gjennomført mange kurs i Norge i elektronikk og moderne elektroniske urverk. Vurdering av fremtidig behov og utdanning av fagurmakere for Norge Denne vurdering er basert på medlemslisten til Norges Urmakerforbund fra oktober De aller fleste bedriftene var den gangen medlemmer av Norges Urmakerforbund. NUF hadde i 1969 inndelt Norge i 15 laug eller kretser som alle i dag er oppløste eller er selvstendige grupper. Vi tar for oss krets 1 Østfold og ser på utviklingen der. Krets 1, Østfold Urmakerlaug 1969 Fredrikstad 7 medlemsbedrifter Askim 3 Gressvik 1 Greåker 1 Halden 5 Moss 5 Mysen 2 Rakkestad 1 Sellebakk 2 Spydeberg 2 Sarpsborg 6 Tistedal 1 Totalt 36 stk. medlemsbedrifter knyttet til Norges Urmakerforbund i urmakere var oppført som medlemmer knyttet til disse 36 bedriftene. Dertil var det anslagsvis 3-4 outsidere. Vi anslår 10 ansatte urmakersvenner som et realistisk tall selv om antallet ikke ble registrert. Det var den gang anslagsvis maksimalt 55 fagurmakere i Østfold fylke I år 2002 var det oppført 11 NUF-medlemmer derav 5 eller 6 var kjedebutikker uten fagurmaker. Tre av dem var rene verkstedurmakere 10

11 11 Konklusjon for Østfold I år 2006 er det 12 butikker som har fagutdannede urmakere, det er 13 fagutdannede urmakere i tillegg til 2 verkstedurmakere, til sammen 15 urmakere. 10 butikker selger ur uten fagutdannet urmaker. Totalt er det 22 butikker som selger ur der ur er et av hovedproduktene. Dette betyr et frafall på 40 fagurmakere i Østfold i løpet av 37 år eller en nedgang på 73 % Utviklingen i Østfold er ikke spesielt annerledes enn for resten av landet. Vi kan gå videre til krets 2 Oslo Urmakerlaug i Vi går ut fra medlemsbedriftene i NUF Oslo sentr. 77 Asker 1 Ski 2 Stabekk 1 Strømmen 2 Sørumsand 2 Vormsund 1 Årsnes 1 Ås 1 Bekkestua 1 Bjørkelangen 1 Drøbak 1 Eidsvoll 2 Jessheim 3 Lillestrøm 3 Nesoddtangen 1 Sandvika 3 Totalt 103 medlemsbedrifter Totalt 112 urmakere var registrerte som NUF-medlemmer, dertil et ukjent antall ansatte svenner som ikke var registrerte og noen svenner hos grossister. Vi anslår det totale antall til 30. Dette betyr at i det minste 142 fagurmakere var knyttet til Oslo-distriktet i 1969, eller ca. 20% av alle fagurmakere i hele landet. 11

12 12 Medlemsbedrifter i NUF (hele landet) år Krets nr. i Kretsnavnnavn NUF 1 Østfold Oslo Romerike Østerdalens og Opplandenes Hadeland Drammen Vestfold Telemark Aust-Agder 12 9 Vest-Agder Stavanger og Rogaland Haugaland 11 Bergen Møre og Romsdal Trondheim og Trøndelag Nordland Narvik, Troms og Finnmark tota lt I tillegg kommer ansatte og medeiere som er fagutdannet og alle fagutdannede som ikke er med i NUF og alle fagutdannede som er hos grossister. Vi antar at dette i det minste kan dreie seg om 100 personer. Vi antar dermed at det i 1969 var minst 670 fagurmakere i Norge, videre antar vi at det i 1985 var minst 500 fagurmakere i Norge og at det nå i 2006 er 250 fagurmakere i Norge! Statistisk materiale Det har vist seg vanskelig å få frem oppdatert statistisk materiale for urmakerbransjen. Mye av den statistikken som finnes, skiller ikke mellom urmakere, gullsmeder og optikere. Mange av disse foretningene er også blandingsforetninger. Det er derfor vanskelig å skille ut de som driver som rene urmakerforetninger med ansatte urmakere. Et søk på de gule sidene viser 234 foretninger på landsbasis, hvor urmaker er med i foretningsnavnet. FUN har vært i kontakt med Statistisk sentralbyrå. De svarer at det kan bli vanskelig å komme med nøyaktig statistisk materiale fordi urmakerbransjen er uoversiktlig i forhold til hvordan foretningene er registrert i arkivene. Selv ved kostbare krysskjøringer vil resultatene være tvilsomme. 12

