En god barndom varer livet ut tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ), status på tiltak pr 1.

Transkript

1 En god barndom varer livet ut tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ), status på tiltak pr 1. juni 2016 Nr. Status: 1 Styrke kommunens forebyggende helsearbeid og tjenestenes arbeid med voldsproblematikk a Forskriften om helse-fremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal revideres. I formålsparagrafen skal ansvar for arbeid mot vold tydeliggjøres. Helsedirektoratets del av tiltaket er gjennomført og avsluttet. Helsedirektoratet legger gjeldende forskrift fra 2003 til grunn for arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten per dags dato, men har et økt fokus på voldsproblematikk. Helsedirektoratet leverte et forslag til revidert forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, herunder svangerskapsomsorgen og helsestasjon for ungdom til Helse- og omsorgsdepartementet i mai Arbeidet med revidering av forskriften vil vurderes i sammenheng med det pågående lovarbeidet på området og arbeidet med en ungdomshelsestrategi. Det vises til tiltak 9 og 16 i denne tiltaksplanen og Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Ansvarlig: Helsedirektoratet b Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal utvikles. Vold mot barn og ungdom skal inngå som tema. Arbeidet er prioritert i Helsedirektoratet. Anbefalinger om å avdekke vold mot barn og unge, opplysningsplikt til barnevern og samhandling er blant annet tatt med i retningslinjen for å styrke tjenestens arbeid med voldsproblematikk. Arbeidet er delt inn i: 1) Fellesdel som omhandler deltjenestenes virksomhet og helsestasjon 0-5 år 2) Skolehelsetjenesten 5-20 år og helsestasjon for ungdom. 1

2 Del 1) har vært på ekstern høring. Det jobbes med å sammenstille høringssvar. Publisering planlegges høsten Del 2) planlegges sendt på ekstern høring høsten Ansvarlig: Helsedirektoratet c Kommunenes økonomiske rammer foreslås styrket med 200 mill. kr i 2015, i tillegg til 180 mill. kr videreført fra 2014, for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, totalt 380 mill. kr for I meldingen til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester er tjenester til barn og ungdom et tema som vil bli behandlet. Kommunenes frie inntekter er i budsjettet for 2016 styrket med ytterligere 200 mill kr begrunnet i satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I budsjettforliket ble det i tillegg øremerket 100 millioner kroner til økt bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Styrkingen inngår i kommunenes frie inntekter, og det rapporteres ikke på bruk av rammetilskuddet. Helsedirektoratet har et følge-med ansvar. KOSTRA/SSB-tall viser en marginal økning av stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Antall helsesøsterstillinger pr var 2333,5 som er en prosentvis økning fra på 7 % og endring fra på 19 %. Antall jordmorstillinger pr var 287,9 som gir en økning på 3 % fra og en økning på 8 % fra Informasjon om årsverk for 2015 er ikke fremlagt ennå. Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet 2 Forebyggende arbeid blant de minste barna a Risikoen for skjevutvikling hos sped- og småbarn (0 2 år) skal reduseres. Det godt dokumenterte programmet Nurse Family Partnership skal prøves ut i Norge. Målgruppen er unge førstegangsforeldre i risiko. Foreldrene får systematisk og langvarig oppfølging allerede fra tidlig i svangerskapet. Resultater fra utprøvingen vil legges til grunn for eventuell videre gjennomføring. 2

3 To team bestående av en NFP-veileder, fire NFP-sykepleiere (helsesøstre og jordmødre) og en teamsekretær i halv stilling har fått første runde med opplæring. De to teamene vil betjene henholdsvis Gamle Oslo og Søndre Nordstrand bydeler i Oslo og Stavanger, Sandnes og Time kommuner i Rogaland. I utprøvingen av programmet vil 150 familier følges opp i de to utprøvingsområdene, og NFP-teamene vil samarbeide med svangerskapsomsorgen og andre tjenester lokalt for å nå ut til førstegangsforeldre. Lokale NFP-råd med faglig, administrativ, politisk og erfaringskompetanse er opprettet for å tilrettelegge for den lokale utprøvingen av programmet i utprøvingsområdene. Rådene har også fått opplæring i programmet. Lokale lanseringskonferanser er avholdt i utprøvingsområdene for å gjøre programmet kjent i relevante kommunale tjenester, og samarbeidsmøter er avholdt med svangerskapsomsorgen spesielt i utprøvingsområdene. Følgeevalueringen av forsøket er i gang, forskerne har observert opplæring og hatt møter med relevante parter. Evalueringen vil løpe parallelt med hele forsøket, gi innspill i vurderinger underveis samt oppsummere erfaringer og resultater til slutt. Faglige samarbeidspartnere er samlet i et nasjonalt fagråd for NFP-utprøvingen som møtes for å drøfte faglige spørsmål og gi innspill i utprøvingen. Lisensgiver ved universitetet i Colorado har godkjent rapport fra forberedelsesfasen og uttrykker stor entusiasme for arbeidet som gjøres i Norge og for det videre samarbeidet. Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet b Erfaringene fra Modellkommuneforsøket ( ), og opplæringsprogrammet Tidlig inn psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner, vil bli vurdert i sammenheng med tanke på videreføring. Modellkommuneforsøket er rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Arbeidet går ut på å prøve ut kartleggingsverktøy og modeller for tverrfaglig samarbeid og samordning lokalt. Barn skal fanges opp så tidlig som mulig og få helhetlig hjelp. En evalueringsrapport vil foreligge våren Opplæringsprogrammet Tidlig inn har som mål å forebygge og hindre at barn vokser opp med skadelige volds- og konfliktmønstre, samt tilby tidlig hjelp til gravide og småbarnsfamilier for å unngå 3

