OPTIKEREN. Barn og syn N 4 SØLVRETINO- SKOPET FARVEL RAUMYR KREMMEREN. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N 4 Barn og syn Fagartikler og reportasjer gjennom hele bladet KREMMEREN Jon Steinar Johnsen fikk gjennom store endringer i optikerbransjen Les mer på side FARVEL RAUMYR Høytidelig avslutning for studentene Les mer på side SØLVRETINO- SKOPET Tina Wammer med beste masterprosjekt Les mer på side SEPTEMBER

2 NYHET Fra ACUVUE MOIST FAMILIEN Verdens mest ordinert merke av endagslinser * Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som unikt tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse for å gi pasienter med presbyopi en fremragende synsopplevelse Besøk for å få vite mer. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE, 1-DAY ACUVUE MOIST, LACREON og INTUISIGHT er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. Janssen-Cilag AS VI793NO

3 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N 4 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F NOF er i nyhetsbildet hele året. Se side 7 Ny kunnskap om øyets aldringsprosess. Se side 18 Barn er hovedtema for fagstoffet. Se side Leder 05 Aktivitetskalender 06 - Optiker til du er 80? - SKLF jubileumskongress Nyheter hele året! - Lekker brillehøst - Professor Nathan Efron hedret av dronning Elizabeth 54 Ny generasjon sportsbriller fra Rodenstock 55 - Ny app fra Hoya - Ny generasjon barnebriller 57 Fag, opplevelser og fellesskap 12 Synsrehabilitering i Elverum 14 Stolt avslutning på Raumyr 18 Ny kunnskap om øyets aldringsprosess 20 Varierte Masterprosjekter 21 Minneord - Brien Holden Roar M. Stensland Tøft og mykt på Holmlia 28 Krona innvies 32 Kremmeren som ble optikervenn 37 Det skjer ting i Moldova 40 Barn med særskilte behov 42 Hvem får hjelp etter folketrygdloven? 44 Nye retningslinjer for synsundersøkelse av barn 48 Jenta som ikke klarte å se 58 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Dag Øyvind Olsen OPTIKEREN NR 4, 2015

4 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: Tlf: REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. MATERIELL- FRIST ANNONSE- FRIST UTG. DATO MED BLANKE ARK Tenk så spennende det må være å begynne på optikerstudiet i høst! I helt nye og velutrustede lokaler med sentral beliggenhet, med nærhet til kultur- og næringsliv. Bygget som heter Krona gir fremtids rettede muligheter til læring, både for blivende optikere og de som søker etterutdanning. Optikerutdanningen i Norge er i Europatoppen, og med nybygget kan det bare bli enda bedre. Vi gratulerer og ønsker alle lykke til! Samtidig er skolebarn i alle aldre nettopp kommet i gang med et nytt skoleår. Vi vet alle at skolearbeid krever godt syn, og det er viktig med god oppfølging gjennom barneårene. Mange foreldre vet lite om syn, og de tenker nok heller ikke over at synet kan endre seg fra småskole til mellomtrinn. Det er viktig at alle er bevisst hvilke problemer barn kan støte på, og at bildet i mange tilfeller er sammensatt. I denne utgaven av Optikeren har vi derfor ekstra oppmerksomhet rundt barn og syn, både med kasuspresentasjoner og besøk hos en optiker som driver med oppfølging av barn på bredt plan. Du kan lese om hvorfor Norges Optikerforbund har revidert de kliniske retningslinjene for undersøkelse av barn. I løpet av sommeren har studenter blitt optikere, som nå er ute i jobb. De fleste er i gang med synsundersøkelser og arbeid i forretning. Vi har møtt en person som har betydd svært mye for utviklingen av butikkdrift siden han entret bransjen like etter årtusenskiftet. Jon Steinar Johnsen har vært kremmer hele livet. Les hans beretning om høstjakt, strid og sykdom og kampen for å presse priser og tjene mer, men også om å ta seg betalt for optikerens kompetanse og ikke gi gratis synsundersøkelser. Jeg ønsker deg en fin september! VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no ISSN MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. Intuitivt syn SEPTEMBER China International Optics Fair Beijing, Kina SEPTEMBER Dagskonferanse klinisk optometri Karolinska Institutet Stockholm, Sverige Påmelding/informasjon: rlb@eyelab.se SEPTEMBER Silmo Paris, Frankrike 5. OKTOBER Åpen fagdag: Specsavers Clinical Conference Clarion Hotel og kongressenter Gardermoen (5 NOFEP) Påmelding: no.scc@specsavers.com OKTOBER American Academy of Optometry New Orleans, USA OKTOBER Åpningsuke Krona, Kongsberg kunnskapsog kulturpark Kongsberg NOVEMBER Dansk Optometri & Kontaktlinsekonference Radisson Blu Falconer Hotel & Conference Center København, Danmark NOVEMBER Kontaktlinsekongress 50-års jubileum Sveriges Kontaktlinseforening Frøsundvik, Sverige Banebrytende teknologi: Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Ta del i suksessen: Varilux S-serien utvider med S-design og S-design short For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv

6 NYHETER OPTIKER TIL DU ER 80? Kan du tenke deg å jobbe til du er 80 år? Som helsepersonell beholder du lisensen og spesialistgodkjenning frem til du fyller 80. Du kan også søke om lisens for å fortsette yrkesutøvelsen etter det. En 80-åring er i dag langt sprekere enn før, og mange ønsker å arbeide litt. Dessuten ligger det en stor ressurs blant eldre arbeidstakere som ikke er utnyttet, sier Fremskrittspartipolitiker Morten Wold til Bygdeposten. Han sier det gjerne kan være behov for å være ferievikar og ved sykdom på sin gamle arbeidsplass ikke nødvendigvis å fortsette i full jobb. Dersom man ønsker å fortsette å arbeide etter fylte 80 år, må man fremlegge legeattest som bekrefter at vedkommende er fysisk og psykisk i stand til å utføre sitt arbeid. I Finland og Sverige er det ingen aldersgrense for bortfall av autorisasjon. SKLF JUBILEMUNSKONGRESS 2015 Det har nå gått 50 år siden Sveriges Kontaktlinsförening (SKLF) ble stiftet, og på høstens kontaktlinsekongress får vi høre hvordan man kan bruke nye teknikker og ny forskning til å gi sine kunder bedre syn. SKLF 50 ÅR! Til vår jubileumskongress i Stockholm, november, har vi lyktes med å lokke flere fremstående personer fra ulike deler av verden. De skal gi oss innsikt i ny forskning, men også gi gode råd om hvordan man kan utvikle sin praksis og møte fremtidens utfordringer, sier leder i SKLF Mia Smedjevik. Blant foredragsholderne er Kate Gifford fra Brisbane, William Miller fra San Antonio, Jan Bergmanson fra Houston, Randy Kojima fra Vancouver og Brian Tompkins fra Northampton. De kommer til å snakke om sin forskning og sine erfaringer blant annet med myopihåndtering, ortho-k, sclerallinser og hypoxi og keratokonus. Foredragene vil også gi råd om bedre utnyttelse av instrumenter som topografer og OCT. Dette er bare et utsnitt av det to dager lange programmet, som blir ledet av Jan Johnson og Anita Robertson. Hele programmet vil bli presentert i forbindelse med Optikmässan. Følg med på og merk allerede nå av novemberhelgen i kalenderen. For mer informasjon, kontakt Anita Hermelin, hermelin.anita@gmail.com eller anita.hermelin@sklf.se 6 OPTIKEREN NR 4, 2015