13 13 Det er 19 registrerte verkstedurmakere i Gjennomsnittsalderen på verkstedsurmakerne er 55,6 år. Av verkstedsurmakerne er 10 personer over 55 år. NUF har 231 registrerte butikkmedlemmer. Av disse er 79 personer over 55 år. Gjennomsnittsalderen på butikkmedlemmene er 54 år. Hvor mange av disse 231 butikkmedlemmene som kan egne seg som lærebedrifter er det vanskelig å si noe om. De fleste av dagens klokkebutikker har ikke egne verksteder og kan derfor heller ikke ta ansvar for en urmakerlærling. De yngste med den gamle utdanning har 8 år igjen å jobbe før pensjon! Det betyr at det er 20 fagpersoner igjen som skal være kulturbærere for urmakerfaget i Norge! Den svenneprøven som la grunnlaget for en solid håndverksmessig utdannelse ble faset ut i Den gang var læretiden fem år, eller 4 år i lære med et siste år på skole. Sett med dagens øyne var dette en meget solid utdannelse. Hvis vi anslår at gjennomsnittsalderen på de som avla svenneprøve i 1969 var 22 år, vil det si at de siste med denne utdannelsen nå er 59 år gamle. De yngste med denne utdannelsen har altså bare 8 år igjen til de går av med pensjon. Hvis vi regner at det ble utdannet i gjennomsnitt 10 urmakere årlig på 60 tallet er det altså optimalt 80 kompetente urmakere igjen. Hvor mange av disse er aktive på verkstedet? Vi må regne med at mange er falt fra allerede, mange av dem som er igjen er hovedsakelig beskjeftiget med foretningsdrift. Hvor mange som arbeider aktivt med verkstedsdrift er kanskje bare 20 personer. De siste av disse 20 med den gamle utdannelsen går altså av med pensjon i Det er disse som kan være mulige kulturbærere for videreføring av faget til kommende generasjoner. Dette vil si at mulighetene for å få til en kunnskapsoverføring er svært liten. I den andre enden må vi vurdere tilgangen på lærlinger. Urmakerbransjen i Norge Strukturanalyse I Norge laget Harald Hanssen Bauer og Erik Koritzinsky i 1975 en strukturanalyse om urmakerfaget som påpekte farene for fagurmakeren og viktigheten av å opprettholde kvalitet. Få ville lage ur for mange og prisen vil rase nedover. Faget tok i svært liten grad hensyn til denne rapporten, som mer eller mindre ble sett på som irriterende feil, og vi fikk en sterk reduksjon av fagurmakerens kvalitet. Urmakermester Erik Ødegaard laget i 1988 ferdig en analyse av urmakerfaget i Norge sammen med urmaker Finn Morbech fra Dansk Urmakerskole Ringsted, som hadde laget analyser for resten av Norden. Det ble her konkludert med at urmakerfaget og utdanningen er i en 5-på-12-situasjon og at det ikke hadde blitt tatt hensyn til signaler fra forrige analyse laget av Harald Hanssen Bauer. Ødegaards analyse ble basert på 16% tilbakemelding fra urmakere i Norge, som var meget bra, og gjorde det mulig å få ut en bra analyse. 21 % av urmakerbutikkens omsetning er fra reparasjoner, noe som utgjør en betydelig del av inntekten og 91 % mente at reparasjoner var meget viktig. 74 % utførte egne reparasjoner på eget verksted. 13