4 negativ utvikling over tid. Tilskuddsordningen til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler ble etablert i 2015 (RS 19/2015). Ordningen bygger på erfaringene fra Modellkommuneforsøket ( ). Formålet er å stimulere kommunene til å utvikle gode verktøy for tidlig innsats og helhetlig hjelp til barn som lever i familier med utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold og andre risikofaktorer. Utvikling av tverrsektorielle modeller skal bidra til å systematisere, forankre og samordne kommunenes arbeid med barn på tvers av tjenester og nivåer. Barn med behov for hjelp skal fanges opp tidlig og sikres riktig, koordinert og langsiktig oppfølging. 24 kommuner mottok støtte under ordningen i Det er etablert en faglig veiledningsfunksjon i form av to stillinger i Bufdir. Stillingene skal bidra til måloppnåelse i kommunene. Det er utviklet mandat og resultatrammeverk for veiledningsfunksjonen. En digital veileder for kommuner som søker/har mottatt tilskudd er under utvikling. Våren 2016 arrangerte Bufdir en nettverkssamling for alle kommuner under tilskuddsordningen. Dialogen med Helsedirektoratet og andre relevante myndighetsinstanser er styrket, med særlig vekt på samarbeid rundt opplæringsprogrammet Tidlig Inn og tilskuddsordningen Bedre Tverrfaglig Samarbeid (BTI) under Helsedirektoratet. Nye tilskuddsmidler til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging lyses ut høsten Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet c Barnevernets tilbud til utsatte familier med små barn utredes. En del av tilbudet gis i dag i sentre for foreldre og barn, som er et frivillig tilbud til gravide, enslige og par med barn opp til tolv år. Bufdir har utarbeidet en rapport som redegjør for hvordan et samlet tilbud for utsatte sped- og småbarn bør se ut, og hvor sentre for foreldre og barn er særlig omtalt. Det er også utarbeidet en rapport om utredning av oppgave-, ansvars- og finansieringsansvar mellom stat og kommune for tilbudet til målgruppen basert på direktorats faglige anbefalinger som nevnt ovenfor. Kunnskapssenteret har levert en kunnskapsoppsummering av virksomme intervensjonsmetoder for utsatte sped- og småbarn (desember 2015). 4

5 For å styrke kunnskapsgrunnlaget på området har RBUP Øst og Sør fått i oppdrag å kartlegge og gi anbefalinger for virksomme og kvalitetssikrede utredningsmetoder til bruk i sentre for foreldre og barn. Anbefalingene vil foreligge primo RBUP Øst og Sør har i samarbeid med Bufdir avholdt workshop (januar 2016) med relevante aktører (spedbarnsnettverket og enkelte ledere fra sentrene), hvor RBUP presenterte eksempler på virksomme og kvalitetssikrede kartlegging- og utredningsmetoder for bruk i sentre for foreldre og barn. Anbefalingene de utarbeider, er noe forsinket, men vil foreligge sommer Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 3 Tilskudd til foreldrestøttende tiltak i kommunene. I 2014 er det etablert en tilskuddsordning rettet mot kommunene til foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak. Et stort antall søknader viser at det er behov for denne type tiltak. En del kommuner mangler nødvendig kompetanse, og ordningen skal utvides til å omfatte både støtte til drift og utvikling av nødvendig kompetanse. Tiltakene kommunene søker om skal ta utgangspunkt i etablerte metoder med dokumentert virkning, for eksempel Program for foreldreveiledning (ICDP), Circle of security (COS), De utrolige årene eller liknende. I all hovedsak er søknadene faglig forankret i en eller flere av de etablerte metodene, og overvekten av tiltakene tar utgangspunkt i ICDP eller COS. Ettersom denne ordningen er flerårig, er tilskuddsmidlene bundet opp fra år til år. I 2014 og 2015 fikk de fleste kommunene som fikk innvilget sine søknader også tilsagn om tilskudd for årene Bufdir lyser derfor ikke ut ordningen i 2016, men vil fordele de overskytende midlene i bevilgningen mellom de 67 tiltakene som i 2014 og 2015 fikk innvilget sine søknader med tilsagn om midler for Dette gjøres når Bufdir har behandlet rapportene for I 2016 er det satt av i overkant av 16 mill. kroner til tilskuddsordningen. Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 4 Utarbeide veileder for kommunene om bruk av foreldreveiledningsprogrammer Det skal utarbeides en egen veileder, som går ut til alle kommuner som driver introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere med anbefalinger om å bruke foreldreveiledningsprogram (for eksempel ICDP) der dette kan være 5

6 hensiktsmessig. Bufdir har utarbeidet et hefte for ICDP-veiledere som arbeider med minoritetsforeldre. Det er også en egen sertifiseringsordning for disse veilederne. IMDis oppgave er å legge til rette for at kommunene som driver introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i større grad tar i bruk ICDP eller eventuelt andre foreldreveiledningsprogrammer som del av tilbudet I 1. halvår 2016 ble det avholdt et informasjonsmøte om veilederopplæring i ICDP for deltakere i introduksjonsprogram i regi av IMDi og Bufdir for kommuner i region øst. Det var godt oppmøte på informasjonsmøtet og IMDi har fått tilbakemeldinger om stor interesse for tiltaket. Flere kommuner melder at de ønsker å delta på ICDP veilederopplæring fra høsten 2016 Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 5 Bedre oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen for barn Når barnevernet overtar omsorgen for barn, vil foreldre ofte oppleve det som en svært vanskelig situasjon. Bedre oppfølging av foreldrene kan bidra til å redusere eventuelle konflikter mellom foreldre og barnevern, forebygge at saker kommer for retten og gi barna større stabilitet. Familieverntjenesten skal tilby hjelp til å bearbeide omsorgsovertakelsen, til å gjennomføre samvær med barnet på en utviklingsfremmende måte, og til å utvikle foreldreferdigheter med tanke på mulig framtidig omsorgsrolle. Det skal utvikles informasjonsmateriell for å gjøre tilbudet godt kjent i den kommunale barneverntjenesten og blant foreldre det gjelder. Spisskompetansemiljø for foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine ble opprettet våren 2015 ved familievernkontoret i Sør-Rogaland. Sentrale oppgaver for spisskompetansemiljøet er å kvalitetssikre tjenestene, utvikle faglige veiledere og følge med på fagutviklingen. Spisskompetansemiljøet skal også drive opplæring av etatens ansatte i alle regioner, slik at etaten kan tilby et kunnskapsbasert og likeverdig tilbud over hele landet. Bufdir har mottatt utkast til kunnskapsoppsummering om tiltak for foreldre som er fratatt omsorgen for barn som NOVA har gjennomført. Endelig rapport er ventet før sommeren. Spisskompetansemiljøet arbeider nå med utkast til digital veileder for familievernets arbeid med målgruppa, med blant annet kunnskapsoppsummeringen som grunnlag. Som ledd i arbeidet, ble det avholdt workshop for Spisskompetansemiljøet og 6