7 N NYHETER HELE ÅRET! Hver virkedag legger Norges Optikerforbund ut aktuelt stoff på nettsiden optikerne.no. Det lages jevnlig nyhetsmeldinger som sendes ut til mediene, og egne pressemeldinger som får mange presseoppslag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Nyhetene på nettsiden gir et blikk inn i det som rører seg i optikerverden, både i Norge og globalt. NOF overvåker norsk presse og har tilgang på internasjonale tidsskrifter. Dessuten dekkes nyheter fra internasjonale optikernettsteder. Disse daglige meldingene gjør det enklere for deg å følge med på optikernyheter fra nær og fjern, og leses daglig av flere hundre som er innom nettstedet til NOF. Det lages pressemeldinger som sendes ut til enkeltmedier, og i tillegg produseres og distribueres nyhetsmeldinger bredt til alle norske medier gjennom byrået Newswire. Disse meldingene tar gjerne utgangspunkt i forskningsnyheter og spørreundersøkelser som NOF får gjennomført. Materialet gjennomgår en journalistisk bearbeiding som sørger for bred dekning av optikerfaget i medier over hele landet, hele året. Disse meldingene benyttes i gjennomsnitt av 20 ulike medier hver. Hvorfor gjøres dette? Jo, for å fremme optikerens kompetanse for første kontakt for bedre syn og å gi befolkningen kunnskap om den viktige jobben optikere gjør i hele landet. Takket være jevn tilstedeværelse og at fagpersoner er tilgjengelige for å svare på spørsmål fra mediene, er det nå mye oppmerksomhet rundt syn og optikere. Når det sendes ut nyhetsmeldinger oppgis alltid kontaktpersoner både i NOF og som er fageksperter, dersom mediene ønsker egne intervjuer. Det gjør jobben enklere for journalister, og fører til at administrasjonen ofte blir kontaktet, også om andre aktuelle saker. Det skjedde blant annet i juli, da NRK laget innslag om solbriller, både til nett og TV. Synsinformasjon har dessuten opprettet et eget Kommunikasjonsutvalg der Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund i bilaget «Dine Øyne» som kom i sommer, og der NOF hadde lederartikkelen alle optikerkjedene er representert. Her diskuteres kommunikasjon på alle plattformer, og det legges planer for mediesaker fremover. Dette er nyttig for kjedene, og det er optikeres kompetanse innen syn som alltid profileres. Det skaper troverdighet når forbundet og bransjen er avsender av slike saker noe alle tjener på. For interninformasjon satses det videre med å styrke tilstedeværelsen med nyheter på nettsiden, i egne nyhetsbrev, og det jobbes hele tiden med å lage et best mulig fagtidsskrift som hele bransjen synes det er spennende å lese. Fremover skal det vurderes om nettsiden skal bygges om, etter en spørreundersøkelse som ble gjennomført i sommer. Tilstedeværelse på sosiale medier er også et aktuelt tema. I dag er NOF kun beskjedent til stede på Twitter og Optikeren har en Facebookgruppe. Selv om dette i dag ikke er prioriterte satsingsområder, er mange interessert Optikeren på Facebook har nå nær 800 følgere. OPTIKEREN NR 4,

8 NYHETER LEKKER BRILLEHØST Kreativitet, eleganse og innovasjon er stikkord for høstens store brillemønstring i Paris. I år samles alle de nye kolleksjonene i en egen hall på Silmo. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRODUSENTENE Håndlaget er i høyeste grad brillene fra den lille tyske produsenten Lunor. Her ser du glimt fra produksjonsprosessen! 2. La Dolce Vita. Italiensk håndverk med inspirasjon fra det svingende 60-tallet. Briller med minner fra en uforglemmelig tid man forbinder med skjønnhet, entusiasme og stor kreativitet. Selskapet vårt er produkt av en drøm, sier brødrene Alberto og Larry Sordi. De er lidenskapelig opptatt av detaljer, eleganse, raffinement og originalitet. Briller i høykvalitets-acetat, med en fløyelfinish! 3. Converse All Star Eyewear står for uavhengighet og en dose kreativitet. Og kulhet. Individualisme og kraftige farger. Dette er deres flaggskipmodeller som lanseres på Silmo denne måneden! Silmo dekker det meste, med faglig program innen en rekke områder, men de fleste kommer for å se briller, og følge utviklingen innen mote og design. I år er det en egen avdeling for luksus som omfatter design, luksusmerker og eksklusive rammer. Utstillerne på dette området utnytter de fineste materialer for å skape sine brillemoter, skriver Silmo i en pressemelding. Et nytt utstillingsområde, som særlig fremhever spesialprodusentene innen sport og fritid, er også på plass. Messen holdes september i Paris. Noen av brillene er presentert i bildene over. 8 OPTIKEREN NR 4, 2015

9 N Optikere over hele landet har talt bli en del av c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon OPTIKEREN NR 4,

10 NYHETER NOK OPTIKEREN NR 4, 2015 *Manufacturer suggested retail price. Experience life without glare. As the inventor of the polarized lens, our mission is to help you see more without having to pay extra for it. Try on a pair and see for yourself.