14 14 38 % ønsket å bli med i en faggruppe og 63 % ønsket bedre teknisk informasjon. Dette er omtrent de samme tall Finn Morbech hadde i sin undersøkelse. Det var klare faresignaler for urmakerfagets kvalitet som også var blitt påpekt i I år 2006 er disse signaler ennå ikke tatt tak i på en konstruktiv måte Urmakerbransjen har vært igjennom en meget stor og tung reform ved elektronikkens inntog i urmakerfaget. Da kvartsuret kom, spådde mange urmakerens undergang. Mekanikken ble uinteressant og butikken som en moderne salgskanal for ur ble gjenstand for en omveltning som faget aldri har sett maken til. Billige ur fra østen, Japan og nå Kina, markedsførte meget rimelige ur med flott design. Volumsalg på bekostning av kvalitet tok nå over i Norge. Reparasjon av disse urene ble en meget stor utfordring for urmakerne der den økonomiske grense fremtvang en kast og bruk mentalitet. Urmakerens økonomi ble sterkt redusert. De tradisjonelle fine kvalitetsfabrikker fikk seg en kraftig nedtur. Mange fabrikker fikk vanskeligheter, og det ble flere år med svært turbulente tilstander.. Det var urmakere i alle tettsteder i Norge 180 steder i Norge, inkl. Oslo, hadde opp til flere urmakere. Oslo alene hadde 103 butikker i Kunden trengte ikke lete etter urmaker og fikk sin faghjelp så si på stedet. I dag må en kunde med et klenodium eller en fin mekanisk klokke lete lenge for å finne en som kan reparere klokken, ofte må kunden reise langt for å finne en kompetent fagmann. Historikk Det første mekaniske ur kom i 1250 Urmakerfaget er verdens eldste mekaniske fag. De første mekaniske tidsmålerne ble trolig laget for å varsle om bønnetidene i klostrene. Tidlige beskrivelser av mekaniske tidsmålere finnes fra siste halvdel av tolvhundretallet. De eldste bevarte urene er fra begynnelsen av tallet. Dette dreier seg om store stasjonære ur. Reguleringsmekanismen var en spindelgang med såkalt folliot, en stang med vekter i hver ende som svingte frem og tilbake over urverket. Presisjonen var ikke bedre enn innenfor et kvarter i døgnet. De anga bønnetidene ved en slagmekanisme hvor en hammer slo på en klokke. Disse urene ble laget av jern og antakelig var det håndverkere fra smedlauget som utviklet seg til urmakere. Senere, på begynnelsen av 1500 tallet kom de første bærbare urene. Disse urene ble produsert i messing og stål, med fine graveringer og senere med skiver i emalje. Pendelen kom i 1657 Galileo Gallilei tegnet et utkast til en urmekanisme som ble regulert med pendel, men det ble den nederlandske vitenskapsmannen Christiaan Huygens som fikk fremstilt det første 14

15 15 pendeluret i 1657 i Holland. Utover på 1700 tallet ble de store stasjonære urene meget nøyaktige tidsmålere som etter hvert kunne brukes til vitenskapelig forskning. De var nå i stand til å måle tiden med bare brøkdeler av et sekunds avvik per døgn. Blant annet oppfinnelsen av kompensasjonspendelen, gjorde dette mulig. Det var Frankrike, Sveits og England som var de ledende land i utviklingen av uret og de bærbare urene kom også etter når det gjaldt presisjon. Her var det balanse med spiral som regulerte uret. Lengdegraden var vanskelig å beregne Det første brukbare skipskronometeret ble konstruert av engelskmannen John Harrison sent på 1700 tallet. Skipskronometeret gjorde det mulig å foreta nøyaktige lengdegradsberegninger til sjøs. Dette gjorde England til en ledende sjøfartsnasjon og hadde stor betydning for norsk skipsfart. Mye av grunnlaget for å gjøre urene til presisjonstidsmålere ble lagt på 1700 tallet, senere var det mer tale om å videreutvikle teknikken langs de sporene som urmakerne hadde etablert. Nye smøremidler, nye legeringer og matematiske beregninger for tannformer kom, dermed startet industrialiseringen av urmakeriet omkring De gyllne 100 år i Norge Fra 1750 til 1850 ble det laget massevis av klokker i Norge. Omtrent i alle bygder i Sør-Norge ble det klokkemakere som laget mer eller mindre gode gulvur. Disse ur sammen med klokkekassen er i dag bondeantikviteter med høye verdier og er kjære familieklenodier. Mange av disse ur eksisterer den dag i dag og må vedlikeholdes faglig korrekt. Design, tekniske variasjoner og kvalitet gjør disse ur til verdifulle nasjonalskatter. Med uret kom den moderne tid inn i landet. Sveits og Amerika lager lommeur Det skulle vise seg at amerikanerne med sin urindustri kom til å innta en lederstilling fremover mot 1900 tallet. Sveitserne forstod etter hvert at de måtte ta opp konkurransen for ikke å forsvinne ut av markedet. Utover på 1900 tallet utviklet sveitserne en moderne urindustri. De prinsippene for presisjonstidsmåling som på hele 1800 tallet ble grundig utprøvd i lommeurene, ble utover på 1900 tallet armbåndsuret til del. Konfirmantens høyeste ønske var et ur! Veggur i alle norske hjem Mellom 1890 og den 2. verdenskrig skulle alle hjem ha et godt veggur eller bordur. Det kom tusenvis av ur fra Tyskland, England og USA og de fleste av disse representerte god kvalitet og håndverk. Uret ble en nødvendighet for å følge tiden rett i alle norske hjem, og disse ur er i dag familieklenodier med høy prioritet. Armbåndsuret kommer Første verdenskrig representerte et tidsskille. For soldatene viste det seg mer praktisk å bære uret på håndleddet enn i en bortgjemt frakkelomme. Omkring 1930 ble det for første gang produsert flere armbåndsur enn lommeur. Armbåndsurene fikk etter hvert flere tilleggs funksjoner, som datomekanisme, automatisk opptrekk, nedtelling og stoppeklokke. Det mekaniske armbåndsuret ble laget etter meget strenge krav til presisjon etter de samme prinsipper og tekniske krav som dagens meget dyre ur lages etter. 15

