Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME)

Transkript

1 Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME) Prosjektleder: Professor Hilde Eide, dr.philos Fakultet for Helsevitenskap, Høgskolen I Buskerud og Vestfold Forskningsleder, Vitensenteret helse og teknologi

2 Finansiert av NFRs forskningsprogram Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVEL) Programmet skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert yrkesutøvelse, for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom styrking av praksisnær forskning.!

3 1. Kommunikasjon med eldre i hjemmesykepleien, på CT-labben og hos optikeren Nåværende praksis - lydbåndopptak - Sykepleiere - Helsefagarbeidere - Radiografer - Optikere 300 opptak i Norge, 200 i Sverige, 100 i Nederland Videreutvikling av systematiske kodemetoder i personorientert kommunikasjon Kommune-samarbeid Stipendiat Linda Hefskold (radiograf) 1.amanuensis Vibeke Sundling (optiker)

4 Helsebekymringer Gylne øyeblikk Viktige anliggender kommuniseres hovedsakelig indirekte Viktige anliggender må oppdages (Eide et al, Social Science & Medicine, 2004 Eide & Eide i Pasienten og sykdommen, 2007 Eide, Sibbern, Finset, Johannesen, Miaskowski, Rustøen European Journal of Pain 2011) Hilde.Eide@hibu.no

5 Verona Coding Definitions of Emotional Sequences - VRCoDES Steg 1: Identifisere hint og uttalte helsebekymringer Følelsesmessig uttrykk Steg 2: Kode helsearbeiderens respons (Zimmermann et al, Patient Education and Counseling 2011, Del Piccolo et al PEC 2011, Eide et al PEC 2011)

6 Formidling av viktige anliggender og helsebekymringer VR- CoDES - hint A. Vage ord, for å beskrive følelser B Verbale hint om underliggende bekymringer C. Ord /uttrykk som fremhever fysiologiske korrelater til emosjonelle tilstander D. Nøytrale ytringer E. Repetisjon av noe som er sagt før F. Nonverbalt uttrykk for følelse Så det påvirket meg også Det jeg lengter etter er å gå ut Da forstår jeg ikke hvordan jeg skal kunne sove Den puten er spesiell skjønner du, jeg har ikke turt å drive så mye med den åhh (med lidende stemme)

7 Mulige responser (del Piccolo et al 2011) Ikke eksplisitt i forhold til pasientens utsagn Eksplisitt i forhold til pasientens utsagn Gir ikke rom for å utforske videre Gir rom for å utforske videre Gir ikke rom for å utforske videre Gir rom for å utforske videre Tema eller følelse - Ignorerer -Går videre uten å ta opp tråden -Gir generell informasjon -Bekreftelse - Ber P si mer - Uttrykker forståelse - Retter oppmerksomhet mot noe annet - Utsetter å snakke om det - Gir råd eller informasjon - Avviser helt - Anerkjenner innhold - Anerkjenner følelse - Utforsker innhold - Utforsker følelse - Empatisk respons

8 Roter Interaction Analysis System (RIAS 39 koder) Affektiv kommunikasjon Bygging av emosjonell og sosial støtte Empati, bekymring eller oppmuntring Pasientens behov for å føle seg anerkjent og forstått Instrumentell kommunikasjon Informasjonsinnhenting tester og prosedyrer Fysiske undersøkelser pasientinformasjon og rådgiving Pasientens behov for å vite og forstå

9 2. Kommunikasjon med eldre på sykehus med fokus på nonverbal kommunikasjon Hvordan kommuniserer eldre personer det som er viktig for dem? Helsebekymringer uttrykt verbalt og nonverbalt Hvordan kommuniserer legen? Øye kontakt Omgangsform Legens respons Seniorforsker Rita Gorawara-Bhat, University of Chicago 49 konsultasjoner fra sykehussetting fra Ahus Samarbeid med University of Chicago og Ahus Professor Pål Gulbrandsen, UiO, Ahus

10 3. Kommunikasjonstrening og kommunikasjonskompetanse i utdanningene pasienten som veileder - Kjernesituasjoner i hjemmesykepleien i møte med eldre - Web-basert plattform med mange eksempler og mulighet for å snakke til kamera og se seg selv - Eldre personer med i undervisningen som veiledere - Systematiske evalueringsmetoder i simuleringssituasjoner Prof. Hilde Eide (prosjektleder) Stip. Linda Hafskjold 1.aman. Vibeke Sundling Prof. II Sandra van Dulmen Prof. Kirsti Skovdahl 1.lektor Irene Langeggen H-lektor Iren Ruud H-lektor Elisabeth Solheim H-lektor Dorte Kristensen

11 Personorientert fokus Person-centeredness has been defined as an approach to practice established through the formation and fostering of therapeutic relationships between all care providers, (older) people and others significant to them in their lives. It is underpinned by values of respect for persons, individual right to self-determination, mutual respect and understanding. It is enabled by cultures of empowerment that foster continuous approaches to practice development (McCormack et al., 2008 ). BUSKERUD and VESTFOLD University College - Science Centre Health and Technology

12 Bidra til god utdanning gode dager og god helsehjelp!