11 N PROFESSOR NATHAN EFRON HEDRET AV DRONNING ELIZABETH Nathan Efron var på 1990-tallet helt sentral i utviklingen av endagslinser, og han er blant verdens fremste eksperter på kontaktlinser. Nå kommer han til Norge. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRIVAT Professor Nathan Efron ble i juni tildelt utmerkelsen Companion of the Order of Australia av dronning Elizabeth, en av de høyeste utmerkelsene man kan få i Australia. Han fikk medaljen for sitt eminente arbeid innen medisin og klinisk optometri. Han er professor innen forskning i klinisk optometri ved Queensland University of Technology i Brisbane. Professor Efron har forfattet en rekke fagbøker og forskningsartikler, og er en anerkjent internasjonal foredragsholder. Han har blant annet utviklet en øyetest for å finne ut om diabetes pasienter har nerveskade. Slike nerveskader kan gi smerter hos opptil halvparten som har diabetes. Professoren er en sterk ambassadør for Australia, og han viser ofte bilder fra hjemlandet på sine foredrag verden rundt. Nathan Efron forteller oss at han skal på turne i de nordiske landene i oktober, og han kommer til Gardermoen 5. oktober for å delta på Specsavers kliniske konferanse. OPTIKEREN NR 4,

12 REPORTASJE SYNSREHABILITERING I ELVERUM I 20 år har NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark hatt fagdag med spennende temaer på agendaen. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: TOR THOMASSEN Optiker Gaute Mohn Jenssen har sammen med sine kolleger fått til et variert seminar som både er aktuelt og favner bredt. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet rundt synsfeltutfall etter hjerneslag. Dette er et problem som til en viss grad er oversett i rehabiliteringen av denne pasientgruppen. Eva Irene Nordhagen fra Norges Blindeforbund presenterte forbundets kurs som er knyttet til hjernerelaterte synsvansker (HRS), der slagpasienter For mange kan du se hvordan kroppsholdningen har bedret seg betydelig etter å ha vært gjennom kurs hos oss. er den største gruppen. Målgruppen for Blindeforbundets kurs er personer med ervervet hjerneskade og synssvekkelse som primært er en følge av denne hjerneskaden, og man skal ikke ha andre fremtredende øyesykdommer. Selve øyet må være i orden, og hjernen må kunne oppfatte og bearbeide den visuelle informasjonen. Det er krav til visus og synsskarphet for å kunne delta på disse kursene. Eva Irene Nordhagen fortalte om synets grunnleggende funksjoner, visus, fargesyn, kontrastfølsomhet, evne til lys- og mørkeadapsjon, øyedominans og synsfelt. Synsforstyrrelsene kan gå ut over øyemotorikken, med problemer knyttet til fiksering, sakkader og følge bevegelser, akkommodasjon, konvergens og samsyn. Disse synsforstyrrelsene virker negativt inn på kommunikasjon, visuell orientering, nærarbeid, arbeidsevne, selvstendighet og kroppsholdning. I sum gir det nedsatt livskvalitet. - Alle slagpasienter bør få synsfunksjonen vurdert etter et hjerneslag. Pasientene kan vurderes av øyelege, optiker eller synspedagog, - eller flere av disse fagpersonene, sa Nordhagen. Rehabiliteringens hovedmål er å gjenvinne visuell ferdighet og bedre visuell funksjon. Men det handler også om mestring og bevisstgjøring. Kartleggingen består i at synsfunksjonen testes av optiker og synspedagog, og foredrag av synspedagog. Så går pasientene gjennom manuelle øvelser, dataprogram og visuelle øvelser kombinert med øvelser i kroppsmotorikk. Hjelpemidlene kan bestå i filterbriller, hjelp til bedre belysning, prismebriller, eli-peli prisme, eller lese-tv med talefunksjon. - For mange kan du se hvordan kroppsholdningen har bedret seg betydelig etter å ha vært gjennom kurs hos oss, fortalte Eva Irene Nordhagen fra Blindeforbundet. Hun sier noen kommer inn til synsrehabilitering lenge etter et hjerneslag, andre like etter. Man skal ikke vente for lenge, men heller ikke starte synsrehabiliteringen like etter et slag. Det er viktig at pasienten har gjennomgått annen rehabilitering først, og blitt klar over endring i synsfunksjonen for å bli mottakelig. 12 OPTIKEREN NR 4, 2015