16 16 Kvartsurets revolusjon Da den såkalte kvartsrevolusjonen kom utover på 1980 tallet, gikk uret over fra å være en mekanisk innrettning til å bli et elektronisk instrument med meget høy nøyaktighet. Man trodde at det mekaniske urets dager var talte, og med det at også urmakerfagets lange og spennende historie var kommet til veis ende. Mekanikken kommer tilbake Men det skulle vise seg, at de fine og prestisjetunge sveitsiske urfabrikkene fortsatte å produsere mekaniske armbåndsur av meget høy kvalitet. Det mekaniske uret var ikke lenger en hverdagslig tidsmåler, men ble hevet til å representere et forfinet mekanisk kunsthåndverk. I dag må vi betrakte urmakerfaget i dette spennende perspektivet. Det lages meget flotte mekaniske armbåndsur igjen i Sveits og Tyskland, og alle som i dag skal ha et ur med sjel, anskaffer et mekanisk ur! I dag er det perfeksjonerte mekaniske ur på full fart tilbake i markedet og utgjør allerede en viktig del av markedet. Det mekaniske uret trenger vedlikehold og stell faglig på samme måte og med samme teknikker som før! Manglende forståelse for håndverk Urmakerutdannelsen i dag befinner seg på et nivå hvor den ikke lenger kan kalles en fagutdannelse. Hvilke krefter har vært toneangivende, når man har laget læreplaner for urmakerfaget? Hvilke syn på hva et håndverk er har fått gjennomslag i læreplanene? Det kan se ut som om representanter for faget ikke er blitt hørt i nevneverdig grad. Et overordnet, arrogant teoretisk syn har nesten vært enerådende når beslutninger om håndverksutdanningen skulle tas. I disse prosessene kan det spores et markert skille mellom pedagogene, og de praktiske utøverne av håndverksfag. Disse er hoderystende til nye læreplaner som med vekslende syn har fått gjøre seg gjeldene. Reformene har i liten grad maktet å bevare den kunnskapen som håndverkene tradisjonelt representerer. Utviklingen er gått fra en utdanning basert på innlæring av praktiske manuelle ferdigheter til en utdanning som vektlegger teoretiske kunnskaper og en estetisk betraktende holdning til de praktiske fagene. Elevene er ikke lenger deltakere i praktisk arbeide, men blir utdannet til passivt betraktende konsumenter. Vi er i dag vitne til en systematisk avlæring når det gjelder mange av håndverksfagene. Noe av ansvaret for denne utviklingen må nok fagene ta på egen kappe. Akademikere utrykker seg gjennom språk og formler, håndverkene utrykker seg gjennom de gjenstandene de fremstiller, det er altså et språk utenfor det verbale språket. Spørsmålet blir hvordan en kan gjøre seg forstått ovenfor en motpart som har den selvsikkerhet som skal til for å få sine synspunkter gjennom i et komplisert moderne samfunn? Håndverkerne må utvilsomt lære seg språklige ferdigheter, og tilegne seg de kulturelle knepene som skal til for å kunne opptre med selvsikkerhet i de fora hvor beslutningene tas. Samtidig bør de kreftene som sitter i nøkkelposisjonene høre nøye etter når håndverkets representanter legger frem sine synspunkter. I moderne tid har de praktiske ferdighetene alltid vært nedvurdert i forhold til de teoretiske. Vi kan snakke om tre kunnskapsformer. Påstandskunnskap, ferdighetskunnskap og fortrolighetskunnskap. De to siste kan også gå under samlebetegnelsen taus kunnskap. Altså en kunnskap som ligger utenfor det verbale språket. Vi kan si at påstandskunnskap og 16