7 Bufdir om digitale veiledere 13. mai. Utkast til veileder skal leveres Bufdir høsten Spisskompetansemiljøet er også i ferd med å lage utkast til fagutviklingsplan for å utvikle familievernets kompetanse på feltet. Bufdir har etablert kontakt med frivillige organisasjoner som har tilbud til foreldre fratatt omsorgen, i første omgang for gjensidig informasjonsutveksling og læring av hverandre. Et konkret samarbeid er allerede etablert på lokalt nivå. Primærmedisinsk Verksted ved Kirkens Bymisjon har tilpasset et ICPD-kurs for foreldre som har mistet omsorgen for sine barn, i samarbeid med Enerhaugen familievernkontor. For øvrig har Bufdir i 2015 gitt støtte til flere prosjekter som er relevante for målgruppen. Flere aktører har fått støtte til prosjekter som skal bygge broer mellom barnevernet, foreldre og fosterforeldre, for eksempel en film om å ha flere familier og en håndbok for foreldre fratatt omsorgen. Flere ulike aktører har også fått støtte til prosjekter som har til formål å informere og støtte minoritetsfamilier som er fratatt omsorgen. Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 6 Utvidet adgang for barnevernet til å pålegge hjelpetiltak. Hjelpetiltak i regi av barnevernet er frivillig, og kan bidra til å forebygge omsorgsovertakelse. Det skal utredes en endring i barnevernloven som utvider adgangen til å pålegge foreldre eller andre omsorgspersoner å ta i mot hjelpetiltak. Viktige hensyn knyttet til barns beste, verdien av frivillighet og bruk av tvang inngår i utredningen. Lovendring om utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak trådte i kraft 1. april 2016, jf. Prop. 72 L ( ) Endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak). Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet 7 Videreføre støtten til kurset mødre som veiledere. MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner har utviklet et tilbud til mødre som vil bli veiledere for andre kvinner i sitt lokalmiljø. Kvinnene trenes som veiledere gjennom kurs om alternative oppdragelsesmetoder, det norske 7

8 hjelpeapparatet og barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Det overordnete målet er å styrke kvinner med innvandrerbakgrunn og deres rolle og innsats i arbeidet for å forebygge vold i barneoppdragelsen. Støtten til kurset videreføres i I løpet av 2015 er det blant annet arrangert 16 kurs i kursserien «mødre som veiledere», med i gjennomsnitt 15 deltagere på hvert kurs, og med fem hovedtemaer: barns rettigheter, barneoppdragelse, forebygging av fysisk avstraffelse, stress- og konflikthåndtering, psykisk helse og arbeidsliv. Som oppfølging av kursserien er det gjennomført 12 praktiske verksteder hvor mødrene har fått mulighet til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til kurstemaene, og utveksle erfaringer og kunnskap seg imellom. Parallelt med veilederforumene er det kontinuerlig rekruttert nye mødre til kursserien, og flere av disse kvalifiserer til å bli sertifisert som veiledere tidlig i Prosjektet videreføres i 2016 med de samme aktivitetene. Kursserien utvides med temaet norsk barnevern, og entreprenørskap. I tillegg vil det bli arrangert språkkaféer for veiledere og kvinner med minoritetsbakgrunn på MiRA-Senteret, en arena for språktrening organisert og ledet av veilederne. Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 8 Styrking av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Forsøket er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt barnehagedeltagelse i områder med mange minoritetsspråklige barn. Hovedmålet er å forberede barn til skolestart. Barnehagen er en viktig instans for foreldreveiledning og avdekking av omsorgssvikt. Fra og med august 2014 rettes forsøket med gratis kjernetid i barnehage mot barn i familier med lav inntekt i områdene Bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. Samtidig stilles det krav om at foreldre til barn i forsøket deltar i aktiviteter som norskopplæring, utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Regjeringen styrker forsøket med 20 mill. kr i I Groruddalen, Søndre Nordstrand og bydel Gamle Oslo inngår barn i forsøk med gratis kjernetid. Barnehagedekning ligger på rundt 82 prosent. Antall barn i korttidsbarnehage er redusert. Dette er tall fra årsrapporteringen fra kommunene i Bergen kommune har 425 barn som inngår i gratis kjernetid i barnehage. 251 barn fra flerspråklige familier er rekruttert til 8

9 ordinær barnehage gjennom språkprogrammene i de åpne barnehagene i Bergen. Drammen kommune har en dekningsgrad på ca. 80 % barn i barnehage der 568 barn inngår i forsøk med gratis kjernetid og 3557 går i ordinær barnehage. Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 9 Ny ungdomshelsestrategi skal utarbeides og strategien skal omhandle vold og overgrep. Det er behov for å se på hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdoms helse. Strategiarbeidet skal sikre at utfordringer blir sett på helhetlig, på tvers av sektorer, tjenestenivåer og innsatsområder. Arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot, mellom og av ungdom skal inngå i ungdomshelsestrategien. Representanter fra ulike ungdomsorganisasjoner/- instanser skal bli invitert til å delta i arbeidet. Ungdomshelsestrategien ble lansert 14. juni #Ungdomshelse regjeringens strategi for ungdomshelse dekker aldersgruppen år. Viktige temaer er psykisk helse, ensomhet, mobbing, frafall fra skolen, samfunnets press og utenforskap. Ungdoms egne synspunkter og erfaringer har vært sentralt i arbeidet med strategien, og det har blant annet vært nedsatt et ungdomspanel som har gitt innspill. Strategien inneholder en rekke tiltak for å legge til rette for gode oppvekstvilkår for unge. Helt nye tiltak er blant annet: Regjeringen vil samordne og integrere ulike digitale tjenester rettet mot barn og unge. Målet er å sikre at offentlig informasjon på nett er av god kvalitet og lett tilgjengelig for ungdom. For å skape ungdommens helsetjeneste, vil helse- og omsorgsministeren invitere ungdomsråd på sykehus og ulike barne- og ungdomsorganisasjoner til et årlig møte for å få innspill til regjeringens politikk på helsefeltet. Regjeringen vil bevilge 5 millioner kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen til studenter. Dette skal gjøres gjennom en egen tilskuddsordning til studentsamskipnadene og læringsinstitusjonene. 9