13 R GA _CVN_NO_008_T_ Let s grow together CooperVision har som målsetting å være den ledende aktøren på kontaktlinsemarkedet. Det mener vi vi kan oppnå ved å ha det største sortimentet, med en linse for enhver synsfeil. Men også ved å hjelpe bedriften din, slik at dere kan betjene kundene deres på best mulig måte. Vi lanserer derfor et knippe merverditjenester satt sammen spesielt med tanke på åutvikle bedriften din videre. Bruker du dem rett, kan de hjelpe både deg og CooperVision til videre vekst. Siden porteføljen er full av fordeler for deg, har vi kalt den CooperVision advantage. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om de nye tjenestene våre. Anne Gill Merete Iversen Richard Hangaas Marie Sandholtet OPTIKEREN NR 4,

14 REPORTASJE STOLT AVSLUTNING PÅ RAUMYR For siste gang har bunadskledde og høytidsstemte optikere fått sine vitnemål på Raumyr. Dekan Heidi Kapstad minnet om at man som optiker kan gjøre en forskjell for medmennesker hver dag! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 14 OPTIKEREN NR 4, 2015

15 R Prisvinnere fra venstre øverst: Beste kliniker: Ingrid Rugland (Sponsor: Synoptik), Beste forbilde: Anette Johansson (Sponsor: Krogh Optikk), Beste masterstudent: Hilde Røgeberg Pedersen (Sponsor: Synsam). Midten fra toppen: Beste bachelorstudent: Agnes Holtskog Nyhuus (Sponsor: Carl Zeiss), Beste masterstudent (2) Kristine Høydal (Sponsor: Synsam). Høyre fra toppen: Beste kontaktlinsestudent: Anne Margrethe Øie (Sponsor: Johnson + Johnson Vision Care), Beste masterpresentasjon: Jon Gjelle (Sponsor: Specsavers). - Jeg føler stolthet og ydmykhet på en slik dag. Og til dere som har tatt mastergraden, takk for at dere har satset! Dere har oppnådd kunnskap på et høyt nivå. Ha mot til å gjøre en forskjell, sett optikerne på kartet og bli synlige for innbyggerne i Norges kommuner. Dere kan påvirke og videreutvikle fremtidens helsevesen, sa Heidi Kapstad i sin avskjedstale til studentene. Hun minnet om at optikere er her for andre mennesker. - Fortsett å utvikle kompetansen, dere er hjertelig velkomne tilbake til høyskolen for å ta videreutdanning. Leder i Norges Optikerforbund, Sigrid Midtbø Storkås, sa i sin hilsen til studentene at de har valgt et fantastisk yrke. - Du sitter nå på kunnskap som har betydning for andre mennesker. Vær stolt av den kunnskapen, og bruk den til beste for andre. Vi er autorisert helsepersonell, og samfunnet har behov for den kompetansen vi har. Vi jobber selvstendig, og vi skal yte omsorgsfull helsehjelp. Ta til enhver tid valg og avgjørelser som er til beste for pasientene, og bruk Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer, oppfordret hun. - Ingen forventer at dere fikser alt. Vi blir gode på det vi holder på med. Søk kunnskap, spør en kollega, les tilgjengelig litteratur eller kontakt forbundet vi har masse kunnskap! NOFs leder sier at optikere i dag har fantastiske muligheter til å tilby gode OPTIKEREN NR 4,

16 REPORTASJE Fullført mastergrad og klar for nye utfordringer på jobb! løsninger. Det faglige nivået ved høyskolen gjør den til ledende i Europa. For at man skal trives og føle seg ivaretatt på jobben, er det viktig å selv ta ansvar. - Snakk med sjefen, prøv å få til gode løsninger. Du har også muligheten til å skape din egen arbeidsplass. Ny kunnskap er også viktig for trivselen, og husk at kunnskap er ferskvare. Anette Johannessen holdt tale på vegne av studentene. Hun sa det er viktig å gjøre seg opp noen tanker om hva slags optiker man ønsker å være, for å være rustet for arbeidshverdagen. Hun påpekte at årets avgangskull har vært lærevillige, har vist godt samarbeid, og er det beste kullet på ti år. - Optiker-Norge kan vente seg store ting av dere! Helle Falkenberg uttrykte begeistring for de som tar Europeisk Diplom. For å få diplomet må 150 synsundersøkelser loggføres, og man må skrive kasusbeskrivelser for å vise at man bruker kompetansen sin. Over halvparten av bachelorstudentene har søkt Europeisk Diplom, som innebærer to emner på mastergradsstudiet i tillegg til bachelorgraden. Erle Hortense Veim fortalte at flere som nå har tatt mastergraden, har planer om å ta doktorgrad. Hun anbefaler flere optikere å ta en mastergrad, som gir viktig påfyll av kunnskap. Etter prisutdeling (se bilder!) talte instituttleder Bente Monica Aakre. Hun sa at for å ha det moro på jobb, må man ha en følelse av mestring. - Det er utrolig mange behov i samfunnet, der dere kan bli et talent. Det forplikter å erverve seg kunnskap. Det skal deles. Ta deg selv om din kunnskap på alvor, oppfordret Aakre. 16 OPTIKEREN NR 4, 2015

17 R GA _CVN_NO_008_T_ Let s grow together Et digitalt utstillingsvindu EyeCare Prime er et komplett verktøy som analyserer den digitale plattformen din og anbefaler forbedringer. EyeCare Prime inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap. 68 % * bruker Internett til å søke etter produktinformasjon EyeCare Prime kan gi deg: bedre søkbarhet på nettet bedre digital tilstedeværelse høyere besøkstall i fysisk butikk høyere avslutningsfrekvens Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten din hvis du vil vite mer om EyeCare Prime: Anne Gill Merete Iversen Richard Hangaas Marie Sandholtet *Kilde: OPTIKEREN NR 4,

18 REPORTASJE NY KUNNSKAP OM ØYETS ALDRINGSPROSESS Optiker Tina G. Wammer har funnet at 28 prosent av de over 50 år som kommer til synsundersøkelse har epiretinal membran, en tilstand der arrvev bak i øyet hindrer synet fordi vevet blir uklart. Tilstanden kan forårsake deformering i underliggende retina og gi varierende grad av synsnedsettelse. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN (PRESSEMELDING) 18 OPTIKEREN NR 4, 2015

19 R Halvparten av pasientene Wammer har undersøkt, har dessuten tegn på bakre korpusavløsning som kan være et forstadium til netthinneløsning. Det er første gang en slik kartlegging er gjennomført i Norge. At så mange har epiretinal membran er oppsiktsvekkende, mener Norges Optikerforbund. Tina G. Wammer har samlet inn data hun har gjort blant brille- og kontaktlinsebrukere. Hun har undersøkt 117 menn og kvinner over 50 år, og sett inn i det indre av øyet. Wammer har benyttet avansert teknisk utstyr, OCT, i sin masteroppgave som har tittelen «Forekomsten av bakre korpusavløsning og epiretinale membraner identifisert med optisk koherens tomografi (OCT) hos personer over 50 år som oppsøker en norsk optometrisk praksis». Hun fant at drøyt 28 prosent hadde epiretinal membran, som assosieres med aldring. Vev bak i øyet endrer seg og netthinnen kan bukle seg på grunn av at vevet trekkes, tøyes og bøyes. Hvordan synet påvirkes avhenger av alvorlighetsgrad, membranens tykkelse, hvor i øyet membranen oppstår og hvor store spenningene er. Symptomene øker etter hvert som membranen vokser og kontraksjonskraften øker. Tilstanden kan opptre fra fullstendig uten symptomer til sterk synsnedsettelse og opplevelser av sterke forvrengninger i synsfeltet. Hun fant også at over halvparten av de undersøkte pasientene hadde tegn til bakre korpusavløsning. Det er en naturlig del av øyets aldringsprosess, men et unormalt forløp kan utløse synstruende tilstander, som netthinneløsning. Det kan man miste synet av om tilstanden ikke behandles raskt. Som pasient kan man oppleve lysglimt eller prikker som svever i synsfeltet, både ved bakre korpusavløsning og ved netthinneløsning. Tina G. Wammer ble tildelt Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt av generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Arbeidet til Tina G. Wammer er tildelt prisen Sølvretinoskopet for beste masterprosjekt av Norges Optikerforbund. - Jeg har blitt en bedre optiker ved å ta mastergraden. Det gir mestringsfølelse og selvtillit til å gjøre jobben enda bedre. Videreutdanning øker trivselen, sier Wammer. En optiker er helsepersonell som gjør langt mer enn å undersøke synsfunksjonen og finne passende briller eller kontaktlinser. Med bedre utdanning og stadig mer avansert teknisk utstyr er landets optikere rustet til å se på øynene på en helt annen måte enn før. De kan avdekke en rekke øyesykdommer og tilstander som krever oppfølging av helsepersonell. Optikere kan også henvise pasienter til øyelege for videre behandling. Generalsekretær og fagsjef Hans Torvald Haugo i forbundet sier at vinnerprosjektet er en klinisk relevant studie som gir ny kunnskap om pasientgrupper som er undersøkt, og at det er nyttig med mer kunnskap på feltet. - Prosjektet viser at OCT er et godt verktøy for optikere og som et supplement til andre undersøkelser. Det kan gi god kunnskap om tilstander over mennesker på 50 år som det er viktig å følge opp og henvise videre i helsevesenet ved behov, sier Haugo. Han sier at resultatene i masterprosjektet bør endre måten vi tenker og vurderer denne pasientgruppen på. - For de fleste er endringene i øyet ufarlige, men dette er viktige funn som betyr mye for når vi skal henvise pasienter videre. I dag kan for eksempel synet reddes dersom netthinneløsning avdekkes i tide. Slik var det ikke før, sier Haugo. OCT blir stadig mer vanlig utstyr hos norske optikere. Tina G. Wammer jobber til daglig ved Specsavers i Trondheim. Hun har tatt mastergraden på deltid, over tre år. OPTIKEREN NR 4,