17 17 ferdighetskunnskap i felles utfoldelse genererer følelser. Følelsene blir da selve katalysatoren som gir næring til de to kunnskapsformene og fører frem til fortrolighetskunnskap. Det er først i en slik syntese mellom de to kunnskapsformene, at en tanke eller en gjenstand kan bli grensesprengende. Påstandskunnskap sammen med taus kunnskap og med følelser som katalysator kan i lykkelige øyeblikk stå frem som grensesprengende. Om vi kunne se håndverkene i et slikt lys, burde det få betydning for de fremtidige valgene vi vil foreta med hensyn til utdannelse og den posisjon håndverkene skal ha i samfunnet. En utdypet forståelse for hva håndverk egentlig representerer av ferdigheter og intelligens må bli gjenstand for intensivert fremtidig forskning. Alle håndverk, inkludert urmakerfaget, skal være med på å forme fremtidens samfunn. FUN vil arbeide for at dette skal skje. Et historisk fag Urmakerfaget kan betraktes fra mange synsvinkler. Det kan betraktes som et kulturhistorisk fag,, et mikromekanisk fag, et fag som må ha kjennskap til elektronikk og moderne datateknologi og faget som en servicenæring med en merkantil komponent. FUN har som hovedformål å fremme det klassiske, mekaniske urmakerhåndverk. Å kunne beherske det klassiske urmakerfaget er helt essensielt med tanke på å bevare gamle ur. Av dem finnes det mange rundt om i landet, de spenner over et vidt spekter fra klenodier tilvirket på 1500 og 1600 tallet fremover mot engelske, svenske, danske og norske gulvur på 17 og 1800 tallet. Det gjelder også gamle lommeur fra 1700 og 1800 tallet til 1900 tallets finere mekaniske armbåndsur for bare å nevne noe. Dagens norske urmakerutdannelse er langt fra å kunne ta seg av ur i disse kategoriene. Skal disse urene kunne ivaretas på en faglig forsvarlig måte kreves det en utdannelse på et langt høyere nivå enn det som tilbys innen den videregående skole. Den norske fagutdanning for de små fag Mot denne overnevnte bakgrunn, finner vi det rett å påpeke viktigheten av å se på den norske fagutdanning for de små fag. Urmakerfaget skal ivareta de tusenvis av gamle klenodier og arvestykker som finnes i landet og på en korrekt faglig måte kunne la disse gå over til neste generasjoner i god stand. Det finnes massevis av offentlige ur fra kirkeur til fasadeur og innvendige flotte klenodier på slott og storgårder. Hvem skal i fremtiden holde disse ved like på en korrekt måte? Mekaniske ur er i dag meget attraktive over hele verden i dyre prisklasser. Det er den mekaniske klokken alle smakker om. Den krever service og vedlikehold, her trengs den samme teknikk og faglige dyktighet som for 100 år siden. Faget er omtrent ikke forandret på 100 år! Kunnskaper i og evnen til å reparere ur på en faglig rett og kvalitetsmessig internasjonalt riktig måte er nå omtrent ødelagt i det norske samfunn. Flere hundre år med overføring av kunnskap fra generasjon til generasjon har stanset. Vi leter nå etter gamle urmakere som har krefter til å vise kommende generasjoner hva de kan, men vi finner dem omtrent ikke lenger! Vi finner bare kjedebutikken som selger ur! 17