10 Ansvarlig: Helsedirektoratet 10 Livsmestring i skolen. Departementene har mottatt henvendelser over flere år fra ungdomsorganisasjoner- og miljøer om behovet for at spørsmål knyttet til mestring av livet er en del av skolen. Det er et stort behov for å tematisere og skape et rom for samtaler om psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, prestasjonspress, digital mobbing, familieproblemer, omsorgssvikt, kjønnsroller og kjønnsidentitet m.m. i en trygg ramme. For å møte dette behovet, vil departementene be Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i samarbeid med organisasjoner som Barnevernsproffene, Mental helse Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ungdom og Fritid, Elevorganisasjonen m.m. konkretisere og videreutvikle disse signalene til et innspill som kan vurderes brukt i skolen. Innspillet vil bli vurdert av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. LNU leder prosjektet. Målgruppen for prosjektet er satt til å være 12- og 13-åringer (eventuelt 11 år også). Prosjektet blir lagt opp som en bred og inkluderende prosess i tre faser hvor: Fase 1 har som mål å kartlegge de utfordringer barn og unge generelt, og 11, 12 og 13-åringer spesielt, opplever i sin hverdag Fase 2 har som mål å kartlegge hvilke ferdigheter og praktisk kunnskap som er nødvendig for å fremme livsmestring, med tanke på ulike utfordringer for barn og unge Fase 3 har som mål å finne formen for hvordan et opplegg kan legges opp og læres bort, samt en ferdig skisse til hvordan et opplegg kan se ut. Fase 1 og 2 er gjennomført. I fase 1 er det kartlagt utfordringer for målgruppen blant 174 elever, på 6 ulike skoler i 7 ulike klasser, i 3 ulike distrikter. I tillegg er det avholdt et stormøte med 18 ulike barne- og ungdomsorganisasjoner. I fase 2 ble resultatet fra fase 1 presentert for til sammen 26 fagpersoner med kompetanse på mestring for målgruppen, og det ble kartlagt hvilke ferdigheter og hvilken kunnskap som er viktige. 10

11 Prosjektet er nå i fase 3, og det er gjennomført to møter og en workshop. Hvordan et opplegg kan gjennomføres er kartlagt, og ulike tilnærminger definert. Siste del som gjenstår, er å se hvordan de enkelte delene av opplegget kan læres bort. Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 11 Veiledning og støtte til skoler med vedvarende høye mobbetall. a) Gjennom et eget prosjekt i regi av nasjonale myndigheter mottar skoler og kommuner som ønsker det veiledning og støtte gjennom skreddersydde opplegg for å bidra til et godt læringsmiljø. Hovedmål: Å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing på skolene i kommunene. Delmål 1: Skoleeier skal lære hvordan en skal følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelse. Delmål 2: Skolen skal lære hvordan en skal utvikle et godt læringsmiljø, hvilke rutiner en må ha for å avdekke og løse mobbesaker, og hvilke grep som er nødvendig for å utvikle en lærende organisasjon. Delmål 3: PPT skal lære hvordan de kan støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Delmål 4: Foreldre og elever skal bli kjent med prosjektet og både kommunene og skolen skal markedsføre det. Pulje 2 i prosjektet startet opp januar 2015, med 18 kommuner og 40 skoler over hele landet, og vil være ferdige desember Det er hittil gjennomført 3 felles samlinger, og både kommunene og skolene har fått veiledninger 2-3 ganger i semesteret. Jevnlige felles møte med Fylkesmennene blir avholdt og det er kontinuerlig oppfølging av Læringsmiljøsenteret. Arbeidet har hatt en god start, med bra forankring på skolenivå. Det er stor grad av erkjennelse og motivasjon på alle nivåer. Det er drevne veiledere med spisskompetanse på både mobbing og skoleutvikling. Arbeidet skjer i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og aktuelle kommuner, skoler og foreldre. Pulje 3 i prosjektet ble tatt opp i mars 2016, med 18 nye kommuner og 38 skoler. Denne puljen vil også bli utvidet med en 11

12 barnehagepilot og en pilot for samiske skoler. Det er avholdt et oppstartmøte for rektorene, mens selve prosjektet kommer i gang august 2016, med avslutning juni Høsten 2016 vil prosjektet omfatte 78 skoler med over elever. Prosjektet evalueres kontinuerlig gjennom følgeforskning utført av NTNU samfunnsforskning. Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet b) Regjeringen vil fremme et lovforslag der det presiseres i loven at en elev som mobber, kan flyttes til en annen skole dersom det ikke finnes andre løsninger. Dette ble tatt inn i Opplæringslovens paragraf 8-1, fjerde ledd ved vedtak i Stortinget 24. april Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet 12 Mer kunnskap om digital mobbing. Det vil utarbeides en kunnskapsstatus og bli arrangert et ekspertmøte om digital mobbing. Hensikten er å få oppdatert kunnskap om utviklingen, og om effektive tiltak for å bekjempe mobbing på sosiale medier. Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI) har levert en kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing (rapport 2016:3) ( Hovedfunn er at det i dag finnes få studier om tiltak mot digital mobbing, og at det er stor variasjon i type tiltak, opprinnelsesland og studiekvalitet. Særtrekkene ved digital mobbing er ikke inkludert i tilstrekkelig grad i generelle mobbetiltak. Norske studier av tiltak mot digital mobbing var fraværende. Det ble avholdt et seminar om digital mobbing og digitale krenkelser 6. april Seminaret hadde over 200 deltagere, i tillegg til at det ble streamet. ( Et ekspertmøte om digital mobbing og uønskede hendelser på nett ble avholdt 7. april. Her deltok eksperter fra både praksisfeltet og forskningsfeltet, i tillegg til representanter for barn og unge. Både seminaret og ekspertmøtet ble arrangert i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Læringsmiljøsenteret i Stavanger fasiliterte ekspertmøtet. 12

13 Læringsmiljøsenteret skal forfatte en oppsummerende rapport fra ekspertmøtet, hvor temaene og anbefalingene som ble diskuterte skal presenteres. Denne rapporten skal sendes til Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet i Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 13 Politiets innsats på nett a) a) Innsatsen mot besittelse og deling av overgrepsmateriale på nett skal økes gjennom å bedre kompetansen og kapasiteten i politiet for å avdekke slike saker. Kompetansen til å sikre og gjennomgå overgrepsmateriale skal styrkes. Det skal legges til rette for hyppig oppdatering og kursing for å fange opp endringer i risikobildet. Kripos vil få i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som skal utvikle felles metodikk for gjennomgang og prioritering av saker med beslag av overgrepsmateriale. Arbeidsgruppen skal også utarbeide en opplæringsplan og et undervisningsopplegg for relevante fagpersoner i politiet. Ferdig utarbeidet metodikk og forslag til implementering i politidistriktene skal leveres innen Ansvarlig: Politidirektoratet b) b) Gjennom kursing og etterutdanning skal politiet gis kunnskap om det digitale elementet som kan ligge i en sak for å kunne stille de riktige spørsmålene. Det er ikke etablert særskilte kurs og etterutdanninger. Kripos bidrar imidlertid til kompetanseheving gjennom bistand i konkrete saker, herunder særlig knyttet til saker i to politidistrikt hvor det har vært saker med omfattende overgrepsmateriale. Overgrep på nett var et av flere temaer på en nasjonal konferanse med flere hundre deltakere fra politietaten. Ansvarlig: Politidirektoratet 13

14 c) c) Det skal kartlegges om Kripos Røde knapp, slettmeg.no og andre ressurser bidrar tilstrekkelig til å dekke barns og foresattes behov for rapportering og bistand. I tillegg skal det sørges for at målgruppene kjenner til tilgjengelig rapporterings- og bistandsmekanismer. Det er ikke foretatt en nærmere kartlegging av hvorvidt tilgjengelige ressurser i tilstrekkelig grad bidrar til å dekke foreliggende behov. Eventuell ny tipsløsning er under vurdering. Ansvarlig: Politidirektoratet 14 Videreføre arbeidet med bestemmelser og taushetsplikt og opplysningsplikt. Arbeidet knyttet til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen skal følges opp. Målet er å komme frem til en entydig forståelse som kan erstatte eksisterende veiledere og eventuelt føre til endringer i gjeldende bestemmelser. JD har på trappene en enkeltpersonsutredning som skal resultere i et utkast til en tverrsektoriell, praktisk anlagt og autoritativ veileder som skal gi en felles forståelse av regelverket om taushetsplikt og informasjonsutveksling i forvaltningen. Et særlig viktig moment i arbeidet skal være å få slått tydelig fast når det foreligger plikt eller rett til å gi opplysninger til politiet eller andre myndigheter. Arbeidet skal ta utgangspunkt i eksisterende regelverk om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningsloven og sektorregelverket. Dersom det i forbindelse med utredningen avdekkes utilsiktede forskjeller mellom regler, problemer knyttet til ulik utforming av regler som er ment å ha samme innhold, unødig komplisert utformede regler eller liknende problemer, må dette påpekes. Videre skal det lanseres forslag til hvordan det kan løses. Et alternativ er her lov- og forskriftsendringer. Utredningen vil bli igangsatt når det er besluttet hvem som får oppdraget. Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 15 Forenkle og klargjøre dagens bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Opplysningsplikt til barnevernet skal forenkles og klargjøres. Tilsvarende bestemmelser i andre tjenesters lovverk skal også 14

15 vurderes. Formålet er å øke ulike myndigheters og yrkesutøveres oppmerksomhet om, forståelse av og etterlevelse av opplysningsplikten til barnevernet. Arbeidet med å utrede endringer i lovbestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet er igangsatt. Barne- og likestillingsdepartementet vil samarbeide med Helse- og omsorgsdepartementet om utredningen. Også andre departementene vil bli involvert ved behov. Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet 16 Tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å bidra til å avdekke og avverge seksuelle overgrep. For å bidra til bedre beskyttelse av barn og andre mot vold og seksuelle overgrep, skal det vurderes om det er behov for en tydeliggjøring i helselovgivningen. Det ble 6. juni 2016 sendt på høring et forslag til nye lovbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet 17 Forbud mot bruk av barn som tolk. Et forslag om å innføre forbud mot å bruke barn som tolk har vært på offentlig høring. Formålet med forbudet vil være hensynet til barnets beste. Barn bør skånes for belastningen og lojalitetskonflikten det er å fungere som tolk for sine foreldre. I vold og overgrepssaker vil en slik oppgave særlig sette barns rettssikkerhet i fare. Høringsuttalelsene er jevnt over positive til forslaget. Tolkeutvalget foreslår i NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor en egen lov som innebærer plikt for offentlige tjenesteytere til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner. Dette forslaget vil bli sett i sammenheng med forslaget om å forby bruk av barn som tolk. Stortinget har behandlet lovforslag mot bruk av barn som tolk og besluttet at et slikt forbud skal innføres, jf. Prop. 65 L (

16 2016), Innst. 230 L ( ) og Lovvedtak 65 ( ). Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 18 En ekspertgruppe skal analysere alvorlige saker. En ekspertgruppe vil få i oppdrag å analysere et utvalg saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hensikten er å avdekke svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene. Barnevoldsutvalget ble nedsatt høsten 2015 ( for å vurdere saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Utvalget skal levere sin sluttrapport sommeren Regjeringen fremmet i 2016 forslag til midlertidig lov som gir utvalget tilgang til nødvendig taushetsbelagt informasjon, slik at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte. Lov om blant annet informasjonstilgang for Barnevoldsutvalget ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft mai Les mer om saken her: Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet 19 Gjennomgang av saker fra anmeldelse til eventuell dom. Det skal foretas en gjennomgang av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn fra anmeldelse, gjennom alle ledd i straffesakskjeden, til eventuell dom. Det er opprettet kontakt med forskere fra andre institusjoner som også jobber med prosjekter om vold i nære relasjoner. Det er inngått et samarbeid mellom forskere fra SSB, NOVA, NKVTS og PHS med prosjekter relatert til straffeloven 219 og den rettslige oppfølgingen av denne bestemmelsen. SSBs oppdrag sees i sammenheng med disse øvrige prosjektene. Det skal foretas en gjennomgang av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn fra anmeldelse, gjennom alle ledd i straffesakskjeden, til eventuell dom. Overordnet målsetting for oppdraget er at det skal danne grunnlaget for utvikling av en 16

17 fremtidig ny SSB kriminalstatistikk over straffesakskjeden for alle typer av anmeldte lovbrudd. Det er utarbeidet en forskningsavtale mellom SSB og JD om oppdraget. Prosjektet ses i sammenheng med gjennomføringen av tiltak 31 i handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som også følges opp av SSB. Dette tiltaket innebærer en analyse av familievoldssakene fra anmeldelse til eventuell dom. Resultatet av gjennomgangen vil være en publisert presentasjon av statistikk og analyse som viser straffesakgangen for anmeldte, etterforskede og eventuelt pådømte saker registrert som vold og/eller andre seksuelle overgrep mot barn. Rapport eller tilsvarende publikasjon vil foreligge 4. kvartal Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet 20 Avdekking i helsetjenesten av mishandling av barn. a) Retningslinjer for svangerskapsomsorgen hvordan avdekke vold (IS-2181) beskriver hvordan rutinemessige spørsmål om vold og overgrep tas opp og følges opp. Retningslinjene skal implementeres ved at helsepersonell skoleres og oppfølgingstiltak tilrettelegges. Vold og seksuelle overgrep skal inngå som tema i helsekort for gravide når det utarbeides nytt elektronisk helsekort. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold - er oppdatert, og kommunene jobber med å implementere denne i tjenesten. Direktoratet for e-helse arbeider med å utrede oppdraget med å utarbeide elektronisk helsekort for gravide, hvor spørsmål om vold vil inngå. Spørsmål om vold inngår også i revidert helsekort for gravide som ble publisert i desember Ansvarlig: Helsedirektoratet b) Barns volds- og traumeerfaringer blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet, og symptomene på slike erfaringer kan ha likheter med andre erfaringer eller lidelser. Manglende avdekking av volds- og traumeerfaringer kan føre til at barn og ungdom ikke blir gitt riktig hjelp. Temaet vil integreres i kompetansehevingen. 17

18 Temaet er integrert i relevante kompetansehevingstiltak rettet mot helse- og omsorgstjenesten: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) leverte i januar 2016 utkast til ny veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner til Helsedirektoratet (se tiltak 32a). NKVTS utvidet i 2015 senterets elektroniske Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling. Det jobbes videre med håndboka i 2016, og arbeid med implementering i tjenestene er igangsatt (se tiltak 20c) NKVTS jobber med implementering av TF-CBT for barn og unge hos landets BUPer (se tiltak 33c) De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) jobber med en rekke kompetansehevingstiltak opp mot ulike deler av tjenesteapparatet. Sentrene samarbeider f.eks. med landets fylkesmenn om kompetanseheving innen samtale med barn for kommuneansatte (se tiltak 38) RVTSene samarbeider med de regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU)/ Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) om kompetansehevingstiltak rettet mot skole- og studenthelsetjenesten (se tiltak 37e) Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er involvert i flere tiltak for å styrke kompetansen, bl.a. blant fastleger (se tiltak 32d) Ansvarlig: Helsedirektoratet c) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet en elektronisk håndbok for helse-personell i spesialisthelsetjenesten til bruk ved mistanke om fysisk mishandling. Håndboken skal utvides til å inkludere tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen. NKVTS og Regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress (RVTS) skal bistå i implementeringen av håndboken. Håndboken skal oppdateres regelmessig. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utvidet i 2015 sentrets elektroniske «Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling». Denne gjelder nå også for helse- og omsorgstjenesten i kommunen og tannhelsetjenesten. NKVTS skal i 2016 utvide håndboken ytterligere, med tanke på ansatte innen psykisk helsearbeid. Arbeid med implementering av håndboken i tjenestene er igangsatt, i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, 18

19 traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Håndbok er tilgjengelig på Ansvarlig: Helsedirektoratet d) Avdekking av vold og seksuelle overgrep skal inngå som tema når framtidige relevante veiledere og faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten utarbeides. Det arbeides med å finne en god strategi for å sikre at fremtidige relevante veiledere og retningslinjer adresserer vold og seksuelle overgrep. Det er igangsatt et prosjektarbeid, «En helhetlig plan for vold og traumeområdet», i Helsedirektoratet. Dette er ledelsesforankret i divisjonene primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenester og folkehelse, for å skaffe oversikt over alle tiltak som Helsedirektoratet har innen vold og traumefeltet. En av intensjonene med arbeidet er at det skal utarbeides rutiner for oppfølging av vold- og traumeområdet. Hvordan man kan sikre at vold og seksuelle overgrep inngår i relevante veiledere og retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten bør vurderes i lys av resultatene fra arbeidet med dette prosjektet. Ansvarlig: Helsedirektoratet 21 Bedre rutiner for å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom med funksjonsnedsettelser. Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser, inkludert utviklingshemmede, har særlig risiko for å bli utsatt for krenkelser, vold og overgrep. Det skal utvikles bedre rutiner for å avdekke og følge opp slike saker, inkludert krenkelser fra tjenesteytere. Rutinene skal gjøres tilgjengelig for alle relevante tjenester og hjelpetilbud. Det skal utarbeides rutiner, retningslinjer og veileder for å avdekke og håndtere omsorgssvikt/forsømmelse, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser. Materiellet skal være til bruk i praksisfeltet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med Helsedirektoratet, barnehuset i Oslo, Redd Barna og Bufdir (alle fagavdelingene). Kripos og bruker/interesseorganisasjoner involveres ved behov. Det er foretatt systematisk kunnskapsinnhenting, og gjennomført et tredagers arbeidsseminar. Arbeidet er i rute. Første fullstendige tekstutkast vil være ferdig innen 30. juni. Teksten vil ferdigstilles høsten Publisering 19

20 er planlagt tidlig Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 22 Barn og unges tilbakemeldinger skal brukes aktivt til å forbedre tilbudet til barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep. a) Helsemyndighetene skal sørge for at barn og unges erfaringer brukes i utformingen av tilbudet til barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep. Arbeidet er pågående, og det arbeides på flere nivåer og med mange samarbeidspartnere for brukermedvirkning. Sentrale helsemyndigheter forvalter tilskuddsordninger som blant annet bidrar til forskning og utvikling av hjelpetilbudet til mennesker utsatt for vold og seksuelle overgrep, inkludert barn og unge. I 2016 er det gitt føringer for tilskuddsmottakeres arbeid med brukermedvirkning. Det er opprettet tverrdirektorial arbeidsgruppe i tilknytning til tiltak i fellesoppdraget «utsatte barn og unge 0-24 år», hvor direktoratene skal «etablere felles strukturer og møteplasser for å involvere brukerorganisasjoner, der dette er hensiktsmessig». Etter en kartlegging av direktoratenes nåværende samarbeid med brukerorganisasjoner har arbeidsgruppen gjennomført et dialogmøte med et utvalg brukerorganisasjoner på barn og unge-feltet. Innspillene vil benyttes inn i det videre arbeidet med å se mulighetene for å etablere felles strukturer og møteplasser mellom brukerorganisasjoner og direktoratene. Ansvarlig: Helsedirektoratet b) Det skal gjennomføres en avgrenset spørre-undersøkelse blant barn og unge, for å få en tilbake-melding om hvordan de opplever kontakten med helsepersonell når de har opplevd vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av denne undersøkelsen og annen kunnskap skal det utarbeides konkrete råd til helsepersonell. Undersøkelse er ikke igangsatt. Tiltaket krever grundig forarbeid. Arbeidet ses i sammenheng med tiltak 42. Ansvarlig: Helsedirektoratet 20

21 23 Informasjon til barn og unge om vold og seksuelle overgrep a) En gjennomgang av informasjons- og kursvirksomhet som foregår i barnehager og skoler, skal legges til grunn for kvalitetssikring av informasjonen som gis til barn og ungdom. Den samlede leveransen på oppdraget ble oversendt BLD i desember Leveransen bestod av en rapport fra RVTS Sør og en rapport fra Bufdir. I Bufdirs rapport beskrives resultatet av en supplerende kartlegging, med direktoratets anbefalinger for videreutvikling av et godt faglig og strukturelt forankret opplæringstilbud til barn og unge om vold og seksuelle overgrep. Bufdir fant at det mangler en helhetlig tenking rundt og organisering av arbeidet, og at det er store variasjoner mellom barnehager, skoler og kommuner i hva barn og unge får av informasjon. Informasjonen som gis er i stor grad avhengig av ansattes kompetanse og interesse, aktuelle problemstillinger lokalt, regionalt og nasjonalt i tillegg til nærhet til kompetanseinstitusjoner. Samtidig finnes et vesentlig potensiale i praksisene og organiseringen av voldsforebyggende arbeid i barnehage og skole. Bufdir har i 2016 fått i oppdrag fra BLD å følge opp anbefalingene fra rapportene. Dette vil blant annet innebære at Bufdir skal utvikle digitalt informasjonsmateriell om vold og seksuelle overgrep, som kan benyttes i barnehage og skole. Det er lyst ut et engasjement hvor den som ansettes skal ha oppgaver knyttet til direktoratets arbeid med videreutvikling av opplæringstilbudet. Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet b) Det skal utarbeides en tverrsektoriell plan for informasjon til barn og ungdom. Planen skal omfatte mobbing, seksuell trakassering, vold og seksuelle overgrep, æresrelatert vold og digitale krenkelser. Informasjonen skal formidles digitalt, og ses i sammenheng med eksisterende informasjonstjenester til barn og ungdom. Bufdir har opprettet et tverrsektorielt nettverk, med deltakere fra Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, ung.no og NKVTS. Det er avholdt to møter i nettverket, og det er påbegynt et arbeid med å kartlegge dagens situasjon. Bufdir har i første omgang innhentet informasjon fra de andre instansene i nettverket om hvilket informasjonsmateriell de har til barn og ungdom om de ulike tematikkene. Det 21

22 skal utarbeides en overordnet plan for hvordan instansene bedre kan ivareta sitt ansvar for å gi informasjon til barn og unge om temaene. Nettverket vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å videreføre enkelte av anbefalingene utarbeidet i forbindelse med tiltak 23a, og hvordan dette best kan gjøres. Det vil avholdes et nytt møte i nettverket høsten Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 24 Tilbud til voldsutsatte barn ny tilskuddsordning. Det skal opprettes en ny tilskuddsordning der formålet er å gi støtte til etablering og drift av tiltak som kan øke livskvaliteten for barn som har blitt utsatt for vold. Tilskuddsmottakere kan være stiftelser, frivillige organisasjoner og andre aktører. Det ble i 2015 opprettet en ny tilskuddsordning til tiltak for voldsutsatte barn på 11,5 mill kroner. I 2016 er tilskuddet økt med 9,050 mill. kroner og utgjør nå til sammen 21,25 millioner kroner. Av dette skal 15 millioner kroner øremerkes senter for voldsutsatte barn i regi av Stine Sofies stiftelse. Resultater fra tildelingene i 2015 er ikke gjennomgått. De fleste av disse tiltakene er ikke avsluttet ennå. Tildelinger på kap. 840 post 72 (for frivillige organisasjoner og allmennyttige stiftelser og andre aktører) og 73 (til senter for voldsutsatte barn) ble gjennomført 5. februar. Klagefristen har gått ut, og det er ikke mottatt klager. Kr , som er avsatt til klagebehandling på post 72, vil bli fordelt til søkere som har mottatt reduserte tilskudd. I 2016 har 1 organisasjon (Stine Sofies Stiftelse) mottatt driftstilskudd på 15 mill. kroner på post 73. Videre er det søkt om aktivitetstilskudd til 17 tiltak på post av disse har fått tilskudd, 4 søknader ble avslått. Samlet fordeling til aktiviteter er kr Tilskuddsmottakerne er: KRISESENTERET I MOSS IKS kr INDRE ØSTFOLD KRISESENTER IKS kr REDD BARNA kr (til 2 tiltak, hvorav det ene er for barn på krisesentre) GUDBRANDSDAL KRISESENTERINTERKOMMUNALT SELSKAP kr

23 SARPSBORG KOMMUNE (krisesenteret) kr INDRE ØSTFOLD KRISESENTER IKS kr KRISESENTERET I MOSS IKS kr STAVANGER KOMMUNE (krisesenteret) kr STIFTELSEN BLÅ KORS FREDRIKSTAD (krisesenteret) kr STIFTELSEN ALTERNATIV TIL VOLD kr (til 3 tiltak) Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 25 Et lag rundt læreren /eleven kunnskap om bruk av flerfaglig kompetanse i skolen. Aktiv bruk av ansatte med ulik yrkesbakgrunn i skolen, kan gi merverdi i form av at lærerne kan konsentrere seg om læringsarbeidet. Dermed kan dette være et svar på læreres uttalte behov om mer tid og mulighet til å konsentrere seg om pedagogiske oppgaver. Skolen kan dermed også bli bedre til å kunne oppdage barn og unge som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Kunnskapsdepartementet har igangsatt prosjektet Et lag rundt læreren som vil kunne bidra til bedre oppfølging av utsatte barn og ungdommer i deres skolehverdag. Flerfaglig kompetanse i skolen kan bedre læringsmiljøet for elevene. I tillegg kan det bidra til å se helse og utdanning i sammenheng, og fange opp utsatte og sårbare elever. I 2014 er det utarbeidet en kunnskapsoversikt, og innen sommeren 2015 skal ulike samarbeidsmodeller utvikles og prøves ut. Det skal utformes forslag til ulike modeller for anvendelse av flerfaglig kompetanse i skolen og hensiktsmessig forskningsdesign som kan gjøre det mulig å dokumentere kunnskap om effekter av systematisk satsing på flerfaglig kompetanse i skolen. Utprøving av modeller skjer på 5. 7.trinn. Forprosjektet er avsluttet og rapport fra dette er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det er utviklet to rapporter i forbindelse med dette prosjektet. Den første er en kunnskapsoversikt mens den andre presenterer noen ulike modeller som er testet ut i liten skala i noen skoler. Det er også lyst ut et nytt forskningsprosjekt hvor 23

24 Utdanningsdirektoratet ber om en større utprøving med tilhørende effektstudie. Kunnskapsoversikt: Sluttrapport: Utlysning av effektevaluering av tiltak: Anskaffelsen vil bli gjennomført som en konkurransepreget dialog høsten 2016, og målet med den konkurransepregede dialogen er å komme fram til tiltak som kan gjøres til gjenstand for systematisk utprøving og evaluering. Forskningen skal gi ny kunnskap om hensiktsmessig anvendelse av flerfaglig kompetanse. Det kan handle om økt tverrfaglig samarbeid for aktører i og rundt skolen, styrking av utvalgte ressurser, eller kombinasjoner av dette. Evalueringen skal undersøke hvilken effekt utvalgte tiltak har for læringsmiljø og læringsutbytte, for eksempel ved å påvirke tidlig innsats, lærernes tidsbruk, eller lignende. Innsatsen skal ikke bidra til økt segregering. Tiltakene skal særlig gagne elever på trinn. Utprøving av tiltak for bruk av flerfaglig kompetanse i skolene skal skje fra og med skoleåret 2017/2018, med modellutvikling og pilotering våren Prosjektet/prosjektene igangsettes umiddelbart etter eventuell tildeling februar/mars Total kostnadsramme for oppdraget er NOK 36 mill. kroner ekskl. mva. Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet 26 Bedre samarbeid mellom helsestasjonene og familievernet. Forskning har påpekt at konflikter i parforhold kan bidra til depresjon hos gravide eller nybakte mødre. Et godt parforhold betyr mye for livskvaliteten til foreldrene, og er også svært viktig for barnas oppvekst. Helsestasjonene møter de aller fleste barn til kontroller i de første leveårene, og er en god arena for å kunne fange opp barn og familier i risikosonen. Det skal gjennomføres et treårig prøveprosjekt i fem kommuner der familievernet inngår et systematisk samarbeid med 24

25 helsestasjoner. Samarbeidet nedfelles i en forpliktende avtale mellom helsestasjon og familievern. Avtalen forankres i kommuneledelsen. Det er allerede høstet mange og nyttige erfaringer fra prøveprosjektet der fem familievernkontor har inngått et forpliktende samarbeid med minst en helsestasjon. Hensikten er å prøve ut ulike modeller for samarbeid, for å se om økt samarbeid kan bidra til at flere familier får hjelp på et tidlig tidspunkt. Alle de fem regionene er i gang med samarbeidet. I tre regioner tilbyr familievernet nå samtaler på helsestasjonen til foreldre, der helsestasjonene rekrutterer par til samtale. Noen familievernkontor deltar også på fødselsforberedende kurs. Det foreligger foreløpig ikke midler til følgeforskning, men vi har dokumentert nullsituasjonen gjennom en omfattende questbackundersøkelse, som grunnlag for å kunne si noe om effekt av tiltaket på sikt. Ett av funnene er at det er forholdsvis lav kjennskap til hverandres tilbud på tvers av tjenestene. Vi ser at tiltaket krever en del ressurser fra familievernet, men foreløpige tilbakemeldinger fra deltakerne tilsier at vi når ut til familier som ellers ikke ville ha oppsøkt vårt tjenestetilbud. Fremover blir det viktig å utveksle erfaringer, og bli enige om hva som er de gode kriteriene for utvelgelse av familier og for systematisering og evaluering av arbeidet. Vi må også evaluere ressursbruken ved de samarbeidsløsningene som velges. Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 27 Gjennomgå tilbudet til barn på krisesentre og sentre mot incest og seksuelle overgrep. a) En evaluering av kommunenes implementering av Krisesenterlova vil foreligge ved årsskiftet I oppfølgingen av evalueringen vil tilbudet til barn på krisesentrene gjennomgås nærmere, inkludert barnas rett til hjelp fra andre tjenester. Bufdir har gjennomgått tilbudet til barn på krisesentre. Rapporten inneholdt resultater av gjennomgangen og Bufdirs anbefalinger om gode tiltak for å legge til rette for utvikling av et mer helhetlig, likeverdig og kunnskapsbasert tilbud til barn ved krisesentrene. Gjennomgangen, som ble oversendt BLD i mars 2016, viser at det er lokale variasjoner i hva som tilbys barna ved sentrene. Det er forskjeller mellom hvordan lokaler er tilrettelagt, hvordan det jobbes med barna og hva det legges vekt på i arbeidet. Selv om det har vært en positiv utvikling i arbeidet som gjøres, er det en manglende systematikk i oppfølgingen av barna på sentrene. Det er behov for barnefaglig kompetanse og kompetanseheving på barnefaglige tema blant de ansatte. Andre viktige fokusområder i utviklingen av et godt tilbud til barna er å tilrettelegge for sikkerhetstiltak og bedre samarbeid med andre relevante instanser og tjenester i tillegg til å sikre god ivaretakelse av barna etter opphold på krisesentrene. Det er 25