20 REPORTASJE VARIERTE MASTER- PROSJEKTER 13 spente mastergradsstudenter la frem resultatene av sine arbeider foran engasjerte kolleger i sommer. Prosjektene bidrar med nyttig forskning. Hilde Røgeberg Pedersen, Tone Svela, Erle H. Veim, Norunn Bø, Elisabeth B. Finstad og Tina G. Wammer øverst fra sine presentasjoner. Barn og syn var tema for flere av arbeidene, med kartlegginger av synsfunksjonen av barn i småskolealder i blant annet Bodø og Bergen. To av prosjektene omhandlet 3D-syn hos barn, og hva det å se på 3D-filmer gjør for synet på kort sikt. Dette kullet masterstudenter gjør oss stolte. Spørsmålet er ikke lenger om optikere kan forske, men når samfunnet vil se det fulle potensialet i optikeren. Hans Torvald Haugo, fagsjef i NOF Tappe- og tappemosaikken, screening av diabetes retinopati og synsundersøkelse av slagrammede pasienter var andre aktuelle temaer. Norges Optikerforbunds pris for beste masterprosjekt gikk til Tina G. Wammer (se egen reportasje). Wam- mer har sett på bakre korpusavløsning og epiretinale membraner blant pasienter over 50 år. Juryen sier at prosjektet er dagsaktuelt sett i lys av at helsevesenet er i endring, og på grunn av diskusjoner om hva ulike helsepersonellgrupper skal gjøre. Prosjektet viser også at teknologiutviklingen innen helsevesenet berører optikerens arbeidshverdag. Juryen ønsket dessuten å fremheve to andre prosjekter i tillegg. Hilde Røgeberg Pedersens prosjekt «Små harde drusen identifisert på fundusbilder: Hvordan påvirker de lokal netthinnestruktur ved invivo avbildning med adaptiv optikk oftalmoskop og optisk koherens tomografi» og Norunn Bøs prosjekt «Samhandling mellom optiker og annet helsepersonell utprøving av systemrutine og synsrehabilitering etter hjerneslag på Voss». 20 OPTIKEREN NR 4, 2015

21 R Professor Brien Holden (t.v) mottar den høyeste utmerkelsen The Charles F. Prentice Medal av president Bernard J. Dolan i American Academy of Optometry i Denver i november i fjor. MINNEORD BRIEN HOLDEN TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN En global ener har gått bort. Brien Holden omtales som den mest innflytelsesrike optikeren i vår tid. Han så muligheter og klarte å gjennomføre der andre ga opp. I slutten av juli døde Brien Holden brått i Sydney, 73 år gammel. Under fjorårets American Academy of Optometry i Denver fikk jeg oppleve Brien Holden holde foredrag om myopiutvikling blant barn, motta Academys høyeste utmerkelse, svinge seg fra den ene til den andre på dansegulvet som en superhelt og dele ut øl og slå av en prat med oss nordmenn på Australian Party. Jeg visste at Brien Holden var en internasjonal gigant i optometriverden men ikke at han nærmest ble dyrket og hadde så enorm respekt. Jeg visste at han også var litt fryktet. - Han var en bulldoser, en god venn, røff i kantene, og en mann man ikke ønsker seg som uvenn, forteller Tone Garaas-Maurdalen, som kjente ham godt, blant annet gjennom sitt arbeid i World Council of Optometry. Brien Holden var med å utvikle kontaktlinser i silikon-hydrogelmateriale. Halvparten av dagens kontaktlinser består av dette materialet, og i bisettelsen fortalte professor Kovin Naidoo at lisensinntektene til Brien Holden Vision Institute (BHVI) for disse linsene har passert 1,5 milliarder kroner. Dette er penger som brukes til beste for mennesker over hele verden. - Han sikret at forskningen vår ville generere inntekter til humanitært arbeid, spesielt for å unngå unødig blindhet, sa Naidoo, som nå er konstituert direktør i Brien Holden Vision Institute. BHVI er en global non-profit-organisasjon som arbeider med forskning, innovasjon, utdanning, lisensiering og helse over store deler av verden. Pengene man tjener brukes til nye prosjekter for å eliminere dårlig syn. Allerede i 1997 ble Brien Holden tildelt Order of Australia av Dronning Elizabeth for sitt uegennyttige humanitære arbeid, som forsker og entreprenør. - Innen forskning relatert til bruk og utvikling av kontaktlinser og myopi var han visjonær. Men, hans engasjement innen utbredelsen av helsehjelp, synshjelp og utdanning har vært enestående, sier Tone Garaas-Maurdalen. Hun trekker frem arbeidet blant annet innen Optometry Giving Sight og Verdens Helseorganisasjon som banebrytende for optometrien. - Han har åpnet dører og har ikke minst skapt aksept der profesjonen før ikke ble respektert og brukt. Svært mange optikere over hele verden har hørt hans engasjerte foredrag, og blitt motivert av hans drivkraft og styrke. - Brien var også et av de mest elskelige og støttende mennesker du kan forestille deg å jobbe for, sier Kovin Naidoo. OPTIKEREN NR 4,