18 18 Internasjonal opplæring Internasjonal opplæring, er en forutsetning for å kunne ivareta de flotte mekaniske nye og eldre armbåndsur. Det er kun gjennom en internasjonal norm vi kan reparere og vedlikeholde finere ur korrekt. Få håndverk, om noen, er så avhengi av finmotorisk trening og riktig behandling av de ørsmå deler som skal fungere sammen år etter år. Det er opprettet en utdanning i Sveits som sikrer dette faglige basisgrunnlaget, en minimumsnorm for å utdanne en urmaker likt over hele verden! Wostep urmakerskole i Sveits samarbeider nå med skoler over hele verden, også den svenske og den finske skolen, og legger strenge føringer for hva en elev skal igjennom hvis vi skal benevne eleven som en urmaker. Slik situasjon nå er i Norge med utarbeidelse av nye fagplaner og ny reform, ser vi ikke noen mulighet til å opprettholde en norsk fagurmakerutdanning etter den minimumsnorm som det internasjonale nivået setter. Vi ser 2 muligheter for Norge: 1: Lage en skole etter de samme kriterier som i Sverige og etter den Wostep-norm som gjelder for en urmakerutdanning. 2: La elever fra Norge få denne utdanning i utlandet, for eksempel samarbeide med Sverige. Utdanning av urmakere i Norge må følge de internasjonale krav som bl.a. den svenske urmakerskole følger og som er fastsatt fra Sveits. Overføring av kunnskap mellom generasjoner For å styrke de unge nyutdannede urmakerne kunne det være ønskelig med en mulighet for kunnskapsoverføring fra eldre til yngre generasjoner. Det etableres etterutdanning med eldre erfarende håndverkere som veiledere. Dette må i så fall settes i verk før kompetansen faller fra. Det burde også være en mulighet å etablere en nettbasert kontaktformidling mellom gamle og unge fagfolk. Eldre yrkesutøvere kunne registrere seg til tjeneste, pensjonister er også en resurs. FUN har vært i kontakt med representanter for Bagn prosjektet. Dette vil det bli arbeidet videre med fremover. Gjennom Interreg IIIA prosjektet "Bærekraftig Arbeidsliv Gjennom Nettverk" (BAGN) er målsetningen å bidra til et mer bærekraftig arbeidsliv ved å ta vare på de menneskelige ressursene. Mer konkret handler det om å tilrettelegge for proaktive systemer som gjør at arbeidstakere blir lenger i arbeidslivet. Fremtidsutsikter. Hovedelementet i en fremtid for urmakerfaget er en utdannelse av høy internasjonal kvalitet. En utdannelse hevet opp til et høyskolenivå er ønskelig. Man må rekruttere elever med en høy motivasjon for faget. Utdannelsen kan sidestilles med den treningen som skal til for å lære seg 18

19 19 å spille et musikkinstrument på et faglig forsvarlig nivå. Utdanning må også settes inn i en historisk sammenheng for å gi eleven en solid identitet i forhold til faget. I fremtidens samfunn kan håndverkene komme til å spille en langt viktigere rolle enn de gjør i dag. Organisasjonen FUN vil etter beste evne bidra til å endre den negative utviklingen vi nå er inne i. Hvis reduksjonen av fagurmakere fortsetter i Norge, noe som det ser ut til å gjøre, vil landet få store problemer med å ta vare på urmakerfaget. Alle de tusenvis av kulturskatter og klenodier, samt de mekaniske lomme og armbåndsur som er i bruk daglig skal og må vedlikeholdes reglemessig. Tårn og kirkeur skal på samme måte behandles og taes vare på. HVEM SKAL GJØRE DETTE I FREMTIDEN? Dette betyr at det haster med å gjøre noe, og vi må gjøre det NÅ! Denne betrakting om urmakerfaget i Norge er ingen vitenskaplig undersøkelse. Den er laget av to personer med til sammen 90 års erfaring innen urmakerfaget. Vi har forsøkt å være så nøkterne og redelige som vi kan, og vi må ta forbehold om feil i vårt tallmateriale. Vi har ikke gått inn i dybden av materialet, men brukt vår intuisjon og erfaring så godt vi kan. Vi håper derfor at dette blir lest og oppfattet på bakgrunn av overnevnte. Konklusjon. Vi er glade i vårt fag! Organisasjonen FUN (Fagurmakerne Norge) kan ikke godkjenne dagens svenneprøve som minimumsutdanning for fagurmakere i Norge. Storurmakerfaget som kun har hatt en eneste elev siden starten, må også stoppes og innlemmes i en felles fagurmakerutdanning som før. Det er ingen mening i at et så lite fag skal ha en storurmakerutdanning som eneste land i Europa! Dagens svenneprøve og fagplaner må stoppes! Det må opprettes en ny og bedre fagurmakerutdanning. Dagens urmakerutdanning på Kongsberg må forandres til en butikkutdanning med de fagplaner og krav som her settes. Det kan da avlegges fagprøve for butikkfag. Vi håper derfor at denne statusrapporten for urmakerfaget 2006 kan bidra til en fruktbar dialog med alle de aktørene som har med håndverksfag og utdanning å gjøre, og at FUN blir en naturlig samarbeidspartner når urmakerfaglige spørsmål skal drøftes. I tillegg vil FUN også engasjere seg når det gjelder spørsmål som gjelder håndverk generelt. Vedlegg. Artikler som kan tjene til ytterligere informasjon om de ideene FUN bygger på, ligger på hjemmesiden v år klikk på vedlegg i menyen på venstre siden. 19

Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.

Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat. Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Oslo, 14. januar 2015 Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.pdf

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Argumenter for håndverk generelt og urmakerfaget spesielt.

Argumenter for håndverk generelt og urmakerfaget spesielt. 1 Argumenter for håndverk generelt og urmakerfaget spesielt. Definisjon av ståsted er viktig. Hva vil vi være. Selvstendige, frie håndverkere, eller håndlangere for industrien? En definisjon av hva vi

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold Mot fagbrev Samarbeid med kommunene i Østfold Bruk av arbeidsrettede tiltak NAV arrangerte i 2011 et møte med Rådmenn og Ordførere i alle kommunene i Østfold. Ønsket innspill til bedre utnyttelse av arbeidsrettede

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 213 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

taksering fra Upptec Assure

taksering fra Upptec Assure rask enkel rettferdig lønnsom taksering fra Upptec Assure Taksering Vi snakker ikke med kunden din. Vi avgjør ikke om kunden din har krav på erstatning eller ikke. Vi holder ikke rede på hvilke forsikringer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Håkon Høst og Svein Michelsen Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Arena for kvalitet, Tromsø 11.09.2014 Hvorfor studere opplæringskontorene? Et kvalitetsvurderingssystem for fag-

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

motivert ungdom søker motiverte bedrifter

motivert ungdom søker motiverte bedrifter motivert ungdom søker motiverte bedrifter Det er behov for flere lærlingeplasser ert ungdom r motiverte bedrifter Der skole møter yrkesliv om ipraxis Ipraxis (tidligere Opplæringskontoret for Industribedrifter

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Uret for øyeblikket. Uret for livet. Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm.

Uret for øyeblikket. Uret for livet. Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm. 1 Er urmakeren, urmaker? Uret for øyeblikket. Uret for livet. Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm. Hvis urmakeren virkelig var urmaker så ville han fremdeles laget ur, slik ihvertfall noen gjorde

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 215 OG HITTIL I ÅR NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for mai er nå frigitt og vi kan

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014

Markedsoversikt bussdrift i offentlig regi Pr. 15. september 2014 Innledning Vedlagt følger en oppdatert markedsoversikt basert på opplysninger innrapportert fra fylkeskommuner og administrasjonsselskaper i perioden juli-september 2014. Markedsoversikten ble sist kunngjort

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER!

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! JERNBANEN KAN DU TRYGT SATSE PÅ Som ferdig utdannet vil du ha en spesialkompetanse det er stor etterspørsel etter nå og i framtiden. Du kan bli lærling i fagene signalmontør, energimontør,

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?»

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» ved Jorunn Dahlback Fagskoleutdanning på Vea, Tyskland, Finland etc. Mesterbrev Studiespesialisering/ Studier ved Høgskole

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen.

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen. Vaktbransjens egen skole Kurs og utdanning 2007 KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST 2014 OG HITTIL I ÅR HC MRKEDSRPPORT HOTELLER ØKKELTLL FOR UGUST 214 OG HITTIL I ÅR ORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. lle beløp er i norske kroner ordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer